Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

2.1 Innledning

Sammendrag

       I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslås følgende regelendringer på skatte- og avgiftsområdet:

       Disse endringene vil samlet være om lag provenynøytrale bokført på 2004-budsjettet, men vil gi en netto provenyøkning på om lag 80 mill. kroner påløpt. Sammen med allerede vedtatte endringer gir dette samlede skatte- og avgiftslettelser for 2004 på knapt 30 mill. kroner påløpt og 1670 mill. kroner bokført.

       Enkelte av forslagene til endringer i skatte- og avgiftsreglene krever lovendringer eller endringer i Stortingets plenarvedtak. For forslag til lovendringer vises det til Ot.prp.nr.68 (2003-2004). Forslagene til endringer i avgiftsvedtakene er omtalt nedenfor. Det vises også til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader nedenfor i dette kapitlet, i B.innst.S.nr.II (2003-2004) kapittel 10 og i Innst.O.nr.98 (2003-2004).

2.2 El-avgift for næringsvirksomhet

Sammendrag

       Regjeringen notifiserte 5. april 2004 en ny el-avgiftsordning til ESA. Modellen er svært lik det norske avgiftssystemet som gjaldt fram til 1. januar 2004, og er tilnærmet lik den ordningen som Sverige har vedtatt å innføre fra 1. juli 2004. EUs energiskattedirektiv som ble vedtatt 27. oktober 2003 og trådte i kraft 1. januar 2004, har vist seg å kunne åpne muligheten for å innføre et slikt system. Med en behandlingstid på 8-10 uker kan ESA godkjenne den norske ordningen før 1. juli 2004. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom ESAs behandling av notifikasjonen får betydning for ikrafttredelsen av vedtaket.

       Som omtalt i budsjettdokumentene i fjor høst anså Regjeringen at det var stor fare for at ESA ville komme til at industriens tidligere fritak for el-avgift var ulovlig offentlig støtte, og at ESA derfor vil kreve at bedriftene betaler tilbake deler av denne støtten. Det forventes at ESA om kort tid fatter et vedtak om et mulig tilbakebetalingskrav for perioden 1. januar 2002 til 1. januar 2004.

       Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2004 har en tilnærmet dansk modell og en tilnærmet svensk modell vært på en kort høringsrunde hos berørte parter. Høringsrunden viste at dersom el-avgiften skal legges om for næringsvirksomhet, foretrekker de fleste høringsinstansene en ordning som bygger på svensk modell.

       En tilnærmet svensk modell vil gi drøyt 400 mill. kroner mer i avgiftsinntekter pr. år enn en tilnærmet dansk modell som var lagt til grunn i 2004-budsjettet. Innføring av en ordning tilnærmet den svenske fra 1. juli 2004 vil gi et merproveny på om lag 200 mill. kroner påløpt og om lag 100 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til det som er budsjettert.

       Modellen som er notifisert til ESA innebærer at næringsvirksomhet utenom industrien blir ilagt full el-avgift på 9,67 øre pr. kWh. Også administrasjonsbygg i industrien vil bli ilagt full el-avgift, jf forslag til vedtak § 1. Dette tilsvarer avgiftssystemet som gjaldt fram til årsskiftet. Industrien blir ilagt el-avgift tilsvarende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv (0,45 øre pr. kWh). El-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser vil imidlertid bli fritatt fra avgiften. Det legges opp til at de samme prosessene som kan unntas etter EUs energiskattedirektiv, også blir unntatt fra den norske el-avgiften. En avgift på dette forbruket ville i liten grad bidratt til å oppfylle formålet med den nye el-avgiften, dvs. å dempe økningen i el-forbruket og stimulere til overgang til alternative energikilder og vannbåren varme. Den altoverveiende delen av det kraftforbruket som fritas fra el-avgiften, f.eks. til elektrolyse, kan ikke erstattes av alternative energikilder som vannbåren varme.

       De energikrevende industriprosessene som kan fritas fra EUs minimumssats er regulert i Energiskattedirektivet. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (definert som næringsgruppe 26 andre ikke-metallholdige mineralprodukter). Dette innebærer i praksis at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri kan fritas fra el-avgift. Tilsvarende fritak foreslås som nevnt i det nye norske systemet, jf forslag til vedtak § 2. Den nærmere gjennomføringen og avgrensningen av fritaket for energikrevende industriprosesser vil bli fastsatt i forskrift.

       Energiskattedirektivet åpner i utgangspunktet ikke for å frita treforedlingsindustri fra minstesatsene i direktivet. Mulighetene for å likevel unnta treforedlingsindustrien fra avgift på linje med de andre energikrevende industriprosessene, søkes imidlertid avklart med ESA. Dersom ESA ikke godtar fritak, åpner Miljøstøtteretningslinjene for fritak fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh for energiintensive bedrifter dersom disse bedriftene gjennomfører miljøtiltak tilsvarende effekten av avgiftsfritaket. Slike miljøtiltak kan være tiltak som innebærer at foretaket anvender mindre elektrisitet pr. produsert enhet eller tiltak som medfører at foretaket i større grad utnytter overskuddsenergi, for eksempel bruk av spillvarme. I regi av Olje- og energidepartementet utarbeides det derfor et program for energieffektivisering parallelt med ESA-prosessen, jf nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004. Programmet må godkjennes av ESA.

       Fritaket for el-avgift for næringslivet i Nord-Troms og Finnmark faller inn under statsstøttebegrepet i EØS-avtalen og kan ikke opprettholdes. Miljøstøtteretningslinjene åpner imidlertid for at næringslivet i tiltakssonen kan betale minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv på 0,45 øre pr. kWh. Denne løsningen er notifisert ESA for godkjennelse. Ytterligere reduksjon i el-avgiften for næringslivet i tiltakssonen kan bare gis etter regelverket for bagatellmessig støtte. Slik bagatellmessig støtte vil bli utnyttet fullt ut i dette området, i den grad bagatellmessig støtte ikke allerede er gitt for arbeidsgiveravgift som fra 2000 pålegges visse bransjer (typer virksomhet) med høyeste sats, uavhengig av sone. Disse bransjene gis redusert arbeidsgiveravgift i henhold til regelverket for bagatellmessig støtte. Det vil i forskrift bli fastsatt dokumentasjonskrav som sikrer at disse ordningene samlet ikke overstiger grensen for lovlig bagatellmessig støtte. Det er grunn til å tro at de aller fleste foretakene i tiltakssonen dermed blir fritatt for el-avgift.

       Øvrige fritak som gjaldt i avgiftssystemet og som eksisterte fram til årsskiftet, vil bli videreført. Dette innebærer at både husholdningenes fritak for el-avgift i Nord-Troms og Finnmark og fritaket som gjaldt for veksthusnæringen, videreføres. Det samme gjelder fritakene for kraft levert til produksjon av elektrisk kraft, kraft produsert i mottrykksanlegg og kraft levert til verneverdige fartøy m.m. Tidligere fritak for kraft produsert og forbrukt i transportmidler utgår som unødvendig etter at avgiftsplikten fra 1. januar 2004 ble overført fra kraftleverandør til nettselskap.

       Husholdningene berøres ikke av avgiftsomleggingen, og husholdninger som ikke ligger i tiltakssonen, vil fortsatt bli ilagt full el-avgift på 9,67 øre pr. kWh.

       Det vises til forslag til romertallsvedtak. I vedtaket er det lagt opp til at endringene i el-avgiften trer i kraft 1. juli 2004. Dette forutsetter at ESA godkjenner notifiseringen innen dette tidspunktet. Dersom dette ikke skjer, vil departementet komme tilbake til Stortinget. Når det gjelder fritak for el-avgift for treforedling knyttet til programmet for energieffektivisering, legges det opp til at dette fritaket iverksettes av departementet når ESAs godkjennelse foreligger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak XVI under kapittel 22 Komiteens tilråding.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett, hvor det er enighet om å be Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker primært å redusere el-avgiften både for næringslivet og husholdninger. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen mener ESA ikke vil akseptere avgiftsfritak for næringslivet/industrien, og støtter derfor Regjeringens forslag om å innføre en tilnærmet svensk modell, som sikrer lavest mulig el-avgift for store deler av industrien. Disse medlemmer mener det er grunn til å vurdere om fiskeindustrien bør omfattes av de samme regler som øvrig industri. Disse medlemmer merker seg samtidig at en svensk modell vil gi anslagsvis 400 mill. kroner i høyere provenyinntekter. Disse medlemmer mener el-avgiften allerede er for høy, og mener en utvidelse av el-avgiftsgrunnlaget, slik Regjeringen legger opp til, må skje uten at husholdninger og næringslivet blir ytterligere skadelidende. Disse medlemmer mener derfor at den generelle el-avgiften må reduseres i den grad som trengs for å sikre nøytral provenyvirkning totalt sett.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med budsjettet for 2005, å legge frem forslag om en redusert el-avgift med et proveny på 400 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å gjeninnføre el-avgift som energipolitisk virkemiddel ovenfor næringslivet og støtter dette.

