Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

2.1 Innledning

Sammendrag

       I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreslås følgende endringer i plenarvedtakene på skatte- og avgiftsområdet, jf. forslag til romertallsvedtak:

       I tråd med Stortingets anmodning, foreslås omleggingen av regelverket for teknisk sprit fremskyndet fra 1. januar 2006 til 1. juli 2005. Omleggingen innebærer bl.a at de eneretter Arcus Produkter AS i dag har til innførsel og omsetning av teknisk sprit oppheves og erstattes med et registreringssystem.

       Det foreslås å endre regelverket for tollbehandling av landbruksvarer som bearbeides i utlandet. Endringen innebærer at utenlandske råvarer som tilføres den bearbeidede varen i utlandet skal tollbelegges, mens norske landbruksråvarer som brukes i bearbeiding i utlandet kan gjeninnføres tollfritt.

       Det foreslås å redusere satsen for produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen fra 3,8 % til 2,5 % fra 1. juli 2005. Reduksjonen må ses i sammenheng med økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd.

       For andre endringer på skatte- og avgiftsområdet vises det til Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader nedenfor, i B.innst.S.nr.II (2004-2005) og i Innst.O.nr.125 (2004-2005).

2.2 Teknisk sprit

Sammendrag

       I budsjettet for 2005 ble det lagt fram forslag til nytt og forenklet regelverk for innførsel, tilvirkning og omsetning av etanol ment til annen bruk enn drikk (teknisk sprit/etanol). Etter forslaget vil de eneretter Arcus Produkter AS i dag har til innførsel, produksjon og omsetning av teknisk etanol avvikles, og erstattes med en registreringsordning for produsenter og importører. Videre vil systemet med kjøpetillatelser og kvoter for brukere av teknisk etanol erstattes av en ordning med registrering av godkjente brukere, og med generelt godkjente denatureringsmetoder (metoder for å gjøre produktet utjenlig til drikk). Satsstrukturen i avgiften på teknisk etanol ble også foreslått forenklet. Av hensyn til aktørene i bransjen var det lagt opp til at endringene skulle gjelde fra 1. januar 2006. For nærmere omtale av forslagene, vises det til Ot.prp.nr.1 (2004-2005) skatte- og avgiftsopplegget for 2005 - lovendringer. Stortinget sluttet seg til forslagene, men har i Innst.O.nr.10 (2004-2005) bedt om at monopolordningen avvikles senest 1. juli 2005.

       Omleggingen av regelverket for teknisk etanol krever endringer i flere regelsett. Gjennom vedtakelse av forslagene i Ot.prp.nr.1 (2004-2005) skatte- og avgiftsopplegget for 2005 - lovendringer, ble det gjort mindre endringer i alkoholloven og særavgiftsloven, samtidig som spritloven ( lov 4. juni 1954 nr. 2 ) ble opphevet. Ikrafttredelse av endringene ble satt til den tid Kongen måtte bestemme, og vil skje med virkning fra 1. juli 2005.

       Den øvrige gjennomføringen av omleggingen vil i første rekke skje gjennom endringer i særavgiftsforskriften. Endringene vil bygge på det forslag som i sin tid ble sendt på høring, og omtalen i budsjettet for 2005.

       Omleggingen nødvendiggjør også endringer i Stortingets vedtak om avgift på alkohol. Siden iverksettelsen av omleggingen opprinnelig skulle skje med virkning fra 1. januar 2006, var det ikke tatt inn forslag til vedtaksendringer i budsjettet for 2005, men vist til at dette ville skje i forbindelse med budsjettet for 2006. Som følge av Stortingets beslutning om å fremskynde iverksettelsen, fremmes vedtaksendringene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

       I Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 første ledd angis hvilke produkter som er gjenstand for alkoholavgift. Angivelsen omfatter foruten nærmere angitte alkoholvarer ment for konsum, også sprit og isopropanol. Med sprit forstås i denne sammenheng etanol beregnet for annen bruk enn drikk. Gjennom behandlingen av Innst.O.nr.10 (2004-2005) har Stortinget gitt sin tilslutning til at isopropanol ikke lenger skal omfattes av kontrollregimet for teknisk etanol, men kontrollmessig likestilles med øvrige propanoler. Isopropanol, som for øvrig er fritatt for avgift, må følgelig fjernes fra produktoppregningen i vedtaket § 1.

