Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

13. Landbruksdepartementet

13.1 Kap. 1100 Landbruksdepartementet

13.1.1 Post 96 (ny) Kjøp av aksjer i Såvarelaboratoriet AS

Sammendrag

       I forbindelse med etableringen av Mattilsynet ble det lagt opp til at Såvarelaboratoriet skulle skilles ut fra Statens landbrukstilsyn. Dette arbeidet har imidlertid tatt atskillig lenger tid enn forutsatt, og i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Landbruksdepartementet ble det derfor under kap. 1115 gitt følgende redegjørelse:

       Det er utarbeidet et utkast til avtale om organisering av laboratoriet i et selvstendig aksjeselskap med staten og to private aktører (Felleskjøpet Øst Vest og Strand Brænderi) på eiersiden.

       Selskapets formål er primært å drive med såvareanalyser av frø og såkorn for å sikre at den norske såvarebransjen får utført de nødvendige produksjons- og forvaltningsanalyser som er nedfelt i forskrift om såvare, forskrift om floghavre og forskrift om plantehelse.

       I tillegg er opprettholdelsen av et nasjonalt kompetansesenter og fagmiljø innen såvareanalyser et viktig formål med dannelsen av selskapet. For å kunne leve opp til dette formålet vil selskapet blant annet få status som Nasjonalt referanselaboratorium innen såvareanalyser, herunder skal selskapet ivareta nasjonale oppgaver for Mattilsynet i forhold til den internasjonale frøkontrollorganisasjonen ISTA.

       Selskapet har videre som mål å etablere samarbeid med andre aktører for å utvide og videreutvikle selskapets fagområde og samtidig selge kompetanse og tjenester til både forvaltnings- og forskningsenheter for å bedre inntektsmulighetene.

       I forslaget til åpningsbalanse legges det opp til at statens innskudd skal gi 51 % av aksjene, mens Felleskjøpet Øst Vest og Strand Brænderi skal ha henholdsvis 34 % og 15 %. Det legges videre opp til at staten skyter inn et kontantinnskudd på 4,08 mill. kroner, mens Felleskjøpet Øst Vest og Strand Brænderi til sammen skyter inn 3,92 mill. kroner i kontantinnskudd. Av de innskutte verdiene foreslås 1 mill. kroner som aksjekapital og 7 mill. kroner utgjør overkursfond.

       Alt utstyr og inventar som Såvarelaboratoriet i dag disponerer er verdsatt til 1 mill. kroner. Statens kontantinnskudd på 4,08 mill. kroner dekkes ved en reduksjon av Mattilsynets budsjett på kap. 1115 post 1 på 3,08 mill. kroner og en bevilgning på kap. 4100 post 2 på 1,0 mill. kroner til salg av utstyr og inventar til Såvarelaboratoriet AS, jf også kap. 4100 post 2.

       Opplegget vil innebære at selskapet vil ha god likviditet og et visst økonomisk handlingsrom for å utvikle kompetansen og analyseporteføljen. Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til å gjennomføre omdannelsen av Såvarelaboratoriet til et aksjeselskap etter dette opplegget. Det foreslås at det i 2004 bevilges 4,08 mill. kroner på kap. 1100 post 96 Kjøp av aksjer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 4,08 mill. kroner under kap. 1100 (ny) post 96.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag om å omdanne såvarelaboratoriet til aksjeselskap, og bruke 3,08 mill. kroner av Mattilsynets budsjetter til å kjøpe aksjer i dette laboratoriet. Disse medlemmer ønsker å gå imot den foreslåtte omdanningen, og dermed også å bruke Mattilsynets budsjetter til å kjøpe aksjer.

       Disse medlemmer går imot forslaget om å bevilge 4,08 mill. kroner under kap. 1100 post 96.

13.2 Kap. 1115 Mattilsynet

13.2.1 Post 1 Driftsutgifter

13.2.1.1 Forhold knyttet til Såvarelaboratoriet og oppgaver for annen forvaltning

Sammendrag

       Det er i St.prp. nr. 1 (2003-2004) forutsatt at Mattilsynet skal kunne løse oppgaver for kommunene knyttet til miljørettet helsevern. Det er forutsatt at dette skal skje ved at kommunene kjøper tjenester fra Mattilsynet. Det er videre lagt opp til at Mattilsynet skal føre tilsyn med reseptfrie legemidler som omsettes i kiosker og dagligvarebutikker. Det er lagt opp til at midler for dette stilles til disposisjon av Statens legemiddelverk.

       I det opprinnelige budsjettet for Mattilsynet var det forutsatt at Såvarelaboratoriet var utskilt fra 1. januar 2004, med den følge at inntekter og utgifter var faset ut. Det er derfor behov for en budsjettering knyttet til at virksomheten i Såvarelaboratoriet i 2004 vil inngå i Mattilsynets budsjett fram til 01. juli 2004, jf kap. 1100 post 96.

       Det er beregnet at utgiftene og inntektene knyttet til Såvarelaboratoriet og øvrige oppgaver Mattilsynet skal utføre for annen forvaltning vil være om lag 3 mill. kroner i 2004. Det foreslås at kap. 1115 post 1 økes med 3 mill. kroner knyttet til dette i 2004 mot en tilsvarende bevilgning på kap. 4115 post 2.

       Det legges videre opp til at deler av bevilgningen til kjøp av aksjer i Såvarelaboratoriet AS dekkes ved at kap. 1115 Mattilsynet post 1 Driftsutgifter reduseres med 3,08 mill. kroner, jf også kap. 1100 post 96.

13.2.1.2 Forhold knyttet til kjøttkontrollen og Fondet for kjøttkontroll

Sammendrag

       Fondet for kjøttkontroll i sin nåværende form ble opprettet i etterkant av Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-1996). Kjøttkontrollfondet hadde sin berettigelse den gangen kjøttkontroll ble utført av kommunene på delegert statlig myndighet. Fondet sikret kommunene refusjon av utgifter til kjøttkontroll fra et statlig gebyr.

       Ved etablering av Mattilsynet ble arbeidet med kjøttkontroll en integrert del av Mattilsynets ordinære virksomhet. Det er derfor ikke lenger behov for et mellomregnskap mellom kommunale tilsyn og staten for det løpende tilsynsarbeidet.

       I dag foregår innbetaling av kjøttkontrollgebyret til Fondet for kjøttkontroll. Innbetaling til fondet er basert på forventet tidsbruk til kontrollen ut fra forhåndsoppsatte tilsyns- og kontrollplaner (TKP) for den enkelte virksomheten.

       Utgiftene i fondet har vært ført fortløpende, mens inntekter kommer inn etterskuddsvis hver måned med et etterslep på to måneder. Statens landbruksforvaltning forestår den praktiske innkrevingen. Utgiftene til kjøttkontroll er beregnet å være 128 mill. kroner i 2004.

       Ved at arbeidet med kjøttkontroll i 2004 er en integrert del av virksomheten i Mattilsynet samt at Mattilsynet ikke kan skille lønnsutgifter til kjøttkontroll fra andre lønnsutgifter i Mattilsynet ved utbetaling, forslås det at utgifter og inntekter knyttet til kjøttkontroll kan føres i statsregnskapet i 2004. Det foreslås at utgiftene til kjøttkontroll føres på kap. 1115 post 1. Inntektene fra kjøttkontroll regnskapsføres i Fondet for kjøttkontroll og utgiftene refunderes Mattilsynet fra Fondet for kjøttkontroll og føres som inntekt på kap. 4115 post 1. Det foreslås en økning på kap. 1115 post 1 med 128 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 4115 post 1.

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det signalisert at departementet vil arbeide for å få inntekter og utgifter ved kjøttkontroll inn på statsbudsjettet fra 2005. Det legges opp til en avvikling av Fondet for kjøttkontroll med virkning fra 1. januar 2005 og det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2004-2005).

       Som en oppfølging av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 100 (2003-2004), jf Innst.O.nr.36 (2003-2004) vurderer Landbruksdepartementet og Helsedepartementet mulighetene for kostnadsreduserende tiltak i kjøttkontrollen. Utgangspunktet er å sikre at tilsynspersonell er til stede i slakteriene på foreskreven måte og at kontrollarbeidet blir kostnadseffektivt. Slakteriene kan selv bidra til å legge forholdene til rette for en mer effektiv kontroll. For å se om gebyrberegningen samsvarer med tilsynsressursene som anvendes, og samtidig gir et insitament for effektiv drift, har departementene nå startet en gjennomgang av reglene og den praktiske kontrollen i samråd med bransjen. Norge deltar også i et nordisk prosjekt om modernisering av kjøttkontrollen der målet er å redusere kostnadene. I det arbeidet som nå skal gjøres vil praksis og opplegg for kjøttkontroll i våre naboland bli vurdert. Departementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med dette i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

       Effektiviseringen vil få betydning også for kostnadene ved kontroll med kjøttproduksjonen før og etter slakteri.

13.2.1.3 Reduksjon i driftsutgifter

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås en reduksjon på 5 mill. kroner på kap. 1115 post 1. Tilsynet er inne i en krevende omstillingsperiode og budsjettreduksjonen vil føre til noe redusert tilsynsaktivitet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1115 post 1 med i alt 122,92 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen nå vurderer kostnadsreduserende tiltak i kjøttkontrollen. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det er et todelt ansvar å sørge for at utgiftene knyttet til kjøttkontroll blir lavest mulig, uten at det går ut over kvaliteten av kontrollen.

       Disse medlemmer viser til at for små og mellomstore slakterier vil det bl.a være tilgjengelig slaktermengde som avgjør om det er mulig å fullt ut foreta en rasjonell drift, og at en bl.a må ta hensyn til dette, slik at det er mulig å opprettholde drift i små og mellomstore slakterier.

       Disse medlemmer viser til at dagens kjøttkontroll i prinsippet blir gjennomført på samme måte som den ble gjennomført på de siste femti år og er derfor enig i at det nå må foretas en gjennomgang av ordningen. Det vises i den forbindelse til at det er igangsatt ulike tiltak for å modernisere kjøttkontrollen, og at det inne EU jobbes med mer moderne kjøttkontroll og kontrollregime generelt.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at når det gjelder de nye avgiftene som ble innført fra nyttår, så vil disse medlemmer påpeke at for deler av næringsmiddelindustrien og slakteriene har dette medført ganske store ekstrautgifter. I den forbindelse vil disse medlemmer peke på viktigheten av at Regjeringen foretar en kontinuerlig evaluering av ordningene og vurderer mulighetene for å redusere avgiftene der det er mulig. Disse medlemmer forutsetter at det foretas en evaluering i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2005.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under 13.1.1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet under kapittel 20.1 nedenfor foreslår å redusere avgiftene til Mattilsynet kap. 4115 post 1 med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

13.2.1.4 Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Sammendrag

       I forhandlingene mellom staten og Den Norske Veterinærforening om vakttilskudd for 2004 og i årets forhandlinger om tilskuddet for 2005 er det ikke oppnådd enighet mellom partene om innretningen av og størrelsen på tilskuddet til veterinærvakt.

       I samsvar med St.prp. nr. 54 (1999-2000) mener Landbruksdepartementet at tilskuddet til klinisk veterinærvakt skal differensieres slik at det gis et større tilskudd i områder med små inntjeningsmuligheter på vakt enn i områder med høy dyretetthet og gode inntjeningsmuligheter. Landbruksdepartementet har derfor endret forskrift om veterinærvakt slik at omkring 1 mill. kroner av den økte bevilgningen til tilskott til veterinær beredskap for 2004 blir disponert til økning av vakttilskuddet i inntil 24 av de i alt 161 vaktområdene for klinisk veterinærvakt med virkning fra 1. mai 2004.

       Landbruksdepartementet tar sikte på å videreføre differensiering av vakttilskuddet som en permanent ordning. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger om budsjettrammene og innretning i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til høringsuttalelsen fra Den norske veterinærforening (DNV), datert 14. mai 2004 der det framgår at foreningen er av den oppfatning at forslagene knyttet til veterinærberedskap ikke er i tråd med loven og de framforhandlede avtaler mellom Landbruksdepartementet og Veterinærforeningen. Disse medlemmer viser videre til at praktiserende veterinærer mener DNV bør si opp vaktavtalen med staten. I en uravstemning som er gjennomført blant medlemmene i DNV-F svarer 428 av de 457 som har avgitt stemme, ja på spørsmålet om vaktavtalen bør sies opp.

       Disse medlemmer mener at dette er en uheldig situasjon og vil derfor oppfordre departementet snarest til å finne konstruktive løsninger med sikte å få på plass en ny avtale med DNV.

13.3 Kap. 1137 Forskning og utvikling

13.3.1 Post 50 Forskningsaktivitet

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen redusert med 4,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at planlagt aktivitet må reduseres eller utsettes.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1137 post 50 med 4,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringens forslag til svekkelse av satsingen på forskning, utvikling og innovasjon midt i budsjettperioden står i kontrast til de intensjoner som tidligere har vært signalisert. Kuttene i revidert skjer bl.a på grunn av en lavere skatteinngang enn beregnet. Disse medlemmer kan ikke stille seg bak en rekke kutt i forskning, utvikling og innovasjon for å finansiere uventede negative effekter av regjeringens skatteletter.

       Disse medlemmer går imot forslaget om å redusere bevilgningen under kap. 1137 post 50 med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

13.4 Kap. 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket

13.4.1 Post 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk

Sammendrag

       Landbruksdepartementet foreslår at Skogforsk og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) innenfor budsjettrammene gis fullmakt til å kjøpe andeler i Biopolis BA med inntil 100.000 kroner hver.

       Forskningsinstitusjonene i Ås-miljøet har i lengre tid arbeidet for å styrke arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater og legge bedre til rette for samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Som et resultat av dette ønsker Norges landbrukshøgskole, forskningsinstituttene i Ås, Bioparken AS, Ås kommune og Akershus fylkeskommune å stifte Biopolis BA. Biopolis BA skal driftes som et senter for biovitenskapelig innovasjon og næringsutvikling, der forskergrupper, myndigheter og bedrifter samarbeider i næringsklynger for å skape lønnsomme bedrifter. I tillegg til det lokale og regionale perspektivet som fylkeskommunen og kommunen vil være opptatt av, mener Landbruksdepartementet at det også bør legges et nasjonalt perspektiv til grunn for NIJOS og Skogforsk sine kjøp av andeler i Biopolis BA, jf også kap. 1146 post 1.

       Landbruksdepartementet foreslår at bevilgningen på kap. 1141 post 51 reduseres med 100.000 kroner i forbindelse med Skogforsks kjøp av andeler i Biopolis BA.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1141 post 51 med 100.000 kroner.

13.4.2 Post 96 (ny) Kjøp av andeler i Biopolis BA

Sammendrag

       Landbruksdepartementet foreslås at det bevilges 100.000 kroner til Skogforsks kjøp av andeler i Biopolis BA mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1141 post 51, jf omtale under kap. 1141 post 51.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 100.000 kroner under kap. 1141 (ny) post 96.

13.5 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning

13.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det at bevilgningen til drift av Statens landbruksforvaltning reduseres med 3 mill. kroner. Forslaget innebærer at planlagt aktivitet må reduseres eller utsettes.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1143 post 1 med 3,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reduserte bevilgninger vil medføre at planlagte tiltak på området må utsettes.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til svar på spørsmål nummer 38 fra Senterpartiets finansfraksjon der det framgår at kuttet på posten vil føre til at stillinger vil bli ubesatt. Samtidig vil arbeidet med forenkling, modernisering og effektivisering av forvaltningen bli utsatt. Disse medlemmer mener kuttet på denne posten er med på å vise hvor tilfeldig denne Regjeringens næringspolitikk er i ferd med å bli. Det kuttes nå på områder der man er i gang med et arbeid som blant annet har som hensikt nettopp å drive mer effektivt og dermed spare ressurser.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

13.5.2 Post 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren

Sammendrag

       Beredskapsordningen for korn og mel i Nord-Norge samt de tre siste beredskapslagrene for korn i Sør-Norge ble avviklet i 2003. I andre halvår 2003 ble det etablert en ordning for lager av mel til bakeribransjen i området fra Ofoten/Vestfjorden og nordover.

       På posten er det fra 2003 til 2004 overført om lag 1,7 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslår Landbruksdepartementet at bevilgningen for 2004 på kap. 1143 post 70 reduseres med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1143 post 70 med 1,0 mill. kroner.

13.6 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

13.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Landbruksdepartementet foreslår at bevilgningen på kap. 1146 post 1 reduseres med 100.000 kroner i forbindelse med NIJOS' kjøp av andeler i Biopolis BA, jf omtale under kap. 1141 post 51.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1146 post 1 med 100.000 kroner.

13.6.2 Post 96 (ny) Kjøp av andeler

Sammendrag

       Landbruksdepartementet foreslås at det bevilges 100.000 kroner til NIJOS' kjøp av andeler i Biopolis BA mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1146 post 1, jf omtale under kap. 1141 post 51.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 100.000 kroner under kap. 1146 (ny) post 96.

13.7 Kap. 1148 Naturskade - erstatninger og sikring

13.7.1 Post 7 Naturskade, erstatninger

Sammendrag

       Under post 71 er det for 2004 bevilget 66 mill. kroner. Bevilgningen er tilpasset år med gjennomsnittlig skadeomfang. Det er anslått et økt forbruk på posten i 2004 i forhold til bevilgningen. Økningen skyldes i hovedsak saker fra flomskader i Liervassdraget i 2000/2001. En rekke av disse sakene forventes å komme til utbetaling i 2004. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med nysalderingen av budsjettet når det foreligger bedre prognoser for utbetalingene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

13.8 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

13.8.1 Post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det en reduksjon i bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond på kap. 1149 post 50. Forslaget innebærer at innvilgningsrammen fra fondet reduseres tilsvarende.

       Departementet legger til grunn at de sentrale bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) reduseres med 1 mill. kroner, Konkurransestrategier for norsk mat, Matmerk reduseres med 1 mill. kroner og Konkurransestrategier for norsk mat, tilskudd til markedsorientert produktutvikling reduseres med 7 mill. kroner. Sistnevnte tiltak bortfaller dermed, men vil bli ivaretatt innefor rammene av Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon.

       Satsingen på bioenergitiltak har en innvilgningsramme på 18 mill. kroner i 2004. Satsingen på bioenergitiltak under Landbrukets utviklingsfond ble igangsatt i 2003. Det har tatt noe lenger tid enn forutsatt å få opp gode prosjekter. Departementet finner derfor å kunne redusere innvilgningsrammen for 2004 med 9 mill. kroner, hvilket tilsvarer disponible midler knyttet til bioenergitiltak fra 2003.

       Departementet legger videre til grunn at innvilgningen til landsdekkende tiltak i skogbruket reduseres med 1,6 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås det en reduksjon på 19,6 mill. kroner på kap. 1149 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 1149 post 50 økes med 10.600.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at for å sikre sysselsetting og vekst på lang sikt, er det er nødvendig å satse på forskning og på å legge til rette for nyskaping og innovasjon. Disse medlemmer mener at dagens situasjon med fortsatt høy arbeidsledighet og kostnadsproblemer i konkurranseutsatt sektor, tilsier at det ikke bør kuttes i bevilgningen til verdiskapingstiltak i landbruket.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens kuttforslag vil medføre redusert aktivitet på dette området og at enkelte tiltak vil kunne bortfalle.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringens forslag til svekkelse av satsingen på forskning, utvikling og innovasjon midt i budsjettperioden står i kontrast til de intensjoner som tidligere har vært signalisert. Kuttene i revidert skjer bl.a på grunn av en lavere skatteinngang enn beregnet. Disse medlemmer kan ikke stille seg bak en rekke kutt i forskning, utvikling og innovasjon for å finansiere uventede negative effekter av Regjeringens skatteletter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 9 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet går derfor imot Regjeringens forslag til kutt på 19,6 mill. kroner i tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

13.8.2 Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det en reduksjon på 5,4 mill. kroner på kap. 1149 post 71 tilsvarende overført bevilgning på posten fra 2003 til 2004. Aktivitetsnivået på posten kan derfor opprettholdes på om lag samme nivå som i 2003.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 5,4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at for å sikre sysselsetting og vekst på lang sikt, er det er nødvendig å satse på forskning og på å legge til rette for nyskaping og innovasjon. Disse medlemmer mener at dagens situasjon med fortsatt høy arbeidsledighet og kostnadsproblemer i konkurranseutsatt sektor, tilsier at det ikke bør kuttes i bevilgningen til verdiskapingstiltak i skogbruket.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at Regjeringens forslag til bevilgning til omstilling på planteskolene er for lav, og foreslår å øke dette med 3 mill. kroner, til 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

13.9 Kap. 4100 Landbruksdepartementet

13.9.1 Post 2 (ny) Salg av utstyr og inventar til Såvarelaboratoriet AS

Sammendrag

       Det legges opp til at selskapet etter stiftelsen overtar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser som relaterer seg til virksomheten for 1 mill. kroner. Departementet legger til grunn at det utarbeides en avtale om dette mellom staten og stifterne i stiftelsesdokumentene. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,0 mill. kroner under kap. 4100 (ny) post 2.

13.10 Kap. 4115 Mattilsynet

13.10.1 Post 1 Gebyr og analyseinntekter mv.

Sammendrag

       Det foreslås en økning på 128 mill. kroner knyttet til forslag om at utgifter og inntekter knyttet til kjøttkontroll føres i statsregnskapet i 2004, jf omtale under kap. 1115 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser innledningsvis til B.innst.S.nr.8 (2003-2004) og merknadene til behandlingen av Ot.prp.nr.100 (2002-2003) Om lov om matvareproduksjon og matvaretrygghet mv. (matloven). Disse medlemmer mener at tilsyn med matvaretrygghet hovedsakelig bør dekkes over statsbudsjettet.

       Disse medlemmer vil vise til at erfaringene allerede nå viser at blant annet mange små slakterier får en økonomisk belastning som følge av avgiftene til Mattilsynet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til situasjonen ved Eidsmo slakteri i Melhus. Slakteriet med 36 ansatte har fått økte avgifter til mattilsynet med om lag 70 øre pr. kilo slakt, samtidig som omstillingsstøtte og mellomfraktstønaden er halvert. I sum gir dette en urimelig økonomisk belastning som fører til at flere distriktsarbeidsplasser står i fare for å bli nedlagt.

       Disse medlemmer mener at brukerne ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for virksomheten. På denne bakgrunn foreslår derfor disse medlemmer å redusere kap. 4115 post 1 med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

13.10.2 Post 2 (Ny) Øvrige driftsinntekter

Sammendrag

       Landbruksdepartementet fremmer forslag om en bevilgning på 3,0 mill. kroner på en ny inntektspost, mot en tilsvarende økning av utgiftene under Mattilsynets kap. 1115 post 1. Bevilgningen er knyttet til inntekter fra Såvarelaboratoriet og oppgaver som Mattilsynet skal utføre for annen forvaltning. Det forslås knyttet en merinntaksfullmakt til posten, jf forslag til vedtak II pkt. 5. Det vises til egen omtale under kap. 1115 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.11 Kap. 4145 Jordskifterettene

13.11.1 Post 1 Saks- og gebyrinntekter

Sammendrag

       Jordskifterettene er særdomstoler som arbeider med oppgaver som er hjemlet i jordskifteloven. Posten omfatter inntekter ved innkreving av gebyr fra partene i jordskiftesaker. Overslag over forventede gebyrinntekter er på 9 mill. kroner, hvilket vil si en reduksjon på 3,65 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

       Landbruksdepartementet foreslår at bevilgningen på kap. 4145 post 1 reduseres med 3,65 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4145 post 1 med 3,657 mill. kroner.

13.12 Omtale av øvrige saker under Landbruksdepartementet

13.12.1 Importavgift på fisk og fiskevarer

Sammendrag

       Ved innføring av matproduksjonsavgiften for finansiering av Mattilsynet, ble import av fisk og fiskevarer omfattet av en ny importavgift. Avgiften skal dekke kostnader ved kontroll av næringsmidler etter at de er tatt inn i Norge. Satsene på importavgiften ble satt likt for landbruks- og fiskeriprodukter, noe som har vist seg å ha uheldige og utilsiktede virkninger. Innkreving av importavgift for fisk og fiskevarer ble suspendert ved midlertidig forskrift av 22. mars 2004 om dispensasjon fra forskrift av 28. januar 2004 om avgifter og gebyr i matforvaltningen. For ikke å skape uheldige konkurransemessige virkninger eller handelspolitiske reaksjoner, bør avgiftsnivået for importert fisk settes likt med nivået for tilsvarende avgift for nasjonal fisk og fiskevarer.

       På bakgrunn av dette forslås importavgiften for fisk og fiskevarer satt til kroner 15,90 pr. importert tonn vare, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak XIX under kapittel 22 Komiteens tilråding.

13.12.2 Oppfølging av forbudet mot kastrering av hanngris

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd vedtok Stortinget forbud mot kastrering av hanngris fra 2009. Departementet er orientert om at ambisjonene om å løse problemene knyttet til rånelukt og -smak innen 2009 er svært ambisiøse. Både innen forskningsmiljøene og næringen hersker det usikkerhet om problemene kan løses.

       Forskningsmiljøenes inngang har vært å starte relativt bredt for en begrenset periode på to år med påfølgende evaluering av forskningsresultatene. Finansieringen av Hanngrisprosjektet i denne perioden skjer ved at 6 mill. kroner av Forskningsrådets bevilgning til Jord, Planter og husdyrprogrammet går til dette prosjektet. Det er også vedtatt bruk av midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidlene over Jordbruksavtalen.

       Landbruksdepartementet finner at med den store usikkerheten som er knyttet til mulighetene for å løse problemene, bør en bare binde seg opp til en FoU-innsats for en toårsperiode med evaluering. På denne bakgrunn bør det vurderes om det er mulig å løse problemene innenfor tidsrammen. Stortinget vil bli holdt løpende orientert om saken.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at både Landbruksdepartementet, forskningsinstitusjonene og næringen finner at det er stor usikkerhet rundt mulighetene for å løse problemene knyttet til rånelukt og -smak, og at en derfor bare bør binde seg opp til en FoU-innsats for en to års periode.

       Disse medlemmer vil peke på at med de midler og ressurser som i dag anvendes til forskning på problemet i Norge, er det lite trolig at problemet kan løses innen det tidspunkt Stortinget har forutsatt, og ber i den forbindelse om at departementet vurderer mulighetene for å få plass i et omfattende europeisk program på hanngris.

13.12.3 Delvis dekking av omstillingsvirkemidler - Oppfølging av Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Sammendrag

       I forbindelse med omstillingsbehov av laboratorieansatte ved de tidligere kommunale næringsmiddeltilsynene ble det i St.prp. nr. 65 (2002-2003) lagt til grunn at arbeidstakerne på laboratorieområdet skal bli tilbudt om lag de samme vilkår som de ansatte som blir overført til Mattilsynet. Statens ansvar for omstillingskostnadene er begrenset til de arbeidstakerne på laboratorieområdet som blir stående uten arbeidsgiver etter 1. januar 2004, eller omstilling av de laboratorieansatte som følge av at arbeidsoppgaver bortfaller. Som det fremgår av St.prp. nr. 65 (2002-2003) gjelder denne ordningen kun omstilling av laboratorieansatte og ikke eventuelt andre omstillinger eller tilpasninger kommunene foretar. Stortinget sluttet seg til dette, jf Innst.S.nr.260 (2002-2003).

       Landbruksdepartementet har i samarbeid med Kommunenes sentralforbund igangsatt en kartlegging av omstillingsbehovet i kommunene og bedt kommunene melde inn til departementet sitt behov i løpet av første halvår i 2004. Kommunene må foreta en vurdering av hvilke virkemidler det er aktuelt å bruke, omfanget av dette og den totale kostnaden. Virkemidlene som kan benyttes i staten ved omstillinger er inntatt i heftet Personalpolitikk ved omstillingsprosesser, utgitt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

       Det er lagt til grunn i St.prp. nr. 65 (2002-2003) at det er kommunene som skal ha hovedansvaret for gjennomføringen av omstillingen og at staten refunderer 50 % i etterkant gjennom ordningen med skjønnsmidlene. Landbruksdepartementet har kommet til at det er mer hensiktsmessig å foreta en direkte utbetaling fra departementet til den enkelte kommune. Omfanget av kostnadene knyttet til dette vil være et resultat av kartleggingen og er derfor er foreløpig ikke helt klart. Det er lagt til grunn at statlige bidrag til omstilling av laboratoriepersonell skal dekkes innenfor omstillingsmidlene forbundet med matforvaltningsreformen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

13.12.4 Skogforsk

Sammendrag

       Departementet har fått gjennomført en ekstern utredning som grunnlag for en bredere vurdering av Skogforsks faglige plattform. Utredningen er på høring hos berørte aktører frem til juni, og det tas sikte på å legge frem forslag til organisering og tilknytningsform i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

13.12.5 Transportstøtte

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.8 (2003-2004) uttaler flertallet i næringskomiteen at:

       Landbruksdepartementet er av den oppfatning at støtte til utviklings- og omstillingstiltak er mer målrettede enn en transportstøtteordning, og at slike tiltak på sikt vil gi et bedre grunnlag for et eventuelt økt uttak av trevirke fra norske skoger og et forbedret økonomisk fundament for næringsutøverne enn en transportstøtteordning. Det legges med bakgrunn i dette ikke opp til øke bevilgningen til transportstøtte.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

13.12.6 Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket og bruk av midlene

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.8 (2003-2004) heter det under kap. 1149 post 50 at

       Ny forskrift var på høring høsten 2003 og ble fastsatt i februar 2004. Høringsuttalelsene er publisert på Landbruksdepartementets hjemmesider. Flere av høringsuttalelsene stilte spørsmål ved begrensningene forskriften satte på tilskudd til drift i bratt terreng og til vegbygging. Departementet tok hensyn til høringsuttalelsene og åpnet i endelig forskrift for tilskudd til utdrift av skogsvirke med taubane. Man har også gjort lempninger i bruken av midler til vegbygging, slik at 50 % av tildelte midler pr. kommune over en fireårsperiode, kan benyttes til vegbygging.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

13.12.7 Omstillingsstøtte til planteskoler

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.8 (2003-2004) uttaler flertallet i næringskomiteen:

       Departementet ble bedt om å komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.

       Bortfallet av tilskudd til skogplanting har bidratt til en sterk nedgang i planteaktiviteten, og dette har skapt en økonomisk vanskelig situasjon for flere skogplanteskoler. Fra 2002 til 2003 sank skogplantesalget fra 32 mill. planter til 23 mill. planter. Resultatet av nedgangen innebærer en usikker planteforsyning i deler av landet hvis ikke omstillingstiltak iverksettes. Skogplanteskolene har betydelig kompetanse knyttet til planteproduksjon som kan utnyttes også for andre biologiske produksjoner enn skogplanter. Omstilling er imidlertid en krevende prosess som planteskolene selv ikke har tilstrekkelig økonomisk styrke til å kunne finansiere.

       I forhold til å opprettholde en forsvarlig planteforsyning er situasjonen mest kritisk i Nord-Norge der framtidig forventet plantesalg er så lavt at det i seg selv ikke gir grunnlag for lønnsom planteskoledrift. Landbruksdepartementet vurderer situasjonen for planteskolene langs kysten fra Vestlandet og nordover for å være vanskelig. For å sikre en fortsatt planteforsyning til disse regionene, der biologiske eller praktiske forhold som for eksempel transportavstander gjør det vanskelig å produsere planter andre steder, foreslår departementet at man kan gå inn med noe støtte til omstillingstiltak. Departementet vil stille krav om at det må være gjort en markedsvurdering av omstillingstiltak vedrørende nye produksjoner. Videre må tiltakene være godt dokumentert og beskrevet med tidsramme, kostnadsvurderinger og finansieringsplaner mv.

       Landbruksdepartementet vil på bakgrunn av dette omprioritere 2 mill. kroner til omstillingstiltak i planteskolenæringen innenfor bevilgningen på kap. 1149 post 71.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning, og viser til merknad under pkt. 13.8.2 over.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet har lagt inn 2 mill. kroner til omstillingstiltak i planteskolenæringen innenfor bevilgningen på kap. 1149 post 71.

       Disse medlemmer mener prioriteringen er godt begrunnet, men vil stille spørsmål om beløpet er stort nok. Disse medlemmer ber derfor om at det i budsjettet for 2005 gis en oversikt over søknadene som blir rettet mot disse omstillingsmidlene, og at en da får en vurdering om beløpene må heves.