Innst.S.nr.185 (2004-2005)
Innstilling fra kommunalkomiteen om mangfold gjennom inkludering og deltakelse

Del II. Utfordringer framover

8. Voksnes ansvar for barns muligheter

8.1 Sammendrag

       Regjeringens mål er at barn av innvandrere skal ha samme muligheter for samfunnsdeltakelse som andre unge. Deres valg må respekteres av både samfunnet, familien og deres sosiale nettverk, så lenge de ikke velger i strid med norsk lov. Dette kapittelet framhever foreldrenes, voksnes og myndighetenes ansvar for å legge til rette for barns muligheter. Understrekningen av de voksnes betydning kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for, andre faktorer som virker inn på barnas oppvekstsituasjon, som familiens levekår og mulighet for samfunnsdeltakelse, holdninger i den øvrige befolkningen, diskriminering mv..

       Målet er at de sosiale og økonomiske ulempene foreldrene kan ha fordi de har innvandret, ikke skal gå i arv til barna. Det må arbeides på flere områder parallelt.

       Foreldrenes tilknytning til arbeids- og samfunnsliv, samt deres helsesituasjon, er ikke bare viktig for dem selv, men også for hva de kan tilby barna. Kommer barnet fra en innvandret familie med ikke-vestlig bakgrunn, er sannsynligheten i dag mye større for at familien lever i inntektsfattigdom enn for andre barn, eller at familien mottar sosialhjelp. Inntektsgapet i forhold til personer uten innvandrerbakgrunn reduseres med økt botid, men forsvinner ikke. Tiltak som bidrar til å forbedre innvandrede familiers generelle levekår, særlig nyankomne flyktningers, er en høyt prioritert oppgave. Regjeringen viser til arbeid med reformer for norskopplæring og introduksjonspolitikk, at voksne innvandrere med en oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosettingstillatelse, skal få rett og/eller plikt til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf Ot.prp.nr.50 (2003-2004) Om lov om endringer introduksjonsloven mv.

       Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) trådte i kraft som en frivillig ordning for kommunene fra 1. september 2003. Kommunene har plikt til å tilby introduksjonsprogram fra 1. september 2004 til nyankomne innvandrere med behov for det.

       Denne politikken står også sentralt i St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.

       Det må også arbeides holdningsskapende og forebyggende for å bekjempe tradisjoner, skikker, fordommer, kunnskapsmangel og tabuer som kan hindre enkelte barn og unge i å få del i de samme muligheter og ha samme valg som man etterstreber for alle barn i Norge. Dette kan bare realiseres ved å engasjere foreldrene selv og miljøer der undertrykkende praksiser, kunnskapsmangel og holdninger kan forekomme, og ved å følge samme tankegang som når man vil endre uønskede praksiser og atferd i befolkningen ellers. Foreldre og andre voksne har stor innflytelse på hva barna får av reelle muligheter gjennom sine verdier, prioriteringer og innstilling til livet i Norge.

       Videre må det sørges for at samfunnets sentrale verdier, lovverk og friheter gjøres kjent og blir respektert i alle deler av befolkningen, slik at alle kan få del i dem, uavhengig av opprinnelse eller kulturell bakgrunn. Kunnskapen og bevisstheten om sentrale verdier må høynes i alle deler av samfunnet. Arbeidet mot rasisme og diskriminering og for menneskerettigheter, samt å anerkjenne at det er mange måter å være norsk på, er elementer i politikken for mangfold gjennom inkludering og deltakelse.

       Regjeringen mener at innvandrede foreldre må legge til grunn at barna med stor sannsynlighet skal bo i Norge det meste av livet, og være åpne for å diskutere hva som best tjener barnas framtid her.

       Et mangfoldig samfunn må ha en gjennomtenkt politikk for å kunne håndtere nye dilemmaer. Regjeringen vil legge til rette for dialog og erfaringsspredning av gode løsninger, og hvordan man på demokratisk vis kan løse uenighet og tydelig markere hvilke verdier og idealer som alle i samfunnet forventes å få del i hvis de ønsker det. Det må arbeides parallelt med tillitsskapende tiltak som kan bygge bro mellom ulike befolkningsgrupper og miljøer. Regjeringen vil oppmuntre til mer aktiv bruk av arbeidsmetoder som bidrar til å utløse ressurser som finnes i grupper som bekymringene gjelder, slik at de blir aktivt trukket inn i arbeidet med å finne løsninger og sette dem ut i livet.

8.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at utjamning av levekår er nødvendig for å oppnå integrering. Flertallet mener at utdanning i så måte er det viktigste virkemiddelet for utjamning.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at inkludering av etterkommerne er tett forbundet med hvilke livsbetingelser førstegenerasjons innvandrere lever under. En isolert satsning på utdanning overfor etterkommerne vil ikke i seg selv være tilstrekkelig til å oppveie reproduksjon av sosiale forskjeller.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av å inkludere innvandrernes etterkommere. Disse medlemmer viser videre til at meldingen som grunnidé har et klart etterkommerfokus og at den opererer med ulike mål for innvandrere og etterkommere. Disse medlemmer er enige i at det er viktig å være særlig ambisiøs i forhold til innvandrernes etterkommere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritiske til at opp til 90 % av andre og tredje generasjons innvandrere henter ektefeller fra hjemlandet. Dette gjør ofte integreringsløpet vanskeligere og kan resultere i at familien som en enhet får større problemer med å delta i det norske samfunn, samt å gi barna en innføring i de norske normer, regler og levesett.

8.2.1 Tvangsekteskap

       Komiteen mener at likestilling mellom kjønnene er en ufravikelig del av vårt verdigrunnlag og en nødvendig forutsetning for et likeverdig samfunn. For å lykkes bedre i integreringspolitikken er det helt nødvendig å sette kvinner i fokus, herunder å bedre på jenters oppvekstvilkår og kvinners muligheter til personlig utvikling og økonomisk selvstendighet. I alle henseender skal kvinner registreres som selvstendige subjekter.

       Tvangsekteskap er og bør være straffbart i Norge. Komiteen er kjent med at det de siste årene er iverksatt mange hjelpetiltak. Samtidig er det et økende antall personer som søker hjelp for å unngå eller komme seg ut av tvangsekteskap. Innvandringsstoppen fra 1975, kombinert med reglene for familiegjenforening, har økt presset på unge mennesker til å gifte seg mot sin vilje. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at et flertall innvandrere fra land som Pakistan, India, Marokko og Tyrkia gifter seg med en partner fra sitt opprinnelige hjemland. Noen av disse ekteskapene inngås ved tvang. Mange av disse jentene ville foretrukket å velge ektefelle selv, ta utdannelse og leve et fritt og selvstendig liv i Norge. Komiteen kan ikke godta undertrykking begrunnet med kultur og tradisjon og vil derfor vurdere å endre dagens regler for familiegjenforening.

       Komiteen er opptatt av at nye regler for familiegjenforening skal være treffsikre.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at det er reist en rekke problemstillinger i merknadsform knyttet til familiegjenforeningspolitikken. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag til en helhetlig gjennomgang av spørsmål relatert til familiegjenforeningspolitikken.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak hvor familiegjenforeningspolitikken tas opp i sin bredde, herunder forsørgelseskrav, bostedskrav, personkrets som omfattes av rett til familiegjenforening og en vurdering av alders- og tilknytningskrav. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det må settes i verk nye målrettede tiltak mot tvangsekteskap.

       Komiteen viser til sine respektive merknader og forslag i Innst.S.nr.162 (2003-2004) om dekking av utgifter for kvinner på flukt fra tvangsekteskap, Innst.O.nr.45 (2004-2005) om lov om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (i saker om tvangsekteskap) samt Innst.O.nr.43 (2004-2005) om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener flere tiltak bør vurderes, blant annet aldersgrense og tilknytningskrav.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ektefelle og barn under 18 år. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om 24-årsgrense for familiegjenforening med ektefelle. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om innføring av depositum og økt krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning for familiegjenforening. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil gå inn for å innføre en obligatorisk viljeserklæring fra alle norske statsborgere som inngår ekteskap i et annet land i tråd med utlendingslovutvalgets innstilling. Denne må være utstedt i Norge før et ekteskap inngås, i den hensikt at det ikke skal foreligge tvil hos noen parter om at hensikten med reisen til utlandet er å inngå ekteskap.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at uten en slik erklæring, utstedt på f.eks. et sorenskriverkontor, er ekteskapet ikke gyldig. Det må være muligheter til å søke fritak for dette. Et slikt fritak kan innvilges om det ikke finnes noen fare for tvangsekteskap.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener dette tiltaket kan hindre at ungdommer reiser til foreldrenes hjemland i god tro, uten å vite at de der vil bli satt under sterkt press til å inngå ekteskap.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av en obligatorisk viljeserklæring fra alle norske statsborgere som inngår ekteskap i et annet land, i tråd med utlendingslovutvalgets innstilling. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NOU 2004:20 Ny utlendingslov som nylig har vært på høring, drøfter en rekke tiltak mot tvangsekteskap. Disse medlemmer imøteser Regjeringens oppfølging av høringsrunden i arbeidet med ny utlendingslov.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til viktigheten av å ytterligere styrke tiltak for de unge kvinner og menn som har behov for det offentliges eller hjelpeorganisasjoners bistand for å komme seg ut av tvangsekteskap, eller som er på flukt fra slike ekteskapsinngåelser. Flertallet viser i den sammenheng til Dok.nr.8:28 (2004-2005), Dok.nr.8:29 (2004-2005) og merknader i denne sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til arbeidet med ny utlendingslov, hvor flere av de fremsatte forslagene i dette kapitlet omhandles og vurderes. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at de lovmessige virkemidlene for å forhindre tvangsekteskap ses i sammenheng, for å få størst mulig effekt. Disse medlemmer vil fremheve Regjeringens målrettede tiltak og nylig gjennomførte høringsrunde i forbindelse med endringer i utlendingsloven nettopp for å hindre tvangsekteskap. Disse medlemmer imøtekommer Regjeringens videre arbeid med dette.

8.2.2 Ulovlig skolefravær

       Komiteen mener at det må være balanse mellom foreldres valgfrihet og barnas framtidsmuligheter.

       Komiteen mener at rett til utdanning følges av en plikt til å gi barn opplæring. Løsningen ligger ikke i å bygge norske skoler i utlandet, men å unngå at barna tilbringer hele eller store deler av sin oppvekst i foreldrenes opprinnelige hjemland, dersom de skal leve sitt voksne liv i Norge. Av hensyn til barna er det viktig at barna kommer til landet så tidlig som mulig og tilbringer størst mulig del av oppveksten sin her.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil på denne bakgrunn vurdere endringer i utlendingsloven.

       Komiteen støtter at barnetrygden stoppes ved ulovlig langtidsfravær og at politianmeldelser skal brukes aktivt ved uteblivelse fra undervisningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at norske statsborgere som oppholder seg utenfor EØS-området over tre måneder, skal miste retten til barnetrygd. Utenlandsstudenter med forsørgeransvar skal kompenseres for dette gjennom økt stipendandel fra Statens lånekasse for utdanning. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ved gjentatte anledninger har fremmet forslag om at barnetrygden bør stoppes ved ulovlig langtidsfravær. Disse medlemmer er derfor glade for å registrere at de øvrige partiene nå ser ut til å komme etter.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at i de tilfeller hvor de som mottar barnetrygden eller barna selv oppholder seg utenfor EØS-området i mer enn tre måneder, mister retten til barnetrygd. Utenlandsstudenter, ansatte i UD og andre i spesielle situasjoner kan ved søknad få unntak fra regelen. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Barne- og familiedepartementet den 23. februar 2005 sendte på høring forslag til endringer i barnetrygdregelverket. Høringsnotatet foreslår å innføre meldeplikt for skoler til trygdekontoret når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold. Det foreslås også en innstramming av retten til barnetrygd ved utenlandsopphold. Forslagene er en oppfølging av Regjeringens tiltaksprogram mot tvangsekteskap fra 2002. Høringsfristen var 6. april 2005.

       Flertallet viser til at Kommunal- og regionaldepartementet skrev følgende i sin høringsuttalelse:

       Komiteen viser til følgende aktuelle tiltak:

       Komiteen viser til at spørsmålet om innstramminger i retten til barnetrygd ved utenlandsopphold har flere sider. Det er positivt hvis en slik innstramming kan forhindre tvangsekteskap. På den andre side kan det stilles spørsmål ved om det er riktig at familier som ønsker å oppholde seg i inntil 12 måneder i utlandet og la barna gå på skole der eller undervise dem selv, og som melder fra på korrekt måte, ikke skal motta barnetrygd. Komiteen vil også fremheve at det å gå på skole i et annet land har en svært positiv side. Mange barn kan få et godt faglig utbytte av å gå på skole i utlandet og utvikle seg til å bli mer ressurssterke individer, avhengig av hva slags utgangspunkt de har, og hva slags skole de går på. Komiteen vil også påpeke at det er mange ulike årsaker til at barn sendes på skole i utlandet - ønske om at barna skal lære mer om historie, kultur og språk i foreldrenes opprinnelsesland, misnøye med disiplin og pedagogisk opplegg i den norske skolen og ønske om en tettere tilknytning, særlig til den muslimske tro, er noen av dem. Komiteen vil fremheve viktigheten av at en slik sak blir drøftet og at progresjonen som Regjeringen legger opp til, følges.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at alle foreldre har plikt til å underrette dersom de skal ta barna ut av skolen. Barn som tas ut av skolen uten godkjenning, må følges opp av skole og barnevern før videre sanksjoner vurderes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig å sørge for at barnevernet gis ansvar og mulighet for å følge opp barn som antas å være eller er i utlandet. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at det opprettes en avdeling i barnevernet som får ansvar for å følge opp saker der barn mistenkes å være, eller er, i utlandet:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette en avdeling i barnevernet som får ansvar og mulighet til å følge opp saker knyttet til bekymringsmeldinger eller skolefravær der barn er eller antas å befinne seg i utlandet. »

8.2.3 Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

       Komiteen mener at utlendinger som kommer til Norge, og ønsker å bo her, skal gjennomgå et styrket og individuelt integrasjonsforløp. Forløpet skal sette fokus på sammenhengen mellom rettigheter og plikter i det norske samfunn. Målet er rask tilegnelse av språket og hurtig integrering i arbeid eller utdanning, slik at de får en mulighet til tidlig å bli en del av det norske samfunn.

       Ved bosetting av flyktninger og asylsøkere vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, opprettholde kommunenes « frivillighetsprinsipp », men vil endre innretningen på integreringstilskuddet. Kommuner som velger å ta imot flyktninger, mottar i dag tilskudd fra staten i 5 år, uavhengig av innsats.

       Flertallet ønsker å opprettholde den økonomiske støtten, men vil premiere de kommuner som faktisk gjør et aktivt integreringsarbeid. Det skal lønne seg for kommunene å drive et godt langsiktig lokalt integreringsarbeid. Integreringstilskuddet skal også brukes til å premiere de kommuner som ut fra målbare kriterier utøver det beste integreringsarbeidet, målt i bl.a antall som gjennomfører norskopplæring, utdannelse og kommer ut i ustøttet lønnet arbeid. Flertallet vil også gå inn for at kommuner som mottar tungt integrerbare bør også få ekstra tilskudd. Dette for å stimulere flere kommuner til å være villige til å ta imot også tyngre integrerbare personer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at Fremskrittspartiet har ønsket å øke både beløpet og lengden på integreringstilskuddet for å skape en bedre balanse mellom inntekter og utgifter i forhold til integrering.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at integreringstilskuddet heves til 525.000 kroner og gis over sju år. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, registrerer at enkelte ønsker et system hvor kommunene skal få integreringstilskudd basert på sitt aktivitetsnivå på språkundervisning og lignende for å skape større incentiver for en aktiv lokal integreringspolitikk. Flertallet mener at kommunene allerede har incentiver for å tilrettelegge for integrering og at et system hvor kommunene i detalj skal rapportere inn til staten om sitt lokale opplegg, vil skape unødvendig mye byråkrati.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videreføre dagens ordning med integreringstilskudd til kommunene. Det at tilskuddet gis per innbygger er en oppfordring til kommunene om å drive et godt og langsiktig arbeid.

       Disse medlemmer viser til at integreringstilskuddet er differensiert basert på om flyktningen i vedkommendes familie er barn eller voksen. Disse medlemmer mener en slik differensiering tilsier at det må gis et forhøyet integreringstilskudd for flyktninger med varige og særlig kostbare behov.

       Komiteen viser til Innst.O.nr.31 (2004-2005), jf Ot.prp.nr.2 (2002-2003).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til vedtaket om å redusere personkretsen som har rett til introduksjonsprogram. I etterkant har det vist seg at dette har ført til at mange kommuner vegrer seg for å ta imot enslige asylsøkere av frykt for de økonomiske konsekvensene ved en senere familiegjenforening.

       Flertallet vil understreke betydningen av rask bosetting og også eventuell rask familiegjenforening. Flertallet mener derfor at reglene for integreringstilskudd og introduksjonsprogram må endres til også å gjelde familiegjenforening med ektefelle med opphold på humanitært grunnlag.

       Flertallet vil derfor be Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av personkretsen som har rett til introduksjonsprogram til også å inkludere personer som får familiegjenforening med ektefelle som har fått opphold på humanitært grunnlag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av personkretsen som har rett til introduksjonsprogram til å inkludere personer som kommer på familiegjenforening med personer som har fått opphold på humanitært grunnlag. »

       Komiteen viser til sine merknader i Innst.O.nr.18 (2004-2005), jf Ot.prp.nr.50 (2003-2004).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det også må gis et språktilbud i regi av introduksjonsprogrammet til EØS-borgere og familiene deres, som kommer til Norge i arbeidsøyemed. Det er viktig også for disse at de har tilgang på språkkunnskap og forståelse for å bedre integrering, sosialisering og aktiv samfunnsdeltakelse. I tillegg er det viktig for at disse skal ha god forståelse i forhold til de plikter og rettigheter de har i norsk arbeidsliv, og for å bidra til å unngå situasjoner med sosial dumping eller arbeidsmessig utnyttelse.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at introduksjonsloven gir rett til introduksjonsprogram for flyktninger og norskopplæring og samfunnskunnskap til de som kommer som familiegjenforente. Disse utgjør imidlertid et lite mindretall av innvandrerne til Norge. For å sikre en best mulig integrering av innvandrerne som ikke gis tilbud om introduksjonsprogram, burde det vært drevet et mye breiere integreringsarbeid enn det som skjer i dag. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner og kommuner burde gis midler etter kanadisk modell for å drive prosjekter for å ta imot de øvrige innvandrergruppene for å veilede dem i det norske samfunnet, hjelpe dem til å få overført sin utdanning og kompetanse til norske forhold og være et støttepunkt i integreringsprosessen.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvikle økonomiske støtteordninger til frivillige organisasjoner og kommuner som driver integreringsarbeid overfor nyankomne innvandrere som ikke får ta del i introduksjonsprogram. »

       Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er også opptatt av at det gjeninnføres pliktig norskopplæring med samfunnsfag i asylmottak og for alle som søker opphold i Norge. Dette vil medføre et felles språk å kommunisere på og også sikre aktivitet for den som venter på svar på søknad.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med norskopplæring i asylmottak for alle unntatt de antatt grunnløse asylsøkerne. »

       Komiteen mener integrasjonsprosessen må ta utgangspunkt i den enkeltes bakgrunn. Forløpet skal sette fokus på sammenhengen mellom rettigheter og plikter i det norske samfunn. Målet er rask tilegnelse av språket og hurtig integrering i arbeid eller utdanning, og dermed aktiv deltakelse i samfunnet. De friske og arbeidsføre skal ut i arbeid, unge mennesker skal få tilbud om utdanning og mennesker med psykiske problemer skal få nødvendig hjelp. Noen mennesker vil aldri komme ut i arbeid. Komiteen mener at framfor å bli møtt med passivitet fra samfunnets side, skal de møte veldefinerte krav om deltakelse i språkundervisning og aktiv innsats i deres barns oppvekst.

       Komiteen vil sikre at flyktninger og asylsøkere med traumatiske opplevelser bak seg får en tilfredsstillende og raskt oppfølging. Det er viktig at man på et tidlig tidspunkt etablerer et system som fanger opp de som har behov for psykiatrisk hjelp, slik at de kan gis et behandlingstilbud. Komiteen viser til vedtak i Stortinget om forsterkede mottak, jf B.innst.S.nr.5 (2003-2004) og merknader i B.innst.S.nr.5 (2004-2005).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe som bør ivaretas på en bedre måte enn i dag. Barna kan ha hatt traumatiske opplevelser og savnet etter foreldrene kan være stort. I denne situasjonen har barna et stort behov for omsorg og forståelse. Dersom saksbehandlingstiden og tiden i mottak blir for lang, får dette lett fysiske og psykiske konsekvenser for barnet. Barnevernet har i utgangspunktet ansvaret for alle barn som oppholder seg i Norge, også mindreårige asylsøkere. Barnevernet er imidlertid avhengig av bekymringsmeldinger for å få kunnskap om forhold det enkelte barn lever under. Kartlegging har vist at bekymringsmeldinger ikke alltid når barnevernet og at barnevernets knappe ressurser i noen tilfeller har gått ut over mindreårige asylsøkere. Heller ikke rammene rundt barna har fungert godt nok. Flertallet mener derfor at det er nødvendig å vurdere ansvarsforhold, oppfølging og organiseringen av tilbudet som gis til mindreårige asylsøkere i dag. Flertallet mener barnevernet bør ta over omsorgsansvaret for de mindreårige enslige asylsøkerne.

       Flertallet viser til behandlingen i Stortinget av Ot.prp.nr.64 (2004-2005) og forutsetter at ansvaret for mindreårige asylsøkere overføres til barnevernet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er iverksatt en rekke tiltak for asylsøkende barn med særlige behov. Dersom barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding, skal denne tas opp på samme måte som meldinger om andre barn. Flertallet viser til at UDI har tatt initiativ til et tettere arbeid med barnevernet for å styrke omsorgsarbeidet til denne gruppen. Flertallet vil understreke at asylsøkende barn i mottak har selvsagte rettigheter. De skal ha en god, rask og individuell vurdering av asylsøknaden. Alle som trenger beskyttelse, skal få opphold i Norge. Under oppholdet i mottak har barna rettigheter til helsehjelp, skolegang mv. Flertallet viser til at det i mottak for enslige mindreårige stilles krav til bemanning og barnefaglig kompetanse for de ansatte. Flertallet vil videre påpeke at enslige mindreårige i mottak omfattes av både barnevernsloven, barneloven, barnekonvensjonen, grunnskoleloven og forvaltningsloven. Flertallet viser til at UDI har utviklet et aldersdifferensiert ankomst- og mottakssystem med ulike tilbud til enslige mindreårige asylsøkere. Det er i 2003 og 2004 iverksatt hele 26 kommunale prosjekter og utviklingstiltak som dekker ulike sider ved mottakenes og kommunenes arbeid. Flertallet vil peke på at blant de viktigste satsingsområdene er å få til en enda raskere saksbehandling, forbedre oppsporingsarbeid, få på plass en ordning for individuelt tilsyn i mottak og en enda bedre vergeordning, samt bidra til kompetanseoppbygging og erfaringsspredning i kommunene. Flertallet viser også til arbeidet med å trekke inn de frivillige organisasjonene, slik at de barna som får opphold føler at de deltar i lokalsamfunnet og ikke blir sittende alene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Ot.prp.nr.64 (2004-2005) der departementet med bakgrunn i den styrkede innsatsen i mottak for enslige mindreårige asylsøkere konkluderer med at det ikke er behov for en endring i barnevernloven når det gjelder ansvaret for EMA i mottak.

9. Like muligheter i utdanning

9.1 Sammendrag

9.1.1 Innledning

       Regjeringen mener at utdanning er det viktigste innsatsområdet overfor barn og unge for å forebygge et samfunn med store økonomiske og sosiale forskjeller i befolkningen, og for å hindre systematiske forskjeller som følger etniske skillelinjer.

       Dagens skole klarer i for liten grad å leve opp til målet om at alle elever skal ha en tilpasset opplæring.

       I dag er det betydelige forskjeller mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever, både med hensyn til læringsutbytte og deltakelse i grunnopplæringen i Norge. Det er særlig grunn til bekymring for innvandrere fra ikke-vestlige land, selv om det også her er forskjeller mellom gruppene.

       Våren 2004 la Regjeringen frem en Stortingsmelding om grunnopplæringen, jf St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. I Stortingsmeldingen er det foreslått en bred satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring. Stortinget støtter disse forslagene i sin innstilling S. nr. 268 (2003-2004).

       Strategiplanen for likeverdig utdanning i praksis 2004-2009 kommer i tillegg til de generelle tiltakene og setter sterkere fokus på de utfordringer og muligheter som en elevgruppe preget av mangfold når det gjelder språk, hjemmeforhold, religion og kultur medfører. Dersom en skal lykkes med å inkludere alle grupper i skole og opplæring, må innsatsen økes så tidlig som mulig, og aller helst før skolestart. Det er derfor et mål å øke deltakelsen av barn med innvandrerbakgrunn i barnehage.

9.1.2 Bedre språkopplæring i skolen

       Regjeringen vil prøve ut ulike modeller for språkopplæring i barnehage og skole.

       Regjeringen mener at kompetanse i morsmål er en viktig ressurs. Det offentlige kan imidlertid ikke alene ta ansvar for at elever med innvandrerbakgrunn får utviklet både sitt morsmål og norsk, slik at de blir funksjonelt tospråklige.

       Den enkelte, hjemmet og de ulike språkgruppene og lokale innvandrerorganisasjoner har et eget ansvar for å bidra til å holde ved like og videreutvikle morsmålet. Regjeringen vil framheve som positivt at en del innvandrerorganisasjoner driver morsmålsopplæring for sine medlemmer utenom ordinær skoletid.

       Norsk som andrespråk er et alternativt fag til norsk som morsmål, og har samme status som norsk som morsmål både i grunnskolen og i videregående opplæring. Faget norsk som andrespråk har vært utsatt for kritikk fra flere hold.

       Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å foreta en evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk både når det gjelder ressursbruk, organisering, rapportering og statistikk. Utdannings- og forskningsdepartementet vil utarbeide retningslinjer og veiledningsmateriell til kommunene og skolene der det blant annet vil bli innført regler for når eller hvor ofte elevenes norskferdigheter skal bli kartlagt.

9.1.3 Flerspråklighet er en ressurs

       Personer med innvandrerbakgrunn som behersker både norsk og et hjemmespråk eller morsmål i tillegg, vil ha tilgang til et rikere og mer utvidet sosialt miljø. Ungdom med innvandrerbakgrunn vil i mange sammenhenger være viktige brobyggere mellom foreldregenerasjonen og det norske samfunnet, nettopp fordi de kjenner både foreldrenes språk og kultur og det norske.

       I ungdomsskolen i dag kan elever med innvandrerbakgrunn velge morsmålet sitt som tilvalg språklige fordypning. Også i videregående opplæring kan elever med innvandrerbakgrunn velge morsmålet sitt fremfor flere språk (i tillegg til norsk og engelsk som er obligatorisk).

       I forbindelse med innføringen av obligatorisk 2. fremmedspråk i grunnopplæringen, vil Utdannings- og forskningsdepartementet utvikle læremidler for flere av de store språkene som i dag snakkes av en høy andel av barn og unge fra innvandrede familier. Flere elever vil dermed ha mulighet til å ha foreldrenes språk eller sitt eget morsmål som fag i tillegg til norsk og engelsk. Regjeringen vil med dette bidra til å verdsette den språklige ressurs som finnes i innvandrede familier.

9.1.4 Overgangen til norsk skole for elever som innvandrer i løpet av skolegangen

       Skole- og utdanningssystemet må utvikles med tanke på at Norge i overskuelig framtid vil ha innvandring.

       Elever som kommer til landet midtveis i skolealder, vil i særlig stor grad ha behov for tilrettelagt undervisning i skolen.

       Utdannings- og forskningsdepartementet vil i 2005 videreføre ordningen med skolerapportering i forhold til skoletilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere, og utvide ordningen til også å gjelde asylsøkerbarn som bor i mottak med foreldre.

       For å bidra til at kommunene/skolene kan få et bedre kunnskapsgrunnlag om hvilke behov, for eksempel om tilrettelagt undervisning, elevene har, vil Utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), Utdanningsdirektoratet og Utlendingsdirektoratet utarbeide et verktøy for kartlegging av skolebakgrunn til barn som kommer i løpet av skoleåret. Kartleggingsverktøyet vil i første omgang prøves ut på enslige mindreårige asylsøkere i mottak.

       For å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til videregående og høyere utdanning, vil Regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven slik at ufullstendig grunnskoleopplæring i hjemlandet ikke står til hinder for inntak i videregående opplæring.

       For å styrke svake elevers muligheter til å lykkes i norsk skole, særlig elever som ankommer Norge underveis i skolegangen, vil Regjeringen iverksette et forsøk med sommerskole.

       Etter Regjeringens vurdering er det viktig at arbeidet med å tilby leksehjelpsordningen videreføres og utvides slik at flest mulig av elevene som har behov for det, kan få et tilbud om leksehjelp.

       Regjeringen oppfordrer videre alle skoler til å etablere faste ordninger slik at elevene skal få mulighet til å gjøre lekser på skolen, jf St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring.

9.1.5 Flerkulturelt perspektiv i læreplaner, læremidler og i lærerutdanning

       Gjenkjennelse er et viktig pedagogisk prinsipp i undervisningen. Det er derfor viktig at det nye mangfoldet i livsstil, religiøs og kulturell bakgrunn blant elevene gjenspeiles i læreplaner og lærebøker, og at alle elever opplever at skolen viser til noen av deres egne erfaringer. Forskning viser at dette ikke er godt nok ivaretatt i dag.

       Gjennom et nytt forskingsprosjekt vil Høgskolen i Vestfold ta for seg vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv.

       Flere høyskoler gjennomfører målrettede informasjons- og rekrutteringstiltak og tilrettelegger spesielle utdanningsmodeller.

       Det er gjennomført særskilte tiltak for å gi personer med innvandrerbakgrunn, som allerede arbeider i skole og barnehage, utdanning som kan sikre dem full kompetanse og tilfredsstillende tilsettingsvilkår, blant annet gjennom innføringen av en stipendordning for lærere med innvandrerbakgrunn uten formalkompetanse.

       Etter Regjeringens vurdering er det behov for å formidle kunnskap og spre erfaringer og gode eksempler fra mangfoldsarbeidet i skolen. Regjeringen vil i den forbindelse vise til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) som ble opprettet ved Høgskolen i Oslo 1. januar 2004.

9.1.5.1 Arbeid med verdispørsmål i skolen

       For Regjeringen er det viktig at barn og unge øves opp i å ta selvstendige og bevisste verdivalg. For å styrke verdiformidling og verdibevissthet i skolen har Regjeringen tatt initiativ til prosjektet Verdier i skolehverdagen (2002-2005). Det er et mål at arbeidet i prosjektet skal bli en del av det kontinuerlige holdningsskapende arbeidet i skolen.

       Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veiledning til hjelp for skolene i arbeidet med verdier.

       Det er i tillegg utarbeidet et veiledningshefte som setter fokus på hvordan skolen bør møte elever under internasjonale, nasjonale og lokale kriser med stor mediedekning.

       Erfaringene fra forsøk vil gi grunnlag for å vurdere om filosofi skal etableres som eget fag i skolen.

       Regjeringen går inn for at minst et av forsøkene med filosofi som fag i grunnopplæringen skal få fram kunnskap om hvordan elever med ulik religiøs og kulturell bakgrunn opplever faget og hvilke problemstillinger som engasjerer en elevgruppe preget av kulturelt og verdimessig mangfold. Hensikten er å få bedre kunnskap om hvordan filosofiske og normative spørsmål kan gjøres mest mulig relevante i forhold til problemstillinger som elevene kjenner fra før.

9.1.6 Hjem->skole-samarbeidet

       Skolen har ansvar for at samarbeidet med hjemmene fungerer godt, også i forhold til foreldre/foresatte og elever med liten kunnskap om og erfaring fra norsk samfunnsliv.

       Forskning viser at dagens hjem-skole-samarbeid generelt er preget av uklare målsettinger og tilfeldig organisering. Bedre kommunikasjon og informasjon er en grunnleggende forutsetning for å styrke samarbeidet med foreldre med en annen bakgrunn enn norsk.

       Hjem-skole-samarbeid er et tema som vil bli innarbeidet i de reviderte læreplanene for norskopplæring og samfunnskunnskap som høsten 2004 er under utarbeidelse.

       Gjennom prosjektet Minoritetsspråklige foreldre - en ressurs for elevenes opplæring i skolen, arbeides det med å øke deltakelsen av foreldre med innvandrerbakgrunn i skolens liv, blant annet i utvalg og råd.

       Regjeringen mener det er viktig at foreldre med innvandrerbakgrunn gjør det mulig for sine barn å delta i fellesaktiviteter i regi av skolen, som for eksempel skoleturer, leirskoleopphold og fritidsaktiviteter. For å få størst mulig oppslutning om aktivitetene skal tilbudene være gratis.

9.1.7 Øke andelen elever med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring

       Etter Regjeringens vurdering er det behov for en særlig innsats for å øke andelen blant elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn som påbegynner og fullfører videregående opplæring. Ungdom med innvandrerbakgrunn som fullfører videregående opplæring med studiekompetanse, går videre til høyere utdanning i nesten samme grad som majoritetsungdom.

       Regjeringens satsing for å forhindre frafall i videregående opplæring er en del av Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, og er satt i gang for å videreutvikle oppfølgingstjenestens arbeid for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Prosjektet, som har blitt prøvd ut i de fire pilotfylkene Oslo, Vest-Agder, Sør-Trøndelag og Finnmark, skal omfatte hele landet fra 2004 til 2006.

       Forslag til nytt system for rapportering av frafall ble prøvd ut våren 2004.

       Regjeringen vil oppfordre skoleeierne og bransjene, for eksempel gjennom opplæringskontorene, til å legge vekt på det flerkulturelle perspektivet i kompetanseutviklingen av instruktørene som står for opplæringen av lærlingene i bedriftene. Videre oppfordres bedriftene til å bidra til samme tilgang til læreplasser for elever med innvandrerbakgrunn som for øvrige elever.

9.1.8 Rekruttering til høyere utdanning

       Det har gjennom flere år vært fokus på rekruttering av studenter med innvandrerbakgrunn til norske universiteter og høgskoler, og det har vært arbeidet systematisk med informasjon og andre rekrutteringstiltak ved en rekke læresteder.

9.1.9 Behovet for mer systematisk kunnskap

       Regjeringen mener det er behov for mer systematisk kunnskap om hvordan ulike grupper av innvandrere og etterkommere klarer seg i utdanningssystemet. På den måten vil en kunne få mer kunnskap om hvilke elever/familier, skoler eller grupper som offentlig innsats særlig bør rettes mot for å sikre alle et likeverdig tilbud.

       Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å forbedre dagens datagrunnlag på utdanningsområdet for å kunne følge utviklingen for innvandrere og etterkommere i utdanningssystemet mer systematisk, og for å kunne iverksette mer treffsikre tiltak overfor de gruppene som trenger særskilt tilrettelegging. Analysegrunnlaget bør som et minimum kunne innholde opplysninger om foreldrenes fødeland, kjønn, botid i landet, om man er født i Norge eller selv har innvandret m.m. Dette er igjen opplysninger som bør kunne sammenholdes med data om skoleprestasjoner. Tiltaket vil bli sett i sammenheng med nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og skoleporten.

9.2 Komiteens merknader

9.2.1 Språkopplæring

       Komiteen mener det er avgjørende for en vellykket integrering at alle kan snakke norsk. Språkbeherskelse er nøkkelen til inkludering og deltakelse.

       Komiteen mener det er en forutsetning å mestre norsk for å skape seg en framtid i Norge.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine respektive forslag og merknader i Innst.O.nr.18, jf Ot.prp.nr.50 (2004-2005). Flertallet vil tilrettelegge språkundervisningen til den enkelte, og det bør investeres i mer og bedre språkundervisning. Flertallet viser samtidig til at en ramme på 300 timer i mange tilfeller ikke vil være tilstrekkelig for å nå et funksjonelt nivå. Til sammenligning får nyankomne innvandrere som kommer inn under introduksjonsloven et individuelt tilrettelagt opplegg på heltid over to år som skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede for deltakelse i yrkeslivet. Flertallet har ved flere anledninger uttrykt at nyankomne innvandrere som ikke kommer inn under introduksjonsloven, får for lite oppfølging. Flertallet mener det derfor er rimelig med en ramme på 500 timer for å sikre at flest mulig lærer tilstrekkelig norsk til å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv og viser til tidligere forslag om dette.

       Flertallet viser til at Regjeringen ikke foreslår noen tiltak under opplæring hvis plikten ikke overholdes. Flertallet mener derfor at det burde ha direkte konsekvenser for den enkelte som har ugyldig fravær. Dette kan gjøres ved at herboende ektefelle på forhånd må garantere for et depositum som betales tilbake etter gjennomført kurs, men ulike modeller for bruk av økonomiske sanksjoner bør utredes. Bruk av økonomiske sanksjoner kan også legge et større press på ektefeller til å la sine partnere å delta i opplæringen.

       Flertallet mener opplæringstilbudet skal tilpasses den enkelte, være intensivt, og ta sikte på å nå et målbart nivå. Det er viktig at kommunene tilrettelegger for et helhetlig tjenestetilbud, spesielt med tanke på mødres behov for barnetilsyn.

       Flertallet mener også at de som mangler norskkunnskaper etter å ha bodd i landet i lang tid, må få tilbud om opplæring. Langt opphold i landet innebærer ikke automatisk at en har god språkbeherskelse og samfunnsforståelse. Disse må fortsatt gis muligheter til språkopplæring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.18 (2004-2005), jf Ot.prp.nr.50 (2003-2004) og vil presisere at Stortinget nå har vedtatt rett og plikt til 300 timer norskopplæring, men at man kan få inntil 3000 timer ved vurdering av behov. Disse medlemmer viser også til at kommunene har adgang til å pålegge den enkelte språktester for å fastslå om det er ytterligere behov. Disse medlemmer vil understreke at det også er mulig å få språkopplæring etter fem års tid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartie, viser til Innst.O.nr.183 (2004-2005) og vil sette fokus på viktigheten av at rett til deltakelse i norskundervisning også må gjøres gjeldende for personer over 55 år. Flertallet mener derfor dagens fastsatte aldersgrense må oppheves.

       Komiteen vil peke på behovet for tegnspråkopplæring for døve innvandrere.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig å styrke bibliotektilbudet for fremmedspråklige. Meldingen omtaler dette i for liten grad, men disse medlemmer vil understreke betydningen av lydbøker og tilgjengelig litteratur for velferd og språkutvikling for folk med et annet morsmål, samt for utvikling av språkkunnskap i majoritetsbefolkningen.

       Disse medlemmer ser med bekymring på uttalelser fra byrådspolitikere i Oslo som mener at å tilby bibliotektilbud av litteratur på andre språk enn norsk, ikke skal være en offentlig oppgave.

9.2.2 Opplæringsmateriell på nynorsk

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at LNK (Landssamanslutninga for nynorskkommunar) på landstinget sitt i april d.å. i ei fråsegn ber om at det vert produsert nynorsk opplæringsmateriell til bruk for vaksne framandspråklege. Fleirtalet meiner LNK har viktige poeng når dei seier at berre slik kan barn og vaksne bruka same språk og berre slik kan dei unge delta i den lokale ungdomskulturen. I dei 115 nynorskkommunane er også nynorsk eit betre utgangspunkt for deltaking i arbeidsliv og lokalmiljø.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringa ta naudsynte initiativ for å sikra at det blir utarbeidd nynorske læremiddel slik at ein kjem på linje med dei som lærer bokmål.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært overrasket over at flere av komiteens medlemmer nå vil prioritere nynorsk opplæringsmateriell for fremmedspråklige. Disse medlemmer har holdt et sterkt fokus på norskopplæring for fremmedspråklige, og synes derfor det er sørgelig at flere av komiteens medlemmer istedenfor å komme oss i møte, nå heller fokuserer på nynorsk opplæringsmateriell.

       Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å holde fokus på ett språk i undervisningen for dem som er fremmedspråklige, da to parallelle språk vil kunne skape ytterligere forvirring.

9.2.3 Språkopplæring i barnehagene

       Komiteen mener at alle barn født og oppvokst i Norge bør kunne snakke norsk før de starter på skolen. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er sterkt underrepresentert i barnehagene, og de tilbringer kortere tid der.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at billigere barnehageplass vil være et virkemiddel for å rekruttere flere minoritetsspråklige barn. Kontantstøtten stimulerer til det motsatte og forhindrer tidlig språkutvikling for minoritetsspråklige.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør etableres tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for 4- og 5-åringer i områder med mange minoritetsspråklige barn. Gratis kjernetid i barnehagen må være et tilbud som inkluderer etnisk norske så vel som minoritetsspråklige barn. Vi må også se med nye øyne på alternative arenaer for språkopplæring, slik som språklekestuer for barn som ikke går i barnehagen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre ordning med gratis kjernetid i barnehagen for 4- og 5-åringer i områder og skolekretser med stor andel minoritetsspråklige barn. »

       Komiteen vil peke på viktigheten av at barn med innvandrerbakgrunn sikres mulighet til opparbeidelse av god språkkunnskap, forståelse og og tilhørighet gjennom gode tilbud om barnehage allerede fra tidlig alder.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tiltakene som foregikk i forbindelse med Oslo Indre Øst-handlingsplanen og tilbud om gratis barnehage til barn med innvandrerbakgrunn har vist meget gode resultater. Det er svært beklagelig at denne type tiltak og tilbud ikke har blitt videreført. Alle tilbakemeldinger fra innvandrermiljøene selv sier at det er et stort behov for en type tiltak som dette, og at mye av grunnen til at mange barn fra familier med innvandrerbakgrunn ikke er å finne i barnehagene, er et spørsmål om økonomi. Foreldre til disse barna må også i større grad få formidlet på eget språk hvor viktig det er at barna deres får et godt språkgrunnlag og sosialisering som legger grunnlaget for videre utvikling i skolen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve at språkferdigheter og språkkunnskap er avgjørende for at man skal klare seg i samfunnet. Derfor er norskopplæring for minoritetsspråklige barn og voksne viktig. Disse medlemmer viser til at forsøk med gratis korttidsbarnehage for fire- og femåringer har gitt gode resultater. Disse medlemmer ønsker å satse videre på denne typen tilbud i områder hvor det har effekt. Disse medlemmer viser også til at forsterket norskopplæring skal gi minoritetsspråklige elever tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å kunne følge den vanlige opplæringen i skolen.

9.2.4 Morsmålsundervisning

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i juni 2004 vedtok nye lovregler om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen. Disse medlemmer viser til at tyngdepunktet for disse elevene skal være rettet inn mot å sette elevene i stand til å følge opplæring på norsk. Disse medlemmer vil bemerke at de minoritetsspråklige elevene som har begrensede kunnskaper i norsk, fortsatt skal ha rett til både morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring inntil kunnskapsnivået i norsk er godt nok til at de kan følge ordinær undervisning. Disse medlemmer viser til at det skal være opp til den enkelte skoleeier og skole å bestemme på hvilken måte den særskilte språkopplæringen skal gis. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.O.nr.92 (2003-2004).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de endringer Regjeringen har gjort i forhold til morsmålsundervisning, med fjerning av minoritetsspråklige elevers rett til slik undervisning. Dette betyr en svekkelse av mulighetene for likeverdig opplæring for barn og unge, og konsekvensen er et mindre inkluderende samfunn. Argumentasjonen fra Regjeringens side om vanskeligheten med å skaffe lærere til å undervise, samt problemet med å finne gode pedagogiske og organisatoriske modeller for morsmålsundervisningen, er etter disse medlemmers mening ingen god argumentasjon for å fjerne retten. Det må en helhetlig innsats til for å få en storstilt kompetansehevning. Det må settes inn langt flere krefter på rekruttering av lærere. Lovendringen, slik den nå fungerer, er direkte diskriminerende og uansvarlig. Disse medlemmer mener alle elever må ha krav på særskilt norskopplæring, på morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Til sammen vil dette gi alle elever, også minoritetselever, den tilrettelagte opplæring de rettmessig har krav på. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av å få eget pensum på flere språk for morsmålsundervisningen, med bøker, digitale læremidler og lærere som gjenspeiler den tospråklige virkeligheten mange av elevene i det daglige lever i. Representanter for ulike innvandrerorganisasjoner påpeker alle viktigheten av morsmålsundervisningen og den tospråklige fagopplæringen, og er bekymret for den svikt de i dag ser. Gode tilbud uteblir, og morsmålsundervisning blir gitt tilfeldig avhengig av de ulike grupper og organisasjoners egne kapasiteter og uten noen form for økonomisk kompensasjon fra offentlige myndigheter.

       Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.92 (2003-2004) der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot Regjeringens svekkelse av morsmålstilbudet og tilbudet om tospråklig fagopplæring for minoritetselever.

       Disse medlemmer mener at tilbud om morsmål og tospråklig fagopplæring bør utvides til å være en rettighet for barn fra hjem der annet morsmål snakkes. I en internasjonalisert verden vil ikke dette bare være et gode for den enkelte, men også være til gavn for samfunnet med flere mennesker med flytende to- og trespråklig kompetanse.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvide rett til morsmål og tospråklig fagopplæring til å gjelde alle barn med minoritetsbakgrunn som har annet morsmål i hjemmet. »

       Disse medlemmer vil peke på at det nå innføres plikt til andre fremmedspråk som del av grunnskoleopplæringen. Disse medlemmer mener det i den forbindelse må legges til rette for at minoritetsungdom får muligheten til å ta morsmål som snakkes i hjemmet som andre fremmedspråk og oppnå fullverdig dokumentasjon på dette. Også andre elever må kunne ta del i slik undervisning. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at minoritetselever med annet morsmål som snakkes i hjemmet får mulighet til å velge det som annet fremmedspråk og oppnå fullverdig dokumentasjon på dette. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at hele komiteen er opptatt av at barn må kunne beherske norsk godt. Disse medlemmer registrerer videre at komiteens medlemmer ikke er fornøyd med den generelle norskkunnskap innvandringsbarn har i dag. Disse medlemmer finner det derfor svært merkelig at komiteen fremdeles ønsker å gi undervisningstimer i morsmålet til innvandrerbarn, noe som naturlig nok skjer på bekostning av norsktimer. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at norsk er eneste lærespråket i den ordinære offentlige skole, og at morsmålsopplæring er en privatsak for foreldre og deres barn og holdes utenfor den ordinære skole. »

9.2.5 Aktiviteter for barn og unge

       Komiteen mener det er et viktig mål å øke deltakelsen i kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Frivillige organisasjoner og innvandrerorganisasjonene gjør selv et betydelig arbeid blant barn og unge. Det er viktig for et vellykket integreringsarbeid at man spiller på lag med disse kreftene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det offentlige dessuten må sørge for økonomiske støtteordninger som bidrar til økt aktivitet og rekruttering av minoritetsspråklige unge. Fritidsklubber og ungdomsklubber er også viktige tiltak.

       Flertallet viser til at sosial bakgrunn er den viktigste enkeltfaktoren for å forklare karakternivå og gjennomføringsevne i skolen. Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at heldagsskolen vil være et gode for alle, men er spesielt viktig for elever fra ressurssvake hjem, enten de er minoritetsspråklige eller etnisk norske. Disse medlemmer vil gå inn for en utvidet skoledag som inkluderer leksehjelp, tilgang til bibliotek og teknisk utstyr som vil kunne medvirke til å viske ut dagens forskjeller.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det også er grunn til å se nærmere på hvorvidt den flerkulturelle virkelighet gjenspeiles i læreplaner og læremidler. Flertallet mener at en betingelse for god læring også er et læringsmiljø som inspirerer og motiverer til innsats. Det betyr at vi også bør bedre lærernes og skoleledelsens kompetanse i å håndtere mobbing, diskriminering og rasisme.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at tilpasset opplæring innebærer at alle sider av læringsmiljøet ivaretar variasjoner mellom elevenes forutsetninger og behov. En inkluderende opplæring krever at også elever med behov for spesiell tilrettelegging skal tilhøre et inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette gjelder alle elever i norsk grunnskole, og disse medlemmer vil presisere at etnisk norske barn så vel som barn tilhørende minoritetsgrupper skal ha samme muligheter i det norske skolesystemet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve Regjeringens store satsning på utdanningsområdet, både i forhold til skolens innhold og til ressurstilførselen.

       Komiteen viser til St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og til sine respektive partiers merknader i Innst.S.nr.268 (2003-2004).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at et stort arbeid i dag nedlegges av innvandrergrupperinger og organisasjoner i form av bistand til språkkunnskap og leksehjelp. Dette arbeidet gjøres fordi skolene og det offentlige ikke stiller økonomiske ressurser til rådighet for å kunne ivareta elevene i forhold til slike behov for hjelp. Hvis disse organisasjonene fortsatt skal bistå med leksehjelp m.m., må det også gis mulighet for økonomisk kompensasjon til de som ivaretar denne viktige oppgaven.

       Disse medlemmer viser til at skolene på grunn av manglende økonomiske ressurser i dag ikke har mulighet til å drive en god oppfølging. Skolene må gis ressurser og økonomiske muligheter til å foreta foreldresamtaler en til en med tolk, der hvor foreldrene selv ikke føler at de forstår norsk tilstrekkelig til å kunne følge opp elevenes skolesammenheng i en setting på foreldremøter med mange foreldre til stede samtidig og all informasjon på norsk. Tilbakemeldinger fra innvandrermiljøene viser at foreldre som ikke følger opp i all overveiende grad ikke møter i større sammenhenger fordi de ikke forstår. Hvis elevene skal gis like muligheter og få den hjelp og støtte de har behov for, er det viktig at denne type tiltak følges opp, også for å involvere foreldrene som helt sikkert selv vil og føler et behov for å kunne gjøre det bedre.

9.2.6 Rekruttering til høyere utdanning

       Komiteen mener at en aktiv innsats på utdanningsområdet er viktig for å nå målet om god integrasjon og inkludering. Hvis vi skal redusere forskjellene i utdanningslengde, og unngå at unge med en annen etnisk bakgrunn blir sosiale tapere, må vi sikre at de får den utdannelse som de selv og samfunnet har behov for. Et av de viktigste tiltakene er målrettede grep for å få flere ut i utdanning.

       Komiteen viser til at hvis førstegenerasjons innvandrere tar utdanning og/eller integreres på arbeidsmarkedet, vil det gjøre livet langt lettere for annengenerasjons innvandrere. For etablerte innvandrere med liten eller ingen utdanning er det viktig å bryte den sosiale arven, slik at utdanning blir et naturlig valg for neste generasjon. Det norske samfunn må aktivt formidle nødvendigheten av utdanning og forventningene fra arbeidsgiverne om utdanning.

       Komiteen mener lik rett til utdanning er det sentrale, utdanningspolitiske prinsippet i velferdssystemet i Norge. Det er et selvfølgelig utgangspunkt at denne rettigheten også omfatter innvandrere og minoriteter i Norge.

       Komiteen mener at samfunnet er tjent med å få flere personer med innvandrerbakgrunn inn i høyere utdanning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at begrunnelsen for dette dels er fordi innvandrerne generelt er underrepresentert i høyere utdanning, men også fordi samfunnet åpenbart har behov for større representasjon av innvandrere på fagområder med stor kontaktflate mot denne delen av befolkningen.

       Komiteen mener at det viktigste argumentet likevel er at innvandrere har ressurser som ikke utløses og som rammer både den enkelte og samfunnet som helhet.

       Komiteen vil peke på at det er behov for en forsterket forskningsinnsats når det gjelder rekruttering til høyere utdanning. Aspekter ved undervisningen, det akademiske språk/kultur, veiledningsformer, er faktorer som kan spille inn.

       Tilgjengelig kunnskap om situasjonen for første- og annengenerasjons studenter viser ulike virkeligheter. Rent generelt er utdanningssituasjonen langt dårligere for førstegenerasjons innvandrere enn for andregenerasjon, og behovene er betydelig annerledes. For førstegenerasjon er det et stort behov for å møte en kvalifisert evaluering av deres utdanningsbakgrunn fra hjemlandet og for språkopplæring. For annengenerasjons innvandrere er problemene mer knyttet til informasjon, veiledning og tilrettelegging.

9.2.7 Videregående opplæring

       Komiteen vil videre peke på behovet for målrettede undervisningstilbud for unge asylsøkere og flyktninger mellom 16 og 25 år som mangler grunnleggende ferdigheter. Årsaken til at Norge har 10-årig obligatorisk grunnskole er at vi mener dette er en minimumsutdanning som er nødvendig for å leve og bo i Norge.

       Komiteen viser til nyere undersøkelser som har vist at minoritetsspråklige elever oppnår dårligere karakterer enn andre elevgrupper i norsk skole, og at forskjellene faktisk har økt det siste tiåret.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at skolen i dag ikke er godt nok rustet til å inkludere alle på en god måte.

       Komiteen viser til at i gjennomsnitt hadde kun seks av ti elever med innvandrerbakgrunn fullført videregående opplæring etter fem år. 40 % avbrøt utdanningen. Komiteen mener at det er viktig å satse på organisering av skolehverdagen, språkopplæringen, skole- hjem-samarbeidet som tre viktige områder for å redusere forskjellene. I tillegg kan manglende framtidsutsikter til jobb legge en demper på lysten til å ta en utdanning. Derfor er arbeidet mot diskriminering på arbeidsmarkedet også av betydning for rekruttering til høyere utdanning.

       Komiteen har merket seg at prosentandelen av minoritetsspråklige som begynner på videregående skole ligger lavere enn gjennomsnittet. Samtidig vil komiteen påpeke at det er store variasjoner mellom ulike etniske grupper og innenfor grupper når det gjelder høyere utdanning. Komiteen viser også til at prestasjonsmessig gjør veldig mange med innvandrerbakgrunn det svært godt.

       Komiteen viser til at fullføringsprosenten for minoritetsspråklige er spesielt dårlig på yrkesfaglig studieretning. Her dropper en av tre elever ut før fullført eksamen. En årsak kan være at flere faglig svake elever velger yrkesrettet utdanning, framfor allmennfaglig studieretning. Yrkesrettet utdanning forutsetter lærlingplass. Flere undersøkelser viser at minoritetsungdom har større problemer med å skaffe seg lærlingplass. Komiteen mener det er nødvendig med en større bevissthet rundt rekrutteringen av lærlinger til de ulike bransjer. Komiteen mener en også må se på fagopplæringen generelt.

       Komiteen viser til at en del kvinner fra den tredje verden har svært liten eller ingen utdanning. Det reduserer mulighetene på arbeidsmarkedet. Komiteen mener vi må satse på virkemidler som språkopplæring, aktivisering og kunnskap om norske samfunnsforhold.

10. Innpass og muligheter i arbeidslivet

10.1 Sammendrag

10.1.1 Innledning

       Regjeringen ser det som særlig viktig at innvandrere deltar i arbeidslivet og blir økonomisk selvstendige. Innvandrere, særlig fra ikke-vestlige land, er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, selv om forskjellene er store etter landbakgrunn. Botid i landet, innvandringsgrunn, utdanning, språkferdigheter, strukturelle betingelser ved arbeidsmarkedet og diskriminering er forhold som virker inn på yrkesdeltakelsen.

10.1.2 Etterkommere på vei inn i arbeidslivet

       Regjeringen vil sette i gang et forsknings- og utviklingsprosjekt som hovedsakelig fokuserer på arbeidsdeltakelse blant etterkommere av ikke-vestlige innvandrere. Prosjektet vil følge gruppen over tid, med jevnlige rapporteringer underveis. Prosjektet skal gi viktig informasjon om etterkommeres møte med arbeidsmarkedet, og ha særlig fokus på utdanning, ansettelsesforhold, karriereutvikling, yrke og lønn.

       En bredere oversikt over valgmuligheter i forhold til arbeid og utdanning, økt bevissthet om egne ressurser og begrensninger samt bedre ferdigheter i å søke jobb, kan føre til at flere kommer i arbeid. God yrkesveiledning er spesielt viktig for ungdom som vokser opp i familier med lite kjennskap til utdanningssystemet og arbeidslivet i Norge.

       Aetat vil i sitt videre arbeid med veiledningstjenesten øke bevisstheten rundt forhold som kan gjøre seg gjeldende ved veiledning av en brukergruppe som er forskjellig med hensyn til sosial og kulturell bakgrunn.

10.1.3 Rasisme og diskriminering

       Studier både i Norge og internasjonalt viser at innvandrere opplever diskriminering på en rekke områder. Når etterkommere av innvandrere også ser ut til å komme dårligere ut på arbeidsmarkedet enn andre unge i Norge, er det nærliggende å forklare noe av misforholdet med diskriminering.

       Nyere forskning viser at norsk utdanning eller perfekte norskkunnskaper ikke alltid er nok for arbeidsgivere.

       Regjeringen vil understreke at alle former for diskriminering er uakseptabelt og må bekjempes. Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006), ny diskrimineringsbestemmelse i arbeidsmiljøloven og ny lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv., er ledd i en slik innsats. Norge deltar også i EUs ikke-diskrimineringsprogram fra 1. januar 2004.

       Diskrimineringsvernet i arbeidslivet er allerede sikret gjennom nye likebehandlingsregler i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel X A og B. Lovendringen trådte i kraft 1. mai 2004 og omfatter hele forløpet fra ansettelse til oppsigelse mv.

       Regjeringen vil foreslå et felles håndhevingsapparat for lov om likestilling mellom kjønnene og lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Dagens Likestillingsombud, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED) vil etter forslaget inngå i det felles håndhevingsapparatet. Det vil bli foreslått en egen lov om opprettelse, organisering, virksomhet, saksbehandling mv. i håndhevingsapparatet.

       Lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) § 22 bestemmer at utenlandske statsborgere normalt ikke skal gis sikkerhetsklarering. Manglende sikkerhetsklarering vil føre til at man ikke kan settes i arbeid hvor man vil kunne få adgang til skjermingsverdig informasjon. På bakgrunn av rapport fra en arbeidsgruppe tar Forsvarsdepartementet sikte på å utarbeide en odelstingsproposisjon om endringer i sikkerhetsloven.

10.1.4 Kvinners deltakelse i kvalifisering og i arbeidslivet

       Yrkesaktiviteten er generelt lavere for kvinner enn blant menn i Norge, men kjønnsforskjellene er betydelig større blant innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn enn i resten av befolkningen. Samtidig er kvinner med ikke-vestlig bakgrunn langt fra en ensartet gruppe.

       Kvinner med ikke-vestlig bakgrunn møter likevel større barrierer på arbeidsmarkedet enn menn, blant annet fordi de i gjennomsnitt har lavere utdanning, dårligere norskferdigheter og færre har eksamen fra Norge å vise til. Selv om bildet er sammensatt, deltar kvinnene også i mindre grad i norskundervisning og skaffer seg i mindre grad den formalkompetanse som er nødvendig for å få jobb i Norge.

       Kvinnene risikerer dessuten diskriminering både fordi de er kvinner og på grunn av blant annet hudfarge, tro og livssyn. Begrensninger i bruk av religiøst hodeplagg på jobben er en form for diskriminering som rammer kvinner spesielt.

       For Regjeringen har det vært en viktig målsetting ved utformingen av introduksjonsloven å sikre kvinner med innvandrerbakgrunn reelle muligheter for deltakelse i introduksjonsprogram på lik linje med menn.

       Utviklingen så langt viser at det skjer en gradvis tilnærming til de mest vanlige familiestrukturer i Norge både når det gjelder giftealder, antall barn og yrkesaktivitet blant kvinner.

10.1.5 Innvandrere med lang botid og liten grad av deltakelse

       Blant langtidsledige innvandrere som har bodd i Norge en tid, finnes en større gruppe som er avhengige av sosialhjelp. Disse kan ha et stort behov for kvalifisering for arbeidsmarkedet, men omfattes ikke av introduksjonsloven.

       Det er et stort potensial i denne gruppen til å komme i arbeid og således bli økonomisk selvhjulpen. Utfordringen ligger i at gruppen kjennetegnes av en sammensatt problematikk.

       Regjeringen vil i 2005 sette i gang forsøk med bruk av kvalifiseringsprogram overfor innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og er avhengig av sosialhjelp. Formålet med forsøksprosjektene er å prøve ut kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i Norge etter samme modell som introduksjonsordning for nyankomne.

       I Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) er det nedfelt en målsetting om at minst 60 % av registrerte arbeidsledige innvandrere skal i jobb. Det rapporteres jevnlig i forhold til dette målet, og så langt er det innfridd.

       Langtidsledige, ungdom og innvandrere prioriteres ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. For de unge gjelder ungdomsgarantien.

       Aetat har opprettet en spesialenhet, Aetat Intro, som gir utvidet bistand til arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Aetat intro har et særlig ansvar for å bistå Aetat lokalt i samarbeidet med kommunene om gjennomføring av introduksjonsprogram.

       Kommunal- og regionaldepartementet har igangsatt en evaluering av samarbeidet mellom Aetat og kommunene om introduksjonsordningen for å kunne vurdere eventuelle forbedringer raskere. Evalueringen skal etter planen avsluttes våren 2005. I 2005 vil en starte arbeidet med å evaluere introduksjonsloven.

       Innvandrere er en stor brukergruppe for både Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

       1. juni 2004 la et regjeringsoppnevnt utvalg fram en utredning knyttet til ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er ventet at arbeids- og velferdsreformen vil bidra til å kunne gi et bedre totaltilbud for innvandrere.

10.1.6 Sosialt, kulturelt og språklig mangfold - en ressurs i arbeidslivet

       Globalisering og internasjonalisering er sentrale trekk ved dagens arbeidsliv. Denne utviklingen stiller nye kompetansekrav til statlig og privat arbeidsliv. Behovet for arbeidskraft vil øke i årene framover, blant annet på grunn av en aldrende befolkning i Norge. Det er derfor viktig med en bevisst og bred rekrutteringspolitikk som også er rettet mot personer med innvandrerbakgrunn.

       Erfaringer viser at personale med ulik bakgrunn når det gjelder kjønn, alder, utdanning, erfaringsbakgrunn mv. kan heve kompetansenivået og stimulere utviklingen i virksomheten.

       Både tospråklighet og variert sosial og kulturell erfaring kan være nyttig for arbeidslivet og bør verdsettes. Fordelene ved å ha en aktiv rekrutteringsstrategi for mangfold i arbeidslivet understrekes også i en større undersøkelse som ble gjennomført i flere EU-land på oppdrag fra EU-kommisjonen (The European Commission 2003).

       Staten er en viktig arbeidsgiver og har et særlig ansvar for å gå foran. En statlig sektor som gjenspeiler befolkningens sammensetning kan dessuten yte bedre tjenester og lettere forstå og ivareta befolkningens varierte behov.

       Regjeringen har i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) fremmet flere tiltak for å øke andelen personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor.

       Staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger har i flere tariffperioder prioritert å sette av midler for at statlige virksomheter skal kunne nyttiggjøre seg de ressurser og den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn besitter.

       Regjeringen vil sette i gang forsøk med ansettelsesforhold der virksomhetene nyttiggjør seg av faglig spisskompetanse blant innvandrere med kort botid, ved å åpne for engelsk som skriftlig arbeidsspråk.

       Statskonsult AS utvikler nå, på oppdrag fra Moderniseringsdepartementet, et nettverk for statlige virksomheter som ønsker større mangfold i medarbeidergruppen.

       Regjeringen vil i 2004 legge til rette for et samarbeid med partene i arbeidslivet for å få til økt innsats for mangfold i arbeidslivet. Regjeringen ønsker å forankre denne innsatsen i Arbeidslivspolitisk råd, hvor partene deltar på høyt nivå. Representanter fra landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet og institusjoner med ekspertise på området vil også trekkes inn. Målet er å følge opp og videreutvikle mangfoldet på arbeidsmarkedet, tilrettelegge for erfaringsutveksling og kunnskapsformidling og planlegge og gjennomføre tiltak for økt mangfold. Det legges dessuten opp til en årlig prisutdeling til en virksomhet som har utmerket seg positivt når det gjelder tiltak for å fremme mangfold på arbeidsplassen.

10.1.7 Entreprenørskap

       Regjeringen vil understreke at gründervirksomhet blant innvandrere i Norge er et positivt bidrag til verdiskapingen i samfunnet.

       Regjeringen vil i 2005 igangsette forsøk med etablerervirksomhet for innvandrere. Formålet er å prøve ut hvordan en best kan tilrettelegge for at innvandrere kan livnære seg selv gjennom å etablere egen bedrift. Forsøket vil ta utgangspunkt i erfaringer som ulike faginstanser i Norge og andre land har med å tilrettelegge for entreprenørskap blant innvandrere som vil starte egen bedrift. Rådgivning, veiledning, nettverksskapning og personlig oppfølging av den enkelte deltaker vil være sentrale elementer. Hovedmålgruppen er innvandrere med tilstrekkelig kunnskaper i norsk. Evaluering og videreformidling av erfaringer, metodikk og resultater skal inngå som en del av forsøket.

       I Regjeringens strategi for entreprenørskap i utdanningen, « Se mulighetene og gjør noe med dem », er formålet blant annet å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi.

       Samtidig som Regjeringen i strategien lanserer en rekke nye tiltak, fortsetter de samarbeidet med veletablerte aktører på feltet, hvorav Ungt Entreprenørskap.

10.1.8 Ny statlig stønad til pensjonister med kort botid i landet

       Personer med mindre enn 40 års botid i Norge får avkortet pensjonen fra folketrygden etter hvor mange år de har bodd i landet. Disse personene blir i dag henvist til sosialkontoret dersom de ikke har nok inntekt til livsopphold.

       Regjeringen har nå foreslått at eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden skal få rett til en ny supplerende stønad ifølge Ot.prp.nr.14 (2004-2005). En ny ordning innebærer at om lag 2.000 innvandrere ikke lenger skal være avhengige av sosialhjelp. Det er særlig eldre personer fra Øst-Europa og Asia som vil nyte godt av den nye stønaden (f.eks. bosniere og vietnamesere). Også nordmenn uten innvandringsbakgrunn, som har mistet trygderettigheter fordi de har bodd lenge i utlandet, vil bli omfattet av ordningen.

