Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

12. Fiskeridepartementet

12.1 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

12.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1020 Havforskningsinstituttet post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner. Reduksjonen vil medføre noe redusert aktivitetsnivå.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 1020 post 1 med 3.000.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at for å sikre sysselsetting og vekst på lang sikt, er det er nødvendig å satse på forskning. Disse medlemmer mener at det derfor ikke bør kuttes i bevilgningen til Havforskningsinstituttet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringa sitt forslag til kutt på 3 mill. kroner fordi dette vil føre til eit lågare aktivitetsnivå ved instituttet.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til svar på spørsmål 30 fra Senterpartiets finansfraksjon der departementet svarer at

       Dette medlem mener Havforskningsinstituttets aktiviteter er betydningsfulle, og vil derfor ikke støtte kuttforslaget fra Regjeringen.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

12.2 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

12.2.1 Post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1023 Fiskeri, havbruks- og transportrettet FoU post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd med 10 mill. kroner. Reduksjonen vil medføre noe redusert forskningsaktivitet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 1023 post 50 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at for å sikre sysselsetting og vekst på lang sikt, er det er nødvendig å satse på forskning. Disse medlemmer mener at det derfor ikke bør kuttes i bevilgningen til fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil opprettholde forskingsinnsatsen på dette viktige området.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringa sitt forslag til kutt på fiskeri-, havbruks- og transportretta FoU fordi dette vil redusere den marine forskningsaktiviteten.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å kutte på tilskuddet til Norges forskningsråd. Dette medlem viser i den sammenheng til svar på spørsmål 31 fra Senterpartiets finansfraksjon, der det framgår at reduksjonen på 10 mill. kroner vil påvirke igangværende marin forskning. Departementet kan ikke svare på hvilke prosjekter som rammes. Dette medlem mener det er svært uheldig at marin forskning rammes av Regjeringens kuttismepolitikk når det gjelder forskning. Marin sektor har et enormt verdiskapingspotensial. Dersom dette potensialet skal realiseres, må forskningsaktiviteten intensiveres, snarere enn kuttes.

       Dette medlem går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

12.2.2 Post 70 Tilskudd til Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1023 Fiskeri, havbruks- og transportrettet FoU post 70 Tilskudd til Fiskeriforskning i Tromsø med 3 mill. kroner. På grunn av forsinket overtagelse av torskeavlsstasjon i forhold til plan, vil kuttet ikke påvirke aktiviteten i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt denne innstilling i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 1023 post 70 med 3,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at for å sikre sysselsetting og vekst på lang sikt, er det er nødvendig å satse på forskning. Disse medlemmer mener at det derfor ikke bør kuttes i bevilgningen til fiskeriforskningen i Tromsø.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1023 post 70 med 3,0 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen kutter bevilgningene til fiskeriforskning i Tromsø på grunn av forsinket overtakelse av torskeavlsstasjonen. Selv om kuttet ikke i utgangspunktet påvirker aktiviteten i 2004, mener Senterpartiet at midlene bør bli stående for å stimulere til ytterligere forskning på marin sektor.

       Dette medlem går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

12.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

12.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det var i utgangspunktet lagt opp til at Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier skulle overdras til nye, private eiere fra 1. januar 2004. Overdragelsen ble imidlertid utsatt til 1. mai 2004. Som følge av dette antas det at det samlet vil komme inn om lag 300.000 kroner i laboratorieinntekter i 2004. Disse inntektene skal bidra til å finansiere driften av laboratoriene.

       Det fremmes derfor forslag om en økning i bevilgningen på kap. 1030 post 1 med 300.000 kroner og en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 4030 post 7 (Ny) Inntekter ved laboratoriene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1030 post 1 med 300.000 kroner.

12.4 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak

12.4.1 Post 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene, kan overføres

12.4.1.1 Hovedavtalen av 1964

Sammendrag

       Fiskeriavtalen er forankret i Hovedavtalen for fiskenæringen inngått 3. juni 1964 mellom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag. Gjennom Hovedavtalen innledet myndighetene og Norges Fiskarlag et nærmere samarbeid med sikte på tiltak som kunne øke lønnsomheten i fiskenæringen slik at fiskerne kunne oppnå en inntekt minst på linje med inntektene i andre yrker og slik at næringen etter hvert kunne gjøres uavhengig av statlige støttetiltak.

Utviklingen i støttenivå

       Støttebeløpene har gått fra svært høye nivåer på 1980-tallet, til nivået for 2004 på 50 mill. kroner.

       Store deler av fiskerinæringen har nå god lønnsomhet. Det ble i 2003 fastsatt ordninger for strukturering som omfatter hele den helårsdrevne fiskeflåten. Dette legger grunnlaget for en lønnsom utvikling i hele flåten, og det er Regjeringens vurdering at målene i Hovedavtalen er oppfylt. Fiskerinæringen er i mange sammenhenger best tjent med å framstå som mest mulig subsidiefri. Forhandlingsformen er dessuten lite egnet når støtteomfanget nå er blitt såpass begrenset.

       På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at Hovedavtalen for fiskerinæringen sies opp, jf forslag til romertallsvedtak. Regjeringen vil i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2005 ta stilling til hvilke ordninger som evt. skal videreføres.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2004 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i innstillingens kapittel 1.3, og går imot Regjeringens forslag til vedtak XIII.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har med forbauselse registrert at Regjeringen foreslår å avvikle Hovedavtalen for fiskerinæringen (fiskeriavtalen) av 1964, herunder garantilottordningen. Disse medlemmer ser på fiskeriavtalen som en viktig samarbeidsavtale mellom Staten og fiskerinæringa, samtidig som den også er en økonomisk avtale.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom de overordna fiskeripolitiske mål har gitt fiskerinæringa en spesiell rolle i nærings- og distriktspolitikken. Fiskerinæringa spiller en viktig rolle for norsk økonomi, og er i dag ei subsidiefri næring med et svært stort potensial.

       Disse medlemmer vil imidlertid vise til at en del av de overordna fiskeripolitiske mål kun kan nås gjennom fortsatt statlige bidrag på enkelte områder. Disse medlemmer vil i denne forbindelse peke på føringstilskudd, garantilott, sosiale tiltak, strukturtiltak mv. Disse medlemmer går med bakgrunn i dette imot at fiskeriavtalen skal sies opp, og at garantilotten avvikles.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Hovedavtalen for fiskerinæringen har utspilt sin rolle som næringspolitisk virkemiddel. Selv om Hovedavtalen sies opp, kan staten gjennomføre målrettede strukturtiltak innenfor fiskerisektoren.

       Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak XIII pkt. 1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringa sitt forslag til romartal XIII om å seie opp Fiskeriavtalen og avvikle garantilottordninga. Desse medlemene viser til at Fiskeriavtalen er ein lønsemds- og samarbeidsavtale mellom staten og Norges Fiskarlag. Desse medlemene meiner Regjeringa ikkje kan godtgjere at lønsemda i fiskerinæringa er vesentleg betra i forhold til situasjonen då løyvinga for 2004 vart vedtatt. Vidare viser desse medlemene til at løyvingane over Fiskeriavtalen til føringstilskott, garantilott og tilskott til selfangst er relativt små beløp, men at desse tiltaka har stor næringsmessig effekt.

       Desse medlemene viser til at lineegningstilskottet vart avvikla for 2004. Lineegningstilskottet er eit viktig bidrag for å holde oppe linedrifta som fører til at råstoff av den beste kvaliteten blir gjort tilgjengeleg for norske fiskeforedlingsbedrifter.

       Med denne grunngjevinga går desse medlemene imot å seie opp Fiskeriavtalen og avvikle garantilottordninga, og fremjar forslag om gjeninnføring av lineegningstilskottet for andre halvår 2004

       Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil gå imot at Hovedavtalen med fiskeriene sies opp. Det er selvsagt riktig at det etter hvert er relativt små beløp fiskeriavtalen dreier seg om, men tiltakene innenfor avtalen har vært viktige for mange grupper og distrikter. Disse medlemmer mener det er galt å omtale fiskeriavtalen som subsidier, og vil minne om at samarbeidet mellom næringen og staten om å « smøre maskineriet ». Det er etter disse medlemmers oppfatning grunn til å minne om at samarbeidet dreier seg om mer enn penger. Hovedavtalen er en formalisert arena for samarbeid mellom staten og Norges Fiskarlag, på vegne av næringen, som har hatt stor betydning.

       Disse medlemmer viser videre til kapittel 20 Andre forslag der disse medlemmer fremmer forslag om å innta lineegnetilskuddet som egen tilskuddspost på statsbudsjettet. I første omgang mener disse medlemmer av bevilgningen bør være på 5 mill. kroner. Begrunnelsen for dette er at den fisk som tas med line har den beste kvaliteten og det bør derfor i større grad legges til rette for en økning i denne formen for fiske.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

12.4.1.2 Avvikling av garantilottordningen

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å avvikle garantilottordningen med virkning fra 30. juni 2004 jf forslag til romertallsvedtak. Ordningen er regelstyrt, og formålet er å sikre en minsteinntekt for fiskere i perioder med dårlig fiske. Årlig kostnad med ordningen har de siste årene vært om lag 10 mill. kroner. Regjeringen mener ordningen ikke stimulerer til omlegging i retning av et mer lønnsomt fiske.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt denne innstillingen i kapittel 1.3 hvor det er inngått enighet om at Garantilottordningen videreføres. Flertallet går derfor imot Regjeringens forslag om å avvikle garantilottordningen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å avvikle garantilottordningen da disse medlemmer mener den ikke stimulerer til omlegging til et mer lønnsomt fiske.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 12.4.1.1, og går imot Regjeringa sitt forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at hensynet bak ordningen med garantilott har vært å sikre fiskerne en minimumsinntekt i tider med dårlig fiske. Disse medlemmer mener at behovet for en slik ordning fremdeles er til stede, selv om innmeldt behov til ordningen de siste årene har vært forholdsvis lavt. Disse medlemmer stiller seg også undrende til at departementet avvikler en slik sosial ordning, med den begrunnelsen som er gitt i svaret til Senterpartiets finansfraksjon på spørsmål 33. Der skriver departementet at

       Disse medlemmer mener at det vil være rimelig å evaluere konsekvensene av strukturtiltakene, slik at politikken kan bygges på faktisk kunnskap, ikke antagelser.

12.4.2 Post 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen på posten brukes til kondemnering av fiskefartøy, jf forskrift om strukturavgift og strukturfond. På grunn av etterskuddsvis fakturering vil inntektene fra strukturavgiften for november og desember 2003 bli inntektsført i 2004, samtidig som inntektene for november og desember 2004 først vil bli innbetalt i 2005. Det oppstår dermed et periodiseringsavvik på 8,741 mill. kroner. Regjeringen fremmer derfor forslag om at det gis en tilsagnsfullmakt på inntil 8,741 mill. kroner knyttet til kap. 1040 post 71, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak V pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

12.5 Kap. 1062 Kystverket

12.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tl.10 (2003-2004) Om innleie av slepefartøy for Nord-Norge og budsjettmessig inndekning for 2004 ble det framholdt at Regjeringen ville nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å utarbeide en mer langsiktig modell for å dekke slepekraftbehovet i nord-områdene. Det kan ikke forventes vesentlige endringer når det gjelder det kommersielle grunnlaget for privat slepekapasitet i Nord-Norge i 2004-2005. Det vil derfor i 2004-2005 fortsatt være en statlig oppgave å sørge for tilstrekkelig slepekapasitet i deler av Nordland og i hele Troms og Finnmark.

       Ut fra meteorologiske forhold, erfaringer fra de første fire månedene med statlig slepeberedskap, samt de robuste overvåknings- og rapporteringsrutinene som nå er etablert, vil det være hensiktsmessig med en differensiering av slepefartøyene i sommer- og vinterhalvåret. Regjeringen anbefaler at det i vinterhalvåret (1. oktober - 1. april) bør være tre slepefartøyer med tilstrekkelig slepekapasitet i Nord-Norge, og at det i sommerhalvåret (1. april - 1. oktober) er tilstrekkelig med to slepefartøyer med nødvendig slepekapasitet i Nord-Norge.

       En ny vurdering av slepebåtberedskapen bør foretas i løpet av 2005 for å få nærmere vurdert forhold relatert til etableringen av private slepebåtressurser knyttet til Snøhvit-feltet, terminalen på Melkøya og petroleumsaktivitetene i Barentshavet. Det vil gi det nødvendige grunnlaget for vurderingen av slepebåtberedskapen i Nord-Norge fra 2006.

Slepebåtberedskap i 2004

       Slepefartøyet « Skandi Beta » leies inn av Kystverket i henhold til kontrakt ut 2004. KV « Nordmand Trym » eller tilsvarende fartøy videreføres i den statlige oljevernberedskapen ut 2004. I tillegg settes et tredje kystvaktsfartøy inn i den statlige slepebåtberedskapen fra 1. oktober 2004.

Det tas sikte på følgende modell for slepebåtberedskap i 2005

       « Skandi Beta » leies i henhold til kontrakt fram til 1. april 2005. Et nytt slepefartøy leies inn av Kystverket fra 1. oktober 2005. KV « Nordmand Trym » eller tilsvarende fartøy beholdes i den statlige slepebåtberedskapen ut 2005. Det nye kystvaktsfartøyet som leies inn 1. oktober 2004 videreføres ut 2005.

       Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 6,5 mill. kroner til inndekning av utgifter til leie av et nytt fartøy fra 1. oktober 2004 og til økte bunkersutgifter som følge av utvidet operasjonsområde for fartøyene i sommerhalvåret.

       Det vises til omtale under kap. 900 post 21. For å dekke Fiskeridepartementets del av kostnadene til et minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken, fremmes det forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1062 post 1 med 433.000 kroner.

       Samlet fremmes det derfor forslag om at bevilgningen på kap. 1062 post 1 økes med 6,067 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1062 post 1 med i alt 6,067 mill. kroner.

12.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

12.5.2.1 Heving og tømming av Gudrun Gisladottir

Sammendrag

       Det islandske fiskefartøyet Gudrun Gisladottir grunnstøtte og sank utenfor Vestvågøy i Lofoten i juni 2002. I medhold av forurensingsloven er det fattet vedtak om at fartøyet skulle tømmes for olje av rederen innen 15. oktober 2002, og heves og fjernes innen 1. mai 2003. Verken fristen for tømming av olje eller fristen for heving og fjerning av vraket er blitt overholdt av rederiet, og den 30. september 2003 ble det besluttet å iverksette en statlig aksjon for å heve vraket samt fjerne olje og last. På denne bakgrunn ble det i St.prp. nr. 34 (2003-2004) fremmet forslag om å øke bevilgningen på kap. 1062 post 21 Spesielle driftsutgifter med 11 mill. kroner. Stortinget sluttet seg til dette.

       Arbeidet med hevingen av Gudrun Gisladottir startet den 15. oktober 2003 etter at det var inngått avtale med entreprenøren Seløy Undervannsservice AS. Hevingskontrakten ble inngått som en fastpriskontrakt med fastsatte utbetalinger knyttet til forskjellige stadier i fremdriften. I kontrakter av den type som Kystverket har inngått med Seløy Undervannservice AS, er det vanlig at oppdragsgiveren skal svare en nærmere fastsatt kompensasjon for den tiden værforholdene gjør det umulig å utføre arbeid (« standby rate » for værhindring). Krav til værforholdene er på samme måte skissert i kontrakten.

       Operasjonen med heving av det islandske fartøyet Gudrun Gisladottir er blitt vesentlig dyrere, og har tatt vesentlig lengre tid enn forutsatt da Kystverket inngikk avtale med operatøren Seløy Undervannservice AS. I det alt vesentlige skyldes dette ugunstige værforhold i perioden fra arbeid på stedet startet med klargjøring til heving. Som følge av kontraktens vilkår om kompensasjon ved umulige arbeidsforhold, er det frem til 7. mai 2004 utbetalt om lag 17,1 mill. kroner. Ved overslag over hevingsoperasjonens totale økonomiske ramme må det tas hensyn til muligheten for tilfredstillende værforhold basert på statistiske vær- og bølgedata. Det foreligger ikke statistiske vær- og bølgedata for posisjonen der Gudrun Gisladottir er sunket. På bakgrunn av vind- og bølgeerfaringer fra omkringliggende målepunkter, og i lys av erfaringene så langt på arbeidsstedet, vil operasjonens totale ramme bli i størrelsesorden 30 mill. kroner, hvorav 12,5 mill. kroner er knyttet til fastpriskontrakt for heving og tømming av vraket og resterende kostnader er knyttet til kompensasjon for værhindring. Dette innebærer en merkostnad på om lag 19 mill. kroner i forhold til den opprinnelige bevilgningen på 11 mill. kroner. Denne merkostnaden kan Kystverket ikke dekke innenfor egne rammer.

       Vraket av Gudrun Gisladottir representerer et mulig forurensingspotensial i et område hvor det foregår stor marin verdiskaping. Samtidig vil en stans av hevings- og tømmeoperasjonen pr. 10. mai 2004 medføre at det i henhold til inngått kontrakt vil påløpe ytterligere kostnader, slik at samlet kostnad vil bli om lag 20 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader knyttet til eventuell tømming av bunkersolje. Stans av aksjonen på et senere tidspunkt vil øke kostnadene utover dette.

       Samlet sett vurderes situasjonen derfor slik at hevings- og tømmeoperasjonen bør gjennomføres til tross for at kostnadene blir større enn forutsatt. Kystverket vil utnytte alle muligheter for å søke dekning av kostnadene for operasjonen hos de ansvarlige for vraket.

       Det fremmes derfor forslag om at kap. 1062 post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 19 mill. kroner for å dekke økte kostnader knyttet til heving og tømming av Gudrun Gisladottir.

12.5.2.2 Rocknes-havariet

Sammendrag

       Lasteskipet mv. Rocknes havarerte den 19. januar 2004 ved Vatlestraumen ved Bergen. Havariet gjorde det nødvendig å iverksette en omfattende oljevernaksjon både på sjø og på land. Sjøaksjonen ble avsluttet 30. januar 2004. Strandaksjonen pågår fortsatt.

       Etter forurensningsloven er forurenser ansvarlig for kostnader for begrensning av og opprenskning av oljesøl. Det vil bli krevd refusjon for statens kostnader ved oljevernaksjonen fra ansvarlig forurenser i samsvar med relevante lovbestemmelser.

       Kap. 1062 Kystverket post 21 Spesielle driftsutgifter skal dekke utgifter til aksjoner til bekjempelse av akutt forurensning. Posten ble i saldert budsjett 2004 bevilget med 3,4 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke tiltak for å rydde opp i mindre, akutte forurensningssituasjoner.

       Kongen har fullmakt til å disponere midler utover gitt bevilgning på kap. 1062 Kystverket post 21 Spesielle driftsutgifter, så sant tiltaket må treffes uoppholdelig og ikke kan forelegges Stortinget på forhånd. Ved Rocknes-ulykken var det behov for straks å iverksette tiltak for å begrense miljøskadene. Ved kronprinsregentens resolusjon av 30. januar 2004 ble Fiskeridepartementet derfor gitt samtykke til å utgiftsføre inntil 70 mill. kroner ut over bevilgningen på kap. 1062 post 21.

       De samlede kostnadene for hele aksjonen er anslått til 91,5 mill. kroner. Det er anslått at om lag 87,5 mill. kroner av disse kostnadene er påløpt pr. 10. mai 2004. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til anslaget. Dette gjelder særlig i forhold til kostnadene for rengjøring og behandling av oppsamlet masse.

       På bakgrunn av det foreliggende anslaget for kostnadene knyttet til Rocknes aksjonen foreslås det at bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 91,5 mill. kroner. I tillegg kommer forslag til økt bevilgning på 19 mill. kroner knyttet til heving og tømming av Gudrun Gisladottir, jf omtale over. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 110,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1062 post 21 med i alt 110,5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fiskeriminister Svein Ludvigsen har besluttet at tråleren Gudrun Gisladottir, som ligger sunket i Nappstraumen, ikke skal heves. Båten er tidligere besluttet hevet, bl.a etter anmodning fra Statens Forurensningstilsyn, fordi den representerer en forurensningsfare.

       Flertallet viser til at begrunnelsen som er gitt av fiskeriministeren er økonomiske. Flertallet legger til grunn at miljø og forurensningsfaren i et viktig fiskeriområde må veie tyngst og forutsetter at tråleren blir hevet som tidligere forutsatt.

12.5.3 Post 30 Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger fremmes det forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 30 Maritim infrastruktur med 9,5 mill. kroner. Dette vil medføre lavere utbyggingsaktivitet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 1062 post 30 med 9,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at for å sikre sysselsetting og vekst på lang sikt, er det er nødvendig å satse på å bygge ut infrastrukturen. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningene til maritim infrastruktur ikke bør reduseres med 9,5 mill. kroner, fordi en reduksjon blant annet vil medfører at den permanente oppmerkingen av Tjeldsundet blir utsatt til 2005.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ikke er skjedd noe siden budsjettet for 2004 ble vedtatt som tilsier at det skal brukes mindre midler til maritim infrastruktur. Disse medlemmer mener det er viktig at utbygging av en sikker kystled fortsetter med uforminsket styrke og går på den bakgrunn imot Regjeringens forslag om en reduksjon på 9,5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at departementet i svar på spørsmål nr. 35 opplyser at permanent oppmerking av Tjeldsundet utsettes til 2005. Dette medlem mener dette er galt og vil derfor gå imot kuttet. Ytterligere utsettelser vil bare bidra til at nødvendig oppmerking langs kysten skyves ut i tid.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at verken Stortinget eller Regjeringen prioriterer fiskerinæringen og dets infrastruktur på en måte som står i forhold til fiskerinæringens betydning for nasjonaløkonomien.

       Dette medlem mener at havner og farleder trenger en omfattende oppjustering. Blant annet trengs det i overkant av 50 mill. kroner bare til oppjustering av fiskerihavnanleggene i Herøy kommune i Nordland, Stamsund havn, Vestvågøy kommune i Nordland, Nordmela havn, Andøy kommune i Nordland, Havøysund havn, Måsøy kommune i Finnmark og Gryllefjord havn i Troms.

       Dette medlem har flere ganger pekt på særskilte farleder som har vært under utredning i mange år uten at disse er fulgt opp i praksis.

       Dette medlem mener at Stadt skipstunnel vil ha stor betydning for å sikre seilasen for småskipsfarten og for fiskebåtene. En tunnel som gjør at mange fiskebåter og fraktebåter slipper å gå rundt « Stadt », vil trolig være med på å redde menneskeliv i løpet av noen få år. Tunnelen vil også bety en samferdselsmessig revolusjon for hurtigbåtforbindelsen. Båtene fra Bergen stopper i dag i Selje i Nordfjord. Med tunnelen kan båtene gå direkte fra Bergen til Ålesund. For brønnbåttransporten, som er en nødvendig del av oppdrettsnæringen - en svært viktig del av den moderne fiskerinæringen, vil tunnelen bety en mye tryggere transportsituasjon.

       Dette medlem viser til sitt Reviderte nasjonalbudsjett for 2003, og vil derfor fremme forslag om å bevilge 10 mill. kroner til anleggsstart for Stadt skipstunnel.

       Dette medlems rammeforslag gir også rom for en bevilgning til oppstart av arbeidet med en tunnel til øya Hidra ved Flekkefjord. Samtidig foreslår dette medlem at det bevilges 3 mill. kroner til utredning av en småbåtkanal over Lista-landet ved Spangereid og en tilsvarende kanal ved Sigersvold fra Listafjorden over Farsund-halvøya.

       Dette medlem mener Hidra bør få fastlandsforbindelse som vil sikre bosetningen langs kysten.

       Dette medlem vil peke på at havstykkene det her er snakk om er såpass harde at det også kan være svært vanskelige sommerstid.

       Dette medlem går i mot Regjeringens forslag.

12.5.4 Post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg, kan overføres

Sammendrag

       På grunn av lavere utbetalingstakt enn forutsatt, vil det bli mindre utbetalinger i 2004 enn budsjettert. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg med 10 mill. kroner i 2004. Det fremmes samtidig forslag om å øke tilsagnsfullmakten i 2004 fra 20 til 30 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1062 post 60 med 10,0 mill. kroner, og viser til forslag til vedtak V pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det foreslås at bevilgningene reduseres pga. lavere utbetalingstakt. Det ligger flere prosjekter klar for utbygging og utbetalingstakten kan øke ut over året. Posten kan videre overføres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at det er under de årlige budsjetter Stortinget behandler tilsagnsfullmakter, og disse medlemmer finner det ikke riktig å øke tilsagnfullmakten fra 20 mill. kroner til 30 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

12.6 Kap. 1070 Loran-C

12.6.1 Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen på posten har vært benyttet til å dekke Norges andel av driftsutgifter og norske investeringsforpliktelser i NELS-samarbeidet, herunder utgifter knyttet til Eurofix. På grunn av overførte midler har det både i 2002 og 2003 vært nok midler til å dekke driftskostnadene. Det har derfor ikke vært foreslått bevilgning på posten i 2002 og 2003.

       Resterende bevilgning på posten pr. 31. desember 2003 var 4,041 mill. kroner. Som følge av regelen om at det maksimalt kan overføres inntil summen av siste to års bevilgning, var det ikke mulig å overføre midler fra 2003 til 2004.

       Det fremmes derfor forslag om å bevilge 1,914 mill. kroner på posten til å dekke driftsutgiftene til NELS CAO og Loran-C-stasjonen på Ejde i Færøyene i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,914 mill. kroner under kap. 1070 (ny) post 70.

12.7 Kap. 2415 SND, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Sammendrag

       Som følge av at SND nå er en del av Innovasjon Norge foreslås benevnelsen på kapitlet endret fra « SND, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak » til « Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak », jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

12.8 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

12.8.1 Post 7 (Ny) Inntekter ved laboratoriene

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 1030 Fiskeridirektoratet post 1 Driftsutgifter.

       Det fremmes forslag om å bevilge 300.000 kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 7 Inntekter ved laboratoriene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 300.000 kroner under kap. 4030 (ny) post 7.

12.8.2 Post 10 (Ny) Gebyr kvalitetskontroll

Sammendrag

       Som følge av overføring av sjømattilsynet til Mattilsynet fra 1. januar 2004, ble det ikke foreslått bevilgning på posten i 2004. Det er likevel kommet inntekter i 2004 som følge av etterslep i innbetalinger knyttet til fakturerte gebyrer i 2003. Det foreslås derfor å bevilge 5,625 mill. kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 10 Gebyr kvalitetskontroll.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,625 mill. kroner under kap. 4030 (ny) post 10.

12.8.3 Post 11 (Ny) Avgift fiskefôrkontroll

Sammendrag

       Som følge av overføring av sjømattilsynet til Mattilsynet fra 1. januar 2004, ble det ikke foreslått bevilgning på posten i 2004. Det er likevel kommet inntekter i 2004 som følge av etterslep i innbetalinger knyttet til fakturerte gebyrer i 2003. Det foreslås derfor å bevilge 790.000 kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 11 Avgift fiskefórkontroll.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 790.000 kroner under kap. 4030 (ny) post 11.

12.9 Andre saker

12.9.1 Utkastkommisjonens rapport

Sammendrag

       Kommisjonen som har vurdert tiltak mot ulovlig utkast av fisk fra fiskeflåten la 28. april 2004 frem sin rapport. Kommisjonen har gjennomført sitt arbeid innenfor mandatet og har gitt sine vurderinger og råd om tiltak i henhold til dette.

       Fiskeridepartementet vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 gi en samlet oversikt over fiskeriforvaltningens arbeid for å bedre ressurskontrollen, både mht. utkast av fisk og øvrige regelbrudd.

       Det vil bli redegjort for arbeidet som er foretatt etter redegjørelsen i Stortinget om ulovligheter, kontroll og tiltak i 2001, samt hvilke tiltak som planlegges iverksatt, herunder på bakgrunn av utkastkommisjonens rapport.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

12.10 Etablering av torskeavlsstasjon i Tromsø

Sammendrag

       Som et ledd i satsingen på torsk som kommersiell oppdrettsart ble det i Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002 bl.a varslet at det skulle igangsettes prosjektering av en ny avlsstasjon for torsk i Tromsø, med sikte på snarlig byggestart. I tråd med dette ble Statsbygg 12. mars 2002 bedt om å starte prosjektering av en ny avlsstasjon for torsk ved havbruksstasjonen i Kårvika.

       Det var i utgangspunktet lagt til grunn et avlsprogram på 50 familiegrupper. Basert på vurderinger i Fiskeriforskning og i en oppnevnt referansegruppe for torskeavl, kom en senere frem til at et fullverdig avlsprogram for torsk med kommersielle mål minst måtte omfatte 200 familiegrupper. Dette omfanget ble lagt til grunn for prosjektering av ny avlsstasjon.

       Underveis i prosjekteringen kom det fram at en ny avlsstasjon ville bli svært mye dyrere enn det som var skissert i det opprinnelige opplegget basert på 50 familiegrupper. Selv etter flere runder med justeringer i kravspesifikasjoner mv. for å få ned kostnaden, viste en grov kostnadskalkyle at en ny avlsstasjon ville kreve en investering på 160-200 mill. kroner.

       I løpet av våren/sommeren 2003 tok Troms marin yngel (TMY) kontakt med Fiskeriforskning og senere Fiskeridepartementet for å sondere om det var interesse for å overta deres nyoppsatte produksjonsanlegg for torskeyngel på Kraknes utenfor Tromsø og tilpasse denne til avlsstasjon for torsk. Markedet for torskeyngel er mettet, og dette har ført til at noen av aktørene i markedet vil måtte legge ned eller redusere aktiviteten av økonomiske hensyn. TMY er en av disse. Tilbudet av torskeyngel er også blitt stort pga. en langt høyere overlevelsesprosent for torskeyngel enn det som tidligere var forventet.

       Etter en vurdering av produksjonsanlegget til TMY kom en fram til at anlegget var teknisk velegnet og at det kreves relativt lite ombygging/ominnredning for å ta det i bruk som avlsstasjon. Det var samtidig en rekke andre momenter som talte for å overta anlegget, bl.a.:

       På bakgrunn av dette, og en positiv holdning i styret til Fiskeriforskning til denne løsningen, ble Statsbygg bedt om å gå inn i forhandlinger med hhv. SIVA som eier av bygg og TMY som eier av innvendig produksjonsanlegg mv. Forhandlingene med TMY er avsluttet, mens det gjenstår noen mindre avklaringer med SIVA.

       Det må også avklares nødvendig behov for ombygginger og andre tilpasninger, herunder anskaffelse av et sjøanlegg.

       Samlet vurderer Fiskeridepartementet den foreliggende løsningen som et godt alternativ til å bygge ny avlsstasjon. De samlede kostnadene for en ferdig ombygd avlsstasjon med tilhørende sjøanlegg mv. er ikke endelig avklart, men det anslås at de endelige kostnadene vil ligge rundt 100-130 mill. kroner. Usikkerheten knytter seg i hovedsak til kostnadene for ombygging/tilpasning og sjøanlegg.

       Fiskeridepartementet har på denne bakgrunn kommet frem til at Statsbygg bør kjøpe ut SIVA og TMYs produksjonsanlegg som et kurantprosjekt, bygge om denne, og fakturere husleie for stasjonen. I utgangspunktet er det lagt til grunn at Fiskeridepartementet står som leietager til stasjonen, mens Fiskeriforskning dekker nødvendig husleie og driftskostnader innenfor Fiskeridepartementet tilskudd til instituttet.

       Det legges opp til at kjøp av stasjonen foretas i slutten av juni 2004, og at stasjonen ombygges/tilpasses til avlsstasjon med sikte på ferdigstilling høsten 2004. Stasjonen vil dermed komme i stedet for det opprinnelige forslaget om å bygge ny avlsstasjon i Kårvika.

       I budsjettet for 2004 er det tatt høyde for kostnader til drift og vedlikehold av ny avlsstasjon i 8-9 måneder. Ettersom overtagelse og ombygging av stasjonen er noe forsinket, er det rom for en mindre reduksjon i tilskuddet til Fiskeriforskning i 2004 uten at dette går utover aktivitetsnivået, jf forslag under kap. 1023 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning, viser til merknad under pkt. 12.2.2 ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at når forskningsdelen av prosjektet er avsluttet, og prosjektet videreføres med et kommersielt formål, bør statens eierandeler i prosjektet avhendes.

12.10.1 Konkurranseutsetting av Kystverkets produksjonsvirksomhet

Sammendrag

       I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 orienteres det om at Regjeringen tar sikte på å etablere Kystverket Produksjon som et heleid statlig AS, og at saken vil forelegges Stortinget i løpet av vårsesjonen 2004. Det arbeides fortsatt med grunnlaget for en konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget om saken i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

12.10.2 Underskudd knyttet til drift av trafikksentraler (VTS) i 2003

Sammendrag

       Driften av VTS finansieres gjennom sikkerhetsgebyrer som kreves inn av Kystverket. Inntektene er budsjettert over kap. 4062 post 1, mens utgiftene er budsjettert over kap. 1062 post 1. Resultatet for 2003 viser et underskudd for VTS på 9,6 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak høyere kostnader enn budsjettert. I tillegg har det i 2003 vært en mindre inntektssvikt. Ettersom det var mindreforbruk på andre områder innenfor Kystverket, medførte ikke underskuddet at Kystverket fikk et uhjemlet merforbruk i 2003.

       Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak at en planlagt bemanningsreduksjon på enkelte trafikksentraler ikke har latt seg gjennomføre som planlagt. Tidligere utførte alle trafikksentralene losformidling i tillegg til trafikksentraltjenester. I 2003 ble imidlertid losformidlingen fra trafikksentralene sentralisert til tre steder. Reduksjonen av bemanningen skulle skje i forbindelse med denne sentraliseringen. Denne sentraliseringen er gjennomført, men da dette ikke har muliggjort nedbemanning på trafikksentralene har dette medført økte utgifter for VTS. Samtidig har dette bidratt til reduserte kostnader til losformidling.

       Kostnadsøkningen skyldes også økte lønnskostnader, samt noen mindre kostnadsøkninger på andre driftsutgifter, herunder konsulentbistand i forbindelse med forprosjektering av ny trafikksentral i Nord-Norge og opplæring av personell ved Kvitsøy trafikksentral.

       Kystverket vil dekke inn underskuddet fra 2003 innenfor budsjettet for VTS over en treårs periode. Dette gjøres ved en kombinasjon av tiltak på kostnadssiden og inntektssiden.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

12.10.3 Status for dialog om mulig norsk deltagelse i Galileo på EU-siden

Sammendrag

       EUs nye satellittnavigasjonssystem Galileo blir i de nærmeste årene etablert i et samarbeid mellom EU og Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (Galileo Joint Undertaking). Gjennom deltakelsen i ESA har Norge deltatt i utviklingsarbeidet. Det er også opprettet en dialog med EU-kommisjonen og Galileo Joint Undertaking om en mulig norsk deltakelse på EU-siden av Galileo-prosjektet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

12.10.4 Status for velferdsstasjoner for fiskere

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.8 (2003-2004) ba flertallet i næringskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, om at Regjeringen foretar en gjennomgang av de eksisterende velferdsordninger for fiskere, med sikte på å kunne vedlikeholde kvalitet og nivå på velferdsordningene. Regjeringen ble bedt om å holde en nær dialog med organisasjonene i fiskerinæringen i dette arbeidet, og orientere Stortinget på egnet måte.

       Bevilgningen på kap. 1050 post 71 Sosiale tiltak brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag, Den Indre Sjømannsmisjon og Norsk sjømannsforbund. Ordningen forvaltes av Fiskeridirektoratet.

       Fiskeridepartementet har bedt organisasjonene om å komme med en omforent tilråding om hvordan bevilgningen på posten skal fordeles. Organisasjonene er samtidig bedt om å orientere om status for velferdsarbeidet, herunder konsekvenser av reduksjonen i bevilgningen.

       Organisasjonene har tilpasset seg det reduserte tilskuddet ved å drive en del stasjoner med redusert åpningstid og bemanning, og ved økt frivillig innsats. Den Indre Sjømannsmisjon vurderer økt bruk av sitt betelskip som en flytende og flyttbar velferdsstasjon, og vurderer også en modell med en omreisende velferdssekretær med basis i en av deres velferdsstasjoner. Tilbakemeldingen fra organisasjonene er likevel at reduksjonen i bevilgningen fører til at tilbudet ikke kan opprettholdes på samme nivå som tidligere.

       Organisasjonene har kommet fram til en omforent tilråding om at bevilgningen på kap. 1050 post 71 fordeles etter samme fordelingsnøkkel som har vært brukt de siste årene. Dette innebærer at Norges Fiskarlag får et tilskudd på 222.300 kroner, Den Indre Sjømannsmisjon får 191.600 kroner og Norsk Sjømannsforbund får 86 100 kroner.

       Den endelige fordelingen av tilskuddet vil bli foretatt av Fiskeridepartementet. Departementet vil prioritere velferdstiltak der det ikke er andre tilbud.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.