       I motsetning til konsumalkohol, hvor avgiftssatsene er gitt i avgiftsvedtaket, er satsene på etanol til teknisk bruk fastsatt i forskrift. I særavgiftsforskriften § 3-3-3 er avgiftssatsene fordelt i 4 avgiftsgrupper med forskjellige satser avhengig av bruksområde, kontrollmulighet etc. Dagens satser er utviklet gjennom tidligere praksis, og har i dag en svært tilfeldig inndeling. Eksempelvis har universiteter fritak, mens høyskoler må betale avgift, selv om dette i praksis kan være samme undervisningssted. Full avgiftssats for teknisk sprit som ikke er denaturert (gjort utjenlig til drikk ved tilsetting av stoffer) har de siste årene tilsvart 78 % av avgiftsnivået på konsumalkohol (brennevin). Avgiftsgruppe 1 omfatter etanol levert til leger, tannleger, veterinærer, kommune/fylke, undervisning i ungdomsskole og videregående skole, næringsmiddelproduksjon og brennevin til industri. Satsen er 4,32 kroner pr. volumprosent alkohol og liter. Avgiftsgruppe 2 omfatter vitenskapelige og statlige høyskoler etter lov 12. mai 1995 nr. 22 , laboratorier, sykehus, blodbanker og statlige laboratorier. Satsen er 1,64 kroner pr. volumprosent og liter. Satsen i avgiftsgruppe 3 er 5,40 kroner pr. volumprosent og liter, og omfatter aroma- og essensproduksjon, tinkturproduksjon, farmasøytisk produksjon, sjokolade- og dropsindustri. Avgiftgruppe 4 er gitt 0-sats og omfatter etanol levert til universitetene etter lov 12. mai 1995 nr. 22 , Norges landbrukshøyskole, samt isopropanol, denaturert sprit og ren sprit underlagt spritkontroll.

       Departementet finner det lite hensiktsmessig å operere med flere avgiftssatser for avgiftspliktig bruk av teknisk etanol, og foreslår i tråd med forslaget som ble sendt på høring at det innføres en felles sats. Satsen settes likt med avgiften på konsumalkohol. Dette er for øvrig i tråd med systemet for harmoniserte alkoholavgifter innad i EU. Avgiftssatsene vil inngå i selve avgiftvedtaket, se forslaget til ny bokstav C i vedtaket § 1 første ledd.

       I samsvar med omtalen i Ot.prp.nr.1 (2004-2005) foreslås et generelt avgiftsfritak for virksomheter som bruker udenaturert etanol som råstoff ved fremstilling av varer (jf. avgiftsgruppe 4). Gjennom ordningen med avgiftsfri bruk under spritkontroll, eksisterer det i praksis allerede et slikt fritak, og forslaget har derfor hovedsakelig kontrollmessig betydning. Spritkontroll innebærer i praksis at bruken undergis oppsyn fra avgiftsmyndighetene. Faren for misbruk ved avgiftsfri bruk er betydelig, og fritaket vil bli administrert gjennom en registreringsordning av avgiftsfrie brukere, i samsvar med særavgiftsforskriftens regler om varer til avgiftsfri bruk. Registreringsordningen, som vil erstatte dagens spritkontroll, vil sikre den løpende oppfølgingen av brukeren. Fritaket foreslås innarbeidet i avgiftsvedtaket § 2 første ledd ny bokstav f, og vil omfatte etanol som inngår som råstoff eller som hjelpemiddel ved vareproduksjon. For å kunne oppnå registrering som bruker av avgiftsfri etanol, må behov for å benytte udenaturert vare kunne dokumenteres. I motsatt fall er den avgiftpliktige henvist til å benytte denaturert, eller avgiftsbelagt etanol. De nærmere vilkår for å oppnå registrering, samt annen kontroll, vil bli fastsatt i forskrift.

