| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Grethe G Fossum, Rolf Terje Klungland og Synnøve
Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A Meling og Leif Frode
Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra
Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland og Jørund Leknes, fra
Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra
Senterpartiet, Inger S Enger, viser til at
St.prp. nr. 49 (2004-2005) foreslår å gi Glommens og Laagens
Brukseierforening (GLB) konsesjon for bygging av overføringstunnel mellom
Breidalsvatn og Raudalsvatn. Vann fra Breidalsmagasinet til
Raudalsmagasinet via tunnel vil gjøre det mulig å utnytte Breidalsmagasinet
også i Framruste kraftverk. Prosjektet er stipulert til å produsere 125
GWh/år.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, viser til at Opplandskraft DA og Tafjord kraftselskap AS ved kongeleg resolusjon 8. juni 2001 fekk konsesjon til å byggje Framruste og Øyberget kraftverk i Skjåk kommune. Konsesjonen vart gjeven med bakgrunn i ein planendringssøknad i samband med den saka som vart handsama i Stortinget i juni 1999, jf St.meld. nr. 50 (1997-1998) og Innst.S.nr.200 (1998-1999). Kraftverka er planlagt gjort ferdige i 2005. Fleirtalet viser til at vassdraget har vore regulert sidan 1940-tallet og at dei to kraftverka som er omtala saman med den overføringa det her er søkt om, vil føre til at eksisterande vasskraftstruktur vert nytta betre. Fleirtalet viser til at eit fleirtal i Stortinget gjennom handsaminga av Vasskraftmeldinga ( St.meld. nr. 37 (2000-2001)) og Forsyningssikkerhetsmeldingen ( St.meld. nr. 18 (2003-2004)) har uttala at dette er eit mål innafor energipolitikken.
Fleirtalet viser til at ei overføring av vatn frå Breidalsmagasinet til Raudalsmagasinet via tunnel vil gjere det mogleg å nytte Breidalsmagasinet og i Framruste kraftverk. Prosjektet vil gje om lag 125 GWh/år ny kraft. Overføringa vil gje om lag 20.000 innvunne naturhestekrefter (nat.hk.). I tillegg til betre utnytting av vassressursen, vil overføringa medverka til ei forbetra flaumdemping i Ottadalføret.
Fleirtalet er kjend med at overføringa føreset tidvis pumping av vatnet frå Breidalsvatnet som følgje av innbyrdes ulike kotehøgder for høgaste og lågaste regulerte vasstand (HRV og LRV) i dei to magasina. Det omsøkte prosjektet gjer det ikkje naudsynt med endring av eksisterande reguleringskonsesjonar for Breidalsvatnet og Raudalsvatnet. Fleirtalet har merka seg at tapping av vatn mellom magasina i Breidalen og Raudalen er eit vesentleg mindre inngrep med ei anna teknisk løysing enn tunnelalternativet som vart handsama i 1999.
Fleirtalet viser til at ved søknad om løyve til å føra vatn frå eit vatn til eit anna skal ulemper og føremoner vurderast opp mot kvarandre. Etter departementet si vurdering av søknaden finn departementet at nytten og fordelane er større enn skadane og ulempene for ålmenne og private interesser i denne saka. Fleirtalet er einig i dette.
Fleirtalet vil understreka at konsesjonæren i samsvar med forslag til vilkår for overføring av vatn mellom Breidalsvatnet og Raudalsvatnet pliktar å planleggje, utføre og vedlikehalde hovud- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mogleg. Kommunen skal i tillegg ha høve til å uttala seg om planane for anleggsvegar, massetak og plassering av overskotsmassar.
Fleirtalet viser vidare til at konsesjonæren pliktar å skaffa seg varig råderett over tipper og andre område som trengst for å gjennomføre pålegg som blir gjevne i samband med denne utbygginga. Vidare pliktar konsesjonæren til å foreta ein forsvarleg opprydding av anleggsområda. Oppryddinga må være ferdig seinast 2 år etter at vedkommande anlegg eller del av anlegg er satt i drift.
Fleirtalet viser til at departementet skriv i St.prp. nr. 49 (2004-2005) at hjelpeanlegg kan påleggast planlagt slik at dei seinare blir til varig nytte for ålmenta dersom det kan skje utan uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikkje overdragast til andre utan NVE sitt samtykke.
Fleirtalet viser til den samrøystes tilslutninga frå lokalt og regionalt hald til overføringa. For regionen er dette eit viktig prosjekt som gir nye arbeidsplassar og auka inntekter til kommunen i form av bl.a næringsfond og konsesjonsavgifter.
Fleirtalet viser vidare til Direktoratet for Naturforvaltning sine vurderingar av søknaden i proposisjonen, der dei uttalar at endra fyllingsmønster i magasina og den reduserte vassføringa vil føre til avgrensa skadeverknader for natur og miljø.
Fleirtalet viser òg til St.meld. nr. 18 (2003-2004), der det peikast på at det er naudsynt at konsesjonsstyresmaktene skaper påreknelege rammer i konsesjonsbehandlinga, slik at det stimulerast til å søkje om å gjennomføre opprustnings- og utbyggingsprosjekt i eksisterande vasskraftsstruktur.
Fleirtalet legger til grunn at den foreslåtte overføringstunnelen ikke er i strid med kompromisset i Øvre Otta-saken i 1999. Fleirtalet forutsetter at dette prosjektet er en optimalisering av eksisterende utbygninger, uten inntak av nye elver og med minimale naturinngrep.
Fleirtalet viser til
manøvreringsreglementet og vil understreke at optimaliseringen ikke må føre
til sterkere reduksjon i vannføring eller heving av magasiner enn det
manøvreringsreglementet tilsier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den mangeårige handlingslammelse med manglende produksjonsøkning av kraft som gradvis har svekket vår forsyningssikkerhet, samt drevet strømprisen oppover og rammet både alminnelig forsyning og kraftforedlende industri.
Disse medlemmer viser i den
forbindelse til behandlingen av Øvre Otta-utbyggingen i 1999, der
utbyggingen av vassdraget ble halvert, og der Fremskrittspartiet også her
stod helt alene om full utbygging i henhold til innstilling fra NVE.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at den omsøkte overføringstunnelen var en del av Opplandskrafts søknad fra 1996, som ble behandlet og avvist av Stortinget i 1999 i forbindelse med avslaget på søknaden om full kraftutbygging i Øvre Otta ( Innst.S.nr.200 (1998-1999)). I St.prp. nr. 49 (2004-2005) vises det til at overføringstunnelen er i tråd med Samla Plan-prosjektet Øvre Otta alt. VA. St.meld. nr. 60 (1991-1992). Dette prosjektet er imidlertid identisk med det Stortinget avviste i 1999. Disse medlemmer viser til at det er betydelige økonomiske interesser og arbeidsplasser forbundet med friluftsliv og reiseliv i området. Turistnæringa er i klar vekst og utgjør ca 20 % av sysselsettinga i Oppland. Det vil være svært uheldig dersom turistenes opplevelse blir et utbygd vassdrag i dette som skal bli et nasjonalparkrike med stor satsing på grønt reiseliv.
Disse medlemmer har merket seg at 530.000-550.000 m3 tunnelmasse skal plasseres i området i tillegg til de 500.000 m3 som allerede er plassert fra den pågående utbygginga. Disse medlemmer har videre merket seg at alle forslag til lokalisering av steintipper er kontroversielle (øverst i Raudalen, i Breidalen mellom den gamle riksvegen (nå nasjonal turistveg) og Breidalsvatnet eller oppfylling i Breidalsvatnet), og gir stygge landskapsinngrep. Disse medlemmer mener dette gjør prosjektet problematisk, og at det i slike tilfeller bør stilles strengere krav til prosjektering av mer skånsomme løsninger og ytterligere konsekvensutredninger med hensyn til friluftsliv og tilknyttet næringsaktivitet.
Disse medlemmer viser til at den omsøkte overføringstunnelen om vinteren vil redusere vannføringa på strekningen Breidalsvatn-Pollvatn med 80 % etter samløp med Måråi (fra 7,2 m3 /sek til 1,6 m3 /sek). Ved Pollfoss nesten 20 km lenger ned er reduksjonen på ca 70 % (fra 9 m3 /sek til 3,4 m3 /sek). Om sommeren blir reduksjonen på ca 50 % etter samløp med Måråi (fra 22,2 m3 /sek til 12,6 m3 /sek), og ved Pollfoss blir det en reduksjon på ca 10 m3 /sek.
Disse medlemmer mener en slik vesentlig reduksjon i vannføringa over en strekning på 20 km gir klart landskapsmessige virkninger, og dermed negative følger for naturopplevelse, friluftsliv og reiseliv. Det er foreslått en minstevassføring på 300 l/sek, og det er høyst usikkert om dette er tilstrekkelig for oppgang, gyting og oppvekst for fisken i Ottaelva. Måråi er ei breelv, og har dermed kaldt vann med mye breslam. Dette virker negativt på Otta - både ved å senke vanntemperaturen i elva og ved større relativt innslag av slamholdig vann. Begge deler vil virke negativt på gyting og oppvekst for fisk.
Disse medlemmer kan ikke se at det knappe seks år etter at dette prosjektet ble avvist som en del av Øvre Otta-utbyggingen, er grunnlag for å avvike hovedbegrunnelsen for å bevare vannføringa i hovedelva Otta mellom Breidalsvatn og Pollvatn, og i alle sideelvene med utløp i Øvre Otta.
Disse medlemmer avviser derfor å gi Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) konsesjon for bygging av overføringstunnel mellom Breidalsvatn og Raudalsvatn.
Disse medlemmer fremmer i samsvar med
dette forslaget om avvisning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at utbygginga har hatt stor oppslutning fra lokalt hold, og at fylkesutvalget i Oppland den 22. juni 2004 enstemmig fatta slikt vedtak:
| - | «1. Fylkesutvalget tilrår at planene fra Glommens og Laagens Brukseierforening om «Breidalsoverføringen» blir gjennomført. |
| - | 2. Fylkesutvalget anser at utbyggingen har små negative konsekvenser sammenlignet med nytten, som omfatter både en økning av kraftproduksjonen og positive ringvirkninger for regionalt næringsliv. Det er videre positivt at potensialet i tilknytning til eksisterende kraftanlegg nyttes, framfor å gjennomføre utbygginger i helt nye områder. |
| - | 3. Fylkesutvalget anser utredningsplikten som oppfylt ved de foreliggende planer, og de avbøtende tiltak som foreslås, anses som hensiktsmessige. |
| - | 4. Fylkesutvalget ber om at undersøkelsesplikten for kulturminner (kulturminnelova) blir oppfylt før det gis konsesjon.» |