Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

10. Barne- og familiedepartementet

10.1 Kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet

10.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det foreslås å omdisponere 1 mill. kroner fra kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet post 1 Driftsutgifter til kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen post 1 Driftsutgifter. Det vises til nærmere omtale av sammenslåingen av Statens barnevern og familievern og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet post 1 Driftsutgifter.

       Bevilgningen under kap. 842 post 1 foreslås satt ned med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 10.3.1.3 nedenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 842 post 1 med 1,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser ikke behovet for denne omdisponeringen, og mener at det ikke er gunstig at budsjettet for det sentralenheten skal bevilges på ett kap. 855 post 1 som dekker utgiftene til flere formål enn for eksempel barnevern og familievern, mens utgiftene til de regionale tiltakene innen barnevern og familievern dekkes på hvert sitt budsjettkapittel, henholdsvis kap. 858 Statlig forvaltning av barnevernet og kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet. Det gir etter disse medlemmers mening en uoversiktlig budsjettsituasjon for disse områdene. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot denne omdisponering av bevilgede midler.

10.2 Kap. 844 Kontantstøtte

10.2.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       Bevilgningen til kontantstøtte i saldert budsjett er på 2.852 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 3.045 mill. kroner. Dette medfører et merbehov på 193 mill. kroner.

       Rikstrygdeverkets kontantstøttestatistikk viser et høy ere antall barn med kontantstøtte enn forutsatt i saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig lavere netto tilvekst av nye barnehageplasser i 2003 for barn under 3 år enn måltallet på 8.000 plasser. I anslaget er det videre lagt til grunn at 8.000 nye plasser for barn under 3 år tas i bruk i løpet av 2004.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 844 post 70 med 193 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 844 post 70 med 193,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet har innført kontantstøtten. Disse medlemmer er sterkt imot kontantstøtteordningen, og ser ikke at det gir noen valgfrihet så lenge det er flere tusen barn som ikke får tilbud om barnehageplass sjøl om det er primærønsket. Dette er en meget kostbar ordning, som ikke har ført til at småbarnsforeldre bruker mer tid sammen med barna. Samtidig bidrar kontantstøtten til at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret blitt sementert, og arbeidstilbudet blir redusert.

       Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ikke har nådd målet om utbygging av 12.000 nye barnehageplasser. Mange ulike undersøkelser viser at foreldre foretrekker et tilbud om en trygg barnehageplass i nærmiljøet til sine barn, framfor kontantstøtten og eller bruk av dagmamma eller andre mer usikre omsorgsløsninger.

       Disse medlemmer viser til sin merknad i B.innst.S.nr.2 (2003-2004) og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår å oppheve kontantstøtten fra 1. august inneværende år.

       Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1.210 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer at Rikstrygdeverkets kontantstøttestatistikk viser et høyere antall barn med kontantstøtte enn forutsatt i saldert budsjett, og at dette skyldes lavere netto tilvekst av nye barnehageplasser i 2003 enn måltallet på 8.000 plasser. Dette medlem beklager den lave utbyggingen, og mener det må tas offensive grep for å nå måltallet i 2004.

       Dette medlem viser til Senterpartiets program for inneværende periode, der det går fram at partiet ønsker å avgrense kontantstøtten til å gjelde foreldre som er hjemme med barn under 3 år. Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative budsjett for 2004 med forslag om å redusere bevilgningen til kontantstøtte med 1.000 mill. kroner. En tilsvarende begrensning i kontantstøtten med virkning fra 1. juli 2004 og ut året, vil medføre et kutt på 500 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

10.3 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

10.3.1 Post 1 Driftsutgifter

10.3.1.1 God faglig og økonomisk styring av barnevernet

Sammendrag

       Staten opprettet 1. januar 2004 Statens barnevern og familievern (SBF). SBF overtok da ansvaret for all fylkeskommunal barnevernvirksomhet og for de fylkeskommunale familievernkontorene. Bakgrunnen for overtakelsen hadde sammenheng med flere forhold knyttet både til varierende kvalitet på barnevernstjenesten, ulik standard på hjelpetilbudet, mangelfull kontroll på private institusjoner og bistand til kommuner. Et viktig mål ved reformen er derfor å styrke den faglige styringen av barnevernet. Samtidig er det viktig å oppnå en bedre kostnadskontroll innenfor sektoren. Det vises for øvrig til målsettingen for virksomheten nedfelt i Ot.prp.nr.9 (2002-2003).

