Innst.S.nr.197 (2004-2005)
Innstilling fra sosialkomiteen om legemiddelpolitikken (Rett kurs mot
riktigere legemiddelbrukk)
4. Oppfølging av legemiddelbruk på pasientnivå
4.1 Sammendrag
Studier viser at feilmedisinering i
større eller mindre grad oppstår i om lag 20 prosent av alle
behandlingsforløp hvor legemidler benyttes. Undersøkelser fra Norge og
Sverige indikerer at så mye som 5-10 prosent av alle sykehusinnleggelser på
indremedisinske avdelinger kan tilbakeføres til feilaktig legemiddelbruk.
For pasientene er konsekvensen av feilaktig legemiddelbruk manglende effekt,
bivirkninger, dårligere mestring av sykdom, redusert livskvalitet og økt
dødelighet. Konsekvenser for samfunnet er dårlig ressursutnyttelse grunnet
flere sykehusinnleggelser, unødvendig behandling og økt sykefravær.
Undersøkelser kan tyde på kostnader på grunn av dette opp mot 5 mrd. kroner.
På denne bakgrunn ser departementet behov for tiltak som bidrar til å sikre
at pasientene følger den foreskrevne legemiddelbehandlingen, og som styrker
helsetjenestens oppfølging av legemiddelbruk.
For å styrke oppfølgingen av
legemiddelbruk på pasientnivå vil departementet:
| - | videreføre
arbeidet med en handlingsplan for sikrere legemiddelbruk |
| - | kartlegge
hvilke forhold som fører til manglende etterlevelse av legens forskrivning hos
pasienter med langvarig eller omfattende legemiddelbruk |
| - | vurdere
om det ut fra risikovurderinger er grunnlag for økt tilsynsaktivitet for håndtering
og anvendelse av legemidler i helsetjenesten |
| - | gi
systematisert informasjon til kommuner og helsepersonell som kan fremme riktigere
legemiddelbruk |
| - | sørge
for at universitetene og høyskolene blir oppfordret til å gjennomgå utdanningene
med sikte på en opplæring som fremmer riktig legemiddelbruk |
| - | utforme
en informasjonsstrategi som styrker legenes fokus på bedre oppfølging av pasienters
legemiddelbruk |
| - | be
Sosial- og helsedirektoratet og Statens legemiddelverk om at det i veiledninger
om riktig legemiddelbruk gis råd om oppstart av legemiddelbehandling, herunder
behov for utprøving og doseopptrapping |
| - | oppsummere
kunnskap om og formidle informasjon om bruk av farmasøyt på sykehusposter |
| - | vurdere
tiltak for å styrke helsepersonells opplæring om legemidler og håndtering av
disse |
| - | starte
pilotprosjekter for gjennomgang av utsatte pasienters legemiddelbruk i sykehus,
syke- og aldershjem, hjemmesykepleien og apotek |
| - | informere
kommuner og spesialisthelsetjenesten om mulighetene ved multidosepakking av legemidler
|
| - | fjerne
forbudet mot å benytte pasientens multidosepakkede legemidler i sykehus og på
sykehjem |
| - | etablere
et pilotprosjekt for å gi oversikt over forbrukernes legemiddelbruk, med utgangspunkt
i reseptopplysninger som allerede er registrert i det enkelte apotek |
| - | arbeide
for å gjøre alle pakningsvedlegg tilgjengelige for helsepersonell og pasienter
via Internett og journalsystemer |
| - | oppdatere
og harmonisere legemidlenes preparatomtaler og pakningsvedlegg |
| - | legge
til rette for at pasienter med særlig behov for legemiddelbehandling får nødvendig
og lettfattelig informasjon om legemidler fra Statens legemiddelverk og Helsebiblioteket
|
| - | ta
initiativ til å utvikle et samarbeid om pasientinformasjon med myndighetene i
andre land |
| - | opprette
en kontaktflate mot pasientorganisasjonene for å formidle regelmessig informasjon
om nye legemidler, effekter, bivirkninger og refusjonsstatus |
| - | utrede
en ordning for pasientrapportering av legemiddelbivirkninger |
4.2 Komiteens merknader
Komiteen mener ut fra de tall som
foreligger om feilmedisinering at det er et klart behov for å forbedre
legemiddelbruken. 20 prosent feilmedisinering i alle behandlingsforløp
utgjør et risikomoment for legemiddelskader, og det betyr store
samfunnsmessige kostnader.
Komiteen gir derfor sin støtte både
til programmer for sikrere legemiddelbruk og for økt tilsyn med håndtering
og anvendelser i helsetjenesten. Dette må avspeile seg i videre- og
etterutdanningen av helsepersonell på alle nivå.
Komiteen viser også til tiltak i
Danmark med legemiddelgjennomgang med spesielle pasientgrupper, som har gitt
pasientene helsegevinst og store innsparinger i legemiddelutgifter.
Lignende tiltak bør gjennomføres hos oss, slik det også varsles i meldingen.
Komiteen vil i denne sammenheng vise
til meget vellykkede opplegg med « astmaskole » som ga denne pasientgruppen
færre sykehusinnleggelser, bedre mestring av sykdommen og økt livskvalitet.