       Aroma- og essensproduksjon, tinkturproduksjon, farmasøytisk produksjon, sjokolade- og dropsindustri (avgiftsgruppe 3) har i dag begrensede muligheter for å oppnå avgiftsfritak gjennom spritkontroll, men er gitt anledning til å benytte etanol med lav avgiftssats, dvs. 0,54 kroner pr. volumprosent og liter. Departementet ser ingen grunn til å forskjellsbehandle disse næringsgruppene, så lenge de nødvendige kontrollhensyn er ivaretatt. Det legges derfor opp til at avgiftsgruppe 3 vil være omfattet av det generelle fritaket for vareproduksjon. En forutsetning for avgiftsfri leveranse av udenaturert etanol, er imidlertid at mottaker oppfyller de nødvendige vilkår for å kunne registreres som avgiftspliktig bruker.

       Etter Stortingets vedtak om alkoholavgift § 1 annet ledd annen setning, jf. § 2 første ledd bokstav e og særavgiftsforskriften § 3-3-3 annet ledd, er alkoholholdige essenser avgiftspliktige etter satsene som gjelder for etanol levert til essensproduksjon. Bestemmelsen ble i sin tid innført for å likestille den avgiftsmessige behandlingen av innførsel og innenlands produksjon av essenser. Når avgiften på teknisk etanol til essensproduksjon nå foreslås fjernet, bør følgelig avgiften på importerte alkoholholdige essenser falle bort. Dette er innarbeidet i forslaget til vedtakstekst. Det er svært vanskelig å angi med hvilket beløp dette vil svekke budsjettet, men svekkelsen antas å være begrenset.

       I tråd med det forslaget som ble sendt på høring, foreslås dagens 0-sats for universiteter og Norges landbrukshøyskole videreført gjennom et generelt avgiftsfritak. Brukere som i dag omfattes av avgiftsgruppe 2, det vil si høyskoler, laboratorier, sykehus og blodbanker, foreslås likestilt med universitetene og Norges landbrukshøyskole. En forutsetning for avgiftsfri leveranse av udenaturert etanol, er at mottaker oppfyller de nødvendige vilkår for å kunne registreres som avgiftsfri bruker. De nærmere bestemmelser om dette vil bli fastsatt i forskrift. Det er ikke gitt at alle aktørene som faller inn under avgrensningen vil oppnå registrering som avgiftsfri bruker. Fritaket vil omfattes av avgiftsvedtaket § 2 ny bokstav d. Nærmere krav, herunder hvilke brukergrupper som kan registreres for bruk av udenaturert etanol, vil bli gitt i forskrift.

       For øvrige brukere av udenaturert teknisk etanol vil forslaget innebære en viss avgiftsskjerpelse, siden satsen heves fra 78 % til 100 % av avgiften som gjelder for konsumalkohol. Dette gjelder brukerne i avgiftsgruppe 1 som ikke gis anledning til fritak gjennom spritkontroll. Det vil si leger, tannleger, veterinærer, kommune/fylke, samt ungdoms- og videregående skole. Brukerne i denne gruppen har begrenset behov for ren sprit, og etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig å tillate disse gruppene å benytte avgiftsfri etanol. Brukerne vil selvsagt kunne bruke avgiftsfri denaturert etanol eller, eventuelt avgiftsbelagt udenaturert etanol.