       Den statlige overtakelsen av barnevernet er en omfattende og krevende reform. Å redusere kostnadsveksten i sektoren samtidig som det faglige arbeidet styrkes er en stor utfordring for virksomheten og departementet. Et vesentlig moment i reformen er en snuoperasjon for å redusere behovet for tunge, kostbare tiltak, og hvor man i større grad satser på familie- og nærmiljøbaserte tiltak og en ny modell for effektiv behandling i institusjon. Samtidig vil det bli prioritert å iverksette hjelpetiltak som kan bidra til å bedre foreldres omsorg for sine barn og hindre adferdsproblemer. Et annet viktig element etter statlig overtakelse er godkjenning av private institusjoner og reforhandling av avtaler. Gjennom dette arbeidet forventes det både en styrking av behandlingstilbudet og en reduksjon i kostnadsnivået.

       Staten har kun hatt ansvaret for barnevernet i om lag 4 måneder, og det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvor stor effekt de ulike omstillingstiltakene vil ha på kostnadsutviklingen i 2004. Samtidig viser regnskapstall fra fylkeskommunene en sterkere kostnadsvekst i 2003 enn hva som ble lagt til grunn i 2004-budsjettet. Dette illustrerer den betydelige utfordringen det er å få oversikt over og kontroll med kostnadsveksten. Barne- og familiedepartementet vil følge utviklingen i den nye statlige virksomheten nøye, og foreta en grundig gjennomgang av kostnadsutviklingen og effekten av omstillingstiltakene. På dette grunnlag vil Regjeringen om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp.nr.9 (2002-2003) der det ble besluttet at Statens barne- og familievern (SBF) skulle overta all fylkeskommunal barnevernsvirksomhet og de fylkeskommunale familievernkontorene. I B.innst.S.nr.2 (2003-2004) understreket en enstemmig familie-, kultur- og administrasjonskomité betydningen av en god faglig og økonomisk styring av det statlige barnevernet for å ivareta høy kompetanse og et godt faglig nivå i det regionale barnevernet. Disse medlemmer ber barne- og familieministeren orientere Stortinget dersom overtakelsen og etableringen av SBF ikke går som forutsatt i henhold til Stortingets vedtak og forutsetninger og dersom de økonomiske rammene ikke er tilstrekkelige til en gjennomføring av reformen.

10.3.1.2 Innlemmelse i Statens husleieordning

Sammendrag

       Statsbygg har fra 1. januar 2004 innlemmet 96 barnevernseiendommer i husleieordningen. Innlemmingen er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

       Innlemmingen medfører en økning i husleieinntektene under Statsbygg. Inntektene skal dekke drift og ytre vedlikehold av eiendomsmassen, inklusiv vedlikeholdsetterslepet utover det som kan klassifiseres som ekstraordinært vedlikehold. I tillegg til dette har Barne- og familiedepartementet gjort en avtale med Statsbygg om at de skal overta departementets vedlikeholdsforpliktelser på om lag 40 leide eiendommer. Statsbygg vil etter avtale fakturere departementet for et fast årlig beløp for å dekke de gjennomsnittlige årlige vedlikeholdskostnadene.

       Statsbygg anslår kostnadene basert på innlemming av eiendommer i husleieordningen og vedlikeholdsansvar til om lag 82,5 mill. kroner. Barne- og familiedepartementet har på bakgrunn av regnskapstall for 2002, pris- og kostnadsjustert for 2003 og 2004, anslått at fylkeskommunenes forbruk på de eiendommer som Statsbygg skal overta utgjorde om lag 25 mill. kroner. De reelle merutgifter for Barne- og familiedepartementet knyttet til forvaltning av eiendommene er på bakgrunn av dette anslått til 57,5 mill. kroner.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke kap. 855 post 1 med 57,5 mill. kroner.

10.3.1.3 Sammenslåing av Statens barnevern og familievern og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen

Sammendrag

       Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) og Statens barnevern og familievern (SBF) er i dag to selvstendige organisasjoner underlagt Barne- og familiedepartementet. Organisasjonene er samlokalisert og i St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det forutsatt at de to organisasjonene skal slås sammen fra 1. januar 2005.

       Barne- og familiedepartementet har imidlertid valgt å fremskynde prosessen med å slå sammen BUFA og SBF slik at dette skjer allerede fra 1. juli 2004. Grunnene til dette er flere. I forbindelse med oppbygging av en ny organisasjon (SBF) gjennomføres det viktige organisatoriske tiltak, samtidig som det skjer en kulturbygging. Det er viktig at denne utviklingen skjer parallelt i hele den fremtidige organisasjonen, inkludert BUFA. Sammenslåingen vil også innebære administrative og økonomiske gevinster, særlig når det gjelder etablering av støttefunksjoner. Det vil være uhensiktsmessig å først etablere parallelle systemer for dette, for så å foreta en ny omorganisering og tilpasning til en ny felles organisasjon i 2005. Også av hensyn til samarbeidende etater og lokale myndigheter, samt brukerne vil det være en fordel allerede i år å etablere en varig organisasjonsstruktur.

       At sammenslåingen av BUFA og SBF skjer noe raskere enn hva som tidligere er vurdert som mulig, endrer ikke forutsetninger og premisser for styring som er lagt til grunn i tidligere måldokumenter til Stortinget. Det betyr at Barne- og familiedepartementet fortsatt vil ha en tett oppfølging av organisasjonen.

       Den felles organisasjonen skal ivareta alle de oppgaver som i dag er lagt til BUFA og SBF. Barne- og familiedepartementet foreslår i tillegg at forvaltning og oppfølging av krisesentrene legges til det regionale apparatet, jf omtale i Kommuneproposisjonen for 2005.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere 77 mill. fra kap. 855 post 1 og 1 mill. kroner fra kap. 842 post 1 til kap. 858 post 1. I denne forbindelse foreslås det også at kap. 858 post 1 tilføres stikkordet « kan nyttes under kap. 855 post 1 ».

       Samlet foreslås bevilgningen under kap. 855 post 1 redusert med 19,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 855 post 1 med i alt 19,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Statsbygg beregner mer enn tredobbelte utgifter (82,5 mill. kroner) enn fylkeskommunene (25 mill. kroner) for drift av 96 barneverninstitusjoner, og vedlikeholdsutgifter på om lag 40 leide eiendommer. Det pekes på et vedlikeholdsetterslep utover det som kan klassifiseres som ekstraordinært vedlikehold. Disse medlemmer viser til de trange rammene fylkeskommunene hadde for driftene av disse institusjonene, og forventer at de økte kostnadene gir seg utslag i bedre og mer tidsriktig vedlikeholdte barneverninstitusjoner, og ikke går med til økte administrasjonskostnader når byggene skal administreres av Statsbygg. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt forslag under kap. 3.4.1, om gjennomgang at budsjettpolitikken i Statsbygg når det gjelder husleie, vedlikehold og investeringer generelt.

10.4 Kap. 856 Barnehager

Sammendrag

Innledning

       1. mai 2004 trådte forskriftene om foreldrebetaling i barnehage og likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd i kraft. Skjønnsmidlene til barnehager ble innført fra samme dato. Skjønnsmidlene inngår i den samlede offentlige finansieringen av barnehagesektoren.

       Dette er sentrale elementer i det brede barnehageforliket som ble inngått 11. juni 2003 i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot.prp.nr.76 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven). Forliket omfatter bl.a virkemidler for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det, 80 % offentlig finansiering av driftskostnadene i sektoren, regulering av foreldrebetalingen i barnehager, likeverdig behandling av offentlige og private barnehager, og statlige utjevningsmidler (skjønnsmidler) som innrettes ut fra ulike kostnadssituasjoner og ressursbruk i kommunene. Barnehageforliket gjelder for inneværende stortingsperiode. Under behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2004, vedtok Stortinget at det statlige driftstilskuddet til barnehager innlemmes i inntektssystemet fra 1. januar 2006.

Offentlig finansiering og likeverdig behandling av barnehager

       I St.meld. nr. 28 (2003-2004) Om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen m.m. orienterte Regjeringen Stortinget om første trinn i innfasingen av likeverdig behandling fra 1. mai 2004. Når det gjelder den videre innfasingen av likeverdig behandling, viste Regjeringen til budsjettet for 2005. Regjeringen understreket også behovet for en evaluering av konsekvensene for kommuner og private eiere av forskriften om likeverdig behandling før forskrifter for videre likeverdig behandling fastsettes. I behandlingen av Stortingsmeldingen uttalte komiteen følgende, jf Innst.S.nr.154 (2003-2004):

       Regjeringen har lagt til rette for en første innfasing av likeverdig behandling ved å opprettholde differensieringen av det statlige driftstilskuddet og ved å forskriftsregulere kommunenes plikt til å sørge for likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd fra 1. mai 2004. På denne måten har Regjeringen fulgt opp barnehageforliket der Regjeringen blir bedt om å komme tilbake i statsbudsjettet for 2004 med et forslag til hvordan økonomisk likeverdig behandling kan innfases, jf Innst.S.nr.250 (2002-2003). Med likeverdig behandling menes at alle barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Det betyr at den enkelte barnehage på bakgrunn av sin historiske kostnadssituasjon skal få offentlige midler som gjør det mulig å gjennomføre maksimalpris og moderasjonsordninger. Likeverdig behandling betyr med andre ord ikke nødvendigvis likt kronebeløp.

       Tidligere har det ikke vært stilt krav til kommunal egenfinansiering i barnehagesektoren. Resultatet har vært en skjev fordeling av offentlige midler mellom kommunale og private barnehager. Kravet om at kommunene skal sørge for at alle barnehager i kommunen, inklusive ikke-kommunale, har tilstrekkelig offentlig finansiering er derfor en betydelig endring av det offentlige finansieringsansvaret for private barnehager. I forskriften om likeverdig behandling pålegges kommunene å dekke kostnader i ikke-kommunale barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kommunenes plikt begrenses oppad til å sørge for lik offentlig finansiering som i tilsvarende egne barnehager. Kommunene har heller ikke plikt til å dekke økte kostnader utover normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. I Kommuneproposisjonen for 2005 er pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren anslått til å bli om lag 3 % i 2004. I forskriften legges det videre til grunn at kommunene ikke har plikt til å dekke evt. merkostnader i ikke-kommunale barnehager som følge av at de setter en lavere foreldrebetaling enn de kommunale barnehagene i kommunen. Det åpnes også for at kommunen kan avkorte sitt tilskudd dersom ikke-kommunale barnehager tar ut et urimelig utbytte. Barnehageeier kan påklage kommunens vedtak om tilskudd til fylkesmannen. Begrensningene i kommunenes plikt er blant annet begrunnet i barnehageforlikets forutsetning om kostnadskontroll.

       Regjeringen har med sitt opplegg sørget for at barnehagene er sikret tilstrekkelig offentlig finansiering for å klare innføringen av maksimalpris trinn I fra 1. mai 2004. Høsten 2002 ble driftstilskuddssatsene økt med om lag 10 % og høsten 2003 ble satsene ytterligere økt med 33 % i private barnehager og 19 prosent i kommunale barnehager. Beløpene som ble bevilget til barnehageformål la til rette for at barnehageeiere kunne tilby foreldre en gjennomsnittlig betalingssats på 2.500 kroner i måneden for en heltidsplass. Det vil si at allerede i fjor høst var det tilstrekkelig med midler til å gjennomføre hoveddelen av barnehagereformen. Den økonomiske satsingen er videre forsterket ved at det i budsjettet for 2004 er bevilget ytterligere 485 mill. kroner i skjønnsmidler til barnehager fra 1. mai 2004. Med de samlede offentlige midlene som skal gå til barnehageformål fra 1. mai skal alle barnehager være i stand til å innfri kravet om maksimalpris i foreldrebetalingen. Forskrift om likeverdig behandling innebærer også at alle ikke-kommunale barnehager får inntekter som sikrer at det historiske kostnadsnivået kan videreføres uten at barnehagen må legges ned på grunn av manglende finansiering eller at de må redusere kvaliteten på tilbudet.

Tildeling av skjønnsmidler

       På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har konsulentene Fürst og Høverstad ANS foretatt en beregning av den samlede virkningen av økningen i det ordinære statlige driftstilskuddet til barnehager og den nødvendige reduksjonen i foreldrebetaling som følge av innføring av maksimalpris. Dette omfatter kommunale barnehager og et utvalg på 256 ikke-kommunale barnehager (Analyse av kostnader i barnehagene i 2002, desember 2003). For de aller fleste kommunene og barnehagene overstiger inntektsøkningen som følge av økte satser for statstilskudd fra 2002 til 2004 den inntektsreduksjonen som blir konsekvensen av innføring av maksimalpris. En mindre andel av kommuner og private barnehager har en netto inntektsreduksjon som følge av innføring av maksimalprisen ikke fullt ut kompenseres gjennom økningen i det statlige driftstilskuddet. Disse skjevhetene er bl.a bakgrunnen for etablering av skjønnspotten.

       Ved første tildelingsrunde av skjønnsmidler har det vært viktig å sikre at barnehagene får dekket sine kostnader ved innføring av maksimalgrense på foreldrebetalingen. Midlene er utbetalt til kommunene etter beregninger av behovet for midler i den enkelte kommune. Det er forutsatt at kommunene har opprettholdt sin egenfinansiering på 2003-nivå. I beregningene er det tatt utgangspunkt i barnehagenes årsmeldinger, antall barn i barnehager pr. 2002, regnskapsrapportering fra kommunene (KOSTRA) og fra de ikke-kommunale barnehagene for 2002. Det betyr at alle kostnader knyttet til driften som private barnehager rapporterte inn i 2002 er tatt hensyn til ved beregning av behovet for midler. Dette igjen innebærer at i beregningene av behovet for midler til private barnehager er også eiers uttak av midler til utbytte eller godtgjørelse for eiers innsats i 2002 inkludert som kostnad. Videre er kostnadene for nye plasser i 2003 tatt med i beregningene og de totale kostnadene er pris- og kostnadsjustert for 2003 og 2004. Inntektene til barnehagene er beregnet ut fra gjeldende statstilskuddssatser og anslått foreldrebetaling, forutsatt maksimalpris på 2.750 kroner for en heltidsplass og proporsjonalt lavere betaling for deltidsplasser. I tillegg er det også tatt hensyn til en søskenmoderasjon på 30 % for barn nummer to eller flere.

       Det er lagt opp til at andre tildelingsrunde med skjønnsmidler skal skje i løpet av oktober. Hovedsakelig vil denne tildelingen være basert på etablering av nye barnehageplasser i løpet av 2004 og innføringen av en nasjonal sats for søskenmoderasjon. Kompensasjon for nye plasser etablert i 2004 vil gis med utgangspunkt i kommunale nettokostnader per plass. I bevilgningen over statsbudsjettet er det lagt inn tilstrekkelig med midler til full statlig finansiering av nye plasser i 2004. Det er følgelig ikke krav om kommunal medfinansiering for nye plasser. I tillegg gis det statlig investeringstilskudd for å redusere finansieringsbehovet ved etablering av nye barnehageplasser. Barne- og familiedepartementet vil i tiden fremover følge nøye med på utviklingen i kostnadene og hvordan tildelingen av første runde med skjønnsmidler er med på å bidra til å sikre at innføringen av maksimalpris trinn I gjennomføres i tråd med barnehageforliket. Det er videre satt i gang eksterne utredninger for å evaluere innføring av maksimalpris trinn I. Barne- og familiedepartementet har utarbeidet en veileder til praktisering av kravet om likebehandling i kommunene. Veilederen inneholder konkrete forslag til hvordan kommunene kan beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager og er et nyttig verktøy for kommunene i arbeidet med likebehandlingen. Det er gjennomført regionale konferanser med alle kommuner og det er avholdt møter med representanter for private organisasjoner.

Samlet offentlig finansiering fra 1. mai 2004

       I statsbudsjettet for 2004, St.prp. nr. 1 (2003-2004) la Regjeringen inn tilstrekkelig midler for å oppfylle målet om en samlet offentlig finansiering på 80 % fra 1. mai 2004. Videre ble det påpekt at det er en stor utfordring å finne en hensiktsmessig offentlig finansiering innenfor rammene av barnehageforliket samtidig som alle målene for sektoren ivaretas. Dette skyldes både store kostnadsvariasjoner mellom ulike barnehager og store ulikheter mellom kommuner i barnehagedekning og finansiering av privat barnehagevirksomhet. I Innst.S.nr.154 (2003-2004) Om søskenmoderasjon i foreldrebetaling m.m., legger komiteen til grunn at barnehagereformen skal være fullfinansiert og at det offentlige tilskuddet jevnlig justeres slik at det utgjør om lag 80 % av kostnadene i sektoren. Nye beregninger viser at samlet offentlig finansiering fra 1. mai 2004 utgjør nær 80 % av kostnadene i sektoren. Anslaget er imidlertid beheftet med usikkerhet siden beregningene bl.a bygger på foreløpig barnehagestatistikk for 2003. Videre er nye anslag basert på kostnadstall for 2002, fremskrevet med anslått pris- og kostnadsvekst i 2003 og 2004. Kostnadstallene for 2002 bygger på et utvalg kommunale og private barnehager. I anslaget er det lagt til grunn at det etableres nye barnehageplasser til 12.000 barn fra 1. august 2004.

       Regjeringen legger til grunn at barnehagereformen fra 1. mai 2004 er fullfinansiert, og at den samlede offentlige finansieringen skal sikre maksimalpris på 2.750 kroner, nasjonale satser for søskenmoderasjon og likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. Regjeringen vil imidlertid vurdere situasjonen fortløpende med hensyn til kostnadsutviklingen, gjennomføringen av maksimalprisen og etablering av nye barnehageplasser i 2004.

10.4.1 Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Sammendrag

       Ordinært driftstilskudd til barnehager beregnes ut fra faktisk antall barn i barnehage og utbetales etter gjeldende satser, avhengig av barnas alder og avtalt oppholdstid per uke. Måltall for utbygging i 2003 var nye plasser til 12.000 barn, 8.000 under tre år og 4.000 over tre år. Foreløpig statistikk for utbyggingen i 2003 viser at det ble etablert nye plasser til om lag 6.900 barn, ca 2.850 under tre år og ca 4.050 over tre år. I tillegg har om lag 500 barn fått tilbud i åpen barnehage. Totalt gir utbyggingen i 2003 et mindreforbruk på 60-posten på 215 mill. kroner i forhold til hva som er lagt til grunn i budsjettet for 2004.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen på post 60 Driftstilskudd til barnehager med 215 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst.S.nr.250 (2002-2003) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet hvor målene og valg av virkemidler for barnehagepolitikken ble slått fast samt Innst.S.nr.154 (2002-2003) - Om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen.

       Flertallet registrerer at barnehagesektoren opplever usikkerhet omkring gjennomføringen av barnehagereformen. Flertallet mener at svarene som er kommet fra Barne- og familiedepartementet på spørsmål fra finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004, viser at departementet ikke har god nok oversikt over sektorens situasjon.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.250 (2002-2003) der det ble slått fast at det samlede offentlige tilskuddet skal være om lag 80 % fra 1. mai 2004.

       Flertallet viser til svar til finanskomiteen (saksnr: 04/1696 spørsmål 8, av 12. mai 2004) der det står:

       Flertallet viser til svar til finanskomiteen på spørsmål (sak nr: 04/1767 av 18. mai 2004) der det står:

       Flertallet legger dette til grunn.

       Flertallet viser til at bevilgningen til driftstilskuddet har økt betydelig de siste årene. Den største økningen skjedde fra 1. august 2003 med en helårsvirkning på 1,8 mrd. kroner. Flertallet peker på at det er en rekke barnehager som uttrykker at de ikke er i stand til å gjennomføre makspris på kroner 2.750 fra 1. mai 2004. Årsakene til dette kan være flere, og flertallet merker seg at departementet i løpet av sommeren skal skaffe seg mer informasjon om situasjonen.

       Flertallet viser til barnehageforliket og understreker at barnehagereformen skal fullfinansieres med statlige midler og ikke gjennom kutt i andre kommunale tjenester.

       Flertallet viser til notater som Kommunenes Sentralforbund (KS) og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) leverte til finanskomiteen under høringen på Revidert nasjonalbudsjett for 2004, som beskriver usikkerheten når det gjelder finansiering av barnehagereformen. KS hevder at innføring av søskenmoderasjon på 30 % for første barn og 50 % for barn utover dette, vil koste 79 mill. kroner mer enn departementets anslag. Flertallet viser til KS sin påstand om at departementet i sine beregninger har lagt til grunn at ingen kommuner viderefører sine ordninger med inntektsgraderte satser under kroner 2.750 fra 1. mai.

       Flertallet merker seg at den reelle utbyggingen ikke oppfyller de forutsatte mål.

       Ett av målene er full barnehagedekning i løpet av 2005. I Innst.S.nr.250 (2002- 2003) heter det:

       Flertallet er bekymret for at målet om full barnehagedekning ikke nås i 2005. Flertallet viser til at til tross for at målene var 12.000 nye plasser i 2003, ble resultatet ikke flere enn 7.339.

       Flertallet har merket seg den manglende utbyggingstakten av plasser til barn under 3 år og vil understreke viktigheten av at årets mål på 12.000 nye plasser hvorav 8.000 til barn under tre år blir oppfylt.

       ECON har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet kommet fram til at det er behov for 16.300 nye plasser for å nå full dekning. Full dekning er en forutsetning for innføring av makspris trinn 2 fra august 2005. Flertallet er bekymret for at manglende utbygging av nye barnehageplasser kan sette innføring av makspris trinn 2 i fare.

       Flertallet vil understreke at målene og virkemidlene i barnehageforliket står fast og at regjeringen må følge opp disse.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.250 (2002-2003) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet der økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager ble slått fast som prinsipp, der stod det følgende:

       Flertallet viser også til Innst.S.nr.154 (2003-2004) om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen m.m. Flertallet vil påpeke at gjennom denne innstillingen og B.innst.S.nr.2 (2003-2004) ble prinsippene fra Innst.S.nr.250 (2002- 2003) poengtert på nytt.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2005 med en detaljert gjennomgang av gjennomføringen av barnehagereformen når det gjelder det totale økonomiske bildet av sektoren, innføringen av maksprisen, utbyggingstakten av nye barnehageplasser, økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, søskenmoderasjon, inntektsgradering og barn med spesielle behov. »

Ansattes rettigheter

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke viktigheten av at en så stor reform, som det barnehagereformen er, også må sikrer ansattes rettigheter. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.250 (2002-2003) der det heter:

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 856 post 60 med 215,0 mill. kroner.

10.4.2 Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Sammendrag

       Det vises videre til behandlingen av St.meld. nr. 28 (2003-2004) og vedtak i Innst.S.nr.154 (2003-2004) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen m.m. Innføring av en søskenmoderasjon på 30 % for 2. barn og 50 % fra 3. barn og oppover vil koste anslagsvis 250 mill. kroner i helårsvirkning. Det er anslått at 235 mill. kroner allerede brukes til søskenmoderasjoner. Merkostnaden utover dette vil følgelig være om lag 15 mill. kroner i helårsvirkning. Ved innføring av ordningen fra 1. mai 2004 gir dette en merkostnad på om lag 11 mill. kroner. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke kap. 856 Barnehager post 65 Skjønnsmidler til barnehager med 11 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kapittel 10.4.1.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 856 post 65 med 11,0 mill. kroner.

10.5 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen

10.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen under kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen post 1 Driftsutgifter foreslås økt med 78 mill. kroner, mot at det omdisponeres 1 mill. kroner fra kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet post 1 Driftsutgifter og 77 mill. kroner fra kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet post 1 Driftsutgifter.

       Det vises til nærmere omtale av sammenslåingen av Statens barnevern og familievern og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 858 post 1 med 78,0 mill. kroner.

10.6 Kap. 868 Forbrukerombudet

10.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I ny konkurranselov som skal tre i kraft 1. mai 2004 er det vedtatt at bestemmelser om prismerking skal overføres til markedsføringsloven fra samme dato. Bestemmelsene har vært hjemlet i gjeldende konkurranselov, og Konkurransetilsynet har vært tilsynsorgan. Forbrukerombudet vil etter endringen føre tilsyn med bestemmelsene, og Markedsrådet gis bl.a forbudskompetanse. Barne- og familiedepartementet vil overta forvaltningsansvaret fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke kap. 868 Forbrukerombudet post 1 Driftsutgifter med 225.000 kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 1550 Konkurransetilsynet post 1 Driftsutgifter under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 868 post 1 med 225.000 kroner.

10.7 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

10.7.1 Post 70 Fødselspenger for yrkesaktive, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen til fødselspenger for yrkesaktive ble i saldert budsjett anslått til 8.656 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 8.931 mill. kroner. Dette tilsvarer et merbehov på om lag 275 mill. kroner.

       Bevilgningen i saldert budsjett er basert på at foreldre til 55.310 barn under ett år gjennomsnittlig får utbetalt 156.480 kroner i løpende fødselspenger i 2004. I det nye anslaget er det lagt til grunn både et noe høyere barnetall og høyere beløp per barn, henholdsvis 1 221 flere barn under ett år og en merutbetaling pr. barn på 1.485 kroner i forhold til saldert budsjett.

       Gjennomsnittlig fødselspengegrunnlag anslås å vokse 6,6 % fra 2003 til 2004, hovedsaklig som følge av vekst i mødres lønnsnivå utover den generelle lønnsveksten, men også som følge av økende fedreuttak av fødselspenger. Av anslåtte merutgifter på i underkant av 275 mill. kroner refererer henholdsvis ca 70 og 30 % seg til økt barnetall og høyere utbetalinger.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 2530 post 70 med 275 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2530 post 70 med 275,0 mill. kroner.

10.7.2 Mindre utgiftsendringer under kap. 2530

Sammendrag

       Det ligger også an til mindre utgiftsendringer under de andre postene på kap. 2530. I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post. På dette tidspunkt anses det imidlertid som lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.