Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

9. Helsedepartementet

9.1 Programområde 10 Helsevern

Kap. 700 Helsedepartementet

9.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       For å oppnå bedre samsvar mellom formål og hvordan utgiftene budsjetteres, foreslås det en flytting av bevilgninger fra fagkapitler til kap. 700 Helsedepartementet, jf tabellen nedenfor. Forslaget omfatter først og fremst utgifter til ordinær lønn, men også midler knyttet til prosjektrelatert arbeid. Slike prosjektkostnader er en naturlig del av ordinær drift og bør derfor utgiftsføres under kap. 700 Helsedepartementet.

       Størstedelen av endringene er knyttet opp til sykehusreformen. Etter to år med omfattende tilpasninger går oppgavene over i en mer ordinær drift. Det er etablert strukturer i Helsedepartementet for å ivareta eierstyringen av og myndighetsutøvelsen overfor sykehusene. For øvrig gjelder utgiftene også helse- og sosialberedskap og EU/EØS-arbeidet med mattrygghet. Det foreslås også å utgiftsføre faste oppgaver knyttet til tannhelse og fastlegeordningen under kap. 700.

       Kapitler og poster som reduseres fremgår av tabell 9.1 nedenfor.

Tabell 9.1 Bevilgninger som reduseres ifm. teknisk flytting.

       Bevilgningen foreslås økt med 8,33 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 700 post 1 med 8,33 mill. kroner.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 20.1.19, der desse medlemene løyver 2 mill. kroner til sprøyterom over kap. 700 post 1. Utover dette sluttar desse medlemene seg til Regjeringa sitt forslag under kap. 700 post 1.

9.1.2 Endrede merinntektsfullmakter og inntektsposter

Sammendrag

       Det foreslås at postene 60 Tilskudd til norske kommuner og fylkeskommuner og 70 Tilskudd til private/andre under kap. 700 Helsedepartementet slettes og opprettes som nye poster under kap. 703 Internasjonalt samarbeid. Merinntektsfullmakten foreslås endret som følge av dette, jf forslag til romertallsvedtak. Vi viser til nærmere omtale under kap. 703 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 9.4 nedenfor.

9.1.3 Post 96 Kjøp av aksjer i KITH

Sammendrag

       Per 31. desember 2003 eier Helsedepartementet 59,5 % av aksjene i KITH A/S etter at Sosialdepartementet i 2003 kjøpte 10,5 % av Helsedepartementets aksjer i selskapet. KITH har som formål å være et kompetansenettverk for IT i helsetjenesten.

       Kommunenes Sentralforbund (KS) har uttrykt ønske om å selge hele eller deler av sin eierandel på 30 % i KITH. Som aksjonær har Helsedepartementet forkjøpsrett i henhold til selskapets vedtekter. Helsedepartementet er i dialog med KS om et eventuelt kjøp, og vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.2 Kap. 701 Forskning

9.2.1 Post 50 Norges forskningsråd mv.

Sammendrag

       Bevilgninger til Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) har tidligere blitt tildelt gjennom Norsk forskningsråd (NFR) via programmet Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin under kap. 701 Forskning post 50 Norges forskningsråd mv. Ifølge Ot.prp.nr.27 (2002-2003) Lov om alternativ behandling ved sykdom mv., jf Innst.O.nr.98 (2002-2003) om lov om alternativ behandling av sykdom mv., skal NAFKAM tildeles andre oppgaver i tillegg til de forskningsoppgaver som er beskrevet i NFRs utlysning og NAFKAMs prosjektbeskrivelse. For 2004 er tilskudd til NAFKAM styrket med 3 mill. kroner, bevilget under kap. 701 post 50. Disse midlene foreslås tildelt direkte fra Helsedepartementet, kap. 728 post 21.

       Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner. Kap. 728 Forsøk og utvikling post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås økt med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 701 post 50 med 3,0 mill. kroner.

9.3 Kap. 702 Helse- og sosial beredskap

9.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til nærmere omtale under kap. 700 Helsedepartementet post 1 Driftsutgifter. Bevilgningen foreslås redusert med 0,860 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 702 post 1 med 860.000 kroner.

9.4 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

9.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Helsedepartementet mottar tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet (søkerlandsbevilgningen og tilskudd til samarbeid med Russland). Disse midlene utgiftsføres i dag over kap. 700 Helsedepartementet mot tilsvarende merinntekter under kap. 3700 post 3.

       Det foreslås nå at utgiftene og inntektene føres under hhv. kap. 703 og kap. 3703 Internasjonalt samarbeid, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak II pkt. 3 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

9.5 Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

9.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger, foreslås bevilgningen til drift av Folkehelseinstituttet satt ned med 1 mill. kroner i inneværende år.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under post 1 med 1,0 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

9.6 Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

9.6.1 Oppfølging av Dent-O-Sept-saken

Sammendrag

       Helsemyndighetene avdekket i februar 2002 en betydelig økning i antall sykehusinfeksjoner forårsaket av bakterien Pseudomonas aeruginosa fra munnpenselen Dent-O-Sept. Det ble iverksatt en rekke tiltak fra helsemyndighetene for å stoppe produksjonen og bruken av Dent-O-Sept. Det ble særskilt redegjort for Dent-O-Sept-saken i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og her fremgikk det at Stortinget ville bli nærmere orientert om oppfølgingen på egnet måte.

       Arbeidet med å identifisere hvilke pasienter som har blitt smittet er nå avsluttet. Ifølge Folkehelseinstituttets pasientkartleggingsundersøkelse, som Helsedepartementet fikk overlevert i januar 2004, fikk 231 pasienter påvist utbruddsstammen av P. aeruginosa, hvorav 40 hadde bakterien i blod eller spinalvæske. Pasientene har vært innlagt ved 27 ulike sykehus. Av de smittede døde 71 personer mens de var innlagt. I tillegg ble syv pasienter rapportert med følgetilstander. Når det gjelder dødsårsak, var det ifølge undersøkelsen 21 som sannsynligvis døde av andre årsaker enn pseudomonasinfeksjon. Hos de resterende 50 er sammenhengen mellom infeksjon og død enten sannsynliggjort eller usikker.

       Per februar 2004 har 287 personer fremmet krav om erstatning til Norsk Pasientskadeerstatning. Av disse har 32 personer fått medhold pga. bakteriesmitte etter bruk av Dent-O-Sept-penselen. Fire saker er fortsatt under behandling.

       Statens helsetilsyn, som fører tilsyn med helsetjenesten, konkluderer i sin sluttrapport av januar 2004 med at helsepersonell og helsetjenesten ikke har handlet faglig uforsvarlig ved å anskaffe og anvende Dent-O-Sept munnpensler. Etter Helsetilsynets oppfatning har smittevernsystemene i norske helseinstitusjoner ikke vært uforsvarlige, og helsetjenesten kan ikke bebreides for ikke å ha erkjent at Dent-O-Sept-penslene var forurenset. Sosial- og helsedirektoratet er nasjonal smittevernmyndighet og fører også tilsyn med medisinsk utstyr. Tiltak omtalt i sluttrapportene av januar 2004 fra Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet følges opp.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.6.2 Tiltak som ble bebudet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og øvrige tiltak

Sammendrag

       Sosial- og helsedirektoratet har styrket tilsynet med produsenter av medisinsk utstyr. Økt bevilgning for 2003 var på 2,9 mill. kroner, og denne er videreført for 2004.

       Det er gitt styrket veiledning om regelverket blant annet gjennom årlige smittevernkonferanser. Det arbeides løpende med faglig koordinering av smittevernarbeid og smittevernberedskap i sentrale etater.

       Ny forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som styrker varslingspliktene vedrørende smittsomme sykdommer i helseinstitusjoner, trådte i kraft 1. juli 2003.

       Elektronisk meldingssystem fra medisinsk mikrobiologiske avdelinger til Nasjonalt folkehelseinstitutt iverksettes våren 2004.

       Helsedepartementet har fastsatt en handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner for perioden 2004-2006. Handlingsplanen har som mål å etablere en bedre overvåking av sykehusinfeksjoner, forbedre tiltak for å forebygge sykehusinfeksjoner samt å styrke forskning og utvikling.

       Et framtidig meldesystem for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser og feilbehandling i sykehus er under utredning og sees i sammenheng med kvalitetsutviklingsstrategi og lovpålagte meldeordninger, herunder meldeordninger for medisinsk utstyr.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.6.3 Post 21 Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren mv.

Sammendrag

       Våren 2003 ble det i media satt fokus på at 1.000-1.500 personer var smittet med hepatitt C ved blodoverføring før 1991, og at ingen har gjort noe for å oppspore dem og gi dem et helsetilbud. Sosial- og helsedirektoratet anslo at et sted mellom 100 og 1.000 mennesker kan ha blitt smittet av hepatitt C-virus fra blodoverføring eller blodprodukter i norske sykehus før 1993 uten å vite om det. I St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003 ble derfor post 21 foreslått styrket med i overkant av 500.000 kroner til å gjennomføre en uavhengig gjennomgang av helsetjenestens og helsemyndighetenes håndtering av mulig hepatitt C-smitte gjennom blodoverføring før 2003, jf Innst.S.nr.160 (2002-2003).

       Helsedepartementet nedsatte i august 2003 et utvalg som skulle foreta denne gjennomgangen. Utvalget avga sin utredning til Helsedepartementet 16. mars 2004. Det beste anslaget utvalget har kunnet gi for antall transfusjonssmittede med hepatitt C som er i live i dag, er rundt 300 personer.

       Utvalget har kritiske merknader til følgende forhold:

       Utvalget tilrår endringer på disse områdene:

       Helsedepartementet følger nå opp utredningen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 719 post 21 med 310.000 kroner.

9.6.4 Post 70 Forebygging av HIV og seksuelt overførbare infeksjoner - smittevern, kan overføres

Sammendrag

       På bakgrunn av utviklingen i HIV-situasjonen i 2003 er det behov for å styrke innsatsen for å følge opp Strategiplan for forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer.

       Det ble i 2003 diagnostisert 238 nye HIV-smittede i Norge, det høyeste antallet siden starten av HIV-epidemien i 1980-årene. Mens det de siste årene har vært en stabil HIV-situasjon blant homofile menn, var det fra 2002 til 2003 nesten en fordobling av denne gruppen (fra 30 til 57 personer). En betydelig andel er smittet i løpet av 2002 og 2003, nesten halvparten oppgir å være smittet i Oslo, og de aller fleste er i alderen 25-40 år.

       På bakgrunn av denne situasjonen, og etter kontakt med frivillige organisasjoner som arbeider med forebygging av HIV og seksuelt overførbare infeksjoner, er 2,8 mill. kroner stilt til disposisjon for Sosial- og helsedirektoratet, herav 1,04 mill. kroner under kap. 719.21. Resterende beløp, 1,8 mill. kroner, dekkes av overført beløp fra 2003 til 2004 under post 70. Det fremmes således ikke forslag om økt bevilgning.

       Midlene skal dekke utgiftene til en reell styrking av forebyggingsinnsatsen blant homofile menn og homofil ungdom, med særlig fokus på situasjonen i Oslo. Styrkingen skal gå til særskilte prosjekter og tiltak som settes i verk for raskt å bedre HIV-situasjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.7 Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet

9.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger, foreslås bevilgningen til drift av Sosial- og helsedirektoratet satt ned med 3 mill. kroner i inneværende år.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 720 post 1 med 3,0 mill. kroner.

9.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

9.7.2.1 Drift av Nasjonalt helsenett

Sammendrag

       Sosial- og helsedirektoratet forbereder permanent organisasjon for drift av Nasjonalt helsenett fra 1. juli 2004.

       Det er besluttet sammenslåing av de 5 regionale helsenettene og sentral infrastruktur til et felles Nasjonalt helsenett og hvor den daglige drift skal utføres i form av et aksjeselskap. Etablering av en felles juridisk enhet skal skje primært før 1. juli 2004. Utgifter til drift av sentral infrastruktur og et helsetjenesteregister er ikke lagt inn i rammene for direktoratet. Det foreslås 2,7 mill. kroner til driften av nasjonalt helsenett i 2004. Midlene omdisponeres fra overført beløp fra 2003 til 2004 innen Si@-planen innenfor kap. 720 post 21.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.7.2.2 Oppgradering av det offentlige helseradionettet

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 2,3 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 728 post 21 til oppgradering av det offentlige helseradionettet, jf omtale under kap. 728 post 21.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 720 post 21 med 2,3 mill. kroner.

9.8 Kap. 721 Statens helsetilsyn

9.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger, foreslås bevilgningen til drift av Helsetilsynet satt ned med 1 mill. kroner i inneværende år.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 721 post 1 med 1,0 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

9.9 Kap. 722 Norsk Pasientskadeerstatning

Sammendrag

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ba Stortinget Regjeringen om å ta initiativ til en gjennomgang av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget som en egen sak, jf B.innst.S.nr.11 (2002-2003). Det vises også til sosialkomiteens merknader i Innst.S.nr.173 (2002-2003). Bakgrunnen for dette var for lang saksbehandlingstid, mangelfull service overfor den enkelte søker, en mulig for streng praksis ved behandlingen av erstatningssaker og at NPE ikke syntes å være tilstrekkelig uavhengig og nøytral. Helsedepartementet ga Statskonsult i oppdrag å evaluere ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda. Gjennomgangen er utført og overlevert Helsedepartementet i rapport av 1. mars 2004. I St.prp. nr. 21 (2003-2004) ble Stortinget forelagt de foreløpige konklusjoner av evalueringen. Det vises til proposisjonen for omtale av evalueringen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen til Norsk Pasientskadeerstatning reduseres med 1,4 mill. kroner. Dette er midler som skal dekke økte utgifter under kap. 723 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 722 post 1 med 1,4 mill. kroner.

9.10 Kap. 723 Pasientskadenemnda

9.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Pasientskadenemnda - Kompensasjon for rettssaker

       Fra 1. januar 2004 er det Pasientskadenemnda (PSN) som er å anse som rette saksøkte ved rettssaker, jf endringer i pasientskadeloven. Dette vil føre til at det nå er PSN som vil ha kostnader forbundet med rettssakene. Norsk Pasientskadeerstatning har for tiden en portefølje bestående av rundt 90 rettssaker som de skal sluttføre, noe som medfører kostnader i 2004.

       PSN antar å behandle mellom 65 og 75 saker som krever advokatbistand i 2004, hvorav en del håndteres av egne ansatte. De resterende sakene må settes ut til eksterne advokater. Ut ifra beregninger om hvor mange saker som blir berammet til hovedforhandlinger i 2004, hvor mange som forlikes eller blir trukket og hvor mange som blir berammet til hovedforhandlinger først i 2005, vil de totale kostnadene til eksterne advokater for PSN utgjøre om lag 2 mill. kroner i 2004.

       Det foreslås at bevilgningen styrkes med 1,4 mill. kroner i 2004 mot en tilsvarende innsparing under kap. 722 Norsk Pasientskadeerstatning post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 723 post 1 med 1,4 mill. kroner.

9.11 Kap. 724 Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak

9.11.1 Post 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten

9.11.1.1 Innledning

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger, foreslås bevilgningen satt ned med 1 mill. kroner i inneværende år.

9.11.1.2 Alternativ behandling

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 728 post 21 Spesielle driftsutgifter. Bevilgningen foreslås satt ned med 1,2 mill. kroner.

9.11.1.3 Utvalg som skal vurdere tannhelsetjenester

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 727 post 21 Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten. Bevilgningen foreslås satt ned med 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 724 post 21 med i alt 2,9 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendige innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

9.11.2 Post 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen

Sammendrag

       Etter en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen av disse midlene, foreslås bevilgningen satt ned med 1 mill. kroner som følge av en tidsforskyvning av enkelte av tiltakene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 724 post 60 med 1,0 mill. kroner.

9.11.3 Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

Sammendrag

       Etter en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen av disse midlene, foreslås bevilgningen satt ned med 2 mill. kroner som følge av en teknisk justering.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 724 post 61 med 2,0 mill. kroner.

9.12 Kap. 727 Tannhelsetjeneste

9.12.1 Post 21 Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten

9.12.1.1 Utvalg som skal vurdere tannhelsetjenester

Sammendrag

       Det er oppnevnt et utvalg som skal vurdere befolkningens rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester og egenandeler ved slike tjenester. Det foreslås en bevilgning på 0,7 mill. kroner til å dekke utvalgets utgifter.

       Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 724 post 21.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger, foreslås bevilgningen satt ned med 1 mill. kroner i inneværende år.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 727 post 21 med 700.000 kroner.

9.13 Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.

9.13.1 Evaluering av sykehusreformen

Sammendrag

       Siden 2002 har det pågått en prosessevaluering av sykehusreformen i regi av Norsk institutt for by- og regionsforskning, Rogalandsforskning og Nordlandsforskning. Evalueringen har fokus på effektivitet og kommunikasjon i styringssystemet, hvordan staten som eier og myndighetsutøver utøver sin funksjon, og hvordan regionale helseforetak og helseforetakene forholder seg til ny eierstruktur, foretaksmodellen og den overordnede politiske styringen.

       Det har hele tiden vært en forutsetning at sykehusreformen må undergis en større, retrospektiv og uavhengig resultatevaluering etter at omleggingen har fått virke en tid. Helsedepartementet vil legge fram opplegget for en slik evaluering i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Evalueringen vil ha fokus på resultatene av reformen sett i forhold til målsetningene som ble fremhevet ved etablering av reformen, om den valgte organisasjonsmodellen understøtter de fremhevede målsetningene på en god måte, samt de målsetninger som er stilt i styringsdialogen med de regionale helseforetakene. Det vurderes å trekke inn internasjonal ekspertise.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at det varsles en evaluering av sykehusreformen. Disse medlemmer mener at denne evalueringen bør starte umiddelbart, og ikke påbegynnes først i 2005.

       I rapporten « Verdig liv », utgitt av Rådet for Psykisk Helse, beskrives en situasjon der midler for opptrappingsplanen for psykisk helse i stedet brukes til de somatiske sykehustjenestene. Dersom dette er riktig, er det etter disse medlemmers mening svært alvorlig og et brudd på Stortingets forutsetninger for gjennomføring av opptrappingsplanen.

       Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere om det bør gjennomføres en granskning av opptrappingsplanen for psykisk helse med spesiell vekt på hvorvidt bevilgede midler er brukt i tråd med Stortingets forutsetninger.

9.13.2 Nytt meldingssystem for uheldige hendelser

Sammendrag

       Helsedepartementet arbeider for at man fra statlige helsemyndigheters side kan iverksette et nytt meldingssystem for uheldige hendelser i helsetjenesten. Internasjonale tall overført på norske forhold, tyder på at det hvert år kan skje ca 2000 dødsfall, 15.000 varige skader og 490.000 ekstra liggedøgn per år pga. uheldige hendelser i norske sykehus. Konsekvensene av feil er også ofte mer dramatiske i sykehus enn andre steder i samfunnet, fordi menneskene er i en sårbar livssituasjon.

       Innen luftfart, oljeindustri og kjernekraft har en i lang tid arbeidet målrettet og systematisk med å redusere uheldige hendelser og nesten-uhell. Helsedepartementet foreslår å innføre et nasjonalt system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser og feilbehandling i somatiske sykehus. Hensikten er å opprette et meldingssystem som har kvalitetsforbedring og ikke straffereaksjon som formål. Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å utrede problemstillingen og foreslå tiltak for å håndtere feil og uheldige hendelser i tjenesten.

       Helsedepartementet ønsker snarlig iverksettelse, og vil komme tilbake med et forslag i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.13.3 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 701 Forskning post 50 Norges forskningsråd mv. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 701 post 50.

       Det vises til oppfølging av Ot.prp.nr.27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom. To av tiltakene er utvikling av en frivillig registerordning for alternative utøvere i Brønnøysundregistrene og etablering av en Infobank i Tromsø. Ved fremleggelse av St.prp. nr. 1 (2003-2004) var ikke budsjettene for disse tiltakene ferdig utarbeidet. Det er et merbehov på 0,7 mill. kroner til frivillig registerordning og 0,5 mill. kroner til Infobanken.

       Bevilgningen foreslås forhøyet med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 724 post 21.

       I løpet av høsten 2003 og våren 2004 innfører Telenor en ny teknologiplattform for det offentlige telenettet. I den forbindelse er det behov for å foreta en oppgradering av helseradionettet. Denne oppgraderingen er en helt nødvendig forutsetning for et fortsatt driftssikkert helseradionett.

       Oppgraderingen vil koste i underkant av 5 mill. kroner. Kostnader til utvikling, testing og produksjon av nødvendig software skal dekkes av Helsedepartementet, mens implementeringen dekkes av de regionale helseforetakene siden de har ansvar for service av helseradionettet og det er lagt inn midler i rammene til de regionale helseforetakene til dette. Helsedepartementets finansielle ansvar for oppgraderingen utgjør 2,7 mill. kroner. Av dette er 460.000 kroner dekket i 2003 slik at samlet behov i 2004 er 2,3 mill. kroner.

       Bevilgningen foreslås forhøyet med 2,3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter.

       Det vises til nærmere omtale under kap. 700 Helsedepartementet post 1 Driftsutgifter. Bevilgningen foreslås redusert med 0,870 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 728 post 21 med i alt 5,630 mill. kroner.

9.14 Kap. 732 Regionale helseforetak

9.14.1 Spesialisthelsetjenesten i Oslo-området

Sammendrag

       Spesialisthelsetjenesten i Oslo-området er knyttet til to regionale helseforetak: Helse Øst og Helse Sør. To viktige helseforetak i Helse Sør er geografisk plassert i Oslo: Det norske radiumhospital HF og Rikshospitalet HF. Helse Øst har et « sørge for »-ansvar for befolkningen i Oslo, dvs. ansvaret for at befolkningen får nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette ansvaret ivaretas gjennom egne helseforetak, private aktører og i stor grad også ved tjenester fra Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Det er viktig at helsetjenestene i Oslo-området koordineres med utgangspunkt i befolkningens behov. Dette innebærer at det må samarbeides mellom virksomhetene i det enkelte regionale helseforetak og også mellom virksomhetene i Helse Øst og Helse Sør.

       Innenfor Helse Sør har det i den senere tid pågått et arbeid for å bedre koordineringen av Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Forutsetningene for arbeidet er at de to helseforetakenes ansvar og oppgaver i pasientbehandling, forskning og undervisning ikke skal endres, men at ressursene skal koordineres innen ikke-medisinske støttefunksjoner, medisinske støttefunksjoner, kliniske funksjoner og forskning der dette er hensiktsmessig. Det er også en forutsetning for arbeidet at virksomhetene skal bestå som driftsmiljøer. Innenfor denne rammen arbeides det med et fusjonsprosjekt mellom de to helseforetakene. Etter planen skal det i mai 2004 legges fram en rapport om saken. Rapporten vil være grunnlaget for styrebehandling i helseforetakene og i Helse Sør. Helsedepartementet ser det som positivt at denne type koordineringsarbeid skjer med sterk lokal forankring. Basert på premissene som ligger til grunn for arbeidet, forutsettes det at Helse Sør kan treffe beslutning i fusjonsspørsmålet.

       Helsedepartementet foretar nå, sammen med Helse Sør og Helse Øst, analyser og vurderinger av ulike tiltak som kan bidra til bedre koordinering av ressursbruken i Oslo-området. Disse vurderingene inkluderer mulige organisatoriske samordningstiltak mellom sykehusene i Oslo-området. I denne saken vil det ikke bli tatt beslutninger før den er lagt fram for Stortinget. Det vil bli orientert om arbeidet i St.prp. nr. 1 i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2005.

       Det har tidligere vært arbeidet med planer om utbygging av et nytt lokalsykehus i Follo. Med bakgrunn i styrevedtak som nå foreligger fra Helse Øst RHF er Aker universitetssykehus HF blitt lokalsykehus for Follo og man vil fortsatt gjøre bruk av Ski sykehus.

       Planer om utbygging av et nytt lokalsykehus i Follo inngikk i prosjektporteføljen som Helse Øst RHF overtok fra tidligere sykehuseier. I Stortingsmelding vedrørende nytt Rikshospital og sosialkomiteens innstilling, ble det angitt som en forutsetning at valget av Gaustad som lokaliseringssted forutsatte at Akershus fylkeskommune skulle bygge et nytt lokalsykehus i Follo, jf St.meld. nr. 38 (1987-1988) Om nytt rikshospital og Innst.S.nr.308 (1987-1988).

       Helse Øst RHF har nå vedtatt planer om det framtidige sykehustilbudet til befolkningen i regionen, herunder nye opptaksområder, utbygging av Nye Ahus og samlet plan for utbyggings- og investeringsprosjekter. Tidligere utbyggingsplaner er sett i sammenheng med nye vurderinger og endrede rammebetingelser, og i dette samlede opplegget blir ikke planer om et nytt lokalsykehus i Follo videreført. Vurderingene og beslutningene som nå foreligger fra Helse Øst RHF er i tråd med ansvaret for å utvikle helhetlige planer som er tillagt de regionale helseforetakene. Helsedepartementet har forutsatt at i de samlede løsninger for Aker Universitetssykehus - inklusiv bruken av Ski sykehus - må tilstrebes rasjonelle og gode tjenestetilbud som også gir trygghet for befolkningen i Follo.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at det er klokt å se spesialisthelsetjenesten i Oslo-området i sammenheng slik Regjeringen legger opp til, og ser at det kan finnes gode samordningsgevinster ved økt koordinering av ressursbruk. Det er likevel viktig at slike tiltak ikke fører til uhensiktsmessig sentralisering. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag om ikke å videreføre planene om å bygge et nytt lokalsykehus i Follo.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet vil også bemerke at forslaget om å overføre befolkningen i Groruddalen og nærområdet til Aker universitetssykehus til Nye Ahus ikke er forenlig med nærhet og trygghet ved tilknytning til sitt nærmeste lokalsykehus.

       Dette medlem mener strukturen i nærsykehussammenheng bør løses på en måte som ivaretar dette hensynet bedre både for befolkningen i Groruddalen og i Follo-regionen.

9.14.2 Omstillingsutfordringer i de regionale helseforetakene

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.11 (2003-2004) uttaler flertallet i komiteen bl.a.:

       Helsedepartementet har gjennomgått omstillingsutfordringene med hvert enkelt regionalt helseforetak med utgangspunkt i Stortingets budsjettvedtak for 2004, jf B.innst.S.nr.11 (2003-2004).

       De regionale helseforetakene står overfor ulike omstillingsutfordringer, som i sum rapporteres å kunne være i størrelsesorden om lag 1 mrd. kroner høyere enn tidligere antatt. Helsedepartementet vil understreke at dette er omstillingsutfordringer innrapportert fra de regionale helseforetakene. Et forhold som har bidratt til at omstillingsutfordringen har økt, er kostnadene av lønnsoppgjørene og gjennomføringen av disse.

       De tiltakene som de regionale helseforetakene planlegger å gjennomføre i 2004, vil ha en effekt som utgjør om lag halvparten av de omstillingsutfordringene helseforetakene ser for seg. Basert på den informasjon Helsedepartementet har mottatt, er det videre Helsedepartementets vurdering at de foreliggende planene for 2004 kan gjennomføres uten at dette samlet går ut over forutsatt tjenesteproduksjon og/eller prioriterte områder. Viktige tiltakstyper er generell effektivisering (hverdagseffektivisering), effektivisering innen stab-/støttefunksjoner og effektiviseringsgevinster som følge av spesialisering og nye samarbeidsrelasjoner. En eventuell lavere lønnsvekst i 2004 enn forutsatt i budsjettet for 2004, vil bedre helseforetakenes handlingsrom for å møte utfordringene som de står overfor i forhold til å løse pålagte oppgaver og å komme i balanse i 2005 - slik Stortingets budsjettvedtak forutsetter. På denne bakgrunn legger Regjeringen til grunn at de regionale helseforetakene håndterer omstillingsutfordringen slik at de får et underskudd på til sammen maksimalt 2 mrd. kroner i 2004 og oppnår balanse i 2005.

       Når det gjelder forutsetningen om å komme i balanse i 2005, vil mange av tiltakene som igangsettes i løpet av 2004 få helårseffekt i 2005. De enkelte regionale helseforetakene vil likevel måtte gjennomføre supplerende tiltak i 2005. Det har i prosessene ikke vært gått konkret inn på hvilke tiltak som må gjennomføres i 2005 for at målsettingen om balanse skal kunne realiseres. Flere av de regionale helseforetakene har imidlertid varslet at analysene så langt indikerer at det for å nå målsettingen om budsjettbalanse kan bli nødvendig med strukturelle endringer og nye tiltak.

       Under punktet om verdsetting av anleggsmidler er det gitt omtale av to forhold som kan gi økte underskudd: nivå på verdsetting og levetider for anleggsmidler. Eventuelt økt underskudd som følge av disse to forhold omfattes ikke av balansekravet. Det vil i budsjettforslaget for 2005 bli gitt orientering om hovedlinjene i de regionale helseforetakenes forutsatte omstillingstiltak for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen legger til grunn at de regionale helseforetakene håndterer sine omstillingsutfordringer slik at de får et underskudd på til sammen maksimalt 2 mrd. kroner i 2004 og oppnår balanse i 2005. Det vises videre til at flere av de regionale helseforetakene har varslet at det kan bli nødvendig med strukturelle endringer og nye tiltak for å nå denne målsettingen. Disse medlemmer understreker at det fortsatt er nødvendig å redusere ventetid på enkelte behandlingsområder og at behandlingskapasiteten for 2004 må opprettholdes på 2003-nivå. En tilstrekkelig økonomisk ramme er avgjørende for sikring av en riktig fordeling av oppgaver mellom lokal-, sentral- og regionalsykehus. Disse medlemmer mener at det fortsatt er effektiviseringspotensiale i en bedre oppgavefordeling internt i regionene. Videre understreker disse medlemmer at de regionale helseforetakene i henhold til sitt « sørge-for-ansvar » må sikre forsvarlig klinisk prioritering i sitt effektiviseringsarbeid.

       Disse medlemmer frykter at anstrengt økonomi vil tvinge sykehus til å kutte i behandlingstilbud og stenge avdelinger. Disse medlemmer understreker at de regionale helseforetakene må gis økonomiske rammer som sikrer at strukturendringer skjer på faglig grunnlag, og ikke ut fra økonomisk nødvendighet.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er riktig å øke bevilgningene til helseforetakene. Det vises til budsjettavtalen med regjeringspartiene, som medfører 500 mill. kroner mer til de regionale helseforetakene i 2004. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at kravet om balanse i helseforetakenes regnskap ved utgangen av 2005 står fast.

       Disse medlemmer mener helseforetakene har behov for å styrke sin legitimitet og bedre sin samfunnskontakt. Disse medlemmer understreker at det er viktig å sikre en bedre regionalpolitisk forankring og innflytelse i helseforetakene og vil fremme forslag for å oppnå dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det settes fortgang i arbeidet med et teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten, slik flertallet i Hagen-utvalget har foreslått. Disse medlemmer mener at et slikt utvalg kan bidra til at det blir produsert pålitelig statistikk for og gode analyser av sykehussektorenes økonomi. På den måten kan eierne og resten av samfunnet få bedre kunnskap om og innsikt i økonomien i sykehussektoren.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet frykter at anstrengt økonomi vil tvinge sykehus til å kutte i behandlingstilbud og stenge avdelinger. Disse medlemmer understreker at de regionale helseforetakene må gis økonomiske rammer som sikrer at strukturendringer skjer på faglig grunnlag, og ikke ut fra økonomisk nødvendighet.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er riktig å øke bevilgningene til helseforetakene.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 9.14.6.6 der desse medlemene aukar overføringane til helseforetaka med 1 mrd. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo i statsbudsjettet for 2004 at tidspunket for balanseoppnåelse i helseforetakene skulle utsettes til 2006 og at Senterpartiet foreslo en gjeldsletteordning. Videre minner dette medlem om at Senterpartiet foreslo en økning av driftsrammen til helseforetakene på 1,1 mrd. kroner, samt en styrking av områdene rehabilitering, rus og psykiatri. Dette medlem kan igjen konstantere at helseforetakene har store økonomiske driftsproblemer. Etter Senterpartiets mening er det uakseptabelt at dette skal resultere i et dårligere behandlingstilbud slik flere av helseforetakene har varslet. Oppsigelse av personell, stenging av sengeposter, avdelinger og behandlingstilbud, samt strukturendringer som fører til seksjonering og sentralisering av helsetilbudet slik at gode samhandlingskjeder splittes opp ved lokalsykehusene er en uønsket utvikling etter dette medlems mening.

       Dette medlem frykter at dårlig økonomi kan tvinge igjennom en utvikling som både på kort og lang sikt er en svekkelse av norsk helsevesen. Det er særdeles viktig at akuttberedskapen videreutvikles og trygges, og ikke svekkes gjennom nedbygging og sentralisering.

       Dette medlem vil med bakgrunn i dette styrke bevilgningen til helseforetakene, og til behandlende og rehabiliterende helsearbeid med til sammen 1 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 900 mill. kroner direkte til helseforetakenes driftsrammer, samt 100 mill. kroner til rehabiliteringsvirksomheten, hvorav 40 mill. kroner som også går gjennom helseforetakene etter at Stortingsflertallet har bestemt at 40 % av betalingen til opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene skal gå via helseforetakene.

9.14.3 Verdsetting av anleggsmidler

Sammendrag

       Det ble i St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf B.innst.S.nr.11 (2003-2004), presentert et opplegg for verdsetting av anleggsmidler og etablering av åpningsbalanser i helseforetakene.

       I vurderingene av det samlede opplegget for verdsetting av anleggsmidler har størrelsen på det beløp som bevilges til å dekke avskrivninger vært sentral. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ble det vedtatt bevilget 3 mrd. kroner til å dekke avskrivninger, samtidig som beløpet kan økes til om lag 3,8 mrd. kroner gjennom effektiviseringstiltak. Beløpet på 3 mrd. kroner utgjør om lag 3/4 av beregnede avskrivninger av den beregnede gjenanskaffelseskostnaden av anleggsmidlene som helseforetakene har overtatt. Det vedtatte opplegget innebærer at overgangen til å føre regnskap etter regnskapsloven ikke i seg selv har ført til økte bevilgninger.

       Når det gjelder levetidene for anleggsmidlene, er det gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004) varslet at disse er forlenget i forhold til hva som er presentert av bygningstekniske miljøer og at dette vil kreve økte utgifter til vedlikehold.

       I forberedelsen av helsereformen har det vært forutsatt at regnskapsføring av avskrivninger etter et opplegg som beskrevet over ville være i samsvar med regnskapsloven. Det vises i den forbindelse til Ot.prp.nr.66 (2000-2001), jf Innst.O.nr.118 (2000-2001). I forberedelsen av regnskapsavslutningen for 2003 har Helsedepartementet hatt dialog med revisormiljøene som reviderer de regionale helseforetakenes regnskaper.

       Det har blitt varslet fra revisorene at både forholdet knyttet til at ikke alle anleggsmidlene kan gjenanskaffes fullt ut og forholdet knyttet til lengre levetider og de tilknyttede økte vedlikeholdsutgiftene, bør framstå som underskudd i driftsregnskapet, og at en annen regnskapsføring kan føre til at det på dette punkt kan bli tatt forbehold i revisjonsberetningen til de enkelte helseforetakene. Helsedepartementet har i den forbindelse understreket styrenes selvstendige ansvar for avleggelse av regnskapet og at regnskapene skal avlegges ifølge regnskapsloven og i tråd med god regnskapsskikk. Et eventuelt underskudd som følge av disse forholdene vil ikke påvirke de fastsatte styringsmålene knyttet til ressursbruk og tjenesteproduksjon.

       På bakgrunn av de forhold som det her er redegjort for, vil Helsedepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet, vurdere om dette tilsier eventuelle endringer i måten som regnskapsloven skal gjøres gjeldende for de regionale helseforetakene. Det tas sikte på at eventuelle endringer gjøres gjeldende for regnskapsåret 2004. Det vil bli gitt en orientering om status i prosessen til Stortinget i forslaget til statsbudsjett for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er uheldig med den sene framdriften og uklarheten som har vært knyttet til håndtering av kapitalkostnader har komplisert helseforetakenes arbeid ved at økonomistyringen har blitt vanskeligere.

       Disse medlemmer viser til vedtak i Helse Østs styre 2. juni 2004 ved behandling av sak om godkjenning av regnskap for 2003, der det i vedtakspunkt 3 sies at:

       Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til å dekke avskrivninger i statsbudsjettet for 2004 ikke er tilstrekkelig ut fra den beregnede gjenanskaffelseskostnaden av anleggsmidler som helseforetakene har overtatt.

       Disse medlemmer legger til grunn at departementet gir en nærmere redegjørelse av forholdene rundt verdifastsettelsen av helseforetakenes anleggsmidler i statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer forventer at Stortinget får seg forelagt en tallfesting av hvordan endrede forutsetninger for verdifastsetting påvirker helseforetakenes regnskapsresultat, og hvordan disse forhold tenkes tilpasset kravet om regnskapsmessig balanse for helseforetakene innen utgangen av 2005. Disse medlemmer vil også be om at det i statsbudsjettet for 2005 gis en vurdering av hvilke konsekvenser manglende finansiering av avskrivninger i helseforetakenes regnskaper kan få for opparbeidelse av etterslep på vedlikehold av bygg og fornyelse av utstyr i sykehusene.

9.14.4 Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

Sammendrag

       Det vises til nærmere omtale under kap. 700. Bevilgningen foreslås redusert med 5,89 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 732 post 21 med 5,89 mill. kroner.

9.14.5 Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak post 80 Syketransport. Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.

       Ansatte på tre kompetansesentre ble fra 2004 overført fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) til helseforetak. Ansatte på Institutt for sjeldne diagnoser ble overført til Rikshospitalet, ansatte på Trenings-rådgivning-sentret ble overført til Sunnaas sykehus og ansatte på Tannhelsekompaniet ble overført til Lovisenberg diakonale sykehus. Ansatte i SHdir er medlemmer av i Statens pensjonskasse (SPK). Helseforetaksansatte er medlemmer i de tidligere fylkeskommunale/kommunale pensjonskassene, med unntak for Rikshospitalet som fremdeles er med i SPK. Bevilgningen foreslås økt med 2,9 mill. kroner til dekning av økte pensjonskostnader for helseforetakene.

       I forbindelse med syketransportreformen ble ansatte på kjørekontor fra 2004 overført fra trygdeetaten til helseforetak. Ansatte i trygdeetaten er medlemmer i SPK. Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen økt med 3,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 732 post 70 økes med 500.000 kroner utover Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 732 post 70 med i alt 3,1 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 9.14.9.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at lokalsykehusene er kommet under sterkt press etter omorganiseringen til de nye helseforetakene.

       Dette medlem forstår de mange rundt om i bygdene og langs kysten som er skuffet over at man på ny har iverksatt planer og omorganiseringer som man frykter skal ende i nedleggelse av lokalsykehusene. Ikke minst proteststormen fra distriktene viser dette.

       Dette medlem mener at det kan skapes et uheldig inntrykk av de folkevalgte i befolkningen hvis man i sykehussaken har en skjult agenda som går ut på å nedlegge lokalsykehusene.

       Dette medlem er selvsagt opptatt av at sykehusene skal drive effektivt, men de må få drive effektivt med reell behandling av pasienter og ikke ved svingdørsbehandling som medfører økte lidelser for pasientene.

       Dette medlem registrerer at 133.000 personer har skrevet under og protestert mot forslag som vil svekke akuttberedskapen og fødeavdelingene ved en rekke lokale sykehus. Rundt 35.000 mennesker har deltatt i lokale demonstrasjoner til forsvar for sykehusene.

       Dette medlem er enig i opprettelsen av Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mener at sentralisering av akuttfunksjoner og fødselsomsorg vil være første skritt mot nedleggelse av lokalsykehus. Dette medlem mener at man må ta ansvar og fatte vedtak om å opprettholde akuttfunksjoner og fødetilbud. Dette medlem mener man garanterte da sykehusreformen ble vedtatt at ingen deler av landet skulle få svekket tilbud, men nå ser det ut til at det er akkurat det som skjer.

       Dette medlem var for den statlige sykehusovertakelsen, fordi den skulle bidra til likeverdig sykehustilbud over hele landet slik at alle skal føle seg trygge. Men nå legges det planer i helseforetakene som kan rive ned mye av det helsevesenet vi har bygd opp gjennom generasjoner.

       Dette medlem registrerer at kommunepolitikere nær sagt over hele landet er blitt opprørt over Helse-Norge og Stortingsflertallets handlemåte i denne saken.

       Dette medlem mener man har gått for langt i å drive gjennom en politikk velgerne rett og slett ikke vil ha og vil gjerne respektere velgere som synes at man bryter løfter og presser lokalsykehus og bygdefolk for å tvinge frem en sykehusstruktur som ikke er vedtatt av Stortinget, og som ikke vil bli akseptert av landets innbyggere.

       Dette medlem mener lokalsykehusene er ryggraden blant helsetjenestene og er bekymret for det råkjøret som nå foregår i helseforetakene, hvor det kan virke som om beslutningstakerne er totalt blottet for den kompetansen de som sitter i førstelinjen og på lokalsykehusene innehar.

       Dette medlem mener omstillingsprosessen som er i gang, mangler kontroll. Det er en kamp om revirer og ressurser, der man ofrer lokalsykehusene og glemmer pasienten fullstendig.

       Dette medlem mener sjansen for å bli frisk igjen øker med medmenneskelighet, nærhet og trygghet. Samhandling og kommunikasjon mellom nivåene kan virke fraværende.

       Dette medlem vil også påpeke at øyeblikkelig hjelp hos fastlegen koster 198 kroner, mens tilsvarende behandling på et sentralsykehus med transport og liggedøgn kommer fort opp i 20.000-30.000 kroner. Derfor kan det bli forferdelig dyrt ikke å trekke fastlegene mer inn i samarbeidet mellom nivåene i Helse-Norge. Fastlegene er avhengig av samspill med lokalsykehusene, og de har verken tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse til å ta seg av fødeberedskapen.

       Dette medlem går inn for å øke driftsmidlene til helseforetakene kraftig. En forutsetning er at store deler av denne bevilgningen går til å sikre driften ved lokalsykehusene og at det satses på løsninger som på best mulig måte vil imøtekomme de krav « Eldrebølgen » vil stille til samfunnet.

9.14.6 Postene 71-75 Tilskudd til de enkelte regionale helseforetak

9.14.6.1 Rusreformen

Sammendrag

       Regionale helseforetak overtok ansvaret for behandlings- og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere 1. januar 2004.

       De regionale helseforetakene har jobbet aktivt med implementering av rusreformen og hovedfokus er nå rettet mot å sørge for et godt og helhetlig behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Rusreformen ser så langt ut til å ha ført til at henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling fra kommune har økt. Med hensyn til evaluering av Rusreformen vil Regjeringen, slik Stortinget har bedt om, komme tilbake til Stortinget med dette etter 3 års virketid for reformen.

       Overføring av midler knyttet til rusreform I og II er omtalt i St.prp. nr. 1 Tl.06 (2003-2004). Samlet ble det overført 1.305 mill. kroner til de regionale helseforetak i forbindelse med ansvarsoverføringen. Overføring av disse midlene var basert på fylkeskommunale regnskapstall fra 2002, justert for antatte volum- og prisendringer fra 2002 til 2004. I tillegg inkluderte de overførte midlene driftsmidler til de 10 LAR-tiltakene (legemiddelassistert rehabilitering) og kostnader til legemidler. De regionale helseforetakene har videreført alle eksisterende avtaler med 42 private institusjoner og aktivitetsnivået ved 32 offentlig eide institusjoner.

       Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til følgende formål:

       Ved siste årsskifte var det 550 personer som ventet på å bli inkludert i LAR. For å redusere ventelistene ble bevilgningen til LAR økt med 20 mill. kroner i budsjettet for 2004. Det foreligger ikke endelige tall for 1. tertial om kapasitet og ventetider ved de 10 LAR-tiltakene. Det er likevel grunn til å anta at det har vært en betydelig tilstrømming av henvendelser for LAR, samtidig som økningen i bevilgningen i statsbudsjettet for inneværende år har økt kapasiteten ved de 10 LAR-tiltakene. En styrking av bevilgningen på ytterligere 20 mill. kroner vil føre til at vel 200 nye pasienter kan inkluderes.

       De regionale helseforetakene har overtatt en større økonomisk forpliktelse enn tidligere anslått knyttet til rusreformen. Det fylkeskommunale tiltaksapparatet hadde bl.a noe høyere aktivitet i 2003 enn det som var forutsatt, og de regionale helseforetakene har overtatt utbyggingsprosjekter der driften først starter opp i løpet av 2004. Det foreslås på denne bakgrunn bevilget 80 mill. kroner til de regionale helseforetakene.

       Kostnadene til legemiddelassistert rehabilitering går dels til de regionale helseforetakene til drift av sentrene og kostnader til legemidler og dels til dekning av refusjonsutgifter. Dette er refusjonsutgifter knyttet til polikliniske konsultasjoner, egenbetaling ved egenandelstak 1-ordningen og allmennlegehjelp. Av de 20 mill. kronene som foreslås bevilget til LAR fordeles 12 mill. kroner til de regionale helseforetakene. Dette beløpet er fordelt etter det fordelingsforhold som ligger til grunn for fordelingen til LAR i Tilleggsnummer 6 til St.prp. nr. 1 (2003-2004):

       De resterende 8 mill. kroner fordeles på følgende måte:

       Bevilgningen på 80 mill. kroner, som skal fordeles til de formål som er nevnt ovenfor utenom LAR, foreslås fordelt etter det fordelingsforhold som ligger til grunn for fordelingen til de regionale helseforetakene i Tilleggsnummer 6 til St.prp. nr. 1 (2003-2004):

       Dette beløpet inkluderer Helse-Midt-Norge sitt ansvar for nyetablerte institusjoner som fylkeskommunene i regionen hadde startet planleggingen av før rusreformen ble gjennomført.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 9.14.6.6 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn tilleggsbevilgningen på 100 mill. kroner til helseforetakene, sikrer at overføringene til rustiltak er tilstrekkelige til å opprettholde kvalitet og kapasitet i behandlingen på linje med 2003-nivå. Disse medlemmer støtter økt innsats i LAR-tiltakene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at skjevfordeling av midler fortsatt gir seg utslag i vesentlige forskjeller i økonomiske betingelser for de ulike helseregionene. Disse medlemmer viser til at Helse Vest og Helse Midt-Norge kommer dårlig ut. Disse medlemmer viser til at den opptrappingsplan som Stortinget har vedtatt legger opp til utjevning først på lang sikt, og at disse to helseregionene i mellomtiden må foreta ekstra store kutt i sine budsjetter.

       Disse medlemmer viser til at St.meld. nr. 5 (2003-2004) fastslår en underfinansiering av Helse Vest når det gjelder basistilskudd. Hagen-utvalget opererer med en underfinansiering på 695 mill. kroner. Departementet har tilrådd en oppjustering av basistilskuddet med 216 mill. kroner over fem år. Disse medlemmer viser til at Helse Vest i brev til departementet av 20. februar 2004 ber om at det oppjusterte basistilskuddet innføres med full virkning fra 2005, uten en slik opptrappingsperiode.

       Disse medlemmer påpeker at den økonomiske situasjonen i Helse Vest blir ytterligere forverret av at DRG-prisen nedjusteres. Denne justeringen medfører i praksis et effektiviseringskrav til de foretak som har mindre kodeforbedring enn snittet, og dette ser ut til å gjelde foretakene i Helse Vest. Disse medlemmer viser til at hvis andre regioner får vekst i DRG-indeks som forutsatt vil skjevfordelingen mellom regionene forsterkes.

       Disse medlemmer understreker viktigheten av at helsetilbudet i ulike deler av landet prioriteres like høyt. Disse medlemmer ber Regjeringen ta initiativ til en revurdering av justeringen av basistilskuddet mellom helseregionene, slik at det kan justeres vesentlig raskere og slik at utjevningen blir i tråd med Hagen-utvalgets anbefalinger.

9.14.6.2 Akuttinstitusjonen i Helse Øst RHF og Lade behandlingssenter i Helse Midt-Norge RHF

Sammendrag

       I forbindelse med overføring av ansvaret for spesialisthelsetjenesten samt rusreformene fra fylkeskommunene til staten i 2002 og 2004, ble det overført midler fra fylkeskommunene. Ansvaret for Akuttinstitusjonen ble overført fra Oslo kommune til Helse Øst RHF i 2002, men uten at driftsmidler var omfattet av uttrekket fra Oslo kommune. Det foreslås å overføre 23,7 mill. kroner fra kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd til kap. 732 post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF i 2004. Ansvaret for Lade behandlingssenter ble overført fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til Helse Midt-Norge RHF i 2004, men uten at driftsmidler var omfattet av uttrekket. Det foreslås å overføre 3 mill. kroner fra kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd til kap. 732 post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 9.14.6.6 nedenfor.

9.14.6.3 Behandlingshjelpemidler

Sammendrag

       Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 at ansvaret for insulinpumper og insulininjektor med tilhørende forbruksmateriell skulle overføres til regionale helseforetak. I 2004 er det overført 42 mill. kroner til kap. 732 postene 71-75 fra folketrygdens budsjettkapitler. Stortinget ba Helsedepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 eventuelt komme tilbake med forslag til justering av beløpet dersom utgiftsutviklingen det neste halvåret skulle tilsi det. På bakgrunn av at regnskapstall for de første månedene av 2004 ikke gir godt nok grunnlag for å anslå utgiftene for året under ett, vil Helsedepartementet komme tilbake til saken i omgrupperingsproposisjonen høsten 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.14.6.4 Revmatismesykehuset

Sammendrag

       I St.prp. nr. 59 (2001-2002) ble det vist til at Oslo Sanitetsforening har fremmet krav om kompensasjon for Rikshospitalets manglende vedlikehold i leieforhold på Revmatismesykehuset. Det ble videre forutsatt at kravet skulle dekkes innenfor rammen til de regionale helseforetakene. Staten ved Helsedepartementet og Oslo Sanitetsforening Eiendom as har inngått en forliksavtale om en erstatning på 6,7 mill. kroner. Midlene dekkes gjennom basisrammen til Helse Sør RHF. Dette gjøres på bakgrunn av de prinsipper som er lagt til grunn ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tl.04 (2001-2002) når det gjelder vedtak om at overføring av formuesposisjoner knyttet til de tidligere statssykehusene skal baseres på de samme kriteriene som er angitt i helseforetaksloven § 53.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.14.6.5 Beredskap

Sammendrag

       Alle regionale helseforetak har beredskapsplaner i henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap. Det foreligger også beredskapsplaner for alle offentlige sykehus og arbeidet med å oppdatere disse i henhold til ny organisasjonsstruktur i helseforetakene vil bli sluttført i løpet av kort tid. Sykehusene er avhengig av en robust og stabil forsyningssikkerhet for å kunne opprettholde produksjonen av helsetjenester. Helseforetakene/sykehusapotekene ivaretar dette for kritiske legemidler, blodprodukter og medisinske forbruksartikler gjennom avtaler med de aktuelle leverandører av forbruksartikler. Det er inngått sentrale avtaler om beredskapslagre for infusjonsvæsker og det er også nasjonalt beredskapslager for engangsutstyr og sykepleierartikler. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med å avklare hvordan man kan sikre en tilfredsstillende legemiddelberedskap, jf omtale under kap. 751 post 21. Forsyningssikkerhet når det gjelder vann, elektrisitet, telefoni osv. til sykehus, sikres også gjennom avtaler med leverandører. Disse leverandørene er også pålagt å ha beredskapsplaner, der forsyninger til helseinstitusjoner i en krisesituasjon er prioritert. Alle sykehus har bl.a minimum to inntak for vannforsyning.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.14.6.6 Samlet bevilgningsforslag

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, hvor det er enighet om at det bevilges 500 mill. kroner mer til de regionale helseforetakene. Flertallet foreslår følgende fordeling:

       Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 732 post 71 med i alt 238.450.000 kroner, post 72 med i alt 107.700.000 kroner, post 73 med i alt 116.250.000 kroner, post 74 med i alt 92.100.000 kroner og post 75 med i alt 64.200.000 kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til den kritiske situasjon helseforetakene befinner seg i og det faktum at ventetiden for behandling er økende samtidig som køene igjen vokser. Disse medlemmer vil også peke på at flere av foretakene bebuder oppsigelser av økonomiske årsaker. Slik disse medlemmer ser det er faren for at den gode effekten som er oppnådd etter overgangen til statlig eierskap skal avta nå stor dersom foretakenes økonomiske situasjon ikke styrkes. Disse medlemmer ser at det over tid er mulig å oppnå ytterligere effektivisering i helseforetakenes struktur og organisering, men kan ikke akseptere at dårlig økonomi, som presser frem forhastede tiltak, skal redusere eller ødelegge de gode muligheter til et mer effektivt og velfungerende helsevesen som nå er innen rekkevidde. Dersom foretakene skal ha mulighet til å oppnå balanse i sine regnskaper i løpet av 2005 mener disse medlemmer det er helt påkrevd å bedre økonomien i 2004. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning av driftsmidlene til helseforetakene med 1 mrd. kroner i 2004.

       Disse medlemmer viser til Den norske Lægeforenings nylig utgitte retningslinjer for smertebehandling der det slåes fast at pasienter med problematisk smerte er lavt prioritert i norsk helsevesen og at smerteklinikkene ved universitetssykehusene får minimale ressurser. Disse medlemmer anser at med den kunnskap og de muligheter vi i dag har til å behandle og redusere smerte, bør tilbudet til smertepasienter utvides og styrkes. På denne bakgrunn øker disse medlemmer bevilgningen til universitetssykehusene med 100 mill. kroner i 2004.

       Disse medlemmer støtter, og er glad for, tilleggsbevilgningen på 100 mill. kroner til rustiltak i helseforetakene. Disse medlemmer vil imidlertid ikke gå inn for at midlene skal gå til økt innsats i LAR-tiltakene. Disse medlemmer ønsker, tvert imot, at LAR skal nedlegges og at denne omsorgen skal organiseres på en annen måte slik disse medlemmer peker på i sine merknader i Innst.S.nr.211 (2003-2004) om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at helseforetakenes samlede underskudd beregnes til 2 mrd. kroner i 2004, og at det på denne bakgrunn planlegges omstillingstiltak som skal innebære innsparing i størrelsesorden 1 mrd. kroner. Disse medlemmer frykter at slike tiltak vil svekke pasienttilbudet i foretakene, og særlig ramme psykisk helsevern, rusbehandling og nødvendige akuttfunksjoner ved sykehusene. Disse medlemmer frykter også at kuttene over tid vil kunne virke sentraliserende, ved at lokalsykehus mister støttefunksjoner som medfører at flere og flere pasienter velger bort lokalsykehuset, slik at pasientstrømmen i sterkere og sterkere grad går til de større, sentraliserte sykehusenhetene.

       Disse medlemmer vil derfor overføre økte midler til helseforetakene, men med en målretning av midlene som skal bidra til å sikre at økningen kommer særlig utsatte pasientgrupper til gode. Økte personellkostnader, særlig blant legene, utgjør om lag halve underskuddet i helseforetakene.

       Disse medlemmer forutsetter at de foreslåtte økningene i bevilgninger til helseforetakene ikke går til ytterligere lønnsvekst for høytløntgrupper, men til å styrke psykisk helsevern, pasientrettigheter for rusmiddelavhengige og til å sikre opprettholdelse av årsverk og avdelinger som trues av nedleggelser av innsparingshensyn.

       Disse medlemmer vil øremerke 400 mill. kroner til psykisk helsevern. Det er behov for både en kraftig økning i ressursinnsatsen og en sikring av at pengene kanaliseres i tråd med Stortingets prioriteringer, hvis en skal sørge for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Så langt er det mye som tyder på at det er somatikken som er blitt styrket på bekostning av psykiatrien, stikk i strid med intensjonen med opptrappingsplanen.

       Underfinansiering av rusreformene i helseforetakene har medført lange ventelister og manglende oppfylling av rusmiddelavhengiges pasientrettigheter. Forslaget fra Regjeringen om å øke innsatsen med 100 mill. kroner er i så måte en innrømmelse om at feltet har vært altfor lavt prioritert til nå. Rapporter fra helseforetakene tilsier imidlertid at denne økningen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener at det allerede nå må overføres nok ressurser til at denne pasientgruppen får nødvendig behandling, og sørge for at ikke ressursmangelen akkumuleres år for år.

       Lange ventelister til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) viser at kapasiteten i LAR er for dårlig. Disse medlemmer mener at det trengs en betydelig styrking av både utrednings- og behandlingskapasiteten ved LAR, for å sikre at de som står på ventelister får tilbud innen kort tid.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til generell drift med 500 mill. kroner, til psykiatri med 400 mill. kroner, til behandling av rusmiddelavhengige med 80 mill. kroner, og til legemiddelassistert behandling med 12 mill. kroner. Bevilgningene fordeles på helseforetakene etter fastlagt nøkkel.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Disse medlemmer kan ikke se at foretakene har muligheter til å oppnå balanse i sine regnskaper i løpet av 2005, uten at disse medlemmer får gjennomslag for sine økninger til foretakene på 1 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer at Regjeringens og Arbeiderpartiets forlik har en bevilgning til foretakene som er kun det halve av dette, og frykter kutt og nedlegginger av tilbud. Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 20.2.36 nedenfor.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader under punkt 9.14.2. om en styrking av helseforetakene og behandlende og rehabiliterende helsearbeid. Dette medlem mener det også er viktig å styrke helseforetakene slik at psykiatriområdet blir ivaretatt på en akseptabel måte sett i forhold til psykiatriplanen og at de endrede oppgavene innen rusomsorgen blir forsvarlig løst. I den sammenheng er det viktig at arbeidet med LAR blir fulgt opp og utviklet i tråd med Stortingets intensjoner. Dette medlem vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2005.

       Dette medlem vil nå styrke helseforetakenes driftsrammer direkte med 900 mill. kroner, samtidig som rehabiliteringsområdet i tillegg styrkes med 100 mill. kroner, og av disse midlene vil helseforetakene disponere 40 mill. kroner til rehabiliteringsfeltet gjennom finansieringsordningen med 40 % andel betalt via helseforetakene.

       På denne bakgrunn vil dette medlem øke kap. 732 post 71, 72, 73, 74 og 75 med til sammen 900 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.14.7 Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Sammendrag

       Avregningsgrunnlaget kan foreløpig tilsi en merutbetaling for 2003 på om lag 75 mill. kroner. En foreløpig kvalitetssikring av utbetalingsgrunnlaget tilsier at enkelte saker om avkorting av utbetalinger vil bli lagt frem for vurdering i Avregningsutvalget. Helsedepartementet vil derfor komme tilbake til den endelige avregningen i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten etter at Avregningsutvalget har kommet med sine anbefalinger.

       Helsedepartementet legger foreløpig til grunn en reell vekst i den ISF-finansierte behandlingen på om lag 5 % i 2003. Dette er om lag på samme nivå som lagt til grunn i St.prp. nr. 21 (2003-2004). Anslaget på den reelle aktivitetsveksten er avhengig av omfanget av kodeforbedring. I tråd med sosialkomiteens innstilling har Helsedepartementet bedt SINTEF Helse om best mulig å anslå hvor stor andel av økningen i ISF-grunnlaget fra 2002 til 2003 som skyldes registreringsendring og andre forhold sammenlignet med budsjettforutsetningene. Vurderinger fra denne gjennomgangen vil inngå i det endelige avregningsoppgjøret for 2003.

       I 2003 ble det innført en tilleggsrefusjon i ISF-ordningen knyttet til lindrende (palliativ) behandling. Det ble budsjettert med 10 mill. kroner i økte utgifter under ISF-ordningen. Ved innføring av nye refusjoner som dette, eller ved større omlegginger av aktivitetsbaserte ordninger for øvrig, vil det alltid knytte seg stor usikkerhet til hvordan utslagene blir i praksis. Ofte henger det sammen med mangelfull informasjon om faktisk aktivitet som kvalifiserer for ny refusjon på innføringstidspunktet og hvordan regelverket forstås og praktiseres. Derfor ble det, i tråd med praksis i slike saker, tatt forbehold om eventuelle justeringer i tilleggsrefusjonen dersom volumet avviker vesentlig fra det som er lagt til grunn, jf St.prp. nr. 1 (2002-2003). Dette er også presisert i ISF-regelverket for 2003.

       Ny informasjon høsten 2003 viste at utbetalingene for hele året ville bli vesentlig høyere enn tidligere forutsatt, og Helsedepartementet varslet i St.prp. nr. 21 (2003-2004) en samlet utbetaling til lindrende behandling for 2003 med 30 mill. kroner. Tall for hele 2003 viser at det er registrert « palliativ behandling » for om lag 100 mill. kroner. Dette er om lag 70 mill. kroner høyere enn de angitte budsjettforutsetningene for ordningen. En av forklaringene er at kravene for registrering av palliativ behandling ikke var presise nok i 2003. Koderegistreringene har omfattet mer enn ren palliativ behandling i strid med intensjonen i ordningen.

       Helsedepartementet vil i samråd med SINTEF Helse beslutte innretning på tilleggsrefusjonen innenfor en ramme på om lag 30 mill. kroner i tråd med de angitte budsjettforutsetningene for ordningen. Utbetalingene vil med dette bli avkortet i forhold til registrert aktivitet. En utbetaling på om lag 30 mill. kroner over ISF innebærer likevel en betydelig styrking av fagområdet sammenlignet med tidligere år.

       I ISF-regelverket for 2004 er det gjort en ytterligere presisering av kriteriene for å kunne utløse tilleggsrefusjon for palliativ behandling.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (2003-2004) der disse medlemmer ikke tror det er mulig å opprettholde behandlingskapasiteten i foretakene i 2004 på 2003-nivå med den endring av ISF-ordningen og kutt i enhetsprisene som foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

       Disse medlemmer viser til den uheldige virkning endringene har medført for de private sykehusene som, i tillegg til det faktum at godkjente private sykehus ikke oppnår avtaler med RHF'ene, setter det tilbudet og den ressurs disse tilbyderne av helsetjenester representerer i en meget vanskelig posisjon. Disse medlemmer vil peke på at konsekvensen kan bli en reduksjon av den samlede kapasiteten i helsetilbudet.

9.14.8 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

9.14.8.1 Enhetspriser for offentlige røntgenpoliklinikker

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 6 varslet Helsedepartementet at enhetsprisene for hhv. offentlige røntgenpoliklinikker og private røntgeninstitutt måtte justeres på grunn av årlig oppdatering av kodeverket. Justeringen skulle skje innenfor et provenynøytralt opplegg. Den valgte løsning inneholdt en feil i datamaterialet som medførte at enhetsprisene ble fastsatt for lavt i forhold til et provenynøytralt opplegg. Nye enhetspriser er beregnet og fastsatt. Rikstrygdeverket har iverksatt et eget opplegg for evt. etterbetalinger.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.14.8.2 Justering av takstene på offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker

Sammendrag

       Det foreslås at takstene til offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker reduseres med 7 % fra 1. juli 2004. Reduksjonen er beregnet til 53 mill. kroner (halvårseffekt). Årsaken er den samlede høye veksten i utgifter til laboratorier og røntgenvirksomhet. Det vises også til forslag om tilsvarende takstreduksjon for private laboratorie- og røntgenvirksomheter, jf kap. 2711 post 76.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 9.14.8.6 nedenfor.

9.14.8.3 Poliklinikktakster for implantatbehandling ved periodontittrehabilitering

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 2711 post 72 vedrørende opprettelse av poliklinikktakster for implantatbehandling ved periodontittrehabilitering. Det foreslås at 1,1 mill. kroner (halvårsvirkning) overføres fra kap. 2711 post 72 til kap. 732 post 77.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 9.14.8.6 nedenfor.

9.14.8.4 Justering av egenandeler

Sammendrag

       Det vises til omtale av egenandelsjusteringer pr. 1. juli 2004 under programområde 30 Helsevern (folketrygden). Bevilgningen foreslås satt ned med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 9.14.8.6 nedenfor.

9.14.8.5 Styrking av legemiddelassistert rehabilitering

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i behandling.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 9.14.8.6 nedenfor.

9.14.8.6 Samlet bevilgningsforslag

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 732 post 77 økes med 30,0 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet kan ikke akseptere en reduksjon av takstene til offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker. Faren for at det blir foretatt uhensiktsmessige innsparinger overfor brukere og at et mindreforbruk av prøver og nødvendige undersøkelser kan føre til uheldige situasjoner, bør vektlegges mer enn behovet for innstramminger i budsjettet slik disse medlemmer ser det.

       Disse medlemmer vil ikke akseptere en ytterligere økning av egenandeler, verken når det gjelder omfang eller størrelse. Disse medlemmer viser til de økninger i egenandelene som kommer hvert år etter behandlingen av de årlige statsbudsjetter.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser for øvrig til sine merknader under kapittel 9.14.6.6.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 34 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 43,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette er 4 mill. kroner mer enn flertallet foreslår. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.14.9 Post 80 Syketransport

Sammendrag

       Staten dekker 50 % av regnskapsførte utgifter til syketransport over kap. 732 post 80. Regionale helseforetak dekker de resterende 50 % av utgiftene gjennom tildelte rammer. Trygdeetaten utbetaler hele oppgjøret til transportører på vegne av regionale helseforetak. Dette skjer ved at trygdeetaten belaster kap. 732 post 80 og deretter sender fakturaer til regionale helseforetak for 50 % av utbetalingene. Opplegget innebærer at utgiftene over post 80 nettoføres. Det foreslås at Stortinget gir Helsedepartementet fullmakt til at helseforetakenes utgifter til syketransport kan krediteres som utgiftsreduksjon under kap. 732 post 80 Syketransport, jf forslag til romertallsvedtak.

       Formålet med fritt sykehusvalg er å stimulere til bedre utnyttelse av kapasitet på tvers av regionale grenser. En del av reisene for pasienter som behandles utenfor egen bostedsregion medfører store reisekostnader. Det foreslås at egenandelen ved bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion, økes fra 220 kroner til 400 kroner hver vei, dvs. fra 440 til 800 kroner tur/retur. Forslag om økte egenandeler tilsvarer om lag 1 mill. kroner i reduserte utgifter for staten. Halvparten av reduksjonen berører de regionale helseforetakenes rammer. Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner. Forslaget følges opp med endring av § 6 tredje ledd i forskrift av 19. desember 2003 nr. 1756 om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at det er foreslått å øke egenandelen for reiser knyttet til fritt sykehusvalg fra 440 til 800 kroner for reiser tur/retur sykehuset. Disse medlemmer vil vise til at fritt sykehusvalg gir store samfunnsmessige besparelser, fordi ordningen medvirker til at sykemeldte kan vende tilbake til arbeid raskere. Disse medlemmer ønsker ikke å medvirke til at færre ønsker å benytte ordningen med fritt sykehusvalg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil ikke akseptere en økning av egenandelene for reise til og fra sykehus ved bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen region. Disse medlemmer mener dette vil begrense pasientenes reelle sykehusvalg og motvirke en fornuftig utnyttelse av kapasitet på tvers av regionsgrenser.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 732 post 80 med 500.000 kroner, og viser til Innst.O.nr.98 (2003-2004).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.14.10 Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak

Sammendrag

       Regionale helseforetaks investeringer må enten finansieres med de inntekter som er lagt inn i basisbevilgningene for å dekke avskrivninger, direkte tilskudd fra staten, investeringer innen psykiatriplanen eller ved låneopptak. St.prp. nr. 1 (2003-2004) ga helseforetakene mulighet for å investere for 5,65 mrd kroner. Inntektene gjennom basisbevilgningene vil være stabile over år, mens finansieringsbehovet knyttet til investeringer vil kunne variere fra år til år. Låneordningen ble etablert i 2002 for å gi de regionale helseforetakene den nødvendige fleksibilitet til å gjennomføre investeringsprosjekter. Regionale helseforetak har ikke anledning til å ta opp lån i det private marked.

       Stortinget bevilget 2 mrd. kroner til lån ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004. Av denne lånebevilgningen er 1 mrd. kroner fordelt til Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med utbyggingen av fase 1 av St. Olav Hospital. I budsjettforslaget for 2004 varslet Helsedepartementet at lånebehovet for regionale helseforetak skulle vurderes på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2004.

       Stortinget ga ved behandling av budsjettforslaget for 2004 sin tilslutning til igangsetting av Nye Ahus, nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital samt å utarbeide forprosjekt for fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim. Disse prosjektene, i tillegg til andre prioriterte prosjekter, gjør at regionale helseforetak har et likviditetsmessig behov utover den bevilgede lånerammen på 2 mrd. kroner i 2004. Det foreslås å øke bevilgningen med 750 mill. kroner i 2004. Dette vil gi rammebetingelser for framdrift av prosjektene.

       Samlet er de regionale helseforetakene med 750 mill. kroner som økt låneramme i 2004, gitt mulighet for å investere for 6,4 mrd. kroner i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 732 post 90 med 750,0 mill. kroner.

9.15 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

9.15.1 Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid

Sammendrag

       Det vises til Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2003-2004), B.innst.S.nr.11 (2003-3004) og Stortingets følgende romertallsvedtak:

       Mental Helse Norge (MHN) har søkt staten om 23 mill. kroner årlig til drift av et kompetansesenter for bruker- og pårørende arbeid innenfor psykisk helsefeltet (Frogner lærings- og kompetansesenter for mennesker med psykiske lidelser). MHN ønsker å etablere et senter med det formål « å være en motor i arbeidet for å nå målene i Opptrappingsplanen når det gjelder kompetansebygging både hos brukere og pårørende, og vil i tillegg også gi kompetansebygging for offentlig ansatte ».

       Det er etablert 30 lærings- og mestringssentra ved helseforetakene, som skal bidra til samarbeid og opplæringstilbud til brukere og pårørende. Flere av disse retter sin virksomhet inn mot psykisk syke. For at sentrenes tilbud skal være optimalt, er det nødvendig å ta utgangspunkt i systematiserte brukererfaringer.

       Under Opptrappingsplanen gjennomføres det tiltak og prosjekter for å styrke brukermedvirkning, bl.a gjennom tilskudd til brukerstyrte sentre i regionene i regi av brukerorganisasjonene. For å sikre en helhetlig og målrettet innsats for å nå målene i Opptrappingsplanen, utarbeides det nå en plan for brukermedvirkning. Planen skal ferdigstilles i år og i det arbeidet vil bruk og utvikling av Lærings- og mestringssentrenes tilbud til psykisk syke vurderes.

       Rapporter og tilbakemeldinger fra organisasjoner og tjenester viser at etterspørselen etter brukererfaringer og brukerkompetanse på psykisk helsefeltet øker, etter hvert som tjenestene har fått økt bevissthet om brukermedvirkning og betydningen av brukererfaringer i sitt arbeid. Dette har ført til økt behov for systematisert og dokumentert kunnskap om brukermedvirking og brukerkompetanse.

       På bakgrunn av dette og i tråd med tidligere definerte behov, foreslås det å etablere et nasjonalt ressurssenter for bruker- og pårørendekompetanse innen psykisk helse. Senterets formål og funksjon er å fremme brukerkompetanse gjennom å samle, systematisere, utvikle, gyldiggjøre, og formidle videre til brukere, fagfolk og samfunn. Senteret skal bidra til å fremme forskning på området. Senterets hovedområde er voksne, da brukermedvirkning og systematiseringer av erfaringer når det gjelder barn og unge er igangsatt av Voksne for barn.

       Målet med Opptrappingsplanen er å fremme lokalbasert psykisk helsearbeid. Senteret må derfor bidra til at brukerkunnskap gjøres tilgjengelig lokalt. Viktige samarbeidsparter for senteret er relevante organisasjoner, kunnskapssentre, tjenester, lokale brukerstyrte sentre, lærings- og mestringssentre, samt universiteter og høyskoler. I den grad utprøving av metoder og annen praksis legges til grunn for senterets virksomhet må dette gjøres i samarbeid med tjenestene og andre relevante aktører.

       Senteret etableres som et 3-årig prosjekt som finansieres gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Prosjektet evalueres med sikte på eventuell videreføring når planens periode er over. I tråd med driftsramme for andre sentre med tilsvarende funksjoner, beregnes det årlige driftsbehov inntil 4 mill. kroner.

       Det foreslås at MHN, som den største brukerorganisasjonen innen psykisk helse, gis i oppdrag å utforme og forankre et prosjekt i tråd med det skisserte ressurssenteret. Helsedepartementet ser det som viktig at dette skjer i samarbeid med andre relevante brukerorganisasjoner. Spesielt er det viktig at arbeidet skjer i samarbeid med Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien siden senteret skal dekke pårørendekompetanse.

       Det tas sikte på å inngå avtale mellom staten og MHN medio 2004 og at Stortinget informeres om avtalen i neste års statsbudsjett. Det foreslås at prosjektets årlige ramme på inntil 4 mill. kroner bevilges over kap. 743 post 70. Midler til planlegging og oppstart av senteret dekkes innenfor årets bevilgning på post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) rapporterer om en positiv utvikling innenfor psykisk helsevern ved at tjenestetilbudet er styrket både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

       Disse medlemmer vil vise til at Rådet for psykisk helse i sin rapport « Verdig liv », framlegger tallmateriale som hevder at helseforetakene benytter midler i Opptrappingsplanen til somatiske tjenester. Disse medlemmer vil peke på at Riksrevisjonen har som oppgave å analysere hvor effektivt forvaltningen bruker sine ressurser og virkemidler og driver kontroll av produktivitet, måloppnåelse, økonomi og virkninger ut fra hva Stortinget har fastsatt. Disse medlemmer legger til grunn at Stortings vedtak i Opptrappingsplanen når det gjelder tjenester innen psykisk helsevern følges opp som forutsatt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til sine merknader sammen med flertallet i B.innst.S.nr.11 (2003-2004) under kap. 743 vedrørende Mental Helse Norge og Frognersenteret.

       Disse medlemmer er blitt gjort oppmerksom på at organisasjonen har uttrykt takknemlighet for den bevilgning Regjeringen har foreslått i St.prp. nr. 63 (2003-2004), men viser til at organisasjonen peker på at det må settes av 23 mill. kroner til Mental Helse Norge for å fullfinansiere og realisere Frognersenteret.

       I forhold til fagmiljøene, er disse medlemmer gjort kjent med at organisasjonen har lagt føringer for et samarbeid med SINTEF Helse, ved Torleif Ruud, som har sagt seg villig til å følge, og løpende evaluere, Frognersenteret slik prosjektet er i dag og frem til ferdigstillelse. Intensjonen med dette samarbeidet er, slik disse medlemmer forstår, er blant annet å etablere nær kontakt med forskermiljøene. I samarbeid med SINTEF ønsker Mental Helse Norge etter de opplysninger disse medlemmer har, å styrke brukerkompetansen i fagmiljøene slik at systematisert brukererfaring kan komme andre mennesker med psykiske problemer, og helsepersonell, til gode.

       Disse medlemmer peker på at en viktig oppgave for Frognersenteret vil være å styrke kompetansen hos brukere og pårørende spesielt og befolkningen generelt for å kunne gi kunnskap om hvordan bedre mestre eget liv. Dette er etter disse medlemmers mening i tråd med opptrappingsplanens mål og verdigrunnlag, som påpeker viktigheten av dette, samt det å fremme uavhengighet og selvstendighet.

       Den tildeling som er foreslått gitt til Mental Helse Norge i St.prp. nr. 63 (2003-2004) vil etter disse medlemmers mening være et godt redskap for at organisasjonen kan videreføre det arbeid og den gode prosessen som allerede er i gang. Organisasjonen er imidlertid slik disse medlemmer ser det helt avhengig av at det utløses midler til døgnkontinuerlig drift for å ha noen mulighet til å realisere Frognersentermodellen slik den er beskrevet i søknaden.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under kapittel 9.14.6.6.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet vil støtte det arbeidet Mental Helse Norge driver.

       Dette medlem mener at organisasjonen har vært banebrytende, ikke minst for å få aksept for det omfang psykiatriske lidelser har, og ikke minst - få aksept for at dette er en sykdom som kan ramme de fleste og som kan helbredes. Organisasjonen har også gjort en kjempeinnsats for å få fram at mange pasienter kan helbredes og komme tilbake til samfunnet.

       Dette medlem er imponert av det arbeidet Mental Helse Norge driver, og vil på det sterkeste støtte de ønsker om støtte som kommer fra organisasjonen.

       Dette medlem synes det er interessant at det forslås å etablere et nasjonalt ressurssenter for bruker- og pårørende - kompetanse innen psykisk helse og vil foreslå å gi tilslutning til forslaget.

9.16 Kap. 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

9.16.1 Post 70 Fagenhet for tvungen omsorg

Sammendrag

       I forbindelse med ikraftsetting av strafferettslige særreaksjoner som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det fra samme dato etablert en egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Denne er lokalisert til Brøset regionale sikkerhetsavdeling.

       Særreaksjonen tvungen omsorg for utilregnelige psykisk utviklingshemmede kan gjennomføres enten ved fagenheten eller i en kommune under fagenhetens økonomiske og faglige ansvar. Utgiftene til drift og videre etablering av fagenheten dekkes særskilt over Helsedepartementets kap. 744 post 70.

       I Ot.prp.nr.56 (2000-2001) er kapasitetsbehovet i fagenheten for tvungen omsorg anslått til totalt 15 personer, basert på at 1-2 personer dømmes til tvungen omsorg per år. Per februar 2004 er 7 personer dømt til tvungen omsorg, av disse er en person plassert i fagenheten.

       Kommunenes utgifter blir dekket 100 % av denne ordningen. Domstolene har anledning til å konvertere gamle sikringsdommer til særreaksjonsdommer under det nåværende lovverket. Når dommer konverteres, blir staten gjennom Brøset ansvarlig for finansieringen av tiltakene rundt den domfelte. Så langt har seks domfelte fått konvertert sine dommer. I samtlige tilfeller har de kommunale tiltakene rundt den domfelte blitt opprettholdt. Tiltakene koster fra 2,4 til 7,5 mill. kroner for hver enkelt domfelt.

       Når psykisk utviklingshemmede lovbrytere blir dømt til tvungen omsorg, får fagenheten det overordnede ansvaret for disse lovbryterne. Særreaksjonen tvungen omsorg gjennomføres da enten i den enkelte kommune eller under fagenheten. Fagenheten har det overordnede ansvaret for den domfelte, herunder å anslå den enkeltes behov og behov for sikringstiltak. Det er løpende dialog mellom fagenheten og kommunene.

       Det er for 2004 bevilget 32 mill. kroner over posten. Det regnes nå med at utgiftene over posten vil utgjøre om lag 54 mill. kroner i 2004. Dette inkluderer ytterligere to konverteringsdommer som vil komme under fagenhetens faglige og økonomiske ansvar.

       Det er i 2004 igangsatt et arbeid med sikte på bedre kostnadskontroll med ordningen.

       Bevilgningen foreslås økt med 22 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 744 post 70 med 22,0 mill. kroner.

9.17 Kap. 751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak

9.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til St.prp. nr. 43 (2003-2004) - om endring av bevilgningene på statsbudsjettet for 2004 for å dekke utgifter til strakstiltak for å redusere skadevirkninger av en mulig pandemisk influensa. I proposisjonen foreslår Regjeringen å øke bevilgningen under kap. 702 Helse- og sosialberedskap post 1 Driftsutgifter med 29 mill. kroner. Regjeringen varslet at en ville komme tilbake til spørsmålet om inndekning av beløpet i et samlet opplegg våren 2004 om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer.

       Det foreslås en inndekning på 11 mill. kroner fra kap. 751 post 21. Det er for 2004 budsjettert med 18 mill. kroner til legemiddelberedskap over kap. 751 post 21. Det er beregnet at ca 7 mill. kroner er bundet til å dekke kostnadene til beredskapslageret ved Norsk Medisinal Depot ASA (NMD).

       Lageret ved NMD er en viktig men begrenset beredskapsressurs. Sosial- og helsedirektoratet arbeider derfor med å avklare hvordan man kan sikre en tilfredsstillende legemiddelberedskap. Legemidler produseres i liten grad i Norge. I løpet av de senere årene har mengden av varer på lager i norske distribusjonsledd blitt redusert. Ifølge direktoratet har både grossistleddet og apotekene i gjennomsnitt en lagerbeholdning på om lag tre ukers forbruk. Gjeldende situasjon med en mulig utvikling av pandemisk influensa illustrerer sårbarheten: Antivirale legemidler produseres ikke i landet, og kartlegging viser at det ikke er lagerbeholdning av antivirale legemidler hos apotekene, ut over den salgsbeholdning de til enhver tid har. Samtidig er det internasjonale markedet av antivirale legemidler i ferd med å tømmes.

       Problemstillinger knyttet til forsyningssikkerhet for legemidler vil bli omtalt i den planlagte Stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken.

       Bevilgningen foreslås redusert med 11 mill. kroner til delvis dekning av utgifter til beredskapstiltak knyttet til pandemisk influensa. Ytterligere tiltak for å styrke forsyningssikkerheten for legemidler vil en komme tilbake til i 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 751 post 21 med 11,0 mill. kroner.

9.17.2 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       Helsedepartementet gir tilskudd til driften av Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo. Ved en inkurie ble tilsagnet for 2003 på 4,75 mill. kroner først utbetalt i januar 2004. Dette medførte en utilsiktet mindreutgift på kap. 751 post 70 på 4,75 mill. kroner i 2003, og en tilsvarende merutgift i 2004.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2004 økt med 4,75 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 751 post 70 med 4,75 mill. kroner.

9.18 Programområde 30 Helsevern (folketrygden)

9.18.1 Anslagsendringer

Sammendrag

       Nye utgiftsanslag basert på utgiftsutviklingen så langt i 2004 tilsier at utgiftene under programområde 30 inkludert utgifter under kap. 732 post 80 vil bli 380 mill. kroner høyere enn budsjettert for 2004. Følgende bevilgningsendringer foreslås:

Tabell 3.7.3 Anslagsendringer under programområde 30. Mill. kroner

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 9.19, 9.20 og 9.21.

9.18.2 Justering av egenandeler - økt bevilgning til frikortordningen

Sammendrag

       Det foreslås en økning i egenandelene for legehjelp, fysioterapi og psykologhjelp med 5 % fra 1. juli 2004. For pasienter med frikort dekkes egenandelsøkningen av trygden, og utgiftene under takordningene vil øke. Netto innsparing for 2004 anslås til 60 mill. kroner.

       Følgende bevilgningsendringer foreslås:

Tabell 3.7.4 Økte egenandeler Mill. kroner

       Videre vises det til omtale av forslag om egenandel på fysioterapibehandling, jf omtale under kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. post 71 Refusjon fysioterapi. I sammenheng med dette foreslås også en senking av egenandelstak 2, jf omtale under kap. 2752 post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader under pkt. 9.14.8, 9.19, 9.21 og 9.22.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at egenbetalingen for helsetjenester har økt årlig i de senere budsjettbehandlinger i Stortinget. Disse medlemmer kan ikke støtte en fortsatt økt skatt på sykdom, slik Regjeringen foreslår. Denne form for skattlegging rammer dem med dårlig helse og dårlig råd hardest. Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte økningen i egenandeler på 5 % fra 1. juli 2004.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet konstaterer at egenandelene for helsetjenester nok en gang foreslås økt. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen skaper utrygghet om utviklingen av velferdsordningene, ved å legge stadig større økonomiske belastninger på pasientene. Disse medlemmer legger vekt på at vi skal ha et sterkt offentlig helsevesen hvor alle har råd til å motta nødvendig behandling.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer at Regjeringen igjen vil øke egenandelene ved sykdom og sykebehandling. Dette medlem viser til at Senterpartiet har gått imot en slik utvikling med økte egenandeler og vil også gå imot dette ved at man ikke støtter den foreslåtte egenandelsøkningen fra regjeringen.

       Dette medlem mener dette blir en ekstra skattebelastning på sykdom som rammer de med dårlig råd hardest, og er med på å undergrave en velferdspolitikk der kampen mot forskjeller og fattigdom må ha høyest prioritet.

9.19 Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten

9.19.1 Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Sammendrag

       Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, og går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 9.18.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet aksepterer ingen økning av egenandelene i helsevesenet. Disse medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (2003-2004) sammen med Sosialistisk Venstreparti, der det blant annet påpekes at det allerede i dag er vanskelig for mange grupper å betale de høye egenandelene i helsevesenet.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 9.18.2, og går imot forslaget om å øke egenandelen på spesialisthjelp.

9.19.2 Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det avsatt 50 mill. kroner til ny refusjonsordning for rehabilitering av tannsett ved marginal periodontitt. Ordningen er regulert i forskrift til folketrygdloven § 5-6 og gjelder for behandling utført utenfor sykehus (privatpraktiserende tannleger, fylkeskommunal tannhelsetjeneste eller odontologisk fakultet). Hoveddelen av den nye refusjonsordningen dekker utgifter til konvensjonell protetikk (protese og broer festet på gjenværende tenner), mens resten går til implantatbehandling hvor det er behov for implantatforankret protetikk. Det er et vilkår at kirurgisk implantatbehandling utføres av spesialist i oral kirurgi eller kjevekirurgi.

       Da det i dag ikke eksisterer poliklinikktakster for implantatbehandling ved marginal periodontitt, må pasientene oppsøke privatpraktiserende spesialist eller odontologisk fakultet for behandling. I tråd med intensjonene for ordningen foreslås at implantatbehandling også kan utføres poliklinisk på sykehus. Dette vil gi en bedre geografisk spredning av tilbudet. Sykehusene kan fra tidligere utføre implantatbehandling med poliklinikkrefusjon ved visse lidelser når tilstand eller behandling av tilstand har ført til vesentlig forringelse av tannhelsen (jf rundskriv I-12/94). Det er ingen egenbetaling for pasienten knyttet til slik behandling. Den nye refusjonsordningen for rehabilitering av tannsette ved marginal periodontitt etter folketrygdloven § 5-6 innebærer en egenbetaling på 50-75 % av behandlingskostnadene. For at pasientenes egenbetaling skal være mest mulig lik uavhengig av behandlingssted, må de nye poliklinikktakstene for implantatbehandling dimensjoneres slik at egenbetalingen blir omtrent den samme som ved behandling hos privatpraktiserende spesialist mv.

       Implantatbehandlingen i forbindelse med rehabilitering ved marginal periodontitt ved sykehus er kostnadsberegnet til 2,2 mill. kroner på årsbasis. Tiltaket vil i 2004 få halvårsvirkning.

       Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill kroner mot en tilsvarende økning under kap. 732 Regionale helseforetak post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2711 post 72 med 1,1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at allmenntannleger med relevant realkompetanse også skal kunne utføre implantatbehandling med refusjon fra trygden. Disse medlemmer anser det som et paradoks at tannleger med kompetanse og godkjennelse for å utføre implantatbehandling, som i dag fullt ut må dekkes ved egenbetaling, ikke skal kunne foreta slik behandling for trygdens regning. Ved overføring av midler fra trygdebudsjettet til kap. 732 vil muligheten for pasienter til å velge behandling hos almenpraktiker reduseres. Disse medlemmer øker derfor posten med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.19.3 Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Sammendrag

       Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 60 mill. kroner.

       Det foreslås at takstene til private laboratorier og røntgeninstitutt reduseres med 7 % fra 1. juli 2004. Reduksjonen er beregnet til 27 mill. kroner (halvårseffekt). Årsaken er den høye veksten i utbetalingene på dette området. Det vises også til forslag om tilsvarende takstreduksjon for offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker, jf kap. 732 post 77.

       I St.prp. nr. 1 Tl.06 (2003-2004) varslet Helsedepartementet at enhetsprisene for henholdsvis offentlige røntgenpoliklinikker og private røntgeninstitutt måtte justeres på grunn av årlig oppdatering av kodeverket. Det vises til omtale under kap. 732 post 77.

       Samlet foreslås bevilgningen økt med 33 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2711 post 76 med 33,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke en reduksjon av takstene til private laboratorier og røntgeninstitutter som vil føre til høyere priser for brukerne og bidra til økte byrder for spesielt syke, gamle personer med små pensjonsinntekter og høye utgifter til helsetjenester og legemidler.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.19.4 Post 78 Opptreningsinstitusjoner

Sammendrag

       I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2004 fattet Stortinget følgende vedtak:

       Selli opptreningssenter AS er finansiert som de øvrige opptreningsinstitusjonene. Helsedepartementet mener det vil være uheldig å øke bidragssatsen eller basistilskuddet særskilt til én institusjon. Det er institusjonens ansvar å tilpasse driften til rammene.

       Helse Midt-Norge RHF har tatt opp spørsmålet om godkjenning av 10 plasser som er etablert, men som ikke er godkjent. Helseregionen har i 2003 fått tilført 80 plasser i opptreningsinstitusjon ved at Røros Rehabiliteringssenter ble godkjent. Både Røros Rehabiliteringssenter og Selli opptreningssenter yter tjenester innenfor lungerehabilitering. Helsedepartementet går ikke inn for å øke volumet på denne typen tjenester i Helse Midt-Norge nå. Helsedepartementet mener at de regionale helseforetakene bør vinne erfaring med de avtaler som er inngått med opptreningsinstitusjoner, og deretter vurdere behov for økt kapasitet innenfor opptrening og rehabilitering, og hvordan et evt. økt behov for tjenester skal dekkes.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke si seg enig i de vurderinger departementet legger til grunn i St.prp. nr. 63 (2003-2004) når det gjelder Selli opptreningssenter AS og vil igjen fremme forslag om en finansieringsløsning for Selli under behandlingen av statsbudsjettet for 2005 til høsten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget har besluttet å overføre finansieringsansvar og bestillingsansvar for opptreningsinstitusjonene til de regionale helseforetakene i løpet av en fireårsperiode. For 2003 ble 20 % av bevilgningene til opptreningsinstitusjonene overført til de regionale helseforetakene som har overført dette til institusjonene som en basisbevilgning. For 2004 øker denne prosenten til 40.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at institusjonenes inntekt pr. kurdøgn ikke er pris- og lønnsjustert fra 2003 til 2004 selv om den totale budsjettposten er økt med 3,4 % og at dette skyldes økt aktivitet i opptreningsinstitusjonene. Aktivitetsøkningen har likevel vært innenfor godkjent kapasitet.

       Disse medlemmer viser videre til at departementet har lagt historiske tall for antall kurdøgn til grunn for basistilskuddet, noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig for de institusjonene som har økt antall pasientdøgn.

       Stortinget har flere ganger påpekt den samfunnsmessige nytten vi har av opptreningsinstitusjonene og behovet for en trygg og forutsigbar finansiering.

       Disse medlemmer ber Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 foreta en ny vurdering av finansieringen og foreslå et opplegg som gir samsvar mellom budsjettpost og faktiske pasientdøgn innenfor godkjent kapasitet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004:

       Disse medlemmer kan ikke se at Stortingets vedtak er fulgt opp i forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det kvalitativt særdeles gode lungerehabiliteringstilbudet ved Selli Rehabiliteringssenter AS får mulighet til å bli videreført gjennom at bidragssats og basistilskudd økes. Videre vil disse medlemmer gå inn for å godkjenne de 10 allerede etablerte plassene ved Selli Rehabiliteringssenter AS, som institusjonen har søkt om siden 1991. Disse medlemmer ber om at finansiering av disse tiltakene blir innarbeidet i statsbudsjettet for 2005.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktig å styrke arbeidet med rehabiliterende helsearbeid. Etter disse medlemmers mening er dette en viktig del av arbeidet med å få ned sykefraværet, jf IA-avtalen, og det er også viktig i forhold til å få full virkning av behandlende helsearbeid ved at de som er behandlet, men som trenger rehabilitering får slik rehabilitering på en god og rask måte. Dette er viktig både for de som skal tilbake til yrkesaktiv virksomhet og for de som trenger rehabilitering først og fremt for å mestre sin egen livssituasjon og hverdag på en best mulig måte.

       Disse medlemmer viser til sine respektive forslag under pkt. 20.1.49 nedenfor.

9.20 Kap. 2751 Legemidler mv.

9.20.1 Post 70 Legemidler

9.20.1.1 Anslagsendringer

Sammendrag

       Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 120 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 9.20.1.7 nedenfor.

9.20.1.2 Avandia og Actos

Sammendrag

       Avandia og Actos er aktuelle legemidler ved behandling av diabetes II. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003) fattet Stortinget følgende vedtak:

       Stortinget har vedtatt nødvendige lovendringer, jf Innst.O.nr.29 (2003-2004) som gir hjemmel til bruk av refusjonskontrakt ved refusjon av legemidler.

       Statens legemiddelverk har, etter oppdrag fra Helsedepartementet, startet forhandlingene med produsentene med sikte på at det kan inngås en kontrakt innenfor de rammene som er gitt i Ot.prp.nr.88 (2002-2003), jf Innst.O.nr.29 (2003-2004).

       Forhandlingene om refusjonskontrakt var ikke avsluttet ved framleggingen av denne proposisjonen. Helsedepartementet vil så snart et forslag til refusjonskontrakt foreligger, vurdere grunnlaget for å gi refusjon etter blåreseptforskriftens § 9. I så fall vil de aktuelle legemidlene bli gitt refusjon etter § 9 så raskt som mulig. Eventuelle budsjettmessige implikasjoner vil en komme tilbake til i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten.

       Legemiddelverket har tidligere foreslått at Avandia og Actos refunderes etter blåreseptforskriftens § 9 til en gruppe pasienter der alternativet er overgang til insulin. For de pasientene som ikke er aktuelle for insulin, er det ikke dokumentert bedre effekt av Avandia og Actos enn de legemidler som i dag er tilgjengelig for refusjon etter blåreseptforskriftens § 9. Avandia og Actos er imidlertid vesentlig dyrere. Dersom refusjon ikke avgrenses til de pasientene som tilfredsstiller de kriteriene som er gitt for refusjon, vil utgiftene for trygden kunne bli vesentlig høyere enn i dag uten at dette gir noe bedre tilbud til pasientene. Det er i overkant av 100.000 pasienter med diabetes II. Dersom 30 % av disse gis refusjon på et feilaktig grunnlag, vil dette gi en potensiell merutgift for folketrygden på om lag 150 mill. kroner.

       Dersom forhandlingene ikke skulle gi et resultat som gir grunnlag for refusjon etter § 9, anser Helsedepartementet at en videreføring av dagens ordning med søknad på individuelt grunnlag (§ 10 a) som best egnet til å sikre forskrivning til de pasienter og etter de kriterier som Legemiddelverket har foreslått.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til de pågående forhandlinger om refusjonsavtaler for legemidlene Actos og Avandia. Disse medlemmer kan ikke akseptere en videreføring med søknad på individuelt grunnlag (§ 10 a) dersom forhandlingene ikke fører frem. Disse medlemmer mener dette er i strid med tidligere vedtak i Stortinget.

9.20.1.3 Plavix

Sammendrag

       Plavix er et legemiddel som hemmer blodets evne til å levre seg og som reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er om lag 240.000 personer som behandles med antitrombotiske midler i Norge. Det viktigste legemiddelet er Albyl-E (ASA med årlig behandlingskostnad 300-400 kroner). Plavix har en årlig kostnad på anslagsvis 6.700 kroner. Det foreslås at legemiddelet Plavix gis refusjon etter blåreseptforskriftens § 9 til to grupper av pasienter:

       Innlegging av stent er et operativt inngrep og Plavix er nødvendig for å sikre et godt behandlingsresultat. For pasienter med akutt koronart syndrom er det dokumentert at bruk av Plavix forhindrer i størrelsesorden 1 av 5 slag, infarkt eller kardiovaskulær død sammenlignet med ASA. Bivirkninger forekommer i form av blødningskomplikasjoner i 3,5 % flere tilfeller enn ved bruk av ASA. Helsedepartementet mener at refusjon over § 10a (etter søknad) ikke er en tilfredsstillende løsning for disse pasientgruppene da de ovenfor nevnte tilstandene ofte er akutte.

       Legemiddelmiddelverket foreslår refusjon av legemiddelet begrenset oppad til 9 måneders behandling. For å bedre etterlevelse av forskrivningsvilkårene, foreslår Helsedepartementet at kun sykehusleger skal kunne forskrive Plavix på blåresept etter § 9. Dette er en ordning som sikrer bedre kontroll over forskrivningen og at pasientene ikke fortsetter behandlingen utover forutsatt tidsperiode. Helsedepartementet anslår den årlige merkostnaden til 24 mill. kroner, økende til 30 mill. kroner.

       Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 12 mill. kroner over kap. 2751 post 70 til å dekke kostnader i 2004 for refusjon av Plavix.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 9.20.1.7 nedenfor.

9.20.1.4 Retningslinjer for behandling av KOLS og trygderefusjon av Spiriva

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) fattet Stortinget 20. juni 2003 følgende vedtak:

       I St.meld. nr. 4 (2003-2004) om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2002-2003 vedtak nr. 665, 20. juni 2003 ble Stortinget meddelt følgende:

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble Stortinget informert om at Helsedepartementet har bedt Statens legemiddelverk, som et ledd i oppfølgingen av dette vedtaket, om å vurdere refusjonsadgangen for legemidler som i « veiledning til diagnose, behandling og forebygging av kronisk lungesykdom (KOLS) » er anbefalt brukt mot KOLS.

       En rekke legemidler som har hatt godkjent medisinsk indikasjon kun for behandling av astma, har også blitt benyttet og refundert i behandlingen av KOLS, men ikke tilfredsstilt reglene for refusjon etter denne indikasjonen. Med henvisning til Stortingets vedtak foretar Legemiddelverket nå en gjennomgang av refusjonsadgangen for legemidlene som faktisk benyttes i behandlingen av KOLS. I sin refusjonsanbefaling for Spiriva, som er et nytt legemiddel i behandling av KOLS, fant Legemiddelverket det riktig å sammenligne effekten av dette legemiddelet med de legemidlene som hadde godkjent medisinsk indikasjon og refusjon for KOLS ved vurderingstidspunktet. Dette var relativt få legemidler og ikke representativt for den faktiske bruken av legemidler i behandlingen. Den anbefalingen som ble gitt for Spiriva må vurderes ut fra dette.

       Arbeidet med å gjennomgå legemidlene som faktisk benyttes i behandlingen av KOLS og vurdering av refusjon for disse er omfattende, og det har av flere grunner ikke vært mulig å sluttføre dette til revidert nasjonalbudsjett:

       Flere eldre legemidler har søkt om, og fått godkjent, at den medisinske indikasjonen også utvides til å omfatte KOLS. For noen av disse legemidlene er det også søkt refusjon etter forskriftens § 9 for denne indikasjonen. Legemiddelverket behandler nå disse søknadene.

       Spiriva er dyrere enn mange av legemidlene det er naturlig å sammenligne med. Det er derfor viktig å vurdere den kliniske merverdien av dette legemiddelet opp mot eldre og billigere legemidler som nå har fått indikasjonen KOLS, men som ikke ble vurdert da legemiddeleverket gav sin anbefaling om refusjon.

       Helsedepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2004-2005) komme tilbake til spørsmålet om refusjonsadgang for legemidler til diagnosen kronisk lungesykdom (KOLS) og refusjon av legemiddelet Spiriva etter forskriftens § 9.

       Helsedepartementet vil understreke at pasientene har, og fortsatt vil få, tilgang til nødvendige legemidler i behandlingen av KOLS slik det fremkommer i punktene nedenfor:

       Spiriva er tilgjengelig på refusjon etter § 10a.

       De legemidlene som ikke er godkjent for refusjon i behandling av KOLS, men der det over tid har utviklet seg en praksis med å yte refusjon til legemidlene for denne indikasjonen, blir inntil videre fremdeles refundert etter den praksis som er etablert for refusjon for disse legemidlene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.20.1.5 Oppfølging av tiltak på legemiddelområdet, jf B.innst.S.nr.11 (2003-2004)

Sammendrag

       Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 å innføre en forsøksordning med anbud på såkalte gråsonepreparater. Tiltaket skulle etter planen implementeres 1. juli 2004, men gjennomføringen av tiltaket er nå noe forsinket.

       Endring av refusjonsvilkårene for blodtrykksmedisiner og tilsyn med disse er implementert med virkning fra 1. mars 2004.

       Virkestoffet simvastatin inkluderes i indeksprissystemet fra 1. juni. Innsparingene ved å inkludere dette virkestoffet synes nå å kunne bli noe høyere enn tidligere lagt til grunn.

       Stortinget vedtok også å knytte prisen på legemiddel Cipralex til indeksprisen på citalopram og prisen på Nexium til indeksprisen på omeprazol. Videre ble det vedtatt å innføre egenbetaling, utover tak 1-ordningen for pasienter som motsetter seg bytte til et billigere, men likeverdig legemiddel. Arbeidet med å gjennomføre disse tiltakene pågår.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

       Indeksprissystemet er ment å omfatte de mest omsatte byttbare legemidler på blå resept. Komiteen er kjent med at man ved budsjetteringen av dette tiltaket ikke har beregnet innsparing inneværende år knyttet til virkestoffet terbinafin. Komiteen er i tillegg gjort oppmerksom på at terbinafin i de klart fleste tilfeller ikke forskrives på blå resept, men på hvit resept. Komiteen foreslår derfor i forståelse med departementet at det ikke er hensiktsmessig å inkludere terbinafin i indeksprissystemet, og foreslår at terbinafin utelates fra den foreslåtte utvidelsen av indeksprissystemet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at disse medlemmer var imot innføring av et indeksprissystem og også var imot de endringer som ble gjort vedrørende refusjonsvilkårene for blodtrykksmedisin.

9.20.1.6 Utvidelse av indeksprissystemet

Sammendrag

       Virkestoffene amlodipine, ramipril, felodipine og terbinafine har mistet sin patentbeskyttelse, og vil bli inkludert i indeksprissystemet fra 1. september 2004. Samlet omsatte disse legemidlene for om lag 350 mill. kroner og det legges til grunn en innsparing på 15 mill. kroner i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 9.20.1.7 nedenfor.

9.20.1.7 Samlet bevilgningsforslag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.20.2 Post 72 Sykepleieartikler

Sammendrag

       Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2751 post 72 med 50,0 mill. kroner.

9.21 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

9.21.1 Post 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Sammendrag

       Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 255 mill. kroner.

       Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i legemiddelassistert rehabilitering.

       Samlet foreslås bevilgningen økt med 257 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 2752 post 70 reduseres med 55.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet støtter forslaget fra flertallet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 9.18.2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 9.18.2, og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.21.2 Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Sammendrag

       Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 58 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 2752 post 71 reduseres med 12.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 9.18.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker ikke en økning av egenandelene i helsevesenet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2752 post 71 med 58,0 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ved innføringen av egenandelstak 2 gikk inn for at taket skulle være 3.500 kroner, de øvrige partiene gikk den gang inn for 4.500 kroner. Dette medlem var derfor fornøyd med at regjeringen nå i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett ville sette taket til 3.500 kroner. Dessverre må dette medlem konstatere at avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har valgt å høyne taket igjen til 4.500 kroner.

9.22 Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.

9.22.1 Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Sammendrag

       Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 55 mill. kroner.

       Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i legemiddelassistert rehabilitering.

       Bevilgningen foreslås satt ned med 53 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 2755 post 70 økes med 55.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 9.18.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker ikke en økning av egenandelene i helsevesenet.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 9.18.2, og går imot forslaget om å øke egenandelen på legehjelp.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.22.2 Post 71 Refusjon fysioterapi

Sammendrag

       Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner som følge av anslagsendring.

Økning i egenandeler - bedre skjerming

       Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 15 mill. kroner som følge av 5 % generell egenandelsøkning fra 1. juli 2004, jf innledningen under programområde 30.

       Omfanget av gratis fysioterapibehandling på grunnlag av diagnoselisten i refusjonsordningen har økt betydelig, og er nå på mer enn 50 % av det samlede behandlingsvolumet. Fra 1. juli 2004 foreslås innført en egenandel på 25 kroner per undersøkelse og behandling for pasienter som kommer inn under diagnoselisten. Denne egenandelen vil inngå i ordningen med egenandelstak 2, og tiltaket må ses i sammenheng med at egenandelstak 2 foreslås satt ned til 3500 kroner for å bedre skjermingen av storbrukere av disse tjenestene, jf omtale under kap. 2752 post 71. Innsparingen for 2004 anslås til 75 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 2755 post 71 økes med 90.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen foreslår å innføre en egenandel på 25 kroner per undersøkelse og fysioterapibehandling for personer som omfattes av diagnoselisten. Disse medlemmer vil vise til at diagnoselisten legger til rette for at personer med stort behov for helsetjenester skjermes fra egenandeler for helt nødvendige helsetjenester, og at forslaget bryter med dette prinsippet. Disse medlemmer vider for øvrig til sin merknad under punkt 9.18.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker ikke en økning av egenandelene i helsevesenet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.23 Kap. 2790 Andre helsetiltak

9.23.1 Post 70 Bidrag, lokalt

Sammendrag

       Det kan gis full utgiftsdekning for smertestillende legemidler til kreftpasienter med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 (bidragsordningen). Hovedregelen er at det ytes utgiftsdekning for legemidler som er medisinsk godkjent for behandling av smerter. Det er dessuten gjort unntak for enkelte legemidler som ikke er medisinsk godkjent for behandling av smerter, men som likevel kan ha en smertelindrende effekt for enkelte pasienter med kreft. Basert på tilrådning fra Statens legemiddelverk har Helsedepartementet åpnet for at det fra 1. januar 2004 kan ytes full utgiftsdekning for flere legemidler med effekt mot typiske kreftsmerter, selv om disse ikke har generell indikasjon mot smerter. Kostnaden knyttet til full utgiftsdekning for de aktuelle legemidlene anslås til 3 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2790 post 70 med 3,0 mill. kroner.

9.24 Andre saker

9.24.1 Bioteknologiloven - retningslinjer for bruk av ultralyd

Sammendrag

       Lov 5. mai 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) inneholder i kapittel 4 bestemmelser om fosterdiagnostikk. I påvente av utarbeidelse av retningslinjer, har ikrafttredelse av lovens kapittel 4 om fosterdiagnostikk blitt utsatt, jf kgl.res. 17. desember 2003.

       I § 4-1 første ledd er fosterdiagnostikk definert som « undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret ».

       Sammenholdt med lovens § 4-1 annet ledd fremgår at ultralyd brukt som fosterdiagnostikk vil være omfattet av definisjonen i første ledd, og dermed også være omfattet av lovens § 4-2 om godkjenning av undersøkelsesmetode og lovens § 7-1 som krever godkjenning av de virksomheter som skal utføre fosterdiagnostikk. Ultralyd brukt i den alminnelige svangerskapsomsorgen anses imidlertid ikke som fosterdiagnostikk i henhold til § 4-1 første ledd, og vil falle utenfor lovens regulering med unntak av § 4-5 om opplysning om fosterets kjønn før 12. svangerskapsuke.

       I Ot.prp.nr.64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) er det redegjort for skillet mellom ultralyd brukt som fosterdiagnostikk og ultralyd som del av den alminnelige svangerskapsomsorgen. I proposisjonen er det på side 76 blant annet uttalt:

       Et flertall i sosialkomiteen sluttet seg til dette, jf Innst.O.nr.16 (2003-2004), Innstilling fra sosialkomiteen om lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven), hvor det på side 27 blant annet uttales:

       Sosial- og helsedirektoratet ble ved Helsedepartementets brev av 28. januar 2004 gitt i oppdrag å utarbeide utkast til veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i alminnelig svangerskapsomsorg og i forbindelse med fosterdiagnostikk. Helsedepartementet understreket viktigheten av at fagmiljøene i landet ble trukket inn i arbeidet med retningslinjene. Det ble påpekt at utkast til retningslinjer skulle utarbeides under hensyntagen til de forslag og presiseringer som fremgår av odelstingsproposisjonen, sosialkomiteens innstilling, samt innleggene og debatten i Odelstinget 18. november 2003. I Ot.prp.nr.64 (2002-2003) er det redegjort for gjeldende indikasjoner for fosterdiagnostikk, jf proposisjonens side 68 og side 70. Retningslinjene om indikasjon for fosterdiagnostikk er ikke endret, og Sosial- og helsedirektoratet har lagt disse til grunn ved sitt arbeid med retningslinjer for ultralyd i svangerskapet.

       For å bistå ved utarbeidelse av utkast til retningslinjer oppnevnte Sosial- og helsedirektoratet en egen arbeidsgruppe bestående av fire eksterne fagpersoner, og direktoratet har ivaretatt sekretariatsfunksjonen for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens forslag til retningslinjer og det faglige grunnlaget for retningslinjene, har deretter vært forelagt ytterligere tre eksterne fagpersoner.

       Sosial- og helsedirektoratet har gitt sin tilslutning til arbeidsgruppens forslag til retningslinjer for bruk av ultralyd og de faglige vurderinger som arbeidsgruppen har lagt til grunn. Utkast til veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet, samt redegjørelse for det faglige grunnlag for retningslinjene, ble oversendt Helsedepartementet ved direktoratets brev av 19. april 2004.

       Ved at berørte fagmiljøer har vært sentrale ved utarbeidelse av utkast til retningslinjer, anser Helsedepartementet at det vil være grunnlag for stor grad av konsensus om disse retningslinjene i de fagmiljøer som tilbyr og gjennomfører ultralydundersøkelser, herunder både blant enkeltstående helsepersonell og godkjente virksomheter etter bioteknologloven § 7-1. Det er viktig for at disse retningslinjene skal være praktikable i den kliniske virksomhet og at retningslinjene vil bli etterlevd i praksis. Det faktum at det utarbeides samlede retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet, vil også bidra til likeartet praksis på fagområdet.

       Helsedepartementet har vurdert Sosial- og helsedirektoratets utkast til veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd, og er enig i innholdet i disse. Retningslinjene er i samsvar med lovtekst og de presiseringer som fremgår av odelstingsproposisjonen, sosialkomiteens innstilling og debatten i Odelstinget. I forhold til direktoratets utkast har Helsedepartementet foretatt en viss disposisjonsmessig redigering. Retningslinjenes utfyllende kommentarer er delt opp og flyttet slik at disse kommer i direkte tilslutning til de respektive retningslinjene for henholdsvis ultralydundersøkelse i den alminnelige svangerskapsomsorgen og ultralyd i forbindelse med fosterdiagnostikk

       Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av de veiledende retningslinjene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet, er enige i at ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen ikke omfattes av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk.

       Flertallet deler departementets syn om at ultralydundersøkelsen i 17.-19. uke og ultralydundersøkelser på medisinske kriterier er å forstå som en del av den alminnelige svangerskapskontrollen.

       Flertallet viser til at Den norske Lægeforening, herunder Norsk gynekologisk forening, samt Den norske jordmorforening, i den offentlige debatten har vært til dels sterkt kritisk til Regjeringens forslag til lovregulering av ultralyd.

       Når det gjelder de retningslinjene som er presentert i Revidert nasjonalbudsjett for 2004, viser flertallet til uttalelse fra Den norske jordmorforening, datert 7. juni 2004, der det heter at:

       Flertallet viser også til brev fra Den norske lægeforening, datert 7. juni 2004 vedrørende de samme retningslinjene, der det står:

       Flertallet fastslår at retningslinjene innebærer at tilbudet om ultralyd til gravide i den alminnelige svangerskapsomsorgen videreføres.

       Flertallet viser til Den norske lægeforening som uttaler at:

       Flertallet viser til at det i de foreslåtte retningslinjene heter at « bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen utover dette ikke er å regne som god klinisk praksis ». Flertallet vil påpeke at denne undersøkelsen har kvinner mulighet for både før og etter ordinær svangerskapsundersøkelse, men en slik undersøkelse vil ikke være medisinskfaglig begrunnet og dermed ikke refusjonsberettiget.

       Flertallet viser til at ingen organisasjoner verken for helsepersonell eller pasienter har henvendt seg til Stortinget eller uttalt seg kritisk om de foreslåtte retningslinjene for ultralyd, og flertallet mener dermed at retningslinjene slik de nå foreligger kan bidra til å skape trygge og gode rammevilkår for den gravide.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til de fremlagte retningslinjene for bruk av ultralyd i svangerskapsomsorgen, og viser til at følgende omfattes av retningslinjene for ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet er enige i at ultralydsundersøkelser i den alminnelige svangerskapskontrollen ikke omfattes av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk. Disse medlemmer er imidlertid ikke enige i de avgrensninger eller definisjoner på hva ultralyds undersøkelser i den alminnelige svangerskaps kontroll innebærer.

       Disse medlemmer deler departementets syn på at ultralydsundersøkelsen i uke 17-19 og ultralydsundersøkelser på medisinske kriterier er å forstå som en del av den alminnelige svangerskapskontrollen. Disse medlemmer legger videre til grunn at disse undersøkelsene skal skje i samsvar med dagens praksis.

       Disse medlemmer har imidlertid merket seg at det i foreslåtte retningslinjene presiseres at « bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen utover dette ikke er å regne som god klinisk praksis ».

       Disse medlemmer kan ikke være enige i dette. Disse medlemmer viser til at ultralydsundersøkelser i dagens svangerskapsomsorg i praksis er langt mer omfattende enn det legges opp til ved de to nevnte kriterier. Disse medlemmer viser videre til at mange gravide på et selvstendig grunnlag ønsker kunnskap om sitt foster også i en tidlig fase av svangerskapet. Disse medlemmer mener at formuleringer om at ultralyd utover de to kriteriene « ikke er å regne som god klinisk praksis » vil være et press for å begrense omfanget av ultralydsundersøkelser og dermed innskrenke dagens praksis. Disse medlemmer kan verken se noen faglig, etisk eller sosial begrunnelse for dette.

       Disse medlemmer legger til grunn at kvinnen som bærer fosteret må, dersom hun ønsker det, ha rett til å få kunnskap til dets utvikling og helsetilstand, og at denne retten ikke må gjøres avhengig av en medisinsk tilstand.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innarbeide følgende i departementets retningslinjer for ultralydsundersøkelser:

       Ultralydsundersøkelser i den alminnelige svangerskapskontroll omfatter:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at utviklingen innen ultralydsteknikken har hatt en rivende utvikling noe som gjør det mulig å stille diagnoser av fostre både med større sikkerhet og på et tidligere tidspunkt enn tidligere. Flertallet understreker betydningen av at den faglige kompetanse i bruk av ultralyd utvikles i tråd denne utviklingen.

       Flertallet legger til grunn at det offentlige helsevesen har et ansvar for at denne kompetansen bygges ut, og understreker betydningen av videreutdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre i Helse midt Norge.

       Med bakgrunn av det økte behov for ultralydskompetanse i svangerskapsomsorgen vil de respektive partier i sine forslag i statsbudsjettet for 2005 styrke videreutdanningen på dette området.

       Flertallet viser til den offentlige debatt som har funnet sted om ultralydsundersøkelser i forbindelse med behandlingen av Bioteknologiloven, og at den norske jordmorforening i den forbindelse at det burde avholdes en ny konsensus konferanse om bruk av ultralyd. Flertallet deler jordmorforeningens syn. Flertallet viser i den forbindelse at erfaringene med og den økte bruken av ultralyds undersøkelser, skulle tilsi at en i lys av denne utviklingen bør vurdere hvorvidt det er grunnlag for å utvide antall undersøkelser som tilbys alle gravide.

9.24.2 Endring i pasientrettighetsloven

Sammendrag

       Stortinget vedtok 9. desember 2003 å utvide pasientenes rettigheter gjennom endringer i pasientrettighetsloven. For det første utvides ordningen med fritt sykehusvalg til også å omfatte alle private sykehus som har avtale med regionale helseforetakene som omfatter fritt sykehusvalg. Dessuten får rettighetspasientene krav på at spesialisthelsetjenesten fastsetter en individuell frist for når helsehjelpen senest skal ytes. Dersom spesialisthelsetjenesten bryter denne fristen, får rettighetspasienter rett til helsehjelp privat eller i utlandet. Oppgaven med å skaffe tilbud om helsehjelp etter et eventuelt fristbrudd, vil bli lagt til Rikstrygdeverket.

       Å sørge for at de nye pasientrettighetene blir oppfylt, er en krevende oppgave som forutsetter omfattende forberedelser. Alle de regionale helseforetakene må for eksempel samarbeide om et opplegg for inngåelse av avtaler med private sykehus som sikrer lik valgrett for pasientene uansett geografisk tilhørighet. Det kreves omlegging av rutinene og omfattende informasjon til helsepersonellet i alle helseforetakene for å sikre at det blir fastsatt frister for rettighetspasientene etter at det er foretatt en vurdering av alle henviste pasienter for å avgjøre om de er å anse som rettighetspasienter. Rikstrygdeverket må inngå avtaler om anskaffelse av helsehjelp til de ulike pasientgruppene som mest sannsynlig blir utsatt for fristbrudd. Dette forberedelsesarbeidet er tidkrevende men nødvendig for at pasienten skal få oppfylt de rettighetene de får i og med endringene i pasientrettighetsloven.

       I kronprinsregentens resolusjon av 19. mars 2004 ble det besluttet ikraftsetting 1. september 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.24.3 Transport av helsepersonell

Sammendrag

       Syketransportreformen, som ble iverksatt fra 1. januar 2004, medførte en ansvarsendring der regionale helseforetak fikk ansvar for transport av pasienter og av eget ansatt helsepersonell. Kommunene fikk på sin side ansvaret for transport av annet helsepersonell - i første rekke transport av fastleger, leger i kommunal legevakt og hjemmesykepleie.

       I stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2004 viste flertallet i kommunalkomiteen til at

       Sosialkomiteen avga følgende merknad i samme sak:

       På bakgrunn av reaksjoner fra flere kommuner som mener å ha fått for lite midler i forhold til kostnadene forbundet med transport av helsepersonell, tok Helsedepartementet initiativ til en gjennomgang av regnskapsopplysninger på nyåret 2004. Det er i hovedsak sett på kommuner som bruker ambulansebåt, enten i egen regi eller i samarbeid med andre kommuner. Opplysninger fra båtselskaper er hentet inn, for å få sikkerhet for hvilke beløp som gjelder helsepersonell og ikke andre formål. I tilfeller der flere kommuner bruker samme båt, er det i enkelte tilfeller foretatt skjønnsmessige anslag for fordelingen mellom kommunene, enten basert på innbyggertall, eller på anslag fra kommunene. Grunnen til at man har konsentrert seg om kommuner som benytter båt til skyss av helsepersonell, er at det er avdekket at det særlig er for disse kommunene at kostnader knyttet til transport av helsepersonell ikke stemmer overens med det de har fått overført av statlige midler for 2004.

       Rikstrygdeverket har på oppdrag fra Helsedepartementet foretatt en kvalitetssikring av dette materialet. På bakgrunn av denne gjennomgangen, vil justeringer i fordelingen av midler bli presentert i revidert « Grønt hefte » i juni 2004 og i kommuneproposisjonen for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.24.4 Oppfølging av Ot.prp.nr.55 (2001-2002)

Sammendrag

       Regjeringen fremmet i Ot.prp.nr.55 (2001-2002) ulike forslag til styrking av forvaltningen relatert til produkter i grenseområdet mellom legemidler og næringsmidler.

       Som et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av saken, nedsatte Helsedepartementet sommeren 2003 et bredt sammensatt utvalg for å vurdere hvilke utsagn knyttet til et produkts effekt (helsepåstander) som bør lede til at produktet må anses som et legemiddel. Utredningen vil være et viktig bidrag i arbeidet med å skape klarere rammevilkår for omsetning av produkter som grenser opp mot legemidler. Det var stor grad av konsensus i utvalgets konklusjoner og utvalgets arbeid vil føre til at forbrukerne får tilgang til mer informasjon om produkter som ikke er legemidler. Det arbeides for å legge til rette for en rask oppfølging av utvalgets konklusjoner, og utarbeidelsen av dokumentasjonskrav ved bruk av helsepåstander på næringsmidler vil være sentral i dette arbeidet.

       Helsedepartementet har fastsatt en forskriftsendring om klassifisering av legemidler som klargjør hvilke andre kriterier enn helsepåstander som vektlegges, når en skal ta stilling til om et produkt må anses som et legemiddel. Sammen med en utvidet adgang til å knytte helsepåstander til produkter som ikke er legemidler, vil endringen gi bransjen en stor grad av forutsigbarhet med hensyn til hvordan myndighetene vil klassifisere et bestemt produkt.

       Helsedepartementet sendte 9. mars 2004 på høring ulike modeller for å styrke forvaltningen av den produktgruppen som i Ot.prp.nr.55 (2001-2002) ble omtalt som naturmidler. Felles for de ulike modeller som er forelagt høringsinstansene, er at produktene fremdeles ønskes regulert innenfor næringsmiddellovgivningen for å skape en mest mulig forutsigbar og enkel forvaltningsstruktur. Størsteparten av de produkter som omtales som naturmidler i Ot.prp.nr.55 (2001-2002), vil etter endringer av regelverket falle inn under begrepet kosttilskudd og underlegges meldeplikt til Mattilsynet. Helsedepartementet anser det derfor som mest hensiktsmessig å styrke matforvaltningens kompetanse om produktgruppen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere beskrivelse i statsbudsjettet for 2005.

       Helsedepartementet fastsatte 31. mars 2004 en forskriftsendring som utvider naturlegemiddelordningen. Intensjonen bak forskriftsendringen har i første rekke vært å klargjøre forvaltningspraksis, samt å utvide ordningen noe for å harmonisere den med svensk og dansk praksis. Dette er ment å gjøre det lettere for private aktører å forutberegne myndighetens behandling, samt å legge bedre til rette for at produkter som er godkjent etter tilsvarende ordninger i Sverige og Danmark, også kan godkjennes i Norge. Regelverket åpner nå for at langt flere produkter bør kunne godkjennes som naturlegemidler.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.