| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, ser det som viktig at kvinner på flukt kommer til et krisesenter som har mulighet til å gi god hjelp, og at de ikke blir kasteballer i hjelpeapparatet.
Komiteen er kjent med at kvinner på flukt fra familievold, offer for menneskehandel, trafficking eller tvangsekteskap i visse tilfeller best blir hjulpet ved opphold i krisesenter utenfor bostedskommunen. Komiteen mener det er viktig at kvinner som har slikt behov, får nødvendig og adekvat hjelp og bistand fra krisesenter, uavhengig av årsak.
Komiteen viser til brev av 2. februar 2005 fra helse- og omsorgsministeren der det vises til betalingsprinsippet i sosialtjenesteloven som innebærer at oppholdskommunen skal finansiere alle utgifter for opphold av midlertidig karakter. Dette prinsippet skal nettopp sikre at brukerne kan flytte og motta tjenester i ny kommune, og motvirke uenigheter mellom kommuner om finansiering og utforming av tjenestene. Det opplyses videre at oppholdskommunen også er ansvarlig for tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og barnevernloven.
Komiteen ser at prinsippet virker godt
når institusjonsbeboere ønsker å etablere seg i en annen kommune. Det
sikrer også at sosialklienter eller kvinner som har vært i krisesenter, kan
velge å etablere seg i ny kommune.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser imidlertid at dette prinsippet ikke fungerer like godt for kvinner på flukt i den avgrensede tiden de skal oppholde seg i krisesenter, der en ny oppholdskommune kan være avgjørende for å gi kvinnen nødvendig trygghet og sikkerhet.
Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:17 (2003-2004) med forslag fra Arbeiderpartiet og Innst.S.nr.227 (2003-2004) der det av mindretallet ble bedt om et lovfestet tilbud om krisesentre og en helhetlig finansieringsplan der 80 prosent er statlig tilskudd og 20 prosent dekkes av kommunene. Å opprettholde 20 prosent kommunal finansiering skulle bl.a motivere til samarbeid over kommunegrensene. Disse medlemmer konstaterer at finansieringsplanen er gjennomført. Disse medlemmer peker imidlertid på at krisesenter ikke ble etablert som en lovpålagt tjeneste i sosialtjenesteloven, og er redd for at dette kan føre til at færre kommuner føler seg forpliktet til å delta i spleiselag om finansiering av driftsbudsjettene for nærliggende krisesenter.
Disse medlemmer er imidlertid innforstått med at ikke alle kommuner selv kan etablere et krisesentertilbud, og at de fleste kommuner er avhengige av tilbud drevet i andre kommuner. Men disse medlemmer ser problemene ved at krisesenterkommunene belastes særskilt med tyngende sosialhjelps- og barnevernsutgifter. Disse medlemmer viser videre til at det er ønskelig at kvinner som kommer til krisesentre i småkommuner, får et like godt tilbud som de som oppsøker sentre i urbane strøk. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at krisesentre i små kommuner kan få samarbeidsvansker med sine lokale tjenester hvis den økonomiske belastningen på sosialtjenestene og barnevernstjenestene der blir for stor.
På denne bakgrunn støtter disse
medlemmer intensjonen i dokumentet og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen, gjennom
forskrift eller på annen måte, sørge for at bostedskommunen, forut for
inntak i krisesenter, skal være ansvarlig for å refundere utgiftene til
kommunale tjenester under det midlertidige oppholdet i krisesenter. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget, og viser til statsrådens brev
av 2. februar 2005. Disse medlemmer vil også vise til Bernt-utvalget, som i
sitt forslag til ny felles sosial- og helselovgivning går inn for å ikke
videreføre refusjonsregelen i sosialtjenesteloven § 10-1 annet ledd.
Forslaget er for tiden på høring, og eventuelle endringer i dagens ordninger
bør derfor utsettes til høringsinstanser har uttalt seg om utvalgets
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at
krisesentrene i dag blir finansiert med 80 prosent av staten og 20 prosent
av kommunene. Noen har valgt å organisere seg gjennom interkommunalt
samarbeid, mens andre er private stiftelser. Når det gjelder forslaget om
at den tidligere oppholdskommunen skal måtte dekke utgifter knyttet til
sosialtjenesteloven i inntil ett år ved opphold i krisesenter og etablering
i en annen kommune, vil flertallet ikke anbefale denne endringen ut fra
likebehandlingsprinsippet overfor andre grupper som frivillig flytter til en
annen kommune grunnet bedre tjenestetilbud.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet har stor forståelse for den meget vanskelige situasjonen
disse personene som befinner seg i krisesentra, er i, men problemstillingen
knyttet opp imot hvem som skal dekke de påløpne kommunale utgifter, må være
en sak som skal løses kommunene imellom. Disse medlemmer vil videre bemerke
at med Fremskrittspartiets system ville dette ikke vært noe problem, da det
likevel ville vært staten som skulle dekke disse utgiftene uavhengig av
bostedsadresse. Selv om de som er på flukt fra tvangsekteskap er i en
forferdelig vanskelig situasjon, så ville det ikke være riktig å sette disse
foran de som er på flukt fra en voldelig ektemann, eller foran personer som
i mange år har ventet på en sykehjemsplass. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at dokumentet vedlegges protokollen og ikke avvises slik at
hele problemstillingen, for alle grupper, kan drøftes i tilknytning til
behandlingen av
St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.