Komiteen mener at opplegget med astmaskoler videreføres slik at vedlikehold
og videreutvikling skjer i et nært samspill mellom astmaskolen og de
involverte helseforetak. Komiteen vil ellers understreke at arbeidet med
pasientopplæring skjer i et tettest mulig samarbeid med
pasientorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti viser til at Nasjonal plan for Astmaskoler er
organisert som en stiftelse, med formål å utarbeide og vedlikeholde
opplæringsmateriell for mennesker med astma, samt å bistå med veiledning av
helsepersonell. Arbeidet har i en utviklingsfase 1998-2002 hatt et budsjett
på 2-3 mill. kroner per år med støtte fra Norges Astma- og Allergiforbund,
Stiftelsen Helse og Rehabilitering, flere farmasøytiske firmaer, Den norske
lægeforening og fra daværende Sosial- og helsedepartementet. Disse
medlemmer viser til at ansvaret for opplæring av pasienter fra 1. januar
2002 har vært en av hovedoppgavene for helseforetakene, og forutsetter at
helseforetakene også ivaretar dette i forhold til pasienter med astma. Det
materialet som er utviklet gjennom astmaskolene, bør kunne benyttes i dette
arbeidet. Det er etablert lærings- og mestringssentre i alle helseforetak,
og disse arbeider etter de samme prinsippene som astmaskolene. Disse
medlemmer påpeker at god pasientopplæring reduserer pasientenes plager og
sikrer hensiktsmessig medisinbruk.
Komiteen viser til at det i meldingen
redegjøres for bruk av multidose, noe som betyr målrettet innsats mot de
pasienter med størst behov og som i stor grad vil fjerne uheldig og feil
legemiddelbruk. Multidoser brukes i langt mindre grad enn det som kunne
være formålstjenlig. Årsaken er trolig ekstra kostnader ved
multidosepakking. Komiteen viser til at departementet gjennom Sosial- og
helsedirektoratet vil sette i gang informasjon overfor kommuner og
spesialisthelsetjenesten om multidosepakking av legemidler. Det redegjøres
i meldingen for et stort innsparingspotensial. Ut fra dette og utsiktene
til helsegevinst hos brukerne, mener komiteen at myndighetene må legge til
rette for mye mer bruk av multidosepakninger.
Komiteen viser til det som er sagt i
Stortingsmeldingen om svært høy grad av feilaktig legemiddelbruk, der det
påpekes at konsekvensene er manglende effekt, bivirkninger, dårlig mestring
av sykdom, redusert livskvalitet og økt dødelighet. Dette er ikke minst
tilfellet i den kommunebaserte omsorgen og pleien.
Komiteen er blitt gjort kjent med at
det finnes tekniske hjelpemidler som gjør bruken av multidose sikrere, og
som dermed kan være med på å redusere problemene ved feilbruk av legemidler.
Komiteen ber derfor om at departementet tar dette med i sin vurdering og
avklarer finansiering av slike hjelpemidler, eventuelt i et samspill mellom
kommunene og Rikstrygdeverket.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede
hvordan en skal få tatt i bruk multidosepakninger i større grad enn hva som
nå er tilfellet, bl.a ved å sikre finansiering av merutgifter i forbindelse
med dette tiltaket. »
Komiteen støtter departementet i at en
fjerner forbudet mot å benytte pasientens multidosepakkede legemidler i
sykehus og på sykehjem.
Komiteen viser til at bruk av
multidosepakninger kan gi innsparinger for kommunene gjennom mer effektiv
legemiddelbruk og frigjøring av omsorgspersonell til andre oppgaver.
Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2003 å innføre et
stimuleringstilskudd for delvis dekning av multidosepakking i de kommunale
hjemmetjenestene. Komiteen viser også til at Helse- og omsorgsdepartementet
skal bidra til økt kunnskap om mulighetene ved bruk av multidose.
Komiteen har merket seg at bl.a
pasientorganisasjoner har tatt opp spørsmålet om at pakningsvedleggene til
legemidlene er vanskelig å forstå. Dette er meget uheldig, og det må
stilles strengere krav til lesbarhet av pakningsvedleggene. Dette er
avgjørende for riktig bruk av legemidler.
Komiteen ber Regjeringen sørge for at
foreliggende retningslinjer som skal sikre lesbarheten av pakningsvedlegget
til legemidlene, blir fulgt.
Komiteen merker seg at departementet
på fire områder vil igangsette pilotprosjekter for gjennomgang av
legemiddelbruk med pasienten. Komiteen synes dette er positivt, idet slike
gjennomganger med stor sannsynlighet vil kunne gi den enkelte pasient bedre
helse gjennom bedre legemiddelbruk samt påføre den enkelte pasient og
samfunnet lavere legemiddelkostnader. Komiteen vil påpeke at det allerede
er gjort undersøkelser i andre nordiske land som har vist at det er et stort
effektiviseringspotensial på dette området, og at det derfor er viktig å få
igangsatt disse pilotprosjektene hurtig.
Komiteen har merket seg Regjeringens
syn i forhold til krav til farmasøyters utdanning, der ingen med cand.
pharm.eksamen fra før 1995 eller med den nåværende reseptarutdanningen anses
å ha tilstrekkelig kompetanse til å foreta en gjennomgang av pasienters
legemiddelbruk med denne utdanningen alene. Komiteen er enig i at det må
stilles krav til at farmasøyter med utdanning fra før 1995 holder seg faglig
oppdatert, men vil understreke at dette krav også i like stor grad må gjelde
i forhold til de masterkandidater i farmasi som utdannes i dag.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon