Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

5. Kultur- og kirkedepartementet

5.1 Kap. 305 Lotteritilsynet

5.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Regjeringen legger opp til at inntil 1 mill. kroner av bevilgningen under kap. 305 Lotteritilsynet post 1 Driftsutgifter nyttes til dekking av kostnader til etablering av Stiftelsestilsynet, jf omtale under Justisdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 6.23 nedenfor.

5.2 Kap. 321 Kunstnerformål

5.2.1 Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Sammendrag

       Kultur- og kirkedepartementet vil gi kordirigent Torstein Grythe æresstipend etter fortjenestefull innsats siden 1940 som stifter og leder av Sølvguttene. Stipendiet utgjør 200.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.3 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

5.3.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Sammendrag

       I forbindelse med Norsk Folkemuseums overtakelse av forvaltningsansvaret for Bygdø Kongsgård uttalte Regjeringen i St.prp. nr. 34 (2003-2004) bl.a følgende:

       Utgiftene til drift av Bygdø Kongsgård i 2004 er beregnet til 14,9 mill. kroner. Ved budsjetteringen av utgiftene er det tatt hensyn til at gjeldssaneringen i 2003 på 20,2 mill. kroner reduserer de årlige utgiftene med 1,3 mill. kroner. Det er videre satt av 1,3 mill. kroner til nødvendige driftsrelaterte investeringer.

       Inntektene ved driften av Bygdø Kongsgård i 2004 er beregnet til 7,44 mill. kroner. Driftsinntektene reduseres med om lag 4 mill. kroner i forhold til 2003 som følge av omlegging av driften, oppsigelse av oppstallatører, samt at Statsbygg har tatt over ansvaret for en rekke boliger. Sistnevnte forhold innebærer at salgs- og leieinntektene reduseres.

       7,44 mill. kroner av utgiftene dekkes av inntekter. De øvrige utgiftene, 7,46 mill. kroner, må dekkes gjennom økt tilskudd til Norsk Folkemuseum. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2004 under kap. 328 post 70 Det nasjonale museumsnettverket økes med 7,46 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 328 post 70 med 7,46 mill. kroner.

5.4 Kap. 334 Film- og medieformål

5.4.1 Post 22 Flyttekostnader - Medietilsynet, kan overføres

Sammendrag

       I 2004 er det bevilget 7 mill. kroner til dekning av flyttekostnader knyttet til det nye Medietilsynet under kap. 334 post 22 Flyttekostnader - Medietilsynet. Slik markedet for kontorlokaler i Fredrikstad ser ut i dag, vil ikke flyttingen kunne gjennomføres før tidligst vår/sommer 2005. Som følge av dette vil en rekke av de kostnadene bevilgningen er ment å dekke først påløpe i 2005. Dette gjelder særlig kostnader til flytting, innkjøp av utstyr til nye lokaler og lønnsmerutgifter knyttet til det personalet som flytter til Fredrikstad. For at deler av bevilgningen skal kunne nyttes i 2005, er det behov for å gjøre bevilgningen under den aktuelle posten overførbar. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2004 under kap. 334 post 22 Flyttekostnader - Medietilsynet gis stikkordet « kan overføres », jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak VII pkt. 1 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.meld. nr. 17 (2002-2003) om statlige tilsyn. Disse medlemmer stemte mot opprettelsen av det nye Medietilsynet. Samtidig erkjenner disse medlemmer at flertallet har gjort et slikt vedtak og at det derfor er nødvendig å bevilge penger til flytting.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2004 ble bevilget 7 mill. kroner til dekning av flyttekostnader til det nye Medietilsynet. Når denne flyttingen ikke kan gjennomføres før tidligst i 2005, og det ikke er sikkerhet for flyttetidspunktet, mener disse medlemmer at denne bevilgningen bør trekkes tilbake, og bevilges når flytteplanene er klare.

       Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og tidligere vedtatt budsjett, og går følgelig mot Regjeringens forslag om å gjøre bevilgningen overførbar.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

5.4.2 Post 50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen i 2004 under kap. 334 post 50 Norsk filmfond med 7,5 mill kroner. Dette vil medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 2004.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i kapittel 1.3 foran, og går imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 334 post 50 med 7.500.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen til Norsk filmfond med 7,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at norsk film er inne i en svært god utvikling både når det gjelder antall produserte filmer og publikumsoppslutning. Disse medlemmer mener at det er viktig å bygge videre på denne suksessen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at virksomheter som baserer sin virksomhet på offentlige midler i størst mulig grad bør gis forutsigbare rammer. Når Stortinget vedtar bevilgninger i statsbudsjettet bør det i størst mulig grad være mulig å ikke endre slike bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett kun et halvt år etterpå. Disse medlemmer finner ikke at det er særskilte grunner til å redusere denne bevilgningen nå og går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringen legger opp til en lite forutsigbar budsjettsituasjon for ulike virksomheter, som bl.a. Filmfondet, når Regjeringen midt i et budsjettår trekker tilbake bevilgninger som ble vedtatt i statsbudsjettet for mindre enn 6 måneder siden. Det gir dårlig signaleffekt når det gjelder budsjettansvarlighet, og gir usikre produksjonsplaner for Filmfondet. Disse medlemmer ser ikke at landets finansielle forhold med nødvendighet krever en slik reduksjon i budsjettet. Disse medlemmer går imot reduksjonen på 7,5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Norsk filmfond med 7,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er beklagelig at Regjeringen velger å saldere budsjettet ved å kutte i filmstøtten i en tid der norsk film er i framgang og trenger staten som en aktiv støttespiller for å kunne fortsette den positive utviklingen.

       Disse medlemmer ønsker å opprettholde bevilgningene på dette feltet, og går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen over kap. 334 post 50 med 7,5 mill. kroner.

5.4.3 Post 75 Medieprogram, kan overføres

Sammendrag

       Kultur- og kirkedepartementets utarbeiding av de årlige budsjettforslagene under kap. 334 post 75 Medieprogram bygger på anslag som følge av at EUs budsjettvedtak først foreligger etter at budsjettforslaget er utarbeidet. Det årlige bevilgningsbehovet varierer dessuten fra år til år som følge av valutakurssvingninger, jf omtalen under ovennevnte post i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

       Norge deltar i dag i EU-programmene « Media Plus » og « Safe use of Internet ». Samarbeidet med EU på den audiovisuelle sektoren er hjemlet i EØS-avtalen, protokoll 31. Norges deltakelse i Media Plus (2001-2005) ble vedtatt av Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 56 (2000-2001).

       EU har for 2004 økt medlemskontingenten for deltakelse i disse programmene i forhold til tidligere år. Den samlede kontingenten for 2004 er fastsatt til 1,7 mill. euro, som innebærer at bevilgningsbehovet under kap. 334 post 75 øker med 2,8 mill. kroner i forhold til den vedtatte bevilgningen under posten. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2004 under kap. 334 post 75 Medieprogram, kan overføres, økes med 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 334 post 75 med 2,8 mill. kroner.

5.5 Kap. 335 Pressestøtte

5.5.1 Post 71 Produksjonstilskudd

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen i 2004 under kap. 335 post 71 Produksjonstilskudd med 11,8 mill kroner. Dette vil medføre at samtlige tilskuddsberettigede aviser vil få noe lavere tilskudd i 2004 enn tidligere forutsatt.

       Resultatene for 2003 til de tilskuddsberettigede avisene viser at flere aviser har et positivt resultat etter pressestøtte sammenlignet med tidligere. I forbindelse med utarbeidelsen av budsjettforslaget for 2005 vil Regjeringen derfor vurdere om det bør gjennomføres endringer i regelverket for ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar til orientering at Regjeringen vil vurdere regelverksendringer i forbindelse med budsjettforslaget for 2005.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i kapittel 1.3 foran, og går imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 335 post 71 med 11.800.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre et mangfold av meningsytringer. Disse medlemmer vil peke at kutt i pressestøtten særlig rammer landets lokal- og regionsaviser. Disse medlemmer vil videre peke på at disse avisene i år har fått økte portokostnader, som gjør at distribusjon har blitt dyrere. Disse medlemmer frykter derfor at konsekvensen av det foreslåtte kuttet i verste fall kunne ha blitt avisnedleggelser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at virksomheter som baserer sin virksomhet på offentlige midler i størst mulig grad bør gis forutsigbare rammer. Når Stortinget vedtar bevilgninger i statsbudsjettet bør det i størst mulig grad være mulig å ikke endre slike bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett kun et halvt år etterpå. Disse medlemmer finner ikke at det er særskilte grunner til å redusere denne bevilgningen nå, og går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepart mener at det ikke er forsvarlig budsjettpolitikk å trekke tilbake bevilgninger fra statsbudsjettet overfor virksomheter midt i et budsjettår, uten mer spesifikke grunner enn « for å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger ». Disse medlemmer er kjent med at flere aviser har et positivt resultat etter pressestøtte sammenliknet med tidligere, men det gjelder ikke alle aviser. En reduksjon på 11 mill. kroner vil for riksdekkende meningsbærende aviser som Dagsavisen og Dagen og nærmere 40 lokalaviser med anstrengt økonomi ha betydelige negative effekter. Disse medlemmer foreslår at produksjonsstøtten holdes på samme nivå som stortingsflertallet bevilget i statsbudsjettet for 2004, og går derfor imot forslaget om å redusere pressestøtten.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til produksjonstilskudd med 11,8 mill. kroner. Dette medlem beklager at Regjeringen velger å saldere budsjettet ved å kutte i produksjonstilskuddet til avisene. Kuttet vil ytterligere foresterke problemene flere aviser har på grunn av forverrede rammebetingelser den siste tiden, blant annet som følge av økte portoutgifter og endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften.

       Dette medlem går derfor mot Regjeringens foreslåtte kutt på 11,8 mill. kroner i produksjonstilskuddet til avisene.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet vil peke på at et kutt i pressestøtten vil gå hardt ut over de avisene som symboliserer mangfoldet i norsk presse. Det vil si meningsavisene Dagen, Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Dagsavisen. I tillegg vil kuttet ramme lokalavisene kraftig. I den sammenheng er det viktig å være klar over at et beløp som synes uanselig i den store sammenhengen kan få dramatiske konsekvenser for en liten lokalavis i et lite bygdemiljø. Dette er aviser som er svært viktige for demokratiet både lokalt og nasjonalt, og svært ønsket av lokalbefolkningen. De senere årene har disse avisene blitt utsatt for det de oppfatter som stadig hardere angrep fra statens side. Både i år og de to neste årene vil lokalavisene og de meningsbærende avisene oppleve en kraftig portoøkning som i seg selv vil svekke økonomien kraftig. Når det i tillegg varsles kutt i pressestøtten, opplever Kystpartiet det som et angrep på våre demokratiske tradisjoner, og på bygde- og kyst-Norge. Man skal være klar over at lokalavisene er en del av det limet som gjør det litt triveligere å bo i distriktene. Kystpartiet mener forslaget om kutt i pressestøtten kan føre til nedleggelse av aviser og gjøre det enda litt verre å bo i distrikts-Norge. Spareiveren i dette forslaget er preget av en smålig og kortsiktig tenking fra en urban tenketank.

       Etter dette medlems mening burde pressestøtten både til lokalavisene og de meningsbærende riksavisene som Dagen, Nationen, Vårt Land, Klassekampen og Dagsavisen i stedet økes betraktelig. Støtten bør økes til en størrelse som kompenserer økningen i presseportoen. Dette medlem ønsker heller ikke at statsbedriften Posten skal ha tillatelse til å drive en politikk som i sin konsekvens river bort det økonomiske fundament som må til for at det norske samfunnet fortsatt skal ha en mangfoldig og rik presseflora. En presseflora som presenterer det mangfold av meninger og holdninger som gjør Norge til et sterkt demokratisk land.

       På denne bakgrunnen går dette medlem imot Regjeringens forslag om reduksjon av bevilgningen over kap. 335 post 71.

5.5.2 Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Sammendrag

       Tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, minoritetsspråklige og andre publikasjoner dekkes av bevilgningen under kap. 335 post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner. For 2004 er det bevilget et tilskudd på 350.000 kroner til avisen Ruijan Kaiku.

       Det vedtatte tilskuddet er ikke tilstrekkelig til å opprettholde driften av avisen på dagens nivå. Både Europarådets rådgivende komité for rammekonvensjonen for nasjonale minoriteter og ytringsfrihetskommisjonen har pekt på viktigheten av Ruijan Kaiku som informasjonskilde for den kvenske befolkningen. På denne bakgrunn økes tilskuddet til Ruijan Kaiku for 2004 med 250.000 kroner. Det legges opp til å dekke ovennevnte økning ved å omdisponere midler innenfor den vedtatte bevilgningen for 2004 under kap. 335 post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for St.prp. nr. 1 (2002-2003) og merknad fra flertallet under samme post. Denne merknaden ga helt klare føringer for hvordan komiteens flertall ønsker posten fordelt. Det er uakseptabelt at departementet ikke klarer å finne ut hvilke objektive kriterier som best vil kunne støtte opp under postens formål. Det er også uakseptabelt at departementet ikke har klart å sende forslag om en ordning med objektive kriterier ut på høring. Det er også uakseptabelt at departementets politiske ledelse er så lite lydhøre for Stortingets flertallsmerknader, at den politiske ledelse ikke har sørget for at ordningen er iverksatt, eller som et minimum utredet. Disse medlemmer ser ingen god grunn til å inkludere flere publikasjoner i denne posten, all den tid Regjeringen ikke har maktet å følge opp den avtale som regjeringspartiene har inngått. Disse medlemmer setter ikke pris på løftebrudd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at Ruijan Kaiku som en viktig informasjonskilde for den kvenske befolkning skal få økt bevilgning på 250.000 kroner, men mener at dette bør bevilges fra kap. 334 post 79, som er avsatt til statsrådens disposisjoner, og ikke fastlåst til bestemte formål som andre budsjettposter.

       Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til omdisponering innenfor kap. 335 post 76.

5.6 Kap. 341 Presteskapet

5.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Fra 1. oktober 2004 overføres myndigheten for prøving av ekteskapsvilkår til folkeregistrene, jf omtale under kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter. Prestene i Den norske kirke har i dag slik myndighet, og de tilknyttede oppgavene for prestene vil falle bort. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 341 post 1 reduseres med 725.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 341 post 1 med 725.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

5.7 Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.

5.7.1 Kroningsjubileet 2006 - Nidarosdomen og Erkebispegården

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake med bevilgningsforslag til nybygg på Vestfrontplassen, Nidarosdomen og permanent utstillingsløsning for riksregaliene i Erkebispegården i forbindelse med Revidert statsbudsjett 2004, jf omtalen under kap. 342 post 1.

5.7.1.1 Ny post 40 Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger m.m., kan overføres

Sammendrag

       Vestfrontplassen ved Nidarosdomen fikk ny utforming i første delen av 1990-tallet. Et nytt bygg på nordsiden har vært en del av prosjektet for nyutformingen av Vestfrontplassen, men har så langt ikke blitt realisert. Nybygget er prosjektert som et servicebygg for besøkende til Nidarosdomen.

       Kostnadsrammen for bygget er av Statsbygg per januar 2004 beregnet til 55,4 mill. kroner, inkl. usikkerhetsmarginer og utsmykking. Det lagt opp til at utgiftene til selve nybygget, 42,6 mill. kroner finansieres av Opplysningsvesenets fond mot at staten betaler en årlig leie for fondets kapitalinvestering. Det resterende beløpet, 12,8 mill. kroner, som skal dekke utgiftene til riving av eksisterende bygninger på Vestfrontplassen og til arkeologiske utgravninger på tomten, foruten 0,6 mill. kroner til provisorier for publikum under byggeperioden (toaletter mv.), foreslås dekket ved bevilgning over statsbudsjettet. Med riving og arkeologiske utgravinger i 2004, vil bygget kunne stå ferdig til kroningsjubileet i 2006, med forbehold om at de arkeologiske utgravningene ikke forsinker framdriften som følge av særskilte funn. Bevilgningsbehovet på 12,8 mill. kroner fordeler seg med 9,5 mill. kroner i 2004 og 3,3 mill. kroner i 2005.

       På denne bakgrunn foreslås det under kap. 342, ny post 40 Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger mv., kan overføres, en bevilgning i 2004 på 9,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 9,5 mill. kroner under kap. 342 (NY) post 40.

5.7.1.2 Ny post 41 Erkebispegården, riksregaliene, kan overføres, kan nyttes under post 1

Sammendrag

       I 2006 er det hundre år siden kroningen av HM Kong Haakon VII og HM Dronning Maud fant sted i Nidaros domkirke.

       Riksregaliene ble benyttet under kroningen i 1906. Oppbevaringen og visningen av regaliene har til nå hatt et provisorisk preg. Med bakgrunn i kroningsjubileet, foreslås det at regaliene fra 2006 inngår i en permanent og bredt anlagt riksregalieutstilling i Erkebispegården. Den nye utstillingen i Erkebispegården skal gi regaliene en tilgjengelighet, plassering og formidlingsramme som svarer til regalienes betydning både som symboler på kongeverdigheten og som nasjonale, kulturhistoriske verdigjenstander.

       Riksregalieutstillingen, lokalisert i vestfløyen i Erkebispegården, vil ha et samlet areal på godt over 700 kvm. Utover den permanente utstillingen, er publikumsfasiliteter, adkomstarealer og arealer for temporære utstillinger inkludert. Utstillingsprosjektets kostnadsramme, som bl.a omfatter ombygginger og utbedringer av de aktuelle lokalene i Erkebispegården, er beregnet til 25,5 mill. kroner, inkl. en særskilt jubileumsutstilling i 2006.

       Nidaros domkirkes Restaureringsarbeider har utarbeidet et detaljert forprosjekt og vil være ansvarlig for prosjektets gjennomføring. Utgiftene til bl.a overordnet prosjektledelse vil derfor bli dekket av den ordinære bevilgningen til Nidaros domkirkes Restaureringsarbeider.

       Dersom prosjektet skal kunne stå ferdig til kroningsjubileet i 2006 må arbeidet komme i gang i 2004. De samlede utgiftene er beregnet til 25,5 mill. kroner. Av dette beløpet er 2 mill. kroner bevilget i 2003. Det resterende bevilgningsbehovet fordeler seg med 4,5 mill. kroner i 2004, 14,5 mill. kroner i 2005 og 4,5 mill. kroner i 2006. Bevilgningen bør være overførbar. Den bør også kunne nyttes under post 1, bl.a til dekning av utgifter til lønn til personell som Nidaros domkirkes Restaureringsarbeider har behov for å engasjere.

       På denne bakgrunn foreslås det under kap. 342 ny post 41 Erkebispegården, riksregaliene en bevilgning i 2004 på 4,5 mill. kroner. Det foreslås også at posten gis stikkordene « kan overføres » og « kan nyttes under post 1 ».

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 4,5 mill. kroner under kap. 342 (ny) post 41, og at posten gis stikkordene « kan overføres » og « kan nyttes under post 1 ».

5.8 Andre saker

5.8.1 Nasjonal jazzscene

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.2 (2003-2004) uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:

       Tiltaket er omtalt St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. I Innst.S.nr.155 (2003-2004) uttaler komiteen:

       I 2003 ga Norsk kulturråd et tilskudd på 0,5 mill. kroner til videreutvikling av Norsk Jazzforums prosjekt for en nasjonal jazzscene. Prosjektet omfatter to scener med ulik profil, Blå og Smuget, som til sammen skal danne en nasjonal scene i Oslo. Prosjektet har bred støtte i det norske jazzmiljøet og vil gi en kontinuerlig presentasjon av norsk og internasjonal jazz, og være et viktig møtested for publikum og utøvere. De ovennevnte scenene startet i 2003 arbeidet med å koordinere driften og Norsk Jazzforum arbeidet videre med å utvikle egne styringsorganer for en nasjonal scene. Norsk kulturråd har gitt et tilskudd 0,75 mill. kroner til videreføring av prosjektet i 2004.

       Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til saken.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.8.2 Det Åpne Teater

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.2 (2002-2003) uttalte et flertall av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:

       Det Åpne Teater mottar tilskudd over kap. 320 post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Kultur- og kirkedepartementet har på denne bakgrunn innhentet en vurdering av teatrets planer om påbygg fra Norsk kulturråd. Norsk kulturråds vurdering er at Det Åpne Teater gir et viktig bidrag i arbeidet for ny norsk dramatikk, men at de aktuelle planene om påbygg/utvidet virksomhet ikke gir fullgodt grunnlag for å imøtekomme teatrets søknad om økt driftstilskudd.

       Kultur- og kirkedepartementet vil poengtere viktigheten av arbeid med ny norsk dramatikk og Det Åpne Teaters virksomhet på området. Departementet viser også til kulturmeldingens omtale av behovet for styrking på området. Departementet finner etter en samlet vurdering likevel ikke å kunne medvirke til realisering av de foreliggende planer om påbygg.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.8.3 Tiltak mot svartebørshandel med billetter

Sammendrag

       I forbindelse med behandling av Dok.nr.8:124 (2002-2003), jf Innst.S.nr.98 (2003-2004), fattet Stortinget følgende vedtak:

       I samsvar med kultur- og kirkeministerens innlegg i Stortinget nedsatte Kultur- og kirkedepartementet en egen arbeidsgruppe på administrativt nivå bestående av representanter fra Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kultur- og kirkedepartementet til å utrede saken. Det ble i den forbindelse også forutsatt at Kultur- og kirkedepartementet skulle komme tilbake med en omtale av saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i år.

       Arbeidsgruppen har i samsvar med Stortingets vedtak vurdert ulike andre tiltak enn lovregulering som kan gjøre billettene mindre omsettelige. Dette er i første rekke tiltak som arrangøren selv kan iverksette som utsteding av billetter på navn, kombinert med navnekontroll ved arrangementene, mer bruk av direktesalg av adgang til arrangementer uten forhåndsutstedelse av billetter, forhåndbestillinger registrert med ulike referansenummer kombinert med henting av billetter kort tid før arrangementet (kinomodellen), større bruk av elektronisk distribusjon og kontroll mv.

       Organisasjonene som arbeidsgruppen har vært i kontakt med (Norges Fotballforbund og Norsk Rockforbund) har ikke avvist at disse mulighetene finnes. Men det blir bl.a vist til at disse alternative måtene for distribusjon av adgangstegn vil svekke arrangørenes økonomi, både ved at færre vil kjøpe billett tidlig i salgsfasen og ved at flere av metodene krever store investeringer (elektroniske adgangstegn) eller et stort kontrollapparat (navnkontroll). Ingen av organisasjonene har ansett disse løsningene som realistiske, noe arbeidsgruppen tar til etterretning.

       Arbeidsgruppen skisserer tre forslag til lovregulering:

Forslag 1

       Det nedfelles i lov klare krav om at den som selger billetter eller andre adgangsbevis til kultur- og idrettsarrangementer på en utvetydig måte i all annonsering skal opplyse om differansen mellom arrangørenes utsalgspris og eget prisforlangende. Bestemmelsen forbyr ikke annenhåndsomsetning til høyere pris enn pålydende, men kunden gis ved dette informasjon om at selgeren ikke opptrer på vegne av arrangøren, samt hvilket « svartebørstillegg » som selgere tar ut av markedet.

Forslag 2

       Det nedfelles i lov at det ved videresalg av billetter til offentlige kultur- og idrettsarrangementer er forbudt å kreve mer enn billettens pålydende. I all annonsering av billetter i et annenhåndsmarked skal det derfor opplyses om billettens pålydende og at selgeren ikke kan kreve høyere pris. Bestemmelsen forbyr ikke svartebørssalg som sådan, men kan sies å være innrettet mot svartebørssalg på selgerens initiativ. Forbrukerombudet vil etter forslaget håndheve lovbestemmelsen.

Forslag 3

       Det nedfelles i lov at videresalg i næringsvirksomhet av billetter eller andre adgangstegn til offentlige kultur- og idrettsarrangementer til pris over pålydende forbys som sådan, slik en har gjort i Danmark. Politiet blir håndhevingsinstans i henhold til dette forslaget. Forbrukerombudet vil også kunne ta markedsføringen av svartebørsbillettene.

       Arbeidsgruppen har innhentet synspunkter fra Norsk Rockforbund, Norges Fotballforbund, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet som tilrår et forbud mot virksomheten, dvs. forslag 3.

       Kultur- og kirkedepartementet vil med det første sende arbeidsgruppens rapport på høring. Regjeringen vil etter dette komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.8.4 Etablering av spillrelatert virksomhet på Fagernes

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.2 (2003-2004) ba familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Kultur- og kirkedepartementet komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett med en redegjørelse for oppfølgingen av arbeidet med å etablere spillrelatert virksomhet på Fagernes gjennom Norsk Tipping AS.

       Arbeidet med å etablere spillrelatert virksomhet på Fagernes ble omtalt i Kultur- og kirkedepartementets brev til Stortinget 12. januar 2004 som svar på spørsmål til skriftlig besvarelse - spørsmål 252. Norsk Tipping AS har nå startet ansettelsesprosessen knyttet til den nye kundeserviceavdelingen på Fagernes, som skal behandle spillrelaterte henvendelser om spilleautomater. Avdelingen skal håndtere og besvare henvendelser fra lokalinnehavere og spillere som ønsker å henvende seg direkte til Norsk Tipping AS. De kanaler som vil være tilgjengelige ved oppstart av avdelingen, vil være telefon, brev og telefaks. Avdelingen skal være i operativ drift i løpet av høsten 2004 med en bemanning på anslagsvis en avdelingsleder og 10-12 kundebehandlere. Antall ansatte forventes å øke i løpet av 2005 og 2006 med ytterligere 10-12 kundebehandlere.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.