| |
Med bakgrunn i en rapport utarbeidet av Politidirektoratet, er det iverksatt fysiske sikringstiltak på en rekke av de statlige og private kongelige eiendommene. I St.prp. nr. 44 (2002-2003) ble det foreslått bevilget 13 mill. kroner fordelt på to år til gjennomføring av de bygningsmessige tiltakene.
Sikkerheten til H.M. Kongen og kongefamilien er et statlig ansvar, uavhengig av oppholdssted. Dette innebærer at staten har ansvar for finansiering, utføring og drift av nødvendige sikkerhetstiltak for kongefamilien. Det Kongelige Hoff har nå gjennomført nye analyser for å kvalitetssikre kostnadsoverslagene for gjenstående sikringstiltak.
På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 1 post 50 økes med 4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. post 50 med 4,0 mill. kroner.
Sammendrag
Partifinansieringsutvalget har vært i
funksjon siden 17. oktober 2003 og har bl.a som mandat å utrede prinsipper
for offentliggjøring av politiske partiers inntekter på alle nivåer, samt
finansieringsordninger for politiske partier. Arbeidet forventes avsluttet
i løpet av inneværende år. De totale kostnader knyttet til utvalget er
beregnet til 2,5 mill. kroner. Dette er noe høyere enn tidligere lagt til
grunn. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1500 post
1 økes med 1,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1500 post 1 med 1,5 mill. kroner.
Sammendrag
I forbindelse med at det skal reises et minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken på Akershus-stranda, fremmes det forslag om en rammeoverføring til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter, på 433.000 kroner. De totale kostnadene er beregnet til 2,6 mill. kroner og finansieres i samarbeid mellom seks departementer.
Det foreslås på denne bakgrunn at
bevilgningen under kap. 1500 post 21 reduseres med 433.000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1500 post 21 med 433.000 kroner.
Sammendrag
Av beredskapsmessige hensyn er det
behov for sikker elektronisk datakommunikasjon på tvers av departementene.
Det foreslås derfor å etablere en løsning som vil gi departementenes ledelse
og nøkkelpersonell en mulighet til å kommunisere og utveksle gradert
informasjon. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1522 post 1
styrket med 2 mill. kroner. Forslaget dekker bare delvis kostnadene, og en
vil komme tilbake med forslag til nødvendig sluttfinansiering i budsjettet
for 2005.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1522 post 1 med 2,0 mill. kroner.
Sammendrag
Ordningen med å publisere firmameldinger i Norsk lysingsblad er avviklet fom. 2004, og i den forbindelse ble bevilgningen på post 21 redusert med om lag 2 mill. kroner, jf St.prp. nr. 1 (2003-2004). Bl.a. som følge av effektiviseringstiltak forventes utgiftene å bli ytterligere 3,3 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn.
Bevilgningen på kap. 1522 post 21
foreslås derfor redusert med 3,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1522 post 21 med 3,3 mill. kroner.
Sammendrag
En vesentlig del av inntektene under
kap. 4522 post 4 kommer gjennom annonsesalg. Disse er konjunkturavhengige.
På bakgrunn av regnskapstallene for annonsesalg i 2003 og nye anslag for
2004, foreslås bevilgningen redusert med 3,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4522 post 4 med 3,3 mill. kroner.
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning
Nye anslag på hva utbetalingen i form av statstilskudd vil utgjøre tilsier en nedjustering av bevilgningen på kapitlet med 411,55 mill. kroner, til 4.694,25 mill. kroner. Bevilgningen for 2004 bygger på en anslått volumvekst på 3,5 %. Det legges nå til grunn en samlet beregnet volumvekst på 3,3 %. Anslaget er også nedjustert på bakgrunn av at regnskapsført utgift på kapitlet for 2003 ble vesentlig lavere enn tidligere lagt til grunn.
Det foreslås at bevilgningen på kapitlet reduseres med 411,55 mill. kroner. Endringen fordeler seg med en reduksjon med 406,404 mill. kroner på post 1, og en reduksjon med 5,146 mill. kroner på post 70.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1542 post 1 med 406,404 mill. kroner, og post 70 med 5,146 mill. kroner.
Sammendrag
Det knytter seg betydelig usikkerhet til nivået på bevilgningen, bl.a på bakgrunn av at modellen for fastsettelse av renten ble endret fra 1. januar 2004. Låneetterspørselen så langt i år tilsier en vesentlig reduksjon av anslaget for utlån i 2004 i forhold til saldert budsjett.
Det foreslås å redusere bevilgningen
med 2.400 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1544 post 90 med 2.400,0 mill. kroner.
Sammendrag
Nytt anslag basert på faktiske erstatningsutbetalinger i 2003 og korrigert for forventet vekst i utbetalingene som følge av overføring av nye medlemsgrupper, tilsier en reduksjon i bevilgningen med 47 mill. kroner. Til tross for en forventet vekst i erstatningsutbetalingene fra 2003 til 2004 forventes utbetalingene for 2004 å bli lavere enn regnskapsført beløp i 2003. Dette skyldes at 2003-tallene inkluderer refusjon til folketrygden på 120 % av utbetalte erstatninger i 2002.
Det foreslås å redusere bevilgningen
med 47 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1546 post 1 med 47,0 mill. kroner.
Sammendrag
Det foreslås å øke bevilgningen med 139,231 mill. kroner til 197,65 mill. kroner.
Økningen skyldes en betydelig økning
av premiesatsene for 2004, som ikke var hensyntatt i saldert budsjett.
Statens Pensjonskasse vil i 2004 overta håndteringen av yrkesskadesaker for
flere nye grupper. Dette medfører en økning av antall forsikrede, men de
nye gruppene er foreløpig i liten grad risikoklassifisert, og antallet nye
medlemmer er noe usikkert. Premieinntektene for disse nye gruppene er
beregnet til å utgjøre 45 mill. kroner i 2004. I tillegg øker bevilgningen
som følge av at Posten Norge AS har fornyet sin avtale med Statens
Pensjonskasse om yrkesskadeforsikring for 2004.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 4546 post 1 med 139,231 mill. kroner.
Sammendrag
Vedtatt budsjett for 2004 er basert på utbetalingene for 2002. Det foreslås å legge faktiske utbetalinger for 2003 til grunn, justert for årseffekten av G-reguleringen i 2003.
Det foreslås derfor at bevilgningen
økes med 5,348 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1547 post 1 med 5,348 mill. kroner.
Sammendrag
Vedtatt budsjett for 2004 var basert på opprinnelig fakturert premie for 2003. Dette viste seg å være for lavt, og det ble foretatt etterfakturering. Det er videre tatt hensyn til oppdaterte premieoversikter for 2004.
Det foreslås å øke bevilgningen med
6,016 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 4547 post 1 med 6,016 mill. kroner.
Det legges opp til å redusere underpost 24.2 Driftsutgifter med 5 mill. kroner og øke underpost 24.5 Til investeringsformål tilsvarende. Dette medfører ingen bevilgningsendring på post 24, men har sammenheng med bevilgningsforslagene på post 45 og kap. 5470 post 70, jf omtale nedenfor.
Oppdaterte investeringsbudsjetter fra Statens Pensjonskasse viser at det er behov for å øke den aktiverbare investeringsrammen på post 45 med 5 mill. kroner.