       De provenymessige virkningene av forslaget er usikre, men antas å være begrensede.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

2.3 Utenlands bearbeiding av landbruksvarer

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å endre regelverket for tollbehandling av landbruksvarer (utenlands bearbeiding) med virkning fra 1. juli 2005, jf. tolltariffens innledende bestemmelser § 17 nr. 2. Dagens ordning for utenlands bearbeiding innebærer at dersom landbruksvarer blir bearbeidet i utlandet vil det ikke bli beregnet ordinær toll for råvarene som tilføres i bearbeidingen (norske eller utenlandske), men kun 8 % toll på bearbeidingskostnadene. Denne satsen er i mange tilfeller langt under den tollsatsen importerte produkter normalt blir ilagt. Regelverket kan derfor innebære en utilsiktet uthuling av importvernet for landbruksvarer. Samtidig har også regelverket i enkelte tilfeller medført en for høy tollbelastning som har begrenset mulighetene for å benytte ordningen.

       På denne bakgrunn vil Regjeringen fastsette en ny forskrift om fastsettelse av tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet. Etter den nye forskriften kan norske landbruksråvarer som brukes i bearbeiding i utlandet tilbakeføres til Norge tollfritt. Kun utenlandske råvarer som tilføres den bearbeidede varen i utlandet skal tollbelegges. Det blir ikke beregnet toll på videreforedlingen (bearbeidingskostnadene) i utlandet. Norske landbruksråvarer blir skjermet ved at utenlandske råvarer blir pålagt ordinær landbrukstoll. Det legges ikke opp til å innføre overgangsordninger. Den nye forskriften vil ligge under Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde. Forslaget nødvendiggjør at det innarbeides en hjemmel til å gi forskrift med særskilte bestemmelser for landbruksvarer i tolltariffens innledende bestemmelser § 17 nr. 2, jf. forslag til vedtaksendringer. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX under kapittel 21 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen i brev til Arbeiderpartiets fraksjon skriver at det i forskriftene vil innføres en sikkerhetsmekanisme der det legges opp til å vurdere om en tillatelse til utenlands bearbeiding kan medføre vesentlige økonomiske skadevirkningen for norsk landbruk. Disse medlemmer støtter dette. Videre heter det i brevet at det ikke vil bli innført en sikkerhetsmekanisme om eventuelle skadevirkninger for norsk næringsmiddelindustri.

       Disse medlemmer viser til at denne bestemmelsen er en meget gammel bestemmelse som har vært ment som og fungert som en generell suppleringsmekanisme til det etablerte tollverket for å styrke konkurransekraften til innenlands industri. For matvaresektoren har den fått økt aktualitet etter omleggingen av importvernet for matvarer i 1995.

       Disse medlemmer mener det er gode grunner for at bestemmelsen bør inneholde en formålsparagraf som definerer hensikten med bestemmelsen og en sikkerhetsbestemmelse også i forhold til næringsmiddelindustrien, for å sikre at ordningen ikke skal åpne for utflagging av bearbeiding av norske råvarer i et omfang som bryter med hensikten med ordningen.

       Disse medlemmer mener videre at ordningen må innrettes slik at den ikke utformes slik at ett og samme produkt i praksis kan importeres over to forskjellige tollnummer og derved med ulike tollsatser, og vil fremme følgende forslag.

       Disse medlemmer mener videre at det skal beregnes toll på bearbeidingsverdien.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvide forskriften til regelverket for tollbehandling av utenlandsvarer (utenlands bearbeiding) slik at ordningen gis en formålsparagraf, en sikkerhetsbestemmelse også for næringsmiddelindustrien og at ordningen innrettes slik at samme vare ikke kan importeres over ulike tollsatser og at det beregnes toll av bearbeidingsverdien. Bestemmelsen iverksettes fra 1. juli 2005 som foreslått av Regjeringen. Hvis den foreslåtte utvidelsen av forskriften krever stortingsbeslutning, legges dette fram i forslaget til statsbudsjett for 2006. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at høye tollsatser reduserer den globale konkurranse og at tollbarrierene mot utlandet derfor gradvis må bygges ned. Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at dette må skje på en kontrollert måte slik at de ulike næringene får mulighet til å tilpasse seg og at en rettferdig og god konkurranse blir ivaretatt. Disse medlemmer viser til at dagens ordning for utenlandsk bearbeiding av landbruksvarer medfører at norsk næringsmiddelindustri på grunn av høyere råvarepriser får vesentlig dårligere rammevilkår enn utenlandsk næringsmiddelindustri. Noe som igjen kan medføre at norske arbeidsplasser går tapt uavhengig av om produktivitet og kvalitet er konkurransedyktig. Disse medlemmer mener at en slik situasjon er uakseptabel og vil derfor på bakgrunn av dette slutte seg til Regjeringens forslag.

