Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

15. Miljøverndepartementet

15.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf kap. 4400)

15.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 7 mill. kroner mot en økning i bevilgningen under kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer på 1 mill. kroner, og en økning i bevilgningen under kap. 1465 Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget på 6 mill. kroner, jf omtale under disse postene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 1 med 7,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens kuttforslag på 7 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å styrke norsk miljørettet virksomhet og øker derfor denne posten med 7 mill. kroner. Disse medlemmer gir på denne måten økt realisme til Norges nasjonale miljøambisjoner og til tidsfestede miljømål som Stortinget har fastsatt.

15.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1465 Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget jf omtale under kap. 1465 post 21.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 21 med 2,0 mill. kroner.

15.1.3 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Sammendrag

       Posten foreslås styrket med 2,5 mill. kroner. Etter innføringen av euro, blir mange kontingenter under denne posten nå betalt i denne valutaen i stedet for USD. I løpet av det siste året har det vært en sterk økning av Euroens verdi i forhold til NOK, og det viser seg at utgiftene har økt med 1,4 mill. kroner som følge av valutaendringer.

       I tillegg har kontingenten til European Environment Agency (EEA) økt fra 437.580 euro i 2003 til 564.151 euro i 2004. Med dagens kurs utgjør dette en økning på ca 1,1 mill. kroner. Norges medlemskap i EEA reguleres gjennom EØS-avtalen. Økningen i 2004 skyldes utvidelsen av EU fra 1. mai 2004 med 10 nye stater.

       Det er ikke dekning for valuta- og kontingentendringene innenfor bevilgningen, og posten foreslås styrket med 2,5 mill. kroner. Forslaget om bevilgningsøkning må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende bevilgningsreduksjon under kap. 1410 post 51.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 15.2.2 nedenfor. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1400 post 71 med 2,5 mill. kroner.

15.1.4 Post 78 Miljøtiltak ved nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

       Den nordiske investeringsbanken har informert departementet om at prosjektet blir forsinket med ca 2 år i forhold til opprinnelig planlagt ferdigstillelse. På grunn av forsinkelsen i fremdriften av prosjektet ble det kun utbetalt 7,4 mill. kroner i tilskudd i 2003. Av tidligere bevilgninger blir 17,1 mill. kroner inndratt i henhold til bevilgningsreglementets regler for overføring av bevilgninger. Overført beløp fra 2003 blir etter dette 99,8 mill. kroner, som er mer enn tilstrekkelig til å dekke forventede utbetalinger i 2004. For at Norge skal innfri sitt løfte til Russland om midler til rensing av nikkelverket på Kola (til sammen 270 mill. kroner), må tilsagnsfullmakten økes med 17,5 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten øker da fra 124,2 mill. kroner til 141,7 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak V pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

15.2 Kap. 1410 Miljøforskning og miljøovervåking (jf kap. 4410)

15.2.1 Post 21 Miljøovervåking og miljødata

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres, jf omtale kap. 1427 post 34.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger reduseres posten i tillegg med 1 mill. kroner. Samlet foreslås posten redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under punkt 15.3.5 nedenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1410 post 21 med 3,0 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

15.2.2 Post 51 Forskningsprogrammer m.m.

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner mot en økning i bevilgningen under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 71 Internasjonale organisasjoner på 2,5 mill. kroner og en økning i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres, på 500.000 kroner, jf omtale under disse postene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 15.1.3 og 15.3.5.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1410 post 51 med 3,0 mill. kroner.

15.3 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf kap. 4427)

15.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 500.000 kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1465 Statens kartverk Betaling for statsoppdraget jf omtale under kap. 1465 post 21.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 15.6.1 nedenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1427 post 1 med 500.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker en videreføring, samt evaluering av juridisk bistand til kommuner med strandsonekonflikter.

       Disse medlemmer går imot forslaget om å redusere bevilgningen under kap. 1427 post 1 med 0,5 mill. kroner.

15.3.2 Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger reduseres posten med 14 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 1427 post 30 med 14.000.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen til statlig erverv og båndlegging av friluftsområder med 14 mill. kroner. Disse medlemmer mener at allmennhetens tilgang til rekreasjon og tilgang til friareal, spesielt i strandsonen, er under press. Disse medlemmer mener derfor at i tillegg til å bedre allmennhetens rett til fri ferdsel, er det nødvendig at det tilrettelegges offentlige friarealer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener allemannsretten er den viktigste bærebjelken for at alle skal kunne utøve et aktivt friluftsliv. Det er viktig at terskelen til å bruke naturen er så lav som mulig.