På post 24 Driftsresultat reduseres driftsutgiftene (underpost 24.2) tilsvarende som følge av at en større andel av utgiftene i 2004 er vurdert å være aktiverbare investeringer. Underpost 24.5 Til investeringsformål øker tilsvarende med 5 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på post 45 med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 2470 post 45 med 5,0 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad fra en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomité som i B.innst.S.nr.2 (2003-2004) uttrykte følgende:
| « Komiteen mener det er hensiktsmessig at statlige fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. Både hensynet til de ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling av statlig sektor tilsier at det åpnes for dette. |
| Komiteen vil understreke at hensynet til de ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling i offentlig sektor tilsier at det åpnes for at statlig fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse, blant annet i form av et justert bruttoprodukt. » |
Flertallet vil understreke dette og forutsetter at dette følges opp.
Sammendrag
Denne posten utgjør motposten på inntektssiden av utgiftene til egenfinansierte investeringer under kap. 2470 post 24.5, jf omtalen under kap. 2470.
Det foreslås å øke bevilgningen med 5
mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,0 mill. kroner under kap. 5470 (ny) post 30.
Sammendrag
Det foreslås at bevilgningen reduseres
med 198 mill. kroner. Hovedårsaken til dette er utviklingen i rentenivået
så langt i år. Renten har ligget på 3,75 % i første tertial og ble satt ned
til 3,0 % fra 1. mai 2004. I tillegg er anslaget nedjustert som følge av
reduksjonen på kap. 1544 Boliglån til statsansatte post 90 Lån.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5607 post 80 med 198,0 mill. kroner.
Sammendrag
I forbindelse med ikrafttredelsen av ny konkurranselov 1. mai 2004 ble prismerkingsbestemmelsene i den gamle konkurranseloven overført til markedsføringsloven. Ansvaret for markedsføringsloven ligger hos Forbrukerombudet og det foreslås i denne forbindelse en overføring av 225.000 kroner fra Konkurransetilsynet til kap. 868 Forbrukerombudet.
Bevilgningen under kap. 1550
Konkurransetilsynet post 1 foreslås på dette grunnlag redusert med 225.000
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1550 post 1 med 225.000 kroner.
Sammendrag
I statsbudsjettet for 2004 er det bevilget 15 mill. kroner over kap. 1580 post 70 til Hovedstadsaksjonen, som er et samarbeidsprosjekt for å ruste opp Oslo sentrum frem mot hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. Første bevilgning ble gitt i 2003, og det forventes at prosjektet vil gå over minst tre år.
Det foreslås at posten gis
stikkordsfullmakten « kan overføres », jf forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak VII pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Bevilgningen omfatter ekstraordinært vedlikehold, restaurering og fornyelse av hovedbygningen på Bygdøy kongsgård. Som det framgår av St.prp. nr. 1 (2003-2004), starter arbeidene i 2004 og planlegges avsluttet ved årsskiftet 2006/2007. Bruken av budsjettmidlene i det enkelte budsjettår vil avhenge av mulig fremdrift i prosjektet basert på bl.a hvilke skader som avdekkes.
Det foreslås at posten gis
stikkordsfullmakten « kan overføres », jf forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak VII pkt. 4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Veksthuset for slottsgartneriet brant
ned i fjor høst, og Statsbygg har på oppdrag fra Arbeids- og
administrasjonsdepartementet ferdigstilt forprosjekt for gjenreising av
bygget. Styrings- og kostnadsrammen er beregnet til hhv. 13,7 mill. kroner
og 14,6 mill. kroner. Byggearbeidene kan starte i uke 25, og byggeprosessen
antas å vare i 20 uker. Det foreslås å opprette en ny post 31
Gjenoppbygging av veksthuset for Slottsgartneriet med en bevilgning på 14,6
mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 14,6 mill. kroner under kap. 1581 (NY) post 31.
Sammendrag
I forbindelse med voldgiftssaken med Oslo kommune, jf St.prp. nr. 31 (2003-2004), har det påløpt ekstra kostnader på 2,929 mill. kroner til advokatsalær, betaling av voldgiftsdommere, samt renter og gebyrer. I likhet med selve erstatningssummen (38 mill. kroner) har Arbeids- og administrasjonsdepartementet også krevd disse kostnadene tilbakeført fra Avinor via Samferdselsdepartementet, jf omtale under kap. 5446 post 2.
Det foreslås at bevilgningen økes med
2,929 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1582 post 21 med 2,929 mill. kroner.
Fra 1. januar 2004 ble en rekke eiendommer innlemmet i husleieordningen, dette gjelder bl.a barnevernseiendommer i forbindelse med at staten overtok ansvaret for barnevernet og familievernet fra fylkeskommunene, jf St.prp. nr. 1 (2003-2004). Dette medfører at driftsinntektene på underpost 24.1 øker med om lag 57,6 mill. kroner, og driftsutgiftene øker med om lag 40,7 mill. kroner. Avskrivningene på eiendomsmassen er beregnet til 8,5 mill. kroner og føres på underpost 24.3. Det er behov for oppgraderinger, tilpasninger og vedlikehold for enkelte av eiendommene og avsetningene til investeringsformål på underpost 24.5 øker med 8,4 mill. kroner. Det vises til omtale under post 45 nedenfor.
På grunn av innsparinger på driftsbudsjettet har reguleringsfondet til Statsbygg økt mer enn det som tidligere var lagt til grunn. Driftsresultatet for Statsbygg foreslås derfor økt med 285 mill. kroner ved uttak fra reguleringsfondet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2445 post 24.
Ny statsministerbolig
Statsbygg fikk i 1999 i oppdrag å utarbeide et skisseprosjekt for et representasjonsanlegg for Regjeringen med statsministerbolig basert på en samlet bruk av de tre eiendommene som staten eier i Parkveien 45, Riddervoldsgate 2 og Inkognitogaten 18 i Oslo. Basert på skisseprosjekt vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999 å videreføre prosjektet fram til forprosjekt. Forprosjektet ble ferdigstilt i august 2000. Prosjektet har senere vært revidert med sikte på å gjøre statsministerboligen mer brukervennlig for familier i ulike livsfaser, samtidig som man har søkt å komme frem til mer skjermede utearealer som ivaretar prosjektets sikkerhetskrav.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2003-2004), jf Innst.S.nr.153 (2003-2004) Om etablering av et representasjonsanlegg for Regjeringen med statsministerbolig ble prosjektkostnadene oppdatert. Kostnadsrammen for å gjennomføre prosjektet er fastsatt til 254 mill. kroner (inklusive kunstnerisk utsmykning), mens styringsrammen er satt til 231,8 mill. kroner (i prisnivå pr. november 2003).
Det foreslås at bevilgningen på kap. 2445 post 30 økes med 5 mill. kroner til oppstart av detaljprosjektering.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å
øke bevilgningen under kap. 2445 post 30 med 5,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.meld. nr. 22 (2003-2004) om etablering av et representasjonsanlegg for Regjeringen med statsministerbolig. Disse medlemmer setter pris på at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i sitt forlik om Revidert nasjonalbudsjett finner å kutte i denne posten. Disse medlemmer mener at forprosjekt for en slik bolig godt kan utsettes, da det sannsynliggjør at Stortingets flertall kommer til samme syn som Fremskrittspartiet, når de får tenkt seg om.
Disse medlemmer går imot Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at samlokalisering av Høgskolen i Vestfold er ferdig forprosjektert og prioritert på Utdannings- og forskningsdepartementets liste over byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer er kjent med at samlokaliseringen tross dette og tross et betydelig engasjement i hjemfylket fortsatt sliter med forsinkelser i utbyggingen. For å komme i gang med nødvendig realisering av utbyggingsplanene, foreslår disse medlemmer en oppstartsbevilgning på 1 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2445 | Statsbygg (jf kap. 5445) | ||
| 30 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med | 6.000.000 | |
| fra kr 66.054.000 til kr 72.054.000 » |
Sammendrag
Det vises til
St.prp. nr. 1 (2003-2004), kap. 2445 post 31 Videreføring av
byggeprosjekter. Svalbard Forskningspark (UNIS Svalbard) er et av de
prosjektene som Stortinget tidligere har vedtatt igangsatt. Byggestart var
i 2003, med forventet innflytting senhøsten 2005. Regjeringen foreslår at
kostnadsrammen for prosjektet fastsettes til 400,0 mill. kroner pr. 15.
september 2003. Styringsrammen foreslås fastsatt til 332,0 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidet med samlokalisering av Høgskolen i Bergen nå er inne i en avgjørende fase med gjennomføring av forprosjekt, som er obligatorisk i slike store byggeprosjekt. Til forprosjektet er det behov for 40 mill. kroner. Statsbygg disponerer i dag 24 mill. kroner, slik at det mangler 16 mill. kroner. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12 (2003-2004) hvor komiteen viste til den positive framdriften som samlokaliseringen av Høgskolen i Bergen har hatt og fremholdt viktigheten av at progresjonen i byggeprosjektet holdt fram. For å forhindre at forprosjektet fordyres og stoppes opp på grunn av manglende finansiering, går disse medlemmer inn for å bevilge 16 mill. kroner til samlokaliseringen av Høgskolen i Bergen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Disse medlemmer viser til at Høgskolen i Oslo lenge har arbeidet med å skaffe mer egnede lokaler til sykepleierutdanningen, som i dag er delt på tre ulike steder og sliter med lite tilfredsstillende arbeidsforhold. I statsbudsjettet for 2002 ble det gitt en prosjekteringsbevilgning for å samle hele sykepleierutdanningen i Patologibygget i løpet av 2007. Prosjekteringsarbeidet har nå hatt en stans på et halvt år, men disse medlemmer er kjent med at dersom det gis en bevilgning til byggestart i Revidert nasjonalbudsjett for 2004, så vil arbeidet kunne gjenopptas og bygget fremdeles kunne ferdigstilles i desember 2007. Disse medlemmer mener at romsituasjonen for studenter og ansatte ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo er så prekær, at framdrift i byggingen av nye lokaler i Patologibygget må prioriteres. Disse medlemmer går inn for å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet i Revidert Nasjonalbudsjett for 2004.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 26 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende 35.726.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2445 | Statsbygg (jf kap. 5445) | ||
| 32 | Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med | 26.000.000 | |
| fra kr 54.991.000 til kr 80.991.000 » |
Sammendrag
Kostnadsrammen for istandsetting av
Villa Grande på Bygdøy i Oslo, til bruk for Holocaustsenteret, har så langt
ikke inkludert utomhusarbeider. Basert på den reguleringsplan som nå
foreligger, er det gjennomført et eget forprosjekt der utomhuskostnadene er
beregnet. Regjeringen legger til grunn at kostnadsrammen (inklusive
usikkerhetsmarginer) økes med 5,13 mill. kroner til 76,13 mill. kroner pr.
1. juli 2004. Den nye styringsrammen (50/50-estimat) blir 71,07 mill.
kroner pr. 1. juli 2004. Prosjektet er gitt bevilgning for 2004 under kap.
2445 Statsbygg post 31 Videreføring av byggeprosjekter. Det er ikke behov
for bevilgningsmessige endringer inneværende år som følge av utvidelsen av
kostnadsrammen.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Statsbygg har fra 1. januar 2004 innlemmet 96 barnevernseiendommer i husleieordningen. Som følge av dette har Statsbyggs eiendomsportefølje økt med ca 5 %. Innlemmelsen er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Innlemmelsen av eiendommene vil gi Statsbygg en kalkulert økning i de ordinære husleieinntektene på 57,596 mill. kroner. De estimerte årlige kostnadene beløper seg til ca 45 mill. kroner, hvorav 8,5 mill. kroner utgjøres av avskrivninger. Differansen på om lag 12 mill. kroner skal brukes til å dekke både Statsbyggs andel av felleskostnader og økte selvfinansierte investeringsutgifter i forbindelse med innlemmelsen av barnevernseiendommene.
I tillegg til ordinære utstyrsanskaffelser og vedlikehold, vil det måtte påregnes en del ombygginger og tilpasninger på disse eiendommene. Denne merkostnaden er estimert til 7,0 mill. kroner.
I tillegg er det allerede igangsatt et oppgraderings-/vedlikeholdsprosjekt ved en av barnevernseiendommene, Rødstokken i Sogndal. Prosjektet har en kostnadsramme på 1,4 mill. kroner.
Post 45 foreslås på denne bakgrunn økt med 8,4 mill. kroner, jf også kap. 5445.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2445 post 45 med 8,4 mill. kroner.
Sammendrag
Denne posten er motposten på inntektssiden til de egenfinansierte investeringene under kap. 2445 post 45, jf omtalen under kap. 2445 post 45.
Det foreslås å øke bevilgningen med
8,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5445 post 39 med 8,4 mill. kroner.
Sammendrag
Bevilgningen foreslås økt med 2,929
mill. kroner på bakgrunn av at tidligere utbetalinger i forbindelse med en
voldgiftssak mot Oslo kommune kreves tilbakebetalt fra Avinor. Det vises
til omtale under kap. 1582 post 21.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5446 post 2 med 2,929 mill. kroner.
Sammendrag
Markedssituasjonen har resultert i at budene som har kommet inn til nå på eiendommene som er lagt ut for salg, er lavere enn antatt på budsjetteringstidspunktet. På grunn av den faseinndelingen Bærum kommune har bestemt for utbyggingen av Fornebu, kan noen av eiendommene ikke utvikles for om tidligst 2-3 år.
Departementet vil eventuelt komme
tilbake til saken senere dersom salget ikke lar seg gjennomføre med det
inntektskravet som er forutsatt.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004. I forbindelse med arbeidet med budsjettforslaget for 2004 ble det foretatt et skille mellom kap. 1810 Oljedirektoratet og kap. 1572 Petroleumstilsynet. 1 mill. kroner ble ved en feil lagt inn i rammen under kap. 1572 post 21 Spesielle driftsutgifter, mens tilhørende inntekter ble lagt til kap. 1810 Oljedirektoratet.
For å rette opp i dette foreslås en
reduksjon på 1 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004 under kap. 1572 post
21 mot tilsvarende økning under kap. 1810 Oljedirektoratet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1572 post 21 med 1,0 mill. kroner.
Sammendrag
Det forslås en økning av bevilgningen med 1,5 mill. kroner under kap. 4572 post 3 mot tilsvarende reduksjon under kap. 4810 Oljedirektoratet.
Økningen skyldes at bistandsinntektene
på 1,5 mill. kroner ved en feil ble innarbeidet i rammene til
Oljedirektoratet i forbindelse med delingen av Oljedirektoratet og
opprettelsen av det nye Petroleumstilsynet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 4572 post 3 med 1,5 mill. kroner.
Sammendrag
Etter at Petroleumstilsynet ble skilt ut som egen etat fra Oljedirektoratet, er det organisasjonsmessige ansvaret for kantinen overført fra Oljedirektoratet til Petroleumstilsynet. Dette innebærer at inntektene fra salg i kantinen overføres fra Oljedirektoratet til Petroleumstilsynet.
Det foreslås derfor en økning av
bevilgningen under kap. 4572 post 6 med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon under kap. 4810 Oljedirektoratet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 4572 post 6 med 1,2 mill. kroner.