2.4 Taxfree-salg

Sammendrag

       Stortinget har i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtatt lov- og vedtaksendringer på toll- og avgiftsområdet som tillater salg av taxfree-varer ved ankomst norsk lufthavn fra utlandet. Reglene har ennå ikke trådt i kraft og foreslås iverksatt fra og med 1. juli 2005, dvs. samtidig med planlagt iverksetting av nødvendige endringer i alkoholloven, jf. Ot.prp. nr. 94 (2004-2005). Ordningen vil ikke omfatte personer som ankommer fra Svalbard, Jan Mayen eller kontinentalsokkelen. For å sikre en tilfredsstillende tollkontroll, vil det bli fastsatt nærmere regler i forskrift og vilkår i bevillingene for opprettelse og drift av taxfree-utsalg.

Anmodningsvedtak nr. 112, 7. desember 2004

       I Dok.nr.8:15 (2004-2005) ble det fremmet forslag om å utrede taxfreesalg på internasjonale jernbanestrekninger som delvis finansiering av transportilbudet. I forbindelse med Stortingets behandling av saken, jf. Innst.S.nr.62 (2004-2005), ble det fremmet følgende anmodningsvedtak:

       Etter Regjeringens syn er det en rekke grunner som taler mot å innføre taxfree-salg på internasjonale jernbanestrektninger. En slik ordning kan medføre økt risiko for smugling av høyt beskattede varer. Norge har videre akseptert en folkerettslig rekommandasjon av 1960 om ikke å åpne for taxfree-salg til utenlandsreisende på andre steder enn i havner og på flyplasser. Det er dessuten overveiende sannsynlig at Sverige og Danmark som EU-medlemmer vil stille seg negative til dette. Det fremmes derfor ikke noe slikt forslag.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Dok.nr.8:15 (2004-2005) hvor følgende ble vedtatt:

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke fremmer forslag om taxfree-salg på tog. Det begrunnes med en folkerettslig rekommandasjon av 1960 som Norge har akseptert ikke å åpne for taxfree-salg til utenlandsreisende på tog.

       Disse medlemmer vil påpeke at det har skjedd store endringer i reisemønstret siden 1960. Konkurransen mellom fly og tog er betydelig større i dag en for 40 år siden. Luftfarten har økt betydelig, mens reisende med tog har gått tilbake. Det er nå en overordnet samferdselspolitisk målsetting i de nordiske landene å få flere til å reise med tog. Taxfree-salg gir i dag gir flytrafikken et betraktelig konkurransefortrinn i forhold til jernbanen. Disse medlemmer mener derfor at taxfree-salg på internasjonale jernbanestrekninger vil føre til en likestilling av fly- og jernbanetrafikken.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen ta opp drøftinger med Sverige om taxfree-salg på tog og spesielt får utredet muligheten for taxfree-salget kan skje ved ankomst slik det er oppnådd enighet om ved norske lufthavner.

2.5 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen

Sammendrag

       Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2005 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 % av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

       Det er innhentet ny mengde- og prisprognose for 2005, oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift, kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere.

