Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

8. Sosialdepartementet

8.1 Kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

8.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

8.1.1.1 Organisasjonenes medvirkning i arbeidet med å utrede nye organisasjonsmodeller for arbeids- og velferdsforvaltningen

Sammendrag

       I B.innst.S.nr. (2003-2004) ba flertallet i sosialkomiteen Regjeringen på egnet måte informere om hvordan de berørte organisasjoners medvirkning er sikret i arbeidet med å utrede nye organisasjonsmodeller for arbeids- og velferdsforvaltningen.

       Medvirkning fra brukerorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene, kommunesektoren og etatene står sentralt i arbeidet med en omorganisering av arbeids- og velferdsforvaltningen. Regjeringen har derfor lagt vekt på å finne frem til arbeidsformer som gjør det mulig med god medvirkning fra alle berørte parter samtidig som en sikrer en effektiv fremdrift, slik at saken kan legges frem for Stortinget i god tid før stortingsvalget 2005.

       Regjeringen har nedsatt et mindre utredningsutvalg med en tilknyttet referansegruppe bestående av representanter fra 21 organisasjoner, berørte etater og departementer, til sammen 32 medlemmer. I utredningsutvalgets mandat er det nedfelt at

       Utvalget vil før arbeidet avsluttes ha hatt tre møter med referansegruppen. Som eneste organisasjon takket Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) nei til å delta i referansegruppen. De har imidlertid fått tilsendt kopi av alle brev som er sendt utvalget og FFO har også gitt innspill til utvalget.

       Utvalget, som ledes av professor Jørn Rattsø, skal avgi sin innstilling innen 30. juni 2004. Når innstillingen foreligger vil Sosialdepartementet sende den ut på en bred høring hvor organisasjoner og berørte etater vil få anledning til å uttale seg før saken legges frem for Stortinget.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, konstaterer at til tross for at komiteens flertall i B.innst.S.nr.11 (2003-2004) igjen ba Regjeringen om å vurdere hvordan det kan sikres at de berørte organisasjonene kan medvirke i det videre arbeid med samordningen av Aetat, trygdeetat og sosialtjeneste (SATS), fortsatt kun legger opp til at organisasjonenes innflytelse skal skje gjennom referansegruppen.

       Flertallet står fast på at dette ikke vil sikre at organisasjonenes synspunkter vil bli synliggjort i arbeidet.

       Flertallet vil på denne bakgrunn peke på at høringsrunden blir svært viktig og forutsetter at høringen blir reell og at høringsfristen gir organisasjonen anledning til en grundig behandling av forslagene. Det forutsettes videre at organisasjonenes synspunkter synliggjøres når saken framlegges for Stortinget.

8.1.1.2 Prosjekt « Arbeid og velferd » i Verdal kommune

Sammendrag

       For å få mest mulig erfaring med ulike modeller for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, drives det nå forsøk i 17 lokale prosjekter. Formålet er å finne ut hvilke modeller og virkemidler som gir best resultater for brukerne i arbeidet med å få flere i arbeid og færre på trygd.

       Prosjekt « Arbeid og velferd » i Verdal kommune har søkt om forsøk med statlig ansvar for den økonomiske sosialhjelpen. Det legges opp til en førstelinje med felles ledelse og et samordnet hjelpeapparat med samordning av statlige og tidligere kommunale virkemidler.

       I Verdal drives det også forsøk med en dagpengebasert stønadsordning for personer som ikke har opparbeidet rett til dagpenger, jf omtale under kap. 2541 Dagpenger og kap. 4594 post 60 Arbeidsmarkedstiltak, Refusjon fra Verdal kommune.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

8.1.1.3 Minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken

Sammendrag

       Under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet foreslås bevilget 2,6 mill. kroner til å reise et minnesmerke fra Støtteguppen etter Scandinavian Star-ulykken. Kostnadsoverslaget er på 2,9 mill. kroner hvorav kr 300.000 finansieres av innsamlede midler fra støttegruppen. Ovennevnte beløp på 2,6 mill. kroner skal finansieres av 6 departementer i fellesskap.

       Bevilgningen foreslås redusert med 433.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 620 post 21 med 433.000 kroner.

8.2 Kap. 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner m.m.

8.2.1 Post 64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Den nye toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Sosialdepartementet. Det er for 2004 avsatt 1,2 mrd. kroner på overslagsbevilgningen til formålet. For en nærmere omtale av ordningen vises det til rundskriv U-12/2003.

       Kommunene hadde frist til 15. april med å rapportere regnskapsførte lønnsutgifter knyttet til den enkelte bruker. Fortsatt mangler innrapportering fra rundt 100 kommuner. En foreløpig prognose over innmeldte utgifter knyttet til toppfinansieringsordningen for 2004 viser et høyere beløp enn det avsatte beløpet på 1,2 mrd. kroner. Sosial- og helsedirektoratet vil be kommunerevisjonen i utvalgte kommuner foreta en gjennomgang av innrapporterte utgifter, herunder kontrollere om kriteriene for tilskudd er oppfylt, før tilskudd for 2004 utbetales. Før denne kontrollen er gjennomført og alle kommuner har kommet med sine rapporter, er det imidlertid uklart hvor stort bevilgningsbehovet vil kunne bli.

       Sosialdepartementet vil avvente gjennomgangen til kommunerevisjonen og tall fra de gjenværende kommunene og eventuelt komme tilbake til saken, i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen høsten 2004. Videre vil ordningen bli omtalt i forslag til statsbudsjett for 2005.

       Stortinget har ved behandlingen av forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) i B.innst.S.nr.11 (2003-2004) bedt Regjeringen evaluere ordningen fortløpende. Regjeringen tar sikte på å presentere et opplegg for evaluering i forslag til statsbudsjett for 2005.

       Stortinget har også bedt Regjeringen om at fylkesmennene skal ta hensyn til særlig tyngende utslag for enkeltkommuner ved fordeling av skjønnsmidler. I retningslinjene for fordeling av skjønnsmidler vil fylkesmennene bli bedt om å ta hensyn til dette.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil påpeke at finansieringsordningen for ressurskrevende brukere er en overslagsbevilgning og at økt behov eller flere brukere skal kompenseres. Disse medlemmer er opptatt av at beregningsgrunnlaget for kommunale utgifter ikke snevres inn, men reflekterer det reelle behovet. Disse medlemmer viser til at forskrift om individuelle planer trådte i kraft 1. juli 2002. Dersom den enkelte brukers behov skal stå i sentrum, er det naturlig at disse planene danner utgangspunkt for kostnadsberegninger til en statlig toppfinansiering.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at organisasjoner som arbeider med aktiv virksomhet og opplæring for multihandikappede, som døvblinde, har dårlig økonomi. Dette medlem vil understreke at døvblindhet vanskelig kan sammenlignes med annen sykdom, og at det derfor vil kreve store ressurser for tilrettelegging og for å drive organisasjonsarbeid i en slik organisasjon. Det offentlige bør etter dette medlems oppfatning ved å yte driftstilskudd sikre at disse organisasjoner kan fortsette det frivillige arbeidet. Etter hva dette medlem har fått opplyst er det to organisasjoner som arbeider for de døvblindes interesser, FNDB og LSHDB, og det er viktig at begge disse organisasjonene blir sikret offentlige driftstilskudd.

8.3 Kap. 2600 Trygdeetaten

8.3.1 Post 1 Driftsutgifter

8.3.1.1 Endringer av bevilgningen - sammendrag

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner som følge av overføring av administrative ressurser knyttet til overføring av vedtaksmyndighet til Aetat i attføringssaker, jf punkt 1 foran.

       Videre foreslås bevilgningen redusert med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 2661 post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål for å styrke folketrygdens finansiering av Norges Blindeforbunds og Vestlandske Blindeforbunds rehabiliteringsinstitusjoner, jf omtale under kap. 2661.

       I tillegg foreslås bevilgningen redusert med 30 mill. kroner for å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger. Bevilgningsreduksjonen må ses på bakgrunn av at trygdeetaten har overførte bevilgninger fra 2003 til 2004.

       Til sammen foreslås bevilgningen under post 1 redusert med 47,5 mill. kroner til 4.675,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2600 post 1 med i alt 47,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at det er trygdeetaten ved de arbeidslivssentrene som nå er etablert i alle de 19 fylkene som har ansvaret for å ivareta statens forpliktelser i IA-avtalen gjennom å gi IA-bedriftene god oppfølging. I den forbindelse har Rikstrygdeverket uttrykt et stort behov for høy kompetanse på yrkesretta rehabilitering som kan tilføres disse arbeidslivssentrene. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at stortingsflertallet både ved behandlinga av statsbudsjettet for 2003 og 2004 pekte på at det ved Attføringssenteret i Rauland er utvikla en særskilt kompetanse nettopp på yrkesrettet rehabilitering, og flertallet ba Regjeringa sørge for at Attføringssenteret utvikles til et nasjonalt kompetansesenter på dette feltet. Søknaden fra Attføringssenteret i Rauland for å bli godkjent som kompetansesenter ligger, etter det disse medlemmer kjenner til, til behandling i helsedepartementet. På bakgrunn av den foruroligende situasjonen når det gjelder økningen i langtids sykefravær, vil disse medlemmer understreke at det nå haster med å få etablert det nasjonale kompetansesenteret.

       Disse medlemmer viser til forslag til bevilgning til Attføringssenteret i Rauland under kapittel 20 Andre forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

8.4 Kap. 2650 Sykepenger

8.4.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.

8.4.1.1 Status for Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Sammendrag

       Regjeringen er av et flertall i sosialkomiteen bedt om å vurdere rammen for statens bidrag til Intensjonsavtalen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf B.innst.S.nr.11 (2003-2004).

       Intensjonsavtalen ble evaluert høsten 2003, og Regjeringen og partene er enige om å videreføre avtalen ut 2005. Partene har i den forbindelse undertegnet en erklæring om videreføring av IA-avtalen, som inneholder enkelte endringer i forhold til det videre IA-arbeidet. Erklæringen er fulgt opp med lovendringer i folketrygdloven gjennom Ot.prp.nr.48 (2003-2004). Det vises til denne for en grundig redegjørelse for status for IA-arbeidet og videre oppfølging fra Regjeringens og partenes side. Trygdeetatens arbeidslivssentre arbeider for å gi IA-bedriftene god oppfølging og tilbakemeldinger fra partene og bedriftene på den innsatsen arbeidslivssentrene gjør, er positiv.

Status IA-virksomheter

       Pr. 19. april 2004 var 1 31.360 arbeidstakere ansatt i til sammen 6.540 IA-virksomheter. Dette utgjør 54,3 % av totalt antall arbeidstakere.

Utviklingen i sykefraværet (sykefravær pr. 4. kvartal 2003)

       Sykefraværsstatistikken for 3. og 4. kvartal 2003 viste en fortsatt økning i sykefraværet. Det totale sykefraværet økte fra 7,8 % til 8,5 % i perioden 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Av den totale veksten på 0,7 prosentpoeng, utgjorde det legemeldte og egenmeldte fraværet hhv. 0,6 og 0,1 prosentpoeng. I 4. kvartal 2003 var veksten i det legemeldte fraværet like stort i IA-virksomheter som ikke IA-virksomheter.

       Fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003 har det vært vekst i det samlede sykefraværet i alle næringer med unntak av kraft- og vannforsyning som hadde en liten nedgang. Blant de store næringene er det bare helse- og sosiale tjenester som skiller seg nevneverdig fra gjennomsnittet med en økning på 0,9 prosentpoeng fra 10,2 til 11,1.

       Det legemeldte sykefraværet blant kvinner økte fra 9,5 til 10,3 prosent, mens det for menn økte fra 6,5 til 6,9 prosent. Det er lavest vekst blant de yngste, og høyest vekst blant de eldste aldersgruppene. Oslo hadde lavest vekst av fylkene med en vekst på 0,3 prosentpoeng fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Hordaland, Nord-Trøndelag og Finnmark hadde høyest vekst.

Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden mv.

       Det er utarbeidet nye prognoser for 2004 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv. under Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet (yrkesrettet attføring) og Barne- og familiedepartementet (fødsels- og adopsjonspenger).

       For disse områdene anslås stønadsutgiftene til 217,5 mrd. kroner for 2004. Økningen er på 3.165 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. En stor del av økningen skyldes at utgiftene til sykepenger ser ut til å bli om lag 1.450 mill. kroner høyere enn hva som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Andre områder hvor det er forventet merutgifter er grunnpensjon til uføre, tilleggspensjon til uføre, attføringspenger, fødselspenger, legemidler og refusjon egenbetaling frikort.

       Områder hvor utgiftene ser ut til å bli noe lavere enn det er lagt til grunn i saldert budsjett, er rehabiliteringspenger, attføringsstønader og tidsbegrenset uførestønad.

       Under inntektspostene er det forventet 220 mill. kroner i mindreinntekt.

       I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post. På dette tidspunkt anses det imidlertid lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene.

       Det foreslås at bevilgningene under folketrygden økes med totalt 3.165 mill. kroner som følge av nye anslag. På enkelte av disse postene fremmes det også forslag om bevilgningsendringer som ikke skyldes nye anslag, jf nærmere omtale under de enkelte kapitler.

       Endringene foreslås fordelt på kapitler i tråd med oppstillingen i tabell 3.6.1 nedenfor.

Tabell 3.6.1 Anslagsendringer i folketrygdens stønadsordninger, eks. dagpenger.
Mill. kroner

       Det vises også til omtale under de enkelte kapitler.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning, og viser til merknader under de berørte kapitler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brev fra sosialministeren til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, datert den 28. april i år, vedrørende endringene i regelverket for rehabiliteringspenger der det står flg.:

       Disse medlemmer ser frem til at Stortinget blir orientert om resultatene av evalueringen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at partene har forlenget IA-avtalen ut 2005 og har merket seg at antall IA-bedrifter fortsatt øker og omfatter nå 54,3 % av alle arbeidstakere. Disse medlemmer vil vise til at det skal være arbeidsplassen som er den sentrale arena i sykefraværsarbeidet. Disse medlemmer vil understreke det ansvar staten har for å følge opp sine forpliktelser i forhold til avtalen bl.a ved å avsette tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser.

       Disse medlemmer vil igjen peke på at det er bekymringsfullt at sykefraværet fortsetter å øke, og vil be Regjeringen om å vurdere nye tiltak som kan stimulere arbeidsgiver til å legge forholdene bedre til rette for arbeidstagerne for å redusere sykefraværet.

       Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen anslår at behovet for attføringsstønad og rehabiliteringspenger er redusert. Disse medlemmer er spørrende til om at dette er et uttrykk for et mindre behov for disse ordningene eller om personer med behov for - og rett til slike stønader - ikke får oppfylt sine rettigheter. Disse medlemmer vil peke på at enkelte grupper som av ulike årsaker ikke lenger har rett til rehabiliteringspenger og ikke er friske nok til yrkesrettet attføring, ikke innvilges uføretrygd fordi attføring ikke er prøvd. Disse medlemmer er bekymret for at dette særlig kan ramme kvinner med slitasjeskader. Disse medlemmer vil peke på at manglende oppfyllelse av slike rettigheter kan gi seg utslag på andre offentlige budsjetter. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall i B.innst.S.nr.11 (2003-2004) pekte på at reglene for stønad ved rehabiliteringsopplegget må praktiseres med et rimelig skjønn da det vil være situasjoner der det vil være urimelig å forvente at en skal kunne gjennomføre et rehabiliteringsopplegg i løpet av så kort tid. Disse medlemmer vil be departementet evaluere om ordningen med rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring fungerer etter intensjonene og på egnet måte melde tilbake til Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den store økningen i sykefraværet fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Disse medlemmer finner dette urovekkende, og er særlig bekymra over at det er langtids sykefravær som øker. Disse medlemmer registrerer at IA-avtalen så langt ikke har gitt de forventa resultater i form av lavere sykefravær og flere yrkeshemma i arbeid, men er likevel glad for at partene i avtalen er blitt enige om å videreføre avtalen ut 2005. Disse medlemmer vil understreke at IA-avtalen forutsetter aktive tiltak både fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden så vel som fra statens side dersom målsettingene i avtalen skal kunne nås. Svært mye tyder på at presset på effektivitet, rasjonalisering og omstilling både i privat og offentlig virksomhet, er den viktigste årsaken til et arbeidsliv som er blitt stadig mer brutalt og ekskluderende.

       Disse medlemmer vil påpeke at staten - i tillegg til å være en av partene i avtalen - også er en stor arbeidsgiver, og at staten legger viktige premisser for den andre store arbeidsgiveren i offentlig sektor, nemlig kommunesektoren. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at det er helse- og sosiale tjenester som skiller seg ut med en større økning i legemeldt sykefravær enn andre store næringer. Disse medlemmer mener at en hovedårsak til denne negative utviklinga er at kommunene på grunn av en svært anstrengt økonomi gjennomgående har en for lav bemanning i pleie- og omsorgssektoren. Dette fører til en arbeidssituasjon med høyt arbeidspress og tidspress. En slik arbeidshverdag er en stor fysisk og psykisk belastning på de ansatte og fører til at mange utvikler helseplager med derpå følgende sykemelding. Slik disse medlemmer ser det, har staten derfor et stort ansvar når det gjelder å sørge for en kommuneøkonomi som gir tilstrekkelig rom for et sunt og inkluderende arbeidsliv i kommunesektoren. Også i statens egen virksomhet må staten som arbeidsgiver i større grad enn i dag være seg dette ansvaret bevisst.

       Disse medlemmer er opptatt av at det ikke skal ligge finansielle hindre i veien for måloppfyllelse av intensjonene i IA-avtalen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er et statlig ansvar å sørge for at det er økonomisk rom for at flere skal kunne fungere i arbeidslivet. Disse medlemmer tar til etterretning at forbruket av tilretteleggingstilskudd første kvartal 2004 er lavt, men vil påpeke at dette kan være et uttrykk for at vilkårene er for strenge, og ikke nødvendigvis gjenspeile det reelle behovet for tilskudd. Dersom det senere i år skulle vise seg at søknader om tilskudd krever mer midler enn budsjettert, vil disse medlemmer be Regjeringen komme til Stortinget med forslag om inndekning.

8.4.1.2 Endring av bevilgningen under post 70

Sammendrag

       Bevilgningen for 2004 er på 25.940 mill. kroner. Den er basert på anslag som ble foretatt i august 2003 på bakgrunn av regnskapstall til og med juli samme år.

       Samlet sett innebærer utviklingen mot slutten av 2003 og de nye anslagene for 2004 at utgiftsprognosen og bevilgningen for 2004 er satt for lavt på sykepengekapitlet. Reviderte anslag, basert på utviklingen i bl.a regnskapstall til og med februar 2004, gir grunnlag for å sette opp bevilgningen med 1.450 mill. kroner.

       Bevilgningen under kap. 2650 post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv. foreslås økt med 1.450 mill. kroner til 27.390 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2650 post 70 med 1.450,0 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets samlede opplegg for bevilgninger i denne innstilling vil føre til økt sysselsetting tilsvarende 4.000 årsverk. Dette vil resultere i reduserte kostnader til dag- og sykepenger samt økte skatte- og avgiftsinntekter.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det største problemet i Norge i dag er de mange som går sykemeldt, er uføretrygdede og arbeidsledige. Det er et stort problem fordi utgiftene på dette området har vokst radikalt, men det er også et stort problem at mange av dem som ønsker å arbeide, og ønsker å bli friske, ikke blir møtt med den forståelsen og hjelpen de burde få.

       Dette medlem mener at det er satt altfor lite søkelys på utbrenthet, hva det kommer av, hvordan det kan motvirkes, og hvordan arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner best kan arbeide med dette problemet.

       Dette medlem er svært bekymret for at vi er i en situasjon her i landet der stadig flere og stadig yngre mennesker blir borte fra arbeidsmarkedet.

       Dette medlem mener at mange som virkelig er syke har en altfor hard kamp foran seg i systemet, mens andre blir trygdet som en del av en storstilt satsing på å få personer over 50 år ut av bedriften og over på trygd.

       Dette medlem mener dette har utviklet seg i eksplosiv fart, og at det er rimelig å anta at arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene er observante og orienterte om denne utviklingen.

       Dette medlem mener at de senere års politikk kan være en sterk medvirkende årsak til den negative utviklingen som har ført til høy arbeidsledighet, altfor mange sykemeldte og altfor mange på trygd.

       Dette medlem mener det har spredt seg et inntrykk av at dette har vært en bevisst strategi hos mange bedrifter, ikke minst bedrifter der stat, fylke og kommune eier bedriften, og i store konsern der staten er stor medeier.

       Dette medlem er orientert om at en stor del av det norske næringslivet har satt i verk tiltak, og nærmest presset medarbeidere over 50 år til å slutte, vel vitende om at det er staten som dekker utgiftene ved uførepensjon, sykmelding eller arbeidsledige.

       Dette medlem mener dette er en utvikling man på ingen måte har ønsker velkommen, og det er god grunn til å få evaluert om man har gitt signaler fra Stortingets sal som kan tolkes dit hen at ansatte, både offentlig ansatte og ansatte i privat næringsliv skal utsettes for et utilbørlig press for å slutte i arbeidslivet og gå over på trygd for at bedriftene skal øke sin inntjening mens de overlater utgiftene til trygdebudsjettet.

       Dette medlem mener å se en rask utvikling, en utvikling som er i fred med å true velferdsstaten og hemme den kreativitet og utvikling vi trenger for å bygge landet enda videre.

       Dette medlem kan ikke akseptere at virksomheters budsjettmål blir brukt for å ødelegge arbeidsmiljø og medarbeidere.

       Dette medlem kan heller ikke akseptere at omorganiseringer fra statsbedrifter til aksjeselskaper automatisk skal føre til et hardt og ekskluderende arbeidsliv.

       Dette medlem mener retten til arbeid er vesentlig i det norske samfunnet. Det bør derfor bevilges 50 mill. kroner til en evaluering av utviklingen i arbeidslivet de siste 10 årene. Dette medlem mener arbeidet må utføres av fagfolk, sosialmedisinere, leger, psykiatere, psykologer, og trygde- og arbeidslivsjurister.

8.4.1.3 Post 73 Tilretteleggingstilskudd

Sammendrag

       Tilretteleggingstilskuddet er et av virkemidlene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Etter å ha vært administrert av Aetat 2. halvår 2003, ble ordningen videreført i trygdeetaten fra 1. april 2004. Som følge av erklæringen om videreføringen av IA-avtalen, er ordningen fra 1. januar 2004 forbeholdt IA-virksomheter. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake med en vurdering av ordningens utforming og eventuelle behov for tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Det vises til proposisjonen for evaluering av ordningen.

       Per 31. mars 2004 er det gitt tilsagn på til sammen 15 mill. kroner. Det forholdsvis lave forbruket hittil i år skyldes trolig delvis innføring av ny forskrift for tilretteleggingstilskudd fra 1. januar 2004, og dels at en del fylker har valgt å sentralisere behandlingen av søknadene for å sikre kontroll på utgiftene til tilretteleggingstilskudd. På bakgrunn av evalueringsrapporten vil det blir presisert ovenfor trygdeetaten at det er tiltak som går ut over den plikt arbeidsgiver har til å tilrettelegge etter arbeidsmiljøloven og HMS-forskriften som ordningen er ment å dekke, og som skal prioriteres.

       På bakgrunn av utviklingen i gitte tilsagn pr. 31. mars 2004 og de rutiner for oppfølging som er etablert i trygdeetaten, foreslås bevilgningen for 2004 redusert med 15 mill. kroner.

       Tilretteleggingstilskuddet utbetales etterskuddsvis, det betyr at det vil bli fattet vedtak i 4. kvartal 2004 som først kommer til utbetaling i 2005. Post 73 har ingen bestemmelse om overføring. Av budsjett- og økonomistyringsmessige hensyn vil det være hensiktsmessig at posten gjøres overførbar.

       Det foreslås at stikkordet « kan overføres » blir knyttet til post 73.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2650 post 73 med 15,0 mill. kroner og at posten tilføyes stikkordet « kan overføres ».

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Tilretteleggingstilskuddet er en av de viktigste faktorene dersom IA-avtalene skal kunne virke. Med bakgrunn i status for utviklingen innenfor sykepengeordningen kan disse medlemmer ikke akseptere en svekkelse av dette virkemidlet. Disse medlemmer er ikke fornøyd med at kun bedrifter som har inngått IA-avtale skal kunne søke om Tilretteleggingstilskudd og mener at skal man lykkes med å få ned sykefraværet må også andre bedrifter gis anledning til å benytte ordningen. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i innstillingen til Ot.prp.nr.48 (2003-2004) om at også andre virksomheter enn de som har IA-avtale skal kunne motta tilretteleggingstilskudd.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

8.5 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

8.5.1 Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen for 2004 er på 8.512 mill. kroner. Det er vedtatt en rekke tiltak som vil få innvirkning på antall rehabiliteringspengemottakere og på utgiftene til rehabiliteringspenger. Dette gjelder bl.a innstramning i unntaksreglene for lengden på mottak av rehabiliteringspenger og kravet om tidligere vurdering av attføring. De iverksatte tiltakene/endringene vil ha store konsekvenser både for tilstrømningen til, avgangen fra og gjennomsnittlig varighet under rehabiliteringspengeordningen. Det ventes imidlertid fortsatt en underliggende vekst i antall mottakere av rehabiliteringspenger på 6 % i 2004. Deler av innsparingen under rehabilitering som følge av reformene nevnt foran, gir økte utgifter på andre stønadsordninger (f.eks. attføringspenger og uførestønader). Forslaget til bevilgningsendring nå innebærer en mer presis fordeling av budsjetteffekten av reformene på de ulike ordningene.

       Bevilgningen foreslås redusert med 300 mill. kroner til 8.212 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2652 post 70 med 300,0 mill. kroner.

8.6 Kap. 2655 Uførhet

8.6.1 Post 70 Grunnpensjon

Sammendrag

       Bevilgningen for 2004 er på 15.330 mill. kroner. Det forventes en økning i utgiftene som følge av både økt tilstrømning til uførepensjonen og en økning i gjennomsnittlig pensjon i forhold til forutsetningene som lå til grunn for budsjettet for 2004. Mens det ved utløpet av 2003 var om lag 301.200 uførepensjonister, antas det ved utløpet av 2004 å være om lag 314.500 mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad samlet.

       Bevilgningen foreslås økt med 800 mill. kroner til 16.130 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2655 post 70 med 800,0 mill. kroner.

8.6.2 Post 71 Tilleggspensjon

Sammendrag

       Bevilgningen for 2004 er på 22.696 mill. kroner. Det forventes en økning i utgiftene som følge av både økt tilstrømning til uførepensjonen og en økning i gjennomsnittlig pensjon i forhold til forutsetningene som lå til grunn for budsjettet for 2004. Bevilgningen foreslås økt med 600 mill. kroner til 23.296 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2655 post 71 med 600,0 mill. kroner.

8.6.3 Post 74 Tidsbegrenset uførestønad

Sammendrag

       Bevilgningen for 2004 er på 853 mill. kroner.

       Bevilgningen foreslås redusert med 250 mill. kroner til 603 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2655 post 74 med 250,0 mill. kroner.

8.7 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

8.7.1 Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

Sammendrag

Blindeforbundenes rehabiliteringssentre

       Folketrygden kan dekke utgifter til kurs (tilpasningskurs) for bedring av funksjonsevnen i dagliglivet for blinde- og svaksynte. Regnskapstall viser at døgnsatsen som refunderes av trygden er betydelig lavere enn de faktiske utgiftene forbundene har ved å arrangere tilpasningskursene.

       På bakgrunn av en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet om finansiering av blindeforbundenes institusjonsvirksomhet og en gjennomgang av Rikstrygdeverket av folketrygdens stønad til Blindeforbundets rehabiliteringsinstitusjoner, er det enighet mellom Helsedepartementet og Sosialdepartementet om at det er behov for å styrke finansieringen av disse institusjonene (Hurdalsenteret, Evenessenteret og Solvik).

       Døgnsatsen foreslås økt til 2.100 kroner pr. døgn fra og med 1. juli 2004. Budsjettvirkning i 2004 blir 2,5 mill. kroner. Helårsvirkning fra og med 2005 blir på 5 mill. kroner.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 2661 post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål forhøyes med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 2600 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2661 post 76 med 2,5 mill. kroner.

8.8 Kap. 5701 Diverse inntekter

8.8.1 Post 73 Refusjon bidragspliktige

Sammendrag

       Bevilgningen for 2004 er på 755 mill. kroner. Det anslås at inntektene blir lavere enn det som er lagt til grunn for bevilgningen. Dette motsvares i reduserte utgifter til forskuttering av underholdsbidrag som er tatt hensyn til i de samlede bevilgingsforslag for folketrygdens utgifter. I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en konkret gjennomgang av bevilgningsforslagene under hver enkelt post.

       Bevilgningen foreslås redusert med 200 mill. kroner til 555 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5701 post 73 med 200,0 mill. kroner.

8.8.2 Post 80 Renter

Sammendrag

       Bevilgningen for 2004 er på 60 mill. kroner. Det anslås at inntektene blir lavere enn det som er lagt til grunn for bevilgningen.

       Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner til 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5701 post 80 med 20,0 mill. kroner.

8.9 Andre saker

8.9.1 Forsøk med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede

Sammendrag

Bakgrunn

       Forsøk med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede startet opp 1. august 2001, som et samarbeidsprosjekt mellom flere departementer. Hele landet deltar i forsøket. Forsøket er organisert etter to modeller. I om lag halvparten av fylkene er forsøket knyttet opp mot kjørekontorer. Frem til 2004 var kjørekontorene en del av trygdeetaten, deretter er de lagt under de regionale helseforetakene. For resten av landet gjennomføres forsøket i regi av den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT).

       Formålene med forsøket er blant annet å gi et transporttilbud som sikrer funksjonshemmede arbeidstakere og studenter muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt kompensere for merutgifter knyttet til transport. Videre er formålet med forsøket å kartlegge hvilken betydning et bedret transporttilbud for funksjonshemmede har for å redusere utgifter til uførepensjon. I den sammenheng har en kartlegging av om flere funksjonshemmede tar utdanning eller kommer ut i arbeid vært sentral. Forsøket er tilpasset etablerte ordninger, og har primært hatt som mål å fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordinære tilbud (bilstønad, grunnstønad, TT til arbeid/utdanning m. m).

       Forsøket skulle etter opprinnelige planer avsluttes etter ett år. Interessen for å delta i forsøket viste seg imidlertid å være relativt liten. I første omgang ble det antatt at det kunne ha sammenheng med at forsøket kom sent i gang i forhold til studieåret 2001/2002. Blant annet på denne bakgrunn ble det våren 2002 vedtatt å forlenge forsøket ut første halvår 2003. Med henvisning til den forestående evalueringen av forsøket, er det foreløpig lagt til grunn at forsøksordningen skulle videreføres i 2004. En forlengelse av ordningen ut 2004 dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 bad et flertall i sosialkomiteen (Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti) Regjeringen komme tilbake med en vurdering av ordningens omfang og om den bør gjøres permanent i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Evaluering

       Nordlandsforskning har evaluert forsøket ved utgangen av 1. halvår 2003. Evalueringen viser at 316 personer hadde søkt om å komme inn under ordningen, og at 211 hadde fått godkjent søknaden. Omtrent 85 % gjaldt arbeidsreiser. Hver bruker reiser for i gjennomsnitt 50.000 kroner i året. Dersom ordningen gjøres permanent og kriteriene fra forsøksordningen opprettholdes, varierer anslagene over forventet antall brukere ifølge Nordlandsforskning fra 4.500 til 13.500. Dette vil gi årlige utgifter på mellom 225 og 675 mill. kroner.

       Evalueringen viser at forsøket i liten grad har lyktes med å få funksjonshemmede over fra trygd til arbeid eller utdanning. Dette har bare lyktes for en eller to personer. I forhold til hovedformålet, nemlig å redusere veksten i trygdeutbetalinger, må forsøket sies å ha vært mislykket. Rapporten viser til at ordningen likevel kan ha en effekt ved at folk står lenger i arbeidslivet enn de ellers ville gjort. For den enkelte bruker er dessuten transportordningen et gode i seg selv.

       Nordlandsforskning har vurdert de to modellene i forsøket, og konkluderer med å tilrå at en eventuell permanent ordning bør baseres på en statlig modell. Dette grunngis blant annet med at forsøket synes å ha fungert bedre i trygdefylkene enn i TT-fylkene. Transportkostnadene i gjennomsnitt per bruker er f.eks. vesentlig høyere i TT-fylkene enn i trygdefylkene.

Vurdering

       Evalueringen viser at det har kommet få søknader om arbeids- eller utdanningsreiser. I tillegg kommer at så godt som alle som er med i forsøket, var i en arbeids- eller utdanningssituasjon da de kom inn under transportordningen. Forsøket har dermed gitt liten innsparing i trygdeutgiftene.

       I St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer opplyses det at Samferdselsdepartementet og Sosialdepartementet skal gjennomgå offentlige ordninger og stønader som skal bidra til å dekke funksjonshemmedes transportbehov ut over det tilbud som gis gjennom ordinær kollektivtransport. Det er satt ned en gruppe til å følge opp dette arbeidet, der også Arbeids- og administrasjonsdepartementet er med. Formålet er å foreslå endringer som sikrer funksjonshemmede et godt transporttilbud, og som bidrar til at ordningene fungerer helhetlig, samordnet og rasjonelt. I lys av det arbeidet som er i gang, synes det formålstjenlig at også ordningen med arbeids- og utdanningsreiser vurderes i den sammenhengen.

Konklusjon

       En vurdering av arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede inkluderes i gjennomgangen av offentlige ordninger og stønader som skal bidra til å dekke funksjonshemmedes transportbehov.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det har kommet få søknader om utdannings- og arbeidsreiser. Flertallet er av det den oppfatning av at ordningen er for lite kjent og forutsetter at Regjeringen intensiverer arbeidet med informasjon inn mot grupper som ordningen kan være aktuell for.

       Flertallet viser videre til at komiteens flertall i Innst.S.nr.162 (2003-2004) tok opp spørsmålet om kriteriene for å komme med i forsøksordningen var for uklare. Flertallet forutsetter at behovet for klargjøring og presisering av vilkårene blir vurdert i forbindelse med videreføring av ordningen.

       Flertallet viser for øvrig til at komiteens flertall i B.innst.S.nr.11 (2003-2004) pekte på den betydning denne ordningen med utdannings- og arbeidsreiser har for dem som benytter seg av den, og at den må betraktes som et viktig virkemiddel i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Flertallet pekte på at ordningens midlertidighet skaper usikkerhet for de som benytter seg av denne ordningen og uttalte at det vanskelig kan se behovet for ytterligere prøveordning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil spesielt peke på at ordningen ikke gjelder for områder der det ikke eksisterer et kollektivt reisetilbud. Dette er svært urimelig og fører til at mange som har behov, ikke kan nyttiggjøre seg ordningen. Disse medlemmer viser til egne forslag i Innst.S.nr.162 (2003-2004) om at personer som ellers fyller kravene for slike reiser, kan nyttiggjøre seg ordningen selv om det ikke eksisterer kollektivtilbud på den aktuelle strekningen.

       Disse medlemmer vil understreke at evalueringen av ordningen må ha som utgangspunkt at en skal finne fram til permanente ordninger som gjør at personer med behov for slik transport får det.

8.9.2 Fiskernes skatte- og trygderettslige status

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:57 (2001-2002), jf Innst.S.nr.163 (2001-2002) gjorde Stortinget den 30. mai 2002 følgende vedtak:

       Fiskernes status i folketrygden har sammenheng med den skattemessige og avgiftsmessige behandlingen av denne yrkesgruppen. Sosialkomiteen uttalte om dette i Innst.S.nr.163 (2001-2002):

       En eventuell endring av fiskernes skatte- og trygderettslige status får derimot ingen betydning for den lovfestede tidligpensjonsordningen for fiskere (pensjonstrygden for fiskere), som har egen finansiering utenom ordningen med produktavgift.

       I dag blir lottinntekt av fiske regnet som næringsinntekt i forhold til skatteloven og folketrygdloven, og fiskere med slik inntekt anses som selvstendig næringsdrivende.

       Syke eller yrkesskadde fiskere, også de som regnes som selvstendig næringsdrivende, er sikret samme ytelser som arbeidstakere, mens næringsdrivende ellers må tegne forsikringer i folketrygden for å få like gode rettigheter. En særskilt ordning med arbeidsløshetstrygd for fiskere kompenserer for inntektstap i inntil 40 uker per år. Dagsatsen på kr 315 er vesentlig lavere enn dagpenger etter ordinære regler, men gis også til selvstendig næringsdrivende. Det ordinære regelverket for arbeidsløshetstrygd gjelder som hovedregel bare for arbeidstakere.

       Fiskere betaler trygdeavgift etter satsen for arbeidstakere (mellomsats). Det betales ikke arbeidsgiveravgift, men en produktavgift av førstehåndsomsetningen av fisk.

       Vinteren 2003 ble det sendt ut et høringsnotat om omlegging og normalisering av skatte- og trygdeforholdene for fiskere. I notatet ble det gjort rede for konsekvensene av å gjøre de vanlige reglene gjeldende for denne gruppen. Cirka to tredeler av fiskerne vil da bli arbeidstakere, mens ca en tredel fortsatt vil være næringsdrivende.

       Ved en normalisering vil selvstendig næringsdrivende fiskere få dårligere rettigheter enn i dag når det gjelder sykepenger og ytelser ved yrkesskade fra folketrygden. Fiskere som arbeidstakere vil få rett til ytelsene på linje med andre arbeidstakere. Dagpenger ved arbeidsløshet vil bli gitt etter vanlige regler med visse unntak. Fiskerne vil betale trygdeavgift etter vanlige regler for henholdsvis arbeidstakere og næringsdrivende. Produktavgiften på omsetning av fisk vil bli erstattet med arbeidsgiveravgift.

       Norges Fiskarkvinnelag, Norges Kystfiskarlag, Norges Fiskarlag og Sør-Norges Trålerlag vil opprettholde gjeldende ordning. De legger blant annet vekt på:

       Norsk Sjøoffisersforbund, Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund, som representerer grupper knyttet til havfiskeflåten, ønsker at fiskerne skal skattlegges og gis trygdeytelser etter vanlige regler. Det samme gjør Rikstrygdeverket, Skattedirektoratet og Sametinget. Fiskebåtredernes Forbund ønsker en omlegging bare dersom arbeidsgiveravgiften blir lik for alle fiskere uansett bosted.

       Konsekvensene av en normalisering av den skatte- og trygderettslige status for fiskerne er at noen kommer bedre ut, mens andre får dårligere vilkår. Den samlede økonomiske virkningen antas å bli om lag uendret både for fiskerne og for staten. Ulike grupper kommer ulikt ut avhengig av fiskernes bosted og kapitalbehov i forskjellige deler av fiskeflåten.

       Etter Regjeringens mening bør konsekvensene av en omlegging av skatt og trygd for fiskere vurderes i en større sammenheng. Det vises i denne sammenheng til følgende vedtak i Stortinget den 12. februar 2004 ved behandlingen av Innst.S.nr.119 (2003-2004):

       Regjeringen vil i den nevnte meldingen komme tilbake til dette spørsmålet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.