Omdanning til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter - nettobudsjettering
I B.innst.S.nr.5 (2001-2002) viste kommunalkomiteen til omdanningen av Arbeidsforskningsinstituttet til AS og ba Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere om det var aktuelt med en fristilling også av Statens arbeidsmiljøinstitutt.
I forbindelse med St.prp. nr. 1 (2004-2005) Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar Regjeringen sikte på å fremme forslag om at Statens arbeidsmiljøinstitutt gis unntak fra bevilgningsreglementet § 4 og omdannes til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Dette vil innebære at nåværende kapitler og poster reverseres og at nettobevilgningen innarbeides i ny post 50 Statstilskudd under kap. 1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Statens arbeidsmiljøinstitutt er i dag et ordinært forvaltningsorgan under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Instituttets virksomhet omfatter grunnforskning og anvendt forskning innen arbeidshelse, service- og rådgivningsfunksjoner (bl.a for Arbeidstilsynet), arbeidsmedisinsk poliklinikk, undervisning, fagsekretariat for bedriftshelsetjenesten mv. Instituttets målgrupper er virksomheter og deres « parter », arbeidslivs- og helsemyndigheter, bedriftshelsetjenesten mv. Instituttet er det eneste tyngre forskningsinstitutt og kompetansesenter i Norge på dette fagområdet. Universitets- og høgskolesystemet er lite utbygget innen disse disiplinene. STAMI har et utgiftsbudsjett på ca 72 mill. kroner og ca 100 årsverk. Instituttets inntekter utgjør ca 13 % av totalbudsjettet, hvorav hovedinntektskilden er Norges forskningsråd, andre fondskilder eller offentlige finansieringskilder. Inntektsgrunnlaget for STAMI er, i likhet med det som gjelder for tilsvarende institusjoner i de andre nordiske land, således i all hovedsak offentlige midler. Denne type langsiktige og utstyrskrevende forskning vil ha samfunnsmessig nytte, mens enkeltvirksomheter i begrenset grad vil ha motivasjon og økonomi til å initiere og finansiere slik forskning.
Det er et viktig element i Regjeringens forskningspolitikk å legge til rette for større frihet og økt ansvar for forskningsinstitusjonene. Nettobudsjettering er innført ved flere forskningsinstitutter for å oppnå dette. Nettobudsjettering innebærer at virksomhetens inntekter og utgifter ikke er fastsatt i statsbudsjettet. I stedet gis det en nettobevilgning, og virksomheten får mulighet til å skaffe seg inntekter fra andre kilder og disponere disse. Det settes vilkår for den inntektsgivende aktiviteten, slik at den holder seg innenfor virksomhetens formål. På denne måten stimuleres virksomheten til å ta et selvstendig ansvar for sammenhengen mellom utgifter og inntekter. Det legges således til rette for styrket relevans og brukerorientering samt økt kostnadseffektivitet og kostnadsbevissthet. For et utstyrsintensivt institutt som STAMI vil en slik omdanning bl.a gi økte muligheter for å gjennomføre langsiktige investerings- og utstyrsplaner.
Tilknytningsformen nettobudsjettert forvaltningsorgan er velegnet for et institutt av STAMIs type. Instituttets profil på langsiktig, fokusert basalforskning innen arbeid og helse, samt dets forvaltningsnære oppgaver og funksjoner tilsier dette. I tillegg kommer at instituttets relativt begrensede muligheter for å skaffe seg inntekter i markedet, forutsetter at instituttets virksomhet fortsatt i hovedsak skal finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet.
Komiteen tar dette til etterretning.
I tråd med Stortingets behandling 9. mars 2004 av St.meld. nr. 47 (2002-2003), jf Innst.S.nr.137 (2003-2004) og Innst.S.nr.138 (2003-2004), foreslår Regjeringen å opprette en kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkerne.
I løpet av første halvår 2004 vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet oppnevne en nemnd som skal administrere kompensasjons- og oppreisningsordningen for pionerdykkerne. Nemnden skal være i virksomhet senest 1. juli 2004 og vil være operativ til og med 2006. Søknader må være innkommet innen 1. juli 2006. Nemnden vil bestå av 5 medlemmer og inneha bl.a juridisk og medisinsk kompetanse. Medlemmene vil bli avlønnet etter utvalgsregulativet. Bevilgningen skal dekke godtgjørelse til medlemmene og andre driftsutgifter.
På grunnlag av ovennevnte foreslås en bevilgning under kap. 1576 Pionerdykkerne i Nordsjøen post 1 Driftsutgifter på 4 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgninger for 2005 og 2006 i de årlige budsjettframleggene. Posten foreslås gitt stikkordet « kan overføres ».
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 4,0 mill. kroner under (NY) kap. 1576 (NY) post 1 med stikkordet « kan overføres ».
Stortinget har anmodet Regjeringen om å etablere en kompensasjonsordning med maksimal utbetaling til den enkelte dykker på 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Kompensasjon skal også gis til etterlatte under nærmere bestemte vilkår, når det kan godtgjøres at avdøde fylte vilkårene for å få kompensasjon.
I tillegg til en kompensasjonsordning anmodet Stortinget Regjeringen om å fremme forslag til overslagsbevilgning for utbetaling av oppreisning til pionerdykkerne i Nordsjøen, samt til etterlatte, på 200.000 kroner. Det fremgår av Innst.S.nr.137 (2003-2004) at oppreisning skal gis til dem som fyller vilkårene i komiteflertallets retningslinjer for kompensasjonsordning.
De samlede utbetalinger til kompensasjon og oppreisning som følge av Regjeringens forslag kan anslås til om lag 430 mill. kroner. I beregningene har Regjeringen lagt til grunn at om lag 150 dykkere og 30 etterlatte vil bli omfattet av ordningen. Det er videre forutsatt at utbetalinger ifm. strakshjelp bevilget i 2003 og 2004 over kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal komme til fratrekk, jf St.prp. nr. 85 (2002-2003) og St.prp. nr. 52 (2003-2004). Regjeringen anslår at om lag 270 mill. kroner vil komme til utbetaling i løpet av 2004 under ordningene som er foreslått budsjettert på kap. 1576 post 70 og 71. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgninger for 2005 og 2006 i budsjettframleggene for disse årene.
I Innst.S.nr.137 (2003-2004) ga kommunalkomiteen sin tilslutning til Regjeringens anbefaling om at operatørselskapene skal inviteres til å delta i finansieringen av kompensasjonsordningen. Regjeringen vil følge opp dette, noe som vil kunne medføre at deler av kostnadene som er anslått ovenfor vil bli refundert av operatørselskapene.
På grunnlag av ovennevnte, foreslås en bevilgning på kap. 1576 post 70 Tilskudd til pionerdykkerne på 268 mill. kroner. Posten foreslås gitt stikkordet « overslagsbevilgning ».
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 268,0 mill. kroner under kap. 1576 (NY) post 70 med
stikkordet « overslagsbevilgning ».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, hadde et alternativ forslag til bedre erstatningsordning for pionerdykkerne, samt en annen finansieringsløsning som ikke ville belastet statsbudsjettet. Disse medlemmer vil i den anledning vise til merknader i Innst.S.nr.137 (2003-2004).
Disse medlemmer vil håpe at kommende nemndbehandling vil gi en grundig og rask behandling av søknadene om kompensasjon og oppreisning og at de foreslåtte tiltak for å belyse historien blir vellykkede.
Stortinget ba også Regjeringen komme tilbake i forbindelse med RNB med forslag til finansiering av kompensasjons- og oppreisningsordningen for pionerdykkerne. Stortingets mindretall (Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet) gikk inn for at utgiftene ifm. kompensasjonsutbetalinger skal belastes Statens petroleumsforsikringsfond (SPFF), og at lov 30. mai 1986 nr. 23 om statens petroleumsforsikringsfond måtte endres slik at dette lar seg gjøre.
SPFFs formål er i henhold til lov om statens petroleumsforsikringsfond å tjene som en reserve for utbetalinger til dekking av skader og ansvar som rammer staten i egenskap av å være direkte økonomisk deltaker i petroleumsvirksomheten. Fondet skal dekke statens andel av utbetalinger som det etter vanlige forsikringsvilkår for oljevirksomheten er dekning for, som følge av skade på installasjoner, ansvar for skade påført tredjemann (herunder som følge av forurensning, inklusive kostnader med å bringe en utblåsning under kontroll) og ansvar for fjerning av vrak. Den årlige premien som innbetales til fondet baserer seg på hva Statoil betaler i premie i forsikringsmarkedet, justert for forskjeller i eierandeler.
Kompensasjonsordningen for pionerdykkere relaterer seg ikke til statens deltakelse i petroleumsvirksomheten gjennom SDØE. Utbetalinger av kompensasjon/oppreisning til pionerdykkerne basert på rimelighetshensyn faller ikke inn under lovens virkeområde i dag, og passer ikke inn under ordningens system som sådan. Regjeringen mener det derfor ikke er naturlig at kompensasjon utbetales fra SPFF, og foreslår at midler til kompensasjonsordningen bevilges på ordinær måte over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
Stortinget ba ved behandlingen av
Innst.S.nr.137
(2003-2004) Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2004 med
en ramme for økonomisk kompensasjon for dokumenterte utgifter til
Nordsjødykker Alliansen (NSDA) og enkeltpersoner som har medvirket til at
pionerdykkernes innsats er blitt kompensert og hedret. Regjeringen fremmer
derfor forslag om en bevilgning på 2 mill. kroner som skal kunne utbetales
til enkeltpersoner på bakgrunn av spesifiserte og dokumenterte søknader.
Regjeringen foreslår at posten gis stikkordet « kan overføres ».
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2,0 mill. kroner under kap. 1576 (NY) post 71 med stikkordet « kan overføres ».
Sammendrag
Stortinget ba ved behandlingen av
Innst.S.nr.137
(2003-2004) Regjeringen fremme forslag om en bevilgning på inntil 10 mill.
kroner til Norsk Oljemuseum i Stavanger. Museet har på ulike vis jobbet med
dykkersaken. Det legges til grunn at museet får ansvaret for koordinering,
prosjektering og iverksettelse av diverse prosjekter som skal dokumentere,
bevare og hedre pionerdykkernes innsats. På grunnlag av ovennevnte foreslås
en bevilgning under kap. 1576 post 72 Tilskudd til Norsk Oljemuseum på 10
mill. kroner. Regjeringen foreslår at posten tilføyes stikkordet « kan
overføres », da fremdriften til prosjektene som Regjeringen vil støtte
foreløpig ikke er avklart.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 10,0 mill. kroner under kap. 1576 (NY) post 72 med stikkordet « kan overføres ».
Det foreslås 40 mill. kroner til i alt 160 nye stillinger i Aetat.
Av ressursstyrkingen er 15 mill. kroner foreslått rammeoverført fra kap. 2600 Trygdeetaten som følge av at vedtaksmyndigheten for yrkesrettet attføring etter folketrygdloven § 11-5 overføres fra trygdeetaten til Aetat fra 1. juli 2004. Resterende 25 mill. kroner foreslås tilleggsbevilget for at etaten bedre skal kunne følge opp den økte tilstrømningen av yrkeshemmede til Aetat og økningen i tiltaksplasser for denne gruppen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 1590 post 1 med 40,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har vedtatt at attføring skal flyttes til Aetat fra 1. juli 2004. I dag vurderer Trygdeetaten om behov for yrkesrettet attføring er til stede, mens Aetat er ansvarlig for å utforme selve attføringsopplegget. Hensikten med omleggingen var at yrkeshemmede skulle få attføring raskere. Da må personalressurser og tiltaksmidler være på plass, slik at køene ikke øker, og at attføringsløpene kan komme i gang. Disse medlemmer viser til at det er 5.900 flere yrkeshemmede registrert i Aetat nå enn for et år siden.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til bemanningsøkning i Aetat ikke er basert på utredninger, men kun er laget på grunnlag av Regjeringens egne vurderinger. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen akter å vente helt til 2005 med økninger dersom det skulle være behov for det. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke kap. 1590 post 1 med 120 mill. kroner utover Regjeringens forslag om 40 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1590 | Aetat (jf kap. 4590) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 50.000.000 | |
| fra kr 1.926.870.000 til kr 1.976.870.000 » |
I saldert budsjett for 2004 ble det lagt opp til at nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skulle økes fra 11.000 plasser i gjennomsnitt i 2003 til knapt 15.000 plasser i gjennomsnitt i 2004, med en fordeling på om lag 17.500 plasser i første halvår og 12.000 plasser i andre halvår. Tiltaksnivået så langt i år (frem til og med april) har imidlertid ligget noe høyere enn de 17.500 plassene som er planlagt. I budsjettavtalen med Arbeiderpartiet forpliktet Regjeringen seg til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 med en ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for tiltaksplasser for andre halvår. Utsiktene for fastlandsøkonomien har bedret seg etter at Nasjonalbudsjettet 2004 ble lagt fram, noe som også reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Etter en markert økning gjennom 1. halvår i fjor, stabiliserte arbeidsledigheten seg tidligere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004, der den gjennomsnittlige AKU-ledigheten i år ble anslått til 4,7 %. På årsbasis anslås nå en sysselsettingsvekst på 5000 personer i 2004 og en AKU-ledighet på 4,3 %. På bakgrunn av de bedrede utsiktene for arbeidsmarkedet foreslås det at nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene opprettholdes på om lag 12.000 plasser i 2. halvår 2004, som er i tråd med opplegget i saldert budsjett. Prioriterte grupper vil være ungdom, innvandrere og langtidsledige.
For omtale av arbeidsmarkedssituasjonen for personer mellom 16 og 24 år vises det til proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3, hvor kap. 1594 post 70 økes med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og tilsagnsfullmakten foreslås utvidet med 28,5 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak III.4.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1594 | Arbeidsmarkedstiltak (jf kap. 4594) | ||
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med | 200.000.000 | |
| fra kr 1.905.339.000 til kr 2.105.339.000 » |
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet tar proposisjonens omtale
av arbeidsmarkedstiltakene til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er viktig å hindre at den høye arbeidsledigheten « biter seg fast ». Det er derfor nødvendig å sørge for at de som nå er ledige ikke støtes ut av arbeidslivet, men får mulighet for styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter til aktiv arbeidsinnsats i nye jobber. Disse medlemmer mener at de arbeidsledige derfor må gis et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak. Det er dette som skaper nødvendig fleksibilitet i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at arbeidsdirektøren på et seminar om arbeidsledigheten i Stortingets finanskomité 12. mai 2004 konkluderte med at:
| « Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere - særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet ». |
Disse medlemmer viser videre til at arbeidsdirektøren mente at erfaringene viser at målrettet innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemmede er god samfunnsøkonomi.