       Den reviderte prognosen for 2005 tilsier at produktavgiften bør reduseres for 2005. Grunnen til dette er økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd. Ved å redusere avgiften fra 3,8 % til 2,5 % fra 1. juli vil innbetalt avgift stå bedre i forhold til ytelsene for 2005.

       Det legges derfor fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,5 % med virkning fra og med 1. juli 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XX under kapittel 21 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at produktavgiften til folketrygden er fiskernes finansiering av mange av « sine » ytelser fra folketrygden, herunder ytelsene under arbeidsløyse. Disse medlemmer vil fremme forslag om at lotmottakende fiskere skal få ytelser ved arbeidsløshet som tilsvarer de ytelsene arbeidstakerne har etter folketrygdeloven.

       Disse medlemmer viser videre til at fiskerne og sjømennene utenom folketrygden har « egne » trygdeordninger, som også finansieres særskilt av disse. Disse medlemmer mener at lov om pensjonstrygd for fiskere og sjømenn må endres slik at fiskerpensjonen og sjømannspensjonen ikke samordnes ved uførhet, og at fiskere og sjømenn som på grunn av uførhet ikke opparbeider seg rettigheter til henholdsvis fiskerpensjon og sjømannspensjon får tilbakebetalt innbetalt pensjonspremie til pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjøfolk. Pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjømenn er pliktige førtidpensjoneringssordning som omfatter alle som har fiske eller sjømannsyrke som hovederverv. Pensjonstrygden ble innført for fiskerne ved av lov 28. juni 1957 nr. 12 og pensjonstrygden for sjømenn ved lov av 3. desember 1948 nr. 7 .

       Fiskerpensjonen og sjømannspensjonen er nedtrappingspensjoner fram mot pensjonsalder som henholdsvis fiskerne og sjømennene har betalt inn tidligere i sitt yrkesaktive liv. Fiskerpensjonen og sjømannspensjonen ytes i dag som en deltidspensjon mellom 60 og 67 år. Denne pensjonen gir dem mulighet til å trappe ned fisket og gir dem pensjon uavkortet i tillegg til lott og hyre.

       Retten til pensjon opparbeides gjennom godskriving av pensjonsgivende uker i pensjonstrygden for fiskere. Rett til alderspensjon etter § 7 i lov om pensjonstrygd for fiskere har den som er godskrevet minst 750 premieuker. Det kan i dag ikke godskrives mer enn 1.560 premieuker, som gir rett til full pensjon. Full pensjon utgjør 1,6 ganger grunnbeløpet, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1.560 premieuker. Tilsvarende regler for opptjening finnes for sjøfolk § 3 i lov om sjømannspensjon.

       Alderspensjonen gjennom pensjonsordningen opphører fra og med kalendermåneden etter at pensjonisten har fylt 67 år. Pensjonen opphører også når vedkommende tar ut full uførepensjon, attføringspenger eller avtalefestet pensjon (AFP). Ved gradert uførepensjon, attføringspenger eller delpensjon fra AFP faller fiskerpensjonen bort med en prosentandel som svarer til graden av annen pensjon, dog med visse særregler.

       Dersom fiskeren eller sjømannen blir ufør faller selvsagt næringsinntekten fra, men i tillegg trekkes henholdsvis fiskerpensjonen og sjømannspensjonen. Når uførhetspensjonen skal beregnes er det vanlig å vise til den forventete inntekt uten uførhet, dvs. også inntektene fra fiskerpensjonen. Siden fiskerpensjonen faktisk faller bort, er denne pensjonen relevant for beregning av « forventet framtidig inntekt uten uførhet ». Tilsvarende gjelder i stor grad for sjømannspensjonen. Dagens praksis og lov er ikke riktig i forhold til det som er pensjonsordningenes formål.

