Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

14. Samferdselsdepartementet

14.1 Kap. 1320 Statens vegvesen (jf kap. 4320)

14.1.1 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og 72

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen til drift og vedlikehold av riksvegene med 80 mill. kroner. Statens vegvesen legger til grunn at reduksjonen vil bli gjennomført ved blant annet mindre asfaltlegging. Bevilgningen foreslås redusert med 80 mill. kroner, fra 5.834,7 mill. kroner til 5.754,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1320 post 23 med 80,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å redusere posten med 80 mill. kroner i en tid der trafikkveksten er større enn veksten som er lagt til grunn i inneværende NTP/B.innst.S.nr.13 (2003-2004). En høyere trafikkvekst fører til større slitasje på veidekket. Disse medlemmer viser til at det logiske i en slik situasjon vil være det motsatte av det Regjeringen foreslår, nemlig å øke bevilgningen for i større grad ta vare på veikapitalen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det dei siste åra har vorte eit stort etterslep knytt investering, drift og vedlikehald på veg. På bakgrunn av dette er det no eit monaleg behov for å gjere noko med vegstandarden mange stader. Denne medlemen vil av den grunn ikkje slutte seg til Regjeringa sitt forslag om å redusere løyvingane til drift og vedlikehald på riksvegane med 80 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem vil påpeke at bedre veier i distriktene er et stødig krav fra folk som bor i distriktene og langs vår langstrakte kyst. Kravet ser aldri ut til å bli foreldet, og har i dag større relevans enn det hadde for førti år siden. Dette har sammenheng med at de sentrumsnære og by - nære områdene er blitt kraftig prioritert.

       Dette medlem vil påpeke at Kystpartiet går inn for at det blir tatt midler fra Petroleumsfondet til å bygge opp et fond som skal satse sterkt på samferdselsutbyggingen i Norge. Vi tror ikke at man skal følge den type økonomisk tenking som har ført til at man har bundet Petroleumsfondet opp i investeringer i utlandet.

       Dette medlem mener at den økonomiske planen om å investere oljeformuen i utlandet og låse pengene til fremtidige pensjonsutbetalinger er tafatt og tragisk, og utviklet av en spesiell økonomisk retning i Norge, en økonomisk gruppe hvor man i stedet for å se på mulighetene ved en utvikling er blitt skremt av farene ved å satse på å bygge landet.

       Dette medlem mener denne tenkingen er feilaktig og svært unik i verdenssammenheng, og ønsker at man vil se de store svakhetene med denne tenkningen som kan føre til at hele Oljefondet kollapser i en internasjonal depresjon.

       Dette medlem mener at Kyststamvei-prosjektene er svært viktige for en sunn utvikling av næringslivet i Kyst- og Distrikts-Norge. Det er store prosjekter, hvor også fylkene har lagt opp til en stor grad av dugnad i form av bomveifinansiering.

       Dette medlem mener at man, blant annet som en kompensasjon for økningen av arbeidsgiveravgiften i distriktene, må skaffe til veie de midler som trengs til utvikling av E39 Kyststamveinettet langs med hele Norges kyst, i tråd med ønskene fra fylkeskommunene og Statens vegvesen.

       Dette medlem er imot den utstrakte bruken av bompenger som delfinansiering av veiprosjekter. Bompenger er et stort irritasjonsmoment, det er en svært fordyrende faktor for næringslivet i distriktene, og det fører til en kostbar og unødvendig administrasjon.

       Dette medlem mener også at ferjene bør være gratis for brukerne. Dette fordi ferjene er en del av veisambandet. Bare det siste året er det foreslått nedskjæringer på flere ferjestrekninger som ligger i Europaveisambandet. Dette vil bety en forverring av transportvilkårene for bedriftene som er lokalisert i Kyst- og Distrikts-Norge. Og det vil ikke minst bety at man ødelegger infrastrukturen i de områder av landet der folk er avhengige av å bruke ferjer når folk må til sykehus. Med andre ord er norske ferjesamband utsatt for kostnadskutt som svekker økonomien til bedriftene og tryggheten og sikkerheten til menneskene som bor i distriktene.

       Dette medlem mener Stortinget må ta større ansvar for samferdselssektoren. Norge er et moderne land, vi er et velstående land, men vi har et veinett som i store deler av landet er fra en helt annen tid. Dette medfører dårlig økonomi og dårlig infrastruktur for alle bedrifter i landet, men særlig for bedrifter som er etablert i Distrikts-Norge.

       Dette medlem har en viss forståelse for at man mener en storsatsing på samferdselssektoren kan virke inflasjonsdrivende, men aksepterer ikke en slik argumentasjon og logikk. Som politikere er det vår plikt å bygge landet, utvikle næringsveiene i landet, og bygge en infrastruktur som gjør det stadig mer lønnsomt for bedrifter å drive sin virksomhet i Norge.

       Det er ikke minst nødvendig fordi vi er presset av andre land, vi er presset på grunn av kostnadsnivået og vi er presset av EU.

       Dette medlem er ikke bekymret for at en storsatsing på samferdselen vil ta knekken på norsk økonomi. Det er en tankegang som virker som en bremsekloss i utviklingen av Norge, og som ikke ville vært akseptert av noen politiker i Norge for 20-30 år siden, da vi hadde politikere som ville bygge landet, i stedet for bare å privatisere og selge ut arvesølvet.

       Dette medlem vil påpeke at de distriktene langs kysten som vil få bedre veier og nye broforbindelser også har hatt eventyrlige gass- og oljeforekomster i havområdene utenfor. Ressurser og verdier som er blitt brukt til å bygge ut hele landet, og særlig byer som Oslo og Bergen.

       Dette medlem mener at man bør tilføre distriktene en utvikling, og ikke bare høste av deres goder.

       Dette medlem vil som eksempel nevne at det trengs 2 mrd. kroner til utvikling av E39 Kyststamveien i de fire Vestlandsfylkene i den første fireårsperioden 2006 til 2009. For hele tiårsperioden 2006-2015 må Staten inn med en samlet bevilgning på minst 5 mrd. kroner i de fire fylkene utover transportplanen.

       Det er videre klart at en forsering av utbyggingen av E16, Sandviken-Bergen vil kreve 1,7 mrd. kroner i ekstra bevilgninger.

       E34-motorveien fra Oslo-Drammen-Haukeli og Bergen vil kreve 3,33 mrd. kroner ekstra utenom veibudsjettet.

       En full utbygging av E18 firefelts motorvei Kristiansand-Ørje vil koste 15,5 mrd. kroner utover transportplanen.

       En full utbygging av Trondheim-Kirkenes med vekselvis fire- og tofelts motorvei vil koste 15,5 mrd. kroner utover transportplanen.

       En full utbygging av firefelts motorvei Svinesund-Trondheim vil koste 11 mrd. kroner utover Regjeringens transportplan.

       Dette medlem mener som nevnt at bompengefinansiering er fordyrende og distriktsfiendtlig, og vi mener at Staten også bør påta seg eventuelle utgifter som til nå er planlagt finansiert via bompenger.

       Dette medlems forslag er å forsere og satse på en storstilt utbygging av samferdselssektoren i samsvar med de planer som er utarbeidet av fylkeskommunene og Statens vegvesen.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

14.2 Kap. 1350 Jernbaneverket (jf kap. 4350)

14.2.1 Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres

Sammendrag

       Jernbaneverket har behov for å øke utgiftene med 10,3 mill. kroner for å opprettholde den forutsatte standard på Gardermobanen. Bevilgningen foreslås derfor økt med 10,3 mill. kroner, fra 72,3 mill. kroner til 82,6 mill. kroner, jf omtale av kap. 4350 post 7 Betaling for bruk av Gardermobanen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1350 post 25 med 10,3 mill. kroner.

14.2.2 Post 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen til jernbaneinvesteringer med 35 mill. kroner. Jernbaneverket forutsettes å ta ut reduksjonen på flere mindre tiltak innenfor programområdene. Bevilgningen foreslås redusert med 35 mill. kroner, fra 1.863,4 mill. kroner til 1.828,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1350 post 30 med 35,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om reduksjon i bevilgningen til investeringer i linjen ikke er basert på endrede forutsetninger i budsjettet, men med basis i at Regjeringen trenger penger til andre formål, og går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å kutte kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer i linjen med 35 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette står i motstrid til en satsing på jernbanen i Norge, at det vil gå ut over flere tiltak innenfor de vedtatte programområdene og vil gå imot dette forslaget.

       Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:51 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Bjørlo Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet, og påpeker at det innenfor samferdselsområdet er mange uløste oppgaver som egner seg til motkonjunkturtiltak. En bærebjelke i disse medlemmers samferdselspolitikk er satsing på en miljøvennlig jernbane for framtida. Et framtidsretta kunnskapssamfunn krever moderne og miljøvennlig transport. Jernbanen er effektiv, miljøvennlig og lite plasskrevende. En dobbeltsporet jernbane kan kjøre opptil 20 tog i timen hver vei. Det innebærer at en dobbeltsporet jernbanestrekning kan frakte opptil 12.000 passasjerer i timen. Til sammenlikning kan en firefelts motorvei frakte 6.000-7.000 passasjerer.

       Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur på jernbanen er god samfunnsøkonomi. I transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan for 2006-2015, har forslagene til jernbaneinvesteringer en positiv samfunnsmessig nytteverdi på ca 6,6 mrd. kroner. Dette er investeringer som samfunnet taper penger på å utsette. Til sammenlikning summeres veiinvesteringene i den samme planen seg til en negativ nytteverdi på 2,2 mrd. kroner.

       Disse medlemmer viser til at det er bred faglig og politisk enighet om at skal godstransporten bli mer miljøvennlig, må mer gods fraktes med jernbane og båt, og mindre må fraktes med trailer og fly. I Norge fraktes stadig mindre gods med jernbane. Økt satsing på gods på jernbane kan gi store gevinster i form av færre tunge vogntog på veiene. Ett godstog mer tur/retur Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger tilsvarer 52.500 færre vogntogtransporter på veiene hvert år.

       Disse medlemmer viser til at investeringer i jernbanen vil ifølge Finansdepartementet gi ca 1 arbeidsplass pr. million investerte krone, pluss 1 indirekte sysselsatt. Det er ledig kapasitet i anleggsbransjen, og økte oppdrag i jernbanesektoren bidrar til å gi flere arbeid. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til jernbaneinvesteringer i Revidert statsbudsjett for 2004 med 250 mill. kroner årlig. Dette vil skape ca 250 arbeidsplasser direkte og like mange indirekte.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 285 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 250 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

14.3 Kap. 1351 Persontransport med tog

14.3.1 Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Sammendrag

       Regjeringen har besluttet å gjeninnføre el-avgift med virkning fra 1. juli 2004. Dette har bl.a betydning for jernbanetransport, som får økte kostnader. I det økonomiske opplegget mellom staten og NSB AS for 2004, er det lagt til grunn at NSB vil opprettholde nattogene. De økonomiske lettelsene som følger av innføring av 6 % merverdiavgift for persontransport fra 1. mars 2004 er en viktig del av dette opplegget. Som følge av trafikksvikt og at gjeninnføringen av el-avgift vil gi NSB økte kostnader, foreslås bevilgningen økt med 20 mill. kroner, fra 1.416 mill. kroner til 1.436 mill. kroner. Departementet legger fortsatt til grunn at nattogene vil bli opprettholdt.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1351 post 70 med 20,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at transportselskaper som driver i et marked må til enhver tid tilpasse sin drift til trafikksvikt og de avgifter Stortinget pålegger dem, NSB er intet unntak. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot Regjeringens forslag om økte overføringer til NSB.

14.4 Kap. 4320 Statens vegvesen (jf kap. 1320)

14.4.1 Post 2 Diverse gebyrer

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å øke inntektskravet til diverse gebyrer fra Statens vegvesens virksomhet med 47,7 mill. kroner. Alle gebyrene vil bli økt, med unntak av lisenser for person- og godstransport i EØS-området og typegodkjenningsgebyrer. Bevilgningen foreslås økt med 47,7 mill. kroner, fra 294,3 mill. kroner til 342 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 4320 post 2 med 47,7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at forslaget om økning av gebyrene har sin basis i behovet for økte inntekter. Det er disse medlemmers syn at disse gebyrene kun skal dekke de faktiske kostnadene og går derfor imot forslaget til økte gebyrer.

       Disse medlemmer vil helt avvise økning av alle gebyrer knyttet til utstedelse av førerkort mv. Det foreligger ingen beregning av statens egne kostnader knyttet til utføring av tjenestene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at deler av gebyrøkningen gjøres på vegvesenets tjenester knyttet til teoriprøver, oppkjøring og utstedelse av førerkort. Disse medlemmer viser til at gebyrene vil øke med 30 % i gjennomsnitt, dette ifølge høringsskriv fra Statens vegvesen av 11. mai 2004. Disse medlemmer påpeker at det allerede er svært dyrt å ta førerkortet. Disse medlemmer vil derfor gå imot den del av gebyrøkningen som er knyttet til førerprøver og utstedelser, og setter den samlede økning på posten til 10 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

14.4.2 Post 4 (Ny) Tilgodehavende fra fylkeskommunene

Sammendrag

       Saken er tidligere omtalt i St.prp. nr. 29 (2003-2004) Om endring av løyvingar mv. for 2003 på Samferdselsdepartementets område, jf Innst.S.nr.90 (2003-2004).

       Mesta AS ble etablert fra 1. januar 2003. Kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon, ble derfor avsluttet pr. 31. desember 2002. Statsregnskapet 2002 for post 24 viste en merutgift. Hovedårsaken til merutgiften var regnskapsmessige forhold knyttet til etableringen av Mesta AS, men noe gjaldt også underskudd i arbeid utført for fylkeskommunene for 2002. Staten har til sammen et krav på 40,0 mill. kroner mot 12 fylkeskommuner. Praksis har vært at underskudd fra tidligere år skulle dekkes inn over tre år ved justering av prissetting i Statens vegvesens produksjonsavdeling. Da produksjonsregnskapet ble endelig avsluttet i 2002, falt dette prinsippet bort.

       Det foreligger en tilbakebetalingsplan for fylkeskommunene hvor det fremgår at de skal betale inn til sammen 19,4 mill. kroner i 2004, 11,1 mill. kroner i 2005 og 9,5 mill. kroner i 2006. Beløpet i 2004 foreslås inntektsført på kap. 4320 Statens vegvesen ny post 4 Tilgodehavende fra fylkeskommunene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 19,4 mill. kroner under kap. 4320 (ny) post 4.

14.5 Kap. 4350 Jernbaneverket (jf kap. 1350)

14.5.1 Post 7 Betaling for bruk av Gardermobanen

Sammendrag

       Det vises til omtale av kap. 1350 post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen. Med bakgrunn i at drift og vedlikehold av Gardermobanen skal være brukerfinansiert, foreslås det å øke inntektskravet med 10,3 mill. kroner. Over tid skal inntekter og utgifter knyttet til denne banen balansere. I følge statsregnskapet for 2003 oversteg kostnadene inntektene fra avgiftsinnbetalingene med 11,8 mill. kroner. Jernbaneverket har orientert trafikkutøverne på Gardermobanen om at en økning av avgiften for bruk av Gardermobanen for å finansiere nødvendig drift og vedlikehold vil kunne skje i løpet av 2004. Det legges derfor opp til at avgiftsendringer kan gjøres med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2004. Ny avgift i 2004 fastsettes til kr 20,85 pr. togkm for denne banestrekningen. Bevilgningen foreslås økt med 22,1 mill. kroner, fra 72,3 mill. kroner til 94,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 4350 post 7 med 22,1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den foreslåtte økningen i kjøreveisavgiften vil bety en økning i billettprisen på 10 kroner.

       Prismodellen som er utviklet for flytoget viser at selskapet mister 175.000 reisende som resultat av en slik prisøkning, dvs. 4,5 % av sine passasjerer, og på den måten gjøre det vanskeligere å nå målet Stortinget har satt om 37 % trafikkandel.

       Økningen vil tvert imot redusere dagens trafikkandel som er på 33 %.

       Disse medlemmer viser til at det virker som om Jernbaneverket har vist liten vilje eller evne til effektivisering. Jernbaneverket er i en monopolstilling og kan velte kostnadsøkninger over på brukerne, noe som gir lite incitament til rasjonalisering.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en økning i kjøreveisavgiften til 20,85 kroner pr. togkilometer, mens Jernbaneverket selv ber om en økning til 17,90 kroner.

       Disse medlemmer vil gå imot en økning utover det Jernbaneverket selv ber om. Å øke avgiften for å dekke fjorårets underskudd for Jernbaneverket, finner disse medlemmer er en urimelig endring av rammebetingelsene for Flytoget, i tillegg til at det vil redusere antallet passasjerer og sende Flytoget inn i en ond sirkel med stadig høyere priser og stadig færre passasjerer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er oppteken av å oppretthalde kollektivdelen av transport til Gardermoen og viser til at Flytoget i 2003 hadde 33 % av reisande til flyplassen. Dette er like under det målet Stortinget har sett på 37 %. Denne medlemen meiner ein auke i kjørevegsavgifta vil kunne gi ein reduksjon i talet på passasjerar, samstundes som at dette vil kunne redusere verdien av Flytoget.

       Denne medlemen vil difor gå imot den avgiftsauken på 22,1 mill. kroner som Regjeringa har gjort framlegg om i proposisjonen.

14.6 Kap. 5618 Innskuddskapital i Posten Norge AS

14.6.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Samferdselsdepartementet ble det ikke budsjettert med utbetaling av utbytte fra Posten Norge AS i 2004 (for driftsåret 2003). Posten Norge AS har nå utført nye beregninger som viser at det ved årsskiftet 2003-2004 igjen var fri egenkapital i selskapet, og dermed grunnlag for å ta ut utbytte ved overskudd. Postens resultat for regnskapsåret 2003 er på 402 mill. kroner. I tråd med gjeldende utbyttepolitikk for Posten skal det utbetales et utbytte på 30 % av selskapets overskudd etter skatt. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det for regnskapsåret 2003 at det utbetales et utbytte på 60 % av selskapets overskudd etter skatt. Det foreslås derfor å føre opp 241 mill. kroner som utbytte fra Posten i 2004 på kap. 5618 post 80 Utbytte. Endelig utbytte vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 241,0 mill. kroner under kap. 5618 post 80.

14.7 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

14.7.1 Post 80 Renter

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Samferdselsdepartementet ble det budsjettert med 476,5 mill. kroner på post 80 Renter. Flere rentenedsettelser har hatt innvirkning på den del av Oslo Lufthavns statslån som er knyttet opp mot NIBOR-renten. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på kap. 5619 post 80 Renter, reduseres med 70,2 mill. kroner til 406,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5619 post 80 med 70,2 mill. kroner.

14.8 Andre saker

14.8.1 Kap. 1313 Luftfartstilsynet

Sammendrag

Merinntektsfullmakt

       Inntektene under kap. 4313 post 2 Refusjon av diverse utgifter, kommer hovedsakelig fra refunderte kostnader som er viderefakturert til de øvrige skandinaviske land i forbindelse med driften av det skandinaviske tilsynskontoret i Stockholm. Hittil har en lagt til grunn at disse refusjonene kan gi grunnlag for å overskride kap. 1313 post 1 uten merinntektsfullmakt. En finner det imidlertid ønskelig med en klarere hjemmel for overskridelse, og foreslår derfor en merinntektsfullmakt knyttet til kap. 1313 post 1, jf kap. 4313 post 2, jf forslag til nytt romertallsvedtak. Inntekten på kap. 4313 post 2 Refusjon av diverse utgifter, var i 2003 på nesten 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak II pkt. 6 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

14.8.2 Kap. 1355 BaneService

Sammendrag

Post 70 Tilskudd til drift

       Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 29 (2003-2004) og Innst.S.nr.90 (2003-2004) fikk Samferdselsdepartementet fullmakt for 2003 til å « utgiftsføre utan løyving driftsutgifter som gjeld interimsselskapet for BaneService på kap. 1355 BaneService post 70 Tilskot til drift, mot tilsvarande innsparing under kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Drift og vedlikehald ». Ved behandlingen av Innst.S.nr.90 (2003-2004) var Stortinget innforstått med at mesteparten av utgiftene ville påløpe i 2004, og ba Samferdselsdepartementet om å komme tilbake med et tilsvarende forslag til vedtak for 2004. Det foreslås på denne bakgrunn at Samferdselsdepartementet i 2004 uten bevilgningsvedtak kan føre driftsutgifter til BaneService AS på kap. 1355 post 70 Tilskudd til drift, mot tilsvarende innsparinger på kap. 1350 post 23 Drift og vedlikehold.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak IV under kapittel 22 Komiteens tilråding.