Disse medlemmer viser til
budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene der det ble
enighet om ytterligere 6.000 tiltaksplasser første halvår. Disse medlemmer
viser til at den registrerte arbeidsledigheten er om lag like høy som i
høst. Disse medlemmer mener derfor at situasjonen på arbeidsmarkedet ikke
tilsier et vesentlig lavere nivå på arbeidsmarkedstiltakene 2. halvår,
sammenliknet med til 1. halvår. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet våren 2003 fremmet forslag på Stortinget om å gjeninnføre en
ungdomsgaranti slik at alle ungdommer under 25 år sikres en rett til arbeid,
utdanning eller tiltaksplass. Målet med garantien er å sikre at ingen under
25 år skal bli gående ledige lenger enn 6 måneder uten å få et
oppfølgingstilbud. Disse medlemmer mener at økningen i de ordinære
tiltaksplassene gir rom for å garantere arbeidsledig ungdom mellom 20 og 24
år arbeid, utdanning eller tiltaksplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at velstand er ikke et produkt av politiske avgjørelser og ikke nødvendigvis basert på landets naturressurser, men fremfor alt et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv virksomhet. Disse medlemmer ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel, men mener at det først og fremst er den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid, basert på egne forutsetninger og utdanning samt markedets behov for arbeidskraft.
Disse medlemmer mener at sysselsettingen i hovedsak må konsentreres om verdiskapende arbeid. Disse medlemmer vil derfor advare mot å skape kunstige arbeidsplasser for friske og arbeidsføre mennesker. Arbeidsledige på ulike tiltak vil etter disse medlemmers syn kunne overta arbeidsoppgaver som skulle ivaretas av det ordinære arbeidsmarkedet noe som kan føre til at det kan skapes ny ledighet gjennom inngrep i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer er av det syn at arbeidsplikt som motytelse for offentlig understøttelse må derfor bare innføres der det åpenbart ikke vil fortrenge ordinær arbeidskraft.
Disse medlemmer vil knytte betingelser
til arbeidsledighetstrygden, slik at det kun er reelt arbeidsledige som har
rett til slik støtte. Disse medlemmer mener at det må stilles krav til å ta
ledig arbeid, selv om dette ikke nødvendigvis finnes i bostedskommunen eller
er i samsvar med den lediges bakgrunn og utdanning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at arbeidskraften er vårt samfunns viktigste ressurs. Den representerer 80 % av landets formue, og er grunnlaget for velferd, identitet, utvikling og fordeling. Arbeid er for de fleste selve nøkkelen til et meningsfylt liv. Det å ha et arbeid er derfor uendelig viktig for den enkelte av oss, men også for å skape gode samfunn.
Disse medlemmer fremmer i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett en rekke tiltak som skaper varige arbeidsplasser. Effektive og offensive tiltak mot ledighet, hindrer sløsing med ressurser på kort sikt, samtidig som de legger til rette for lønnsom verdiskapning på lenger sikt. Økt fokus på finanspolitikken gjør ekstreme renteutslag mindre nødvendig.
Disse medlemmer viser til at det ved utgangen av april var 90.571 helt ledige i Norge. I tillegg var 22.604 på tiltak, og 41.233 var undersysselsatt. Til sammen betyr det at 154.408 ikke har en tilfredsstillende tilknytning til arbeidsmarkedet, ifølge tall fra A-etat. I tillegg var 82.168 registrert som yrkeshemmede. Antall arbeidsledige økte raskt gjennom 2002 og 2003. I 2001 var 63.000 helt ledige, og summen av alle som var ledige, delvis ledige og på tiltak 109.000. Dette innebærer en økning på hhv. 54 og 50 % fra 2001. Antall langtidsledige viser en tilsvarende økning. I perioden 1998-2001 lå tallet stabilt på 15-16.000. Nå er antallet økt til 25.500, dvs. en økning på 58 % fra 2001.
Disse medlemmer viser til at behovet for tiltaksmidler i Aetat langt overgår årets bevilgning. Overforbruket 1. halvår viser dette og det vil bli langt færre ledige som får tiltak dersom ikke bevilgningen settes vesentlig opp. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om 2000 flere tiltaksplasser innenfor de ordinære arbeidsmarkedstiltakene.
Disse medlemmene fremmer følgende
forslag: (100 mill.)
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1594 | Arbeidsmarkedstiltak (jf kap. 4594) | ||
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med | 100.000.000 | |
| fra kr 1.905.339.000 til kr 2.005.339.000 » |
For 2. halvår 2004 foreslås en økning i nivået på arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede arbeidssøkere på om lag 750 tiltaksplasser. Avklarende og integrerende tiltak vil bli prioritert. Dette gir et økt bevilgningsbehov på 45 mill. kroner fordelt med 35 mill. kroner på post 71 og 10 mill. kroner på post 73. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt knyttet til post 71 på om lag 7 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak.
Forslaget om flere tiltaksplasser har sammenheng med styrking av attføringsarbeidet. Flere tiltaksplasser gir grunnlag for en aktiv periode på attføring og raskere tilbakeføring til ordinært arbeid. Den økte innsatsen må bl.a ses i sammenheng med økt tilstrømning til Aetat som følge av innføring av lovfestet plikt til å vurdere attføring så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt i et sykemeldingsforløp og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Styrkingen har videre sammenheng med tidligere vurdering i rehabiliteringsperioden og vedtaket om å redusere varigheten av unntaksbestemmelsene under medisinsk rehabilitering.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1594 post 71 med 35,0
mill. kroner og post 73 med 10,0 mill. kroner, og viser til forslag til
vedtak V pkt. 4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at behovet for tiltaksmidler i Aetat langt overgår årets bevilgning. Overforbruket 1. halvår viser dette og det vil bli langt færre ledige som får tiltak dersom ikke bevilgningen settes vesentlig opp.
Disse medlemmer viser til at flere yrkeshemmede og prioriterte grupper som innvandrerkvinner og langtidsledige ungdommer ikke får noe tilbud eller sterkt reduserte tilbud 2. halvår. Disse medlemmer viser til tiltaket Quo Vadis for innvandrerkvinner med liten eller ingen utdanning. De har lange ventelister og kunne tatt inn nye kvinner, men det er umulig på grunn av at Aetat ikke har midler. Dette er en prioritert gruppe, og er kvinner som ikke kommer inn på andre tiltak. Det er også en rekke eksempler på yrkeshemmede som har hatt tilsagn om praksisplass med tilskudd, - der tilskuddet er sterkt redusert eller trukket tilbake. En slik praksis er i strid med Regjeringens målsetning om at disse gruppene skal gis bedret tilbud.
Disse medlemmer viser til at det ikke er noen grunn til å dempe innsatsen overfor prioriterte grupper 2. halvår.
Disse medlemmer påpeker at Regjeringen legger tall fra 2002 til grunn når de velger å avvise at det har blitt flere unge under 25 år som er arbeidsløse og henvises til sosialhjelp i 2003.
Disse medlemmer viser til henvendelser fra sosialetater i flere kommuner om den alarmerende utviklingen, og mener det er kritikkverdig at Regjeringen ikke tar dette på alvor og undersøker saken. Det er altfor sent å gripe fatt i en slik utvikling flere år etter at den startet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1594 | Arbeidsmarkedstiltak (jf kap. 4594) | ||
| 71 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med | 175.000.000 | |
| fra kr 2.887.740.000 til kr 3.062.740.000 » |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets totale opplegg for økt sysselsetting, som vil gi 4000 nye arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at brukere som trenger særskilt tilrettelagte tiltak på arbeidsmarkedet kommer dårlig ut i perioder med høy ledighet.
Dette medlem mener derfor bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstiltak og investeringer i skjerma tiltak må økes ut over Regjeringens opplegg.
