Innst.S.nr.95 (2004-2005)
Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om en bredt sammensatt kommisjon for evaluering av politiske, juridiske, økonomiske og økologiske forhold i fiskeriene og hvordan globaliseringen og privatiseringen av ressursene påvirker fiskeriene og kystsamfunnene

Samandrag

       Det er bekymringsfullt at stadig større deler av de norske hav- og fiskeriressursene blir privatisert. Fiskernes tillitsmenn har i samarbeid med skiftende regjeringer vedtatt en omstrukturering i fiskeflåten for at de fiskerne som blir igjen i fiskeriyrket skal få bedret sine inntekter. Det har lenge vært en målsetning å ha en differensiert fiskeflåte, og forslagsstilleren er for at myndighetene sammen med fiskernes organisasjoner og etter råd fra forskerne bestemmer fiskekvotene.

       I begynnelsen ble en del av denne omstruktureringen gjennomført ved at fiskere som solgte båtene sine, fikk mye mer for kvotene enn for båtene. Dette til tross for at kvotene var et personlig løyve fiskerne fikk av staten for å fiske et bestemt kvantum, og som ikke kunne overføres mot betaling til andre.

       Det fryktes at en videreutvikling av kvotesalg kombinert med generasjonsskifte i selskaper kan føre til at aksjeselskaper vil kunne eie fiskekvoter. I dag er dette i strid med lovverket, fordi fordelingen av fiskeressursene også er omfattet av deltakerloven og råfiskloven. Men det må nevnes at også oppdrettsloven var restriktiv i begynnelsen av 1990-tallet, når det gjaldt hvem som kunne eie oppdrettskonsesjoner. I dag eier selskapet Nutreco, som er børsnotert i Amsterdam, store deler av den norske oppdrettsnæringen, konsesjoner som i sin tid ble gitt gratis til oppdrettere i distriktene og langs kysten for å gi bygdesamfunnene flere ben å stå på. Liberaliseringen førte til at konsesjonene ble verdipapirer.

       Undersøkelser foretatt av professor Terje Vassdal ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø bekrefter at 1990-tallets fiskeristatsråder, toneangivende fiskeripolitikere, ledere av fiskeriselskaper, fiskeøkonomer, og ikke minst bankene, tok feil da de fastslo at fiskeoppdrett måtte konsentreres i få og store selskaper, « lokomotiver ». Man frykter en lignende utvikling i fiskerinæringen, og at denne utviklingen allerede er godt i gang uten at man har tenkt på de fiskeripolitiske, distriktspolitiske, samfunnsmessige og ikke minst bankøkonomiske konsekvensene av denne utviklingen. En utvikling som kan føre til at norske fiskeressurser, som årlig utgjør verdier for over 10 mrd. kroner, havner på utenlandske hender.

       Forslagsstilleren ser klart at omstruktureringen og kvotesalget i fiskerinæringen allerede har ført til en omfattende oppsamling av kvoter på færre hender, og at oppkjøpene som oftest er lånefinansiert via banker. Finnmark fylkeskommune har foreslått å regionalisere kvotene, for på den måten « å sikre at Finnmark har tilgang til ressursene utenfor sin egen kyst også om noen få tiår ». Denne problemstillingen setter spørsmålstegn ved hele omstruktureringen av norsk fiskerinæring.

       Det bør være i allmennhetens interesse at man får nedsatt en kommisjon som ser på mulige utviklingstrekk og foreslår alternative veier for hvordan utviklingen av denne samfunnsressursen skal forvaltes. Det burde være kommisjonens målsetning å få belyst og debattert:

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       «Stortinget ber Regjeringen nedsette en bredt sammensatt kommisjon for evaluering av politiske, juridiske, økonomiske og økologiske forhold i fiskeriene, og hvordan globaliseringen og privatiseringen av ressursene påvirker fiskeriene og kystsamfunnene. Kommisjonens sammensetning bør representere politiske parti, faglige organisasjoner, salgslag og forskningsmiljø. Kommisjonens oppgave foreslås blant annet å klargjøre og legge til rette for debatt om forholdene i og utviklingen av fiskeriene og kystsamfunnene. »