Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

4. Utdannings- og forskningsdepartementet

4.1 Kap. 200 Utdannings- og forskningsdepartementet

4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,685 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202 post 1, jf omtale under denne posten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 200 post 1 med 2,685 mill. kroner.

4.2 Kap. 202 Utdanningsdirektoratet

4.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tl.01 (2003-2004) varslet Utdannings- og forskningsdepartementet en omorganisering av den statlige utdanningsadministrasjonen i løpet av 2004. Omorganiseringen gjennomføres innenfor gjeldende bevilgningsramme.

       Det vises til nærmere omtale av oppgavene i det omdannede Læringssenteret i St.prp. nr. 1 Tl.01 (2003-2004) Om endringer i forslaget til statsbudsjett for 2004. Overføring av oppgaver og ansvar til Utdanningsdirektoratet forutsetter at direktoratet tilføres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å utføre oppgavene.

       Utdannings- og forskningsdepartementet foreslår derfor at Utdanningsdirektoratets evne til utviklingsarbeid knyttet til blant annet kompetanseutvikling, tilpasset opplæring og IKT styrkes permanent. Det overføres oppgaver fra departementet til Utdanningsdirektoratet tilsvarende 19 stillinger i 2004. Det foreslås i den forbindelse å øke bevilgningen på posten med 4,275 mill. kroner mot en tilsvarende samlet reduksjon på kap. 200, 226, 243 og 248 jf omtale under disse kapitlene.

       I en overgangsperiode påløper det ekstra kostnader til omstilling og etablering. Kostnadene er foreløpig beregnet til om lag 10 mill. kroner i 2004 og vil bli dekket innenfor rammen av kap. 226 post 21.

       Utdannings- og forskningsdepartementet kommer tilbake til de budsjettmessige justeringene for 2005, samt oppfølging av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 202 post 1 med 4,275 mill. kroner.

4.3 Kap. 223 Videregående opplæring

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter og post 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd

       I Ot.prp.nr.55 (2003-2004) Om lov om endringer i opplæringslova og friskolelova foreslår Regjeringen bl.a at det blir etablert faglige råd for fag- og yrkesopplæringen som erstatter dagens opplæringsråd. Utgiftene til rådene skal fortsatt dekkes av staten. Koordinering og forberedelse av arbeidet i rådene foreslås i Ot.prp.nr.55 (2003-2004) lagt til Utdanningsdirektoratet. Det vises også til omtale i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, kapittel 7.16. Avhengig av Stortingets behandling kan det derfor være behov for at midler fra kap. 223 post 1 og 71 disponeres av Utdanningsdirektoratet. Utdannings- og forskningsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til behovet for omdisponering høsten 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er blitt kjent med, jf brev til finanskomiteen datert 7. juni 2004, at LUFS (Landslaget for nærmiljøskolen) har fått sitt statstilskudd redusert med 75 % for 2004. Disse medlemmer vil vise til at den aktuelle post ble øket med den begrunnelse at tilskuddet til frivillige organisasjoner skulle økes. Disse medlemmer vil be Regjeringen sørge for at bevilgningen til LUFS blir videreført på minst samme nivå som tidligere ut fra denne intensjon.

4.4 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

4.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 680.000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202 post 1, jf omtale under denne posten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 226 post 21 med 680.000 kroner.

4.5 Kap. 232 Statlige skoler på videregående nivå

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I forbindelse med at tidligere statlige videregående skoler har blitt nedlagt, har lærere blitt overtallige. Lærerne dette gjelder har med bakgrunn i Rettsvilkåravtalen fått utbetalt den lønnen de fikk før de ble overtallige. På bakgrunn av en dom i Arbeidsretten er det slått fast at lærere som er blitt overtallige, har krav på samme lønnsopprykk som gjelder for stillingen de stod i da de ble overtallige, så lenge de ikke er overført til annen stilling. Personene dette gjelder har derfor krav på etterbetaling. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner.

       Det foreslås videre å redusere bevilgingen på posten med 100.000 kroner mot en tilsvarende økning av post 96, jf omtale under kap. 232 post 45.

       Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen på post 1 med i alt 2,4 mill. kroner.

4.5.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

       For at det nasjonalt skal kunne tilbys utdanning innen klokkedykking er det behov for å investere i nytt klokkedykkerutstyr, foreløpig prissatt til 24 mill. kroner. For å finansiere denne investeringen og samtidig redusere statens bidrag, foreslås det å opprette et aksjeselskap for innkjøp og drift av utstyret hvor eierskapet er delt mellom staten og oljeselskapene Hydro og Statoil. Staten vil bidra med et tilskudd til aksjeselskapet på 10,5 mill. kroner, mens oljeselskapene bidrar med den resterende finansieringen.

       Utstyret vil i hovedsak benyttes til dykkerutdanning, men oljeselskapene vil samtidig kunne benytte utstyret for å utføre sine dykkerelaterte beredskapsoppgaver. Prisen for leie av utstyret skal være kostnadsdekkende i forhold til hva det koster å forbruke utstyret.

       Gjennom Norsk Undervannsintervensjon AS (NUI), som ivaretar oljeselskapenes beredskapsfunksjon, driver Hydro og Statoil kunnskapsutvikling om dykking. Det arbeides med en avtale for å få lagt disse aktivitetene inn i det nye aksjeselskapet. Ved en slik samordning kan aksjeselskapet gi synergieffekter mellom den praktiske opplæringen innenfor dykking, praktisk beredskap og det mer forskningsrettede miljøet i NUI. Det legges ikke opp til at det foreslåtte aksjeselskapet staten skal være medeier i skal ekspandere utover dette. Fordi selskapets eiere vil representere den overveiende delen av kundegruppen, kan det derfor ikke ventes at aksjeselskapet vil generere inntekter utover det som er nødvendig for å dekke kostnadene ved å ivareta en forsvarlig drift. Aksjeselskapsformen er imidlertid valgt fordi dette er en hensiktsmessig juridisk ramme omkring et samarbeid av denne type. Aksjeselskapet vil trenge en relativt liten aksjekapital. Det vil videre være lite aktuelt med lånefinansiering av virksomheten.

       Det foreslås derfor å opprette en (ny) post 96 Aksjekapital under kap. 232. Det foreslås å overføre 100.000 kroner fra post 1 til post 96 til statens andel av aksjekapital i det nye selskapet.

       Det foreslås videre å opprette en (ny) post 70 Tilskudd til kjøp av utstyr til klokkedykkerutdanning. Kap. 232 post 70 bevilges med 10,5 mill. kroner til tilskudd til kjøp av utstyr. Denne bevilgningen finansieres gjennom en reduksjon av kap. 232 post 45. I saldert budsjett for 2004 er det bevilget 3,95 mill. kroner på post 45. I tillegg er det overført 11,2 mill. kroner på posten fra 2003. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 232 post 45 med 3,95 mill. kroner. Resterende inndekning av bevilgningen på kap. 232 post 70 finansieres av overførte midler fra 2003 på post 45. Dette innebærer at 6,55 mill. kroner av midler overført fra 2003 på kap. 232 post 45 verken vil bli benyttet i 2004 eller overført til 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 232 post 45 med 3,95 mill. kroner.

4.5.3 Post 70 (NY) Tilskudd til kjøp av dykkeropplæring

Sammendrag

       Det foreslås å bevilge 10,5 mill. kroner på posten, jf omtale under kap. 232 post 45.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 10,5 mill. kroner under kap. 232 (NY) post 70.

4.5.4 Post 96 (NY) Aksjekapital

Sammendrag

       Det foreslås å bevilge 100.000 kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgingen på kap. 232 post 1, jf omtale under kap. 232 post 45.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 100.000 kroner under kap. 232 (NY) post 96.

4.6 Kap. 240 Frittstående skoler mv.

4.6.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

       I forbindelse med økningen av timetallet i grunnskolen fra høsten 2004 ble kommunene kompensert med 185 mill. kroner. De frittstående skolene ble ikke tilsvarende kompensert for økningen i timetall. Elever ved frittstående skoler utgjør om lag 1,9 % av den totale elevmassen i grunnskolen. De frittstående skolene skal kompenseres tilsvarende 85 % av kompensasjonen til kommunene. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgingen på posten med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 240 post 70 med 3,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til private skoler med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det offentliges ansvar er å finansiere offentlige skoler, og går derfor inn for å redusere bevilgningen til private skoler.

       Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 247 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.7 Kap. 243 Kompetansesenter for spesialundervisning

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I forbindelse med avvikling av skoleavdelinger ved enkelte statlige spesialpedagogiske kompetansesentra, har lærere ved disse institusjonene blitt overtallige. De overtallige har, med bakgrunn i Rettsvilkåravtalen, fått utbetalt den lønnen de fikk før de ble overtallige. På bakgrunn av en dom i Arbeidsretten, er det slått fast at lærere som er blitt overtallige har krav på samme lønnsopprykk som gjelder for stillingen de stod i da de ble overtallige, så lenge de ikke er overført til annen stilling. Personene dette gjelder har derfor krav på etterbetaling. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 930.000 kroner.

       I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 455.000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202 post 1, jf omtale under denne posten.

       Det foreslås videre å redusere bevilgningen på posten med 717.000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 3243 post 60, jf omtale under denne posten.

       Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 242.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 243 post 1 med i alt 242.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at bemanningen ved sentrene og bemanningen ved skoleavdelingene er bygget ned gjennom flere år. Kompetanse som det er nødvendig å videreføre for å sikre spesielt hørselshemmede elevers rettigheter er truet. Disse medlemmer vil derfor tilføre dette kapitlet økte midler spesielt øremerket til skoleavdelingene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30,0 mill. kroner mot en tilvarende økning av bevilgningen på kap. 3243 post 1. Økningen skyldes høyere aktivitetsnivå enn forventet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 243 post 21 med 30,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at økningen i bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter ikke gjøres avhengig av overslaget over de økte inntektene ved oppdrag som beskrevet i kap. 3243 post 1.

4.8 Kap. 248 Spesielle IKT-tiltak i utdanningen

4.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

       I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 455.000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202 post 1, jf omtale under denne posten.

       Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 20,455 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 248 post 21 med 20,455 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til spesielle IKT-tiltak i utdanningen med 20 mill. kroner. Disse medlemmer mener at IKT i skolen er et satsingsområde vi ikke har råd til å kutte i, og opprettholder bevilgningen slik den ble vedtatt i budsjettet for inneværende år. Disse medlemmer er ikke kjent med at det har forekommet endringer etter at Stortinget vedtok budsjettet i fjor som skulle tilsi en reduksjon i bevilgningen. Innenfor rammen øremerkes 2 mill. kroner til sluttføring av IKT-prosjekt om digital læring ved Lunde ungdomsskole i Skien. Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for å styrke lærernes kompetanse i det å benytte IKT som en integrert del av undervisningen. Det er derfor viktig med en videreføring av arbeidet med Handlingsplanen for IKT i utdanninga gjennom Program for digital kompetanse, slik Stortinget har gitt sin tilslutning til i B.innst.S.nr.12 (2003-2004). Behovet for økt IKT-kompetanse, både hos lærere og elever, er også understreket i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring som et viktig ledd i kvalitetsutviklingen i skolen. Dette medlem finner det derfor inkonsekvent av Regjeringen å redusere bevilgningen til dette formålet uten annen begrunnelse enn behovet for omprioritering av midler.

       Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen på kap. 248 post 21 med 20,455 mill. kroner.

4.9 Kap. 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter og Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til omtale av endringer i den statlige utdanningsadministrasjonen i St.prp. nr. 65 (2002-2003), St.prp. nr. 1 Tl.01 (2003-2004) og B.innst.S.nr.12 (2003-2004). Utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert VOX i forhold til Utdanningsdirektoratet og ser ikke nå at det er grunnlag for å slå disse sammen. VOX og direktoratet har i liten grad sammenfallende oppgaver og har hovedfokus på hver sin læringsarena, henholdsvis arbeidslivet og skolen. Departementet er, i samarbeid med partene i arbeidslivet, i gang med å utarbeide en ny strategi for kompetansepolitikken, og i den sammenheng vurderes også fokusområder i og organisering av VOX. Utdannings- og forskningsdepartementet kommer nærmere tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

       Når det gjelder forskningsavdelingen i Vox, vurderer Utdannings- og forskningsdepartementet det som viktig at det finnes et forskningsmiljø som har læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet som et prioritert felt. En intern forskningsavdeling gir gode muligheter for kvalitetssikring, tverrfaglighet og synergieffekter mellom praktisk metodeutvikling og forskning. På den annen side kan det virke hemmende for en fri og uavhengig forskning. Å knytte avdelingen nærmere et etablert forskningsmiljø med tilgrenset fagfelt vil øke forskningens legitimitet og stimulere til ytterligere utvikling.

       Forskningsavdelingen i VOX foreslås på bakgrunn av dette overført til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 1. august 2004. Overføringen innebærer at NTNU overtar både personalressurser og materielle ressurser.

       NTNU prioriterer tverrfaglig forskning og livslang læring, og forskningsavdelingen i Vox har allerede et utstrakt samarbeid med universitetet. NTNU har flere relevante fagmiljøer det kan være aktuelt å knytte forskningsavdelingen til, og geografisk ligger det også godt til rette. Styret i VOX stiller seg positivt til forslaget, de ansatte i avdelingen er motivert for en overflytting, og NTNU har bekreftet at de ønsker å ta over miljøet. En samlet overføring til NTNU vil etter departementets oppfatning gi størst utviklingsmuligheter for forskningsmiljøet.

       På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen under post 1 med 1,631 mill. kroner og bevilgningen under post 21 med 1,808 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 262 og kap. 3256.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens vurdering og forslag om å redusere bevilgningen under kap. 256 post 1 med 1,631 mill. kroner og bevilgningen under post 21 med 1,808 mill. kroner.

4.10 Kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen

4.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktiviteten på området reduseres.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 258 post 21 med 5,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er et politisk ansvar å videreutvikle opplæringstilbudene for voksne, slik at de som ønsker å ivareta og erverve kunnskap og kompetanse gis mulighet til det. Særlig viktig er det å satse på tiltak som gjør voksne kjent med sine opplæringsrettigheter og som gjør kommuner og fylkeskommuner i stand til å tilrettelegge gode opplæringsløp for dem. Disse medlemmer viser til at kutt i bevilgningen vil innebære redusert aktivitet på området. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen på kap. 258 post 21 med 5 mill. kroner.

4.11 Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

4.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 27,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at det ikke blir igangsatt nye prosjekter i inneværende år. Gjenstående bevilgning på posten dekker nødvendig administrasjon og evaluering av programmet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling kapittel 1.3, og går imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 259 post 21 med 27.000.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Kompetanseutviklingsprogrammet, som er en del av avtalen mellom partene i arbeidslivet. Programmet har bidratt til å utvikle utdanningsprosjekter med arbeidsplassen som læringsarena, og evalueringer av programmet tyder på at slik opplæring, som knyttes tett opp til arbeidssituasjonen til den enkelte, fungerer bedre enn mer tradisjonell kursvirksomhet.

       Disse medlemmer mener det er viktig at staten følger opp sin del av avtalen, og går derfor imot Regjeringens forslag om å kutte 27 mill. kroner i Kompetanseutviklingsprogrammet. Regjeringen har redusert bevilgningen både i statsbudsjettet for 2003 og 2004, og en ytterligere reduksjon nå vil være et galt signal å sende inn i et stramt arbeidsmarked. Med en høy arbeidsledighet, er det viktigere enn noensinne å satse på etter- og videreutdanning og å initiere tiltak som kan øke arbeidstakernes kompetanse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget fra flertallet.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bevilgningen til Kompetanseutviklingsprogrammet ble vedtatt redusert med om lag en tredjedel ved behandlingen av budsjettet for 2004 sammenlignet med foregående år. En ytterligere reduksjon, slik Regjeringen foreslår i proposisjonen, vil i realiteten stoppe alt utviklingsarbeid og øvrige aktiviteter i 2004.

       Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 27 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.12 Kap. 260 Universitetet i Oslo

4.12.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       Stortinget fattet ifm. B.innst.S.nr.12 (2001-2002) følgende anmodningsvedtak:

       Statsbygg sluttførte i mars 2004 arbeidet med forprosjekt for IFI II-bygget. Den anslåtte kostnadsramme er av et slikt omfang at det må foretas en ekstern kvalitetssikring av forprosjektmaterialet før endelig kostnadsramme kan fastsettes.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 7,314 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 260 post 50 med 7,314 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at nybygg for informatikkstudiene står øverst på listen over bygg som skal ha startbevilgning. Departementet redegjør for at forprosjektet er sluttført, men at bygget har et omfang som gjør det nødvendig med ekstra kvalitetssikring. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke må forsinke videre framdrift. Det er derfor nødvendig at midler tilføres i kvalitetssikringsfasen med oppstartbevilgning i 2005. Disse medlemmer går derfor imot å redusere bevilgningen under kap. 260 med 7,314 mill. kroner.

4.13 Kap. 261 Universitetet i Bergen

4.13.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 4,281 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 261 post 50 med 4,281 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Universitetet i Bergen er godt i gang med innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Disse medlemmer går imot å redusere bevilgningen til universitetet, da nedskjæringer midt i budsjettåret vil kunne få uheldige konsekvenser for gjennomføringen av reformen, og går imot Regjeringens forslag.

4.14 Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

4.14.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       I forbindelse med dimensjonering av ny universitetsklinikk i Trondheim er det lagt til grunn at NTNUs arealbehov delvis dekkes gjennom bruk av arealer i et eksisterende bygg, Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS), jf Innst.S.nr.84 (2003-2004) og St.prp. nr. 15 (2003-2004). Kostnadene ved kjøp av arealer i MTFS er ikke en del av den vedtatte kostnadsrammen for ny universitetsklinikk. NTNU har, med forbehold om Stortingets vedtak, forhandlet frem en avtale om kjøp av resten av byggetrinn 1 i MTFS for 92 mill. kroner. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 80,3 mill. kroner til delvis finansiering av kjøp av seksjon to og tre i byggetrinn 1 i MTFS, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 281 post 79, jf omtale under denne posten. Resterende beløp må ses i sammenheng med innsparte leieutgifter.

       Det vises til omtale under kap. 256 Vox - Voksenopplæringsinstituttet vedrørende overføring av forskningsavdelingene ved Vox til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I forbindelse med overføringen foreslås det totalt å øke bevilgningen på posten med 3,166 mill. kroner. Av dette foreslås 1,606 mill. kroner overført fra kap. 256. NTNU er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter som selv fører avsetninger til pensjonsutgifter. Det foreslås derfor å overføre 0,785 mill. kroner fra kap. 1542 post 1 til dekning av avsetning til pensjonsutgifter. Overføringen medfører også økt bevilgningsbehov på 0,775 mill. kroner knyttet til avsetning av feriepenger ved nettobudsjetterte virksomheter, jf egen omtale.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 5,819 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 77,647 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 262 post 50 med i alt 77,647 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ser positivt på at NTNU får anledning til å kjøpe den resterende del av Medisinsk Teknisk Forskningssenter i Trondheim, for på den måten å sikre institusjonens plassbehov og rasjonell utnyttelse av senteret. Disse medlemmer går derfor inn for at NTNU får fullmakt til å kjøpe den resterende del av bygget ved erverv av samtlige aksjer i MTFS. Disse medlemmer vil bemerke at dette ikke krever bevilgningsøkning ut over departementets forslag, og at sparte leieutgifter samt leieinntekter vil kunne betjene selskapets gjeld.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at NTNU har lagt ned mye arbeid for å følge opp kvalitetsreformen i høyere utdanning. Disse medlemmer går imot å redusere bevilgningen til universitetet, da nedskjæringer midt i et budsjettår vil kunne svekke det videre arbeidet. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.15 Kap. 263 Universitetet i Tromsø

4.15.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,615 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 263 post 50 med 2,615 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Universitetet i Tromsø er godt i gang med innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Disse medlemmer går imot å redusere bevilgningen til universitetet, da nedskjæringer midt i budsjettåret vil kunne få uheldige konsekvenser for gjennomføringen av reformen. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.16 Kap. 264 Norges handelshøgskole

4.16.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,567 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 264 post 50 med 567.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.17 Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

4.17.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,199 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 265 post 50 med 199.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.18 Kap. 268 Norges idrettshøgskole

4.18.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,257 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 268 post 50 med 257.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.19 Kap. 269 Norges musikkhøgskole

4.19.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       Norges musikkhøgskole ble nettobudsjettert institusjon fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 7,9 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf egen omtale.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 0,287 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 7,613 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 269 post 50 med i alt 7,613 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.20 Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

4.20.1 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Sammendrag

       I Innst.S.nr.95 (2002-2003) fattet Stortinget et vedtak der Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med en plan for studentboligbygging. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) uttaler Utdannings- og forskningsdepartementet følgende:

       Det vises til proposisjonen for omtale av:

Vurderinger og forslag til endringer

Dekningsgrad

       Siden dekningsgraden ikke gir et fullgodt bilde av behovet for nye studentboliger på studiestedet, bør fordelingen av tilsagn til studentboligbygging i tillegg basere seg på faktorer som antall utenlandsstudenter, tomgang i eksisterende boliger, antall tilflyttede studenter og andre særskilte faktorer knyttet til studiested. Viktig er også situasjonen på det private leiemarkedet. Studentsamskipnadenes boliger er ment å være et supplement til det private markedet, og et velfungerende lokalt privat leiemarked reduserer behovet for studentboliger i regi av samskipnaden.

Forslag til nytt finansieringssystem for studentboliger

       Utdannings- og forskningsdepartementet gir i dag tilskudd til 60 % av forhåndsgodkjente byggekostnader, mens resterende 40 % av kostnadene kan finansieres med Husbanklån med en løpetid på 30 år. En reduksjon av statstilskuddsandelen vil kunne gi rom for flere tilsagn til studentboligbygging, men alt annet likt innebærer dette en høyere husleie for studentene. Husbanken kan nå imidlertid tilby boliglån med løpetid på 50 år for utleieboliger. Det foreslås derfor at det gis tilskudd til 50 % av øvre kostnadsgrense mot tidligere 60 % forhåndsgodkjente byggekostnader. Med en løpetid på lånet på 50 år vil dette medføre at samskipnadene kan opprettholde tilnærmet samme nivå på husleien samtidig som flere tilsagn kan realiseres innenfor samme budsjettramme.

       I en kostnadsanalyse lagt frem av Husbanken mars 2004 pekes det på at skillet i kostnadsnivået mellom Oslo, Bergen og Trondheim og de øvrige samskipnadene kan synes noe stort. Husbanken viser til at byggekostnadene har utjevnet seg gradvis de siste årene ved at kostnadene har gått opp relativt mer i distriktene enn i sentrale strøk. Departementet vil derfor foreslå å øke den øvre kostnadsgrensen fra 350.000 kroner til 400.000 kroner. For Oslo, Bergen og Trondheim gjelder fremdeles kostnadsgrensen på 500.000 kroner.

       En av hovedmålsetningene med tilskuddsordningen er at den skal bidra til et billigere botilbud for studentene. Det er derfor viktig at samskipnadene bygger boliger som gir en rimelig husleie for studentene. Utdannings- og forskningsdepartementet har ved vurdering av finansieringsmodellen for studentboliger lagt vekt på at modellen skal være enkel å administrere og samtidig gi insentiver til kostnadsbesparelser. Det foreslås en ny modell med to nivåer basert på et fast tilskudd:

       Nivå 1 omfatter kostnadsarter som gjelder selve bygget, og som normalt inngår i alle byggeprosjekter, dvs. kostnader til planlegging, prosjektering, offentlige avgifter, alle bygningsmessige og tekniske fag i bygget, heis, samt marginer for uforutsette kostnader og reserver.

       Nivå 2 omfatter alle kostnader på nivå 1, samt kostnadsarter som vil variere fra prosjekt til prosjekt: Utomhusarbeider, utendørsanlegg, inventar og utstyr, tomtekostnader, salgskostnader og finansieringskostnader. Kostnadene i nivå 2 vil således være prosjektets totale rammekostnad som vil gi grunnlag for bl.a beregning av husleie. Kostnader kan ikke overflyttes fra det ene nivået til det andre og besparelser i byggekostnadene skal medføre tilsvarende besparelser i totale prosjektkostnader. Et fast tilskudd vil gi bedre insentiver til kostnadsbesparelser ved at alle kostnadsreduksjoner medfører høyere prosentvis andel statstilskudd.

Kostnadsgrenser

Oslo, Bergen og Trondheim:

       Nivå 1: Øvre kostnadsramme 420.000 kroner, fast statstilskudd 210.000 kroner

       Nivå 2: Øvre kostnadsramme 500.000 kroner, fast statstilskudd 40.000 kroner til sammen 250.000 kroner

Landet for øvrig:

       Nivå 1: Øvre kostnadsramme 330.000 kroner, fast statstilskudd 170.000 kroner

       Nivå 2: Øvre kostnadsramme 400.000 kroner, fast statstilskudd 30.000 kroner til sammen 200.000 kroner

       Det legges opp til en årlig prisjustering av tilskuddssatsene og kostnadsrammene i samsvar med den generelle prisjusteringen på posten.

Boliger tilpasset funksjonshemmede studenter

       I en rapport utført av Norges Byggforskningsinstitutt i november 2000 pekes det på at etterspørselen etter studentboliger for funksjonshemmede studenter vil øke når tilbudet øker, og at mangelen på tilrettelagte tilbud kan hindre funksjonshemmede fra å studere. Tall fra samskipnadene tyder imidlertid ikke på at dette er tilfellet. Store studentsamskipnader som Oslo, Trondheim og Agder har de siste årene bygget et stort antall slike boliger. Til tross for en økning i antall boliger er kun en liten andel av disse i bruk av funksjonshemmede studenter i dag. Det er viktig at samskipnadene, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, gjør funksjonshemmede studenter oppmerksom på det tilbudet som finnes på de ulike studiestedene.

       Å bygge boliger tilpasset funksjonshemmede studenter kan være en kostnadsdrivende faktor. Regnskapstall tyder imidlertid på at det ikke nødvendigvis er betydelig økte kostnader, dersom dette prosjekteres inn i en tidlig fase i byggeprosjektet. Utdannings- og forskningsdepartementet vil likevel ikke videreføre kravet om at 10 % av de nye studentboligene som blir bygd skal være tilrettelagt for funksjonshemmede studenter. Etter departementets oppfatning bør det være opp til hver enkelt studentsamskipnad å vurdere behovet for slike boliger på de ulike studiestedene. Departementet vil imidlertid understreke viktigheten av at hver studentsamskipnad har et tilfredsstillende tilbud. Departementet vil derfor pålegge studentsamskipnader å bygge et tilstrekkelig antall boliger tilpasset funksjonshemmede studenter ved eventuelle tildelinger av nye tilsagn. Dette vil bli nærmere spesifisert i Husbanken sine retningslinjer. Departementet vil også oppfordre alle studentsamskipnader til å bygge studentboliger med universell utforming i fremtiden.

       Departementet vil understreke at husleien på boliger for funksjonshemmede studenter ikke skal settes høyere enn det andre studenter betaler for en hybelenhet tilpasset for en person.

Tomgangsproblematikken

       Graden av tomgang i studentboligene er svært varierende mellom samskipnadene og de ulike studiestedene. En viss periodevis tomgang vil ikke være til å unngå som følge av at noen studenter slutter midt i semesteret og at samskipnadene da har problemer med å få leid ut de ledige hyblene. Norges Byggforskningsinstitutts behovsanalyse for studentboliger karakteriserer problemet som marginalt og peker på at det i hovedsak er mindre studiesteder som sliter med dette problemet. Utdannings- og forskningsdepartementet har våren 2004 gjort en egen undersøkelse av tomgangsproblematikken. Her fremkommer det at flere samskipnader har en større tomgang på sine studentboliger enn det som vil være normalt. Dette kan være et resultat av den økte satsingen på studentboligbygging de siste årene og en større tilgang på boliger på det private markedet. Tilbakemeldinger fra studentsamskipnadene tyder på at de studentboligene som er vanskeligst å leie ut er de som ikke ligger nær sentrum eller studiestedet, samt boliger der studentene må dele kjøkken og bad. Utdannings- og forskningsdepartementet vil ved tildeling av tilsagn de neste årene legge vekt på tomgangsproblematikken for å sikre at samskipnadene som får tilsagn har et reelt behov for nye studentboliger.

Det private leiemarkedet

       Studentboliger skal være et supplement til det private leiemarkedet. Det finnes i dag lite spesifikk kunnskap og statistikk om studentenes situasjon på boligmarkedet utenfor samskipnadenes studentboligtilbud. Norges Byggforskningsinstitutt har imidlertid basert på et utvalg sammenlignet gjennomsnittlig husleienivå på samskipnadenes boliger med gjennomsnittlig husleie på det private markedet. Forholdet varierer fra 0,5 til 1,06 mellom samskipnadene. Det er usikkerhet knyttet til tallene, men de gir indikasjoner på at enkelte samskipnader har priser som ligger i nærheten eller over det private markedet. Med utgangspunkt i at samskipnadenes boliger bygges med en stor andel statstilskudd, må disse boligene forutsettes å virke prisdempende i markedet.

       Noen grupper studenter har større problemer enn andre med å finne seg bolig på det private leiemarkedet. Norsk Byggforskningsinstitutt viser i sin studie til at dette særlig gjelder studenter med barn, funksjonshemmede studenter og studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er derfor viktig at samskipnadene innretter tilbudet til studenter med et særskilt behov som har vanskeligheter med å finne seg bolig på det private leiemarkedet. Videre må samskipnadene legge til rette for at boliger kan stilles til disposisjon for utvekslingsstudenter.

Rehabilitering

       Ved tildeling av tilsagn til studentboligbygging har det vært en prioritering å øke dekningsgraden ved de ulike studiestedene i Norge. Det har derfor ikke blitt gitt støtte til rehabilitering av eksisterende studentboligmasse, uavhengig av om denne tidligere er finansiert med statstilskudd eller ikke. Utdannings- og forskningsdepartementet vil fortsatt prioritere å øke tilbudet av studentboliger i Norge, men vil se nærmere på problemstillingene knyttet til rehabilitering av boliger og komme tilbake til saken.

Konklusjon

       Regjeringen foreslår at nevnte endringer gjennomføres og at de foreslåtte endringene trer i kraft fra og med budsjettåret 2005.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Når det gjelder endringer i kriterier og retningslinjer for bygging av studentboliger, vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ta stilling til endringene ved budsjettbehandlingen for 2005.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, ønsker en modell for finansiering av studentboliger som baseres på låneordninger i Husbanken uten øremerkede midler via UFDs budsjett, og slik at alle som bygger bolig etter Husbankens retningslinjer kan får finansiering.

       Disse medlemmer har merket seg departementets redegjørelse om ny modell for finansiering av studentboliger og slutter seg subsidiert til forslaget. Tallmaterialet for 2003 viser fortsatt lav dekning i universitetsbyene Bergen og Trondheim og disse medlemmer vil derfor øke posten med 10 mill. kroner og øremerke midlene til studentsamskipandene i disse to byene.

       Disse medlemmer fremmer følgene forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak i Innst.S.nr.95 (2002-2003) hvor Stortinget ba Regjeringen komme tilbake med en plan for studentboligbygging, og til B.innst.S.nr.12 (2003-2004) hvor stortingsflertallet ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 med en plan for hvordan man skal nå Stortingets mål om bygging av flere nye studentboliger i året. Planen skulle også vurdere behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter.

       Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 har fremmet et opplegg for studentboligbygging, men mener at dette opplegget mangler både mål og midler for å fremme utbyggingstakten fremover. Disse medlemmer mener det er viktig at man holder fast ved Stortingets målsetning om å bygge 1.000 nye boliger i året og om å komme opp i en dekningsgrad på 20 % for alle studentsamskipnader. Det er i dag store forskjeller på hvor stor dekningsgrad de ulike samskipnadene har. Disse medlemmer viser til at Regjeringen opererer med ulike metoder for å beregne dekningsgraden. Disse medlemmer ser ingen endrede forutsetninger som skulle tilsi at man bør endre beregningsmetoden, og mener man må holde fast ved at dekningsgraden beregnes som den andelen antall hybelenheter utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem for bygging av studentboliger. I dag finansieres byggekostnadene med 60 % statstilskudd og 40 %. Husbanklån med en løpetid på 30 år. Regjeringen foreslår å endre dette til 50 % statstilskudd og 50 %. Husbanklån med en forlenget løpetid på 50 år. Disse medlemmer vil påpeke at et slikt system totalt sett vil øke kostnadene for studentsamskipnadene, og mener at en slik finansieringsordning vil gjøre bygging, vedlikehold og utleie av studentboliger mindre forutsigbart og mer sårbart for rentesvingninger fremover. En innskrenkning av forhåndstilskuddet og økt løpetid på lånet vil kunne gi flere boliger på kort sikt, men på lang sikt skyver man utgifter foran seg og gjør husleien mer utsatt for renteoppgang. Boliger som bygges i dag, vil måtte pusses opp om 30 år, og med 50 års løpetid vil man fremdeles ha låneutgifter som kan vanskeliggjøre finansiering av vedlikehold. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for å beholde dagens finansieringssystem.

       Disse medlemmer reagerer også kraftig på at Regjeringen ikke vil videreføre kravet om at 10 % av studentboligene som bygges skal være tilpasset funksjonshemmede. Tilgangen på tilpasset bolig er liten for mange grupper av funksjonshemmede studenter, og dette hindrer flere funksjonshemmede fra å ta høyere utdanning og å delta aktivt i et studentmiljø. Disse medlemmer mener at målet om at 10 % av studentboligene som bygges/rehabiliteres skal ha livsløpsstandard, er viktig for å sikre alle en lik rett til utdanning, og at dette målet bør oppfylles ved hvert enkelt studiested.

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med nærmere målsettinger og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2005 legge inn tilskuddsmidler til bygging av 1.000 nye studentboliger. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen redegjør for tilskuddsordningen for studentboliger slik den fungerer i dag. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen fremmer forslag om større endringer i finansieringssystemet uten at dette er utredet nærmere. Disse medlemmer stiller spørsmål ved forslaget om ny definisjonen av dekningsgraden, som etter disse medlemmers oppfatning vil kunne gi en dekningsgrad som kun favoriserer heltidsstudenter som fullfører studiet på normert tid, og ikke gi et riktig bilde av behovet for billige boliger for studentene ved lærestedene.

       Disse medlemmer vil også peke på at en reduksjon i statstilskuddsandelen og lengre løpetid på lån gitt av Husbanken, vil med et langsiktig rentenivå, kunne gi økte kostnader for studentsamskipnadene og dermed økt husleie for studentene.

       Disse medlemmer er imot å endre kravet om at minst 10 % av studentboligene skal være tilrettelagt for funksjonshemmede, og mener det er altfor tidlig å avgjøre om dette bidrar til at flere funksjonshemmede tar høyere utdanning. Det vil med nødvendighet ta noe tid fra boligene er bygget til tilbudet er gjort kjent og interesserte studenter er klare til å flytte inn.

       Disse medlemmer er imot å foreta endringer i finansieringssystemet slik Regjeringen foreslår i proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 med en grundig utredning av finansieringssystemet for studentboliger og en samlet plan for realisering av flere og billigere studentboliger. »

4.21 Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

4.21.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 11,5 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf egen omtale.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 0,546 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 10,954 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 273 post 50 med i alt 10,954 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til utdanningen av klassiske dansere ved avdeling for Statens Balletthøyskole, ved Kunsthøyskolen i Oslo, som startet høsten 2003. Disse medlemmer har merket seg at Statens Balletthøgskole mener de har behov for midler, for å kunne sikre opptak av studenter i kull to til høsten. Disse medlemmer ber departementet vurdere om det er mulig å sikre en videreføring av opptaket til høsten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Kunsthøgskolen i Oslo i samarbeid med Den Norske Operas Ballettskole, igangsatte et nytt 3-årig BA-tilbud i klassisk ballett høsten 2003. Bakgrunnen for det nye studiet var behovet for et fullverdig utdanningstilbud i klassisk ballett i Norge, samt forventningen om at et nytt operahus i Bjørvika vil kreve en utvidet og forsterket Nasjonalballett i framtiden. Utdanningstilbudet ble gitt oppstartsmidler fra Utdannings- og forskningsdepartementet for høsten 2003 med 580.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at komitéflertallet i B.innst.S.nr.12 (2003-2004) vektla betydningen av videreføringen av det nye høgskolestudiet i klassisk ballett, og ba departementet arbeide for å sikre dette tilbudet. Disse medlemmer viser også til Innst.S.nr.131 (2002-2003) hvor komiteen ba departementet i samarbeid med kompetanse- og utdanningsmiljøer innenfor ulike kunstfag, sette i gang arbeid med talentutviklingsprogram for unge mellom 16 og 19 år innenfor utvalgte kunstformer. Det nye høgskolestudiet i klassisk ballett inngår nå som en del av et nasjonalt talentutviklingsprogram.

       Disse medlemmer er kjent med at Kunsthøgskolen i Oslo ikke er i stand til å ta opp et nytt elevkull til høsten, dersom de ikke får bevilgninger til dette. I tråd med stortingsflertallets tidligere innstillinger og for å sikre fortsatt eksistens for det nye opplæringstilbudet, vil disse medlemmer sette av en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 til opptak av et nytt elevkull i klassisk ballett til høsten.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 11.954.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.22 Kap. 274 Statlige høgskoler

4.22.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       Planlagt innflyttingsdato for byggeprosjektet IV B ved Høgskolen i Bodø er 1. september 2004. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 23,5 mill. kroner til utstyr samt dekning av økt husleie for 4. kvartal 2004.

       Samisk høgskole ble nettobudsjettert institusjon fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 1,9 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf egen omtale.

       Høgskolen i Nord-Trøndelag tok i fra 1. januar 2004 over virksomheten til Statens trafikklærerskole. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 1,1 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf egen omtale.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 16,774 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 9,726 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 274 post 50 med i alt 9,726 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.12 (2003-2004) der en enstemmig KUF-komité uttrykker følgende:

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger opp dette slik at radiografutdanningen på Gjøvik kan holde fram også til høsten 2004.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Disse medlemmer viderefører prioritering i eget budsjettforslag for 2004 som øremerkes byggeprosjekter, spesielt prosjekt samlokalisering av Høgskolen i Bergen.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår et generelt kutt i statstilskuddet til de statlige høgskolene på til sammen 16,774 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at lønnsandelen i sektoren er høy, slik at en manglende pris- og lønnskompensasjon vil kunne påvirke driftsbudsjettet også for kommende år. En reduksjon i rammeoverføringene parallelt med kutt i forskningsmidler, jf kap. 285, er ikke i tråd med målsetningen om å legge til rette for og å øke forskningsinnsatsen i Norge.

       Dette medlem viser til proposisjonen, og går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen over kap. 274 post 50 med 16,774 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.23 Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

4.23.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       Stortinget hadde følgende merknad i B.innst.S.nr.12 (2003-2004):

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde følgende merknad i Innst.S.nr.142 (2003-2004):

       Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Statsbygg om å gjennomgå rehabiliteringsbehovet ved NLH, og fastsette kostnadsrammer for de enkelte prosjektene. Statsbygg anslo kostnadene til om lag 750 mill. kroner uten funksjonsendringer i bygningene. Det er satt i gang prosjektering av Sørhellinga-bygget i 2004, og det foreligger nå et utkast til byggeprogram og et kostnadsanslag. Forprosjekt med forslag til kostnadsramme vil kunne bli ferdig sommeren 2005. Det er rasjonelt å endre funksjonene i bygget og derfor vil kostnadene til oppgradering bli høyere enn anslått.

       Det foreligger ikke på dette tidspunkt et kostnadsoverslag for de øvrige prosjektene. Dette arbeides det med. Det må her tas hensyn til en framtidsrettet bruk av bygningene, og mulige endringer av byggenes funksjon ut fra dette. Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til de enkelte prosjektene når det foreligger kostnadsramme, jf bevilgningsreglementet og de anvisningene det gir for behandling av byggeprosjekter. Departementet vil videre prioritere prosjektene på Ås i forhold til øvrige behov i universitets- og høgskolesektoren.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,084 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 278 post 50 med 1,084 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til tidligere merknader der Stortinget har bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en finansieringsplan for rehabilitering av bygningene ved Norges Landbrukshøgskole. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har satt i gang arbeidet med å gjennomgå rehabiliteringsbehovet, herunder også hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom bygningene. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil gi prosjektene på Ås prioritet i forhold til øvrige behov i universitets- og høgskolesektoren.

       Disse medlemmer viser til proposisjonen og går imot Regjeringens forslag om å redusere statstilskuddet til NLH med 1,084 mill. kroner på kap. 278 post 50.

4.24 Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

4.24.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       Norges veterinærhøgskole ble nettobudsjettert institusjon fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 13,8 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf egen omtale.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,470 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 13,330 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 279 post 50 med i alt 13,330 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.25 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

4.25.1 Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

       Det foreslås at Norge i perioden 2004-2008 skal delta i utdanningsprogrammet Erasmus Mundus, jf St.prp. nr. 60 (2003-2004). I 2004 er bevilgningsbehovet 3,2 mill. kroner. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 281 post 73 med 3,2 mill. kroner.

4.26 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

4.26.1 Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim

Sammendrag

       Bevilgningsbehovet for 2004 til utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim er lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. Medregnet overføringer fra tidligere år er det på grunn av faseforskyvninger i prosjektet et mindrebehov på 80,3 mill. kroner på posten i 2004. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 80,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 262 post 50, jf omtale under denne posten. Forslaget innebærer en terminforskyvning av bevilgningen til ny universitetsklinikk i Trondheim.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 281 post 79 med 80,3 mill. kroner.

4.27 Kap. 282 Privat høyskoleutdanning

4.27.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,387 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 282 post 70 med 1,387 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.28 Bevilgningsendringer knyttet til feriepengeavsetninger i forbindelse med omlegging til nettobudsjettering ved statlige høgskoler og kunsthøgskoler.

Sammendrag

       Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Samisk høgskole og Norges veterinærhøgskole ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2004. Dette innebærer at rutinene for avsetting til feriepenger blir endret ved at institusjonene skal utbetale feriepenger opptjent i 2003 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som utbetales i 2005. I tråd med tidligere praksis fremmer Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 forslag om en engangsbevilgning knyttet til dette forhold. I forbindelse med overføringen av Statens trafikklærerskole til Høgskolen i Nord-Trøndelag og overføringen av deler av virksomheten ved Vox til NTNU foreslås tilsvarende bevilgninger.

Tabell 3.2.2: Bevilgningsendringer i forbindelse med overgang til nettobudsjettering og overføring av ansvarsområder til nettobudsjetterte virksomheter (i 1.000 kroner)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive merknader under kap. 262, 269, 273, 274 og 279.

4.29 Kap. 283 Meteorologisk institutt

4.29.1 Nettobudsjettering av Meteorologisk institutt

Sammendrag

       Meteorologisk institutt står for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål. Instituttet har også viktige oppgaver som forvalter av nasjonal infrastruktur og i tilknytning til beredskap i krigs- og krisesituasjoner. Meteorologisk institutt er i dag organisert som et ordinært statlig forvaltningsorgan. Det foreslås å omdanne instituttet til et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, herunder nettobudsjettering fra 1. januar 2005.

       Meteorologisk institutt har vesentlige eksterne inntekter, og instituttet har i dag fullmakt til å overskride både driftsbevilgningene og investeringsbevilgningene mot merinntekter. Ved en omdanning til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og innføring av nettobudsjettering, vil instituttet få større frihet og fleksibilitet til å disponere de eksterne inntektene. Drifts- og investeringsmidler som bevilges over statsbudsjettet, samt eksterne midler vil i større grad enn i dag kunne ses i sammenheng. Det forventes også at overgang til nettobudsjettering vil gi en effektivisering av økonomiforvaltningen ved instituttet.

       Forslaget om nettobudsjettering er i samsvar med vurderingene Statskonsult gjorde i sin utredning om tilknytningsform m.m. for Meteorologisk institutt, jf omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Statskonsult vurderte også den kommersielle delen av instituttets virksomhet, som i dag er organisert i en egen avdeling ved instituttet. Utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere organisering av den kommersielle virksomheten ved instituttet løpende. Vurderingen vil inkludere eventuell utskillelse i en egen juridisk enhet.

       Det foreslås å omdanne Meteorologisk institutt til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, herunder nettobudsjettering fra 1. januar 2005, jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak IX under kapittel 22 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet har merket seg behovet for økt kystberedskap i forbindelse med den sterkt tiltagende trafikken langs norskekysten. For å kunne overvåke og varsle været tilfredsstillende, vil det være nødvendig å bygge flere værradarer langs hele kysten. I dag mangler det værradarer både i området ved Stad og i hele Nord-Norge.

       Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 legge fram en plan for en økning av tempoet i utbygging av værradar i Vesterålen, Troms og Finnmark. Det er ingen værradarer her i dag og heller ingen konkrete planer om utbygging de nærmeste årene. Værradar gir generelt grunnlag for bedre værvarsler, større samfunnssikkerhet og bedre driftssikkerhet. I tillegg er tankskipstrafikken fra Nordvest-Russland langs den nordnorske kysten i sterk økning, i år vil det trolig passere innpå ett skip per dag. Disse medlemmer vil vise til at det fra høsten 2006 også blir trafikk av LNG-tankskip fra Melkøya ved Hammerfest. Det har allerede har vært flere tilfeller der tankskip har mistet motorkraft, slik at de i sterk vind kunne ha drevet på land. I slike situasjoner mener disse medlemmer at værradar vil være viktig for å kunne gi mest mulig pålitelige værvarsler til beredskapsmyndighetene.

4.30 Kap. 285 Norges forskningsråd

4.30.1 Post 52 Forskningsformål

Sammendrag

       Det er utarbeidet en avtale for overføring av Byggetrinn 5 ved Marinteknisk senter på Tyholt fra Norges forskningsråd til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Byggetrinn 5 omfatter forlengelse av slepetank og havbasseng med tilhørende kontorer, og sto ferdig i 1980-1981. Stortinget bevilget midler til anlegget over daværende Industridepartementets budsjett, på budsjettkapitlet til Norges Teknisk-naturvitensskapelige Forskningsråd. Det vises i denne forbindelse til St.prp. nr. 1 (1976-1977) og St.prp. nr. 1 (1977-1978) for Industridepartementet.

       Anlegget ble overført til Norges forskningsråd ved opprettelsen av Forskningsrådet 1. januar 1993. Anlegget er nedskrevet til null i verdi i balansen i Forskningsrådets regnskap.

       Gjennom avtalen overdras det administrative og økonomiske ansvaret for Byggetrinn 5 fra Forskningsrådet til NTNU. Overdragelsen skjer vederlagsfritt. Overdragelsen vil finne sted fra den dato Utdannings- og forskningsdepartementet fastsetter.

       Plan om overdragelsen av Byggetrinn 5 er tidligere varslet for Stortinget i St.prp. nr. 1 (1998-1999) for Nærings- og handelsdepartementet.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgingen på posten med 25,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 285 post 52 med 25,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet avviser at bevilgede midler til grunnforskning brukes som saldering av budsjettet. Disse medlemmer viser spesielt til at midler fra denne posten går til såkalte « frie » prosjekt som er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse i grunnforskningen, bl.a gjennom bevilgning til doktorgradsstipend og postdoktorstipend.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til forskningsformål med 25 mill. kroner. Stortinget har vedtatt en målsetting om å få den norske forskningsinnsatsen opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005, og disse medlemmer mener at kutt i forskningsbevilgningen vil vanskeliggjøre realiseringen av økt forskningsinnsats, samt sende et uheldig signal så nær fristen for opptrappingsmålet.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner. Dette medlem vil påpeke at dette ikke er i samsvar med målsetningen om å øke forskningsinnsatsen opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i 2005.

       Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen på kap. 285 post 52 med 25 mill. kroner.

4.31 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

4.31.1 Post 95 Fondskapital

Sammendrag

       For å styrke den statlige finansieringen av petroleumsforskningen, foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner fra 1. juli 2004. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren. Avkastningen skal forvaltes av Norges forskningsråd. Økt avkastning fra forskningsfondet motsvares av tilsvarende økte renteutgifter på statens gjeld, slik at budsjettbalansen hvert år isolert sett svekkes tilsvarende bevilgningen på statsbudsjettets utgiftsside.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,0 mrd. kroner under kap. 286 (NY) post 95.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:

4.32 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

4.32.1 Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Sammendrag

       Posten dekker Norges kontingent til ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner. Budsjettene til organisasjonene som finansieres over posten blir endelig vedtatt etter at regjeringens budsjettforslag er lagt fram om høsten. Norges kontingent til CERN for 2004 ble vesentlig lavere enn budsjettert. Til tross for at den norske kronen er svekket i forhold til internasjonal valuta siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2004, ligger det an til et mindrebehov på posten på om lag 25,6 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 25,565 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 288 post 72 med 25,565 mill. kroner.

4.32.2 Post 73 EUs rammeprogram for forskning

Sammendrag

       Posten dekker Norges bidrag til EUs rammeprogram for forskning. Størrelsen på Norges bidrag til rammeprogrammet i 2004 er fortsatt usikkert. Foreløpig ligger det an til et merbehov på om lag 44 mill. kroner på posten. Merbehovet skyldes dels utvidelsen av EU fra 1. mai 2004 og dels at den norske kronen er svekket i forhold til euro siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2004. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 44,03 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 288 post 73 med 44,03 mill. kroner.

4.33 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.33.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I forbindelse med moderniseringsarbeidet i Statens lånekasse for utdanning, jf St.meld. nr. 12 (2003-2004), foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 15 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgning på kap. 2410 post 45, jf omtale under denne posten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 1 med 15,0 mill. kroner.

4.33.2 Overføring av oppgaver fra Statens lånekasse for utdanning til Statens innkrevingssentral

Sammendrag

       Det vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2003-2004), jf Innst.S.nr.152 (2003-2004). Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er positive til et utvidet samarbeid mellom Lånekassen og Statens innkrevingssentral innen utgangen av 2005, og har som utgangspunkt at dette ikke må forringe brukernes rettigheter i forhold til dagens regelverk og forvaltningspraksis. Komiteen forutsetter at Lånekassen fortsatt skal ha ansvar for regelforvaltning.

       Utdannings- og forskningsdepartementet viser til at Lånekassen primært skal være et utdanningspolitisk virkemiddel, og at innkreving av statlige fordringer ikke bør være blant virksomhetens kjerneoppgaver, jf St.meld. nr. 12 (2003-2004). Statens innkrevingssentral er opprettet nettopp for å ivareta innkreving av statlige fordringer.

       Lånekassens kunder som er inne i et ordinært tilbakebetalingsløp og som ikke misligholder studielånet sitt, vil ikke bli berørt av nytt grensesnitt mellom de to virksomhetene. Det legges opp til at alle innkrevingsrelaterte oppgaver knyttet til misligholdte studielån skal overføres til Statens innkrevingssentral. Departementet viser samtidig til at Lånekassen har påbegynt planlegging av en omfattende IKT- og organisasjonsutviklingsprosess, og at dette arbeidet må gjennomføres med lavest mulig risiko. På denne bakgrunn skal overføring av oppgaver mellom virksomhetene skje gradvis over flere år, med sikte på å gjennomføre første fase av en omlegging innen utgangen av 2005. Når Lånekassens IKT- og organisasjonsutviklingsprosjekt er gjennomført, skal overføring av de resterende oppgavene til Statens innkrevingssentral prioriteres. Departementet vil komme tilbake til saken.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.33.3 Post 45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

       I forbindelse med moderniseringsarbeidet i Statens lånekasse for utdanning, jf St.meld. nr. 12 (2003-2004), foreslås det opprettet en ny post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres. Det foreslås å bevilge 15,0 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 2410 post 1, jf omtale under denne posten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 15,0 mill. kroner under kap. 2410 (NY) post 45.

4.33.4 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 245,7 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig at antallet støttemottakere i høyere utdanning har økt med 15.700 i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2410 post 50 med 245,7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen fortsatt ikke har funnet plass til en indeksregulering av kostnadsnormen for studenter og heller ikke gir signaler om at en slik nødvendig sikring av studentenes levekår. Disse medlemmer gjentar sin merknad fra ordinært budsjett for 2004: « Kostnadsnormen skal knyttes til den årlige justering av grunnbeløpet i folketrygden for å påse at studentenes kjøpekraft sikres gjennom en fast og årlig justering og derved uavhengig av vekslende prioritering fra departementet ». Disse medlemmer forutsetter at en slik ordning innføres i budsjettet for 2005.

4.33.5 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 104,4 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig at antall støttemottakere har økt med 15.700 i høyere utdanning og 9.400 i rettighetsbasert videregående opplæring i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2410 post 70 med 104,4 mill. kroner.

4.33.6 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Utbetalingen av gebyrstipend er lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen med 12,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 71 med 12,3 mill. kroner.

4.33.7 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 208,7 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger som innebærer lavere rente, og dermed lavere rentestøtte.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 72 med 208,7 mill. kroner.

4.33.8 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,0 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at omfanget av avskrivninger er noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 73 med 3,0 mill. kroner.

4.33.9 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2.127,8 mill. kroner. Om lag 500 mill. kroner av økningen skyldes at antallet støttemottakere er høyere enn det som tidligere er lagt til grunn. Resterende økning skyldes en omlegging av prinsippet for regnskapsføring av posten, ved at løpende utbetalinger fra januar 2004 blir bokført brutto, og ikke netto på månedsbasis som tidligere var praksis.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2410 post 90 med 2.127,8 mill. kroner.

4.34 Kap. 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning

4.34.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 243 post 21, jf omtale under denne posten. Økningen skyldes høyere aktivitetsnivå enn forventet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 3243 post 1 med 30,0 mill. kroner.

4.34.2 Post 60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 717.000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 243 post 1. Reduksjonen skyldes at kommuner og fylkeskommuner ikke lengre betaler egenandeler i forbindelse med tegnspråkkurs og kurs for tunghørtgruppen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3243 post 60 med 717.000 kroner.

4.35 Kap. 3256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet

4.35.1 Post 1 Inntekter fra oppdrag

Sammendrag

       Som følge av overføring av forskningsavdelingen i VOX til NTNU, jf omtale under kap. 256, foreslås det å redusere bevilgingen på posten med 1,808 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3256 post 1 med 1,808 mill. kroner, jf kap. 256.

4.35.2 Post 2 Salgsinntekter mv.

Sammendrag

       Som følge av overføring av forskningsavdelingen i VOX til NTNU, jf omtale under kap. 256, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 25.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3256 post 2 med 25.000 kroner, jf kap. 256.

4.36 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

4.36.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1.906 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak en omlegging av prinsippet for regnskapsføring av posten ved at løpende innbetalinger fra januar 2004 blir bokført brutto, og ikke netto på månedsbasis som tidligere var praksis.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5310 post 90 med 1.906,0 mill. kroner.

4.36.2 Post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen med 12,0 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at tap og avskrivninger er lavere enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5310 post 91 med 12,0 mill. kroner.

4.36.3 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 82,0 mill. kroner. Bevilgningsendringen skyldes økning i antall støttemottakere.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5310 post 93 med 82,0 mill. kroner.

4.37 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

4.37.1 Post 80 Renter

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 379,7 mill. kroner.

       Bevilgningsendringen skyldes endrede renteforutsetninger, som innebærer lavere rente.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5617 post 80 med 379,7 mill. kroner.