       Disse medlemmer går imidlertid inn for at jernbane ikke skal betale el-avgift. Hittil i år har det vært en betydelig vekst i godstransport på jernbane. Derfor er beklagelig at Regjeringen nå vil innføre el-avgift som vil true denne positive utviklingen. En ny el-avgift kan utgjøre opp mot 3 % av kostnaden per transporterte enhet. CargoNet hevder at dette betyr avvikling av enkelte eksisterende tog, samt ikke oppstart av nye. Det vil stoppe den positive økningen så langt i år, med 20 % økning i forhold til første kvartal 2003. Innføring av ny el-avgift vil medføre bortfall av 0,5-1 tog per strekning (Oslo-Bergen, Trondheim og Stavanger). Det anslås at dette vil bety 40-80.000 flere lastebilturer årlig på disse belastede strekningene.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet er tilfreds med at det blir foreslått å gjeninnføre el-avgift for næringsvirksomhet, siden dette er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt bruk av ny fornybar energi. Dette medlem mener at en tilnærmet dansk modell for el-avgift ville ha vært mest målretta i forhold til energiomlegging. Denne kunne også ha spart næringslivet for om lag 400 mill. kroner årlig i avgift. Dette medlem finner å kunne godta at det inneføres en tilnærmet svensk modell for el-avgift, men mener at det må tas sikte på å gjøre noen tilpasninger i denne modellen. Bortfall av el-avgift har hatt en svært positiv effekt for skinnegående transport, og dette medlem mener det må søkes å videreføre dette unntaket. Dette medlem mener at også fiskeindustrien og oppdrettsnæringen bør komme inn under fritaket for el-avgift som gjelder for industri.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å videreføre fritaket for el-avgift for skinnegående transport, fiskeindustrien og oppdrettsnæringen. »

       Dette medlem viser til at det i landbruket opereres med differensiert måling av el-forbruk i husholdningene og i driftsbygninger. Senterpartiet mener at produksjonsvirksomheten innenfor landbruket må tilgodeses med minimumssats for el-avgift.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre minstesats på 0,45 øre pr. kWh for den produksjonsrelaterte delen av el-forbruket i landsbruksnæringen. »

2.3 Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer

Sammendrag

       Drikkevareemballasje ilegges miljøavgift og grunnavgift. Miljøavgiften skal prise miljøkostnaden ved at emballasje havner som søppel i naturen. Avgiften reduseres i takt med økt returandel, slik at drikkevareemballasje som inngår i godkjente retursystemer med høy returandel har lav eller ingen miljøavgift, mens drikkevareemballasje som ikke inngår i et retursystem eller har lav returandel har høyere miljøavgift. Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje) blir i tillegg ilagt en grunnavgift. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. I 2004 er avgiften på 0,89 kroner pr. enhet. Avgiftssatsen er uavhengig av om emballasjen inngår i et retursystem eller ikke.

       Departementet har fått henvendelser fra flere organisasjoner innen næringsmiddelindustrien som ønsker grunnavgiften fjernet. Begrunnelsen fra bransjen er bl.a knyttet til transportkostnader, sikkerhetshensyn forbundet med rengjøring av flasker og konkurransemessige forhold. Konkurransetilsynet har også påpekt at grunnavgiften kan virke konkurransevridende fordi den favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje fremfor andre produsenter som opererer i de samme markedene.

       Grunnavgiften bidrar også til å øke grensehandelen med drikkevarer tappet på engangsemballasje. Privat import av drikkevarer tappet på engangsemballasje kan også utgjøre et miljøproblem fordi denne emballasjen ikke inngår i norske pantesystemer.

       Bakgrunnen for innføringen av grunnavgiften på engangsemballasje var bl.a en oppfatning om at ombruk var å foretrekke miljømessig framfor materialgjenvinning. Ny teknologi gjør at gjenvinning av drikkevareemballasje er blitt et mer miljøvennlig alternativ enn tidligere. Det er ikke miljøfaglig grunnlag for å hevde at ombruk er bedre enn materialgjenvinning av drikkevareemballasje. Grunnavgiften på drikkevareemballasje kan derfor ikke regnes som en miljøbegrunnet avgift.

       På bakgrunn av konkurransemessige forhold og at grunnavgiften ikke kan regnes som en miljøbegrunnet avgift, foreslår Regjeringen at avgiften fjernes fra 1. juli 2004. Dette vil gi et provenytap på om lag 265 mill. kroner påløpt og om lag 220 mill. kroner bokført i 2004. Forslaget forutsetter at Stortingsvedtak om avgifter på drikkevareemballasje endres ved at bestemmelse om grunnavgiften utgår.

       Det foreslås at provenytapet delvis dekkes inn ved å øke produktavgiften på alle drikkevarer med 2,2 %. Samlet vil omleggingen innebære en avgiftslettelse for drikkevarer på om lag 300 mill. kroner på årsbasis og om lag 125 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag til endringer i vedtak om drikkevareavgifter.

Komiteens merknader

       Komiteen går i mot Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak XV, XIX og XX i proposisjonen, og viser til sine respektive merknader nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett med Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor grunnavgift på engangsemballasje opprettholdes i 2004, jf disse medlemmers merknader i denne innstilling under kapittel 17.22.

       Disse medlemmer mener imidlertid at det er riktig å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Avgiften kan virke konkurransevridende ved å favorisere produsenter som tapper på ombruksflasker fremfor andre produsenter som opererer i de samme markedene. Videre bidrar avgiften til økt grensehandel med drikkevarer tappet på engangsemballasje som ikke inngår i det norske pantesystemet, og utgjør således et miljøproblem. Disse medlemmer påpeker at drikkevarer tappet på engangsemballasje fremdeles skal ilegges en miljøavgift. Det er miljøavgiften og ikke grunnavgiften, som priser miljøkostnadene ved at emballasjen havner som søppel i naturen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 fremme forslag om å avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar 2005. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det er fortsatt viktige miljøargumenter for at ombruksemballasje er å foretrekke framfor engangsemballasje. Innsamlingsprosenten for ombruksflasker er 95 %, mens den for boks er på 93 % og for engangs plastflasker kun er på 80 %. Det er bred enighet i næringen om at en fjerning av grunnavgiften vil føre til mer bruk av engangsemballasje på bekostning av gjenbruksemballasje.

       Disse medlemmer viser til at grunnavgiften har vært en del av bryggeribransjens rammebetingelser siden 1994, og har hatt som formål å virke konkurransevridende til fordel for gjenbruksemballasje av miljømessige grunner.

       Disse medlemmer mener også det er uheldig å endre rammebetingelsene midt i et budsjettår og viser til at BROM i høringen med finanskomiteen ba om at et eventuelt vedtak om å fjerne avgiften gjøres ved at det fastsettes et tidspunkt 1-3 år fram i tid, slik at næringens gis tid til å forberede de omstillinger som dette vil medføre. Det er bred enighet i næringen om at en fjerning av avgiften vil føre til en sentralisering av produksjon og tapping og økt import av øl og brus på engangsemballasje. Dette vil føre til nedleggelser av bryggerier og et betydelig antall arbeidsplasser.

       Disse medlemmer viser til at avgiften er beregnet å gi et proveny på 527 mill. kroner i år. Forslaget om å dekke inn om lag halvparten av dette gjennom økte produktavgifter på alle drikkevarer innebærer en reversering av tidligere avgiftsnedsettelser og vil forsterke problemene med grensehandel på disse varene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer med den begrunnelse at den ikke lenger kan ansees som en miljøavgift, og fordi den virker konkurransevridende. Disse medlemmer ser imidlertid at å gjennomføre så betydelig endring i rammebetingelsene for en bransje på så kort varsel som Regjeringen foreslår kan gi bransjen en noe for kort omstillingsperiode, og vil derfor foreslå at fjerningen av avgiften utsettes til 1. september 2004. Forslaget om en økning i produktavgiften på 2,2 % for delvis å kompensere for provenytapet vil disse medlemmer gå imot. Forslaget vil fordyre allerede grensehandelsutsatte varer og kunne føre til økt handelslekkasje til utlandet. Disse medlemmer mener derfor at det riktige hadde vært en avgiftsreduksjon på disse varene, og ikke en avgiftsøkning. Videre mener disse medlemmer at det kan være nødvendig å styrke de små mineralvannprodusentene, særlig i distriktene Derfor vil disse medlemmer gjenta sitt forslag fra budsjettinnstillingen for 2004 om en avgiftsfri kvote på 3 millioner liter mineralvann, som et tiltak for å styrke flere små lokale produsenter.

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar 2005.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til merknad under punkt 2.3 foran, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avgiftsfri « kvote » på 3 mill. liter mineralvann i forbindelse med budsjettet for 2005. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i de siste budsjettbehandlinger har gått inn for å øke grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer går imot forslaget om å oppheve denne avgiften.

       Engangsemballasje har fått et stadig større omfang i Norge. Disse medlemmer vil trekke i tvil påstanden om at avgiften på engangsemballasje ikke lenger har noen miljøbegrunnelse. Stiftelsen Østfoldforskning som har gjennomført undersøkelsen som ligger til grunn for påstanden, har presisert at undersøkelsen bare omfatter PET-flasker, og dermed ikke kan brukes til å konkludere i forhold til andre emballasjetyper som bokser eller glassflasker. Videre gjelder konklusjonen bare dersom forutsetninger om innsamlingsgrad og bruk av gjenvunnet emballasje, blir oppfylt. Endelig har ikke rapporten vurdert konsekvenser av strukturelle endringer i drikkevarenæringen. Disse medlemmer understreker at det er grunn til å frykte vesentlige strukturelle endringer i bryggeribransjen dersom grunnavgiften oppheves. Mindre bryggerier rundt om i landet mangler ofte produksjonslinjer for engangsemballasje. Disse vil få svekket sin økonomi, og vil lettere bli lagt ned etter en slik endring. Konsekvensen vil bli lenger transportavstander, og større utslipp. Det er også grunn til å frykte at forutsetningene for rapporten ikke holder på andre punkter, slik at den totale miljøeffekten av en opphevelse av grunnavgiften vil bli enda dårligere.

       Disse medlemmer vil i stedet gå inn for å opprettholde insentivet til å satse på ombruksemballasje i stedet. Dette er god miljøpolitikk, både ved at det stimulerer til mindre bruk av engangsemballasje og økt satsing på retursystemer, men også ved at dette gir økt stimulering til desentralisert produksjon og dermed mindre transport av ferdige produkter og returemballasje.

       Disse medlemmer går imot forslaget.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på det sterke engasjementet på å beholde grunnavgiften på engangsemballasje spesielt ut fra frykten for tap av arbeidsplasser. Dette medlem mener det er svært uheldig om forslaget tas opp på nytt til høsten.

2.4 Utslippsavgift på forbrenning av avfall

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2003 ble det vedtatt å innføre en utslippsavgift på forbrenningsanlegg med en tilhørende tilskuddsordning for energigjenvinning. ESA har stilt spørsmål ved tilskuddsordningen, noe som har medført en foreløpig utsettelse av omleggingen av avgiften på forbrenning av avfall. I budsjettet for 2004 la Regjeringen til grunn at utslippsavgiften for forbrenningsanlegg med tilhørende tilskuddsordning for avfallsbasert energiproduksjon ble satt i verk 1. juli 2004, dersom ESA godkjenner tilskuddsordningen. Dersom tilskuddsordningen ikke ble godkjent, ville Regjeringen komme tilbake med forslag til et alternativ til den foreslåtte tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Det foreligger foreløpig ikke noen avklaring fra ESA i saken. Forutsetningene for en tilskuddsordning er imidlertid blitt vesentlig endret den senere tiden.

       Ifølge nye beregninger vil en utslippsavgift nå innebære vesentlig lavere avgiftsbelastning totalt for forbrenningsanleggene i forhold til dagens avgift. Dette skyldes i hovedsak at flere forbrenningsanlegg er blitt oppgradert for å møte utslippskravene i EUs forbrenningsdirektiv (jf norsk forskrift om forbrenning av avfall). Vedtaket om innføring av utslippsavgift i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 kan også ha bidratt til å redusere utslippene fra forbrenningsanleggene.

       Som en del av budsjettforliket med Arbeiderpartiet i fjor høst, ble avgiften på avfall til deponi økt med 20 % fra 1. januar 2004. Økningen i deponiavgiften og omleggingen til utslippsavgift vil bedre konkurransevilkårene for forbrenningsanleggene vesentlig.

       Det foreslås derfor at utslippsavgiften innføres slik den allerede er vedtatt fra 1. juli 2004, uten at det samtidig innføres noen tilskuddsordning. Som følge av at utslippene fra forbrenningsanlegg har gått ned, vil omleggingen redusere avgiftsinntektene med om lag 42,5 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til vedtatt budsjett. Siden tilskuddsordningen bortfaller, reduseres utgiftene på 2004-budsjettet med 37,5 mill. kroner. Nettoendringen på budsjettet blir dermed et påløpt provenytap på 5 mill. kroner og en bokført provenyøkning på 2,5 mill. kroner.

       Tilskuddsordningen er nærmere omtalt i proposisjonen under forslag på Miljøverndepartementets ansvarsområde, jf kap. 1441 post 78.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive merknader under pkt. 15.5. nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet støtter ikke Regjeringens forslag om å innføre en utslippsavgift på avfallsforbrenning uten å inkludere en tilskuddsordning for energiutnyttelse. Disse medlemmer viser til at Regjeringen en rekke ganger har forsøkt å legge om avgiftssystemet i retning av utslippsavgift og energitilskudd, men at Regjeringen nå bare gjennomfører halve omleggingen siden ESA ikke har gitt sin godkjenning til tilskuddsordningen. Dette gir ikke en tilfredsstillende løsning.

       Disse medlemmer viser til at det i Sverige ikke er innført avgift på energiproduksjonen basert på forbrenning av avfall. Dette medfører ifølge NHO/PIL at det eksporteres mellom 100.000 og 200.000 tonn avfallsbrensel fra Norge til Sverige årlig. Disse medlemmer viser samtidig til at Regjeringens forslag ikke skiller mellom forbrenning av avfall med og uten energiutnyttelse. Regjerings forslag stimulerer således ikke til økt utnyttelse av energien som produseres i forbrenningsanlegg.

       Disse medlemmer viser også til at norske avfallsanlegg allerede bruker moderne renseteknologi pga. SFTs tillatelsessystem som krever BAT, og at en utslippsavgift derfor ikke vil gi noen ytterligere utslippsreduksjoner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.1 (2003-2004): « Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om en avgiftsmodell for energianlegg som oppfyller EUs krav til utslipp, og med en avgift som nedtrappes i takt gjenvinningsgraden til et nivå ved 100 % som tilsvarer fossil andel i avfallet. »

       Disse medlemmer mener forslaget fremdeles er relevant. I valget mellom å beholde dagens system eller innføre Regjeringens forslag, vil disse medlemmer beholde dagens system. Samtidig bør Regjeringen forelå å fjerne avgiften slik at konkurransevilkårene i forhold til svenske anlegg blir bedret, eventuelt i første omgang å fjerne grunnavgiften fra sluttbehandlingsavgiften, slik at i alle fall de norske anleggene med høy gjenvinningsgrad blir mer konkurransedyktige i forhold til svenske anlegg.

2.5 Avgiftsfritak for klimagassene HFK og PFK ved gjenvinning for salg

Sammendrag

       Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PKF) ble innført fra 1. januar 2003. Særavgiften omfatter både HFK/PFK som er produsert innenlands og HFK/PFK som importeres. Avgiftsplikten ble gjort gjeldende både for gass importert i bulk og for gass som inngår i importerte produkter.

       I det opprinnelige forslaget fra Regjeringen ble det lagt opp til at gjenvunnet gass ikke skulle omfattes av avgiftsplikten, jf St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak kapittel 3.14. Bakgrunnen for dette var at det fra Regjeringens side ikke ble foreslått en refusjonsordning, og at man ikke ønsket en dobbelt avgiftslegging av gjenvunnet gass. Ved behandlingen av forslaget la Stortinget opp til at det skulle innføres en refusjonsordning, jf B.innst.S.nr.1 (2002-2003). Avgiftsvedtaket ble tilpasset dette ved at gass gjenvunnet for salg ble avgiftsbelagt på linje med produsert og importert gass, mens gass gjenvunnet til eget bruk ble fritatt fra avgift.

       I arbeidet med å utforme refusjonsordningen har Miljøverndepartementet kommet til at refusjon bør begrenses til HFK og PFK som blir levert til destruksjon. At gass levert til gjenvinning ikke skal omfattes av refusjonsordningen, blir i første rekke begrunnet med administrative hensyn. Når gass levert til gjenvinning ikke omfattes av refusjonsordningen, må gjenvunnet gass fritas for avgift ved videresalg for å unngå dobbel avgiftslegging av gjenvunnet gass. Forslaget antas ikke å ha provenykonsekvenser. Fritaket foreslås innført fra 1. juli 2004.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak XVII under kapittel 22 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår avgiftsfritak ved gjenvinning for salg, fordi man ikke ønsker en dobbelt avgiftslegging av gjenvunnet gass. Fra tidligere var gjenvinning for eget bruk fritatt. I tillegg skal en refusjonsordning omfatte gass som leveres kun til destruksjon.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens innføring av HFK/PFK-avgift og refusjonsordning hovedsakelig må oppfattes som en ren avgift, og at miljøaspektet kommer i andre rekke. Disse medlemmer viser også til at bransjen føler seg overkjørt av myndighetene, og at bransjens egen returordning ikke ble hensyntatt da avgiften ble innført. Disse medlemmer mener det er beklagelig at Regjeringen tyr til avgifter og byråkrati der bransjen selv ønsker å ta ansvar og har en fungerende løsning.

       Disse medlemmer ser mange uavklarte spørsmål i forbindelse med Regjeringens forslag. Det foreligger p.t. ikke realistiske muligheter for selvstendig produksjon av HFK/PFK i Norge. Fritakene for gjenvinning og refusjon for gass levert til destruksjon innebærer at avgiften i sin helhet faller på import, betales av importørene og viderefaktureres gjennom hele leveringskjeden frem til sluttbruker. Avgiften virker utelukkende som en importavgift, noe EØS-avtalens artikkel 10 uttrykkelig forbyr.

       Disse medlemmer er kjent med at ESA to ganger har henvendt seg til Regjeringen og bedt om opplysninger i saken (september 2003 og mars 2004), og at ESA vil forfølge saken og om nødvendig kjøre den i EFTA-domstolen.

       Disse medlemmer viser også til at siden refusjon kun er for destruksjon av gass, kan det skape usikkerhet vedr innlevering. Det er avfallsbesitter som er berettiget refusjonen, men den utbetales til destruksjonsanlegget som så må forholde seg til returselskapene som til slutt må refundere eieren av avfallet. I tillegg vil den høye avgiften, kompliserte mottakskontroller m/tilhørende høye kostnader, og få destruksjonssteder, skape usikkerhet rundt ordningen. For eksempel verdsetter avgiften i seg selv brukt gass så høyt at man trolig ikke vil få vesentlige mengder i retur - med mindre avfallsbesitter tilbys en returpris som er konkurransedyktig med avgiftsstørrelsen.

       Etter disse medlemmers oppfatning vil heller ikke sluttbrukerleddet være tjent med en slik utvikling fordi den lett fører til uklarhet med hensyn til det potensielle ansvaret for kvalitet, sikkerhet og kostbare anleggshavarier, både vedrørende gjenvinning og destruksjon av gassene.

       Disse medlemmer viser også til at EU i august 2003 fremmet forslag om en forordning om regulering av visse fluorerte gasser, herunder HFK og PFK. Forslaget bygger bl.a på krav til inspeksjon av anlegg, utstyr for detektering av lekkasjer, kuldemediumregnskap, rapporteringsrutiner og sertifiseringsordninger og en rekke restriksjoner mht. anvendelse av gassene i ulike typer utstyr og systemer. Norge vil gjennom EØS-avtalen formentlig måtte innføre dette regelverket gjennom egen forskrift etter at forordningen er vedtatt i EU.

       Det er disse medlemmers oppfatning at den kommende EU-forordningen om regulering av visse fluorerte gasser vil overflødiggjøre avgiften, og at avgiften derfor bør avskaffes og erstattes med en avtale med bransjen om effektive tiltak for å begrense bruk og utslipp av HFK/PFK.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne avgiften på HFK/PFK-gasser i statsbudsjettet for 2005, samt legge frem en sak for Stortinget om samarbeid med bransjen vedrørende effektive tiltak for å begrense bruk og utslipp av HFK/PFK. »

2.6 Årsavgift - reduksjon av tilleggsavgift for kjøretøy som skal betale årsavgift med redusert sats

Sammendrag

       I forbindelse med budsjettet for 2004 vedtok Stortinget at den tidligere personskadeavgiften etter folketrygdloven skulle avvikles og innlemmes i henholdsvis årsavgiften og vektårsavgiften, jf B.innst.S.nr.I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2. Kjøretøy som ikke var omfattet av årsavgiften eller vektårsavgiften, men betalte personskadeavgift, for eksempel traktorer og mopeder, betaler årsavgift med lav sats på 350 eller 175 kroner. Etter Stortingets vedtak om årsavgift § 4 forhøyes årsavgift som ikke er betalt ved forfall med 250 kroner. For kjøretøy som etter 1. januar 2004 skal avgiftslegges med lav sats foreslås det at tilleggsavgiften settes til 50 kroner. Forslaget forutsetter endring av vedtakets § 4, se forslag til vedtaksendringer.

       Fra 1. januar 2004 ble det også innført en ordning med forholdsmessig refusjon av årsavgift ved tyveri, basert på den tiden kjøretøyet har vært meldt stjålet. Ordningen er gjennomført ved en refusjonsordning. I tilfelle hvor det skal svares årsavgift med lav sats etter vedtakets § 2 annet ledd vil refusjonsbeløpene kunne bli så små at det ikke er hensiktsmessig å refundere dem. Det foreslås derfor innført et minstebeløp for refusjon på 50 kroner. Forslaget gjennomføres i forskrift.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak XV under kapittel 22 Komiteens tilråding.

2.7 Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Sammendrag

       Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2004 er forskjellen mellom høy og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 % av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

       Fiskeridepartementet tilrår i brev av 7. mai 2004 at avgiftssatsen blir økt fra 3,8 % til 4,2 % fra og med 1. juli 2004. I brevet fra Fiskeridepartementet heter det bl.a.:

       Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 4,2 % med virkning fra og med 1. juli 2004. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak XVIII under kapittel 22 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at begrunnelsen fra Fiskeridepartementet for å heve produktavgiften fra 3,8 % til 4,2 % er prognoser for 2004 som viser høye utbetalinger av syketrygd. Dette medlem finner denne begrunnelsen noe spesiell. Det finnes vel knapt noen andre grupper som opplever at deres trygdeavgift øker, pga. høyere utbetalinger av syketrygd. Dette medlem vil derfor stemme mot forslag til vedtak XXI under kapittel 22 i Komiteens tilråding.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om økning i produktavgiften. Dette medlem viser til at anslagene for både fangstmengde og førsteomsetningsprisene varierer kraftig, samtidig som prognosene for utbetalinger av syketrygd er usikre.

       Dette medlem vil derfor stemme imot Regjeringens forslag om økning i produktavgift.