Dette medlem foreslår å øke bevilgningene på post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak med 25 mill. kroner. Dette vil gi 400 halvårsplasser. Dette medlem vil videre foreslå å øke bevilgningene på post 73 investeringer i skjerma tiltak med 25 mill. kroner. En slik økning vil bidra til 540 nye vta-plasser i inneværende år.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1594 | Arbeidsmarkedstiltak (jf kap. 4594) | ||
| 71 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med | 60.000.000 | |
| fra kr 2.887.740.000 til kr 2.947.740.000 | |||
| 73 | Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med | 35.000.000 | |
| fra kr 27.050.000 til kr 62.050.000 » |
Sammendrag
Vedtatt bevilgning for 2004 gir
grunnlag for 200 nye plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA), jf
omtale i
St.prp. nr. 1 (2003-2004). I tillegg vil det i 2004 bli opprettet noen
flere nye plasser som følge av omstillingen av arbeidssamvirker og
produksjonsverksteder til plasser under regelverket for VTA. Departementet
vil videre følge opp Stortingets vedtak ved behandlingen av
B.innst.S.nr.5
(2003-2004) om å foreta en samlet vurdering av behovet for og
sammensetningen av tiltaksplasser for yrkeshemmede i forbindelse med
statsbudsjettet for 2005. Ytterligere opptrapping av VTA-tiltaket vil bli
vurdert i sammenheng med denne gjennomgangen av tiltaksbehovet.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
I forbindelse med behandlingen av
B.innst.S.nr.5
(2003-2004) ba Stortinget Regjeringen vurdere om de økonomiske
rammevilkårene for tiltaket Arbeid med Bistand er tilstrekkelig, og primært
legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og
senest i statsbudsjettet for 2005. Arbeids- og administrasjonsdepartementet
er i gang med en slik vurdering og vil legge denne fram for Stortinget i
forbindelse med statsbudsjettet for 2005.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
Forsøk med dagpengebasert
livsoppholdsytelse til deltakere i prosjekt « Arbeid og Velferd » i Verdal
kommune foreslås forlenget ut 2004, jf omtale under kap. 2541 Dagpenger. På
denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 4594 Arbeidsmarkedstiltak post
60 Refusjon fra Verdal kommune oppjustert med 0,5 mill. kroner til 1,5 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 4594 post 60 med 500.000 kroner.
Bevilgningen for 2004 er 10.770 mill. kroner. Som følge av en forventet lavere ledighet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004 er det grunnlag for å redusere bevilgningen for 2004. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet vises til omtale i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004.
På denne bakgrunn foreslås det at dagpengebevilgningen for 2004 settes ned med 170 mill. kroner til 10.600 mill. kroner i 2004.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3. I avtalen foreslår flertallet å øke tiltaksplassene, noe som gir et redusert bevilgningsbehov på 50 mill. kroner på kap. 2541 % 70. Flertallet er også enige om forlengelse av midlertidig utvidelse av permitteringsordningen (fra 26 til 42 uker) for alle bransjer fra 1. juli frem til 1. januar 2005, noe som øker bevilgningsbehovet på kap. 2541 post 70 med 56 mill. kroner.
Samlet foreslår flertallet å øke kap. 2541 post 70 med 6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2541 | Dagpenger | ||
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med | 164.000.000 | |
| fra kr 10.770.000.000 til kr 10.606.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at reduksjonen i permitteringsperioden har medført økning i oppsigelser i utsatte sektorer, særlig i bygg- og anleggsbransjen. Dette er uheldig ettersom hele kompetanseområder bygges ned, samtidig som det er behov for kompetansen i andre deler av året.
Disse medlemmer vil derfor øke
permitteringsperioden fra 26 til 42 uker.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til tidligere
behandlinger av spørsmålet om å utvide arbeidsgiverperioden for utbetaling
av lønn i under permitteringer, og står fast ved sin oppfatning om at
arbeidsgiverperioden skal være 3 dager.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2541 | Dagpenger | ||
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med | 69.000.000 | |
| fra kr 10.770.000.000 til kr 10.701.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til at i den budsjettavtalen Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene inngikk høsten 2003, ble det enighet om å utvide
permitteringsperioden for alle bransjer til 42 uker fram til 1. juli. Disse
medlemmer mener at en permitteringsperiode på 26 uker normalt bør være lang
nok, men at ordningen med 42 uker permittering bør opprettholdes ut året med
dagens ledighetstall. Grunnen er at i en periode med høy ledighet er det
mer sannsynlig at de permitterte blir arbeidsledige, enn at de får annet
arbeid når permitteringsperioden er slutt. I en slik situasjon mener disse
medlemmer at en lengre permitteringsperiode kan tillates for å sørge for at
arbeidstakerne fortsatt har en tilknytning til bedriften, slik at verdifull
kompetanse ikke forsvinner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 34 (2003-2004) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, der det kom fram at det hadde vært et overforbruk på dagpenger på ca 3 mrd. kroner i fjor. Samfunnet hadde med andre ord brukt 3 mrd. kroner ut over det budsjetterte på å støtte passivitet, i stedet for å bruke dem på tiltak for å skape arbeid. Sosialistisk Venstreparti la våren 2003 fram tiltak som hadde skapt 20.000 nye arbeidsplasser med den samme førstehåndskostnad for statskassen ( Dok.nr.8:78 (2002-2003)). Men i motsetning til dagpenger, hadde disse tiltakene skapt aktivitet, verdiskaping og skatteinntekter. Regjeringens passivitet er en trussel mot verdiskaping. Med en arbeidsledighet som ligger stabilt på rundt 100.000 er det nødvendig med ekstraordinære tiltak, for å unngå at ledigheten biter seg fast på et uakseptabelt høyt nivå, og for å hindre fortsatt sløsing med landets viktigste ressurs.
Disse medlemmer påpeker at kampen mot arbeidsledighet handler like mye omnæringspolitikk. Hva skal vi leve av i Norge i framtida? Politikernes del av svaret på dette er å legge til rette for fornuftig verdiskaping på områder der vi er, eller kan bli, best - kunnskapsbasert produksjon der avanserte prosesser gir høy verdiskaping pr. arbeidstime, sjølsagt innenfor en bærekraftig ramme.
Disse medlemmer fremmer nå også i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004 en rekke tiltak som til sammen oppfyller disse kravene. Effektive og offensive tiltak mot ledighet, hindrer sløsing med ressurser på kort sikt, samtidig som de legger til rette for lønnsom verdiskaping på lenger sikt. Økt fokus på finanspolitikken gjør ekstreme renteutslag mindre nødvendig. Disse medlemmer peker på at langt flere arbeidsplasser medfører lavere ledighet, og at passive utbetalinger av dagpenger derfor kan reduseres.
Disse medlemmer vil understreke at situasjonen i arbeidsmarkedet på langt nær er slik at man kan gå tilbake til 26 ukers permitteringsperiode, slik Regjeringen foreslår. Strammere permitteringsregler nå, vil gi flere oppsigelser og økte kostnader for bedriftene. Disse medlemmer viser egne forslag og merknader i Innst.O.nr.34 (2003-2004) til behandlingen av Ot.prp.nr.12 (2003-2004) om lønnsplikt under permitteringer. Innstrammingene rammer både store og små bedrifter når de har det som vanskeligst og fører til at folk som bedriften trenger, sies opp. Dette rammer kompetanseoppbyggingen og svekker konkurransekraften, både for bedrift og arbeidstaker. Økt bruk av midlertidig ansatte og mer innleie er ingen god løsning verken for bedriftene eller for ansatte.
Disse medlemmer vil understreke at det offentliges innsats overfor bedrifter og arbeidstakere må siktes inn på å bidra i vanskelige tider, og fremme langsiktig kompetanseoppbygging og konkurranseevne. Permitteringsreglene må derfor endres slik at arbeidsgivers at permitteringsperioden blir 42 uker også etter 1. juli 2004.