10.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at de fleste asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge, er personer som kan ta vare på sitt eget og familiens liv. Det har de gjort før de flyktet fra sitt hjemland, og det skal de fortsette med å gjøre i Norge. Arbeid er både et mål og et middel. Gjennom arbeid bidrar man aktivt til samfunnet, samtidig som arbeid fører til inkludering i fellesskapet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenige i at de fleste asylsøkere og flyktninger har bevist at de kan ta hånd om sin egen familie. Disse medlemmer mener at det faktisk er svært mange nåværende og forhenværende asylsøkere og flyktninger som har bevist at de ikke klarer å ta ansvar for sine barn, noe som blant annet gjenspeiles i kriminalstatistikker og i karakternivået på skolene. Disse medlemmer er av den oppfatning at denne foreldregruppen må ta et større ansvar.

       Komiteen viser til at det er store variasjoner mellom ulike innvandrergrupper når det gjelder andelen som deltar i yrkeslivet. Uavhengig av om dette skyldes individuelle forhold, økonomiske/strukturelle forhold eller diskriminering, er den lave sysselsettingsprosenten i innvandrerbefolkningen ikke tilfredsstillende.

       Komiteen viser til at veien til arbeidsmarkedet ikke går via sosialkontoret. Altfor mange innvandrere går på sosialhjelp, uten norskkunnskaper eller utdannelse nok til å få et arbeid. Dette taper innvandrerne på og dette taper samfunnet på. Sosialhjelp er ment som en midlertidig løsning og ikke en permanent ytelse. Komiteen mener at kommunene konsekvent bør følge opp Lov om sosial omsorg som gir muligheter til å stoppe sosialhjelpen til personer som avslår tilbud om arbeid. Også intensjonene med introduksjonsloven må følges aktivt opp. Samarbeidet mellom de ulike kommunale instanser må bedres og sosialhjelpsmottakere som er i stand til det, må jobbe eller delta i opplæring for å få økonomisk støtte.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 46 (2004-2005) der det foreslås en ny og samordnet arbeids- og velferdsforvaltning, der det etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune som er brukernes kontaktsted for hele tjenestespekteret i dagens tredelte forvaltning. Komiteen viser til at en slik reform vil være et viktig bidrag for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, og for å få en mer helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning tilpasset brukernes behov. Komiteen mener samordningen av arbeids- og velferdsforvaltningen vil ha spesielt positiv betydning for innvandrere som på grunn av manglende norskkunnskaper kan ha vanskeligheter med å finne fram i forvaltningen.

       Komiteen viser til behandlingen av denne saken i sosialkomiteen.

       Komiteen mener at for en del innvandrere er det diskrimineringstendenser på arbeidsmarkedet som er hovedproblemet. Dette er sløsing med verdifulle ressurser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at i samarbeid med det offentlige må partene i arbeidslivet etablere fadderordninger og utplasseringer på arbeidsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at diskrimineringstendenser på arbeidsmarkedet ikke er hovedproblemet for innvandrere som prøver å komme inn på arbeidsmarkedet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ledigheten blant innvandrere er høyere enn i befolkningen generelt. Det er derfor behov for å sette inn flere tiltak som kan få ledigheten ned. Flertallet mener at det må etableres flere tiltaksplasser, samtidig som Aetat styrkes, slik at flere innvandrere lykkes med å komme i arbeid. Erfaringer viser at tiltak gir større mulighet til å komme i arbeid. Flertallet vil også stille strengere krav til obligatoriske utplasseringer på arbeidsplasser og deltakelse i opplæring som vilkår for økonomisk støtte, for å få flere ut i arbeid. Det er derfor nødvendig å etablere fadderordninger og utplasseringer på arbeidsplasser i et samarbeid mellom det offentlige og partene i arbeidslivet.

       Flertallet vil også gå inn for å innføre midlertidig lønnstilskudd som gir innvandrere muligheten til å hospitere på arbeidsplasser.

       Komiteen vil effektivisere godkjenningsprosedyrer for utdanning tatt i utlandet. Flere innvandrere bør få muligheten til realkompetansevurdering.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for raskere kartlegging av kompetanse slik at denne kan benyttes som grunnlag for hel eller delvis godkjenning av fagkrets. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at aktørene i arbeidsmarkedet må få klarere insentiver og at regelverket må bidra til at flere i innvandrergruppen faktisk kommer i jobb. Dette gjelder både unge som er ferdig med utdanning og voksne i foreldregenerasjonen. Flertallet etterlyser flere tiltak i arbeidsmarkedet som ikke bare styrker minoritetsarbeidstakernes mulighet til å finne arbeid, men også tiltak som gjør dem i stand til å beholde arbeidet sitt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred enighet om å bekjempe arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil videre peke på en positiv utvikling på arbeidsmarkedet som bedrer mulighetene for et inkluderende arbeidsliv.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Aetat har en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Aetat er styrket med midler svarende til om lag 700 nye årsverk i perioden 2003-2005. Samlet er dette den største ressurstilførselen til Aetat på mange år. Disse medlemmer viser til at det legges stor vekt på å styrke Aetat for å gi arbeidssøkere bedre veiledning og oppfølging.

       Komiteen viser for øvrig til sine respektive merknader i Innst.S.nr.212 (2003-2004) om et velfungerende arbeidsmarked og til merknader og prioriteringer i B.innst.S.nr.5 (2004-2005).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet for at offentlig virksomhet må ha en bevisst og målrettet rekrutteringspolitikk for å sikre inkludering og mangfold og bidra til å redusere barrierer for personer med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer viser til merknader og forslag under behandlingen av Innst.S.nr.212 (2003-2004).

       Disse medlemmer ønsker å ta opp igjen følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2006 fremme forslag om måltall for oppfylling av hovedmål 2 i IA-avtalen og rekruttering av ansatte med innvandrerbakgrunn i all statlig virksomhet. »

       Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å ta i bruk positiv forskjellsbehandling for å sørge for å øke antallet ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av i hvilke sammenhenger det kan være aktuelt med positiv forskjellsbehandling for å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn. »

       Disse medlemmer viser til tiltak 6 i Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som pålegger alle statlige virksomheter å innkalle minst én søker med minoritetsbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søkeren er kvalifisert for stillingen. Disse medlemmer mener det er behov for å utvide dette pålegget til også å gjelde frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner o.l. som mottar statlig støtte. Arbeidsgivers styringsrett i tilsetting påvirkes ikke av endringen.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for nødvendige endringer i regelverket slik at også frivillige organisasjoner og institusjoner som får støtte fra staten, pålegges å innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn ved tilsettinger. »

       Disse medlemmer viser til at Norge trenger den kulturelle og økonomiske stimulans som innvandringen gir. Sett i lys av et stadig mer globalt kunnskaps-, arbeids- og varemarked, er behovet for langt bredere og mangfoldig kompetanse udiskutabelt. Disse medlemmer viser i den anledning til Dok.nr.8:80 (2004-2005) om å endre reglene for spesialistkvoten slik at det blir lettere for kvalifisert arbeidskraft å arbeidsinnvandre fra land utenfor EØS-området.

       Disse medlemmer viser til å gi langtids sosialhjelpsmottakere en ny start gjennom introduksjonsprogramslignende ordninger har vært vellykkede. Disse medlemmer mener det bør satses mer på slike programmer, men at det må være mulig å få tildelt plass på slike programmer ved behov uten å vente til man har vært sosialhjelpsmottaker lenge.

11. Brukerens behov og tilpasning av offentlige tjenester

11.1 Sammendrag

       All offentlig virksomhet - statlig, fylkeskommunal og kommunal - må sikre at tjenester og tilbud er organisert og har en struktur som er egnet til å møte en befolkning som er mer sammensatt enn da tjenestene og institusjonene ble bygget opp. Kommunene er særlig viktige.

       God og målrettet informasjon om rettigheter og plikter er nødvendig for å sikre at alle får muligheter til å motta likeverdige tjenester. Samtidig forventer Regjeringen at alle innbyggere orienterer seg om hvilke rettigheter og plikter de har, og søker informasjon om hvordan velferdssamfunnet fungerer og er bygget opp, herunder de offentlige tjenestene.

       Kommunikasjon mellom bruker og tjenesteyter er en svært viktig forutsetning for å kunne yte gode tjenester. Mangel på et felles språk gjør kommunikasjonen vanskeligere. Bruk av tolk og/eller oversatt informasjonsmateriale er ofte en forutsetning for å kunne yte likeverdige tjenester til alle.

       Tjenesteyteren må ha kompetanse til å møte brukere som er annerledes enn seg selv. Det kan imidlertid ikke forventes at offentlig ansatte skal ha kunnskap om alle forhold i brukernes bakgrunn. Det vil imidlertid være nyttig å ha spesifikk kunnskap om brukergrupper som går igjen.

       I meldingen drøftes noen forhold eller hensyn som Regjeringen mener tjenesteyter må være seg særlig bevisst. Det gjelder når det ikke finnes alternativer til tjenesten, ved spesielt følsomme situasjoner, eller når brukerens behov må anses å være nytt og udekket.

       Regjeringen mener at det i enda større grad må satses på kompetansespredning og på å formidle gode modeller og praktiske tilnærmingsmåter.

       Regjeringen går inn for at flest mulig offentlig ansatte skal få tilbud om kompetanseheving for å styrke forståelsen og samhandlingskompetansen med nye brukergrupper.

       Mangfold i arbeidsstyrken kan heve kompetansenivået og sikre at virksomheten blir bedre i stand til å løse ulike utfordringer. Aktiv rekruttering av arbeidstakere med ulik bakgrunn er et virkemiddel i arbeidet med å tilpasse offentlig tjenesteyting.

       Regjeringen oppfordrer til hyppigere samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter, og representanter for innvandrere og etterkommere. I tillegg er det viktig at personer med innvandrerbakgrunn deltar i ordinært politisk arbeid og interesseorganisasjoner, og at de rekrutteres til ulike yrker og samfunnsoppgaver slik at minoritetsperspektivet finnes blant ansatte og tillitsvalgte.

       På bakgrunn av målsettingen om likebehandling uavhengig av språklig, kulturell og religiøs bakgrunn, vil Regjeringen understreke plikten til å utrede konsekvenser for innvandrerbefolkningen der dette er relevant og vesentlig.

       Gruppen av eldre førstegenerasjons innvandrere vil øke i årene som kommer. Dette innebærer at pleie- og omsorgstjenestene må imøtekomme nye brukergrupper. Den enkelte kommune bør selv ta initiativ til å kartlegge antallet personer med innvandrerbakgrunn, nasjonalitet og alder. Ut fra lokalt registrerte behov må tjenestene tilrettelegges slik at de kan tilpasses alle, uavhengig av språk, kultur, religion, alder og diagnose.

       Regjeringen vil i løpet av våren 2005 kartlegge hvilke ressurser og behov kommunene har når det gjelder å tilrettelegge pleie- og omsorgstjenester for minoriteter, jf Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006).

       Regjeringen vil gjennom rekrutteringsplanen Rekruttering for betre kvalitet, som skal virke i perioden 2003-2006, utarbeide tilbud til innvandrere med utdanning fra utlandet som trenger supplerende opplæring for å oppnå autorisasjon som hjelpepleier eller sykepleier.

       Arbeids- og sosialdepartementet vil i løpet av høsten 2004 starte samarbeid med Norsk Pensjonistforbund og Kommunenes Sentralforbund om å finne fram til gode eldresentre som møtested for eldre innvandrere, og formidle slike erfaringer til kommunene.

       Regjeringen ser Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn som et viktig organ når det gjelder å skape forståelse for og kunnskaper om problemer som ulike grupper kan møte i praktisering av sin religion. Utviklingen av religiøst mangfold øker behovet for at det finnes ett organ der ulike tros- og livssynssamfunn kan henvende seg i ulike saker for veiledning og hjelp. Regjeringen ønsker å styrke Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn slik at de kan ivareta denne oppgaven.

11.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at en stadig mer mangfoldig befolkning reiser et behov for et stadig mer mangfoldig tilbud, for å klare å sette individets behov i sentrum for hva fellesskapet skal stille opp med. Flertallet viser til arbeidet som pågår i kommunene og slutter opp om en strategi der kompetanse og kunnskapsutveksling om beste praksis skal stå i sentrum.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at offentlige tjenester ikke skal skreddersys for nye innvandrere. Dette medfører kun økte offentlige utgifter og bidrar ikke til en bedre integrering. Personer med innvandrerbakgrunn skal ha lik rett til et godt offentlig tilbud, men ikke et tilbud som er spesielt tilpasset dem. Etter disse medlemmers syn skal de heller ikke ha bedre ordninger enn den øvrige befolkningen har krav på. På dette grunnlag ønsker disse medlemmer å avskaffe alle særordninger som minoriteter har i kraft av å være en minoritet.

12. Hvem gjør hva? Ansvarsfordeling

12.1 Sammendrag

12.1.1 Sektoransvar og samordning

       Innvandrerbefolkningen utgjør en vesentlig del av Norges befolkning. Dette innebærer at alle myndigheter og sektorer må forholde seg til personer eller grupper med innvandrerbakgrunn i sitt arbeid.

       Prinsippet om sektoransvar innebærer at den enkelte fagmyndighet har ansvaret for tjenestetilbudet til alle grupper av befolkningen. Det er etter Regjeringens mening behov for å styrke sektoransvaret, og også å styrke Kommunal- og regionaldepartementets rolle som samordningsorgan. Mangelen på konkrete målsettinger når det gjelder sektormyndighetenes arbeid overfor innvandrerbefolkningen, er en viktig årsak til at introduksjons-, integrerings- og inkluderingsarbeidet overfor nye innvandrere ikke har vært drevet effektivt nok.

       Regjeringen vil starte et arbeid for å utvikle målbare og konkrete mål for hva fagdepartementene skal oppnå innenfor eget ansvarsområde i forhold til målgruppene i Stortingsmeldingen. Det skal utredes hvordan departementene systematisk kan rapportere på måloppnåelsen.

12.1.2 Organisering av forvaltningsapparatet på innvandrings- og integreringsfeltet

       Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede ansvaret for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken. Departementet bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen, og til å klargjøre og formidle overordnede politiske målsettinger.

       I tillegg til samordningsoppgaver har departementet et særskilt ansvar for utlendingsloven, herunder retningslinjer for utlendingskontroll, mottak, bosetting og tilrettelegging for tilbakevending for flyktninger. Statsborgerloven og introduksjonsloven ligger også under departementets ansvarsområde. Fra og med 1. januar 2004 overtok Kommunal- og regionaldepartementet det økonomiske og administrative ansvaret for norskopplæring av voksne innvandrere fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet skal samordne og utvikle Regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering, og har blant annet ansvar for å utarbeide forslag til en ny lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv., og ansvar for oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006).

       Departementet har det overordnede ansvaret for styringen av Utlendingsdirektoratet (UDI), som iverksetter innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken. Videre har departementet etatsstyringsansvar for Utlendingsnemnda (UNE), Senter mot etnisk diskriminering (SMED) og Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM).

       Siden UDI ble etablert i 1988 har det skjedd betydelige endringer som gjør at utfordringene på innvandringsfeltet er mye større og mer komplekse enn for 15 år siden.

       Pr. 1. januar 2004 hadde UDI en bemanning på over 700 årsverk, dvs. at direktoratet har fem ganger så mange ansatte som i 1988. Hovedårsaken til dette er den sterke økningen i tallet på søknader om asyl, oppholds- og arbeidstillatelser, familiegjenforening og andre saker. Oppgavene knyttet til håndheving av utlendingsloven er i dag dominerende i UDI. Blant folk flest betraktes UDI i dag som et organ som avgjør søknader etter utlendingsloven. Dette kan skape et legitimitetsproblem i forhold til direktoratets arbeid med integreringsspørsmål.

       På oppdrag fra KRD gjennomførte PLS Rambøll Management våren/sommeren 2004 en analyse av forvaltningsapparatet på feltet, og leverte sin rapport med forslag til organisatoriske endringer i august 2004. I rapporten påpekes det blant annet at det er en rimelig klarhet med hensyn til de overordnede målene for den kortsiktige integreringsinnsatsen, men ikke i samme grad for den langsiktige integreringsinnsatsen.

       Regjeringen vil vurdere rapportens forslag med sikte på å legge fram forslag for Stortinget våren 2005 om endringer i organiseringen av arbeidet på feltet.

12.1.3 Kommunene

       Prinsippet om sektoransvar gjelder også på kommunalt nivå. Personer med innvandrerbakgrunn skal ha samme tilgang på ordinære kommunale tjenester (sosialtjenester, helse, skole, kultur, barnehage osv.) som enhver annen innbygger i kommunen. Kommunene må i planleggingen og utformingen av sine tjenester og tiltak ta utgangspunkt i at befolkningen er sammensatt.

       Kommunal handlefrihet og kommunalt selvstyre er viktige prinsipper for Regjeringen, prinsipper som også gjelder for politikk for innvandrerbefolkningen. Statlig styring av kommunesektoren skjer gjennom utformingen av rammer og fastsetting av overordnede mål. Kommunene har imidlertid noen særskilte oppgaver i forhold til flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familier.

       Bosetting av flyktninger er ikke lovpålagt kommunene. Derimot er kommunene fra 1. september 2004 pålagt ved lov (introduksjonsloven) å tilby et introduksjonsprogram for bosatte innvandrere. Loven regulerer og setter dermed standard for store deler av kommunenes arbeid med nyankomne innvandrere. Regjeringen planlegger videre å innføre en ny ordning for norskopplæringen fra 1. januar 2005. En viktig del av forslaget er at kommunene får en plikt til å tilby norskopplæring for voksne innvandrere.

       Kommunene har ingen andre lovpålagte oppgaver som er særlig knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn, men har ansvar for dem på lik linje med det ansvaret kommunen har for alle innbyggerne i kommunen.

12.1.4 Frivillige organisasjoner

       Frivillige organisasjoner kan være gode og alternative leverandører av ulike tjenester og tilbud til befolkningen og supplere det offentlige tjenesteapparatet.

       Aktuelle oppgaver for frivillige organisasjoner kan for eksempel være informasjonsarbeid og veiledning rettet mot spesielle grupper, aktiviteter som bidrar til hjelp-til-selvhjelp, og bistand og veiledning til nyankomne innvandrere. Fordeler ved at frivillige organisasjoner driver aktiviteter og tiltak som supplement til det arbeidet som gjøres av offentlige myndigheter, er blant annet at organisasjonene har nærhet og kjennskap til målgruppene. De kjenner problemene og hvilke metoder og virkemidler som bør tas i bruk for å oppnå hensikten med tiltakene. På denne måten vil også arbeidet som gjøres bli mer målrettet og ofte treffe den aktuelle målgruppe bedre enn dersom offentlige myndigheter står for tiltakene.

       Regjeringen er opptatt av å sikre et levende og aktivt sivilt samfunn. Derfor ønsker Regjeringen både å ha en politikk som styrker frivilligheten i seg selv, samtidig som frivillige organisasjoner i større grad bør benyttes som aktører når det gjelder arbeid for å fremme integrering, inkludering og deltakelse. Regjeringen vil oppfordre offentlige myndigheter og fagsektorer til i større grad å benytte seg av ulike innvandrerorganisasjoner og miljøer i sitt generelle arbeid.

12.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det er opp til kommunene å organisere og tilrettelegge arbeidet med å inkludere og integrere nye innbyggere på en best mulig måte. Flertallet mener at dette også vil være forskjellig fra kommune til kommune både på grunn av kommunenes størrelser og om det bor mange eller få innvandrere i kommunen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at kommunene har den i særklasse viktigste oppgaven for å legge til rette for et godt inkluderings- og integreringsarbeid. Innvandringen til Norge vil øke i årene som kommer og antallet nordmenn med innvandrerbakgrunn vil øke. Dette gjør kommunenes arbeid med integrering og inkludering til en av kommunenes kontinuerlige kjerneoppgaver som må integreres i all kommunal virksomhet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener frivillige organisasjoner, både innvandrerorganisasjoner og lag og foreninger, gjør en viktig jobb i forbindelse med integrering og inkludering av flyktninger og asylsøkere i samfunns- og arbeidsliv. Flertallet viser i denne sammenheng til B.innst.S.nr.5 (2004-2005) og mener det er viktig å styrke bevilgningen til lag og organisasjoner som driver denne typen arbeid. Flertallet viser til at flere organisasjoner, blant annet Antirasistisk senter, kan få mindre forutsigbare inntekter som følge av bortfall av automatinntekter. Flertallet viser til at det i flere år har vært søknader som i sum representerer det doble av det beløpet departementet stiller til disposisjon. Flertallet viser videre til at departementets egen evaluering av denne posten konkluderer med at dette er vel anvendte penger. Flertallet mener tilskuddet til integreringsarbeid må styrkes.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at asylmottakene spiller en viktig rolle i å knytte kontakten mellom lokalt organisasjonsliv og de som bor på mottak. Disse medlemmer mener mottakene må gis mulighet til en personellsituasjon som både innebærer styrket fagkompetanse og større rom for samspill med lokalsamfunnet.

13. Kunnskapsgrunnlaget

13.1 Sammendrag

       Internasjonalt og i Norge har kunnskapsmengden og forskning om migrasjon, innvandrere, integrering og mangfold vokst betydelig de siste 10-15 årene. Det har bidratt til økt forståelse for de samfunnsmessige prosessene som innvandringen er en del av.

       Sammensatte kunnskapstema utfordrer den tradisjonelle måten å organisere forskningen på. Erfaring viser at det er behov for å ha særskilte forskningsinnsatser om sentrale kjernespørsmål i forhold til innvandring, integrering og mangfold. Men fordi samfunn og befolkning er mer heterogen enn tidligere, stiller dette også den ordinære humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningen overfor nye utfordringer. Det er derfor samtidig et behov for å få innvandrings- og mangfoldsperspektiver innlemmet som en naturlig del i disiplin- og programforskning, i tillegg til egne satsinger.

       Forskning, dokumentasjon og utviklingsarbeid er viktig for å følge med på utviklingen og målrette Regjeringens integreringspolitikk og politikk for mangfold gjennom inkludering og deltakelse. I tillegg er evaluering viktig for å vurdere effektene av politikken og tiltakene som iverksettes.

       Kommunal- og regionaldepartementet har en samordnende rolle i statsforvaltningen når det gjelder forskning, forsøk, statistikkutvikling og evaluering på innvandringsfeltet. Departementet skal også overvåke, samordne og bidra til å få fram relevant kunnskap om feltet i vid forstand. Det er videre et mål å bidra til at det utvikles gode fagmiljøer med bred kompetanse.

       Regjeringen vil starte et arbeid for å utvikle målbare og konkrete mål, samt rapporteringsrutiner, for hva fagdepartementene skal oppnå innenfor eget ansvarsområde i forhold til målgruppene i Stortingsmeldingen. Kunnskap vil være et viktig redskap i denne sammenheng for å identifisere kritiske punkter, lage realistiske mål og evaluere politikken.

       Målet er at det løpende pågår kvalitativ god og kritisk samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning av relevans for politikken for mangfold gjennom inkludering og deltakelse. I tillegg til grunnforskning er det stort behov for anvendt forskning. Målet er å kunne møte raske samfunnsendringer med forskningsbasert kunnskap og slik legge grunnlaget for en målrettet politikk basert på effektive virkemidler.

       Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Norges forskningsråd videreføre IMER-satsingen (forskning om internasjonal migrasjon og etniske relasjoner) i perioden 2005-2010. Denne nye satsingen skal i tillegg til ny forskning om kjernespørsmål legge vekt på å styrke og utvikle formidling og dialog rundt innvandringsforskningen, utarbeide oversikt over kunnskapsstatus på ulike delfelter og legge økt vekt på samordning og oversikt, aktualitet og relevans.

       I tillegg er det fortsatt viktig å få mangfoldsperspektivet med i større grad i andre forskningssatsinger og -programmer der det er aktuelt, eksempelvis i velferds-, kjønns- og arbeidslivsforskningen. Mangfoldsperspektivet bør i større grad skille mellom førstegenerasjon og etterkommere i problemstillinger og dokumentasjon der det er relevant.

       Kommunal- og regionaldepartementet har de siste 12 årene samarbeidet med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å framskaffe bedre statistikk og bedre analyser om inn- og utvandring, og om situasjonen og levekårene til innvandrere og flyktninger. Sammenliknet med mange andre land har Norge godt utbygd statistikk på dette området.

       Samtidig som statistikken viser at det er forskjeller, har man begrenset kunnskap om årsakene til disse forskjellene. Den innvandrerrelaterte statistikken må derfor suppleres med kvalitative studier som belyser årsakssammenhenger og samspillet med andre fenomener.

       I framtidig forskning er det viktig med kunnskap om situasjonen for innvandrere, flyktninger og etterkommergenerasjonen, men også om de samfunnsmessige forhold og betingelser som møter dem, og hvordan alle parter i samfunnet påvirkes av utviklingen.

       Variasjonen kan være stor mellom og innenfor de ulike nasjonalitetsgrupper. Det er behov for mer spesifikk informasjon om ulike kategorier av innvandrere for å kunne gjøre bedre analyser og målrette tiltak i integreringsarbeidet. Kjønn er i tillegg en viktig dimensjon som går på tvers av nasjonalitetsgrupper og som er viktig å ta i betraktning i introduksjons- og inkluderingsarbeidet.

       Aktiv samfunnsdeltakelse er et mål i seg selv og en betingelse for å skape forankring for politikk og styringsverk, nasjonalt og lokalt. Den forskningsbaserte kunnskapen om innvandrergruppers samfunnsdeltakelse er imidlertid liten og spredt. Det er viktig å vinne bredere kunnskap om vilkårene for at mindretallsgrupper på ulike måter kan fungere inn i den kollektive meningsdannelsen, og i sivile og politiske prosesser.

       Det er videre behov for mer forskningsbasert kunnskap om offentlig sektor som aktør i å realisere politikken for mangfold gjennom inkludering og deltakelse.

       Det er behov for å styrke det teoretiske grunnlaget for politisk refleksjon rundt det økte kulturelle, religiøse og verdimessige mangfoldet i befolkningen. I tillegg er det behov for å innhente mer kunnskap om hvordan det kan tilrettelegges for kontakt og samhandling som tar hensyn til det nye mangfoldet. Flere grunnleggende problemstillinger knyttet til styring og samfunn med utgangspunkt i nyere innvandring vil bli behandlet på mer generelt grunnlag i den kommende Stortingsmeldingen på bakgrunn av Makt- og demokratiutredningen.

       I tillegg til forskning og utredning kan det være aktuelt med utviklingsarbeid for å prøve ut nye former for medvirkning og deltakelse som sikrer et levende demokrati der alle grupper er med.

       Politikken for mangfold gjennom inkludering og deltakelse har egne mål for tilhørighet og samfunnstilknytning. For å belyse måloppnåelse, er det nødvendig med mer kunnskap om tema som opplevd tilhørighet hos førstegenerasjons innvandrere og deres etterkommere, og vilkår for å utvikle tilknytning og lojalitet til samfunnet. Det er også behov for å utvikle metodikk på dette området. Man bør også søke kunnskap om hvordan innvandringspolitikken og reguleringspolitikken virker inn på tillitsforholdet mellom befolkningsgrupper, og for enkeltpersoners forhold til statlige myndigheter. Gjensidig tillit er en viktig premiss for å få pluralistiske samfunn til å fungere harmonisk.

       Det bør også følges med på utviklingen mellom befolkningsgrupper, ikke bare når det gjelder levekår, men også i forhold til graden av sosial kontakt og samhandling. Innvandrergruppers holdninger til flertallsbefolkningen og andre innvandrergrupper bør kartlegges på lik linje. Forskning og dokumentasjon på rasisme og diskriminering bør også omfatte fordommer og diskriminerende holdninger som kan finnes i mindretallene, og som kan rette seg mot medlemmer av andre mindretall, eller mot medlemmer i flertallsbefolkningen.

       Globalisering, migrasjon og nye former for arbeidsinnvandring medfører også nye velferdspolitiske dilemmaer.

       Levekårsdata er grunnleggende for å kunne følge opp velferdspolitikken som introduksjons- og integreringspolitikken er en del av, og for å kunne følge opp politikken for mangfold gjennom inkludering og deltakelse.

       Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å forbedre dagens datagrunnlag på utdanningsområdet for å kunne følge utviklingen for innvandrere og etterkommere i utdanningssystemet mer systematisk, og for å kunne iverksette mer treffsikre tiltak overfor de gruppene som trenger særskilt tilrettelegging.

       Regjeringen vil sette i gang et forsknings- og utviklingsprosjekt som hovedsakelig fokuserer på arbeidsdeltakelse blant etterkommere av ikke-vestlige innvandrere.

       Allerede tilgjengelige levekårsdata viser at det er bekymringsfulle trekk på flere områder, som at innvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken og at mange faller ut av skole- og utdanningsløpet. Kunnskapen bør danne grunnlag for nærmere analyse og vurdering av tiltak innenfor de ulike sektorområdene.

       På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet skal SSB i 2005 og 2006 gjennomføre en levekårsundersøkelse blant ikke-vestlige innvandrere. Undersøkelsen skal gjennomføres etter samme mal som tilsvarende undersøkelse i 1996 og skal kunne sammenliknes med denne.

       Det er også et mål at funnene skal kunne sammenliknes med generelle levekårsundersøkelser som gjelder hele befolkningen og tilsvarende internasjonale (nordiske) undersøkelser. Det er også forutsatt at Levekårsundersøkelsen 2005-2006 forankres i målgruppene og ivaretar innvandreres perspektiver på levekår.

       Kommunal- og regionaldepartementet har tatt initiativ til et arbeid med å utvikle metoder som kan brukes til å følge med hvordan det går med flyktninger og andre innvandrere etter ankomst. Det er spesielt viktig å følge nye gruppers tilpasningsprosess i Norge for å fange opp eventuelle faresignaler tidlig.

13.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er et stort behov for et bedre kunnskapsgrunnlag på en rekke områder innenfor feltet migrasjon/integrasjon. Fram til for få år siden har forskning på dette feltet vært lavt prioritert. Forskning innenfor dette feltet er veldig politisert. Dette har hatt som konsekvens at forskningen til dels har framstått som konvensjonell og preget av forskning innenfor svært avgrensede felt. Flertallet viser til behovet for en større satsning innenfor dette forskningsfeltet.

14. Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Sammendrag

       Regjeringen ønsker å videreføre og styrke prinsippet om at fagmyndighetene innen ulike sektorer og på ulike forvaltningsnivåer skal ha samme ansvar for personer med innvandrerbakgrunn som for den øvrige befolkningen. Regjeringen vil starte et arbeid for å utvikle målbare og konkrete mål, samt rapporteringsrutiner, for hva fagdepartementene skal oppnå innenfor eget ansvarsområde i forhold til målgruppene i Stortingsmeldingen.

       Meldingen er i all hovedsak en verdimelding, som vektlegger verdispørsmål, prinsipper og verdigrunnlag for tiltak. Tiltakene i meldingen er først og fremst eksempler og modeller på virkemiddelbruk.

       Forutsatt Stortingets tilslutning, skal fagmyndighetene følge opp utfordringene på sine ansvarsfelt i tråd med meldingens mål, prinsipper og retningsvalg. Det skal skje i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

14.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at fagmyndighetene følger opp utfordringene på sine ansvarsfelt i tråd med meldingens mål, prinsipper og retningsvalg, og at det skal skje i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

       Komiteen støtter en slik behandling og mener at fagmyndighetene må følge opp innstillingen på sine ansvarsfelter, og at dette skal skje i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene framover.

15. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak hvor familiegjenforeningspolitikken tas opp i sin bredde, herunder forsørgelseskrav, bostedskrav, personkrets som omfattes av rett til familiegjenforening og en vurdering av alders- og tilknytningskrav.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning for familiegjenforening.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen innføre ordning med gratis kjernetid i barnehagen for 4- og 5-åringer i områder og skolekretser med stor andel minoritetsspråklige barn.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen opprette en avdeling i barnevernet som får ansvar og mulighet til å følge opp saker knyttet til bekymringsmeldinger eller skolefravær der barn er eller antas å befinne seg i utlandet.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at norske statsborgere som oppholder seg utenfor EØS-området over tre måneder, skal miste retten til barnetrygd. Utenlandsstudenter med forsørgeransvar skal kompenseres for dette gjennom økt stipendandel fra Statens lånekasse for utdanning.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen gjennomgå visumpolitikken med utgangspunkt i den velferdsmessige betydningen det er å kunne få besøk som bosatt i Norge.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen foreslå å endre reglene for å få bosettingstillatelse, slik at de som innvilges familiegjenforening får bosetningstillatelse med én gang.

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen utvikle økonomiske støtteordninger til frivillige organisasjoner og kommuner som driver integreringsarbeid overfor nyankomne innvandrere som ikke får ta del i introduksjonsprogram.

Forslag 9

       Stortinget ber Regjeringen utvide rett til morsmål og tospråklig fagopplæring til å gjelde alle barn med minoritetsbakgrunn som har annet morsmål i hjemmet.

Forslag 10

       Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at minoritetselever med annet morsmål som snakkes i hjemmet får mulighet til å velge det som annet fremmedspråk og oppnå fullverdig dokumentasjon på dette.

Forslag 11

       Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2006 fremme forslag om måltall for oppfylling av hovedmål 2 i IA-avtalen og rekruttering av ansatte med innvandrerbakgrunn i all statlig virksomhet.

Forslag 12

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av i hvilke sammenhenger det kan være aktuelt med positiv forskjellsbehandling for å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn.

Forslag 13

       Stortinget ber Regjeringen sørge for nødvendige endringer i regelverket slik at også frivillige organisasjoner og institusjoner som får støtte fra staten, pålegges å innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn ved tilsettinger.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 14

       Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning hvor asylsøkere, flyktninger og personer som får opphold på humanitært grunnlag, må underskrive på at de forplikter seg til å overholde norske lover og regler også dersom disse er i strid med egne religiøse bestemmelser eller skikker fra hjemlandet, samt at de vil avholde seg fra ulovlige demonstrasjoner og skadeverk i Norge som retter seg mot forholdene i deres hjemland. Brudd på forpliktelsene medfører automatisk utvisning.

Forslag 15

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at asylsøknader fra personer som begår kriminelle handlinger i Norge mens de venter på behandlingen av sin søknad, avslås.

Forslag 16

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ansvarliggjøring av foreldre for gjennomført og avdekket kjønnslemlestelse.

Forslag 17

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke strafferammen for vold og trusler mot egne familiemedlemmer.

Forslag 18

       Stortinget ber Regjeringen innføre en nødvendig adgang eller hjemmel for utlendingsmyndighetene til å holde særskilte asylsøkere i asylmottak med sterke begrensninger i bevegelsesfriheten eller full forvaring på asylmottaket inntil søknaden er ferdigbehandlet.

Forslag 19

       Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell utarbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og innvandrere med introduksjon om det norske samfunnets grunnleggende normer, verdier og institusjoner.

Forslag 20

       Stortinget ber Regjeringen om å umiddelbart iverksette en bred gjennomgang av alle velferdsordninger, med sikte på å sikre den mot misbruk, herav også såkalt « eksport » av trygdeutbetalinger.

Forslag 21

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer slik at DNA-testing blir benyttet som standardprosedyre i familiegjenforeningssaker, slik at man kan kontrollere søkerens opplysninger på en rask og kostnadseffektiv måte. Kostnadene må dekkes av søkeren.

Forslag 22

       Stortinget ber Regjeringen etablere et Statens flyktningverk som gis alt ansvar for organisering, administrering og finansiering av oppholdet i Norge for asylsøkere, flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Dette organiseres som et statlig verk med regionale og lokale kontorer. Kommunale flyktningkonsulenter, administrativt og annet personale søkes overført til dette verk. Flyktninger forblir underlagt denne etats ansvar og budsjett inntil de kan livnære seg ved vanlig arbeid på lik linje med andre innbyggere.

Forslag 23

       Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integrering i Norge.

Forslag 24

       Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i FN starter arbeidet med en revisjon og fornying av Flyktningkonvensjonen.

Forslag 25

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for asylsøknader slik at klart grunnløse søknader ikke kan ankes.

Forslag 26

       Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for familiegjenforening slik at det ikke innvilges familiegjenforening for flyktninger som er gitt asyl før etter 36 måneder, og ikke for personer som gis opphold på et annet grunnlag.

Forslag 27

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag om at permanent oppholdstillatelse først gis etter fem års opphold i Norge.

Forslag 28

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske kommuner ikke mot sin vilje pålegges å motta asylsøkere.

Forslag 29

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at asylsøkere som reiser utenlands, eller forsvinner mens søknaden behandles, automatisk får avslag på sin asylsøknad.

Forslag 30

       Stortinget ber Regjeringen innføre reisebegrensninger i utlendingspass og reisebevis for flyktninger, slik at disse ikke gjøres gjeldende for reise til utlendingens hjemland eller geografisk tilstøtende land, foruten etter søknad i situasjoner der det foreligger konkrete planer om repatriering.

Forslag 31

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av en ny midlertidig oppholdstillatelse som bare gir rett til beskyttelse i et utvidet lukket asylmottak, etter den danske modellen « tålt opphold ».

Forslag 32

       Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for Stortinget, hvor bosetting av flyktninger og asylsøkere vurderes i sammenheng.

Forslag 33

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å utvide bruken av 48-timersregelen.

Forslag 34

       Stortinget ber Regjeringen sette ned hurtigarbeidende utvalg og arbeidsgrupper for asylsaksbehandlingen, slik at søkere som ikke omfattes av 48-timersregelen får en rask avklaring på sin søknad.

Forslag 35

       Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å innføre obligatorisk helsekontroll hvert år av piker og unge kvinner som befinner seg i risikogruppene for kjønnslemlestelse.

Forslag 36

       Stortinget ber Regjeringen fremme konkrete forslag som i utgangspunktet kun tillater familiegjenforening for de som har størst tilhørighet til Norge.

Forslag 37

       Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ektefelle og barn under 18 år.

Forslag 38

       Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om 24-årsgrense for familiegjenforening med ektefelle.

Forslag 39

       Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om innføring av depositum og økt krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening.

Forslag 40

       Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at i de tilfeller hvor de som mottar barnetrygden eller barna selv oppholder seg utenfor EØS-området i mer enn tre måneder, mister retten til barnetrygd. Utenlandsstudenter, ansatte i UD og andre i spesielle situasjoner kan ved søknad få unntak fra regelen.

Forslag 41

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at integreringstilskuddet heves til 525.000 kroner og gis over sju år.

Forslag 42

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at norsk er eneste lærespråket i den ordinære offentlige skole, og at morsmålsopplæring er en privatsak for foreldre og deres barn og holdes utenfor den ordinære skole.

16. Komiteens tilråding

       Oversikt over fraksjonene som støtter de ulike forslagene:

       Komiteen: I, II og III.

       Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet: IV og V.

       Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet: VI og VII.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       St.meld. nr. 49 (2003-2004) - om mangfold gjennom inkludering og deltakelse - vedlegges protokollen.

       Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med forsørgeransvar for herboende som familiegjenforenes med ektefelle i Norge.

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for raskere kartlegging av kompetanse slik at denne kan benyttes som grunnlag for hel eller delvis godkjenning av fagkrets.

       Stortinget ber Regjeringen utrede innføring av klinisk observasjon av alle barns kjønnsorganer ved dagens helsekontroller, samt utrede omfanget av slike kontroller og om de skal være obligatoriske.

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om innføring av en obligatorisk viljeserklæring fra alle norske statsborgere som inngår ekteskap i et annet land, i tråd med utlendingslovutvalgets innstilling.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av personkretsen som har rett til introduksjonsprogram til å inkludere personer som kommer på familiegjenforening med personer som har fått opphold på humanitært grunnlag.

       Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med norskopplæring i asylmottak for alle unntatt de antatt grunnløse asylsøkerne.

---

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon