| |
Sammendrag
Økt oppmerksomhet på sikkerhet ved
transport av Regjeringens medlemmer medfører behov for å tilsette to nye
sjåfører. Det er videre behov for å styrke presse- og informasjonsseksjonen
ved Statsministerens kontor med én stilling. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 600.000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 20 post 1 med 600.000 kroner.
Sammendrag
Det foreslås å øke bevilgningen under
post 1 Driftsutgifter med 2,0 mill. kroner for å anskaffe to nye
sikkerhetsbiler til Regjeringens biltjeneste, jf forslag under kap. 20
Statsministerens kontor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 21 post 1 med 2,0 mill. kroner.
Sammendrag
Senter for statlig økonomistyring ble
etablert 1. januar 2004 som et ordinært forvaltningsorgan. I tråd med plan
for gjennomføring av omstillingen, overføres funksjoner og oppgaver knyttet
til rådgivning og veiledning i regelverk for økonomistyring i staten,
statsregnskapet og statens konsernkontoordning, fra Finansdepartementet til
Senter for statlig økonomistyring fra 1 juli 2004, jf Gul bok 2004, kap. 10.
Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under post 1
Driftsutgifter med 3,0 mill. kroner, jf omtale under kap. 1631 Senter for
statlig økonomistyring.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1600 post 1 med 3,0 mill. kroner.
Sammendrag
Det foreslås å redusere bevilgningen
under post 21 Spesielle driftsutgifter med 1,433 mill. kroner. Av dette
beløpet foreslås 433.000 kroner overført til kap. 900 Nærings- og
handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter, i forbindelse med
finansiering av et minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken. Det vises
for øvrig til omtale under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 11.1.2 over. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1600 post 21 med 1,433 mill. kroner.
Sammendrag
For 2004 er det bevilget 9,86 mill.
kroner under kap. 1600 Finansdepartementet post 50 Overføring fra
Finansmarkedsfondet. Det vil bli et praktisk og administrativt samarbeid
med Norges forskningsråd, hvoretter de årlige utgiftsbevilgningene til
fondets formål rent teknisk i sin helhet blir overført til Forskningsrådet.
Forskningsrådet vil forestå utbetalingene i henhold til vedtak i
Finansmarkedsfondets styre, og forestå regnskapsføringen. Som en konsekvens
av samarbeidet med Forskningsrådet, foreslås det at bevilgningen flyttes til
ny post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet. Det foreslås derfor å
redusere bevilgningen under post 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet med
9,86 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1600 post 50 med 9,86 mill. kroner.
Sammendrag
Det foreslås en bevilgning på 9,86
mill. kroner under (NY) post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet, jf
omtale under post 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 9,86 mill. kroner under kap. 1600 (NY) post 70.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det opprettet et finansmarkedsfond. Fondet skal bidra til forskning, utdanning og allmenn opplysning knyttet til finansmarkedsspørsmål. For 2003 disponerte fondet 5,564 mill. kroner, bevilget under kap. 1600 Finansdepartementet post 50 Tilskudd til Finansmarkedsfondet. Første utlysning av midler fra fondet skjedde sent i 2003, med søknadsfrist og tildeling i 2004. Den eneste belastning av post 50 som ble foretatt i 2003, var ca 11.000 kroner som gjaldt utgifter til ett styremøte. Det ble i slutten av 2003 og i første del av 2004 lagt ned et betydelig arbeid med å få på plass alle systemer og administrative rutiner for Finansmarkedsfondet.
Det foreslås at ubenyttet del av bevilgningen for 2003 på 5,553 mill. kroner gjenbevilges til Finansmarkedsfondet og der tillegges hovedstolen. Beløpet vil bli forrentet etter samme prinsipp som for øvrige midler som Finansmarkedsfondets hovedstol består av. Bevilgningen foreslås ført under kap. 1600 Finansdepartementet, (NY) post 95 Finansmarkedsfond.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,553 mill. kroner under kap. 1600 (NY) post 95.
Stortinget vedtok ved
budsjettbehandlingen for 2004 at personskadeavgiften skal innlemmes i
årsavgiftene (årsavgift og vektårsavgift) og kreves inn av toll- og
avgiftsetaten, jf
B.innst.S.nr.1
(2003-2004). Dette medfører både engangsutgifter og varige driftsutgifter
for toll- og avgiftsetaten. For 2004 vil disse utgiftene utgjøre 5,3 mill.
kroner. Det foreslås å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 3,3
mill. kroner for å dekke deler av disse merutgiftene. De øvrige
merutgiftene dekkes innenfor gjeldende ramme.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1610 post 1 med 3,3 mill. kroner.
Det er med virkning fra 2005 besluttet å avvikle BRAVO (Bank Rapport Valuta Oppgave), som er et rapporteringssystem for valutaoverføringer til og fra utlandet, jf St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har igangsatt et arbeid med å etablere andre rapporteringsrutiner som skal ivareta valutastatistikken og utenriksregnskapet. Toll- og avgiftsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et nytt register for kontrollformål. Det nye systemet skal være i drift fra 2005.
Det er satt av 8 mill. kroner til etableringen av registeret i 2004, og arbeidet har nå kommet så langt at leverandør for utvikling og drift er valgt. Nye anslag viser imidlertid at utvikling av registeret vil koste 6 mill. kroner mer enn tidligere antatt. Dette skyldes at tilbudene fra leverandørene generelt var høyere enn antatt, og at det etter høringsrunden foreslås at også Rikstrygdeverket gis elektronisk tilgang til registeret. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 6,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1610 post 45 med 6,0 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 22,1 mill. kroner som følge av omdisponering til post 22 Større IT-prosjekter. Omdisponeringen knytter seg til refusjoner fra andre offentlige samarbeidspartnere i forbindelse med AltInn-prosjektet. Utgiftene til dette prosjektet er ført på post 22 Større IT-prosjekter, jf omtale under post 22.
Det er vedtatt endringer i regelverk om offentliggjøring av skattelister, jf Innst.O.nr.60 (2003-2004) og Ot.prp.nr.34 (2003-2004). Skattelistene skal publiseres på skatteetatens hjemmeside. Listene vil være tilgjengelig i tre uker, og det vil være mulig å foreta enkeltsøk på skattytere som søker kjenner navn og adresse til. Utviklingskostnadene for en slik løsning er anslått til 2,2 mill. kroner. I tillegg kommer årlige drifts- og utviklingskostnader på 0,8 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 1 med 3,0 mill. kroner.
Det er vedtatt å overføre prøvingen av ekteskapsvilkårene fra Den norske kirke og notarius publicus til folkeregistrene, jf Innst.O.nr.17 (2003-2004) og Ot.prp.nr.103 (2002-2003). Endringen trer i kraft fra 1. oktober 2004. Endringen vil medføre behov for 10 nye årsverk ved folkeregistrene, og bevilgningsbehovet i denne forbindelse er anslått til 4,5 mill. kroner (helårsvirkning).
For 2004 foreslås det å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 1,119 mill. kroner, hvorav 394.000 kroner overføres fra kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter, og 725.000 kroner overføres fra kap. 340 Kirkelig administrasjon post 1 Driftsutgifter.
I forbindelse med Stortingets behandling av Innst.O.nr.19 (2003-2004) sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag i Ot.prp.nr.70 (2002-2003) om å konkurranseutsette kommunal revisjon med virkning fra 1. juli 2004. Det ble gjort unntak for kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen, som ble vedtatt overført til staten. Vedtaket innebærer utvidede kontrolloppgaver for skatteetaten og utvidede revisjonsoppgaver for Riksrevisjonen. Nedenfor beskrives økonomiske og organisatoriske konsekvenser for skatteetaten.
Saken ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet. Det ble der anslått at ca 10 % av kommunerevisjonenes ressursbruk, det vil si 36 mill. kroner pr. år, går med til de oppgavene som skal overføres til staten. Ved behandlingen av proposisjonen vedtok Stortinget, basert på forannevnte foreløpige beregninger, å redusere kommunenes rammetilskudd for 2004 med 18 mill. kroner, som ble omdisponert til kap. 1618 Skatteetaten (halvårsvirkning, jf ikrafttredelse 1. juli 2004).
På bakgrunn av ny gjennomgang har Skattedirektoratet anslått kommunenes kostnader forbundet med kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen til 29 mill. kroner på årsbasis, det vil si 14,5 mill. kroner på halvårsbasis.
Sluttføring av skatteregnskapet pr. 30. juni 2004 vil kreve revisjonsarbeid etter denne dato. Kompensasjonen for dette arbeidet anslås til verdien av halvannen måneds arbeid lik 3,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter reduseres med 7,0 mill. kroner, og at dette beløpet tilbakeføres til kommunene, jf omtale under kap. 571 Rammetilskudd til kommunene post 60.
En arbeidsgruppe med representanter fra skatteetaten og kommunerevisorene har utredet hvordan overtakelse og ivaretakelse av all kontroll med den kommunale skatteoppkreverfunksjonen kan håndteres på en betryggende måte.
Skatteoppkreverfunksjonen består av innkreving av skatt mv., arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskapet. Basert på gruppens utredning har Skattedirektoratet fremmet forslag til hvordan de nye oppgavene best kan innpasses i skatteetaten.
Oppfølging og kontroll med skatteoppkrevers innfordring og arbeidsgiverkontroll gjennomføres allerede i dag av samtlige skattefogdkontorer. Skattedirektoratet finner det derfor hensiktsmessig å utnytte og utdype dette samarbeidet ved en overtakelse av kommunerevisjonens oppgaver på disse områdene.
Finansdepartementet har sluttet seg til at styrking av kontrollen med skatteoppkrevernes innkreving og arbeidsgiverkontroll blir tillagt alle 18 skattefogdkontorer.
Skatteetaten skal videre ta over all kontroll og oppfølging av de lokale skatteregnskapene. Den eksterne kontrollen og bekreftelsesfunksjonen er tillagt Riksrevisjonen.
Skatteetaten har begrenset erfaring og kompetanse på å kontrollere regnskaper i den utstrekning det her er tale om. Skatteetatens kontroll med skatteregnskapet må derfor styrkes når det gjelder personale, kompetanse og metodikk.
Finansdepartementet har i samsvar med Skattedirektoratets tilrådning, besluttet at kontrollen med skatteregnskapet ivaretas best ved å styrke et fåtall skattefogdkontorer. Formålet er å bygge opp store nok fagmiljøer med nødvendig spisskompetanse for å sikre en betryggende kvalitet på et nytt og viktig kontrollområde. Slik styrking vil bli lagt til skattefogdkontorene i henholdsvis Troms (Tromsø), Sør-Trøndelag (Trondheim), Hordaland (Bergen), Telemark (Skien) og Oslo/Akershus (Oslo). Det er i denne sammenheng blant annet lagt vekt på kostnadseffektivitet, geografisk spredning og balanse med hensyn til antall skatteoppkrevere/kommuner og størrelse på skatteinngangen.
I tillegg til forslagene ovenfor foreslås en budsjettreduksjon på 4,0 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen under post 1 Driftsutgifter redusert med 28,981 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1618 post 1 med i alt 28,981
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener det er svært godt dokumentert at det store omfanget av svart økonomi, svart arbeid og økonomisk kriminalitet kan reduseres betydelig om det settes inn større ressurser i kontroll og straffeforfølging. Disse medlemmer mener Skatteetaten har en nøkkelrolle, og viser til etatens egne anslag om at kostnader til nye kontrollårsverk kan tjenes inn ti ganger. Disse medlemmer etterlyser en helhetlig plan for en sterkere innsats på dette feltet, men mener det uansett vil lønne seg å ansette flere kontrollører.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1618 | Skatteetaten (jf kap. 4618) | ||
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1, nedsettes med | 8.981.000 | |
| fra kr 3.120.231.000 til kr 3.111.250.000 » |
Sammendrag
Posten omfatter blant annet
skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av
skatter og avgifter. Det er for 2004 avsatt 63 mill. kroner under denne
posten. Regnskap for 2003 viser imidlertid et forbruk på ca 77 mill.
kroner, og det ventes at budsjettbehovet for 2004 vil være minst på nivå med
regnskapet for 2003. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under post 21 Spesielle driftsutgifter med 14 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1618 post 21 med 14,0 mill. kroner.
Sammendrag
Det foreslås å øke bevilgningen under
post 22 Større IT-prosjekter med 17,1 mill. kroner, blant annet som følge av
omdisponering fra post 1 Driftsutgifter, jf omtale under post 1
Driftsutgifter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1618 post 22 med 17,1 mill. kroner.
Sammendrag
For å finne rom til nødvendige
utgiftsøkninger i statsbudsjettet, foreslås det å redusere bevilgningen
under post 1 Driftsutgifter med 3,0 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere
bevilgningen under kap. 1620 post 1 med 3,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet for stabile rammebetingelser for statlige virksomheter, og ser ingen grunn til å foreta kutt i Statistisk sentralbyrås virksomhet. Behovet for denne type omprioritering er ikke til stede.
Sammendrag
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Driftsutgifter med 3,0 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1600 post 1 Driftsutgifter, jf omtale under kap. 1600.
På grunn av færre lønnskunder enn tidligere lagt til grunn, foreslås bevilgningen under post 1 Driftsutgifter redusert med 0,8 mill kroner.
Samlet foreslås bevilgningen under
post 1 Driftsutgifter økt med 2,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1631 post 1 med i alt 2,2 mill. kroner.
Sammendrag
Regnskapet for 2003 under posten viser
et merforbruk på 46,703 mill. kroner i forhold til vedtatt bevilgning.
Merforbruket skyldes at en utbetaling som skulle ha vært belastet budsjettet
for 2004, ved en feil ble belastet regnskapet for 2003. På denne bakgrunn
foreslås det å redusere bevilgningen under post 60 Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner med 46,703 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1632 post 60 med 46,703 mill. kroner.
Sammendrag
I
St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble utgiftene under posten ved en feil anslått til
42.736 mill. kroner for 2004. Det korrekte anslaget skal være 47.286 mill.
kroner, jf Finansdepartementets brev av 27. januar 2004 til Stortinget. Det
foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 98 Avdrag på
innenlandsk statsgjeld, med 4.550 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1651 post 98 med 4.550 mill. kroner.
Sammendrag
Det foreslås opprettet en ny post 2
Diverse refusjoner, til inntektsføring av refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som Finansdepartementet samarbeider med. Det foreslås en
bevilgning under posten på 1,0 mill. kroner. Det foreslås også en
merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag å bevilge 1,0 mill. kroner under kap. 4600 (NY) post 2, og viser til forslag til vedtak II pkt. 7 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
I påvente av en framtidig konkurranseutsetting er driften av småbåtregisteret foreløpig beholdt i toll- og avgiftsetaten. Regjeringen opplyste i St.prp. nr. 1 (2003-2004) at den har som mål å gjennomføre en omorganisering av småbåtregisteret, slik at driften av registeret fullt ut blir lagt under privat virksomhet så raskt som mulig. For 2004 ble det derfor ikke foreslått bevilgning under kap. 4610 post 4 Gebyr for registrering av småbåter.
Departementet har mottatt henvendelser fra en del organisasjoner og virksomheter som kan være interessert i å drive registeret eller medvirke til å få på plass en ny registerordning. Blant annet for å sikre likebehandling og reell konkurranse mellom interesserte drivere, er det bestemt å kunngjøre en åpen anbudskonkurranse om overtakelse og drift av registeret. Avtale med ny driver antas å være klar 2. halvår 2004.
Departementet forutsetter at framtidig drift av registeret skal skje uten statstilskudd. I forbindelse med overføring av registeropplysninger til ny driver, må samtlige registrerte kontaktes for samtykke til fortsatt registrering, jf personopplysningsloven. Samtykkeinnhentingen vil kunne utgjøre en betydelig andel av igangsettingskostnadene for ny driver. Departementet vil derfor ikke utelukke at det kan bli nødvendig med et engangstilskudd for å få til en akseptabel løsning. Dette vil først kunne bli avklart under behandlingen av de tilbud som mottas. Endelig opplegg for overføring av småbåtregisteret, herunder bevilgningsforslag hvis nødvendig, vil bli lagt fram for Stortinget.
Ut fra ovennevnte har toll- og avgiftsetaten også i 2004 gebyrinntekter fra småbåtregisteret. I 2003 var gebyrinntektene om lag 6,9 mill. kroner. Inntektsanslaget for 2004 er noe usikkert. For 2004 foreslås bevilget 6,0 mill. kroner under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten post 4 Gebyr for registrering av småbåter.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 6,0 mill. kroner under kap. 4610 ny post 4.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse medlemmer har gått imot å overføre driften av småbåtregistret fra Toll- og avgiftsetaten til private.
Sammendrag
Posten omfatter gebyrinntekter ved
utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn for
skattefogdkontorene. På bakgrunn av regnskapstall for 2003 foreslås det å
øke bevilgningen under post 1 Utleggs- og tinglysingsgebyr med 2,424 mill.
kroner til 19,0 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under under kap. 4618 post 1 med 2,424 mill. kroner.
Sammendrag
Posten omfatter gebyrinntekter ved
utleggsforretninger som skattefogdkontorene selv utfører. På bakgrunn av
regnskapstall for 2003 foreslås det å øke bevilgningen under post 5 Gebyr
for utleggsforretninger med 2,077 mill. kroner til 8,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 4618 post 5 med 2,077 mill. kroner.
Sammendrag
Posten omfatter inntekter knyttet til
salg av publikasjoner. Det foreslås å redusere bevilgningen under post 1
Salgsinntekter med 1,0 mill. kroner fordi en stadig større del av
statistikkpublikasjonene til Statistisk sentralbyrå er gratis tilgjengelig
på Internett.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4620 post 1 med 1,0 mill. kroner.
Sammendrag
Posten omfatter betaling fra kunder
til dekning av direkte utgifter ved lønnskjøringer for disse. På grunn av
færre lønnskunder enn tidligere lagt til grunn, foreslås bevilgningen under
post 1 Økonomitjenester redusert med 0,8 mill kroner til 12,6 mill kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4631 post 1 med 800.000 kroner.
Sammendrag
Avskrivninger fra
forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten.
Foreslått revisjon av Statsbyggs og Statens kartverks driftsbudsjetter
påvirker post 30 med netto 9,232 mill. kroner, jf sammenheng med kap. 2445
post 24 underpost 3 Avskrivninger og kap. 2465 post 24 underpost 3
Avskrivninger. Posten foreslås derfor økt med 9,232 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5491 post 30 med 9,232 mill. kroner.
Sammendrag
Det vises til omtale i
Ot.prp.nr.68
(2003-2004) om at nettoinntekter fra produksjon av biobrensel skal kunne
inngå ved beregning av jordbruksfradraget. Bokført virkning av forslaget er
beregnet til 15 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501 foreslås på den
bakgrunn redusert med 15 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke
inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse
med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5501 post 72 med
15,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine merknader i
Innst.O.nr.98
(2003-2004) pkt. 7.2, og går imot at provenyet på kap. 5501 post 72 blir
redusert med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å oppheve ordningen med skattefritak for behandling og sykeforsikring i Innst.O.nr.20 (2003-2004).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5501 | Skatter på formue og inntekt: | ||
| 72 | Fellesskatt, forhøyes med | 25.000.000 | |
| fra kr 108.850.000.000 til kr 108.875.000.000 » |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets samlede opplegg for bevilgninger i denne innstilling vil føre til økt sysselsetting tilsvarende 4.000 årsverk. Dette vil resultere i reduserte kostnader til dagpenger, økte skatte- og avgiftsinntekter.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem
følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5501 | Skatter på formue og inntekt | ||
| 72 | Fellesskatt, forhøyes med | 425.000.000 | |
| fra kr 108.850.000.000 til kr 109.275.000.000 » |
Sammendrag
Det vises til omtale i omtale i
Ot.prp.nr.68
(2003-2004) om at fradragsretten for merverdiavgift for varebiler klasse 1
fjernes. Bokført virkning er beregnet til 35 mill. kroner. Bevilgningen på
kap. 5521 foreslås på den bakgrunn økt med 35 mill. kroner.
Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt
bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for
2004 til høsten.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5521 post 70 med
35,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i
Innst.O.nr.98
(2003-2004). Disse medlemmer går imot forslaget om å fjerne fradragsretten
for merverdiavgift for varebiler klasse 1.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets samlede opplegg for bevilgninger i denne innstilling vil føre til økt sysselsetting tilsvarende 4.000 årsverk. Dette vil resultere i reduserte kostnader til dagpenger, økte skatte- og avgiftsinntekter.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem
følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5521 | Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. | ||
| 70 | Avgift, forhøyes med | 120.000.000 | |
| fra kr 134.788.000.000 til kr 134.908.000.000 » |
Post 71 Produktavgift på brennvin, vin m.m.
Post 72 Produktavgift på øl
Det vises til omtale i kapittel 2.3 om grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Bokført virkning på kap. 5526 er beregnet til 84 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5526 foreslås på den bakgrunn økt med 84 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett, omtalt i
denne innstilling under pkt. 1.3, og går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ønsket fra mineralvannsprodusentene om å utsette bortfallet av grunnavgift på engangsemballasje. Det vises herunder til departementets redegjørelse for konsekvenser av en slik utsettelse.
Disse medlemmer foreslår at bortfallet av grunnavgift på engangsemballasje gjennomføres 1. september 2004.
Disse medlemmer ser ingen grunn til å
øke avgiften på disse poster selv om grunnavgiften fjernes, og går imot
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Kystpartiet viser til sin merknad under punkt 2.3, og går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5526 post 71 med 49,0 mill. kroner og post 72 med 35,0 mill. kroner. I henhold til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2004 ønsker dette medlem å øke bevilgningen i forhold til saldert budsjett under kap. 5526 post 71 og 72 med henholdsvis 79,0 og 53,0 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5526 | Avgift på alkohol | ||
| 71 | Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med | 79.000.000 | |
| fra kr 5.444.000.000 til kr 5.523.000.000 | |||
| 72 | Produktavgift på øl, forhøyes med | 53.000.000 | |
| fra kr 3.798.000.000 til kr 3.851.000.000 » |
Sammendrag
Det vises til omtale i kapittel 2.2 om
el-avgiften og ESA. Bokført virkning er beregnet til 467,5 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 5541 foreslås på den bakgrunn økning med 467,5 mill.
kroner, hvorav 367,5 mill. kroner benyttes til kompensasjon til offentlig
sektor. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil
eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av
statsbudsjettet for 2004 til høsten.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt 2.2 over, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 5541 post 70 med 467,5 mill. kroner, og viser til forslag til vedtak XVIII under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Det vises til omtale i kapittel 2.4 om
utslippsavgift på forbrenning av avfall. Bokført proveny på kap. 5546
reduseres med 35 mill. kroner i forhold til saldert budsjett som følge av
den vedtatte omleggingen til utslippsavgift. Bevilgningen på kap. 5546
foreslås på den bakgrunn redusert med 35 mill. kroner. Øvrige
anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt
bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for
2004 til høsten.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 2.4 over. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5546 post 70 med 35,0 mill. kroner.
Sammendrag
Det vises til omtale i kap. 2.3 om
grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Bokført virkning er
beregnet til 9 mill. kroner på kap. 5556. Bevilgningen på kap. 5556
foreslås på den bakgrunn økt med 9 mill. kroner. Anslagsendringer på
kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret
i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.
Komiteens merknader
Komiteen viser til avtalen om Revidert
nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3, og går imot
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til pkt. 2.3, der disse medlemmer går imot forslaget om å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer har følgelig ikke noe behov for å øke avgiften på alkoholfrie drikkevarer, og går imot forslaget.
Det vises til omtale i kap. 2.3 om grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Bokført virkning på kap. 5559 er beregnet til 218 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5559 foreslås på den bakgrunn redusert med 218 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett med Arbeiderpartiet, omtalt i
denne innstilling under pkt. 1.3, og går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Kystpartiet viser til merknad i denne innstilling under pkt. 2.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ønsket fra mineralvannsprodusentene om å utsette bortfallet av grunnavgift på engangsemballasje. Det vises herunder til departementets redegjørelse for konsekvenser av en slik utsettelse.
Disse medlemmer foreslår at bortfallet av grunnavgift på engangsemballasje gjennomføres 1. september 2004.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5559 | Avgift på drikkevareemballasje | ||
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med | 146.000.000 | |
| fra kr 527.000.000 til kr 381.000.000 » |
Ved auksjon høsten 2001 ble det tildelt nye konsesjoner til bruk av ledige frekvenser i 900 og 1800 MHz båndene. Ny konsesjon i 900 MHz båndene ble blant annet tildelt selskapet BaneTele AS i november 2001. BaneTele AS søkte i januar 2003 Samferdselsdepartementet om å få levere tilbake tjenestekonsesjonen for GSM 900 og tilhørende frekvenstillatelser med umiddelbar virkning. Det ble opplyst at bakgrunnen var den gjennomførte overføring av BaneTeles GSM-R frekvenser til Jernbaneverket. BaneTele aksepterte ikke de vilkår Samferdselsdepartementet stilte om betaling av kr 2.300.000 (tilsvarende halv frekvensavgift for 2003). Det vises i denne forbindelse til at det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, punkt 4.20 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70), side 100, ble varslet at det er knyttet usikkerhet til provenyanslaget på 107 millioner kroner som følge av at BaneTele var i dialog med Samferdselsdepartementet om å få levere tilbake selskapets GSM-konsesjon.
Etter forhandlinger med BaneTele er Samferdselsdepartementet innstilt på å godta at BaneTele overdrar konsesjonen til en ny interessent, noe som innebærer at det ved overdragelsen innbetales kroner 2.300.000 til staten. Dette tilsvarer beløpet Samferdselsdepartementet har krevd innbetalt fra BaneTele. I tillegg forplikter den nye konsesjonæren, Harald A. Møller AS, seg til å innbetale full frekvensavgift for 2004 i samsvar med konsesjonens bestemmelser. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde. Årlig frekvensavgift utgjør 4.600.000 kroner.
Som det framgår innebærer ikke overdragelse av BaneTeles GSM 900 konsesjon full betaling av frekvensavgifter for 2003. Etter en helhetsvurdering hvor det vektlegges at konsesjonens forpliktelser ivaretas fra og med 2004, tilrås det at resterende frekvensavgift for 2003 ikke innkreves.
Komiteen tar dette til etterretning.
Norges Bank er gitt en rolle som tilrettelegger og markedspleier i gjennomføringen av statsgjeldsforvaltningen, noe som blant annet innebærer kjøp og salg av statspapirer. Norges Bank har derfor en beholdning av statspapirer for markedspleieformål. Disse papirene har banken kjøpt direkte fra staten.
Sentralbankloven § 18 er nå endret slik at Norges Bank ikke lenger vil kunne kjøpe statspapirer direkte fra staten, jf Ot.prp.nr.81 (2002-2003) og Innst.O.nr.101 (2002-2003). Lovendringen trer i kraft 1. januar 2005, og innebærer at dagens praksis med direktekjøp ikke kan videreføres. Skal Norges Bank fortsatt kunne ha rollen som markedspleier, må banken enten kjøpe papirene i markedet eller den må gis fullmakt til å handle med statens egne beholdninger.
I samråd med Norges Bank har departementet kommet til at den mest hensiktsmessige løsningen er at banken gis fullmakt til å handle med statens egenbeholdning. Staten vil derfor i løpet av 2004 overta den porteføljen med statspapirer Norges Bank i dag har for markedspleieformål. Porteføljen har en størrelse på i overkant av 20 mrd. kroner, og vil bli overdratt til markedspris på transaksjonstidspunktet. Egenbeholdningen vil bli bruttoført i kapitalregnskapet som en egen post på fordringssiden.
Staten vil motta renteinntekter på denne egenbeholdningen. Det foreslås at disse renteinntektene føres på kap. 5605 post 82. Som en teknisk forutsetning legges det til grunn at staten vil overta porteføljen 1. september 2004. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under post 82 økes med 29,9 mill. kroner til 30,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under under kap. 5605 post 82 med 29,9 mill. kroner.
Økningen i statens beholdning av verdipapirer som følger av overføringen av markedspleieporteføljen fra Norges Bank, jf kap. 5605 post 82, vil motsvares av en tilsvarende reduksjon i statens kontantbeholdning. Dersom overføringen skjer 1. september 2004, anslås dette å gi en reduksjon i renteinntektene under post 86 på om lag 130 mill. kroner for 2004.
Avviket mellom reduksjonen under post 86 og økningen under kap. 5605 post 82, skyldes i hovedsak ulik periodisering av rentebetalingene, og dermed avvik mellom påløpt og bokført verdi. Over tid, og hensyn tatt til overføringer av Norges Banks overskudd til statskassen, vil omleggingen virke nøytralt på statens inntekter.
Det forelås at bevilgningen under kap. 5605 post 86 reduseres med 130 mill. kroner til 2.400 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5605 post 86 med 130,0 mill. kroner.
Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 6.354,8 mill. kroner.
Stortinget ga i forbindelse med salderingen av 2004-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å redusere departementenes driftsutgifter med 75 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon av bevilgningen på kap. 2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departementene, jf omtale i avsnitt 1.4. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kap. 2309 som dermed er økt med 75 mill. kroner til 6.429,8 mill. kroner.
I Revidert nasjonalbudsjett 2004 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2003 til 2004 nedjustert med 1/4 prosentpoeng, fra 4 % i Nasjonalbudsjettet 2004 til 33/4 %. Det må på denne bakgrunn påregnes lavere utgifter til lønn og trygdeytelser mv. enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet i fjor høst. En reduksjon av lønnsveksten med 1/4 prosentpoeng reduserer statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag 0,5 mrd. kroner.
På grunn av fritaket for el-avgift fra 1. januar 2004 ble bevilgningen for offentlig sektor redusert tilsvarende helårsvirkning i 2004, jf omtale i Gul bok. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslås det innført el-avgift etter en tilnærmet svensk modell, jf nærmere omtale i kapittel 2 ovenfor. Forslaget innebærer at offentlig sektor igjen må betale el-avgift, noe det legges opp til å kompensere for i de statlige virksomhetenes bevilgninger for 2. halvår. Denne kompensasjonen er beregnet til 157,5 mill. kroner for de statlige virksomhetene samlet sett. Kompensasjonen motsvares fullt ut av tilsvarende økte avgiftsinntekter og er således nøytral i forhold til budsjettbalansen.
Det foreslås at kompensasjonen til statlige virksomheter for el-avgift i 2. halvår budsjetteres ved midlertidig å øke bevilgningen på kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 157,5 mill. kroner. Regjeringen ber samtidig Stortinget om fullmakt til å foreta den endelige fordelingen på kapittel og post, jf forslag til romertallsvedtak. Det legges videre opp til at Stortinget orienteres om fordelingen på kapittel og post i forbindelse med Nysaldering av statsbudsjettet høsten 2004.
I forhold til bevilgningen i saldert budsjett settes bevilgningen på kap. 2309 ned med knapt 845 mill. kroner. Inkludert tilbakeføring av 75 mill. kroner knyttet til innsparingsfullmakten, foreslås bevilgningen redusert med 919,574 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3. Disse medlemmer samtykker i at det til sammen spares inn 58,5 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter. I påvente at Regjeringen foretar fordelingen av innsparingen, tas beløpet midlertidig fra kap. 2309 post 1. Når Regjeringen har fordelt kuttet på kap. og post tilbakeføres 58,5 mill. kroner til kap. 2309 post 1.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2309 | Tilfeldige utgifter | ||
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 978.074.000 | |
| fra kr 6.429.797.000 til kr 5.451.723.000 » |
« Stortinget samtykker i at det spares
inn til sammen 58,5 mill. kroner på departementenes drifts- og
investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på
nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den
endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og
poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med
Nysalderingen av budsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å
redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 58,5 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 58,5 mill. kroner til kap.
2309. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2309 post 1, og viser til forslag til vedtak XIV under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2309 | Tilfeldige utgifter | ||
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 919.574.000 | |
| fra kr 6.429.797.000 til kr 5.510.223.000 » |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Forsvaret fram til 2005 er pålagt å spare 2 mrd. kroner i driftsutgifter, og forutsetter at dette målet skal nås. Disse medlemmer mener det er rom for en ytterligere effektivisering i Forsvaret, og fremmer derfor forslag om at Forsvaret pålegges en ytterligere effektiviseringsgevinst på 200 mill. kroner for 2004. Bevilgningsforslaget legges under kap. 2309 post 1 Ymse utgifter, og Regjeringen gis fullmakt til å fordele kuttet.
Disse medlemmer påpeker at det finnes effektiviseringspotensiale mange steder i statsadministrasjonen, og foreslår derfor et generelt kutt på 100 mill. kroner, i statsadministrasjonen utenom forsvaret og helseforetakene som har fått spesifikke effektiviseringskrav. Regjeringen får fullmakt til å fordele kuttet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 173 mill. kroner på Forsvarets budsjett. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 173 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 173 mill. kroner til kap. 2309.
Stortinget samtykker i at det spares
inn 100 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29,
unntatt post 24) med unntak av helseforetakene og forsvaret. Regjeringen
gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen
spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen
i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til
kap. 2309. »
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2309 | Tilfeldige utgifter: | ||
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 1.192.574 | |
| fra kr 6.429.797.000 til kr 5.237.223.000 » |
Komiteens medlem fra Senterpartiet
fremmer følgende forslag:
« Stortinget samtykker i at det spares
inn til sammen 300 mill. kroner på departementenes drifts- og
investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på
nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den
endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og
poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med
Nysalderingen av budsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å
redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 300 mill. kroner. Når beløpet er
fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 300 mill. kroner til kap.
2309. »
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2309 | Tilfeldige utgifter | ||
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 1.219.574.000 | |
| fra kr 6.429.797.000 til kr 5.210.223.000 » |
Stortinget vedtok 2. desember 2003 å åpne for konkurranseutsetting av kommunal revisjon, jf Ot.prp.nr.70 (2002-2003) og Innst.O.nr.19 (2003-2004) Om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. Som følge av dette vedtaket overtar staten kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen i sin helhet. Finansdepartementet har ansvaret for at det etableres en tilfredsstillende internkontroll i tilknytning til skatteregnskapet, og Riksrevisjonen vil foreta all revisjon på området fra 1. juli 2004. Den nye ordningen vil gi økte oppgaver for Riksrevisjonen.
De kommunevise skatteregnskapene vil bli avlagt overfor Skattedirektoratet og anses som delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap. Riksrevisjonen vil bygge revisjonen på den internkontroll som blir etablert, og revisjonen vil bli gjennomført i henhold til Riksrevisjonens standarder og retningslinjer.
På bakgrunn av de økte oppgavene med å gjennomføre revisjon av skatteregnskapet i sin helhet, har Riksrevisjonen lagt opp til å øke ressursrammen med 11 nye årsverk. For budsjettåret 2004 er dette dekket innenfor vedtatt budsjett og overførte midler.
Komiteen tar dette til etterretning.
Prosjektet Statlig kontrollområde Svinesund skal gi en samlokalisert løsning for toll- og avgiftsetaten, politiet og vegvesenet i tilknytning til den nye brotraséen over Svinesund. I Finansdepartementets fagproposisjon til St.prp. nr. 1 (2003-2004) er prosjektet omtalt med et forslag til bevilgning for 2004 på 163,3 mill. kroner og en foreløpig kostnadsramme på 317,4 mill. kroner (prisnivå 1. juli 2004). Finansdepartementet uttalte i denne forbindelse at på grunn av prosjektets størrelse og art ville det bli gjennomført en egen, ekstern kvalitetssikring, og at departementet deretter ville legge fram et endelig forslag til kostnadsramme for Stortinget. Prosjektet budsjetteres under kap. 2445 Statsbygg.
Den nye broen skal stå ferdig til 7. juni 2005, hundreårsdagen for stortingsvedtaket om unionsoppløsningen. Dette definerer også tidsrammen for når kontrollområdet må være ferdigstilt. Blant annet på grunn av de framdriftsmessige utfordringene, og for å vinne erfaring med alternative organisasjonsformer, er prosjektet organisert med et eget prosjektstyre som prosjektleder rapporterer til. Prosjektstyret rapporterer i sin tur til en styringsgruppe med representanter for Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statsbygg. Erfaringene vil i etterkant bli bearbeidet i regi av Finansdepartementets forskningsprogram Concept, jf omtale av forskningsprogrammet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.
Kvalitetssikrer avleverte sin sluttrapport til Finansdepartementet 29. mars 2004. Prosjektstyret har arbeidet videre med tilrådingene i rapporten, og la 23. april 2004 fram et forslag til kostnadsramme mv. som også hadde tilslutning fra kvalitetssikrer. Med grunnlag i denne tilrådingen og anbefaling fra styringsgruppen foreslår Finansdepartementet at kostnadsrammen settes til 290 mill. kroner i prisnivå 15. januar 2004. Departementet vil legge til grunn en korresponderende styringsramme for Statsbygg på 275 mill. kroner.
Det er påkrevd å ha styringsmessig fleksibilitet til, om nødvendig, å kunne legge inn forseringstiltak i 2004, og det foreslås derfor ingen endring i gitt bevilgning. Reduksjonen i forhold til den foreløpige kostnadsramme som ble presentert i Finansdepartementets fagproposisjon til St.prp. nr. 1 (2003-2004), vil således få budsjettmessig utslag først i 2005.
Komiteen tar dette til etterretning.
Autorisasjonsordningen for regnskapsførere ble innført ved lov av 18. juni 1993, jf Ot.prp. nr. 51 (1992-1993) . Autorisasjonsordningen innebærer at enhver som i næring fører regnskap for andre, må være autorisert etter bestemmelsene i regnskapsførerloven. Autorisasjonsordningen ble ved lovens ikrafttredelse delegert til et frittstående forvaltningsorgan, Autorisasjonsstyret. Autorisasjonsstyrets virksomhet var underlagt tilsyn av Kredittilsynet, som var klageorgan for Autorisasjonsstyrets vedtak. Autorisasjonsordningen ble overført til Kredittilsynet 1. januar 1999. Samtidig ble det varslet at ordningen skulle evalueres etter tre år, jf Ot.prp.nr.1 (1998-1999) kapittel 18. Finansdepartementet ble klageinstans for vedtak truffet av Kredittilsynet.
Kredittilsynet gjennomførte i 2001 en evaluering av autorisasjonsordningen. På bakgrunn av denne evalueringen konkluderte Kredittilsynet med at regnskapsførere ikke bør være underlagt offentlig autorisasjon og tilsyn, og foreslo å oppheve autorisasjonsordningen. Kredittilsynets vurdering var basert dels på at det offentlige bør være varsom med å påta seg kontroll- og tilsynsoppgaver som ikke er klart nødvendige, og dels på at regnskapsføreryrket mangler tilstrekkelig klare kriterier for offentlig autorisasjon og tilsyn. Det ble også vist til at andre land ikke regulerer regnskapsføreryrket særskilt. Finansdepartementet sendte Kredittilsynets forslag på høring 5. oktober 2001. Høringsinstansene var delt i synet på forslaget, men et knapt flertall gikk imot forslaget om å oppheve ordningen. Det var særlig representanter for bransjeorganisasjonene til de autoriserte regnskapsførerne og skatte- og avgiftsmyndighetene som gikk imot forslaget om å oppheve ordningen.
Etter Finansdepartementets vurdering bør en autorisasjonsordning videreføres. En autorisasjonsordning sikrer visse kvalifikasjonskrav i regnskapsførerbransjen, og bidrar til en kvalitetsheving på tjenestene bransjen yter. Departementet viser til at kjøperne av regnskapsførertjenestene i stor grad består av små bedrifter, hvor forutsetningene for selv å vurdere kvaliteten på regnskapsførertjenestene ofte vil være beskjedne. Departementet viser videre til at det er betydelige samfunnsmessige interesser knyttet til at regnskapene holder god kvalitet. Korrekt førte og kontrollerbare regnskaper er blant annet en grunnleggende forutsetning for riktig innkreving av en vesentlig del av skatte- og avgiftsprovenyet.
Finansdepartementet ser det imidlertid som hensiktsmessig at autorisasjonsordningen overføres fra Kredittilsynet til skatteetaten. Kjerneområdet for Kredittilsynets virksomhet er å bidra til betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i finansforetakene. Videre skal Kredittilsynet avdekke forhold som truer stabiliteten i det finansielle system, og ha beredskap for håndteringen av problemer i finanssektoren. Tilsynet med regnskapsførerne ligger derfor etter departementets vurdering på siden av Kredittilsynets kjernevirksomhet. På denne bakgrunn finner departementet det mer hensiktsmessig at autorisasjonsordningen administreres av skatteetaten. Departementet viser i den forbindelse til at skatteetaten gjennom sitt fastsettelses- og kontrollarbeid har god kompetanse på regnskaper og regnskapsførsel, og etaten vil etter departementets vurdering kunne ivareta oppgaven på en god måte. Departementet vil vurdere nærmere hvordan autorisasjonsordningen bør innpasses i skatteetatens organisasjon, og en overføring vil kunne finne sted tidligst fra 1. januar 2005. Departementet vil også vurdere nærmere om det er behov for å foreta innholdsmessige endringer i autorisasjonsordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til
etterretning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enig i departementets vurdering om at autorisasjonsordningen for regnskapsførere videreføres. Flertallet vil derimot gå imot forslaget om å overføre forvaltningen av autorisasjonsordningen og tilsynet med regnskapsførerne fra Kredittilsynet til skatteetaten. Flertallet viser til at denne ordningen fra 1. januar 1999 ble lagt under Kredittilsynet og at ordningen siden da har fungert på en effektiv og betryggende måte. Flertallet viser til at Kredittilsynet fortsatt skal ha revisortilsynet og at det antas å foreligge positive effekter ved at samme organ både har tilsynet med regnskapsførerne og revisortilsynet.
Flertallet viser i denne forbindelse til Kredittilsynets brev av 25. mars 2004 med forslag til utligning av utgiftene for 2003 der det meldes at ressursbruken på autorisasjonsordningen for regnskapsførere er redusert med 6,66 % fra 2002 til 2003. Flertallet er grunnleggende skeptisk i forhold til å endre en ordning som fungerer så betryggende og effektivt som denne.
Uansett vil flertallet advare mot å overføre forvaltningen og tilsynet av denne ordningen til skatteetaten.
Flertallet viser i denne forbindelse til Finansdepartementets innstilling i Ot.prp.nr.1 (1998-1999) avsnitt 18.7.3:
| « Etter departementets oppfatning er det ingen god løsning å legge autorisasjonsordningen til Skattedirektoratet, fordi skatteetaten er en av hovedbrukerne av regnskapene. Det vil således kunne oppstå en uheldig rollekonflikt dersom Skattedirektoratet også får ansvar for å føre kontroll med regnskapsførerne. Autorisasjon av regnskapsførere er dessuten en oppgave som er relativt ulik de oppgaver direktoratet for øvrig er tillagt. Det er heller ingen høringsinstanser som går inn for å legge ordningen til Skattedirektoratet. » |
Flertallet er enig i denne uttalelsen
fra Finansdepartementet og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen videreføre autorisasjonsordningen for regnskapsførere med uendret organisering. »
Senter for statlig økonomistyring har i første halvår 2004 sluttført et pilotprosjekt for å utvikle et nytt tilbud til statlige virksomheter på lønns- og personalområdet (OPAL-prosjektet), jf omtale av prosjektet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Den nye løsningen er ferdig utviklet, og anvendes i dag av et utvalg av statlige virksomheter. Senter for statlig økonomistyring vil etter planen starte et hovedprosjekt for innføring av den nye lønns- og personalløsningen hos statlige virksomheter i annet halvår 2004. Hovedprosjektet vil avsluttes innen utgangen av 2006. Den nyutviklede løsningen har bedre systemfunksjonalitet enn dagens løsning, og muliggjør effektiviseringsgevinster ved koordinert og standardisert stordrift. OPAL har betydelig tilleggsfunksjonalitet som muliggjør gevinster i form av effektivisering av internadministrative arbeidsprosesser hos kundene og ved Senter for statlig økonomistyring sin tjenesteproduksjon på området.
Statens forvaltningstjeneste og Senter for statlig økonomistyring samarbeider i et pilotprosjekt for innføring av elektroniske løsninger for behandling av innkomne fakturaer. Departementene og underliggende virksomheter som bruker Statens forvaltningstjeneste og Senter for statlig økonomistyring som regnskapsleverandører, vil være brukere av løsningene. Løsningene vil bidra til ressursbesparelser i virksomhetene ved redusert tidsbruk til fakturahåndtering, og til kvalitative gevinster i form av blant annet mer enhetlige arbeidsprosesser. Utprøving av elektroniske fakturabehandlingsløsninger vil bli gjennomført høsten 2004 i 4-5 pilotvirksomheter. Det er inngått kontrakt med en leverandør om levering av en løsning som skal godkjennes etter en pilotfase høsten 2004. Helsedepartementet, Statens forvaltningstjeneste og Senter for statlig økonomistyring, Region Hamar, er piloter.
Komiteen tar dette til etterretning.
Finansdepartementet tar sikte på å starte opp et arbeid med en helhetlig teknisk revisjon av bevilgningsreglementet.
Stortinget vedtok sitt første bevilgningsreglement 11. mai 1928. Reglementet er senere endret en rekke ganger, men grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet som det første reglementet bygget på, er i hovedsak ført videre. De største endringene skjedde i forbindelse med at Stortinget vedtok et nytt bevilgningsreglement 19. november 1959. Det ble da bl.a vedtatt endringer som innebar en utvidelse av statsbudsjettets omfang og omlegging av prinsippene for budsjettets inndeling og oppstilling. Bevilgningsreglementet er endret en rekke ganger etter 1959. Siden siste halvdel av 1980-tallet er det bl.a gjennomført flere endringer med sikte på å gi økt fleksibilitet både innenfor det enkelte budsjettår og mellom budsjettår.
Etter Finansdepartementets syn er det for tiden ikke behov for større materielle endringer i vårt budsjettsystem. En viser i denne sammenheng til at vesentlige sider ved budsjettsystemet nylig er vurdert i forbindelse med omleggingen av Stortingets budsjettbehandling, jf Innst.S.nr.243 (1996-1997) og Innst.S.nr.174 (2000-2001), samt i forbindelse med oppfølgingen av det såkalte Statsbudsjettutvalget, jf St.prp. nr. 1 (2003-2004) og B.innst.S.nr.6 (2003-2004).
Finansdepartementet finner det imidlertid ønskelig med en helhetlig teknisk revisjon av bevilgningsreglementet. Gjeldende bevilgningsreglement fra 1959 er nå rundt 45 år gammelt og har blitt endret en rekke ganger. 1959-reglementet bygger for øvrig i stor utstrekning på 1928-reglementet når det gjelder framstilling og systematikk. Det er ønskelig å gi reglementet en noe klarere struktur og en enklere utforming av enkelte bestemmelser. Flesteparten av de aktuelle endringene vil være av redaksjonell og språklig karakter, men det er også behov for enkelte endringer som innebærer formalisering av fast praksis og presiseringer av gjeldende bestemmelser.
Det tas sikte på å legge fram en proposisjon om revidert bevilgningsreglement våren 2005.
Komiteen tar dette til etterretning.