Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

7. Kommunal- og regionaldepartementet

7.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet (jf kap. 3500)

7.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Som en konsekvens av økt aktivitet på innvandringsområdet i EU m.m. har Kommunal- og regionaldepartementet opprettet en stilling som spesialutsending for migrasjonsspørsmål ved Norges delegasjon i Brussel. Stillingen skal finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet, men er administrativt underlagt Utenriksdepartementet. For å dekke Utenriksdepartementets utgifter til stillingen foreslås det at kap. 500 post 1 settes ned med 2,2 mill. kroner, mot at kap. 101 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter økes med 1,6 mill. kroner og kap. 102 Særavtaler i utenrikstjenesten post 1 Driftsutgifter økes med 0,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 500 post 1 med 2,2 mill. kroner.

7.1.2 Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Sammendrag

       Stortinget vedtok 10. februar 2004 å be Regjeringen oppnevne en kommisjon til å vurdere lokaldemokratiets vilkår og utvikling. Kommisjonen ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 12. mars 2004. Kommisjonen skal ha en funksjonstid på 2 år med oppstart 1. april 2004. Kommunal- og regionaldepartementet er pålagt ansvaret for tilrettelegging og drift av kommisjonen. Som en følge av dette forelås det å øke bevilgningen under kap. 500 post 21 med 3 mill. kroner til finansiering av kommisjonens arbeid i 2004. Det er i tillegg et merbehov på posten på 0,5 mill. kroner til økte FoU-utgifter til øvrige utvalg under Kommunal- og regionaldepartementet.

       Merbehovet på 3,5 mill. kroner foreslås dekket inn ved en tilsvarende nedjustering av kap. 500 post 50, jf omtale nedenfor.

       Kap. 500 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres, økes med 3,5 mill. kroner fra 10,6 mill. kroner til 14,1 mill. kroner mot tilsvarende nedjustering av kap. 500 post 50 fra 18 mill. kroner til 14,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 500 post 21 med 3,5 mill. kroner.

7.1.3 Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Sammendrag

       Det er i saldert budsjett 2004 bevilget 18 mill. kroner over kap. 500 post 50, hvorav 5,5 mill. kroner av bevilgningen er satt av til en ny forskningssatsing på Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområder. Framdriften i denne prosessen er imidlertid forsinket og behovet for midler til en ny forskningssatsing i inneværende år anslås nå til 2 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 500 post 21. Midlene skal dekke utgifter i forbindelse med lokaldemokratikommisjonen og økte FoU-utgifter i forbindelse med øvrige utvalg under Kommunal- og regionaldepartementet, jf omtale under kap. 500 post 21 ovenfor.

       Kap. 500 post 50 settes ned med 3,5 mill. kroner fra 18 mill. kroner til 14,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 500 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 500 post 50 med 3,5 mill. kroner.

7.2 Kap. 5316 Kommunalbanken AS

7.2.1 Post 70 Garantiprovisjon

Sammendrag

       Kommunalbanken betaler en provisjon på 0,1 % av statsgaranterte lån opptatt før 1. november 1999. For 2004 ble det budsjettert med en provisjonsinntekt på 13,8 mill. kroner. Faktisk inntekt ble 13,561 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 239.000 kroner, fra 13,8 mill. kroner til 13,561 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5316 post 70 med 239.000 kroner.

7.3 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

7.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Fra 1. mai 2004 ble EU-/EØS-samarbeidet utvidet med 10 nye medlemsland. Som følge av utvidelsen forventes det en vesentlig økning i antallet søknader fra personer som ønsker sesongarbeid. Dette vil være søknader som, pga. tidsaspektet for oppholdet i Norge, krever en hurtig behandling. Dette kommer i tillegg til økningen som kan forventes som følge av utvidelsen. Politiet vil i samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) iverksette en « hurtigbehandlingsprosedyre » av søknader i henhold til overgangsreglene. Det er svært viktig at behandlingen av søknader i henhold til overgangsreglene, jf Besl.O.nr.67 (2203-2004 og Innst.O.nr.64 (2003-2004), gjennomføres på en effektiv og smidig måte slik at det ikke oppstår en situasjon med lange saksbehandlingstider. Spesielt viktig er dette i forhold til landbruksnæringen og andre næringer, som er helt avhengig av arbeidskraft fra utlandet for å kunne avvikle sesongen. Utlendingsmyndighetene skal likevel gjennomføre tilstrekkelig forhåndskontroll av reisedokument og arbeidstilbud, herunder lønns- og arbeidsvilkår. Nødvendig opplæring må derfor bli gitt, og søknader om oppholdstillatelse fra arbeidstakere fra de nye medlemslandene skal gis tilstrekkelig prioritet.

       UDI vil i perioden 1. mai til 1. september leie inn ekstra personale som skal bistå særlig belastede politidistrikter med opplæring, saksbehandlingsressurser og veiledning. Av disse er det planlagt at de fleste skal være til stede ved de politidistriktene der behovet er størst, og fatte vedtak under politiets myndighet. De øvrige skal fatte hurtige vedtak i tvilssaker i UDI. UDI vil videre gi opplæring til de politidistriktene som forventes å få størst pågang av søknader i henhold til overgangsreglene.

       Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 520 post 1 økt med 3,555 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 520 post 1 med 3,555 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med behandlingen av alle former for søknader som ligger innenfor Utlendingsdirektoratets ansvarsområde, går for sakte. Disse medlemmer ønsker derfor å tilføre Utlendingsdirektoratet midler utover Regjeringens forslag, med sikte på ytterligere å styrke direktoratets kapasitet til å behandle saker.

       Disse medlemmer viser når det gjelder driften av asylmottak til at denne posten har hatt en særdeles stor økning siden 1998, og at det derfor er påkrevd å lete etter andre løsninger enn kun å øke bevilgningene.

       Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å utrede og iverksette alternative løsninger, som tiltak for ytterligere reduksjon av tilstrømningen, nedleggelse av de mottak som er dyrest i drift, sterkere satsing på uttransport og frivillig retur, raskere bosetting i kommuner og eventuelt reduserte ytelser til dem som befinner seg i mottak.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

7.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Sammendrag

       Kommunal- og regionaldepartementet finner på det nåværende tidspunkt ingen grunn til å justere prognosen for antall asylsøkere på 10.000 personer i 2004, men understreker at prognosene er usikre.

       Belegget i mottak er imidlertid høyere enn forutsatt i budsjett for 2004. Dette skyldes bl.a høyere inngående belegg ved årsskiftet enn tidligere antatt samt endrede prognoser med hensyn til antall personer som flytter ut av mottak.

       Bevilgningen på kap. 520 post 21 er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på om lag 11.000 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 13.500 personer. Belegget i mottak beror foruten på ankomsttallet, på behandlingstid i asylsaksbehandlingen, på bosetting, på effektuering av avslag, på hvor mange personer som returnerer ved hjelp av International Organization for Migration (IOM) og på hvor mange personer som forlater mottak på egen hånd.

       Per 1. januar 2004 var belegget i mottak om lag 700 personer høyere enn forutsatt i budsjettet for 2004. En viktig grunn til at belegget ved årsskiftet var høyere enn forutsatt er at saksbehandlingen for personer fra Somalia, Irak, Afghanistan og Russland (tsjetsjenere), som utgjør store grupper i mottak, har vært stilt i bero.

       Videre finner Regjeringen grunn til å endre prognosene for antallet personer ut av mottak. Nedenfor gjøres det nærmere rede for bakgrunnen for dette.

Frivillig retur via IOM og uttransporteringer

       I budsjettet for 2004 er det forutsatt at 3 400 personer skal returnere ved hjelp av IOM. Antall returnerte hittil i år ligger betydelig under prognosene forutsatt i budsjettet. Som en følge av at UDI og Politidirektoratet nå samarbeider nært for å få til økte returer via IOM, endres ikke måltallet på 3.400 personer i 2004, men det gjøres en endring i prognosene for når personene reiser. Dette bidrar til økte utgifter i mottak.

       I budsjettet for 2004 er det forutsatt at 4 700 personer skal uttransporteres av politiet. Antallet uttransporterte de tre første månedene i 2004 ligger noe under prognosene forutsatt i budsjettet. Som en følge av at Politiets utlendingsenhet kommer i full drift i løpet av sommeren forventes antallet uttransporteringer å øke utover året. Det forventes derfor at måltallet for 2004 vil nås, men prognosene for når personene reiser endres. Dette bidrar til økte utgifter i mottak.

       Det er nær sammenheng mellom politiets uttransporteringer og antallet som melder seg til frivillig retur via IOM. Det kan derfor tenkes at det vil skje en økning i antallet reiser med IOM utover året parallelt med en økning i politiets uttransporteringer. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til prognosene for uttransporterte og returer med IOM. Det må videre understrekes at muligheter for uttransportering og retur via IOM er avhengig av hvilke grupper som er i mottak og av forhold i mottakerland.

Bortfall av botilbud i mottak

       Som følge av bortfall av mottaksplass for personer med endelig negativt vedtak var det lagt til grunn at i overkant av 1.000 personer ville forlate mottak i februar, da fristen for utreise gikk ut for en stor gruppe. Per utgangen av mars 2004 har imidlertid kun 186 personer forlatt mottaket og 62 personer har søkt IOM om frivillig retur. Dette skyldes bl.a at det tar lengre tid enn antatt å få personene til å forlate mottaket. Namsmannen må i visse tilfeller stå for utkastelsen og de juridiske sidene er mer kompliserte enn tidligere forutsatt, bl.a er utkastelse fra mottak ikke eksplisitt hjemlet i lov.

Bosatte fra mottak

       Det er i budsjett for 2004 forutsatt at 4.250 personer skal bosettes fra mottak. I årets tre første måneder er det bosatt om lag 100 personer færre per måned enn forutsatt. Prognosen opprettholdes imidlertid likevel, da det erfaringsmessig bosettes flere personer mot slutten av året.

Innsparinger som følge av 48-timersprosedyre

       Innsparing i forhold til innføring av en 48-timers prosedyre for behandling av asylsøknader er foreløpig minimal som følge av at denne kategorien asylsøkere er meget liten. Det har i de tre første månedene av 2004 kun vært fattet vedtak i 83 slike saker.

Totalt merbehov

       En forventet økning av gjennomsnittlig belegg i mottak i 2004 med 2.500 personer tilsier et behov for en tilleggsbevilgning på posten på 265,3 mill. kroner. UDI har fått overført 72,8 mill. kroner fra 2003. 9 mill. kroner av disse midlene er bundet opp i innkjøp av nytt røntgenapparat. Bevilgningen på kap. 520 post 21 foreslås derfor økt med 201,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 520 post 21 med 201,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet har merket seg en rekke utspill fra Regjeringens side, hvor det fremheves at tilstrømningen til Norge er under kontroll. Mot denne bakgrunn og det faktum at tilstrømningen er noe redusert finner disse medlemmer det ikke logisk at driftsutgiftene til statlige mottak skal økes. Hvis problemet er at det mangler kapasitet for å uttransportere asylsøkere som har fått endelig avslag, finner disse medlemmer det mer naturlig at det bevilges mer til den instans som har ansvaret for uttransporteringene, for å øke kapasiteten der.

       Når det gjelder driften av asylmottak vil disse medlemmer påpeke at denne posten har hatt en særdeles stor økning siden 1998, og at det derfor er påkrevd å lete etter andre løsninger enn kun å øke bevilgningene. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å utrede og iverksette alternative løsninger, som tiltak for ytterligere reduksjon av tilstrømningen, nedleggelse av de mottak som er dyrest i drift, sterkere satsing på uttransport og frivillig retur, raskere bosetting i kommuner og eventuelt reduserte ytelser til dem som befinner seg i mottak.

       Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer merker seg at det settes inn ekstra ressurser i forbindelse med forventet økt arbeidsinnvandring fra de nye EU-medlemslandene. Disse medlemmer mener at Arbeidstilsynet også burde fått økt sine bevilgninger i den anledning.

       Disse medlemmer er kritisk til måten asylsøkere med endelig avslag settes på gaten. Disse medlemmer er i prinsippet enig i at asylsøkere med endelig avslag ikke skal bli boende på Statens regning i mottak, men mener det er en forutsetning at det finnes en uttransporteringsmulighet for disse og at dette koordineres med Politiets utlendingsenhet. Disse medlemmer vil be Regjeringen understreke overfor kommunene at asylsøkerne med endelig avslag har rett på nødhjelp hvis de henvender seg til sosialkontoret.

       Disse medlemmer mener det er behov for å se ressursbruken over kostnader ved å ha asylsøkere med endelig avslag boende i mottak, kostnader ved uttransportering og kostnadene ved uttransporteringsavtalen med IOM sterkere i sammenheng for å sikre best mulig ressursbruk og en human behandling av asylsøkere med endelig avslag.. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette i forslag til statsbudsjett for 2005.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen i proposisjonen påpeker at tilbakemeldingene fra mottakene etter at norskopplæringen ble tatt fra asylsøkere er klart negative. Disse medlemmer vil understreke at norskopplæringen både fungerte som aktiviseringstilbud og som påbegynnelse av integreringsprosessen for de som får opphold. Samtidig lettet det driftingen av asylmottaket og bedret samkvem med lokalbefolkning. I tillegg gjør det at asylsøkerbarna fortsatt får norskopplæring at de kommer i en problematisk posisjon som tolker og meglere mellom sine foreldre og norsktalende. Disse medlemmer vil også peke på den sterke nedgangen i antallet antatt grunnløse asylsøkere gjør at andelen blant de som i dag sitter i ordinære mottak som vil få opphold går opp. Det er fullstendig uholdbart at asylsøkere med kompliserte saker kan bli sittende i flere år uten å få norskopplæring, spesielt med tanke på at en del av dem vil få opphold uten å ha lært seg norsk i ventetiden. Disse medlemmer vil vise til at all forskning viser at de som har vært i aktivitet lykkes bedre i en integreringsprosess enn de som er passive. Disse medlemmer vil derfor foreslå at norskopplæring innføres igjen for alle med prosessuell oppholdstillatelse med unntak av de antatt grunnløse asylsøkerne og avsetter 49 mill. kroner til formålet.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 49 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 250,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader i Innst.S.nr.219 (2003-2004) om styringsforhold på utlendingsfeltet hvor flere av de aktuelle temaene er berørt.

       Dette medlem viser til at UNHCR har vært kritiske til retur av asylsøkere fra Irak, ut fra situasjonen i landet. Dette medlem merker seg at Regjeringen i svar på spørsmål nr. 12 fra Senterpartiets stortingsgruppe framhever at Norge ikke sender personer til Irak under tvang. Dette medlem vil påstå at den praksis utlendingsmyndighetene har lagt seg på framstår som tvang all den tid asylsøkere med avslag ikke får fornyet sine midlertidige arbeidstillatelser, mister eventuelle stønader til livsopphold og må forlate asylmottakene. Dette medlem mener dette strider mot UNHCRs anbefalinger. Dette medlem viser videre til Senterpartiets merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 21 (2003-2004) Om endring av styringsforholdene på utlendingsfeltet.

7.4 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf kap. 520)

7.4.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

       Som følge av forslaget om å øke bevilgningen knyttet til drift av statlige mottak, jf kap. 520 post 21, foreslås det at bevilgningen på kap. 3520 post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter økes med 112,64 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 3520 post 4 med 112,64 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader under kapittel 3.16.

7.5 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf kap. 3521)

7.5.1 Post 71 Kunnskapsutvikling, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er i 2004 på 48,3 mill. kroner. Bevilgningen er overførbar. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen på posten redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 521 post 71 med 5,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

7.6 Kap. 524 Utlendingsnemnda (jf kap. 3524)

7.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er i 2004 på 9,7 mill. kroner. Regnskapet for 2003 var på 4,5 mill. kroner. Utgiftene på posten dekker behandling av saker i nemndmøter. Antall nemndmøter med personlig fremmøte er per utgangen av mars 2004 på nivå med 2003. Det er noe færre nemndmøter uten personlig fremmøte enn i 2003.

       Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 524 post 21 med 3,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kritiske merknader i Innst.S.nr.219 (2003-2004) til at så få saker behandles i full nemnd med personlig fremmøte. Disse medlemmer vil også vise til forslag til forbedring av 48-timersprosedyren for å styrke rettssikkerheten for asylsøkere gjennom Behandling av klage i UNE under opphold i Norge.

7.7 Anmodningsvedtak om asylmottak og bosettingsordningen for flyktninger mv.

Sammendrag

       I forbindelse med Trontaledebatten og behandlingen av statsbudsjettet for 2004, vedtok Stortinget til sammen fire anmodningsvedtak vedrørende statlige asylmottak. Nedenfor følger Regjeringens svar på Stortingets anmodningsvedtak.

7.7.1 Vedtak nr. 159: Evaluering av den nye bosettingsordningen

Sammendrag

       Som en oppfølging av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg, ble dagens bosettingsordning for flyktninger innført med virkning fra bosettingsåret 2002. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ba Stortinget Regjeringen om en evaluering av dagens bosettingsordning. Stortingets anmodningsvedtak nr. 159 lyder:

       Det vises også til Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med Trontaledebatten. Vedtak nr. 8 fra Trontaledebatten lyder:

       Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Forslag til tiltak

Konklusjon

       Regjeringen opprettholder gjeldende bosettingsordning for flyktninger, med den videreutvikling som her er foreslått. De foreslåtte tiltakene vil ikke ha konsekvenser for budsjettet inneværende år.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært bekymret over at Regjeringen igjen reduserer bevilgningene til boligtiltak, noe som vil bidra til lavere bosetting i inneværende år.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at introduksjonsloven blir fullfinansiert fra statens side.

       Disse medlemmer viser til at det nå kommer på plass en supplerende stønadsordning for eldre med kort botid i Norge etter initiativ fra Senterpartiet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til svar på anmodningsvedtak fra Stortinget. Disse medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets anmodning om å opprette egne mottak med tilstrekkelig kompetanse og døgnbemanning for å følge opp mennesker med særlige behov. Disse medlemmer er ikke tilfreds med Regjeringens forsikring om at dette skal opprettes på sikt. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om å be Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2005 fremmer sak om tilbud om plass i forsterkede mottak til mennesker med sterke psykiske forstyrrelser eller adferdsvansker. Disse medlemmer er enige at hver helseregion bør ha slikt tilbud.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2005 fremme forslag om opprettelse av forsterkede mottak i løpet av våren 2005. »

       Disse medlemmer tar Regjeringens øvrige vurderinger vedrørende asylmottakssituasjonen og bosetningsordningen til orientering og avventer forslag til statsbudsjett for 2005.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener Regjeringens forslag til tiltak for framtidig bosetting av flyktninger går i riktig retning. Dette medlem vil understreke at det er svært viktig med et utstrakt samarbeid med kommunesektoren om disse forhold. Det er positivt at samarbeidet med KS synes å være styrket i denne sak.

       Dette medlem vil understreke betydningen av integreringstilskuddet, og ikke minst at nivået på dette står i forhold til de kostnader kommunene har knyttet til bosetting av flyktninger. Dette medlem viser til at beregningsutvalget for flyktninger konkluderte med at integreringstilskuddet burde økes med 120 millioner kroner for 2004. Dette medlem mener det vil være hensiktsmessig å øke integreringstilskuddet for enkelte grupper, for å sikre at de som har sittet lengst i mottak kan bosettes. Det må likevel ikke bli slik at dette fører til lavere satser for det øvrige integreringstilskuddet

       Dette medlem mener statens engasjement innenfor det boligpolitiske området har stor betydning for bosettingen. Dette medlem viser derfor til nødvendigheten av å øke boligtilskuddene, slik at boligbygging for grupper med særskilte behov kan forseres.

7.7.2 Vedtak nr. 8: Prinsipper og fremgangsmåter for fremtidig lokalisering av asylmottak

Sammendrag

       Regjeringen viser til at Stortinget 6. oktober 2003 i forbindelse med Trontaledebatten fattet følgende vedtak nr. 8:

       Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Konklusjon

       Regjeringen vil beholde dagens hovedprinsipper for mottaksetablering over hele landet, men ha en konsentrasjon av transittmottakene i det sentrale østlandsområdet. Kommunal- og regionaldepartementet vil i løpet av 2004 få gjennomført en ekstern analyse, bl.a for å undersøke om dagens mottaksplassering er den mest kostnadseffektive.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.7.3 Vedtak nr. 163: Asylmottakssituasjonen, herunder tiltak for å bedre forholdet mellom asylmottak og lokalsamfunn, samt aktiviseringstilbud

Sammendrag

       Regjeringen viser til at Stortinget 15. desember 2003 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf B.innst.S.nr.5 (2003-2004) fattet følgende vedtak nr. 163:

       Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Konklusjon

       Departementet vil følge opp at UDI har rutiner som sikrer god informasjon til kommunene og at disse følges opp. Videre skal det kartlegges hvilke tiltak som sikrer et godt psykososialt miljø i mottak, og det skal arbeides videre med kompetanseheving av mottaksansatte.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringa ble pålagt å legge fram en egen sak om asylmottakssituasjonen og tiltak for å bedre forholdene mellom asylmottak og lokalsamfunn og tjenlige aktiviseringstilbud for mottaksbeboere.

       Dette medlem er svært lite fornøyd med Regjeringens tilbakemelding i denne saken. Dette er et saksfelt som er såpass omfattende at det burde vært vurdert i en egen sak til Stortinget.

       Dette medlem vil påpeke at etablering av asylmottak representerer store utfordringer for et lokalsamfunn. Dette er forhold som griper inn i kommunal virksomhetsplanlegging og prioritering. Dette medlem vil påpeke at Stortinget tidligere har vedtatt bedre rutiner mellom staten og kommunene ved etablering av asylmottak. Dette medlem må konstatere at de gjeldende rutinene for dette fortsatt er for dårlig.

       Dette medlem vil videre understreke viktigheten av å ha et høvelig tjenestetilbud til beboerne på asylmottak. Vi vet at mange blir sittende på mottak i svært lang tid. Dette vil framstå som en uforholdsmessig stor påkjenning for den enkelte beboer. Dette medlem er bekymret for at passivisering i mottak bidrar til psykiske problemer, økt uro i mottakene og omgivelsene og dårligere integrering i forhold til de som får bli.

       Dette medlem mener Stortinget skal orienteres om hvilke aktivitetstilbud som gis i asylmottakene og hvilket omfang dette har.

7.7.4 Vedtak nr. 164: Behov for en differensiering av asylmottakene der kompetansemottak blir en del av mottakskjeden

Sammendrag

       Regjeringen viser til at Stortinget 15. desember 2003 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf B.innst.S.nr.5 (2003-2004) fattet følgende vedtak nr. 164:

       Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Konklusjon

       Regjeringen vil legge til rette for at det over tid blir opprettet mottak som innehar tilstrekkelige faglige ressurser, er døgnbemannet og har en hensiktsmessig lokalisering i forhold til psykisk helsevern og andre relevante hjelpeinstanser for å kunne følge opp beboere med særskilte behov. Kontraktene for denne type mottak bør være mer langsiktig enn for andre mottak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter opprettelsen av mottak for asylsøkere med særskilte behov for helsefaglig hjelp og oppfølging. Dette medlem forutsetter at Regjeringen forserer etablering av slike mottak så snart råd er.

       Dette medlem viser til merknader fra Senterpartiet blant annet i Innst.S.nr.5 (2003-2004) hvor det ble fremmet forslag om at enslige mindreårige asylsøkere skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet. Det ble videre fremmet forslag om at mottak for enslige mindreårige asylsøkere skal ha status som barnevernsinstitusjoner.

7.8 Kap. 526 Nasjonale minoriteter

7.8.1 Post 90 Romanifolkets fond (NY)

Sammendrag

       Norske myndigheter har ved flere anledninger de siste årene tatt et moralsk oppgjør med tidligere tiders politikk overfor romanifolket/taterne, jf St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. I behandlingen av St.meld. nr. 15 sluttet Stortinget seg til forslaget om å bevilge midler til opprettelse av et dokumentasjonssenter for romanikultur ved Glomdalsmuseet, med byggestart i 2004. Romanifolket/taterne selv anser imidlertid ikke dette som en fullgod kompensasjon for den urett de er blitt utsatt for.

       Regjeringen legger vekt på å finne en løsning som kan framstå som en tilfredsstillende kollektiv oppreisning for de overgrep som romanifolket/taterne er blitt utsatt for. Det foreslås derfor at det opprettes et fond på 75 mill. kroner til et romanifolkets fond.

       Opprettelsen av et romanifolkets fond vil være i tråd med St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Norge - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Dette er også i overensstemmelse med art. 15 i Europarådets rammekonvensjon hvor det er slått fast at myndighetene skal skape de forutsetninger som er nødvendig for at personer som tilhører nasjonale minoriteter sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggende, særlig de som berører dem.

       Den årlige avkastningen fra fondet skal disponeres i etterfølgende budsjettår til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie, til drift av et sekretariat/rådgivningssenter som kan tilby juridisk og annen bistand til tatere som trenger det og til eventuelt annet arbeid/prosjekter i regi av romanifolket selv.

       Fondet vil bli administrert av en nyetablert stiftelse hvor romanifolkets organisasjoner vil være representert. Vedtektene for stiftelsen vil bli utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med romanifolkets organisasjoner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 75,0 mill. kroner under kap. 526 (ny) post 90.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er klar over at overgrep mot romanifolket og andre grupper har skjedd i tidligere tider, men er av det syn at oppreising må bli gitt på et individuelt grunnlag til de som ble utsatt for overgrepene.

       Videre er disse medlemmer av den oppfatning at den norske stat skal behandle alle norske borgere mest mulig likt uavhengig av gruppetilhørighet. Retten til å utøve sitt eget språk eller kultur er helt åpenbar og fritt opp til minoritetsgruppenes medlemmer selv å utøve og ta vare på. Det ytes en betydelig offentlig støtte til kulturtiltak i Norge, og disse medlemmer er av den oppfatning at søknad om støtte til eventuelle kulturtiltak og annet iverksatt av romanifolket må behandles på linje med andre søknader.

       Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

7.9 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

7.9.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Sammendrag

       Sogn og Fjordane fylkeskommune har søkt Kommunal- og regionaldepartementet om 93 mill. kroner i ekstraordinære omstillingsmidler. Midlene skal brukes til omstillingstiltak i kommunene Høyanger, Årdal og Flora i perioden 2004-2008. Bakgrunnen er den svært spesielle situasjonen fylket har kommet i når det gjelder rasjonalisering og nedbemanning i store hjørnesteinsbedrifter.

       I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 gjorde også Finanskomiteen følgende anmodningsvedtak, jf B.innst.S.nr.I (2003-2004) vedtak VIII:

       Mye av omstillingen i Årdal og Høyanger vil komme i 2005 og 2006.

       Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 5 mill. kroner fra 977,15 mill. kroner til 982,15 mill. kroner i 2004. Tilleggsbevilgningen på 5 mill. kroner forutsettes benyttet til oppstart av det ekstraordinære omstillingsarbeidet i Høyanger, Årdal og Flora.

       Videre kommer Regjeringen til å omdisponere midler innenfor rammene av kap. 552 post 72 slik at 2 mill. kroner bevilges SIVA for å styrke SIVAs innsats i Flora. SIVA vil også bli bedt om å prioritere Sogn og Fjordane innenfor den nye satsingen på industriinkubatorer. Til sammen utgjør dette en pakke rettet mot de spesielle omstillingsutfordringene fylket står overfor. Saken følges opp i kommende budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004 i innstillingens kapittel 1.3, hvor det er enighet om at det bevilges til sammen 100 mill. kroner til en tiltakspakke til Årdal og Høyanger, hvorav 50 mill. kroner bevilges i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og resten i statsbudsjettet for 2005. Flertallet viser også til at det er etablert næringsutviklingsselskaper og investeringsselskaper. Flertallet forutsetter at Innovasjon Norge og SIVA deltar aktivt i dette arbeidet. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 551 post 60 med 50.000.000 ut over Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, viser til den betydelige nedtrappingen av sysselsettingen som er planlagt på de ensidige industristedene Årdal og Høyanger. Nedtrappingen gjør det nødvendig med vesentlige tiltak for å etablere ny virksomhet som kan bidra til å sikre sysselsettingen og bosettingen i de to kommunene. For å få til dette mener flertallet at det må stilles betydelige omstillingsmidler til disposisjon ut over de ordinære bevilgningene som går til det offentlige virkemiddelapparatet.

       Flertallet mener at Hydro har et ansvar for å bidra til næringsutvikling og Årdal og Høyanger, og at det er naturlig at Hydro gjør dette i samarbeid med kommunene, fylkeskommunen, staten og de ansatte ved metallverkene.

       Etter flertallets syn er det viktig å sørge for at den kraften som i dag blir brukt til industriformål også i framtiden danner grunnlag for næringsaktivitet i disse samfunnene, i henhold til inngåtte avtaler og Stortingets forutsetninger. Flertallet mener videre at når det blir opprettet nye statlige arbeidsplasser, bør det vurderes å lokalisere disse til Årdal og/eller Høyanger.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at situasjonen er alvorlig for tre kommuner i Sogn og Fjordane. De tradisjonelle næringene går tilbake og store bedrifter innenfor verfts- og aluminiumsindustrien gjør dramatiske kutt i arbeidsstokken. I Høyanger og Årdal skyter effektiviseringen fart. Miljøhensyn fører til stenging av anlegg med gammel teknologi, og en ekstraordinær nedbemanning ble vedtatt av Hydrostyret i mai og skal gjennomføres innen våren 2005. Nedstengingen av Søderberg-ovnene kommer med full tyngde fra 2006. Problemene er strukturelle og langsiktige. Det er lite underliggende vekstkraft i disse to ensidige industristedene.

       Flora er mindre ensidig og har underliggende vekstkraft. Krisa her er akutt og dramatisk blant annet på grunn av manglende oppdrag i verftsbransjen, men problemene ikke fullt så langsiktige eller strukturelle.

       Disse medlemmer vil vise til at de tre kommunene har gått sammen med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Innovasjon Norge, A-etat og Sogn og Fjordane fylkeskommune i et regionalt partnarskap. Kommunene har fått omstillingsstatus, og de ordinære virkemidlene blir samordnet. I fellesskap har de i tillegg søkt om ekstraordinære omstillingsmidler på 93 mill. kroner, hvorav 8,5 mill. kroner for 2004. Regjeringen bevilger 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til Innst.S.nr.232 (2003-2004) Om skattereform der disse medlemmer fremmer forslag om at tidsavgrenset nedsettelse av selskapsskatt og utbytteskatt skal utredes som et nytt virkemiddel for omstillingskommuner og andre områder med særlige behov for å tiltrekke seg kapital for å etablere nye arbeidsplasser.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener en rekke områder langs kysten, særlig kommuner med verftsindustri, sliter økonomisk og trenger midler til omstilling. Blant disse er kommuner som Flora, Haram, Ulsteinvik, Kristiansund N og Kirkenes, men flere kan nevnes og listen kan forlenges betraktelig.

       Dette medlem mener det bør satses på et skips- og oljerelatert omstillingsprogram sammen med SIVA for å utvikle produksjon og vedlikehold av avanserte produkter som krever høy teknologisk kompetanse.

       Dette medlem mener at man i dette samarbeidet bør legge til rette for en teknologisk storsatsing i samarbeide med de fremste forskningsmiljøene i Norge og andre land - og at man i dette forsknings- og utviklingsarbeidet også vil legge vekt på å trekke til seg både norske og utenlandske bedrifter med kapital og kompetanse.

       Dette medlem mener det bør bevilges 40 mill. kroner over 2 år til denne satsingen, en satsing hvor man også inviterer EU - bedrifter til å delta, på samme måte som bedrifter fra resten av verden.

       Dette medlem mener også at man i lys av subsidieskandalen i fregattsaken og påstander om statlig støtte til verftsindustrien i Asia også bør vurdere å innføre ny statlig støtte til norsk verftsindustri.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

7.9.2 Post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

7.9.2.1 Endring i tilsagnsfullmakten

Sammendrag

       Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble bevilgningen til kompenserende tiltak som følge av økt arbeidsgiveravgift over kap. 551 post 61 økt med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i el-avgiften ikke skulle medregnes som en del av kompensasjonsbeløpet, jf B.innst.S.nr.5 (2003-2004). I B.innst.S.nr.1 (2003-2004) var det anslått at reduksjonen i el-avgiften ville innebære en avgiftslettelse på om lag 155 mill. kroner påløpt og om lag 145 mill. kroner bokført. For å korrigere for dette foreslås tilsagnsfullmakten på kap. 551 post 61 økt med 10 mill. kroner fra 205 mill. kroner til 215 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak V pkt. 1 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

7.9.2.2 Administrasjon av transportstøtteordningen

Sammendrag

       Administrasjon av ordningen med transportstøtte har blitt lagt til Innovasjon Norge. Administrasjonskostnadene for inneværende år er anslått til 3,5 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet vurderer dette som et realistisk estimat. Det ble ikke tatt høyde for administrasjonsutgifter i forbindelse med ordningen i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Årsaken til dette var at ordningen ble sent avklart i budsjettprosessen. Valg av forvalter av ordningen var heller ikke avklart på det tidspunkt St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble lagt fram. Regjeringen foreslår at 3,5 mill. kroner til administrasjon av transportstøtteordningen dekkes innenfor bevilgningen på kap. 551 post 61. Det foreslås at bevilgningen på kap. 551 post 61 settes ned med 3,5 mill. kroner og overføres til kap. 2421 post 70, slik at Innovasjon Norges administrasjonskostnader bevilges på én post. Det arbeides med å beregne administrasjonsutgiftene for 2005. Det vil fra og med statsbudsjettet for 2005 bli opprettet en egen budsjettpost knyttet til transportstøtteordningen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 551 post 61 med 3,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at administrasjonskostnadene ved den opprinnelige ordningen ikke ble belastet de arbeidsgiverne eller de områdene av landet som nøt godt av ordningen. Disse medlemmer er derfor uenige i at administrasjonskostnader knyttet til ny ordning skal belastes totalramma for ordningen. Det er utgifter som staten kan bære, uten å komme i konflikt med EØS regelverket, og som ivaretar det enstemmige vedtaket om at økte skatteinntekter som følge av omleggingen av avgiftssystemet i sin helhet skal tilbakeføres til distriktene.

7.9.2.3 Statusrapportering

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) legges det opp til at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 vil bli gitt en foreløpig rapportering av prosessen med utarbeidelse av handlingsplaner i forhold til midlene på kap. 551 post 61.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.9.2.4 Prosess

Sammendrag

       Målet med de næringsrettede utviklingsmidlene er å få til en særskilt næringsrettet innsats i områder som fikk økt arbeidsgiveravgift fra og med 2004. Næringslivet, kommunene og andre aktører i det regionale partnerskapet har blitt bedt om å utarbeide handlingsplaner for bruken av midlene.

       Kommunal- og regionaldepartementets hovedinntrykk er at arbeidet med de næringsrettede utviklingstiltakene er i rute. Det har foregått en bred regional og lokal mobilisering og forankring i arbeidet med utviklingsmidlene når det gjelder å få fram prosjekter. Engasjementet rundt utviklingsmidlene er stort i de berørte områdene. I samtlige fylker har det foregått lokale prosesser, enten i regi av regionråd eller andre grupperinger som har laget handlingsplaner basert på regionale og lokale ønsker og prioriteringer. I de fleste fylkene er det også etablert en sentral styringsgruppe som har ledet arbeidet og bearbeidet de lokale innspillene. Inntrykket er at næringslivet har spilt den sentrale rollen i disse prosessene både lokalt og sentralt i fylket. Fylkeskommunene har tatt på seg sekretariatsansvaret i samtlige fylker og koordinert prosessen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.10 Fylkesfordeling av utviklingsmidlene

Sammendrag

       På grunn av prinsippet om at ingen områder eller regioner skal motta mer i kompensasjonstiltak enn de totalt sett får i avgiftsøkning, må det ved fordelingen av de næringsrettede tiltakene tas hensyn til at noen fylker også blir kompensert gjennom transportstøtteordningen. Den endelige fordelingen av transportstøtten er først klar våren/sommeren 2005 fordi den vil bli utbetalt etterskuddsvis. For 2004 må Kommunal- og regionaldepartementet derfor basere seg på indikative beregninger av antatt transportstøtteomfang. Nyere beregninger kan tyde på at omfanget av transportstøtten blir noe lavere enn tidligere antatt. Den foreløpige fylkesvise fordelingen baserer seg derfor på en kombinert skjønnsmessig og objektiv fordelingsmodell. Dette gjøres for å sikre at alle fylker skal få mest mulig hensiktsmessige planleggingsrammer for arbeidet sitt. Dette kan ha den konsekvens at noen fylker blir « overkompensert » i 2004 mens andre blir « underkompensert ». En eventuell over- eller underkompensasjon vil bli korrigert i senere budsjettår når omfanget og den geografiske fordelingen av transportstøtten er kjent.

       Kommunal- og regionaldepartementet har også foreløpig holdt av 100 mill. kroner av den totale rammen til en eventuell bransjerettet pott. Både fylkene og det nasjonale virkemiddelapparatet er blitt bedt om å komme med innspill på hvilke bransjerettede program som i tilfelle kan være ønskelig å etablere. Dette kan være både nasjonale og regionale program. Det forutsettes at eventuelle ønsker fra både fylkene og det nasjonale virkemiddelapparatet synliggjøres i de enkelte handlingsplanene. Det vil på bakgrunn av de forslagene som kommer inn, bli tatt stilling til hvordan midlene skal fordeles.

       Kommunal- og regionaldepartementet kommer for øvrig til å sette i verk en følgestudie av arbeidet med de næringsrettede utviklingstiltakene. Endelig beslutning om bruk av midlene vil bli tatt sommeren 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det i enkelte fylker har vært noe debatt om hvilke områder som skal omfattes av kompensasjonstiltakene. Flertallet viser til komiteens enstemmige merknad i B.innst.S.nr.5 (2003-2004), hvor det uttales:

       Flertallet har merket seg at det også er hevdet at transportstøtteordningen er utformet slik at den også omfatter kommuner som ikke ligger i avgiftssoner som er pålagt økt avgift. Flertallet vil også i denne sammenheng understreke den forutsetning som legges til grunn i merknadene som er referert overfor, og forutsetter at tiltak utover « kompensasjonsområdet » finansieres utenom « kompensasjonsbeløpet ».

       Flertallet legger til grunn at det er virksomhetens plassering i arbeidsgiveravgiftssonen, og ikke selskapets forretningsadresse, som må være avgjørende for om en virksomhet omfattes av transportstøtteordningen eller ikke.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke at Stortingets klare intensjon var at de områder som ble berørt av omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift skulle kompenseres i forhold til det tapet de hadde. Det påligger etter disse medlemmer syn et stort ansvar på Regjeringen og fylkeskommunene å påse at kompensasjonen faktisk kommer til de som er berørt av ordningene og at ikke disse midlene nyttes til generell styrking av fylkeskommunenes regionale utviklingsprogram.

7.11 Kap. 2425 Innovasjon Norge og fylkeskommune

7.11.1 Post 74 (NY) Dekning av tap på risikolån og garantier

Sammendrag

       Ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2003, jf Innst.S.nr.79 (2003-2004), ble det vedtatt en bevilgning på kap. 2425 post 74 på 50 mill. kroner til etterfylling av tapsfond knyttet til Innovasjon Norges distriktsrettede risikolåneordning. Ved en feil ble bevilgningen ikke utbetalt innen utgangen av året. Som følge av dette gikk bevilgningen tilbake i statskassen. Det foreslås derfor at det bevilges 50 mill. kroner på posten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 50,0 mill. kroner under kap. 2425 (ny) post 74.

7.12 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf kap. 3571)

7.12.1 Grunnskoleopplæring i institusjoner

Sammendrag

       Tilskuddet til grunnskoleinstitusjoner på kap. 221 post 61 på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett ble innlemmet i rammetilskuddet til kommuner i 2004. Det ble lagt opp til at bevilget beløp i 2003 ble fordelt på kommunene etter antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år. Dette innebar at bevilgningen på 35 mill. kroner, som til og med 2003 ble gitt til et fåtall fylkeskommuner og kommuner, skulle fordeles på samtlige kommuner fra 2004. Til grunn for dette opplegget lå at institusjonene og institusjonskommunene skulle motta gjesteelevsoppgjør fra elevenes hjemkommuner.

       Det viser seg imidlertid at det er behov for en mer gradvis tilpasning til inntektssystemets kriterier. Storparten av midlene bør i tillegg overføres til fylkeskommunen som ansvarlig instans, jf opplæringsloven § 13-2 og § 13-3a. Det legges derfor nå opp til at de berørte kommuner og fylkeskommuner i 2004 vil få tildelt midler med utgangspunkt i bevilget beløp for 2003. Midlene legges inn i overgangsordningen, det vil si at 80 % fordeles etter fjorårets fordeling og 20 % etter inntektssystemet kriterier.

       Endringen innebærer en omfordeling av 32,2 mill. kroner fra kommunene til fylkeskommunene. Beløpet trekkes ut av kap. 571 post 60 og legges inn på kap. 572 post 60. Restbeløpet på 3,5 mill. kroner fordeles til kommunene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.12.4 og pkt. 7.14.6 nedenfor.

7.12.2 El-avgiften

Sammendrag

       På grunn av fritaket for el-avgift for offentlig sektor fra 1. januar 2004 ble rammetilskuddet til kommunesektoren redusert med 420 mill. kroner. Det legges nå opp til at bevilgningen økes med halvårsvirkning for 2. halvår 2004 (210 mill. kroner), siden offentlig sektor igjen skal betale avgift.

       Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med 168 mill. kroner, og rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås økt med 42 mill. kroner. Midlene fordeles på samme måte som uttrekket ble foretatt i St.prp. nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.12.4 og pkt. 7.14.6 nedenfor.

7.12.3 Skatteoppkreverfunksjonen

Sammendrag

       Det er vedtatt å overføre oppgavene med kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen til staten fra 1. juli 2004. Som følge av denne oppgaveendringen ble kommunene trukket for i alt 18 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004. Helårsvirkningen var beregnet til 36 mill. kroner.

       På grunnlag av nye beregninger er helårsvirkningen av oppgaveendringen nå anslått til 29 mill. kroner, dvs. 7 mill. kroner mindre enn anslått i St.prp. nr. 1. Dette innebærer at 3,5 mill. kroner tilbakeføres rammetilskuddet for 2004. I tillegg kompenseres kommunene med 3,5 mill. kroner for at kommunerevisjonen skal sluttføre revisjonen av skatteregnskapene for perioden 1. januar - 30. juni 2004 innen 15. august 2004.

       På dette grunnlag økes posten med 7 mill. kroner. Skatteetatens budsjett (kap. 1618 post 1) foreslås satt ned med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.12.4 nedenfor.

7.12.4 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen økes med 142,8 mill. kroner fra 28,506 mrd. kroner til 28,649 mrd. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 571 post 60 med i alt 142,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 8.2 i B.innst.S.nr.II (2003-2004).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gi kommunesektoren størst mulig økonomisk forutsigbarhet, slik at de står godt rustet til å levere gode og kvalitetsmessige tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 64 (2003-2004) hvor det fremkommer at skatteinngangen til kommunesektoren ser ut til å svikte med 1,2 mrd. kroner i 2004. Disse medlemmer viser videre til at kommunesektoren får reduserte kostnader pålydende 500 mill. kroner for 2004, grunnet lavere pris og lønnsvekst. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn kompensere kommunesektoren med 700 mill. kroner, slik at kommunesektorens økonomiske situasjon ikke sterkt fravirker fra det budsjettopplegget denne sektoren har lagt opp til.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta den endelige fordelingen av tilleggsbevilgningen på 700 mill. kroner slik at kommunesektorens økonomiske situasjon ikke blir svekket i forhold til vedtatte budsjetter for 2004. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunene har som hovedmål å sikre et samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole, og god kvalitet og tilgjengelighet til velferd og omsorg for dem som trenger det. Regjeringens budsjettopplegg vil virke i motsatt retning. Disse medlemmer viser til manglende kompensasjon for inntektssvikt, befolkningsvekst gjennom flere år og til den store økningen i egenbetaling for kommunale tjenester. Dette forsterker skeivhetene og øker forskjellene i samfunnet.

       Disse medlemmer vil peke på at hovedproblemet er at handlingsrommet er brukt opp av skattelette, og at denne Regjeringen styrer sterkt mot målet om en mindre offentlig sektor. Dette kan illustreres ved Regjeringens egne tall som viser økning i offentlig og privat konsum. Regjeringens opplegg sikter mot at privat konsum skal øke med 4,5 % i 2004, mens offentlig konsum kun skal øke med 1,8 %. Disse medlemmer understreker at dette med all ønskelig tydelighet viser hvorfor kommunene sliter og hvorfor standardgapet mellom offentlig og privat øker, og forskjellene mellom fattig og rik øker.

       Disse medlemmer viser til at Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert til 0,5 %. Dette viser at Regjeringen styrer mot svekket velferd og dårligere skole.

       Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles og privatiseres. Redusert kvalitet på tjenestetilbudene og dårligere tilgang til offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Politikken er basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige, ikke på hva som faktisk er mest fornuftig, hva som gir alle like muligheter, eller på hva som skaper mindre forskjeller og fattigdom. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet og mindre fokus på kompetanse og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige gode løsninger for befolkningen.

       Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I skolene og i barnehagene legges et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for stadig flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen, og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider og grupper som har lite til felles. Skolen er den viktigste fellesarena i samfunnet, og den viktigste investeringen i framtida.

       Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn andre er avhengig av at det finnes gode tilbud der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritidstilbud. Det vil ramme barn i fattige familier. Dårlig kommuneøkonomi vil også føre til kutt i sosialhjelpssatsene. Regjeringens smale fattigdomstiltak fanger ikke opp disse problemene.

       Disse medlemmer viser til at kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. For første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren i fjor, på tross av at behovene for økt innsats på flere områder var sterkt dokumentert og at arbeidsrelatert sykefravær og uføretrygding økte sterkest innenfor disse sektorene. Disse medlemmer mener Regjeringens ensidige fokus på kutt i offentlige utgifter, er en medvirkende årsak både til at sykefravær og uføretrygding øker i kommunesektoren og at en får flere sykemeldte og uføretrygdede igjen for pengene.

       Disse medlemmer viser til behov for økning i rammene på 3,5 mrd. kroner årlig bare for å fylle behovene for vedlikehold og opprusting av eiendomsmassen.

       Disse medlemmer viser til sterk svekkelse av netto driftsresultat gjelder både kommuner og fylkeskommuner.

       Disse medlemmer kan ikke godta en slik nedbygging av våre velferdstjenester, og øker derfor tilskuddene til kommunene med 1,289,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, derav 1,162,0 mrd. kroner i økte frie midler til kommuner og fylkeskommuner.

       Disse medlemmer vil også peke på at disse medlemmer i Innst.S.nr.253 (2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 %. En slik endring gjør kommunene svært sårbare for skattesvikt, og bidrar til at forskjellen mellom skattesterke og skattesvake kommuner blir enda større.

       Stor arbeidsledighet og svikt i skatteinntektene vil i sum bety at kommunene har fått sine inntekter sterkt redusert i forhold til forutsetningene da de kommunale budsjettene ble lagt.

       Anslaget på sektorens skatteinntekter er nedjustert med i alt 3,2 mrd. kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i budsjett for 2003 og anslaget ble nedjustert 1 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og videre med 1,25 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet for 2004. Skattesvikt i 2004 anslås til ca 1,2 mrd. kroner.

       For kommunen kompenseres ikke stor skattesvikt, mens Regjeringen velger å bruke mer oljepenger når statens egne utgifter øker og inntektene svikter. Disse medlemmer mener skattesvikt eller økning ikke skal føre til automatisk inndragning eller kompensasjon fra staten, men at stor skattesvikt over flere år må få innvirkning på totalramma.

       En større del av kommunenes inntekter lagt på ramma gir bedre styring slik at sluttresultatet ikke avviker så sterkt når forutsetningene endrer seg i løpet av året.

       Disse medlemmer vil vise til at på tross av at Regjeringen erkjenner at kommunale oppgaver har vært underfinansiert i mange år, fraskriver de seg ansvar for å delta i opprettingen av underskuddet. Disse medlemmer mener det må lages en plan for å redusere kommunesektorens underskudd og viser til forslag om dette under behandlingen av kommuneøkonomien.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 777 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 919,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen har nedskrevet skatteanslaget med 1,2 mrd. kroner. Dette medlem konstaterer at deflatoren er nedjustert med 0,5 mrd. kroner slik at kommunesektorens inntekter blir totalt 0,7 mrd. kroner lavere enn anslått i statsbudsjettet.

       Dette medlem vil påpeke at dette kommer på toppen av en betydelig skattesvikt også i 2003. Dette medlem registrerer at det de siste år har vært gjennomgående nedjustering av skatteanslagene. Dette har bidratt til en kraftig reduksjon i kommunesektorens økonomiske handlingsrom.

       Dette medlem mener det er nødvendig å kompensere kommunesektoren for sviktende skattesvikt. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 571 post 60 med 560 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn. Kommunene har ikke bare i oppgave å være et instrument for å løse oppgaver som staten delegerer til disse, men også til å løse oppgaver og oppdrag som befolkningen i sine respektive kommuner finner nødvendige for sin velferd og funksjon.

       Dette medlem vil derfor legge vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske rammer som gir rom for, ikke bare å løse helt nødvendige oppgaver, men helst også gi rom for lokale prioriteringer av oppgaver som befolkningen mener det er viktig å løse.

       Dette medlem har fremmet en rekke forslag om skattelettelser, men mener at disse lettelsene ikke må gå ut over kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske rammer. Derfor vil dette medlem foreslå at rammetilskuddene innenfor kommunalsektoren økes minst tilsvarende skattelettelsene.

       Dette medlem foreslår å tilføre netto 2 mrd. kroner ekstra til kommunene i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Dette medlem mener at økonomien i kommunene og fylkeskommunene er dårlig, for enkelte kommuner katastrofalt dårlig. Samtidig blir kommunene avspist med stadig mindre midler fra Stortinget for å løse stadig større oppgaver. Dette presset er en trussel mot det lokale selvstyret, og bryter med en sterk norsk tradisjon om lokalt selvstyre.

       Dette medlem mener norsk demokratisk tradisjon bygger på lokalt selvstyre. Det skal være makt der folk bor og har sitt daglige virke. Det skal være realiteter å strides om i kommunene. Det skal være balanse mellom lokal og statlig makt. Alt dette er i langsom avvikling gjennom statlig overstyring. Nå er det som om raseringen skal fullføres. Lokal forvaltning flyttes lenger bort fra folkelig makt og staten kan desto lettere styre kommunene.

       Dette medlem mener at den politikken flertallet på Stortinget og forskjellige regjeringer har lagt opp til de siste årene kan oppfattes som et korstog mot norske kommuner. Målsettingen fra stortingsflertallet er å presse mange kommuner til å avvikle seg selv. Et flertall på Stortinget tror at man gjør norske borgere en tjeneste ved å frata dem stadig mer innflytelse over sin egen livssituasjon. Det kan virke som om de mener at demokrati er for dyrt. Men alle som vil vite det, vet at demokrati på sikt er mye billigere enn noe annet alternativ.

       Dette medlem har inntrykk av at Regjeringen og Stortingets flertall forsvarer hardkjøret mot kommunene og mot lokaldemokratiet med at kommunene er for dyre å drive. Man prøver å innbille folk at tjenestene som kommunene i alle tilfeller må levere, blir billigere dess større kommunene blir. Men aldri har regjeringer eller noe flertall på Stortinget klart å dokumentere at så er tilfelle. Det eneste omorganiseringer av kommuner har ført til hittil, er avvikling av en del sjefsstillinger, mens sjefsstillingene totalt i de store kommunene formerer seg kraftig i et voksende byråkrati.

       Dette medlem vil arbeide kraftig mot en slik utvikling. Dette medlem vil selvsagt være med på at kommunene samarbeider om tjenester. Men å presse småkommuner sammen til store kommuner ved å stramme inn og skjære kraftig ned på kommunenes skatteinntekter, er dette medlem rett og slett ikke med på.

       Dette medlem ser det ikke som sin oppgave å etablere et nytt sjefssjikt rundt om i kommunene med formidable lønninger, og samarbeidsformer som kan utvikles til korrupsjon med fantastiske sluttpakker til udugelige ledere. Vi har opplevd at Helse-Norge er blitt en økonomisk og politisk katastrofe for de folkevalgte.

       Dette medlem vil ikke ha noe « fjerndemokrati », med økende mistro til politikerne og redusert oppslutning og laber demokratisk deltagelse.

       Dette medlem vil ha en utvikling som bygger opp om demokratiet og vanlige folks deltagelse i det politiske livet. Folk bryr seg svært mye om det som skjer rundt om i landet. Alle protestene mot skandalene i Helse-Norge er et klart bevis på dette.

       Dette medlem har ingen illusjon om at maktmennesker som kjenner smaken av maktbruk i munnen lar seg tilsnakke. Men om forfallet i det kommunale demokratiet drives videre av bevisst politikk, skal ikke historien skrives som om det skjedde uten advarsel og protest.

       Dette medlem ønsker derfor at bevilgningene under kap. 571 og kap. 572 økes med følgende:

Rammetilskudd til kommuner:

Rammetilskudd til fylkeskommuner:

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

7.13 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf kap. 571)

7.13.1 Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen settes ned med 23,5 mill. kroner fra 28 mill. kroner til 4,5 mill. kroner.

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det anslått at det i 2003 ville utbetales om lag 28 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Faktiske utbetalte forskudd i 2003 utgjorde ca 4,5 mill. kroner. Utbetalte forskudd tilbakebetales i løpet av 2004. Det foreslås at posten nedjusteres til nivået for utbetalte forskudd i 2003.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3571 post 90 med 23,5 mill. kroner.

7.14 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf kap. 3572)

7.14.1 Sletting av gjeld i fylkeskommunene - reduserte kapitalkostnader mv.

Sammendrag

       Det er foreslått økt tilskudd til gjeldsslette i forbindelse med barnevern-, familievern- og rusreformen, jf kap. 574 post 60. Når fylkeskommunene sletter gjeld i forbindelse med disse reformene, vil behovet for inntekter til å dekke rentekostnader knyttet til gjelden bli redusert. Forholdet til avskrivninger ble allerede ivaretatt i det opprinnelige uttrekket i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Post 60 kan derfor reduseres med 1,65 mill. kroner i 2004 (1/2 års effekt) og ytterligere 1,65 mill. kroner i 2005. Det er her lagt til grunn en utlånsrente fra Kommunalbanken med fem års binding på 3,5 prosent.

       I forbindelse med barnevern-, familievern- og rusreformen har seks fylkeskommuner en restlånegjeld eksklusive ubrukte lånemidler pr. 31. desember 2003 som er lavere enn tidligere bevilget og utbetalt gjeldsslettetilskudd (jf omtale under kap. 574 post 60). Dette innebærer at det må foretas en korreksjon i gjeldssletten for disse fylkeskommunene på samlet 5,804 mill. kroner. Korreksjonen foretas i rammetilskuddet til de berørte fylkeskommunene. Kap. 572 post 60 reduseres med 5,804 mill. kroner som følge av dette.

       Det er foreslått økt tilskudd til gjeldsslette i forbindelse med spesialisthelsetjenestereformen, jf kap. 573 post 60. Når fylkeskommunene sletter gjeld i den forbindelse, vil behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden bli redusert tilsvarende. Post 60 kan derfor reduseres med 2,5 mill. kroner i 2004 (1/2 års effekt) og ytterligere 2,5 mill. kroner i 2005. Det er her lagt til grunn en utlånsrente fra Kommunalbanken med fem års binding på 3,5 % og 40 års løpetid.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.14.6 nedenfor.

7.14.2 Grunnskoleopplæring i institusjoner

Sammendrag

       Det foreslås en omfordeling av 32,2 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 572 post 60. Det vises til omtale under kap. 571 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.14.6 nedenfor.

7.14.3 Lade behandlingssenter

Sammendrag

       Sør-Trøndelag fylkeskommune inngikk like før årsskiftet 2003 en avtale med Blå Kors om utvidelse av akuttavdelingen ved Lade behandlingssenter. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering er avtalen å anse som en særskilt tilpasning som binder staten på en uheldig måte, ved at de økonomiske konsekvensene ikke er gjenspeilet i uttrekket av de frie inntektene i forbindelse med rusreformen. I Kommuneproposisjonen 2004 og St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det varslet at særskilte disposisjoner som vanskeliggjør gjennomføringen av rusreformen kunne få konsekvenser for uttrekket. På denne bakgrunn foreslås det at Sør-Trøndelag fylkeskommune trekkes for 3 mill. kroner som følge av den særskilte tilpasningen vedrørende Lade behandlingssenter.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.14.6 nedenfor.

7.14.4 Akuttinstitusjonen i Oslo

Sammendrag

       Akuttinstitusjonen for rusmiddelmisbrukere var inntil spesialisthelsetjenestereformen en frittstående institusjon under Rusmiddeletaten i Oslo kommune. Institusjonen var lovhjemlet i spesialisthelsetjenesteloven.

       Ved overføringen av Akuttinstitusjonen til staten fra 1. januar 2002 ble det ikke foretatt et uttrekk av driftsmidler fra Oslo kommunes frie inntekter. Oslo kommune har i brev av 6. april 2004 bekreftet at et slikt uttrekk ikke er foretatt i Oslo kommunes rammetilskudd.

       Akuttinstitusjonen Ullevål inkluderte flere stillingshjemler som ikke ble overført til staten. Oslo kommunes sykehusprosjekt og Aker Universitetssykehus HF kom høsten 2001 i samråd frem til et realistisk budsjett for akuttinstitusjonen på 22,201 mill. kroner fra 2002. Det foreslås nå at midlene trekkes ut av Oslo kommunes inntektsramme. Prisjustert blir uttrekket 23,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.14.6 nedenfor.

7.14.5 El-avgiften

Sammendrag

       Rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås økt med 42 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 571 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.14.6 nedenfor.

7.14.6 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen økes med 37,546 mill. kroner fra 9,697 mrd. kroner til 9,735 mrd. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 572 post 60 med i alt 37,546 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 8.2 i B.innst.S.nr.II (2003-2004).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 7.12.4.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 385 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 422,546 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til egne merknader under kap. 7.12.4 om skattesvikten i kommunesektoren. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene på kap. 572 post 60 med 140 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin merknad under kap. 571 post 60.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

7.15 Kap. 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statlig overtaking av ansvaret for spesialisthelsetjenesten

7.15.1 Post 60 (NY) Tilskudd til sletting av gjeld mv.

Sammendrag

       Det foreslås en bevilgning på 82 mill. kroner.

       Gjeldssletteoppgjøret ble foretatt i forbindelse med overføring av ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene til de statlige helseforetakene, jf St.prp. nr. 82 (2000-2001). Gjeldsoppgjøret var knyttet til eiendommer og anlegg hvor fylkeskommunene og Helsedepartementet var enige om overføring av ansvaret til helseforetakene.

       For de eiendommene hvor fylkeskommunen og staten v/Helsedepartementet ikke var enige om ansvarsplassering, har sakene blitt behandlet av en tvistenemnd, jf omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Resultatet av nemndens behandling er nå klart for alle fylkene. Nordland fylkeskommune aksepterer imidlertid ikke kjennelsen og vil eventuelt ta rettslige skritt overfor staten.

       I tråd med vedtatte prinsipper for det økonomiske oppgjøret, skal fylkeskommunen motta tilskudd til sletting av gjeld for de eiendommer hvor nemndens kjennelse eller forlikene har resultert i at ansvaret er tillagt helseforetakene. I henhold til oversikter fra Helsedepartementet som fylkesvis viser resultatene av kjennelsene/forlikene fordelt på de enkelte objekter, har departementet innhentet revisorattesterte opplysninger om eiendommene fra fylkeskommunene. Opplysningene gjelder lån opptatt på eiendommene/objektene per 1.1.02, fratrukket lån som inngikk i grunnlaget for gjeldsslettetilskuddet i 2002.

       Gjeldsslette vil redusere behovet for inntekter til å dekke rentekostnader og avdrag knyttet til gjelden, jf kap. 572 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 82,0 mill. kroner under kap. 573 (ny) post 60.

7.16 Kap. 574 Økonomisk oppgjør ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg

7.16.1 Post 60 Tilskudd til sletting av gjeld

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen økes med 100,446 mill. kroner fra 180,25 mill. kroner til 280,696 mill. kroner.

       I forbindelse med ansvarsreformene på barnevern-, familievern- og rusområdet overtok statens forvaltningsorganer 1. januar 2004 fylkeskommunale eiendommer, bygg og anlegg knyttet til den virksomhet som ble omfattet av reformene. Samtidig ble økonomiske forpliktelser tilknyttet disse aktiva overdratt fra fylkeskommunen, herunder tilhørende lånegjeld. I statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget 180,25 mill. kroner til fylkeskommunene øremerket for sletting av slik gjeld. Beløpet knyttet seg til restlånegjeld per 31. desember 2002. Beløpet ble utbetalt til fylkeskommunene i januar 2004.

       Investeringer på reformområdene under fylkeskommunenes ansvar i 2003 og låneavdrag i 2003 innebærer at det er nødvendig med en justering av gjeldssletteoppgjøret. Fylkeskommunenes samlede restlånegjeld eksklusive ubrukte lånemidler per 31. desember 2003 utgjør 274,892 mill. kroner. Netto økning i lånegjelden i 2003 etter låneopptak fratrukket avdrag og korrigert for ubrukte lånemidler er på 94,642 mill. kroner. Lånegjeld som ikke er tatt opp i tråd med tidligere vedtatte investeringsplaner og som ikke er tatt opp i tråd med signaler som er gitt i forbindelse med igangsetting av investeringsprosjekter er holdt utenom.

       Seks fylkeskommuner har en restlånegjeld eksklusive ubrukte lånemidler per 31. desember 2003 som er lavere enn tidligere bevilget og utbetalt gjeldsslettetilskudd. Dette skyldes dels at utbetalt gjeldsslettetilskudd ikke er korrigert for ubrukte lånemidler, dels låneavdrag i 2003, dels at aktiva ikke er overtatt av staten, og dels tidligere feil i beregning av restlånegjeld. Kommunal- og regionaldepartementet legger til grunn at den gjelden som skal slettes er faktisk restlånegjeld per 31. desember 2003 eksklusive ubrukte lånemidler. Dette innebærer at det må foretas en korreksjon i gjeldssletten for disse fylkeskommunene på samlet 5,804 mill. kroner. Denne korreksjonen foretas for den enkelte fylkeskommune dette gjelder ved en reduksjon av det beløpet som utbetales fra kap. 572 post 60.

       Gjeldsslette vil redusere behovet for inntekter til å dekke rentekostnader knyttet til gjelden, jf kap. 572 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 574 post 60 med 100,446 mill. kroner.

7.17 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

7.17.1 Post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er på 702 mill. kroner. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen redusert med 36,5 mill. kroner fra 702 mill. kroner til 665,5 mill. kroner. Tilsagnsrammen på posten foreslås som følge av dette redusert med 48,1 mill. kroner fra 712,7 mill. kroner til 664,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås redusert med 11,9 mill. kroner fra 211 mill. kroner til 199,1 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 581 post 75 med 36,5 mill. kroner, og viser til forslag til vedtak V pkt. 1 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenig i Regjeringens foreslåtte reduksjon på 36,5 mill. kroner i tilskudd til utleieboliger som vil gi 160 boenheter færre enn planlagt. Disse medlemmer vil peke på at kuttet er negativt både for kampen mot bostedsløshet og fattigdom og for å bidra til at kommunene bosetter flere flyktninger. Disse medlemmer er sterkt imot Regjeringens målsetning om på sikt å fjerne tilskuddet til utleieboliger.

       Disse medlemmer foreslår derfor å øke post 75 med 36,5 mill. kroner til 702 mill. kroner, tilsagnsrammen med 48,1 mill. kroner til 712,7 mill. kroner og tilsagnsfullmakten med 11,9 mill. kroner til 211 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til fellesmerknader til Boligmeldingen i Innst.S.nr.229 (2003-2004) der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går inn for et mål om å bygge 3-4.000 ikke-kommersielle utleieboliger hvert år.

       Disse medlemmer går derfor imot forslaget om redusert bevilgning på kap. 580 post 75, og redusert tilsagnsfullmakt.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens kutt på 36,5 mill. kroner på boligtilskudd under kap. 581 post 75.

       Dette medlem viser til behandlingen av St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken hvor Senterpartiet og Kystpartiet går inn for en kraftig styrking av de økonomiske virkemidlene for en bedre boligpolitikk.

       Dette medlem viser videre til svar fra Regjeringen på spørsmål nr. 14 fra Senterpartiets stortingsgruppe hvor det framgår at kommunene har problemer med å skaffe tilstrekkelig antall boliger til flyktninger. Flyktningeboliger er som kjent et av mange boligkategorier som er avhengige av statlige tilskudd. Dette medlem mener derfor Regjeringens forslag til kutt i denne posten er lite framtidsrettet politikk.

7.17.2 Post 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er på 36 mill. kroner i 2004. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner fra 36 mill. kroner til 31 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 581 post 78 med 5,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er sterkt behov for utvikling av kunnskap og gode bomiljøer, og går derfor mot forslaget om redusert bevilgning på kap. 580 post 78.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens kutt på denne posten. Dette medlem viser til egne merknader under kap. 6.17.1.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendige innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

7.18 Kap. 582 Skoleanlegg

7.18.1 Post 60 Rentekompensasjon, kan overføres

Sammendrag

       På bakgrunn av at nye renteforutsetninger innebærer lavere rente foreslås det at bevilgningen på posten settes ned med 58,5 mill. kroner fra 240,5 mill. kroner til 182 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 582 post 60 med 58,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at det fortsatt er stort behov for statlige lån til oppussing av skolebygg. Disse medlemmer mener derfor at effekten av lavere påløpt rente for lån knyttet til ordningen brukes til utvidelse av lånerammen. Disse medlemmer viser til vedtak nr. 5 fra Trontalen 6. oktober 2003;

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over og fremlegge en redegjørelse for Stortinget om vedlikeholdssituasjonen for skolebygg i grunnskolen og den videregående skole i løpet av første halvår 2004.

       Disse medlemmer konstaterer at slik sak ikke er fremlagt, men forutsetter at Regjeringen snarest følger opp Stortingets vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener den fallende renten kombinert med høy arbeidsløshet bør gi rom for å øke takten i oppussing og oppgradering av skolebygg. Disse medlemmer vil peke på at søkningen om rentekompensasjon viser at kommunenes behov er vesentlig høyere enn rammene. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 58 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

7.19 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

7.19.1 Post 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres

Sammendrag

       I 2003 ble det vedtatt en tilsagnsramme for ordningen på 1.378,2 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn for 1.295,5 mill. kroner, dvs. 82,7 mill. kroner mindre enn rammen. Hele beløpet er knyttet til vedtatt tilsagnsfullmakt i 2003 på 3.449,1 mill. kroner på posten, hvorav 2 069,6 mill. kroner er knyttet til bevilgningen i 2004. Som konsekvens av den ubenyttede tilsagnsrammen foreslås bevilgningen for 2004 redusert med 41,4 mill. kroner fra 2.114 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2004 til 2.072,6 mill. kroner. Vedtatt tilsagnsfullmakt for 2004 er knyttet til bevilgningene for 2005 til 2007. Tilsagnsfullmakten foreslås redusert med 41,3 mill. kroner fra 1.512,7 mill. kroner til 1.471,4 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak. Reduksjonen er knyttet til bevilgningen for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 586 post 60 med 41,4 mill. kroner, og viser til forslag til vedtak V pkt. 1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

7.19.2 Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Sammendrag

       På bakgrunn av nye renteforutsetninger for 2004 foreslås det at bevilgningen på posten settes ned med 151 mill. kroner fra 1.283,4 mill. kroner til 1.132,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 586 post 63 med 151,0 mill. kroner.

7.20 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank (jf kap. 5312 og 5615)

7.20.1 Post 72 Rentestøtte

Sammendrag

       Nye renteforutsetninger, som innebærer lavere rente for 2004, gjør at posten kan reduseres med 1 mill. kroner fra 29 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2004 til 28 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2412 post 72 med 1,0 mill. kroner.

7.20.2 Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Av Husbankens låneramme for 2003 var 500 mill. kroner øremerket for lån til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Denne rammen ble ikke benyttet i 2003. Med bakgrunn i dette foreslås det at bevilgningen på kap. 2412 post 90 reduseres med 101 mill. kroner fra 13.504 mill. kroner til 13 403 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2412 post 90 med 101,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den delen av Husbankens låneramme som er øremerket til omsorgsboliger i sydlige land. Disse medlemmer er svært skuffet over at Regjeringen har valgt å redusere denne rammen med bakgrunn i at den ikke ble benyttet fult ut i 2003. Disse medlemmer mener hovedårsaken til at rammen ikke ble brukt opp i 2003 skyldes Regjeringens passive holding i prosessen for å få informasjon om rammen ut til potensielle interessenter.

       Disse medlemmer viser i den anledning til følgende forslag fra Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.5 (2003-2004) og fremmer det på nytt:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rutinene for oppstart av sykehjem i sydlige land med finansiering i Husbanken med fokus på avbyråkratisering, samt øke informasjonsflyten til potensielle interessenter om den øremerkede rammen til formålet. »

7.21 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf kap. 2412)

7.21.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen på kap. 5312 post 90 reduseres med 209 mill. kroner fra 8.873 mill. kroner til 8.664 mill. kroner som en følge av reduserte anslag over ekstraordinære innbetalinger og innfrielser for 2004, samt nye renteforutsetninger.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5312 post 90 med 209,0 mill. kroner.

7.22 Kap. 5615 Den Norske Stats Husbank (jf kap. 2412)

7.22.1 Post 80 Renter

Sammendrag

       I 2003 ble bevilgningen på posten redusert med bakgrunn i høyere ekstraordinære innbetalinger i 2003 enn det som ble forutsatt i budsjetteringen, jf St.prp. nr. 22 (2003-2004). Som en følge av dette og nye renteforutsetninger, som innebærer lavere rente, foreslås det at kap. 5615 post 80 reduseres med 463 mill. kroner fra 5.042 mill. kroner til 4.579 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5615 post 80 med 463,0 mill. kroner.

7.22.2 Orienteringssak - Opphør av Stortingsmelding om Husbankens virksomhet

Sammendrag

       Inntil 1985 ble det lagt fram Stortingsmelding om Husbankens virksomhet hvert år. I 1985 vedtok Stortinget som ledd i en forenklingsprosess at Husbankmeldingen skulle legges fram for Stortinget for to år om gangen, jf Innst.S.nr.257 (1984-1985). Det foreslås å avvikle ordningen med framleggelse av Stortingsmeldinger om Husbankens virksomhet. Rapporteringen til Stortinget om virksomheten gis i stedet i den årlige St.prp. nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.