       Disse medlemmer viser til at i de aller fleste tilfeller er det ikke noen konflikt mellom allmennhetens ønske om fri ferdsel og vernet om grunneiers eiendomsrett. Allmennheten har et ansvar for å ferdes på en hensynsfull måte - både overfor miljøet og overfor grunneiere og rettighetshavere. Grunneieren har på sin side et ansvar for at det ikke legges hindringer i veien for den frie ferdsel. Både grunneiere og allmennheten har felles ansvar for å motvirke konflikter. Konflikter bør løses lokalt i samsvar med nasjonale lover og forskrifter, og lokale tilpasninger.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag til kutt på 14 mill. kroner. Disse medlemmer ser et stort behov for å sikre friområder for allmennheten, og er forundret over Regjeringa som har store kutt på dette området.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 39 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at et kutt på 14 mill. kroner innebærer mer enn en halvering av denne posten. Dette vil føre til forsinkelser og reduksjon i offentlige erverv og/eller servituttavtaler for friluftsområder. Dette er særlig uheldig for arbeidet med å gjøre strandområder tilgjengelige.

       Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

15.3.3 Post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

Sammendrag

       Det fremmes forslag om å øke tilsagnsfullmakten under kap. 1427 post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner med 1,5 mill. kroner fra 51 mill. kroner til 52,5 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak.

       Forslaget skyldtes i hovedsak økte kostnadsoverslag for områder som alt er vernet, men hvor erstatningsbeløpene ennå ikke var avklart. Erfaringstall fra nyere rettsavgjørelser i andre vernesaker hadde vist forventet kostnadsøkning for disse områdene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak V pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

15.3.4 Post 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen under posten er knyttet til allerede vernet skog. Det foreslås at bevilgningen for 2004 nedsettes til 0 kroner samtidig med at tilsagnsfullmakten under posten økes tilsvarende nedsettelsen av bevilgningen med 101,893 mill. kroner.

       Det er overført 100,956 mill. kroner fra 2003 til 2004 under kap. 1427 post 33 Statlig erverv, barskogvern. Prognosen for utbetalinger i 2004 er vesentlig lavere enn tidligere antatt. Dette har sammenheng med senere fremdrift enn antatt i forhandlinger og rettsavgjørelser knyttet til erstatningsoppgjør for vern av skog. Følgelig blir det forskyvninger i utbetalingstidspunktene.

       Det er tilstrekkelig midler innenfor overføringen til å dekke alle utbetalinger i 2004.

       For å gi dekning for utestående tilsagn, økes tilsagnsfullmakten samtidig med 101,9 mill. kroner fra 20,2 mill. kroner til 122,1 mill. kroner på denne posten, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak V pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen foreslår å kutte hele bevilgningen til statlige erverv, barskogvern. Disse medlemmer viser til at kuttet begrunnes med « senere fremdrift enn antatt i forhandling og rettsavgjørelser mellom grunneier og staten om erstatningsbeløp for vern av skog ». Dette kommer ikke overraskende på disse medlemmer all den tid Fremskrittspartiet flere ganger har påpekt, med bekymring, det høye konfliktnivået som Regjeringen har akseptert i vernesaker.

       Disse medlemmer viser til energi og miljøkomiteens merknader i Innst.S.nr.206 (2001-2002) om biologisk mangfold:

       Disse medlemmer viser også til svar fra miljøvernministeren til stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, datert 16. november 2001, hvor det heter at « Regjeringen vil i det videre arbeidet med barskogvernet legge stor vekt på konfliktreduserende tiltak som for eksempel makeskifte. Ordningen med økonomiske tap mens planarbeidet pågår vil også bli videreført », så vel som miljøvernministeren sitt brev til energi- og miljøkomiteen 25. februar 2002, hvor statsråden erkjenner at det har vært en god del konflikter i forbindelse med gjennomføringen av barskogplanen. Disse medlemmer ber Regjeringen ta større ansvar for å sikre at Stortingets intensjoner om å redusere konfliktnivået ved vernesaker slik at man unngår budsjettendringer av denne størrelse hvor årsaken ligger i at rettsvesenet heftes unødig pga. myndighetenes arbeid.