       Fiskerpensjonen er ikke ment som en ytelse med full dekning av pensjonsbehovet, men en ytelse som skal gjøre det mulig for fiskere å trappe ned virksomheten og fortsatt kunne opprettholde sin levestandard. Fiskerpensjonen har altså aldri vært ment å skulle dekke uførhet. Når fiskere og sjømenn blir uførepensjonert faller derfor grunnlaget for ytelser fra pensjonstrygden bort. Når retten til pensjon ikke inntreffer på grunn av manglende opptjening kan fiskeren kreve tilbakebetalt det innbetalte premiebeløp med fradrag av de første 75 uker. Det ville etter disse medlemmers mening være logisk at samme praksis ble benyttet når fiskeren aldri oppnår rett til pensjon på grunn av tidlig uførepensjonering.

       Mens uførepensjonen skal erstatte tapt ervervsevne, så er pensjonstrygden for fiskere en form for livrente som betales ved oppnådd alder uten hensyn til ervervsevne. Pensjonstrygden er ikke gjort avhengig av redusert ervervsevne eller tap av næringsinntekt. Den er kun avhengig av alder og etter dagens regelverk om vedkommende er uføretrygdet. Ingen ting annet teller. Selv om dette ikke diskvalifiserer trygdeforvaltningen fra å samordne i henhold til lov om pensjonstrygd for fiskere § 8, er forholdet av betydning ved utregningen av hvilken inntekt som står i et « rimelig forhold til den inntekt som faller bort ». Etter disse medlemmers skjønn er et totalt bortfall ikke rimelig. Tilsvarende gjelder for sjømannspensjonens § 5, som åpner for samordning med folketrygdens ytelser.

       Mens uføretrygden kompenserer for tap av ervervsevne, gir fiskerpensjonen handlefrihet i alderdommen. Pensjonstrygden er ikke en ytelse som inntrer som følge av uførhet eller tap av ervervsevne, men noe som snarere tvert imot bortfaller pga. tapt ervervsevne. Den inntekt som faller bort er inntekten av fisket, altså inntekt av ervervsgrunnlaget og med det også livrenten, dvs. pensjonstrygden. Det er dette samlede inntektsgrunnlag som uføretrygden, rettsriktig utmålt, skal stå i et rimelig forhold til.

       Etter disse medlemmers syn må § 8 i lov om pensjonstrygd for fiskere og § 5 i lov om pensjon for sjøfolk endres slik at fiskerpensjon ikke samordnes ved uførhet, og at de fiskerne og sjøfolk som på grunn av uførhet ikke får opparbeidet seg rett til pensjon får tilbake innbetalt pensjonspremie.

       Disse medlemmer vil også peke på at lotmottakende fiskerne i dag ved arbeidsløyse bare har rett til kr 1.890 per uke, som tilsvarer om lag 7.560 per måned. Denne summen ligger lavere enn standardsatsene for livsopphold som sosialetatene arbeider etter. Disse medlemmer finner dette ikke tilfredsstillende. Disse medlemmer ønsker derfor at de fiskerne som ville ha hatt rett til høyere ytelser hvis man hadde fulgt satsene som arbeidstakerne har under arbeidsløyse etter folketrygdeloven, skal få ytelser som gir disse rett til slike ytelser. Disse medlemmer ser at en slik omlegging vil være komplisert, siden de lotmottakende fiskerne regnes som selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer vil også peke på at ytelsene som ytes finansieres av fiskerne selv gjennom produktavgiften. Disse medlemmer vil derfor be om at man som en del av den forutgående evalueringen gjennomfører samtaler med fiskeriorganisasjonene.

2.6 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

2.6.1 Avgift på bensin og mineralolje

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har lagt frem Dok.nr.8:66 (2004-2005) om fleksible drivstoffpriser og i tillegg forslag om en umiddelbar avgiftsnedsettelse og viser også til sin omtale i kapittel 17 og i B.innst.S.nr.II (2004-2005).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536). Avgift på bensin (kap. 5536 post 76), gjøres følgende endringer med virking fra 1. juli 2005:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

       I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av et system for bensinavgift som er fleksibelt, slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at utsalgsprisen ikke endres som følge av endringer i oljeprisen. »

2.6.2 Avgift på drikkevareemballasje

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen, og partienes merknader i kapittel 17. I avtalen er det enighet om å fjerne avgiften på drikkevareemballasje for PET-flasker fra 1. juli 2005.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgifter på drikkevareemballasje:

§ 1 nr. 2 skal lyde:

2. Grunnavgift

       Engangsemballasje, med unntak av PET-flasker kr 0,91 »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin omtale under kapittel 17.

