Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

19. Olje- og energidepartementet

19.1 Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf kap. 4810)

19.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Sikkerhets- og arbeidsmiljødelen er fra 1. januar 2004 skilt ut fra Oljedirektoratet i et eget Petroleumstilsyn (Ptil) underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ressursdelen av det tidligere Oljedirektoratet (OD) er fremdeles underlagt Olje- og energidepartementet.

       De to virksomhetene er samlokalisert i de lokalene hvor det tidligere OD holdt til. For å bidra til rolleklarhet og for å gjøre bygget hensiktsmessig for to etater, har det vært nødvendig å foreta enkelte bygningsmessige tilpasninger/endringer og gjøre om administrasjons-, informasjons-, og IKT-systemer. Merkostnadene som følge av ovennevnte dekkes i hovedsak innenfor etatenes driftbudsjetter for 2003 og 2004. Det er imidlertid behov for å styrke det nye ODs driftsbudsjett for 2004 med 1 mill. kroner knyttet til ovennevnte arbeider.

       Siden etatene er samlokalisert er det lagt opp til en modell som utnytter stordriftsfordeler ved å ha enkelte fellestjenester. Fellestjenestene er lagt opp slik at den ene etaten drifter tjenesten både for egen virksomhet og den andre etaten. Den etaten som ikke har tjenesten, har krav på et tjenestetilbud ifølge en etablert samarbeidsavtale. Det totale budsjettet knyttet til slike fellestjenester er plassert hos den etat hvor oppgaven(e) har sin organisasjonsmessige tilhørighet og hvor driftsansvaret er plassert.

       De totale utgifter for fellestjenester som OD har driftsansvar for budsjetteres i dag under kap. 1810, i tillegg til at Petroleumstilsynets andel av fellesutgiftene budsjetteres under Petroleumstilsynets budsjett. OD utsteder et refusjonskrav til Petroleumstilsynet for deres del av utgiftene. Inntektene føres under kap. 4810 post 10 Refusjoner. Denne løsningen for budsjettering og regnskapsføring av fellesutgiftene innebærer at den samlede utgifts- og inntektssiden i statsbudsjettet og statsregnskapet blir høyere enn reelt.

       For å unngå dobbeltføring og for å effektivisere det interne arbeidet i OD og Petroleumstilsynet, foreslås det å legge om rutinene slik at OD og Petroleumstilsynet benytter belastningsfullmakt når det gjelder utgifter forbundet med fellestjenester på hverandres respektive budsjettposter. En slik omlegging innebærer at ODs utgifts- og inntektsbudsjett (kap. 1810 post 1 og kap. 4810 post 10) reduseres med 11 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

       Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 1810 post 1 med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1810 post 1 med i alt 10,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for en redusert bevilgning i tråd med utskillelse av Petroleumstilsynet, samt redusert aktivitet i Nordområdene.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

19.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Som følge av delingen i to direktorater ble det foretatt en splitt av budsjettet for 2004 mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Ved gjennomgang pr. 31. desember 2003 viser det seg at 1 mill. kroner av utgiftene som ble lagt til Petroleumstilsynet knytter seg til inntekter under Oljedirektoratet. Det foreslås derfor at utgiftene under post 21 økes med 1 mill. kroner. Motsvarende endring er foreslått under kap. 1572 post 21.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1810 post 21 med 1,0 mill. kroner.

19.2 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.2.1 Post 50 Overføring til Energifondet

Sammendrag

       Energifondet finansieres dels over statsbudsjettet og dels gjennom et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet. Regjeringen ønsker en forsterket og mer robust satsing på energiomlegging og foreslår på denne bakgrunn å øke påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1 øre/kWh fra 1. juli 2004. Dette vil øke Energifondets inntekter med om lag 130 mill. kroner på årsbasis og om lag 35 mill. kroner i 2004.

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslår Regjeringen å sette ned bevilgningen over statsbudsjettet for 2004 med 35 mill. kroner, fra 95 til 60 mill. kroner. Samlet sett vil dermed fondets inntekter i 2004 opprettholdes på om lag 565 mill. kroner, inklusive renter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1825 post 50 med 35,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet støtter ikke Regjeringens forslag om å ytterligere skattlegge strømforbrukerne ved å øke påslaget på nettariffen med ytterligere 0,2 øre/kWh, i tillegg til økningen på 0,5 øre/kWh som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet sikret flertall for.

       Disse medlemmer registrerer for øvrig at Regjeringen argumenterer for sitt forslag med bakgrunn i « en forsterket og mer robust satsing på energiomlegging », samtidig som Regjeringen legger opp til å kutte kap. 1825 post 50 Overføring til Energifondet med 35 mill. kroner, slik at totale bevilgninger til Energifondet går i null. Disse medlemmer mener dette er en ytterst snodig måte å drive en forsterket og mer robust satsing på.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1825 post 50 Enova hvor Regjeringen reduserer overføringen til Enova med 35 mill. kroner. Disse medlemmer går imot dette og viser til behovet for økte midler til Enova som redegjort for i disse medlemmers merknader og forslag i behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003-2004) om forsyningssikkerhet for strøm ( Innst.S.nr.181 (2003-2004)). Disse medlemmer viser også til at Enova i behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003-2004) om forsyningssikkerhet for strøm ( Innst.S.nr.181 (2003-2004)) har fått flere oppgaver som trenger finansiering. Komiteens flertall merket seg der

       Disse medlemmer støtter forslaget om å øke Enovas stabile og forutsigbare finansiering ved å øke påslaget i nettariffen fra 0,8 øre/kWh til 1 øre/kWh, men er uenig i at det i neste omgang blir brakt inn som saldering for andre forslag i budsjettet.

       Disse medlemmer går imot forslaget om å redusere bevilgningen under kap. 1825 post 50 med 35 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 om å foreslå ytterligere økt påslag i nettariffen som kan styrke ENOVAs finansiering. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker ikke å kutte i de midlene Energifondet disponerer over statsbudsjettet. Dette medlem mener at økt påslag på nettariffen må føre til at Energifondet øker sine samlede disponible midler. De økte midlene skal brukes til økt satsing på bioenergi. Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

       Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å øke påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh. Dette medlem viser imidlertid til at Høyanger aluminiumsverk vil bli påført en årlig merkostnad på 5,5 mill. kroner som følge av denne endringa. Høyanger er det eneste aluminiumsverket som har tilknytning til nettet på et spenningsnivå under 22 kV. Ingen andre aluminiumsverk vil få økt avgift.

       Dette medlem forutsetter at det blir gjort unntak for Høyanger aluminiumsverk, slik at heller ikke dette aluminiumsverket får økning i påslaget på nettariffen, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å unnta Høyanger aluminiumsverk fra økningen av påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh, siden dette er det eneste aluminiumsverket som vil bli rammet av denne avgiftsøkningen. »

19.2.2 Post 74 Naturgass, kan overføres

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslår Regjeringen å sette ned bevilgningen med 15 mill. kroner, fra 19 mill. kroner til 4 mill. kroner. Gjenværende del av bevilgningen for 2004 er avsatt til etablering av et kompetansesenter for sluttbrukerteknologi på Haugalandet. Det er overført 36,8 mill. kroner under denne posten fra 2003 til 2004. Enova SF, som forvalter denne ordningen, regner med å disponere hele denne rammen i løpet av 1. halvår på grunnlag av tidligere søknadsutlysninger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1825 post 74 med 15,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker betydningen av å øke bruken av naturgass innenlands, og viktigheten av at staten bidrar med støtte til infrastruktur for transport av naturgass. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil gjeninnføre støtten til infrastruktur for naturgass i statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet ved flere anledninger har foreslått å opprette et eget statlig infrastrukturselskap for transport av naturgass.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener potensialet for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass fremstår som enormt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Disse medlemmer mener også å høre de samme velklingende ord fra de øvrige partier på Stortinget. Disse medlemmer mener derfor det er besynderlig at bevilgningene til bruk for infrastruktur for Naturgass til stadighet kuttes. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fikk støtte fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet til å øke disse bevilgningene med 16 mill. kroner til 35 mill. kroner, men hvor regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i Revidert nasjonalbudsjett samme år reduserte bevilgningen med 25 mill. kroner. For inneværende år ble det bevilget 19 mill. kroner, men disse medlemmer registrerer at Regjeringen nå vil kutte dette ned til 4 mill. kroner med begrunnelse av at ENOVA har så mye ubrukte midler fra tidligere til disposisjon. Disse medlemmer mener dette illustrerer Regjeringens ørkenvandring innen bruk av Naturgass, samtidig som det slår ben under troverdigheten i budsjettavtaler, hvor Regjeringen et år inngår forlik for å øke budsjettbevilgningene, mens man neste år reduserer bevilgningene tilsvarende.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er svært uheldig med et så stort kutt i bevilgningen til infrastruktur for naturgass. Det pågår mange spennende prosjekter på dette området som må ha forutsigbare støttemuligheter.

       Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

       Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

19.3 Kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologi

Sammendrag

       Regjeringens strategi for satsing på gasskraftverk med CO₂ -håndtering ble lagt frem i St.meld. nr. 9 (2002-2003) og omfatter følgende elementer:

       Det vises også til Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (2002-2003) og budsjettavtalen for 2004-budsjettet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf Innst.S.nr.167 (2002-2003) og B.innst.S.nr.1 (2003-2004).

       På dette grunnlag foreslår Regjeringen å opprette et fond etter modell av Fondet for forskning og nyskaping med en fondskapital på 2 mrd. kroner. Hovedhensikten med fondet er å gi grunnlag for en mer langsiktig og stabil offentlig finansiering av utviklingsprosjekter for miljøvennlig gassteknologi, herunder teknologier for gasskraft med CO₂ -håndtering.

       Som et ledd i Regjeringens strategi etableres det et innovasjonsselskap i Grenland som skal forvalte avkastningen fra fondet. Virksomheten organiseres som et forvaltningsorgan under Olje- og energidepartementet med særskilte fullmakter og skal være etablert fra neste årsskifte.

       Forvaltningsorganet skal ha en markedsnær pådriverrolle for hele innovasjonskjeden knyttet til utvikling av miljøvennlig gassteknologi, og blant annet ta initiativ til å utforme et nasjonalt gassteknologiprogram. For en nærmere omtale av strategien vises det til Stortingsmeldingen som Regjeringen vil legge fram senere i denne vårsesjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, hvor det er enighet om å behandle spørsmålet omkring et innovasjonsselskap i Grenland, og eventuelt andre virkemidler, i forbindelse med Stortingsmeldingen om miljøvennlig gassteknologi, og disse medlemmer tar derfor ikke stilling til selskapsform nå.

19.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

       Utgifter i forbindelse med planlegging og forberedelse knyttet til etableringen av forvaltningsorganet budsjetteres til 1 mill. kroner for 2. halvår. Regjeringen vil komme tilbake når det gjelder utgifter til etableringen og drift i budsjettet for 2005.

       Regjeringen legger til grunn at det nye forvaltningsorganet vil kunne løse oppgavene med et fåtall tilsatte. Virksomheten vil i hovedsak ha bruk for personell med særskilte kvalifikasjoner og med relevant erfaring innenfor fagområdet. De som tilsettes forutsettes å styre og stille krav til de operative samarbeidspartnerne. Virksomheten vil ha forvaltningsoppgaver knyttet til å gi støtte til prosjekter. Organet vil være en faglig selvstendig virksomhet som også skal fungere som rådgiver overfor departementet innenfor fagområdet miljøvennlig gassteknologi.

       Fra og med 2005 vil driftsutgiftene dekke eget personell og innleie av eksterne/konsulenttjenester. Videre må det leies kontorlokaler og anskaffes nødvendig infrastruktur for den nye virksomheten.

       Regjeringen vil komme tilbake til hvilke særskilte fullmakter forvaltningsorganet vil ha behov for i budsjettet for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,0 mill. kroner under kap. 1827 (NY) post 21.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at et forvaltningsorgan ikke er den best egnede organisasjonsformen for innovasjon og forretningsutvikling. Disse medlemmer viser til at alle spørsmål omkring organiseringen av innovasjonsselskapet vil bli behandlet i forbindelse med meldingen om miljøvennlig gassteknologi.

19.3.2 Post 95 Fondskapital

Sammendrag

       Det foreslås opprettet et fond på 2 mrd. kroner fra 1. juli 2004. Fondets midler vil bli plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjoner. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet. Avkastningen fra fondet skal benyttes til å støtte utprøving av teknologier for miljøvennlig gassteknologi, herunder teknologier for gasskraft med CO₂ -håndtering.

       Det er viktig at fondet innrettes slik at de ressursene som på denne måten stilles til rådighet, ikke svekker Regjeringens og Stortingets oversikt over statens utgifter og inntekter. For å ivareta dette hensynet vil avkastningen fra fondskapitalen årlig føres inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og tilsvarende bevilges på statsbudsjettets utgiftsside, hovedsakelig som overføring til forvaltningsorganet (50-post). I tillegg vil avkastningen og overføringen fra fondet bli registrert i fondets særregnskap. Den årlige avkastningen fra fondet disponeres i etterfølgende budsjettår og vil dermed bli budsjettert fra og med statsbudsjettet for 2005.

       Fondets avkastning motsvares av tilsvarende økte renteutgifter på statens gjeld, slik at budsjettbalansen hvert år isolert sett svekkes tilsvarende bevilgningen på statsbudsjettets utgiftsside.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2,0 mrd. kroner under kap. 1827 (NY) post 95.

19.4 Kap. 1830 Energiforskning (jf kap. 4829)

19.4.1 Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Sammendrag

       Oppdatert informasjon viser at det er et mindrebehov i forhold til disponible midler under denne posten i 2004. Posten foreslås derfor redusert dermed med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1830 post 70 med 1,0 mill. kroner.

19.5 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

Sammendrag

       Følgende endringer foreslås under SDØE:

Tabell 3.17.1. Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (mill. kroner)

       Under kap. 2440 post 22 Fjerningsutgifter foreslås det bevilget 10 mill. kroner i fjerningsutgifter knyttet til Frøyfeltet.

       Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er redusert med 200 mill. kroner, fra 19.700 mill. kroner til 19.500 mill. kroner. Reduksjonen skyldes flere forhold:

       Boreplanen på Draugen er endret. Planlagte brønner i Garn West reservoaret er forskjøvet til 2005 og 2006. Tiltak for økt produksjon på Heidrun er mindre kostnadskrevende enn tidligere beregnet. Det er også tidsforskyvinger i investeringer knyttet til økt gassbehandlingskapasitet. Boreaktiviteten på hovedfelt og satellitter til Gullfaks er redusert i forhold til tidligere planer. Investeringsestimatene for Nornesatellitter er oppdatert og aktiviteter er forskjøvet til 2005 og 2006. Brønninvesteringene på Troll olje er økt grunnet en utvidelse av boreaktiviteten. Driftsinvesteringer i Gassled er økt på grunn av forskyving av aktiviteter fra 2003 til 2004, samt nye prosjekt som Zeepipe II A/B, VOC og Vesterled Bypass. Investeringene i Ormen Lange og Langeled er i henhold til PUD/PAD søknaden (Plan for utbygging og drift og Plan for anlegg og drift) godkjent i Stortinget 2. april 2004, men er høyere enn estimatene lagt til grunn i saldert budsjett for 2004. Anslagene for investeringer i Troll gass er økt som følge av endret periodisering av investeringer relatert til Troll A prekompresjon og NGL-anlegg på Kollsnes.

       Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er redusert med 187 mill. kroner. Anslaget for premiebesparelsen for 2004 er redusert fra 1.300 mill. kroner til 1.100 mill. kroner grunnet endring i betingelser for driftsforsikring i forbindelse med Statoils reforhandling av forsikringsavtalene. I den nye avtalen er egenkapitalen økt og karenstiden for driftsstans forlenget noe som fører til en lavere premie enn tidligere budsjettert. Videre er anslaget økt med 13 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2003.

       Anslaget under kap. 5440 underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 7.900 mill. kroner, fra 95.300 mill. kroner til 103.200 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppjusterte anslag for olje- og gasspriser. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 200 pr. fat i forhold til kr 170 pr. fat i saldert budsjett for 2004.

       Anslaget under kap. 5440 underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 2.300 mill. kroner, fra 18.900 til 21.200 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak økte produksjonskostnader i flere utvinningstillatelser, samt økte kostnader i forbindelse med kjøp av gass for videresalg.

       Anslaget under kap. 5440 underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er redusert med 1.600 mill. kroner, fra 15.900 mill. kroner til 14.300 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak lavere investeringer enn tidligere forutsatt.

       Anslaget under kap. 5440 underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er økt med 400 mill. kroner, fra 6.800 mill. kroner til 7.200 mill. kroner. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til faste kapitalkostnader og gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.

       Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat er økt med 7.000 mill. kroner, fra 52.400 mill. kroner til 59.400 mill. kroner.

       Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 54.100 mill. kroner til 60.277 mill. kroner, en økning på 6.177 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2440 og kap. 5440.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (2003-2004), der disse medlemmer går inn for et lavere tempo i oljeleting og oljeinvesteringer. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår en sterk økning i investeringsnivået til oljeformål. Disse medlemmer går inn for et noe lavere nivå på disse investeringene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

19.6 Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

19.6.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Fram til 27. juli 2003 var statens andel av kostnadene knyttet til disponering av innretninger på kontinentalsokkelen regulert av fjerningstilskuddsloven, ble opphevet 27. juli 2003. Forventede utbetalinger i 2004 knyttet til fjerningsutgifter påløpt før fjerningstilskuddsloven ble opphevet beregnes nå til om lag 170 mill. kroner, en økning på 110 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Tidspunktet fra fjerningsutgifter påløper og til selskapene fremmer sine krav varierer. Noen selskaper fremmer sine krav kvartalsvis det året de påløper, andre selskaper fremmer sine krav på et senere tidspunkt. Det er også usikkerhet i forbindelse med størrelsen på faktisk fjerningsutgift. Alt dette gjør at anslaget for utbetalt fjerningstilskudd er usikkert. Bevilgningen foreslås økt med 110 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2442 post 70 med 110,0 mill. kroner.

19.7 Kap. 2490 NVE Anlegg

Sammendrag

       Det vises til omtale i St.prp. nr. 24 (2003-2004) hvor departementet redegjorde for at man skulle komme tilbake med en korrekt kapitalbalanse for NVE Anlegg. I statsregnskapet for 2003 er det inntatt en oppdatert balanse for NVE Anlegg pr. 31. desember 2003, jf St.meld. nr. 3 (2003-2004).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

19.8 Kap. 4810 Oljedirektoratet (jf kap. 1810)

19.8.1 Post 3 Refusjoner av tilsynsutgifter

Sammendrag

       Som følge av delingen i to direktorater ble det foretatt en splitt av budsjettet for 2004 mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Ved gjennomgang pr. 31. desember 2003 viser det seg at bistandsinntekter på 1,5 mill. kroner feilaktig ble lagt til OD. Det foreslås derfor at inntektene under denne posten reduseres med 1,5 mill. kroner. Motsvarende endring foreslås under kap. 4572 post 3.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4810 post 3 med 1,5 mill. kroner.

19.8.2 Post 6 Ymse inntekter

Sammendrag

       Som følge av delingen i to direktorater ble det foretatt en splitt av budsjettet for 2004 mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Ved gjennomgang pr. 31. desember 2003 viser det seg at 1,2 mill. kroner i inntekter knyttet til kantinedrift feilaktig ble lagt til OD. Petroleumstilsynet har ansvaret for kantinedriften, noe som innebærer at inntektene fra salg i kantinen budsjetteres under Petroleumstilsynet. Det foreslås derfor at inntektene under denne posten reduseres med 1,2 mill. kroner. Motsvarende endring foreslås under kap. 4572 post 6.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4810 post 6 med 1,2 mill. kroner.

19.8.3 Post 10 Refusjoner

Sammendrag

       Etter delingen av Oljedirektoratet er de to nye etatene samlokalisert og det er lagt opp til en modell som utnytter stordriftsfordeler ved å ha enkelte fellestjenester.

       Det foreslås å legge om rutinene slik at OD og Petroleumstilsynet benytter belastningsfullmakt når det gjelder utgifter forbundet med fellestjenester på hverandres respektive budsjettposter, jf omtale under kap. 1810 post 1. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere post 10 Refusjoner, med 11 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4810 post 10 med 11,0 mill. kroner.

19.9 Kap. 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet

19.9.1 Post 80 Utbytte, Statnett SF

Sammendrag

       Det er i saldert budsjett 2004 budsjettert med 450 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetaling i 2004 for regnskapsåret 2003.

       Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2003 ble 576 mill. kroner. For regnskapsåret 2003 settes utbyttet til 90 % av konsernets årsresultat etter skatt, jf St.prp. nr. 1 og B.innst.S.nr.9 (2003-2004). På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2003 med 68 mill. kroner, fra 450 mill. kroner til 518 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med tilsvarende beløp. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2004.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5680 post 80 med 68,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å øke utbyttet fra Statnett fra 450 mill. kroner til 518 mill. kroner. Overskudd var 576 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget har tidligere slått fast at det er viktig at statsforetakene har stabile og forutsigbare rammevilkår, og at utbytte fra statsforetakene bør ligge på 50 % og at disse medlemmer la inn forslag om det i statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens politikk er i samsvar med dette.

       Disse medlemmer viser til at vi i flere år i Norge har økt utnyttelsen av eksisterende nett uten store investeringer. Dette er blant annet et resultat av inntektssystemet for nettselskapene, som har lagt opp til en betydelig effektivisering av virksomhetene. For å unngå en økende risiko for slike store utfall i Norge de kommende årene, er det viktig at inntektsreguleringen av nettvirksomheten i større grad må oppmuntre selskapene til å prioritere forsyningssikkerheten.

       Disse medlemmer mener reguleringen i større grad må ta hensyn til at nettvirksomheten nå står overfor store nyinvesteringer i enkelte regioner. Generelle effektiviseringskrav, som har vært stilt overfor alle nettselskap i mange år, bør ikke videreføres. Derimot bør det vurderes å belønne effektive selskaper, for eksempel ved at gevinst oppnådd ved kostnadsreduksjoner kan beholdes i selskapet under forutsetning av at midlene investeres i virksomheten.

       Disse medlemmer mener at dersom foretaket skal kunne legge opp en finansiell strategi innenfor rimelig langsiktige rammer, er det viktig at det utbyttet eier tar ut er stabilt, forutsigbart og på et nivå som er vanlig i næringslivet for øvrig. Det er videre viktig at staten i sin utbyttepolitikk legger til rette for gode insentiver til effektiv drift og bidrar til motivasjon blant Statnetts ansatte.

       Disse medlemmer holder fast på sin utbyttepolitikk, og tar ut 50 % av det økte overskuddet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

19.10 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

19.10.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

       Den norske stat eier 1.770.168.598 aksjer i Statoil ASA. Det er i saldert budsjett 2004 budsjettert med 5.133 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2004 for regnskapsåret 2003. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamling 2004 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2003.

       Konsernets årsoverskudd for 2003 korrigert for engangseffekter ble 15.854 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil står det at styret har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 % av konsernets årsoverskudd i henhold til (den amerikanske regnskapsstandarden) USGAAP I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45 % og 50 %. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner. På denne bakgrunn foreslo styret i Statoil et utbytte på kr 2,95 pr. aksje for regnskapsåret 2003, mot kr 2,90 pr. aksje for regnskapsåret 2002. Dette utgjør om lag 38,6 % av årsoverskuddet før korrigering for éngangseffekter og 40,3 % av årsoverskuddet korrigert for éngangseffekter. Vedtak om utbytte ble fattet på selskapets generalforsamling 5. mai 2004. Utbyttet fra statens aksjer i Statoil beløper seg dermed til om lag 5.222 mill. kroner, som er 89 mill. kroner høyere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås økt tilsvarende.

       Gjennomgang av inntektsreguleringen av nettvirksomheten med fokus på stabiliteten i nettleien.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5685 post 80 med 89,0 mill. kroner.

19.11 Andre saker

Sammendrag

       For gjennomgang av inntektsreguleringen av nettvirksomheten med fokus på stabiliteten i nettleien vises det til proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens gjennomgang av inntektsreguleringen av nettvirksomheten i St.prp. nr. 63 (2003-2004) og er ikke fornøyd med oppfølging av Stortingsvedtak nr. 116 (2003-2004) som ble fattet i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 41 (2002-2003). Disse medlemmer ber Regjeringen foreta en gjennomgang av NVEs regelverk med hensyn til godkjenning av nettselskapenes årlige inntektsrammer, for å gjøre dette mer treffsikkert, og utjevne kostnadene på en bedre måte, og kommer tilbake med en ny gjennomgang i forbindelse med Statsbudsjettet for 2005.

       Disse medlemmer vil forutsette at en ny gjennomgang vil inneholde en mer klargjørende drøfting av konsekvensene for nettselskapene av nettfall for ulike typer virksomheter, jf tabell over KILE-satser gjengitt i svar fra Finansdepartementet av 4. juni 2004 (Kilde: NVE).

       Disse medlemmer har vanskelig for å se noen åpenbar begrunnelse for at avbruddssatsene i forhold til jordbruk er satt såpass lavt, noe som reduserer incitamentet for å gjenopprette strømforsyningen i områder med spredt bebyggelse.

       Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknader i Innst.S.nr.66 (2003-2004).