Disse medlemmer viser til effekten av disse medlemmers sysselsettingsforslag, og foreslår å redusere bevilgningen med 244 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 414 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2541 | Dagpenger | ||
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med | 414.000.000 | |
| fra kr 10.770.000.000 til kr 10.356.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiets og Kystpartiets samlede opplegg for bevilgninger i denne innstilling vil føre til økt sysselsetting tilsvarende 4.000 årsverk. Dette vil resultere i reduserte kostnader til dagpenger, økte skatte- og avgiftsinntekter.
Disse medlemmer støtter i utgangspunktet Regjeringens forslag på dette feltet. I tillegg går disse medlemmer inn for endringer i permitteringsreglene - fortsatt 42 uker etter 1. juli 2004 samt enn avgrensing av arbeidsgiverslønnsplikt til 3 dager - medfører isolert sett en økning i bevilgningen på 101 mill. kroner. Den nevnte økningen i antallet årsverk innebærer samtidig et redusert bevilgningsbehov i størrelsesorden 430 mill. kroner. Samlet sett foreslås det derfor å redusere bevilgningen med 499 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2541 | Dagpenger | ||
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med | 499.000.000 | |
| fra kr 10.770.000.000 til kr 10.271.000.000 » |
Sammendrag
Forsøk med dagpengebasert
livsoppholdsytelse til deltakere i prosjekt Arbeid i sikte i Verdal kommune
varer frem til 31. mai 2004. Dette var opprinnelig prosjektets
avslutningsdato. Forsøket har vart for kort tid til å trekke entydige
konklusjoner om virkninger av ordningen. Det foreslås derfor at forsøket
forlenges ut 2004. Den budsjettmessige virkningen på om lag 2,5 mill.
kroner av å forlenge forsøket ut 2004 er innarbeidet i det samlede anslaget
på dagpengebevilgningen.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
I forbindelse med endringen i
lønnspliktloven tok Stortingets kommunalkomité opp spørsmålet om behov for
regelendringer i visse typer turnusarbeid, f.eks. i oljeindustrien, for å
unngå at reglene hadde utilsiktede og urimelige følger der arbeidstakerne
har arbeidsintensive arbeidsdager og mange fridager, jf
Innst.O.nr.34
(2003-2004). På forespørsel i aktuelle næringer er det klarlagt at
permitteringer har et visst omfang i slikt turnusarbeid. Utvidelsen av
lønnsplikten for arbeidsgiverne fra 3 til 10 dager medfører i seg selv ingen
endring, selv om det påpekes som et problem som nå settes mer på spissen.
Samtidig melder Aetat at partene synes å tilpasse permitteringene innenfor
regelverket slik at ulempene ikke blir urimelige. På nåværende tidspunkt er
det ikke åpenbart grunnlag for endring av reglene. Utviklingen i bruken av
permitteringer framover vil likevel bli fulgt nøye for å få bedre grunnlag
for å vurdere et slikt endringsbehov.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
Det vises til omtale i
St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett vedrørende
permitteringsperioden med rett til dagpenger.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.II (2003-2004)
Sammendrag
Styrkingen av attføringsarbeidet i
Aetat, jf omtale under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 71 ovenfor, har
medført flere mottakere av attføringspenger enn opprinnelig lagt til grunn
for 2004. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under post 70
Attføringspenger økt med 450 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for
inneværende år til 8.584 mill. kroner. Økningen har også sammenheng med at
budsjetteffektene som følge av ulike regelverksendringer som påvirker
utbetalingen av rehabiliteringspenger (kap. 2652 post 70) og
attføringsytelser (kap. 2543) nå er fordelt på de aktuelle utgiftsposter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2543 post 70 med 450,0 mill. kroner.
Sammendrag
Bevilgningen under post 71
Attføringsstønad foreslås redusert med 240 mill. kroner til 1.760 mill.
kroner. Reduksjonen har i første rekke sammenheng med at de samlede
utbetalingene for disse stønadene for 2003, som ble lagt til grunn for
utgiftsanslaget i 2004, ble betydelig lavere enn forutsatt høsten 2003.
Videre ble budsjetteffekten av endringene i attføringsregelverket med
virkning fra 1. januar 2004 i sin helhet budsjettert under post 70
Attføringspenger i statsbudsjettet for 2004. Disse er nå fordelt mellom
attføringspenger (post 70) og attføringsstønader (post 71), jf omtale
ovenfor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2543 post 71 med 240,0 mill. kroner.
Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.5 (2003-2004) Regjeringen gi en vurdering av friinntekt for personer under yrkesrettet attføring, herunder den tidligere ordningen med friinntekt tilsvarende 0,5 G, i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Ved utformingen av folketrygdens ytelser legger regjeringen til grunn at det skal lønne seg for stønadsmottakere å øke arbeidsinnsatsen. Dette tilsier at stønadsnivået bør være lavere enn tidligere og alternativ arbeidsinntekt. Hvilke insentiver den enkelte har til å øke arbeidsinnsatsen, bestemmes av hvilken økning i inntekt stønadsmottakeren oppnår ved å øke arbeidsinnsatsen. Dette påvirkes av skattereglene, avkortingsreglene og bestemmelser om friinntekt.
Ordninger med friinntekt, dvs. det beløp som stønadsmottakeren kan tjene uten at det får konsekvenser for stønadsnivået, skal fungere som et insentiv til å forsøke seg i arbeid og vil også kunne bidra til at den enkelte opprettholder en viss kontakt med arbeidslivet. Dette kan være viktig for å opprettholde kompetanse og gjøre det mulig å komme helt eller delvis tilbake i arbeid på et senere tidspunkt. Slike ordninger vil imidlertid kunne innebære at stønadsmottakeren tilpasser arbeidsinntekten til friinntektsgrensen. Samlet inntekt vil som følge av dette kunne bli høy sammenliknet med tidligere inntekt. Friinntekten skaper dessuten store terskelvirkninger. Det blir svært lønnsomt å jobbe akkurat nok til å tjene friinntekten, men svært ufordelaktig å øke sin arbeidsinnsats ut over dette.
De fleste personer som er under yrkesrettet attføring vil være i attføringstiltak på full tid og derfor ha begrenset mulighet og helse til å kunne ha inntektsgivende arbeid i tillegg til attføringen. Regjeringen viser videre til at det også uten friinntekt vil lønne seg å erstatte trygd med inntekt fordi lønnsinntekt normalt vil være høyere enn trygd og det ikke foretas noen pro rata avkorting. For å motvirke belastende arbeidsinnsats i attføringsperioden og sikre gode insentiver for overgang til ordinært arbeidsliv, vil regjeringen derfor fraråde å gjeninnføre en ordning med friinntekt for personer under yrkesrettet attføring.
En eventuell gjennomføring av friinntekt som bygger på 0,5 G vil ikke kunne gjennomføres uten omlegging av meldesystemet og prinsippene for gradering av attføringsytelser. En slik omlegging vil kreve både lov- og forskriftsendringer, samt betydelige administrative og ressurskrevende omlegginger i Aetat.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag og merknader i Innst.O.nr.33 (2003-2004) der medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti gikk imot endringene, nettopp fordi de begrenser og regelstyrer attføringsarbeidet slik at individuelt tilpassede opplegg blir sterkt begrensede.
Disse medlemmer vil også påpeke at her tar Regjeringen igjen ressurser fra mennesker som både er uten arbeid og har dårlig helse.
Disse medlemmer mener reglene må endres og viser til merknader i Innst.S.nr.212 (2003-2004) om Et velfungerende arbeidsliv.