2.6.3 Avgift på drikkevareemballasje

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale under kapittel 17 nedenfor, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

§ 1 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. Miljøavgift

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 1 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. Grunnavgift

       Engangsemballasje kr 1,11

       Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.»

2.6.4 Miljøavgift på HFK/PFK-gass

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det i denne perioden er innført avgift på HFK-gass som innebærer en betydelig kostnadsøkning på produkter som er avhengig av slik gass og kan føre til utflagging av norske produksjonsarbeidsplasser. Disse medlemmer mener en bedre løsning er å åpne for at bedrifter som er avhengig av HFK- eller PFK-gass i sin produksjon gis anledning til å forhandle seg inn i avtalen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening og derved få klimagassutslippene regulert på samme måte som øvrig vareproduksjon. Bedrifter som forhandler seg inn i den forpliktende avtalen på like vilkår som bedriftene innenfor avtalen, fritas for HFK-gass.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjettterminen 2005:

§ 3 ny bokstav i skal lyde:

       i. Omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak. Slik avtale skal kun omfatte produkttypen HFK. »

2.6.5 Merverdiavgift på næringsmidler

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at reduksjonen i merverdiavgiften på mat i liten grad har gitt utslag i prisene til forbruker.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2005 (kap. 5521 post 70) gjøres følgende endringer med virking fra 1. juli 2005:

§ 2 skal lyde:

       Fra 1. juli 2005 skal det betales 12 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad under kapittel 17 om økt merverdiavgift på sukkerholdig drikke og fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om merverdiavgift for budsjetterminen 2005 (kap. 5521 post 70) gjøres følgende endringer med virking fra 1. juli 2005:

§ 2 skal lyde:

       Fra 1. juli 2005 skal det betales 12 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

2.6.6 Avgift på alkohol

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det fra den sittende Regjering har vært tatt et initiativ til en felles nordisk front for å kunne beholde en restriktiv alkoholpolitikk, herunder unngå kutt i alkoholavgiftene. Senterpartiet støtter dette initiativet. Det er derfor med en viss undring dette medlem registrerer at det i inneværende år foretas en reduksjon av alkoholavgiftene på i alt 100 mill. kroner, ved å holde avgiftene nominelt uendret. Dette medlem mener det er riktig å justere alkoholavgiftene i takt med prisstigningen og fremmer derfor et forslag om prisjustering av avgiftene.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

« I Stortingets vedtak av 24. november 2004 om avgift på alkohol (kap. 5526 post 71) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

       Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

2.6.7 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad om avgift på alkohol, og fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556 post 70) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

2.6.8 Avgift på sukker mv.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad under kapittel 17 og fremmer følgende forslag:

       «I Stortingets vedtak av 24. november 2004 om avgift på sukker (kap. 5557 post 70) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 7,04 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. »

2.6.9 CO₂ -avgift

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad i B.innst.S.nr.II (2004-2005), kap. 11.5.2 og forslag i Innst.O.nr.125 (2004-2005) om å innlemme treforedlingsindustrien og silde- og fiskemelindustrien i lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser på linje med andre bransjer som omfattes av loven.

       Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5543 post 70, og fremmer følgende forslag:

       « Fra 1. juli gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om CO₂ -avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) for budsjetterminen 2005:

§ 1 nr. 2 bokstav a annet punktum oppheves.

§ 3 nr. 2 ny bokstav f skal lyde: