| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at St.prp. nr. 65 (2004-2005) behandles under kapitlene 1-19 i foreliggende innstilling.
Komiteen viser videre til at forslag fremsatt i denne innstillingen eller i B.innst.S.nr.II (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført nedenfor under kapittel 21 Komiteens tilråding eller under kapittel 20 Forslag fra mindretall.
Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i St.prp. nr. 65 (2004-2005), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.
Når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2005, viser komiteen til merknader under kapittel 2 i B.innst.S.nr.II (2004-2005), jf. St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2004-2005) og i St.prp. nr. 65 (2004-2005) er fremsatt i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005), og komiteen viser til Innst.O.nr.125 (2004-2005) når det gjelder disse.
Komiteen har avgitt innstillingen på bakgrunn av foreløpig versjon av St.prp. nr. 65 (2004-2005), samt Finansdepartementets rettebrev til denne av 27. mai 2005.
Statsbudsjettet for 2005 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 66,4 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2004 anslås nå til 58,8 mrd. kroner. Dette er vel 8 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2004. Økningen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra saldert budsjett har i betydelig grad sammenheng med lavere skatteinngang. Den svake utviklingen i skatteinngangen i 2004 tilsier at også skatteinntektene i 2005 kan bli lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Samtidig ligger pris- og lønnsveksten an til å bli lavere enn tidligere anslått, noe som også bidrar til å redusere skatte- og avgiftsinntektene. Anslaget for det strukturelle nivået på skatter og avgifter mv. fra Fastlands-Norge er på denne bakgrunn satt ned med i alt 5,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005.
Statsbudsjettets inntekter utenom skatter og avgifter anslås nå å bli om lag 1,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2005, i hovedsak som følge av høyere utbytteinntekter. Samtidig anslås det nå netto utgiftsreduksjoner på 5,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli 5,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først og fremst lavere utgifter til sykepenger og rehabiliteringspenger, som følge av sterkere nedgang i sykefraværet enn tidligere anslått.
Med de endringene på budsjettets inntekts- og utgiftsside som tidligere er vedtatt eller som fremmes i denne proposisjonen, anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet til 65,3 mrd. kroner. Dette er en nedgang i bruken av oljepenger på 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.
De langsiktige utfordringene for statens finanser tilsier at forskjellen mellom bruken av oljepenger og forventet realavkastning av Petroleumsfondet bør bygges ned. Også situasjonen i norsk økonomi tilsier dette. Veksten i norsk fastlandsøkonomi er nå sterk, arbeidsmarkedet er i bedring og vekstanslaget for 2005 er oppjustert i forhold til i fjor høst. I en slik situasjon er det viktig for balansen i økonomien og arbeidsvilkårene til det konkurranseutsatte næringslivet, at budsjettpolitikken understøtter pengepolitikken ved å begrense vekstimpulsene til fastlandsøkonomien fra bruken av oljeinntekter. Samtidig ville en brå omlegging av politikken for å redusere merbruken av oljeinntekter over statsbudsjettet være i strid med retningslinjene om en jevn innfasing av oljeinntektene. Regjeringen legger derfor stor vekt på at revisjonen av 2005-budsjettet gjennomføres innenfor rammen av et strukturelt underskudd på 65,3 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Samtidig som det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres, har Regjeringen funnet rom til å prioritere viktige områder. I denne proposisjonen foreslås det bevilgningsøkninger for blant annet å styrke innsatsen mot fattigdom og rusmisbruk og tiltak for å legge forholdene bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med en uke i form av en forlengelse av den samlede svangerskapspermisjonen. Det foreslås også økte bevilgninger til blant annet de regionale helseforetakene, til kriminalomsorgen og politiet, til investeringer og vedlikehold av riksveger og jernbanelinjen, til næringsutvikling og til tiltak i nordområdene og i undervisnings- og kultursektoren. Innsatsen mot fattigdom internasjonalt blir styrket.
Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 1 3/4 % sammenliknet med regnskap for 2004. Dette er på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005. For inneværende stortingsperiode sett under ett innebærer Regjeringens forslag en underliggende realvekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1,9 % i gjennomsnitt pr. år. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn den gjennomsnittlige årlige realveksten i BNP for Fastlands-Norge i samme periode.
I proposisjonens kapittel 1 gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. I pkt. 1.2 er det redegjort for endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett høsten 2004. Under pkt. 1.3 er det redegjort for statsbudsjettets stilling etter fremleggelsen av proposisjonen. Videre er det under pkt. 1.4 redegjort for fordelingen av innsparingsfullmakten Stortinget vedtok høsten 2004. Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kap. 2309 er oppjustert med 112,8 mill. kroner. Fordelingen fremgår av vedlegg 1 i proposisjonen. I proposisjonens kapittel 2 gis en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsregler, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer under de enkelte departementene.
Komiteen tar dette til etterretning.
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt « avtalepartene ») er enige om en helhetlig avtale om Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Avtalen begrenser seg til RNB for 2005.
Avtalen innebærer at
Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til
Revidert nasjonalbudsjett med følgende endringer:
| 1. | Helse | ||
| Pasientbehandling | 700 mill. kr | ||
| - Inklusive kjøp av rehabiliterings- og opptreningsplasser hos private med 20 mill. kr | |||
| - Kravet om økonomisk balanse ved helseforetakene i 2005 utsettes til utgangen av 2006. Med unntak av Helse-Sør må halvparten av balansekravet innfris i 2005. | |||
| - Ordningen med at kiropraktorer og manuellterapeuter skal kunne sykmelde inntil 8 uker og henvise til relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår, utvides til å gjelde hele landet. Dette skal omfattes av refusjonsordningen uten at pasienten må være henvist av lege. Ordningen trer i kraft så raskt som praktisk mulig. | |||
|
- Basisforskning ADHD ved Universitetet i Oslo Det bevilges 1 million kroner til basisforskning ADHD ved Universitetet i Oslo. Pengene er en engangsbevilgning for 2005 og gjøres uavhengig av den vurderingen som nå gjøres i regjeringen om behovet for opprettelse av et eget grunnforskningssenter for ADHD ved UiO. « Denne saken legges frem på egnet måte for Stortinget i løpet av 2005. » (Kap. 743 post 70) | 1 mill. kr | ||
|
- Legemiddelrefusjon Lamictal Gjelder fra 1. juli 2005 | 5 mill. kr | ||
| 2. | Tiltaksplasser for yrkeshemmede - 500 nye plasser | 30 mill. kr | |
|
- Attføringssenteret i Rauland Det legges til rette for at Attføringssenteret i Rauland kan videreutvikles til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering. |
2 mill. kr | ||
| 3. |
Fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost Skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk | 340 mill. kr | |
| 4. | Særfradrag for alder og uførhet økes fra 18.360 kr til 19.368 kr | 95 mill. kr | |
| 5. | Fjerning av grunnavgiften på PET-flasker | 25 mill. kr | |
| 6. |
Forsvarsindustrien (program) Se merknad under | 10 mill. kr | |
| 7. | Politi/kriminalitetsbekjempelse | 20 mill. kr | |
|
- Oppgradering av sikkerhet, overvåkingsanlegg og vedlikehold (Ullersmo, Skien, Oslo, Ringerike og Trondheim) | 15 mill. kr | ||
|
- Oppgradering av åpne fengsler Ilseng og Verdal | 5 mill. kr | ||
| 8. |
Vei og rassikring - Det vises til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005 der det ble bevilget statlig tilskudd på 30 millioner til Jondalstunnelen i Hordaland. Det er varslet at sak om godkjenning av bompengeinnkreving i forbindelse med bygging og finansiering av Jondalstunnelen kan bli forsinket og derved behandlet i Stortinget først i oktober 2005. Det forutsettes at statlig tilskudd på 30 millioner gjøres overførbar til 2006 slik at en eventuell forsinkelse av Stortingets behandling av den formelle søknaden om bompengefinansiering ikke endrer finansieringsgrunnlaget for prosjektet. | 50 mill. kr | |
| 9. |
Stranda - Åkerneset Overvåking/varsling | 6,5 mill. kr | |
| 10. | Nettleie | 12 mill. kr | |
| 11. | Restaurering, drift og vedlikehold Tyssedal kraftanlegg | 2 mill. kr | |
| 12. | Sikkerhetsopplæring fiskere | 3 mill. kr | |
| 13. | Tilskudd Flyverskole Tromsø/Bardufoss | 4,5 mill. kr | |
| 14. | Permitteringsordningen | ||
|
Utvides til 42 uker frem til 1. januar 2006 « Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med Statsbudsjettet for 2006. » | 113 mill. kr | ||
| 15. | Ymse | 2 mill. kr | |
| Mediehøyskolen Gimlekollen (nye studietilbud) | 1 mill. kr | ||
| Bårdar danseinstitutt | 1 mill. kr | ||
| Totalt: | 1.421 mill. kr | ||
| 16. |
Argentum Egenkapital økes med 200 mill. kr | ||
| 17. | Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om at i Lov 17. desember 2004 nr. 85 om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover blir endra slik: I IV nr. 2 skal formuleringa « trer i kraft 1. juli 2005 » endrast til « vert oppheva ». Disse partiene vil foreta denne endringen i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 94 (2004-2005) Om lov om endringar i folketrygdlova og alkohollova (samleproposisjon våren 2005). | ||
| 18. | Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det industrisamarbeidet Norge har med Eurofighter. Samarbeidet er et spleiselag mellom myndighetene og industrien, og gir norsk industri muligheter til kontrakter med Eurofighter. Flertallet ønsker at slike kontrakter for til sammen ytterligere 100 mill kr skal kunne inngås. Til sammen vil den statlige andelen da utgjøre 50 mill kr, flertallet foreslår en økt bevilgning til dette på 10 mill kr i 2005 for å starte denne økte satsningen. | ||
| 19. | Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at prosjekteringen av fengsel i Halden er ferdigstilt. Investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill kr skal imidlertid underlegges ekstern kvalitetssikring av kostnadsestimatet slik at Stortinget har sikrest mulig anslag å basere bevilgninger på. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring er ikke ferdigstilt. Flertallet ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 å komme tilbake med en oppfølging av prosjektet. | ||
| 20. | Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen har varslet en gjennomgang av dyre legemidler i sykehus. Inntil en ny permanent ordning er på plass vil flertallet be regjeringen endre forskriften om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr under følgende paragraf gjeldende refusjon etter folketrygdloven § 5-15- § 15 Legemiddelliste endres slik at det under vilkårene for refusjon under legemiddelet Remicade tilføyes ny bokstav c som skal lyde: Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det, etter søknad, ytes stønad også på andre indikasjoner for preparatet. | ||
| 21. | Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg viktigheten av ferdigstillelse av 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold - Tønsberg, og mener at dette må gis prioritet, uten at investeringen får konsekvenser for pasientbehandlingen. | ||
| 22. | Partene forplikter seg ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett til ikke å skape flertall for forslag som svekker balansen i budsjettet for 2005 eller senere år med mindre partene er enige om det. Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) holdes utenfor med unntak av de endringer som fremkommer av denne avtalen. Det tas forbehold om mindre endringer og justeringer. | ||
| 23. | Inndekning følger som vedlegg. |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, konstaterer med
stor undring at Arbeiderpartiet i løpet av få dager totalt har endret
oppfatning av hvor mye det er nødvendig å tilleggsbevilge til
helseforetakene i Revidert nasjonalbudsjett for å sikre sykehusøkonomien i
2005. Flertallet viser til at Arbeiderpartiet gjennom media varslet at
partiet mente det var tilstrekkelig å tilleggsbevilge 500 mill. kroner.
Etter at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inngikk en avtale om RNB
med forslag om å bevilge 700 mill. kroner, mente plutselig Arbeiderpartiet
at helseforetakene trengte 1 mrd kroner. Flertallet er overrasket over at
Arbeiderpartiet, et parti med regjeringsambisjoner, opptrer på en så
populistisk og lite troverdig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen foreslår å øke bevilgningen til helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er for lite og viser til disse medlemmers forslag om å bevilge 1 mrd. kroner til helseforetakene. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke tar kampen mot arbeidsledigheten på alvor og at antallet tiltaksplasser reduseres 2. halvår 2005 i forhold til nivået 1. halvår. Disse medlemmer registrerer også at Regjeringen gjennom avtalen får støtte til sin passive næringspolitikk og forslagene som foreslås for å stimulere til økt nyskaping og innovasjon er minimale. Disse medlemmer ønsker å gå bort fra den næringsnøytrale politikken Regjeringen fører med støtte fra Fremskrittspartiet og vil ha en langt mer aktiv næringspolitikk. Det vises i denne sammenheng til disse medlemmers forslag om å styrke virkemiddelapparatet til blant annet Innovasjon Norge.
Disse medlemmer er overrasket over at
det i avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslås at
grunnavgiften på PET-flasker fjernes. Disse medlemmer mener dette er
miljømessig uheldig og det kan ramme mange arbeidsplasser i
bryggerinæringen. Disse medlemmer er uenig at grunnavgiften for slike
flasker fjernes.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen så sent som 13. mai da forslag til
Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, mente det ikke var behov for økt
bevilgninger til helseforetakene for inneværende år. Disse medlemmer
konstaterer at regjeringspartiene nå mener det både er behov for å bevilge
700 mill. kroner og skyve på balansekravet uten at det foreligger nye
opplysninger om situasjonen i sykehusene.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til at det er fremforhandlet endringer i forhold
til Regjeringens opprinnelige forslag til revidert budsjett som vil få
Fremskrittspartiets subsidiære tilslutning. Disse medlemmer vil påpeke at
det fremforhandlede resultat ligger et godt stykke unna Fremskrittspartiets
primære standpunkt, men at resultatet likevel peker i riktig retning. Siden
dette er en budsjettrevisjon har det ikke vært aktuelt for disse medlemmer å
bringe inn for mange temaer som hører ordinær budsjettbehandling til. Disse
medlemmer viser til sine merknader under de enkelte kapitler i denne
innstilling,
B.innst.S.nr.II
(2004-2005),
Innst.O.nr.125
(2004-2005) samt Innst.O.nr.XX (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forliket mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer konstaterer at det er et meget beskjedent forlik, og er motivert ut fra et sterkt ønske fra Fremskrittspartiet om å bli enig med Regjeringen. Med tanke på de store løfter Fremskrittspartiet ga om hva som var viktig i revidert nasjonalbudsjett, er det ingenting å kjenne igjen. Sannheten er at Fremskrittspartiet hadde oppnådd mer på sine saker uten en avtale med Regjeringen enn med en avtale, og at svært mange av saker som ligger i forliket hadde hatt flertall med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet.
Disse medlemmer er meget overrasket og skuffet over at det i forliket er inngått avtale om å fjerne grunnavgiften for engangsemballasje. Dette er både miljømessig uheldig og et dramatisk vedtak for hundrevis av bryggeriansatte. Disse går nå en usikker framtid i møte. Vegen til å sentralisere bryggeriproduksjonen ligger nå mer åpent, noe de store bryggeriene har signalisert. Disse medlemmer er sterkt uenig dette vedtaket, og vil ta initiativ til å få det omgjort etter valget til høsten.