| |
Nærings- og handelsdepartementet disponerer en stilling som spesialutsending (ambassaderåd) for næringspolitiske spørsmål ved EU-delegasjonen i Brussel. Det legges opp til en ytterligere styrking ved å opprette en ny stilling i tillegg f.o.m. 2. halvår 2004. Stillingen opprettes formelt av Utenriksdepartementet. Samlede årskostnader er beregnet til 2,2 mill. kroner. For 2004 vil kostnadene bli inntil 825.000 kroner.
Nærings- og handelsdepartementet dekker kostnadene ved etablering og drift av næringsrådsstillingen. For 2004 foreslås derfor Utenriksdepartementets bevilgning under kap. 100 og kap. 102 post 1 økt med 825.000 kroner mot tilsvarende reduksjon av Nærings- og handelsdepartementets bevilgning under kap. 900 post 1.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 900 post 1 reduseres med 825.000 kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 900 post 1 med 825.000 kroner.
Sammendrag
Det skal reises et minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken på Akershusstranda i Oslo. Kostnadene til oppføring av minnesmerket er beregnet til 2,9 mill. kroner, hvorav 2,6 mill. kroner skal dekkes av staten. Det statlige bidraget dekkes av Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Sosialdepartementet og Justis- og politidepartementet, og med utbetaling over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Nærings- og handelsdepartementets bevilgning foreslås derfor økt med 2.165.000 kroner mot tilsvarende samlet reduksjon på forannevnte departementers budsjett.
På denne bakgrunn foreslås det at
bevilgningen under kap. 900 post 21 økes med 2.165.000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 900 post 21 med 2,165 mill. kroner.
Sammendrag
På bakgrunn av at Nærings- og
handelsdepartementet har ansvar for å samordne enkelte fellesprosjekter på
vegne av flere departementer foreslås det opprettet en merinntektsfullmakt
for post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900 post 2. For
fellesprosjektene innbetaler de andre deltakerne sin andel av
utredningskostnadene til Nærings- og handelsdepartementet som har oppgjøret
med dem som utfører prosjektet. Etter regelverket skal innbetalingene fra
andre departement/prosjektdeltakere inntektsføres i regnskapet til Nærings-
og handelsdepartementet under kap. 3900 post 2. På samme måte skal de
samlede utbetalingene til prosjektutførende instans utgiftsføres hos
Nærings- og handelsdepartementet under kap. 900 post 21. På grunn av dette
og fordi omfanget av fellesprosjekter som samordnes av Nærings- og
handelsdepartementet har økt, foreslås det opprettet en merinntektsfullmakt,
jf forslag til vedtak II, 4.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak II pkt. 4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Det foreslås opprettet en fullmakt til å overskride kap. 900 post 22 mot merinntekter under kap. 3900 post 2, jf forslag til vedtak II, 4.
Forslaget gir Nærings- og
handelsdepartementet hjemmel for å dekke økte administrative utgifter ved
behandling av et økende antall klagesaker til Klagenemda for offentlige
anskaffelser. Gebyrene for klagesakene inntektsføres som merinntekt under
kap. 3900 post 2.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak II pkt. 4 under kap. 22 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Bevilgningen skal dekke medlemskontingenter ved norsk deltakelse i flere angitte internasjonale organisasjoner. På bakgrunn av innbetalte og anslåtte kontingenter til de større organisasjonene, bl.a Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og Det europeiske sjøfartsdirektoratet (EMSA), ligger det an til å bli en viss mindreutgift i forhold til bevilgningen.
På denne bakgrunn foreslås det å
redusere bevilgningen under kap. 900 post 70 med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 900 post 70 med 1,0 mill. kroner.
Sammendrag
Som følge av forslag om en ny felles tilskuddsordning for Skipsfartens beredskapssekretariat og ordningen med statlig varekrigsforsikring foreslås bevilgningen under post 71 på 3,2 mill. kroner omdisponert til ny post 72 Tilskudd til beredskapsordninger, jf nærmere omtale nedenfor og under kap. 5343 Statens varekrigsforsikring post 50 Avvikling.
På denne bakgrunn foreslås det at
bevilgningen under kap. 900 post 71 reduseres med 3,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 900 post 71 med 3,2 mill. kroner.
Sammendrag
Som følge av forslag om en ny felles tilskuddsordning for Skipsfartens beredskapssekretariat og ordningen med statlig varekrigsforsikring foreslås opprettet ny post 72 under kap. 900. Vedtatt bevilgning til Skipsfartens beredskapssekretariat på 3,2 mill. kroner omdisponeres fra kap. 900 post 71. I tillegg fremmes forslag om 0,5 mill. kroner som tilskudd til ordningen med statlig varekrigsforsikring, jf nærmere omtale under kap. 5343 Statens varekrigsforsikring post 50 Avvikling.
På denne bakgrunn foreslås det
bevilget 3,7 mill. kroner under kap. 900 ny post 72 på statsbudsjettet 2004.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 3,7 mill. kroner under kap. 900 (ny) post 72.
Sammendrag
Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) får refundert deler av lønnsutgiftene til en medarbeider som er på oppdrag/utveksling i den europeiske varemerkeregistreringsorganisasjonen OHIM i Spania. Det foreslås derfor at bevilgningen under post 1 økes med 100.000 kroner mot en tilsvarende inntektsøkning under kap. 3901, ny post 6, jf bevilgningsforslag under kap. 3901 post 6.
På denne bakgrunn foreslås det at
bevilgningen under kap. 901 post 1 økes med 0,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 901 post 1 med 100.000 kroner.
Sammendrag
Det foreslås opprettet en fullmakt til
å overskride bevilgningen under kap. 901 post 1 mot tilsvarende merinntekter
under kap. 3901 ny post 6, jf forslag til romertallsvedtak II, 4.
Bakgrunnen for forslaget er at det også senere kan være aktuelt med eksterne
bidrag til prosjekter/oppdrag som gjennomføres av Patentstyret og hvor
Patentstyret bruttofører de samlede utgifter knyttet til
prosjektene/oppdragene. Slike innbetalte bidrag fra eksterne skal
inntektsføres i regnskapet hos mottakeretaten. Det foreslås at de
innbetalte refusjonene inntektsføres under kap. 3901 ny post 6.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak II pkt. 4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Det foreslås opprettet en merinntektsfullmakt til å overskride utgiftsbevilgningen under kap. 907 post 22 mot merinntekter under kap. 3907 post 3.
Bakgrunnen for forslaget er at
Sjøfartsdirektoratet har en overførbar utgiftsbevilgning på 36,4 mill.
kroner under kap. 907 post 22 på statsbudsjettet for 2004 til dekning av
kostnader knyttet til den forestående flyttingen av direktoratet
(hovedkontoret) til Haugesund. Som ledd i arbeidet med å tilrettelegge
flytteprosessen mottar direktoratet også refusjon og bidrag fra andre
statlige virksomheter, bl.a. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og
Statskonsult, til gjennomføring av særskilte tiltak og prosjekter. Slike
innbetalte bidrag fra eksterne skal inntektsføres i regnskapet hos
mottakeretaten, dvs. Sjøfartsdirektoratet, som utfører prosjektene og
(brutto)fører prosjektutgiftene. Det foreslås at de innbetalte refusjonene
mv. inntektsføres under kap. 3907 post 3, jf forslag til vedtak II, 4.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak II pkt. 4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 vedtok Stortinget en bevilgning på 10 mill. kroner til et nytt NOx -reduksjonsprogram for reduksjon av nitrogenutslipp fra skip i norsk kystfart, jf B.innst.S.nr.8 (2003-2004).
Det legges opp til en videreføring av det tidligere NOx -reduksjonsprogrammet som ble gjennomført av Sjøfartsdirektoratet i perioden 1996-2000. Programmet krever tilrettelegging og planlegging av aktuelle prosjekter og utbetalingen av tilskudd til konkrete tiltak vil skje i takt med gjennomføringen. Dette er en tidkrevende prosess som innebærer at det kan ta to til tre år fra planleggingen av et tiltak til det er ferdig gjennomført. Det er derfor nødvendig at tilskuddsbevilgningen er overførbar, og det foreslås at dette gjøres ved vedtak om tilføyelse av stikkordet « kan overføres » til bevilgningen, jf forslag til romertallsvedtak VII, 2.
Det legges videre til grunn at
utgiftene ved administrasjon av programmet kan dekkes av
tilskuddsbevilgningen til NOx -reduksjonsprogrammet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak VII pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Skipsregistrene er pålagt ansvaret for registrering av nødvendige opplysninger i CRS- (Continous Synopsis Record-)dokumenter på skip som et viktig tiltak for å styrke antiterrorberedskapen. CRS skal gi oppdaterte opplysninger og bakgrunnsdata for disse oppgavene.
Det foreligger bestemmelser fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) om at alle passasjer- og lasteskip over 500 bruttoregistertonn skal ha oppdaterte CRS-dokumenter innen 1. juli 2004. Forsinkelse kan føre til at skip som mangler slike dokumenter kan bli nektet adgang til havner.
Skipsregistrene må etablere opplegg for elektronisk registrering av data og utarbeide CRS-dokumenter for de aktuelle fartøyene (ca 950 skip) innen den fastsatte fristen. Videre må Skipsregistrene utstede midlertidige nasjonalitetsbevis for skipene. Medregnet konsulentbistand og installasjon av utstyr vil etablering av den elektroniske løsningen komme på ca 750.000 kroner. De ekstra lønns- og driftskostnader vil beløpe seg til ca 350.000 kroner i 2004. De nye oppgavene vil kreve i overkant av ett årsverk og årlige driftsutgifter i størrelsesorden ca 400.000 kroner.
Skipsregistrenes bemanning og bevilgning er bundet opp i løpende ordinær virksomhet som ikke kan reduseres eller forskyves. Etaten må derfor tilføres tilleggsmidler for å ivareta de nye arbeidsoppgavene knyttet til CRS-registrering og utstedelse av nasjonalitetsbevis. Det forutsettes at disse tjenestene skal være gebyrfrie.
På dette grunnlag foreslås det at Skipsregistrenes bevilgning under kap. 908 post 1 økes med 1,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 908 post 1 med 1,1 mill. kroner.
På bakgrunn av at Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for å samordne noen felles IT-prosjekter på vegne av flere departementer foreslås det opprettet en fullmakt til å overskride kap. 914 post 22 mot tilsvarende merinntekter under nytt kap. 3914 post 1, jf forslag til vedtak II, 4. For fellesprosjektene innbetaler de andre deltakerne sin andel av utredningskostnadene til Nærings- og handelsdepartementet som har oppgjøret med dem som utfører prosjektet. Etter regelverket skal innbetalingene fra andre departement/prosjektdeltakere inntektsføres i regnskapet til Nærings- og handelsdepartementet under nytt kap. 3914 post 1. På samme måte skal de samlede utbetalingene til prosjektutførende instans utgiftsføres under kap. 914 post 22. På grunn av dette og fordi omfanget av fellesprosjekter som samordnes av Nærings- og handelsdepartementet har økt, foreslås det opprettet en merinntektsfullmakt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak II pkt. 4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 920 post 50 med 13,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen
om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet,
omtalt i denne innstilling i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens
forslag om å redusere kap. 920 post 50 med 13,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at for å sikre sysselsetting og vekst på lang sikt, er det er nødvendig å satse på forskning og på å legge til rette for nyskaping og innovasjon. Disse medlemmer mener at dagens situasjon med fortsatt høy arbeidsledighet og kostnadsproblemer i konkurranseutsatt sektor, tilsier at det ikke bør kuttes i bevilgningen til næringsrettet forskning.
Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.8 (2003-2004) hvor næringskomiteen uttaler følgende:
| « Komiteen viser til Fiskeridepartementets tildelingsbrev til Norges Forskningsråd for 2004, hvor det bes om at det legges til rette for at satsingen på kveite i Bodø kan realiseres innenfor de opprinnelige bestemte rammer og forutsetninger. Komiteen ber departementet i samarbeid med Norges Forskningsråd sørge for at denne satsingen gjennomføres, og at de mål som er satt for kveitesatsingen, gjennomføres. » |
Disse medlemmer vil understreke at en
nasjonal satsing på et avlsprogram for kveite i Bodø skal gjennomføres etter
opprinnelige planer og at det bør være rom for dette når bevilgningene til
Norges forskningsråd nå ikke reduseres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringens forslag til svekkelse av satsingen på forskning, utvikling og innovasjon midt i budsjettperioden står i kontrast til de intensjoner som tidligere har vært signalisert. Kuttene i revidert skjer bl.a på grunn av en lavere skatteinngang enn beregnet. Disse medlemmer kan ikke stille seg bak en rekke kutt i forskning, utvikling og innovasjon for å finansiere uventede negative effekter av regjeringens skatteletter.
Disse medlemmer går imot forslaget om
å redusere kap. 920 post 50 med 13,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig for en positiv bærekraftig utvikling i norsk næringsliv at bevilgninger til forskning opprettholdes. Disse medlemmer understreker at stabile rammebetingelser er en forutsetning for at målrettet forskningsinnsats skal kunne gi resultater.
Norsk Romsenter ble besluttet omdannet fra stiftelse til statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter ved behandlingen av statsbudsjettet 2004.
Stiftelsen Norsk Romsenter hadde en bokført stiftelseskapital på 2 mill. kroner. Stiftelseskapitalen ble ikke bevilget eksplisitt den gang stiftelsen Norsk Romsenter ble opprettet. 200.000 kroner ble disponert fra de ordinære tilskuddsmidlene til Norsk Romsenter og 1,8 mill. kroner er senere tilført ved omgjøring av egenkapital til stiftelseskapital. I forbindelse med omdanningen legges det til grunn at stiftelseskapitalen til stiftelsen Norsk Romsenter blir tilbakeført.
På bakgrunn av at det i vedtektene for stiftelsen, og i samsvar med stiftelseslovgivningens krav, er forutsatt at stiftelsens midler i sin helhet skal disponeres til romrelatert virksomhet, foreslås det at tilskuddsbevilgningen til forvaltningsorganet Norsk Romsenter under kap. 922 post 50 økes med 2 mill. kroner. Midlene foreslås brukt til å styrke de nasjonale følgeprogrammene.
Det foreslås at stiftelsesmidlene tilbakeføres gjennom inntektsbevilgning på kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet ny post 70 Tilbakeføring stiftelseskapital fra Norsk Romsenter samtidig med forslag til utgiftsbevilgning under kap. 922 post 50.
Som følge av økte oppgaver knyttet til det europeiske romfartsarbeidet, særlig som følge av EUs ambisjoner på feltet, er det behov for å styrke Norsk Romsenters administrasjon med inntil 3 årsverk. Dette vil bli gjort gjennom omdisponering av 1,5 mill. kroner fra nasjonale følgeprogrammer til administrasjon for 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 922 post 50 med 2,0 mill. kroner.
Stiftelsen Norsk Romsenter og datterselskapet Norsk Romsenter Eiendom AS har inngått forpliktelser i forbindelse med legging av fiberkabel til Svalbard. Forpliktelsene gjelder levering av kommunikasjonstjenester til den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og den amerikanske værvarslingstjenesten NOAA/IPO. Videre omfatter forpliktelsen tilbakebetaling til finansieringsselskapet Hannon Armstrong basert på inntektene fra salg av kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA/IPO. Det er forutsetningen at forpliktelsene skal overføres fra stiftelsen Norsk Romsenter til forvaltningsorganet Norsk Romsenter i løpet av 1. halvår 2004. Det vises til redegjørelse i St.prp. nr. 1 (2003-2004) (Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon).
Det foreslås at staten ved Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å garantere for inntil 38,1 mill. USD for forpliktelser knyttet til finansieringen av kabelprosjektet, jf forslag til vedtak VI, 1.
Stiftelsen Norsk Romsenter har også forpliktet seg til å betale 10 mill. USD til Radarsat International for å delta i jordobservasjonsprogrammet Radarsat 2 mot å få tilgang til radarbilder fra satellitten. Det er forutsetningen at forpliktelsene skal overføres fra stiftelsen Norsk Romsenter til forvaltningsorganet Norsk Romsenter i løpet av 1. halvår 2004, og det foreslås at staten ved Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å garantere for inntil 10 mill. USD for denne forpliktelsen, jf forslag til vedtak VI, 2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak VI pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Norsk Romsenter forvalter det statlige eierskapet i aksjeselskapene Andøya Rakettskytefelt AS og Norsk Romsenter Eiendom AS. Det vil i løpet av budsjettåret kunne oppstå situasjoner hvor det er formålstjenlig at Norsk Romsenter har anledning til å kjøpe eller selge eierandeler eller benytte utbytte fra selskaper eller datterselskaper til romrelatert virksomhet. På dette grunnlag foreslås samtykke for Nærings- og handelsdepartementet til å gi Norsk Romsenter slik fullmakt, jf forslag til vedtak XI.
Nærings- og handelsdepartementet vil gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle, ved forespørsel fra Norsk Romsenter, om å benytte fullmakten. Datterselskapene er i dag i hovedsak tilknyttet nasjonal romrelatert infrastruktur, og de utgjør en integrert del av Norsk Romsenters strategi. Normalt vil transaksjoner av eierandeler i datterselskaper kun være aktuelt når transaksjonen, eller midlene i tilknytning til transaksjonen, resulterer i en styrket situasjon for nasjonal romrelatert infrastruktur.
Nærings- og handelsdepartementet vil i hvert enkelt tilfelle vurdere anvendelse av midler fra utbytte eller salg av eierandeler.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak XI under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Det foreslås at bevilgningen under
kap. 934 post 70 reduseres med 0,7 mill. kroner, jf omtale under kap. 934
post 74.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 934 post 70 med 700.000 kroner.
Sammendrag
Som følge av at utbetalingen til
Nordisk Prosjekteksportfond blir høyere enn det som er lagt til grunn i
vedtatt budsjett for 2004 foreslås det at bevilgningen under kap. 934 post
74 økes med 0,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 934 post 74 med 700.000 kroner.
Sammendrag
Den årlige bevilgningen til EBRD skal justeres dersom eurokursen endrer seg i forhold til det som var lagt til grunn for vedtatt budsjett.
På denne bakgrunn forslås det at
bevilgningen under kap. 934 post 95 økes med 2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 934 post 95 med 2,0 mill. kroner.
Sammendrag
Nærings- og handelsdepartementet solgte i mars/april 2004 ca 170 mill. aksjer i Telenor ASA, jf nærmere omtale av salget under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap post 96 Salg av aksjer. Kostnadene knyttet til nedsalget er anslått til 10 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det at
bevilgningen under kap. 950 post 21 økes med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 950 post 21 med 10,0 mill. kroner.
I brev av 28. november 2003 instruerte Nærings- og handelsdepartementet Statens Bankinvesteringsfond til å øke statens aksjeinnehav i DnB NOR ASA. Etter en samlet vurdering kom departementet til at en statlig eierandel på 34 % i DnB NOR ASA skulle oppnås ved kjøp av aksjer i annenhåndsmarkedet. I forbindelse med Stortingets behandling av fusjonen mellom DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA, fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til innen 1. mai 2004 å øke egenkapitalen i Statens Bankinvesteringsfond uten bevilgning for å dekke fondets tegning av aksjer i en emisjon fra DnB NOR ASA og/eller kjøp av aksjer i markedet for å sikre statens eierandel på 34 %, jf St.prp. nr. 59 (2002-2003) og Innst.S.nr.212 (2002-2003). For at Statens Bankinvesteringsfond skulle kunne gjennomføre dette ervervet forhøyet Nærings- og handelsdepartementet fondets kapital med 2,5 mrd. kroner. Kapitalen ble overført til Bankinvesteringsfondet 1. desember 2003.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2004 at Statens Bankinvesteringsfond skal avvikles og at fondets kapital ved avvikling føres over til statskassen. Nærings- og handelsdepartementet instruerte 23. mars 2004 Statens Bankinvesteringsfond til å nedskrive kapitalen med 11,1 mrd. kroner. Den 30. mars 2004 ble 445.069.250 DnB NOR ASA aksjer med bokført verdi på 10,4 mrd. kroner og 700 mill. kroner overført fra Statens Bankinvesteringsfond til Nærings- og handelsdepartementet. Etter kapitalnedsettelsen består fondets kapital av 43,7 mill. kroner.
Budsjetteknisk foreslås dette gjennomført ved at kapitalnedsettelsen i sin helhet bevilges under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap ny post 95 Tilbakeføring fra Statens Bankinvesteringsfond, på statsbudsjettet for 2004, jf omtale under denne posten. I tillegg foreslås en utgiftsbevilgning tilsvarende bokført verdi av de aksjer i DnB NOR ASA som overføres fra Statens Bankinvesteringsfond til Nærings- og handelsdepartementet under kap. 950 post 96.
På dette grunnlag foreslås det at bevilgningen under kap. 950 post 96 økes med 10 414,82 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 950 post 96 med 10.414,86 mill. kroner.
Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 Tl.04 (2003-2004) og B.innst.S.nr.8 (2003-2004) ble det avsatt 81,25 mill. kroner til tapsfond for garantier til driftskreditt i fiskerinæringen. Bankvesenet har vist liten interesse for garantiene, og selv om man har etablert en garantiordning i samarbeid med salgslagene, viser anslag at det ikke vil være grunnlag for å benytte mer enn ca 60-70 % av rammen. Det foreslås derfor å redusere tapsfondet med 30 mill. kroner.
Som følge av reduksjonen foreslås garantifullmakt til Innovasjon Norge redusert med 120 mill. kroner, jf forslag til vedtak VI, 3.
For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen med ytterligere 55 mill. kroner. Det foreslås derfor en samlet reduksjon under post 50 med 85 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 2421 post 50 økes med 72.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf kap. 5325 og 5625) | ||
| 50 | Nyskaping, fond, nedsettes med | 13.000.000 | |
| fra kr 223.050.000 til kr 210.050.000 » |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
går imot Regjeringens forslag VI Garantifullmakter punkt 3, og fremmer
følgende forslag:
« Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:
| 3. | gi
Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 313 mill.
kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, hvorav 273 mill. kroner
er øremerket til fiskerinæringen, men slik at total ramme for nytt og gammelt
ansvar ikke overstiger 448 mill. kroner. Dersom garantirammen ikke lar seg utnytte,
kan inntil 17 mill. kroner av tapsfondet tilknyttet garantiene nyttes til andre
formål innen rammen av kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Nyskaping, fond.»
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at da de reduksjonene Regjeringen foreslår i bevilgningen til Innovasjon Norge ble kjent, førte det til stopp i store deler av kundebehandlingen. De foreslåtte reduksjonene ville fått konsekvenser for innovasjonstakten i hele landet, men først og fremst for næringsutvikling i såkalte « sentrale strøk », det vil si næringslivet i store deler av Sør- og Midt-Norge.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lansert en plan for økt innovasjon i Norge (Fra idé til verdi), og mener at det er lite sammenheng mellom en plan for økt innovasjon og forslag om å redusere bevilgningene til nettopp innovasjon.
Disse medlemmer viser til at kuttet på 55 mill. kroner til arbeidet med nyskaping særlig ville fått konsekvenser for nyetablerere, gründere og bedrifter i en tidlig fase, samt viktige programmer som Arena og Bransjeorientert IT-utvikling. Disse medlemmer vil videre peke på til at bevilgningen til kulturbasert næringsutvikling og « Innovasjon Møbel » ville ha blitt redusert i omfang. Dette er programmer som det ble bevilget ekstra midler til i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i høst.
Disse medlemmer viser til at
banknæringen har vist liten interesse for de 30 mill. kroner som ble
bevilget til tapsfond for garanti for driftskreditten til fiskerinæringen.
Disse medlemmer mener at Innovasjon Norge fortsatt bør ha mulighet for å gi
garanti, dersom interessen for garantiordningen tar seg opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens kuttforslag vil ramme den innovative delen av næringslivet over hele landet.
Disse medlemmer går i mot Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer med stor skuffelse
på at Regjeringen ikke står ved sine ambisjoner om en næringspolitikk for et
mer innovativt Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringens kutt midt i budsjettperioden i en rekke sentrale ordninger for et mer nyskapende næringsliv avdekker Regjeringens egentlige ambisjoner i næringspolitikken: Regjeringens næringspolitikk består av besnærende taler og luftige planer uten midler til oppfølging, samt nedsetting av et utvalg for innovasjon, samtidig som det kuttes i en rekke viktige ordninger retta inn nettopp mot mer og bedre innovasjon. De største grepene som er gjort i perioden er å redusere det offentlige eierskapet i Statoil, Telenor og Norsk Hydro. Disse medlemmer vil minne Regjeringen om at en aktiv næringspolitikk er noe annet enn å privatisere naturressurser og infrastruktur, og etterlyser en langt mer ambisiøs holdning fra Regjeringens side i innovasjonspolitikken.
Disse medlemmer går imot Regjeringens
kutt på 85 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil bemerke at viser at det er stor avstand mellom Regjeringens festtaler om forskning og nyskaping og kuttene som foretas på de samme områdene i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen samlet sett kutter 188,4 mill. kroner i midlene til Innovasjon Norge. Dette er dramatisk, og vil ha betydelige konsekvenser for innovasjon og nyskaping. I påvente av Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 har nå Innovasjon Norge stoppet store deler av kundebehandlingen. Kuttene rammer nyetablerere, gründere og bedrifter i en tidlig fase. Først og fremst er det næringsutvikling i store deler av Sør- og Midt-Norge som rammes. Samlet sett er kuttene så omfattende at Innovasjon Norge har sagt at
| « Hvis revidert nasjonalbudsjett vedtas slik det foreligger nå, må vi se nærmere på Innovasjon Norges fremtidige struktur og tilgjengelighet. » |
Disse medlemmer stiller seg uforstående til at Regjeringen kutter i tapsfondet for driftskreditt i fiskerinæringen. Bankvesenet har snarere sagt at en slik garantiordning er en forutsetning for å yte kreditter til fiskerinæringen.
Disse medlemmer viser til at kuttet på 55 mill. kroner også vil ramme samarbeidsprosjekter innen kultur og næring og prosjekter innenfor kategorien Innovasjon møbel vil sannsynligvis måtte reduseres i omfang.
Disse medlemmer vil derfor gå imot det
samlede kuttet på 85 mill. kroner på kap. 2421 post 50.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad og sitt forslag i innstillingens kapittel 20.1.47 om i distriktsrettet låneordning på 400 mill. kroner og tapsfond på 50 mill. kroner under kap. 2421 post 51 og post 92.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf kap. 5325 og 5625) | ||
| 50 | Nyskaping, fond, nedsettes med | 30.000.000 | |
| fra kr 223.050.000 til kr 193.050.000 » |
Under ordningen for distriktsrettede risikolån i Innovasjon Norge åpnes det for å gi rentestøtte fra rentestøttefond. Rentestøtte kan kun gis i enkelte tilfeller og da som alternativ til ordinære tilskudd, og kun gis i en avgrenset periode.
Regjeringen vil åpne for den samme muligheten under den landsdekkende risikolåneordningen. Innføringen av rentestøttefond også for landsdekkende risikolån vil si at Innovasjon Norge kan behandle alle risikolånekunder likt, uavhengig av hvor i landet de befinner seg. I tillegg vil det kunne gi Innovasjon Norge bedre fleksibilitet som kreditor når dette er nødvendig for å sikre lån. Et rentestøttefond vil bli dekket innenfor bevilgningen til den landsdekkende innovasjonsordningen.
Komiteen tar dette til etterretning.
Det foreslås en økning av Innovasjon Norges administrasjonsbevilgning med 3,5 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til administrasjon av transportstøtteordning. Administrasjonsutgifter til denne ordningen er overført fra Kommunal- og regionaldepartementets bevilgning under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, som reduseres tilsvarende.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til administrasjonstilskudd til Innovasjon Norge under kap. 2421 post 70 økt med 3,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2421 post 70 med 3,5 mill. kroner.
For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen under post 71 med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel
1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 2421 post 71
med 10.000.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringens forslag til reduksjon på 10
mill. kroner til internasjonalisering og profilering ville ha rammet
internasjonal rådgiving og veiledning til små og mellomstore bedrifter og
den planlagte vinterkampanjen for reiseliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reduserte bevilgninger vil svekke Norge som turistland (dette vil særlig ramme vinteraktiviteter).
Disse medlemmer går imot Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringens forslag til svekkelse av satsingen på forskning, utvikling og innovasjon midt i budsjettperioden står i kontrast til de intensjoner som tidligere har vært signalisert. Kuttene i revidert skjer bl.a på grunn av en lavere skatteinngang enn beregnet. Disse medlemmer kan ikke stille seg bak en rekke kutt i forskning, utvikling og innovasjon for å finansiere uventede negative effekter av Regjeringens skatteletter.
Disse medlemmer går imot forslaget om
å redusere bevilgningen under kap. 2421 post 71 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot kuttet på 10 mill. kroner i tilskuddet til internasjonalisering og profilering. Innenfor markedsføring av norsk reiseliv internasjonalt er store deler av midlene brukt opp. Utover den planlagte vinterkampanjen for reiseliv, vil kuttet måtte skje innenfor internasjonal rådgivning og veiledning til små og mellom store bedrifter. Dette er uheldig. I stedet for å kutte bevilgningen, burde det finnes rom for en økning av midlene til internasjonalisering. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen med 70 mill. kroner utover vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf.kap. 5325 og 5625) | ||
| 71 | Internasjonalisering og profilering, forhøyes med | 70.000.000 | |
| fra kr 295.100.000 til kr 365.100.000 » |
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.
Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.
For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen under post 72 med 70 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel
1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 2421 post 72
med 70 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til i forsknings- og utviklingskontrakter med 70 mill. kroner ville ført til en reduksjon på rundt 20 tradisjonelle forsknings- og utviklingskontrakter. Flertallet viser til at innenfor industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) kunne dette blant annet gått ut over IKT-prosjekter og internasjonale prosjekter som industrisamarbeid og gjenkjøp i forbindelse med store materialanskaffelser i Forsvaret.
Flertallet vil peke på at kuttet også kunne ha medført at det planlagte prosjektet med videreutvikling av miljøvennlige gassferger ble lagt til side. Flertallet vil peke på at videreutvikling av denne teknologien kan åpne for bygging av flere skip både i fergefart og i annen type fart, og nye oppdrag til norske verft. Flere forskningsprosjekter må derfor gjennomføres.
Flertallet er kjent med at sambandet
Flakk-Rørvik planlegger en gassferje. Et slikt FoU-prosjekt kan sikre
kompetanseutvikling og bygging i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens kuttforslag vil redusere mulighetene til å ta tak i et antall prosjekter med stort utviklingspotensiale i næringslivet.
Disse medlemmer går imot Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet synes det er useriøst å kutte om lag halvparten av bevilgningene til offentlige utviklings- og forskningskontrakter i revidert nasjonalbudsjett. Kuttet vil i stor grad gå ut over satsingen på kommersialisering av forsknings og utviklingsprosjekter. Kuttene vil blant annet gå på bekostning av framtidsrettede prosjekter som utvikling av gassferger og oppfølging av militære gjenkjøpsavtaler. Meningen fra Innovasjon Norge har også vært å benytte ordningen til å få realisert store utviklingsprosjekter der Norge har særlige fortrinn. En slik satsing mener dette medlem er en viktig del av en målrettet næringspolitikk. Hele ordningen legges nå på is i påvente av budsjettbehandlingen. Dette medlem går imot kuttet på 70 mill. kroner og vil i tillegg øke bevilgningen med 150 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf.kap. 5325 og 5625) | ||
| 72 | Forskning- og utviklingskontrakter, forhøyes med | 150.000.000 | |
| fra kr 154.100.000 til kr 304.100.000 » |
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.
Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) nedbemannet med 96 årsverk i forbindelse med tilpasningen av organisasjonen til reduserte rammer på statsbudsjettet 2002. SND fikk bevilget 27,6 mill. kroner til dette i form av engangsbevilgninger over kap. 2420 post 70 og post 72 på statsbudsjettene for 2002 og 2003. Omstillingskostnadene vil bli ytterligere 12,4 mill. kroner høyere enn det som ble dekket over de gitte omstillingsbevilgningene fordi det ikke har vært netto rentemargin på risikolåneordningen de siste årene, slik det ble lagt til grunn ved fastsettelsen av tilskuddsbevilgningen under kap. 2420 postene 70 og 72. Rentemarginen skulle i henhold til opplegget dekke 15 mill. kroner av omstillingen, men har som følge av redusert utlånsvolum kun dekket løpende administrasjonskostnader. Omstillingen vil holde seg innenfor den forutsatte rammen på 70 mill. kroner. De gjenstående utgiftene foreslås dekket over den landsdekkende risikolåneordningen gjennom en tilleggsbevilgning på 12,4 mill. kroner. I tillegg foreslås rentemarginbevilgningen for risikolåneordningen under kap. 5625 post 81 redusert fra 2 mill. kroner til 0, jf omtale under dette kapitlet.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning under ny post 75 Tilskudd til dekning av tap på risikolåneordningen, med 12,4 mill. kroner på statsbudsjettet 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 12,4 mill. kroner under kap. 2421 (ny) post 75.
Gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det bevilget 10 mill. kroner i innskuddskapital til Innovasjon Norge under kap. 2421 post 95. Dette beløpet tilsvarer tilbakeført innskuddskapital fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) som er inntektsbevilget under kap. 5320 post 95, jf omtale under dette kapitlet.
I tillegg til dette grunnbeløpet er det forutsatt at også SNDs resterende egenkapitalmidler knyttet til lavrisikolåneordningen skal overføres til det nye selskapet Innovasjon Norge og legges til innskuddskapitalen. Basert på SNDs regnskap for 2003 utgjør det aktuelle egenkapitalbeløpet 587,5 mill. kroner. I hovedsak er dette gjenværende midler av den delen av SNDs egen-/innskuddskapital som på statsbudsjettet for 1993 ble dekket av tilbakeførte midler ved avvikling av Industribanken.
På dette grunnlag forslås bevilgningen under kap. 2421 post 95 økt med 587.483.000 kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2421 post 95 med 584,483 mill. kroner.
Oppgavene til Norges Turistråd og Norges Eksportråd ble overtatt av Innovasjon Norge fra 1. januar 2004. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Ot.prp.nr.14 (2003-2004). Som en følge av dette vil den bokførte egenkapitalen i Norges Eksportråd fratrukket stiftelseskapitalen og egenkapitalen i Norges Turistråd pr. utgangen av 2003 bli overført og lagt til nåværende innskuddskapital i Innovasjon Norge på 10 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak XII. Overføringen av egenkapital fra de to stiftelsene til Innovasjon Norge vil videre bli aktivert i statens kapitalregnskap.
Norges Eksportråds stiftere, Nærings- og handelsdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon, er enige om at stiftelseskapitalen som i sin tid ble stilt til rådighet for Norges Eksportråd, også i fremtiden benyttes til å fremme eksportvirksomhet og internasjonalisering av norsk næringsliv, dog med et mer begrenset formål enn det Norges Eksportråd har hatt. Det tas derfor sikte på at stiftelseskapitalen i Norges Eksportråd på 30 mill. kroner, overføres som stiftelseskapital i det nyopprettede Næringslivets Internasjonaliseringsstiftelse, som vil ha som formål å fremme kompetanse om og internasjonalisering i norsk næringsliv.
Den formelle økningen av Innovasjon Norges egenkapital og overtakelse av samtlige aktiva og passiva, rettigheter og forpliktelser fra Norges Turistråd og Norges Eksportråd vil skje gjennom vedtak i foretaksmøte i Innovasjon Norge i løpet av våren 2004, og gjennom styrevedtak i Norges Turistråd og Norges Eksportråd. Det vil også være Norges Eksportråds styre som fatter det endelige vedtaket om disponering av stiftelseskapitalen i stiftelsen.
Komiteen tar dette til etterretning, og viser til forslag til vedtak XII under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Som redegjort for under kap. 922 foreslår Nærings- og handelsdepartementet tilbakeføring av 2 mill. kroner i stiftelseskapital fra stiftelsen Norsk Romsenter etter omdanningen til statlig forvaltningsorgan.
I den forbindelse foreslås gitt en
inntektsbevilgning på 2 mill. kroner under kap. 3900 ny post 70 på
statsbudsjettet 2004.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2,0 mill. kroner under kap. 3900 (ny) post 70.
Sammendrag
Det foreslås bevilget 100.000 kroner
på en ny post knyttet til refusjon av lønnsutgifter. Patentstyret har i dag
en medarbeider på oppdrag i den europeiske
varemerkeregistreringsorganisasjonen (OHIM) i Spania. Det er avtalt at
Patentstyret dekker lønn, og at OHIM refunderer Patentstyret med omlag
halvparten av lønnsutgiftene, jf omtale under kap. 901 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 100.000 kroner under kap. 3901 ny post 6.
Sammendrag
På grunn av nedgang i gebyrgrunnlaget er det ikke mulig å innfri inntektsbevilgningen på 46,5 mill. kroner fullt ut. Av hensyn til konkurransen fra andre registre har ikke Nærings- og handelsdepartementet funnet grunnlag for å heve årsgebyrene for NIS-skip med mer enn 5 %. I forhold til vedtatt budsjett for 2004 innebærer det en viss svikt i gebyrinntektene. For øvrig vises til at inntektsbevilgningen for NIS-fartøy ble redusert på statsbudsjettet for 2003, jf St.prp. nr. 18 (2003-2004).
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 3907 post 4 redusert med 7 mill. kroner.
Sammendrag
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3907 post 4 med 7,0 mill. kroner.
Sammendrag
Ordningen med kontraktsrelatert verftsstøtte ble avviklet i 2000. Siste frist for levering under ordningen var 31. desember 2003. Da det bl.a tar noe tid å få inn all nødvendig informasjon i forbindelse med utbetaling er ikke ordningen endelig avsluttet. Ut fra innestående på fond og beregnet gjenstående utbetalinger under ordningen pr. 3. mai 2004 kan det tilbakeføres 300 mill. kroner til statskassen.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 3939 post 50 økt med 300 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 3939 post 50 med 300,0 mill. kroner.
Sammendrag
Det vises til omtale av overføringen
av statens aksjer i DnB NOR ASA fra Statens Bankinvesteringsfond til
Nærings- og handelsdepartementet under kap. 950 post 96. På det grunnlag
foreslås bevilget 11.114,82 mill. kroner under kap. 3950 ny post 95 på
statsbudsjettet 2004.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 11.114,82 mill. kroner under kap. 3950 ny post 95.
Sammendrag
Generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA
ga i 2003 selskapet fullmakt til å foreta tilbakekjøp av egne aksjer i
markedet med sikte på å slette disse gjennom en kapitalnedsettelse. Dette
er en metode der overflødig egenkapital føres tilbake til aksjemarkedet.
Staten forpliktet seg til å opprettholde sin eierandel i selskapet etter
kapitalnedsettelsen og deltok således i tilbakekjøpet ved å stille til
disposisjon for sletting et forholdsmessig antall aksjer.
Kapitalnedsettelsen ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i Norsk
Hydro ASA 15. januar 2004. Staten får utbetalt 444,9 mill. kroner for sin
andel av tilbakekjøpet.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
Nærings- og handelsdepartementet har
fullmakt til å redusere statens eierandel i selskapet ned mot null.
Nærings- og handelsdepartementet inngikk 1. desember 2003 avtale med
Gjelsten Holding AS om salg av statens aksjepost på 70,89 % i NOAH Holding
AS for 56,7 mill. kroner. Salgssummen er forutsatt innbetalt innen 30. juni
2004.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte 29. mars 2004 et salg av 170 mill. aksjer i Telenor ASA. Transaksjonen ble utført som et blokksalg utenom børs. Aksjene ble solgt til investeringsbanken Goldman Sachs etter en budprosess og aksjene skulle videreplasseres hos institusjonelle investorer i Norge og i utlandet. Som følge av nedsalget ble statens eierandel i Telenor redusert fra 62,6 til 53,2 %. Inntektene fra dette salget utgjorde 8.356,4 mill. kroner, dvs. 49,155 kroner pr. aksje.
Salget til institusjonelle investorer ble fulgt opp av et salg av om lag 700.000 aksjer til privatpersoner i Norge og EØS-området. Prisen til privatpersoner ble satt til 48,50 kroner.
Salget av 170,7 mill. aksjer innbrakte 8.390,1 mill. kroner. Statens eierandel i Telenor ASA er etter dette 53,148 %. Aksjesalget er i tråd med Regjeringens mål om å redusere det statlige eierskap i norsk næringsliv. Stortinget ga i juni 2002 Regjeringen fullmakt til et nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51 %, jf St.meld. nr. 22 (2001-2002) og Innst.S.nr.264 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap.
Generalforsamlingen i Telenor ASA ga i 2003 selskapet fullmakt til å foreta tilbakekjøp av egne aksjer i markedet med sikte på å slette disse gjennom en kapitalnedsettelse. Dette er en metode der overflødig egenkapital føres tilbake til aksjemarkedet. Staten forpliktet i januar 2004 å opprettholde sin eierandel i selskapet etter kapitalnedsettelsen og deltok således i tilbakekjøpet ved å stille til disposisjon for sletting et forholdsmessig antall aksjer. Kapitalnedsettelsen ble vedtatt på ordinær generalforsamling i Telenor ASA 6. mai 2004. Staten vil få utbetalt 695,4 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet.
På bakgrunn av ovennevnte transaksjoner knyttet til Norsk Hydro ASA, NOAH Holding ASA og Telenor ASA forslås det å øke bevilgningen under kap. 3950 post 96 med 9.587,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 3950 post 96 med i alt 9.587,1 mill. kroner.
Gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det bevilget 10 mill. kroner i innskuddskapital til Innovasjon Norge under kap. 2421 post 95 ved tilbakeføring av innskuddskapital fra SND som er inntektsbevilget under kap. 5320 post 95.
I tillegg til dette grunnbeløpet er det forutsatt at også SNDs resterende egenkapitalmidler knyttet til lavrisikolåneordningen skal overføres til det nye selskapet Innovasjon Norge og legges til innskuddskapitalen. Basert på SNDs regnskap for 2003, utgjør det aktuelle egenkapitalbeløpet 587,5 mill. kroner.
På dette grunnlag forslås bevilgningen under kap. 5320 post 95 økt med 587.483.000 kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5320 post 95 med 587,483 mill. kroner.
På grunnlag av regnskapet for 2003 for Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds virkemidler knyttet til kap. 2420 postene 50, 51, 54 og 55 vil det bli tilbakeført til sammen ca 26,3 mill. kroner. Bakgrunnen er at midler som ikke er bundet opp i tilsagn om tilskudd eller tapsfondsmidler knyttet til tilsagn om lån eller garantier ved utgangen av året skal tilbakeføres i påfølgende budsjettermin. Tilsvarende gjelder annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn ble gitt.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5325 post 50 økt med 21,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5325 post 50 med 21,3 mill. kroner.
Ny « Lov om statleg varekrigsforsikring », lov av 12. desember 2003 nr 115 , trådte i kraft 1. januar 2004. Fra samme dato ble lov om Statens Varekrigsforsikring (SVF) av 1948 opphevet. SVF er etter dette under avvikling og forutsatt endelig avviklet innen 30. juni 2004.
Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2004 ble det vedtatt å tilbakeføre 110 mill. kroner til statskassen fra Statens Varekrigsforsikring. Regnskapet pr. 31. desember 2003 viser et positivt resultat for SVF på ca 64,4 mill. kroner og en balanse på ca 169,6 mill. kroner.
Eventuelle utgifter i 2004 til å etablere det nye beredskapssystemet er foreslått dekket av fondets midler før tilbakeføring og avvikling. I tillegg er det avsatt 10 mill. kroner i et rentebærende fond som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Renteinntektene fra fondet er forutsatt å dekke driftsutgiftene til det nye beredskapssystemet. Videre er det forutsatt at utgifter til avvikling av SVF i 2004 dekkes av gjenstående midler før avvikling.
Den nye ordningen har foreløpig ikke egne midler utover avsetning til driftsfond. Nærings- og handelsdepartementet har med virkning fra 1. januar 2004 inngått en avtale med Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) om drift av det nye beredskapssystemet. Driftsutgifter er budsjettert med ca 0,5 mill. kroner årlig. I tillegg kommer midler til etablering av den nye ordningen. GIEK skal som sekretariat bl.a vedlikeholde det som kreves for raskt å kunne etablere en varekrigsforsikring i statlig regi, være en informasjonskilde for Nærings- og handelsdepartementet, eventuelt gi råd om iverksetting av ordningen i krisesituasjoner og i tilfelle drifte ordningen på vegne av Nærings- og handelsdepartementet og i samråd med et oppnevnt styre.
Etter en nærmere vurdering har Nærings- og handelsdepartementet kommet til at administrasjonsutgiftene ved den nye beredskapsordningen bør dekkes gjennom en årlig tilskuddbevilgning framfor gjennom avkastningen fra det rentebærende fondet på 10 mill. kroner som opprinnelig forutsatt. Nærings- og handelsdepartementet gir årlige tilskudd til beredskapsformål over statsbudsjettet under kap. 900 post 71. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at tilskuddsposten utvides til også å omfatte nevnte utgifter til ordningen med statlig varekrigsforsikring og foreslår en samlet bevilgning på 3,7 mill. kroner under kap. 900 ny post 72. Fond som basis for drift av beredskapssystem for statlig varekrigsforsikring forutsettes dermed avviklet og fondsmidlene på 10 mill. kroner tilbakeføres til statskassen.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5343 post 50 økt med 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5343 post 50 med 50,0 mill. kroner.
Sammendrag
Det er budsjettert med en tilbakeføring av tilskudd til risikoavsetningsfondet på 5 mill. kroner i 2004. Størrelsen på fondsmidlene er pr. 31. desember 2003 på 35,4 mill. kroner, mens behovet for å dekke garantiansvaret under ordningen pr. 31. desember 2003, var 27,6 mill. kroner. Beløpet som kan tilbakeføres blir dermed 7,8 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 5460 post 50 økt med 2,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5460 post 50 med 2,8 mill. kroner.
Sammendrag
Oppdaterte anslag fra Innovasjon Norge tilsier at det på grunn av rentenedsettelser og utvidet bruk av korte lån vil være grunnlag for å redusere bevilgningen med 23,5 mill. kroner.
På dette grunnlag forslås det at
bevilgningen under kap. 5625 post 80 reduseres med 23,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5625 post 80 med 23,5 mill. kroner.
Sammendrag
Som følge av volumutviklingen på de landsdekkende risikolånene ble det ingen netto rentemargin etter dekning av administrasjonskostnadene på ordningen i 2003.
På dette grunnlag forslås det at
bevilgningen under post 81 reduseres med 2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5625 post 81 med 2,0 mill. kroner.
I vedtatt budsjett for 2004 er det ført opp 7.471,8 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2003, med utbetaling i 2004, økes med 100,2 mill. kroner.
Økningen skyldes hovedsakelig høyere utbytteutbetalinger fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Eksportfinans ASA og Nammo AS enn tidligere forventet. Dette motvirkes i noen grad av redusert utbytte fra Statkraft SF, DnB NOR ASA og Kongsberg Gruppen ASA.
På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 post 80 økt med 100,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5656 post 80 med 100,2 mill. kroner.
I dagens tapsavsetningssystem for Innovasjon Norges garanti- og låneordninger gis størrelsen på tapsfondet gjennom de årlige budsjettene. Fra 2003 har tapsfondet vært på 40 % av utlånsrammen for den landsdekkende og 30 % for den distriktsrettede risikolåneordningen. Tilførsel til tapsfond har på denne måten vært uavhengig av faktiske tap og tapsfondsavsetningene har vært lavere enn den reelle risikoen i utlånsporteføljen. I tillegg har tapsfondene kun dekket konstaterte tap og spesifiserte tapsavsetninger.
På dette grunnlag legges det opp til et nytt tapsavsetningssystem som innebærer at Innovasjon Norge avsetter midler til nasjonalt tapsfond, tilsvarende den vurderte risikoen i hvert enkelt lånetilsagn. Ved konstaterte tap skjer trekk fra tapsfond fra det nasjonale tapsfondet. Innovasjon Norge vurderer hvert år tapsfondets størrelse opp mot den anslåtte risiko i låneporteføljen. Til grunn for risikovurderingen skal ligge både uspesifisert og generell risiko. Grunnen til at tapsfondet for risikolån også må ta høyde for den generelle risiko, er at tapsfondet skal bære de samlede tap som vil oppstå.
Komiteen tar dette til etterretning.
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (2000-2001) og Innst.S.nr.192 (2000-2001) Moxy Trucks AS - egenkapitaltilførsel fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å stille garanti for en driftskreditt på 30 mill. kroner til Moxy Trucks AS. Garantien utløp 31. desember 2001. Stortinget forlenget garantiperioden til 31. desember 2002 ved behandlingen av St.prp. nr. 37 (2001.2002) og Innst.S.nr.90 (2001-2002) Moxy Trucks AS - forlengelse av statlig garanti.
Moxy Trucks AS ble tatt under konkursbehandling i februar 2003. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Innst.S.nr.260 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2003 ble det bevilget 30 mill. kroner som tilskudd til avskriving av garantiansvaret. Bevilgningen ble senere gjort overførbar, jf St.prp. nr. 18 (2003-2004) og Innst.S.nr.71 (2003-2004) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings- og handelsdepartementet.
Behandlingen av konkursboet er i ferd med å avsluttes. Bobehandlingen viser at hele garantien på 30 mill. kroner kommer til utbetaling.
Komiteen tar dette til etterretning.
Som følge av at innføringen av det nye saksbehandlersystemet NYTTIG har tatt lengre tid enn forutsatt, vil ca 3,5 mill. kroner utover opprinnelig budsjetterte driftsutgifter under Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) påløpe i 2004. Dette dreier seg hovedsakelig om en forskyvning av utgifter fra 2003 til 2004, og utgiftene i 2003 ble derfor lavere enn budsjettert. GIEK vil i tillegg få ca 1 mill. kroner i økte driftsutgifter i 2004 pga. administrasjon av en ny anbudsgarantiordning for Utenriksdepartementet (UD). Disse utgiftene vil bli refundert fra UD.
På grunn av ovennevnte forhold er det behov for å øke rammen for driftsutgifter under kap. 2460 post 24 (underpost 2) i GIEK med 4,5 mill. kroner, fra 38 til 42,5 mill. kroner. GIEKs driftsutgifter dekkes av garantipremiene fra virksomhetens garantiordninger og refusjoner. Rammen for driftsinntekter (underpost 1) vil bli økt tilsvarende. Økningen i driftsutgifter har derfor ingen netto virkning på driftsresultatet.
Komiteen tar dette til etterretning.
Ved Stortingets behandling 18. juni 2002 av St.meld. nr. 22 (2001-2002) og Innst.S.nr.264 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap, ble det truffet to vedtak vedrørende et nytt eierskapsutvalg:
| Forslag nr. 11 (fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet) - Stortinget ber Regjeringa setja ned eit hurtigarbeidande utval for å få ein brei gjennomgang med sikte på ei betre organisering og forvaltning av det statlege eigarskapet. |
| Komitéinnstillingens tilrådning, forslag nr. V - Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med ei eiga sak om ulike modellar for ei meir profesjonell utøving av statens eigarskap. |
På denne bakgrunn ble « Statseierskapsutvalget » - et utvalg for en bred gjennomgang med sikte på en bedre organisering og forvaltning av det statlige eierskapet - oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. november 2002. Utvalget avga sin utredning til Nærings- og handelsdepartementet 16. mars 2004.
Utredningen skal sendes på en tre måneders alminnelig høring i samsvar med reglene for offentlige utredninger i Utredningsinstruksens kapittel 5. På grunnlag av høringen og Regjeringens egne vurderinger, forventes en sak å kunne fremmes for Stortinget.
Komiteen tar dette til etterretning.