Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

6. Justisdepartementet

6.1 Kap. 400 Justisdepartementet

6.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 400 post 1 med 0,433 mill. kroner som delvis inndekking av utgiftene forbundet med minnesmerket etter Scandinavian Star ulykken, jf omtale under Nærings- og handelsdepartementets kap. 900 post 21.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 433.000 kroner, jf kap. 900 post 21.

6.2 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

6.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Oppfølging av Ot.prp.nr.103 (2002-2003) Om lov om endringer i ekteskapsloven

       Ved behandlingen av Ot.prp.nr.103 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapslova) m.m. vedtok Stortinget å overføre prøvingen av ekteskapsvilkårene fra Den norske kirke og notarius publicus til folkeregistrene. Som følge av dette skal det overføres midler tilsvarende 3,5 årsverk fra domstolene til Finansdepartementets kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter. Endringen trer i kraft fra 1. oktober 2004. Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 0,394 mill. kroner fra kap. 410 post 1 til kap. 1618 post 1 i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 410 post 1 med 394.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at behandlingstiden ved tingsrettene og lagmannsrettene er for lang, og køer av sivile saker og straffesaker er et vedvarende problem. Samtidig står flere dommerstillinger ledige. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tingrettene og lagmannsrettene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

6.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2003 foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 410 post 21 med 10,0 mill. kroner.

6.2.3 Tinglysingsprosjektet

Sammendrag

       Stortinget har tidligere vedtatt å overføre ansvaret for tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk. Overføringen av oppgaver og stillinger fra domstolene til Statens kartverk vil skje gradvis fra første halvår 2004 og ferdigstilles i løpet av 2007. Etter hvert som stillinger overføres fra den enkelte domstol må midler stilles til disposisjon for Statens kartverk. Det legges opp til at merutgiftene som Statens kartverk påføres knyttet til tinglysingsprosjektet i 2004 i forbindelse med overføring av stillinger fra domstolene, kan belastes kap. 410 post 1, ev. kap. 411 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.3 Kap. 414 Domsutgifter

6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Alle vitner som møter for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker eller dens etterforskere etter reglene i straffeprosessloven kap. 27, se særlig § 398a, har etter endring av lov om vitners og sakkyndiges godtgjørelse § 1 krav på dekning av reiseutgifter og eventuelt tapt arbeidsinntekt. Dette er utgifter som kommisjonen skal føre på kap. 414 Domsutgifter.

       Justisdepartementet har tidligere lagt til grunn at opprettelsen av gjenopptakelseskommisjonen ikke ville medføre økte utgifter på kap. 414, ettersom utgifter til vitner også under den gamle ordningen ble ført på dette kapitlet. Endringen i lov om vitners og sakkyndiges godtgjørelse § 1 innebærer imidlertid en utvidelse av ordningen ettersom også vitner som møter for kommisjonens etterforskere har krav på godtgjørelse.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 414 post 1 med 700.000 kroner.

6.4 Kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as

6.4.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er 8,5 mill. kroner for 2004. Basert på regnskapstallene for Norsk Eiendomsinformasjon as for 2003 og Justisdepartementets utbyttepolitikk for selskapet (80 % av årsresultatet) ble imidlertid statens utbytte i 2004 vedtatt til 7,5 mill. kroner på selskapets generalforsamling 6.5.2004. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5630 post 80 med 1,0 mill. kroner.

6.5 Kap. 3410 Rettsgebyr

6.5.1 Post 1 Rettsgebyr

Sammendrag

       Inntektene på posten er regelstyrt. På posten føres inntekter fra gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger, skifte, konkurs m.m. Regnskapstall for 2003 tilsier isolert sett en økning av bevilgningen på posten med 100,7 mill. kroner.

       Grunnsatsen for rettsgebyret er 740 kroner. Den ble sist endret med virkning fra 1. juli 2003. Det foreslås å øke rettsgebyret til 800 kroner med virkning fra 1. juli 2004. Dette vil øke inntektene på posten med 52 mill. kroner.

       Multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelser etter rettsgebyrloven § 14 ble hevet fra 1R til 1,5R med virkning fra 1. januar 2004. Bevilgningen i 2004 ble som følge av dette økt med 62 mill. kroner, basert på antall begjæringer om utlegg i 2002. Korrigert for antall begjæringer om tvangsfullbyrdelser i 2003 forventes det en ytterligere økning i inntektene på 25 mill. kroner i 2004. Det foreslås videre å øke multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelser etter rettsgebyrloven § 14 til 2R med virkning fra 1. juli 2004. Dette anslås å gi en samlet merinntekt i 2004 på om lag 47 mill. kroner. Disse forhold tilsier en økning på kap. 3410 post 1 og 4 med totalt 134 mill. kroner. 60 % av inntektene skal føres på kap. 3410 post 4, totalt 80 mill. kroner. Resterende beløp på 54 mill. kroner skal føres på post 1. Ved en feiltakelse ble hele den forventede inntektsøkningen i 2004 på 62 mill. kroner bevilget på kap. 3410 post 1. På bakgrunn av ovennevnte må bevilgningen på kap. 3410 post 1 settes ned med 8 mill. kroner og bevilgningen på kap. 3410 post 4 settes opp med 80 mill. kroner, jf omtalen av post 4 nedenfor.

       Oppdaterte tall fra Brønnøysundregistrene viser at antall tvangsavviklinger i 2004 som følge av at fristen for at aksjeselskaper må forhøye aksjekapitalen innen utløpet av 2003 blir lavere enn forventet. Dette tilsier isolert sett at bevilgningen på posten settes ned med 16,5 mill. kroner, jf også omtale under kap. 475 post 1.

       Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3410 post 1 med 128,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstillingens kapittel 1.3, og til justiskomiteens behandling av Ot.prp.nr.75 (2003-2004) hvor rettsgebyret er foreslått økt til 845 kroner. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 3410 post 1 med 42.300.000 ut over Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet aksepterer ikke det fremlagte forslag om å skyve manglende bevilgninger fra Regjeringen over på de som har behov for offentlige tjenester. Regjeringen har ikke begrunnet økningen og det er heller ikke vist til hva som er selvkost for rettsgebyret.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner ikke rom for å reversere forslaget fra Regjeringa om å øke rettsgebyret ytterligere i 2004, da dette er et meget stramt budsjett. Disse medlemmer vil likevel bemerke at rettsgebyret nå er svært høyt, og det bør utvises forsiktighet med å øke dette ytterligere, og går imot avtalepartenes forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til forslaget i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hva gjelder kap. 3410 post 1. Samtidig mener dette medlem det vil være uheldig med en ytterligere økning av tingslysningsgebyret. Dette medlem viser også til Dok.nr.8:42 (2003-2004) der representantene Lund og Sollied Øveraas foreslo å redusere tinglysingsgebyret og legge til rette for mer effektiv konkurranse mellom bankene. I brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 22. mars 2004 opplyses det at det totalt blir tinglyst om lag 1 million dokumenter årlig, men at det betales tingslysingsavgift i litt over halvparten av tinglysingsforretningene. Dette medlem går imot forslaget om å heve rettsgebyret for tinglysningsforretningene, slik at det fortsatt blir stående på 740 kroner. Tingslysingsgebyret er i dag på 2,5 rettsgebyr. Provenyet av forslaget blir dermed på om lag 75 mill. kroner i redusert inntekt på kap. 3410 post 1 sammenlignet med Regjeringens forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

6.5.2 Post 4 Lensmennenes gebyrinntekter

Sammendrag

       Inntektene på posten er regelstyrt. Posten omfatter i første rekke gebyrene som lensmennene, i egenskap av namsmenn, innkrever i forbindelse med tvangsforretninger. Også inntekter i forbindelse med ordinære forkynnelser føres på posten.

       Regnskapstall for 2003 tilsier isolert sett at bevilgningen på posten økes med 17 mill. kroner. I tillegg kan bevilgningen forhøyes med 8 mill. kroner som følge av forslaget om å heve rettsgebyret til 800 kroner fra 1. juli 2004, jf omtale under post 1. Videre kan bevilgningen på posten økes med 80 mill. kroner som følge av at multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelser etter rettsgebyrloven § 14 ble hevet til 1,5R fra 1. januar 2004, og foreslås hevet ytterligere til 2R fra 1. juli 2004, jf også omtale under post 1.

       Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3410 post 4 med 105 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling kapittel 1.3. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 3410 post 4 med 7.700.000 ut over Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet aksepterer ikke det fremlagte forslag om å skyve manglende bevilgninger fra Regjeringen over på de som har behov for offentlige tjenester. Regjeringen har ikke begrunnet økningen og det er heller ikke vist til hva som er selvkost for rettsgebyret.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 3410 post 4 med 105,0 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

6.6 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

6.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Av praktiske grunner foreslås det å samle midlene til prosjektet « Snu unge lovbrytere » på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 430 post 1 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 440 post 1, jf omtale under kap. 440.

       Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 430 post 1 med 1,35 mill. kroner, jf omtale under kap. 3430 post 4.

       Samlet foreslås bevilgningen på kap. 430 post 1 dermed økt med 350.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i innstillingens kapittel 1.3. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 430 post 1 med 10.000.000 ut over Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bemanningen innenfor kriminalomsorgen er lav. Dette går utover innholdet i soningen, som er avgjørende i forhold til rehabilitering av innsatte og forebygging av ny kriminalitet. Disse medlemmer mener at det også er behov for økte lønnsmidler til nylig uteksaminerte fengselsbetjenter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med i alt 350.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget fra flertallet.

6.6.2 Post 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.

Sammendrag

       Saldert budsjett for 2004 er på 58,14 mill. kroner. I tillegg er det overført ubrukte midler til formålet fra 2003 på 25,879 mill. kroner. Samlet tilgjengelig bevilgning i 2004 er således om lag 84 mill. kroner. Det er noe usikkerhet knyttet til forventet forbruksutvikling på posten. På bakgrunn av regnskapstall de senere årene foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 430 post 60 med 35,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 430 post 60 med 35,8 mill. kroner.

6.7 Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

6.7.1 Post 3 Andre inntekter

Sammendrag

       På bakgrunn av forventet utvikling og salg av eiendom foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3430 post 3 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 3430 post 3 med 500.000 kroner.

6.7.2 Ny post 4 Tilskudd

Sammendrag

       Kriminalomsorgen mottar i 2004 tilskudd for deltakelse i internasjonalt fengselssamarbeid. Det foreslås i den forbindelse en bevilgning på 1,35 mill. kroner på ny post 4 Tilskudd. Videre foreslås det at Justisdepartementet i 2004 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430 post 4, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,35 mill. kroner under kap. 3430 (ny) post 4, og viser til forslag til vedtak II pkt. 2 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

6.7.3 Halden fengsel

Sammendrag

       Det vises til omtalen av Halden fengsel i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Justisdepartementet vil av hensyn til effektiv ressursbruk i justissektoren gjennomgå prosjektet på nytt med sikte på kostnadsreduksjon. Justisdepartementet vil komme tilbake til den videre fremdriften i fm. statsbudsjettet for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at soningskøen ved utgangen av 1. kvartal i år utgjorde 2.354 personer. De lange soningskøene svekker tilliten til vårt rettsvesen, og ødelegger straffens virkning på den straffedømte. Flertallet har merket seg at Regjeringen gjør lite for å bedre denne situasjonen. Det er alvorlig at Regjeringen sår tvil om oppstart av byggingen av Halden fengsel. Stortinget har tidligere fattet vedtak om å bygge nytt fengsel i Halden, og flertallet vil understreke at dette tiltaket må prioriteres i budsjettet for 2005.

6.7.4 Molde fengsel/erstatningsplasser i Hustad leir

Sammendrag

       Molde fengsel har 12 plasser og er for tiden stengt på grunn av omfattende sopp- og muggskader. Det er iverksatt utbedringsarbeider for å fjerne sopp og mugg. Dette arbeidet vil bli avsluttet i løpet av sommeren 2004, men det er fortsatt et utbedringsbehov ved anstalten som gjør at plassene ikke vil bli tatt i bruk da.

       Departementet arbeider derfor aktivt med å etablere midlertidige fengselsplasser ved siviltjenesteadministrasjonen Hustad leir i Fræna kommune til erstatning for plassene som er stengt ved Molde fengsel. Planleggingsarbeidet er i gang, og tilpassingsarbeider vil bli satt i gang fortløpende. Det legges opp til at plassene i Hustad leir kan tas i bruk i løpet av 2. halvår 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.8 Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

6.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       240 studenter forventes uteksaminert fra Politihøgskolen våren 2004. Statistikk pr. 1. mars 2004 viste at det var ca 200 ledige stillinger i politiet. Noen av disse var ledige bl.a annet pga. manglende kvalifiserte søkere. Politidistriktene har imidlertid rapportert at flere stillinger holdes vakant pga. budsjettsituasjonen. Dette kan føre til at mange av årets avgangsstudenter får problemer med å skaffe seg jobb når de avslutter studiene ved Politihøgskolen. Det foreslås derfor en styrking av politidistriktenes driftsbudsjetter, slik at det gis mulighet for å ansette i ledige stillinger, tilsvarende 180 årsverk fra høsten 2004.

       I tillegg til å styrke driftsbudsjettene for å bidra til å sikre nyutdannede jobb i etaten, er det behov for en styrking av politibudsjettet for delvis å dekke økte utgifter til premie for yrkesskadeforsikringen, som i 2004 øker vesentlig. Ut fra den foreliggende sikkerhetssituasjonen er det dessuten nødvendig å øke aktivitetsnivået, særlig på kontraterror-området.

       På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med i alt 65 mill. kroner. Justisdepartementet vil komme tilbake til fordelingen mellom kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten og kap. 441 Oslo politidistrikt til høsten.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 6.8.6 nedenfor.

6.8.2 Ranet av Norsk Kontantservice i Stavanger

Sammendrag

       Ranet av Norsk Kontantservice og drapet på en tjenestemann i Rogaland politidistrikt krever store ressurser i forbindelse med etterforskning og oppfølging. Flere politidistrikter bidrar ved å avgi ressurser, og trenger budsjettmessig kompensasjon for denne avgivelsen. Ressursbehovet i saken går langt ut over de midler som er avsatt til reserver i Rogaland politidistrikt og i Politidirektoratet. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner. Det samlede bevilgningsbehovet er imidlertid usikkert på nåværende tidspunkt.

       Politimesteren i Rogaland har bedt SEFO om å etterforske politiets håndtering av ranet.

       Politidirektoratet har nedsatt en hurtigarbeidende gruppe som i slutten av juni blant annet skal ha vurdert behovet for nytt og bedre utstyr til politiet. Bruk av såkalte pansrede kjøretøyer inngår også i denne vurderingen.

       Justisdepartementet vil om nødvendig komme tilbake til ovennevnte forhold på egnet måte.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.8.3 Overføring av personell fra Oslo politidistrikt til Politiets utlendingsenhet

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det forutsatt at Justisdepartementet skal overføre midler fra kap. 441 Oslo politidistrikt til kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten som en konsekvens av at personell er overført fra Oslo politidistrikt til Politiets utlendingsenhet. Total overføring fra kap. 441 er beregnet til 20 mill. kroner. På grunn av forventet effektivisering av utlendingsforvaltningen foreslås at bevilgningen på kap. 440 post 1 økes med 15 mill. kroner og at bevilgningen på kap. 442 post 1 økes med 5 mill. kroner mot en reduksjon på totalt 20 mill. kroner på kap. 441 post 1, jf omtale under kap. 441 post 1 og kap. 442 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 6.8.6 nedenfor.

6.8.4 Overføring til Politihøgskolen

Sammendrag

       For å dekke nødvendige utgifter under kap. 442 Politihøgskolen foreslås det å omdisponere 1 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 442 post 1, jf omtale under kap. 442 post 1. Omdisponeringen dekkes av sentralt tilbakeholdte midler og vil ikke få negative konsekvenser for driftsbevilgningen til politi- og lensmannsetaten.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 6.8.6 nedenfor.

6.8.5 Prosjektet « Snu unge lovbrytere »

Sammendrag

       Det foreslås å samle midlene til prosjektet « Snu unge lovbrytere » på kap. 440. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 430 post 1, jf omtale under kap. 430.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 6.8.6 nedenfor.

6.8.6 Samlet bevilgningsforslag

Sammendrag

       Samlet forslag om tilleggsbevilgning for kap. 440 post 1 blir etter dette 120 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med i alt 120,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er positivt at Regjeringen gjennom Revidert nasjonalbudsjett oppretter nye stillinger til uteksaminerte politistudenter.

       Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet har utarbeidet et forslag til ny modell for fordeling av stillingshjemler i politiet, basert på en rapport fra konsulentfirmaet Furst & Høvestad. Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) at den ville komme tilbake til oppfølging av modellen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer vil understreke at det må være en forutsetning at utjevning av ressurser mellom politidistriktene skal skje over tid gjennom opprettelse av nye stillinger, ikke ved en storstilt flytting av stillinger mellom politidistriktene. Et mål med politireformen var å frigjøre flere politifolk til operativt politiarbeid i nærmiljøet, derfor er det viktig at vi ikke svekker politiets tilstedeværelse over hele landet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet er positive til at det legges til rette for at flere av politistudentene skal kunne tilbys jobb etter endt utdanning. Disse medlemmer mener likevel at det foreslåtte beløp ikke er høyt nok og foreslår derfor at posten økes med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer forutsetter at de økte bevilgninger benyttes til aktivt politiarbeid og slik benyttes til aktiv kriminalitetsforebygging og -bekjempelse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget bekymret over Regjeringens såkalte satsing på å redusere kriminaliteten i samfunnet. Slik disse medlemmer ser det er det faktisk sett det motsatte som skjer gjennom Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer registrerer at beregnede økte inntekter er 233 mill. kroner mens faktiske økninger innen sektoren er på 66,3 mill. kroner. Med andre ord bidrar justissektoren med ca 167 mill. kroner til « fellesskapet ».

       Disse medlemmer tar avstand fra en slik måte å unndra seg ansvar og mener at konsekvensen blir enda større avstand mellom publikum og justissektoren.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er tilfredse med at Regjeringa foreslår økte bevilgninger til politiet slik at 180 årsverk kan tilføres etaten, og slik at de store merutgiftene Rogaland og andre politidistrikter har hatt som en følge av ranet og drapet på en politimann i Stavanger i april, kan kompenseres. Videre er disse medlemmer fornøyde med at Politidirektoratet vil vurdere behovet for pansrede kjøretøyer i etaten.

       Disse medlemmer vil samtidig uttrykke sin misnøye med tre forhold: For det første at bare 5 av 27 politidistrikter har en familievoldskoordinator på heltid. Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til dette i et forslag seinere i år. For det andre mener disse medlemmer det må satses mer på Rådgivningskontorene for Kriminalitetsofre (RKK), og det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningene til disse kontorene med 1,5 mill. kroner for å sikre etableringen av nytt kontor i Bergen. Kriminalitetsofre i Norge har etter disse medlemmers syn et elendig tilbud fra det offentlige både med hensyn til behovet for informasjon og ivaretakelse på andre måter.

       Disse medlemmer har hele tiden vært motstandere av at offentlige midler brukes til stående vakthold utenfor den amerikanske og den israelske ambassade i Oslo. I 2003 ble det brukt 121 mill. kroner til ambassadevakthold i Oslo. Disse medlemmer viser til brevet av 11. februar 2003 fra utenriksminister Petersen til justisminister Dørum, der det eksplisitt bes om at man tar hensyn til amerikanske følelser ved vurderingen av hva som trengs for å ivareta ambassadens sikkerhet, stikk i strid med politifaglige vurderinger. Disse medlemmer mener Oslo-borgernes behov for trygghet burde være viktigere enn amerikanernes behov for symbolsk vakthold utenfor sin ambassade. Derfor er det med glede disse medlemmer registrerer at det nå vil komme en endring som gjør vaktholdet billigere, mer effektivt og som vil redusere slitasjen på politibetjentene i Oslo.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 121,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at meningen med politireformen var et bedre politi, ikke et billigere. Intensjonen var å frigjøre personell fra skrivebordsarbeid og til operativ tjeneste. Erfaringene så langt med politireformen er ikke i tråd med forventningene. På svar fra Senterpartiets stortingsgruppe oppgir Politidirektoratet at det som følge av politireformen er « frigjort » 414 stillinger, men at en betydelig del av denne gevinsten er redusert som følge av innføringen av en femte ferieuke. Kombinert med trange økonomiske rammer, har politidistriktene nå kommet i en situasjon med mange vakante stillinger. På denne bakgrunn er det positivt at Regjeringen foreslår å øke rammene.

       Disse medlemmer vil likevel peke på at Senterpartiet og Kystpartiet ved behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år foreslå 100 mill. kroner mer til politi og lensmannsetaten, enn det som ble resultatet av forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

       Disse medlemmer ser på Regjeringens forslag til ekstrabevilgning til politi- og lensmannsetaten som en erkjennelse av at Regjeringen har bevilget for stramme budsjettet for etaten. Men selv om etaten nå får mulighet til å tilsette politifolk i de vakante stillingene, så trengs det fortsatt en ytterligere styrking av politi- og lensmannsetaten. Derfor vil disse medlemmer foreslå å øke kap. 440 post 1 med 50 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

6.9 Kap. 441 Oslo politidistrikt

6.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Justisdepartementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 441 Oslo politidistrikt post 1 med 20 mill. kroner mot en økning i bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 med 15 mill. kroner og kap. 442 Politihøgskolen post 1 med 5 mill. kroner, jf omtale under kap. 440 post 1 og kap. 442 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet finner det uakseptabelt at Oslo politidistrikt reduseres som en følge av overføring av personell til Politiets utlendingsenhet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er store oppgaver som Oslo politiet i dag ikke makter å utføre grunnet for lave bevillinger og vil derfor foreslå at Oslo politiet får økt sin bevilgning med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer har over lang tid registrert den økende bekymring fra publikum og enkeltansatte i politiet og de negative tilbakemeldinger som har fremkommet mht. økt hverdagskriminalitet og høyere terskel for bistand fra politiet.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

6.10 Kap. 442 Politihøgskolen

6.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I budsjettet for 2004 er det lagt til grunn halvårsdrift for Politihøgskolens kurs- og øvingsvirksomhet i Nord-Odal. På grunn av at ombyggingen og utbyggingen av Justissektorens kurs- og øvingssenter ikke vil være sluttført før høsten 2004, må driften i Nord-Odal forlenges til anlegget fraflyttes 1. oktober 2004.

       Videre viser nye beregninger at antall fakturerbare kursdøgn vil bli lavere enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Dette medfører at Politihøgskolen ikke får de inntekter som trengs for å finansiere det nye kurs- og øvingssenteret.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 442 post 1 med totalt 6,5 mill. kroner, jf omtale under kap. 440 post 1, kap. 441 post 1 og kap. 451 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 442 post 1 med 6,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser fortsatt store utfordringer for politiet. Det har nylig vært oppslag om at politiyrket forgubbes.

       Disse medlemmer foreslår derfor at PHS styrkes med 0,3 mill. kroner for å kunne starte opp en ekstra klasse fra høsten 2004.

       Disse medlemmer er bekymret for det som Regjeringen legger frem om det nye kurs- og øvingssenteret i Stavern. Disse medlemmer er av den oppfatning at saken tydeligvis ikke har vært godt nok utredet. Disse medlemmer vil i den anledning vise til St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor det under kap. 442 punkt 3.4 bl.a sies

       Disse medlemmer mener at behovet for økte bevilgninger som nå fremmes synliggjør at departementet ikke hadde god nok oversikt over de faktiske forhold.

       Disse medlemmer ber derfor departementet om å iverksette tiltak for å sikre at de opplysninger som gis Stortinget er korrekte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

6.11 Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

6.11.1 Post 1 Gebyrer

Sammendrag

       Passgebyret fastsettes gjennom størrelsen på rettsgebyret (R) og den til en hver tid gjeldende multiplikator for voksen- og barnepass. Det foreslås å øke rettsgebyret til 800 kroner med virkning fra 1. juli 2004, jf omtale under kap. 3410. Endringen vil gi en anslått merinntekt på 10 mill. kroner på kap. 3440 post 1 i 2004.

       Multiplikatoren for voksenpass er i dag 1 Rettsgebyr. Den ble sist endret med virkning fra 1.1.2003. Regjeringen foreslår at gebyret for voksenpass økes til 990 kroner fra 1. juli 2004. Forslaget anslås å gi en inntektsøkning på 24 mill. kroner i 2004.

       Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3440 post 1 med 34 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 3440 post 1 med i alt 34,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke den foreslåtte økningen i passgebyret.

       Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens måte å håndtere finansieringen av oppgaver på, ved å iverksette tiltak som man tidligere i all hovedsak så at Arbeiderpartiet benyttet.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot den foreslåtte økningen av passgebyret. Nesten 1000 kroner for et voksenpass er drøyt, og disse medlemmer viser til at mange mennesker i Norge faktisk har dårlig råd og at pass er en nødvendighet for alle norske statsborgere.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

6.11.2 Post 3 (NY) Salgsinntekter

Sammendrag

       På bakgrunn av forventet utvikling og salg av eiendom foreslås det å bevilge 1,5 mill. kroner på kap. 3440 post 3.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,5 mill. kroner under kap. 3440 (ny) post 3.

6.11.3 Post 6 Gebyrer - utlendingssaker

Sammendrag

       Innføringen av behandlingsgebyr på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser og om fornyelse av tillatelser har gjort det nødvendig med en forskriftsendring. Som følge av at forskriftsarbeidet som Kommunal- og regionaldepartementet utfører er blitt noe forsinket, vil de nye gebyrene først bli innført fra ca 15. juli 2004. Dette er 6,5 måneder etter det planlagte tidspunkt, og medfører at inntekten, som fordeles mellom Utenriksdepartementet og Justisdepartementet, bør justeres tilsvarende. Justisdepartementets andel av inntektsreduksjonen er beregnet til 11,2 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det at kap. 3440 post 6 Gebyrer - utlendingssaker reduseres med 11,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 6 med 11,2 mill. kroner.

6.12 Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap

6.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Som inndekning for inntektsbortfallet på 6,5 mill. kroner på kap. 3451 post 1 foreslås en parallell nedjustering av bevilgningen på kap. 451 post 1 Driftsutgifter. Det vises til omtalen nedenfor av kap. 3451 post 1.

       I tillegg foreslås det at bevilgningen på kap. 451 post 1 justeres ned med ytterligere 1,9 mill. kroner, jf omtale under kap. 440 post 1 og kap. 442 post 1.

       Det vesentligste av inndekningen på kap. 451 tas ved forskyvninger i materiellinvesteringer og vedlikehold. Det legges til grunn at tiltaket ikke vil få betydning for aktivitetsnivået i sivilforsvaret.

Pensjonsinnskudd for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

       De to direktoratene som fra 1. september 2003 inngår i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hadde ulik praksis når det gjelder betalingen av arbeidsgivers og arbeidstakers andel av pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse. Hovedregelen for pensjonsinnskudd er at innskuddene budsjetteres sentralt på statsbudsjettets kap. 1542 Statens Pensjonskasse. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 451 post 1 med 7,538 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1542 post 1.

       Samlet foreslås dermed en reduksjon av bevilgningen på kap. 451 post 1 med 15,938 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 451 post 1 med i alt 15,938 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

6.13 Kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap

6.13.1 Post 1 Gebyrer

Sammendrag

       Reviderte budsjettanslag for kap. 3451 post 1 tilsier at inntektene på posten vil bli om lag 6,5 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Det reviderte anslaget forutsetter samtidig at avgiftsnivået på området for øvrig kan opprettholdes, herunder at det blir gjennomført forskriftsendringer på brann- og eksplosjonsvernområdet slik at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fortsatt kan kreve inn avgifter fra ilandføringsanleggene for olje og gass.

       De forventede mindreinntektene skyldes at omsetningen av petroleumsprodukter har flatet ut, bl.a som følge av at bilparken er fornyet og at strøm utgjør en stadig viktigere oppvarmingskilde. I tillegg skyldes mindreinntekten at ansvaret for oppfølging av trykkpåkjent utstyr ble overført til private aktører i 2002, uten at inntektskravet til det tidligere Direktoratet for brann- og el-sikkerhet ble justert ned som følge av dette.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 3451 post 1 Gebyrer reduseres med 6,5 mill. kroner i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3451 post 1 med 6,5 mill. kroner.

6.14 Kap. 455 Redningstjenesten

6.14.1 Post 1 Driftsutgifter

6.14.1.1 Døgnkontinuerlig helikopterberedskap

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) la Justisdepartementet opp til å styrke redningshelikoptertjenesten ved bl.a å sette opp redningshelikopterbasen på Sola med døgnkontinuerlig tilstedevakt (15 minutters reaksjonstid) med sikte på etablering fra 1. januar 2004, avhengig av at dette var praktisk mulig. Forsvaret jobber fortsatt med å fullføre de praktiske, bygningsmessige tilpasningene ved 330-skvadronens lokaler, samt etablere arbeidsavtale for tjenesten. Likeledes etablerer Helse Vest RHF tilstedevakt for legebemanningen på redningshelikoptret. Forutsatt at dette kommer på plass, forventes det at døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen på Sola kan settes i drift i månedsskiftet mai/juni 2004. Som følge av den oppståtte forsinkelsen, foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 455 post 1 med 1,8 mill. kroner.

       Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringa i svar til Sosialistisk Venstreparti av 25. mai 2004, opplyser om at arbeidet med å førebu etablering av Florø-basen pågår, og at ei eventuell utlysing av anbod i 2004 ikkje vil krevje ekstra løyvingar. Desse medlemene ber Regjeringa intensivere arbeidet med etableringa av basen, slik at etablering er mogleg i 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at det ikke er avsatt midler til oppstart av prosessen med etablering av ny redningshelikopterbase for Nordvestlandet. Disse medlemmer mener at dette arbeidet bør påbegynnes snarest og foreslår derfor en bevilgning på 0,5 mill. kroner til dette arbeidet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

6.14.1.2 Opsjon nye redningshelikoptre

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2003-3004) for Justisdepartementet er det redegjort for anskaffelse av nye redningshelikoptre. På bakgrunn av Helikopterfaglig Forums (HF) innstilling (rapport 2003), vurderer Regjeringen om anskaffelse skal skje ved at den eksisterende opsjonen på NH90 skal reforhandles eller om det skal iverksettes en ny anskaffelsesprosess i markedet. Vedståelsesfristen for opsjonen på NH90 som redningshelikopter er nå forlenget frem til 1. februar 2005.

       I anledning den foreliggende opsjonen ble Regjeringen i oktober 2003 innklaget til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Det kan forventes at ESA tar stilling til klagen innen sommeren 2004, og Regjeringen har valgt inntil videre å avvente ESAs vurdering før det tas endelig stilling til anskaffelsesstrategien. Regjeringen vil på hensiktsmessig måte komme tilbake til Stortinget om den videre anskaffelsesstrategien.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.14.1.3 Nødnett

Sammendrag

       Justisdepartementet redegjorde i St.prp. nr. 1 (2003-3004) kort for manglene knyttet til dagens separate, analoge radiosamband innen nødetatene politiet, brannvesenet og helsevesenet, herunder at dagens sambandsløsninger er avlyttbare. I vår har alle nødetatene mottatt varsel om pålegg fra Datatilsynet. Nødetatene må innen seks måneder starte arbeidet med tilfredsstillende sikring av de respektive samband ved at sambandsnettet krypteres, jf personopplysningsloven § 13. For politiets del løper fristen på 6 måneder fra 1. april 2004.

       Det arbeides videre med å utrede alternative utbyggingsformer for nytt nødnett, herunder trinnvis utbygging og realisering ved tjenestekjøp. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, konstaterer at det er et presserende behov for et nytt radiosamband for nødetatene politi, brannvesen og helsevesen.

       Dagens situasjon er langt fra tilfredsstillende, og utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko. Flertallet viser til at når det gjelder det nylige bankranet i Stavanger, er det mye som tyder på at avlytting av politiradioen har gitt ranerne kjennskap til politiets rutiner og arbeid. Politiets arbeid blir på denne måten svært vanskelig, og misforståelser kan oppstå når en ikke kan kommunisere fritt på politiradioen av frykt for at utenforstående hører på. Hensynet til personvernet, for eksempel når det gjelder syketransport, gjør det også uheldig at nødetatene ikke har et avlyttingssikkert samband. Datatilsynet har gitt nødetatene pålegg om at sambandsnettet krypteres. Det er uheldig dersom det nå må foretas omfattende investeringer i gammelt samband for å oppnå dette, før det nye nødnettet er på plass.

       Arbeidet med nytt nødnett er grundig utredet, og flertallet mener utbyggingen nå må komme i gang. Flertallet forutsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 legger fram en konkret gjennomføringsplan for bygging av nytt nødnett, slik at et nytt landsomfattende, felles digitalt radiosamband for nødetatene kan være i operativ drift over hele landet innen utgangen av 2008.

6.15 Kap. 460 De særskilte etterforskningsorganene

6.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen på posten for 2004 er på 6,767 mill. kroner. Bevilgningen går til dekning av godtgjørelser til medlemmene av SEFO, driftsutgifter og utgifter til kurs og opplæring.

       Stortinget vedtok i november 2003 opprettelse av Spesialenheten for politisaker, jf Innst.O.nr.15 (2003-2004) og Ot.prp.nr.96 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeprosessloven (ny organisering av et eget etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndigheten).

       Regjeringen tar sikte på å opprette Spesialenheten for politisaker fra 1. januar 2005. Etableringskostnadene i 2004 er anslått til 1,5 mill. kroner. Det er blant annet viktig å få ansatt leder i god tid før årsskiftet for å kunne igangsette øvrige rekrutteringer og innkjøp.

       Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 460 post 1 med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om øke bevilgningen under kap. 460 post 1 med 1,5 mill. kroner.

6.16 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter

6.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen på kap. 466 post 1 dekker utgifter til forsvarer m.m. i straffesaker. En vesentlig del av salærutbetalingen til forsvarerne skjer etter en stykkprisordning. Justisdepartementet har foretatt en begrenset gjennomgang av stykkprisordningen og vil foreslå endringer i stykkprisforskriften som skal tre i kraft fra 1. juli 2004. I dag betales det som dekning for bistand i straffesaker for lagmannsretten 2,5 ganger den offentlige salærsats for hver time som medgår under ankeforhandling. I tingrettene får advokatene dekket utgifter til arbeidet etter en multiplikator på 2,25. Som følge av at det ofte er samme advokat som fører en eventuell ankesak, og at saken derfor er kjent for advokaten gjennom arbeidet med saken i tingretten, anser departementet det som rimelig at multiplikatoren for godtgjørelse for arbeidet i lagmannsretten reduseres til 2. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2004 redusert med 6,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 466 post 1 med 6,3 mill. kroner.

6.16.2 Evaluering av forsikringsendring

Sammendrag

       Hele stykkprisordningen i straffesaker ble sist endret i forskrift av 18. september 2001. Justisdepartementet vil sommeren 2004 foreta en evaluering av denne forskriftsendringen som en del av arbeidet med en hurtigere straffesakskjede. Samtidig vil det bli vurdert om ordningen også kan benyttes i de sivile sakene som føres for retten eller fylkesnemndene og som det offentlige finansierer gjennom lov om fri rettshjelp. Departementet vil komme tilbake til saken.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.17 Kap. 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker

6.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Ved etableringen av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble det anslått at kommisjonen ville få 100 begjæringer om gjenopptakelse pr. år. Gjenopptakelseskommisjonen er bemannet med 6 personer. I løpet av januar og februar er det allerede kommet inn totalt 77 saker, derav 65 saker som krever utredning. Flere av sakene er av meget omfattende karakter.

       Det er behov for å styrke bevilgningen under kap. 468 for å sikre kommisjonen en bemanning og driftsrammer som er i overensstemmelse med den saksmengde kommisjonen nå har fått til behandling. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 468 post 1 med 1,4 mill. kroner.

6.18 Kap. 470 Fri rettshjelp

6.18.1 Post 71 Fritt rettsråd

Sammendrag

       Utgiftene på posten er regelstyrt. Basert på regnskapstall for 2003 og forventet utvikling foreslås det at bevilgningen under kap. 470 post 71 økes med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 470 post 71 med 12,0 mill. kroner.

6.19 Kap. 471 Statens erstatningsansvar

6.19.1 Post 70 Erstatning til voldsofre

Sammendrag

       Utgiftene på posten er regelstyrt. Basert på regnskapstall for 2003 og forventet utvikling foreslås at bevilgningen på kap. 471 post 70 økes med 12,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 471 post 70 med 12,8 mill. kroner.

6.20 Kap. 474 Konfliktråd

6.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Tidligere fordelte Justisdepartementet bevilgningen til konfliktrådene via fylkesmennene over kap. 474 Konfliktråd post 60 Overføringer til kommunene. Fra 1. januar 2004 ble arbeidsgiveransvaret overført til Sekretariatet for konfliktrådene i forbindelse med at staten overtok ansvaret for konfliktrådene.

       I motsetning til staten setter kommunene av feriepenger i et fond i opptjeningsåret, og utbetaler dem året etter. I denne forbindelse overfører kommunene avsatte feriepenger for 2004 til sekretariatet for konfliktrådene. I tillegg overfører kommunene ubrukte midler fra 2003. Dette er midler som ble fordelt til kommunene for 2003 og dermed er ført ut av statsregnskapet.

       Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å opprette en ny inntektspost 1 Diverse inntekter under kap. 3474, og at bevilgningen under kap. 474 post 1 og kap. 3474 post 1 parallelloppjusteres med 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 474 post 1 med 2,8 mill. kroner.

6.21 Kap. 3474 Konfliktråd

6.21.1 Post 1 (NY) Diverse inntekter

Sammendrag

       Det foreslås å opprette en ny post 1 Diverse inntekter med en bevilgning på 2,8 mill. kroner, jf nærmere omtale under kap. 474 ovenfor.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2,8 mill. kroner under kap. 3474 (ny) post 1.

6.22 Kap. 475 Bobehandling

6.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Utgiftene på posten er regelstyrt og dekker statens utgifter i forbindelse med tvangsavvikling av aksjeselskaper og i saker om konkurs i henhold til konkursloven § 73. Bevilgingen foreslås redusert med 21 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag fra Brønnøysundregistrene om antall tvangsoppløsninger i 2004, jf omtale under kap. 3410 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 475 post 1 med 21,0 mill. kroner.

6.23 Andre saker

6.23.1 Stiftelsestilsynet

Sammendrag

       Stortinget vedtok 15. juni 2001 å opprette et stiftelsestilsyn, jf Ot.prp.nr.15 (2000-2001) Om lov om stiftelser og Innst.O.nr.74 (2000-2001). Stiftelsestilsynet vil kreve en bemanning i størrelsesorden 10 årsverk og et årlig driftsbudsjett i størrelsesorden 8 mill. kroner. I Ot.prp.nr.15 (2000-2001) ble det lagt til grunn at stiftelsene helt eller delvis burde finansiere opprettelsen og driften av Stiftelsestilsynet. Regjeringen tar sikte på at Stiftelsestilsynet skal fullfinansieres gjennom gebyrer. Det vil bli fremmet en odelstingsproposisjon om saken i inneværende sesjon.

       Under behandlingen av saken la Stortinget vekt på at kostnadsnivået for Stiftelsestilsynet bør holdes lavest mulig, og slik at stiftelsene ikke blir påført store ekstrakostnader som går ut over deres evne til å oppfylle sine formål. For å begrense kostnadene ved driften av tilsynet, foreslår Regjeringen at dette samlokaliseres med Lotteritilsynet i Førde under felles administrasjon, men med faglig uavhengighet. Samlokalisering med Lotteritilsynet vil bidra til å styrke forvaltnings- og tilsynsfunksjonene overfor det frivillige Norge. Lotteritilsynet har et ferdig utbygd administrativt apparat, noe som også bidrar til å holde etablerings- og driftskostnadene på et rimelig nivå.

       Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005). For å kunne etablere det nye tilsynet med virkning fra 2005, er det nødvendig å påbegynne etableringsprosessen i inneværende år. Det legges derfor opp til å anvende inntil 1 mill. kroner av bevilgningen for 2004 under kap. 305 Lotteritilsynet post 1 Driftsutgifter, til slike etableringskostnader, jf omtale under kap. 305.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.23.2 Styrket kamp mot den organiserte kriminaliteten - endring av politiets særorganstruktur

Sammendrag

       Politiet står overfor store utfordringer for å kunne forebygge, avdekke og etterforske alvorlig organisert kriminalitet. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) omtalte Justisdepartementet utredningen om organisering av særorganene fra prosjektgruppen som avga sin innstilling sommeren 2003 og høringsuttalelsene til denne utredningen. Justisdepartementet uttalte at det « ser at det er behov for at Politidirektoratet foretar en bredere vurdering enn det som var mandat for prosjektgruppen ». Videre ble det gitt noen avklaringer i budsjettproposisjonen for å sikre en tilstrekkelig koordinert innsats mot organisert kriminalitet før endelig struktur fastlegges. I B.innst.S.nr.4 (2003-2004) s. 43 støttet justiskomiteen Justisdepartementets avklaringer i budsjettproposisjonen, og uttalte at det er « viktig at arbeidet mot organisert kriminalitet på sentralt nivå blir avklart så fort som mulig ».

       En ny prosjektgruppe under ledelse av Politidirektoratet, og i samarbeid med Riksadvokaten, har vurdert hovedtrekkene i en ny organisasjonsløsning for en styrket nasjonal innsats mot alvorlig organisert kriminalitet. Prosjektgruppen avga sin innstilling 15. april 2004. Denne ble etterfulgt av et begrenset høringsmøte.

       Justisdepartementet vil på grunnlag av Politidirektoratets anbefalinger om prosjektgruppens innstilling, høringsmøtet og riksadvokatens merknader, legge til grunn følgende hovedtrekk for den nye organisasjonsløsningen:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er forundret over at Regjeringen som en del av behandlingen av revidert statsbudsjett, foreslår større endringer av strukturell betydning.

       Disse medlemmer mener at forslaget til ny organisasjonsløsning for en styrket nasjonal innsats mot alvorlig organisert kriminalitet, er så omfattende at den skulle vært forelagt Stortinget til behandling.

6.23.3 Utvik senior

Sammendrag

       Fiskefartøyet « Utvik Senior » forliste 17. februar 1978 utenfor Senja i Troms. Forliset ble gransket i 1978-1979. Det ble da konkludert med at fartøyet sannsynligvis hadde grunnstøtt og det var ute av kurs. Etter funn av fartøyets hovedmotor april 2002 nedsatte Justisdepartementet 8. mai 2002 en ny undersøkelseskommisjon under ledelse av tingrettsdommer Brit Ankill. Undersøkelseskommisjonen hadde som mandat å bringe på det rene de faktiske omstendigheter omkring ulykken og årsaken til den. Rapporten ble avlevert til Justisdepartementet 20. april 2004. Kommisjonen konkluderer i sin rapport med at kollisjon med et annet fartøy fremstår som den sannsynlige årsak til forliset. Fartøyet befant seg i det området det var forventet å være i på tidspunktet for forliset, og det var således ikke ute av kurs.

       Kommisjonen har opplyst at man ennå ikke har fått svar fra flere utenlandske myndigheter om de skulle være kjent med fartøy som kunne ha befunnet seg i området på forlistidspunktet. Justisdepartementet følger opp dette. Dersom det fremkommer nye opplysninger som følge av dette vil disse bli forelagt kommisjonen.

       Justisdepartementet vil gå gjennom den avgitte rapporten og dens konklusjoner. Videre vil man vurdere myndighetenes samlede håndtering av saken og også spørsmålet om eventuelle erstatninger. Deretter vil man komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ser positivt på at arbeidet med å gjennomgå og vurdere rapporten etter den nye granskingskommisjonen etter Utvik senior fortsetter.

       Disse medlemmer er fornøyde med at Stortinget får saken tilbake, ikke minst sett i lys av konklusjon fra første granskingskommisjon, myndighetenes håndtering og eventuelle erstatninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktig for de etterlatte etter Utvik Senior-forliset at det i undersøkelseskommisjonen konkluderes med at det framstår som sannsynlig at kollisjon med et fremmed skip er årsaken til forliset.

       Disse medlemmer vil videre understreke at det er viktig at Regjeringen følger opp de svar som enda ikke forelligger på henvendelser fra den norske stat til de statene som hadde skip i området på ulykkestidspunktet.

       Disse medlemmer vil også understreke at det må finnes fornuftige erstatningsordninger. De etterlatte har nå levd med feilaktige påstander i 26 år og fortjener oppreising og erstatning for de påkjenningene de har vært igjennom. Senterpartiet mener derfor at de må slippe å gå igjennom noen opprivende rettssak for å få den erstatningen de etter disse medlemmers oppfatning har krav på.