| |
Det fremmes i dokumentet følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennom
forskrift eller lov, sikre at den tidligere oppholdskommunen, forut for
inntak på krisesenter, skal være ansvarlig for å yte og bekoste utgiftene
til kommunale tjenester i en periode på inntil ett år for kvinner på flukt
som følge av tvangsekteskap. »
Som bakgrunn for forslaget peker forslagsstillerne på at kvinner på flukt fra vold og tvangsekteskap av trygghetshensyn ofte plasseres på krisesenter i en annen kommune enn der de er registrert bosatt.
Forslagsstillerne er opptatt av hvem som skal dekke oppholdet på krisesenteret og ytelser knyttet til etablering i ny kommune. Ytelser etter sosialtjenesteloven er i utgangspunktet oppholdskommunens ansvar, og det framholdes at et krisesenter ikke kommer inn under noen unntaksbestemmelse. Hovedregelen er følgelig at det er kommunen som krisesenteret ligger i, som er ansvarlig for å dekke kostnadene ved opphold og etablering for kvinner på flukt fra tvangsekteskap. Det påpekes at kvinner på flukt fra tvangsekteskap ofte blir plassert på krisesenter hvor kompetansen på dette feltet er høy, og at dette innebærer at det er noen få krisesentre og deres respektive kommuner som må bære kostnadene ved disse sakene.
Det uttales at i noen saker tilbyr kvinnenes registrerte bostedskommuner å dekke oppholdet i en viss periode, men at det blir tilfeldig hvorvidt det er oppholdskommunen forut for inntaket i krisesenter eller kommunene hvor krisesentrene befinner seg, som dekker kostnadene ved opphold og etablering. Forslagsstillerne mener at uklarhet rundt dette påfører kvinnene ytterligere belastninger, og at det i tillegg skaper merarbeid for krisesentrene, frivillige organisasjoner som bistår kvinnene, og kvinnenes advokater.
Det understrekes at krisesentrene er avhengige av å ha et godt samarbeid med sosialtjenesten i sine respektive kommuner, og at sosialtjenestens ansvar er understreket i Regjeringens handlingsplanen mot tvangsekteskap. Det uttales at uklarheter rundt betaling av opphold og etablering i ny kommune ikke bidrar til å lette dette samarbeidet, og at enkelte krisesentre kan måtte si nei til kvinner på flukt fra tvangsekteskap.