15.3.5 Post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres

Sammendrag

       I forbindelse med opprettelsen av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark fremmer Regjeringen forslag om at det opprettes et næringsfond på 2 mill. kroner for Selbu kommune. Fondet skal benyttes bl.a til å dekke merutgifter til drift og beite av storfe og sau inne i nasjonalparken i Roltdalen, og til annen næringsrettet virksomhet knyttet opp mot bruken av nasjonalparken og tilgrensende områder. Regjeringen vil også dekke utgiftene til eventuell bilvei inn til nasjonalparkgrensen med 0,5 mill. kroner. Det er ikke dekning for disse behovene innenfor bevilgningen på posten. Det foreslås derfor en bevilgningsøkning under posten på 2,5 mill. kroner. Forslaget om bevilgningsøkning under denne posten må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende bevilgningsreduksjon under kap. 1410 postene 21 og 51.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 15.2.1. og 15.2.2 over. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1427 post 34 med 2,5 mill. kroner.

15.4 Kap. 1429 Riksantikvaren (jf kap. 4429)

15.4.1 Post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

       For å dekke kostnader knyttet til arbeidet med restaurering av borgruinen Steinvikholm i Nord Trøndelag, fremmes det forslag om 1 mill. kroner i økt bevilgning på denne posten.

       I 2003 ble det gitt 2 mill. kroner til prosjektet, og det er behov for en tilsvarende bevilgning i 2004.

       Innenfor vedtatt budsjett for 2004 er det avsatt 1 mill. kroner til formålet og det fremmes med dette forslag om å øke bevilgningen til formålet med ytterligere 1 mill. kroner.

       Forslaget om bevilgningsøkningen under denne posten må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1400 post 1 Driftsutgifter. Det foreslås å redusere tilsagnsfullmakten på denne posten med 8 mill. kroner, samtidig som det foreslås å øke tilsagnsfullmakten under kap. 1429 post 74 tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1429 post 72 med 1,0 mill. kroner. For omtale av tilsagnsfullmakten vises til pkt. 15.4.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet støtter Regjeringens forslag til å øke bevilgningen til gjennomføring av restaurering av borgruinen Steinvikholm med 1 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at ifølge Miljøverndepartementet har Fortidsminneforeningen anslått et behov for om lag 10 mill. kroner over en 5-årsperiode til en fullstendig restaurering av borgruinen Steinvikholm.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

15.4.2 Post 74 Fartøyvern, kan overføres

Sammendrag

       Det fremmes forslag om opprettelse av en tilsagnsfullmakt under kap. 1429 post 74 Fartøyvern på til sammen 8 mill. kroner. Den vedtatte tilsagnsfullmakten under kap. 1429 post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, foreslås tilsvarende redusert, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak V pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

15.5 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf kap. 4441)

15.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1465 Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget jf nærmere omtale under denne posten.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 15.6.1 nedenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1441 post 1 med 1,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke aktiviteten og kompetansen i forbindelse med implementeringen av EUs vanndirektiv og EE-forskriften, samt delta i nasjonal kjemikaliegruppe.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

15.5.2 Post 39 Opprydningstiltak, kan overføres

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger reduseres posten med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1441 post 39 med 5,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringspartienes budsjettprioriteringer signaliserer manglende reell vilje til å fastholde progresjonen i opprydningstiltak. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av forutsigbarhet rundt slike disposisjoner. Disse medlemmer mener kutt begrunnet med generelle vendinger om å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger ikke er spesielt fremmende for troverdigheten til å ta forurensningsproblematikken alvorlig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag til kutt på 5 mill. kroner på denne posten. Disse medlemmer viser til at opprydding av forurensa grunn og havbunn går tregt i Norge. Økt tempo på opprydding av forurensa grunn og havbunn gjennom statlige bidrag og forurensningslovens tvangsmidler, krever arbeidsinnsats. Oppfylling av målet om å rydde de 100 verste tomtene i Norge innen 2005 krever økt innsats i år.

       Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 20.2 nedenfor.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er uheldig å redusere denne posten og viser til at det vil føre til forsinkelser i arbeidet med å rydde opp i forurensede sedimenter og forurenset grunn.

       Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

15.5.3 Post 76 Refusjonsordninger

Sammendrag

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 27 (2003-2004), jf Innst.S.nr.70 (2003-2004), samtykket Stortinget i at stikkordet « overslagsbevilgning » ble knyttet til kap. 1441 post 76. Stikkortet foreslås videreført i statsbudsjettet for 2004, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak VII pkt. 5 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

15.5.4 Post 78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres

Sammendrag

       Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført 1. januar 1999. Avgiften skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder. I B.innst.S.nr.1 (2000-2001) ba Stortingets finanskomité Regjeringen vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften kunne endres for i større grad å stimulere til energigjenvinning og for bedre å samsvare med miljøkostnadene for sluttbehandling av avfall for alle anlegg. Som oppfølging av dette la Regjeringen frem forslag til endret avgiftsregime i forbindelse med Statsbudsjettet for 2003. For nærmere omtale av dette vises det til proposisjonen (s. 293-295).

       Regjeringen vurderer nå at grunnlaget og behovet for en særskilt tilskuddsordning ikke lenger er til stede, og foreslår at utslippsavgiften innføres 1. juli 2004, i tråd med forslaget i årets budsjett, uten en tilskuddsordning for energiutnyttelse. Dette innebærer samtidig at notifiseringen av tilskuddsordningen trekkes. Bevilgningen foreslås på dette grunnlag redusert med 37,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1441 post 78 med 37,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.1 (2002-2003). For ikke å forsinke omleggingen av avgiften ytterligere, sluttet disse medlemmer seg subsidiært til Regjeringens modell med avgift på utslipp og tilskudd til energiutnyttelse. Regjeringens forslag om å fjerne tilskuddet til energiutnyttelse endrer forutsetningene for avgiftsmodellen idet incentivet til størst mulig energiutnyttelse fra avfallsforbrenning fjernes.

       Disse medlemmer viser til at utslippene fra forbrenningsanlegg er gått ned fordi anleggene oppgraderes for å tilfredsstille kravene i EUs forbrenningsdirektiv. Dette bekrefter disse medlemmers syn om at lavest mulig utslipp best reguleres gjennom disse kravene.

       Disse medlemmer mener det vil være en alvorlig svakhet ved avgiftsmodellen at den ikke inneholder noe incentiv til størst mulig energigjenvinning. Dette tilsier at utviklingen med hensyn til energiutnyttelsesgraden ved avfallsforbrenning må følges nøye og at avgiftsmodellen må vurderes i lys av utviklingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag til å innføre en utslippsavgift på avfallsforbrenning uten å inkludere en tilskuddsordning for energiutnyttelse. Disse medlemmer viser til at Regjeringen en rekke ganger har forsøkt å legge om avgiftssystemet i retning av utslippsavgift og energitilskudd, men at Regjeringen nå bare gjennomfører halve omleggingen siden ESA ikke har gitt sin godkjenning til tilskuddsordningen. Dette er ikke en tilfredsstillende løsning.

       Disse medlemmer viser til at det i Sverige ikke er innført avgift på energiproduksjon basert på forbrenning av avfall. Dette medfører ifølge NHO/PIL at det eksporteres mellom 100.000 og 200.000 tonn avfallsbrensel fra Norge til Sverige årlig. Disse medlemmer viser samtidig til at Regjeringens forslag ikke skiller mellom forbrenning av avfall med og uten energiutnyttelse. Regjeringens forslag stimulerer således ikke til økt utnyttelse av energien som produseres i forbrenningsanlegg. Disse medlemmer viser også til at norske avfallsanlegg allerede bruker moderne renseteknologi pga. SFTs tillatelsessystem som krever BAT, og at en utslippsavgift derfor ikke vil gi noen ytterligere utslippsreduksjoner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.1 (2003-2004):

       Disse medlemmer mener forslaget fortsatt er relevant. I valg mellom å beholde dagens system eller innføre Regjeringens forslag, vil disse medlemmer beholde dagens system. Samtidig bør Regjeringen foreslå å fjerne avgiften slik at konkurransevilkårene i forhold til svenske anlegg blir bedret, eventuelt i først omgang å fjerne grunnavgiften fra sluttbehandlingsavgiften, slik at i alle fall de norske anlegg med høy gjenvinningsgrad blir mer konkurransedyktige sammenlignet med Sverige.

15.6 Kap. 1465 Statens kartverk

15.6.1 Post 21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres

Sammendrag

       St.meld. nr. 30 (2002-2003) « Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping » ble behandlet av Stortinget i juni 2003. Meldingen gir føringer for en nasjonal geodata-infrastruktur og effektiv organisering av den organisatoriske struktur, herunder spesielt Statens kartverk som det nasjonale fagorgan for kart og oppmåling. Det er iverksatt flere tiltak i samsvar med meldingen.

       Det foreslås at Statens kartverk får tilført 10 mill. kroner til dekning av omstillingskostnader ved en omdisponering innen Miljøverndepartementets egen budsjettramme. Bevilgningen under kap. 1465 post 21 foreslås som følge av dette økt med 10 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i driftsutgiftene under kap. 1400 post 1 og 21, kap. 1427 post 1 og kap. 1441 post 1, jf omtale under disse postene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 15.1.1, 15.1.2, 15.3.1 og 15.5.1 over.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1465 post 21 med 10,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet har vært imot de pågående omstillingene med å redusere antall fylkeskartkontorer og selge ut turkartvirksomheten.

15.7 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf kap. 4471)

15.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det fremmes forslag om å øke bevilgningen under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende innsparing i 2005.

       I 2003 startet et tre-årig norsk-russisk samarbeidsprosjekt med mål å estimere størrelsen på den norsk-russiske isbjørnbestanden i Barentshavsregionen. En betydelig del av prosjektkostnadene er knyttet til feltarbeidet som vil foregå i området Svalbard - Franz Josef Land i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1471 post 1 med 1,5 mill. kroner.

15.8 Kap. 2465 Statens kartverk (jf kap. 5465, 5491 og 5603)

15.8.1 Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

       I forbindelse med salg av Markedsdivisjonen i Statens kartverk, jf kap. 5465 post 1, nedenfor, går enkelte anleggsmidler knyttet til Markedsdivisjonens drift ut av Statens kartverks regnskaper. Disse anleggsmidlene var bare delvis avskrevet i Statens kartverks kapitalbalanse og sto ved salget av Markedsdivisjonen bokført med 732.000 kroner som restbeløp under statens faste kapital i Statens kartverk.

       Miljøverndepartementet foreslår at bevilgningen under kap. 2465 underpost 24.3 økes med 732.000 kroner for å dekke opp de ekstraordinære avskrivningene, med den følge at driftsresultatet reduseres tilsvarende. Nettovirkningen i statsbudsjettet vil være null siden beløpet også føres på egen motpost kap. 5491 post 30 Avskrivninger.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2465 post 24.

15.9 Kap. 5465 Statens kartverk

15.9.1 Post 1 Salg av anleggsmidler

Sammendrag

       Det fremmes forslag om å bevilge 11,0 mill. kroner på posten. I samsvar med St.meld. nr. 30 (2002-2003) har Miljøverndepartementet solgt de konkurranseeksponerte oppgavene i Statens kartverk. Salget ble gjennomført etter at aktuelle norske og utenlandske interessenter fikk anledning til å legge inn indikative bud på virksomheten. Etter en evaluering og videre forhandlinger ble kontrakt inngått med Ugland IT Group AS.

       Avtalt salgssum er 11 mill. kroner. Etter avtaleinngåelse 2. april 2004 har Ugland IT Group en frist for å gå gjennom den overtatte virksomhet og vurdere betingelsene i avtalen. Endelig proveny ved salget er derfor ikke fastsatt. Det er avtalt en øvre grense i en eventuell avkorting på 10 % av salgssummen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 11,0 mill. kroner under kap. 5465 (ny) post 1.

15.10 Andre saker

15.10.1 Fremdriften i arbeidet med nasjonale laksevassdrag og -fjorder

Sammendrag

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder opprettet Stortinget 37 nasjonale laksevassdrag med tilhørende laksefjorder. Stortinget fattet blant annet følgende vedtak, jf Innst.S.nr.134 (2002-2003) pkt. VI:

       På oppdrag fra Miljøverndepartementet har Direktoratet for naturforvaltning utredet aktuelle kandidater for ferdigstilling av ordningen og sendt utredningen på bred høring. Prosessen med ferdigstilling av ordningen er noe forsinket i forhold til departementets intensjoner ved fremleggelsen av St.prp. nr. 79. Dette skyldes både at utredningen av de aktuelle kandidatene viste seg å bli mer omfattende enn man opprinnelig så for seg, og behovet for en noe lengre høringsperiode for å sikre god tid til lokal behandling av de enkelte forslagene. Resultatene av høringsrunden skal oversendes departementet innen utgangen av 2004. Regjeringens forslag til ferdigstilling av ordningen vil bli lagt frem for Stortinget i høstsesjonen 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

15.10.2 Arbeidet med omlegging av Samlet plan for vassdrag

Sammendrag

       Omleggingen av Samlet plan for vassdrag fra en prosjekt til en vassdragsbasert tilnærming er noe utsatt i tid. Grunnen er at det er nødvendig å se en slik omlegging i sammenheng med innføringen av EUs rammedirektiv for vann, herunder det pågående arbeidet med å karakterisere vannforekomstene. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til arbeidet med omleggingen i stortingsproposisjonen om supplering av Verneplan for vassdrag.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

15.10.3 Nedleggelse av styret i Produktregisteret

Sammendrag

       I St.meld. nr. 25 (2002-2003) regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble det gitt en omtale av arbeidet med fornyelse av Produktregisteret, bl.a en evaluering gjort av Statskonsult og forslag til forbedringer fra en interdepartemental arbeidsgruppe. I tråd med dette vil Miljøverndepartementet foreslå å endre betegnelsen på dagens styre i Produktregisteret til « råd » for bedre å samsvare med styrets faktiske rolle. Produktregisterets styre vil som følge av dette nedlegges med virkning fra 1. august 2004.

       Departementet anser det imidlertid som viktig å videreføre et godt og positivt samarbeid mellom Produktregisteret og involverte aktører som er representert i dagens styre. Produktregisteret vil derfor bli bedt om å sørge for å formalisere et slikt samarbeid eventuelt gjennom opprettelsen av et råd. Produktregisteret utarbeider selv forslag til mandat og sammensetning for det videre samarbeidet, og forelegger dette for departementet før iverksettelse.

       Produktregisteret har videre en instruks som har blitt utdatert, og departementet vil derfor samtidig oppheve denne. Produktregisteret er et felles register over kjemikalibruken og ivaretar interesser for flere myndigheter. Miljøverndepartementet vil derfor sørge for å formalisere det videre samarbeid med Helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet vedrørende Produktregisteret.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

15.10.4 Omtale av refusjonsordning for HFK/PFK

Sammendrag

       Stortinget vedtok i forbindelse med sin behandling av statsbudsjettet for 2003 å innføre en avgift på HFK og PFK fra 1. januar 2003. Avgiften er rettet mot import og produksjon av HFK og PFK, både som bulkvare og som delemne i produkt. Avgiften er 180 kroner pr. tonn CO₂ -ekvivalenter, og innkreves ved bulkimport og import i produkter hvor gassene eller blandinger av gassene er brukt. Etter anmodning fra Stortinget, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, vil Regjeringen innføre en refusjonsordning for brukt HFK og PFK. Det tas sikte på å vedta en forskrift om refusjonsordningen som trer i kraft 01. juli 2004. Ordningen med avgift og refusjon forventes å redusere bruken av gassene til de mest nødvendige områdene (bl.a ved å stimulere til produktutvikling), stimulere til innsamling og gjenvinning eller destruksjon av brukt HFK og PFK og styrke arbeidet med forhindring av lekkasjer. Miljøverndepartementet har vurdert om refusjon bør gis både ved levering til gjenvinning og ved levering til destruksjon, og kommet frem til at refusjon bare bør gis ved levering til destruksjon. Den valgte løsningen fremmer forsvarlig innsamling og håndtering av HFK og PFK helt frem til destruksjonsanlegget, sikrer god kontroll med refusjonsutbetalingene og gir lavest mulig kostnader knyttet til administrering av ordningen. For å sikre god sammenheng mellom avgiften og refusjonsordningen, er det nødvendig å endre avgiften. I dag omfattes HFK og PFK som er gjenvunnet for videresalg av avgiften. Finansdepartementet foreslår å fjerne avgiften på gjenvunnet gass for videresalg, slik at dobbelt avgiftslegging unngås. Det vises til avgiftsdelen i denne proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kapittel 2.5 over.

15.10.5 Evaluering av Statens miljøfond

Sammendrag

       Miljøverndepartementet har fått foretatt en ekstern evaluering av Statens miljøfond som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Miljøverndepartementet. Evalueringen viser at miljøfondet har bidratt til å oppnå målet om å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Lån fra miljøfondet har imidlertid i liten grad vært avgjørende for de bedriftene som har ønsket å gjennomføre investering i miljøteknologi. Lån fra miljøfondet er hovedsakelig blitt benyttet til å investere i kjent miljøteknologi og har i mindre grad støttet prosjekter som bidrar til innovasjon eller utvikling av miljøteknologi. Evalueringen viser etter Miljøverndepartementets skjønn at innretningen på lånefondet ikke har vært optimal i forhold til de mål som var satt for ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.