| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, vil understreke betydningen av å styrke likestillingen mellom kvinner og menn. Trakassering på grunnlag av kjønn og seksuell trakassering strider mot prinsippet om likebehandling av kvinner og menn. Det er derfor hensiktsmessig å definere disse begrepene og forby slike former for forskjellsbehandling. I den sammenheng bør arbeidsgivere og ansvarlige for yrkesutdanning oppmuntres til å treffe tiltak for å bekjempe alle former for forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, og særlig til å treffe tiltak for å forebygge trakassering og seksuell trakassering på arbeidsplassen.
Komiteen viser til at direktivet fastslår at medlemsstatene aktivt skal ta hensyn til målet om likestilling ved utarbeidelse og gjennomføring av lover og forskrifter. Komiteen er tilfreds med at direktivet klarlegger den retten kvinner og menn har til å gjeninntre i samme eller en likeverdig stilling etter fødselspermisjon. Ved gjeninntreden skal arbeidstakeren ha minst like gunstige arbeidsvilkår som han/hun hadde før permisjonen. Arbeidstakeren har også rett til å dra nytte av enhver bedring i arbeidsvilkår som han/hun ville hatt rett til om vedkommende hadde vært i arbeid i tiden da fødselspermisjonen ble tatt ut.
Komiteen har merket seg at direktivet krever at reglene om delt bevisbyrde og objektivt erstatningsansvar i likestillingsloven §§ 16 og 17 også skal komme til anvendelse i saker om seksuell trakassering. Unntaket i likestillingsloven i § 8 femte ledd for denne type saker må derfor oppheves. Komiteen har videre merket seg at det vil bli nødvendig å endre definisjonen av trakassering i likestillingsloven, slik at den også omfatter trakassering på grunnlag av kjønn.
Komiteen viser til at for å unngå at arbeidstakere vegrer seg mot å forfølge saker om likestilling, er det viktig å verne arbeidstakeren mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Komiteen vil understreke at direktivet krever at et generelt forbud mot gjengjeldelse tas inn i likestillingsloven. Dette vil kunne hindre at arbeidsgiver benytter usaklige oppsigelser og trakassering som gjengjeldelse for engasjement i likestillingssaker. Komiteen mener dessuten at det er viktig å innta et forbud mot gjengjeldelse i den nye arbeidslivsloven.
Komiteen ser positivt på at likestillingsloven også skal utvides til å omfatte ikke bare seksuell trakassering, men også trakassering på grunn av at man tilhører et spesielt kjønn. Dette vil gi åpning for at folk kan anmelde tilfeller hvor de blir trakassert med bakgrunn i sitt kjønn, selv om trakasseringen ikke er av seksuell art.
Komiteen vil understreke at personer som er blitt utsatt for forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, bør ha tilstrekkelig rettslig vern. For å sikre et mer virkningsfullt rettslig vern bør foreninger, organisasjoner og andre rettssubjekter også gis myndighet til å engasjere seg i en sak, enten på vegne av den skadelidte eller til støtte for vedkommende. At bevisbyrden delvis legges til arbeidsgiver, som det er tilfelle med i forskjellsbehandlingssakene ellers, vil styrke arbeidstakerens vern mot trakassering. Den som har blitt utsatt for trakassering slipper selv å bære hele bevisbyrden.
Komiteen mener at dersom prinsippet om likebehandling skal fungere i praksis, må erstatningen som tilkjennes den forskjellsbehandlede arbeidstakeren være tilstrekkelig i forhold til den skade som er lidt.
Komiteen mener at det bør fastsettes sanksjoner som er virkningsfulle, og at disse står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende ved brudd på prinsippet om likebehandling.