Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

19. Olje- og energidepartementet

19.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800 og 4811)

19.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 33,2 mill. kroner, fra om lag 22,3 til om lag 55,5 mill. kroner. Økningen knytter seg til nærmere undersøkelser av det kommersielle grunnlaget for gassrør til Grenland og inn Trondheimsfjorden (5 mill. kroner), samt salg av aksjer i Statoil i februar 2005 (28,2 mill. kroner). Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til Regjeringens beskrivelse av Gasscos arbeid med å undersøke interessen for å investere i og eie gassrør innenlands. Disse medlemmer mener Statnett kan være en aktuell investor i gassrør innenlands, for å sikre en totalvurdering av utvikling av infrastruktur for elektrisitet og for gass. Disse medlemmer mener dette kan gjøre det mulig å ta ut samfunnsmessige synergieffekter andre investorer ikke vil kunne ha innflytelse på, og ber Regjeringen arbeide videre med dette.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter som foreslås økt med 33,2 mill kroner. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv., og sine merknader og forslag i Innst.S.nr.135 (2004-2005). Disse medlemmer mener at en forutsetning for at Statnett eller et annet statlig selskap skal gå inn i konkrete drøftinger med industrien med sikte på å realisere rørløsning for transport av gass til Grenland. slik løsning er imidlertid at det blir CO₂ -håndtering og fanging, samt en realisering av CO₂ -injeksjonsprosjekter offshore og derved reduksjoner i norske klimagassutslipp. Disse medlemmer viser videre til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.198 (2000-2001) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE og påpeker at disse medlemmer har vært imot privatisering og nedsalg av Statoil. Disse medlemmer vil minne Regjeringen om at en aktiv næringspolitikk er noe annet enn å privatisere naturressurser og infrastruktur. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot økningen på kap. 1800 post 21 og påløpte kostnader ved nedsalg i Statoil må dekkes innenfor rammen vedtatt i statsbudsjettet for 2005.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet har vært imot utsalg av aksjer i Statoil. Disse medlemmer mener at samfunnet er tjent med et sterkt statlig eierskap i Statoil og vil ikke tilleggsbevilge for å dekke utgifter til rådgivere, provisjon og salgskommisjon i forbindelse med nedsalg. Kap. 1800 post 21 reduseres med 28,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)

19.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner, fra 152,2 til 153,2 mill. kroner. Endringen har sammenheng med at to personer ble overført fra Petroleumstilsynet til Oljedirektoratet i 2004, jf. St.prp. nr. 17 (2004-2005). Motsvarende reduksjon foreslås under Arbeids- og sosialdepartementets kap. 642 Petroleumstilsynet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 22,3 mill. kroner, fra 55,53 mill. kroner til 77,83 mill. kroner. Økningen knytter seg til økt kunnskap og aktivt nærvær i nordområdene (20 mill. kroner) og gjenbevilgning av mindreforbruk i 2004 (2,3 mill. kroner). Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonen. Videre foreslås stikkordet « kan overføres » tilføyd på posten.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at kap. 1810 post 21 Oljedirektoratet Spesielle driftsutgifter foreslås økt med 22,3 mill. kroner. Disse medlemmer er enige i at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i tilknytning til Nordområdene må styrkes. Disse medlemmer påpeker imidlertid at det er store mangler på kunnskap om økologien i Barentshavet og dermed kunnskapshull i underlaget til den helhetlige forvaltningsplanen for området som skal være på plass i 2006. Disse medlemmer omprioriterer derfor økningen på 22,3 mill. kroner for dette formål. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.249 (2003-2004) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om petroleumsvirksomheten.

       Disse medlemmer viser til at det i flere år har vært arbeidet med sikte på å få igangsatt en tverrsektoriell kartlegging og grunnleggende studier, hvor Lofoten-Barentshavet og tilhørende kystområder er blitt gitt særlig fokus. Denne virksomheten vil fremskaffe data som er viktige i en økosystemrettet og helhetlig forvaltning av havområdene. For å ivareta dette behovet har Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Statens Kartverk Sjø i felleskap utarbeidet prosjektet MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder).

       Disse medlemmer er kjent med at MAREANO-prosjektet er kostnadsberegnet til 250 mill. kroner, og at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 har påbegynt prosjektet med 5 mill. kroner, dvs. 2 % av totalbehovet. Disse medlemmer er videre kjent med at med MAREANO skal baseres på bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens Forurensningstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Disse medlemmer understreker at det er svært sentralt å sikre dette prosjektet god framdrift og sikker finansiering og mener at Oljedirektoratet skal ta en betydelig del og ber om at 10 mill. kroner av økningen på kap. 1810 Oljedirektoratet Post 21 Spesielle driftsutgifter går til MAREANO prosjektet i 2005.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sitt forslag i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005):

       Disse medlemmer viser til at Barentshavet/Lofoten er et av verdens største og viktigste marine matfat, og et av verdens mest produktive havområder. I Barentshavet forvalter Norge i samarbeid med Russland, ekstremt store og viktige bestander av blant annet torsk og lodde.

       Disse medlemmer vil understreke at Barentshavet i tillegg har ekstraordinære verdier når det gjelder biologisk mangfold. Barentshavet er leveområdet for mange sjøfugler. I Barentshavet finnes også verdens største forekomster av dypvannskoraller, men foreløpig er bare en liten del av havområdet undersøkt. I tillegg utgjør Barentshavet unike leveområder for sel, hval, hvalrosser og isbjørn. Disse medlemmer vil peke på at disse verdiene er sårbare for oljeforurensning og på langt nær godt nok beskyttet i dag. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.178 (2004-2005) Innstilling fra samferdselskomiteen om På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

       Disse medlemmer har registrert at miljøvernministeren har tatt til orde for miljøsoner i Barentshavet uten at dette er omtalt i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og riktes miljøtilstand. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) og til Innst.S.nr.249 (2003-2004) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om petroleumsvirksomheten hvor de påpeker at i Barentshavet har vi fortsatt store muligheter til å styre eksisterende og framtidige aktiviteter, slik at ikke kortsiktige interesser setter naturen og framtidens livsgrunnlag i fare. Områder som er særlig sårbare for enkelte aktiviteter må beskyttes, før de utsettes for nye risiki eller belastninger. Disse medlemmer mener føre-var-prinsipp og bevaring først er nøkkelprinsipper for fornuftig forvaltning og bærekraftig utvikling i de få land- og havområdene som fortsatt er relativt intakte. Det er derfor svært skuffende at Regjeringen i St.meld. nr. 21 (2004-2005) ikke gir noen klare svar på hvordan spørsmålet om petroleumsfrie områder skal behandles videre eller kommer med forslag til opprettelse av slike. Disse medlemmer påpeker at mulighetene for en reelt helhetlig forvaltning av Barentshavet definitivt blir kraftig svekket når beslutningen om å gjenåpne Barentshavet for petroleumsaktivitet ble fattet før den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet er klar i 2006. For å gjenopprette noe av balansen mellom hensynet til ressursuttak og naturvern, vil disse medlemmer ha en klar og målrettet prosess med forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet før etableringen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet i 2006.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 å foreslå petroleumsfrie områder for Lofoten-Barentshavet og redegjøre for innholdet i en ryddig og inkluderende prosess for den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet. »

       Disse medlemmer understreker at det ikke er noen selvfølgelighet i at en ferdig utarbeidelse av forvaltningsplanen vil åpne for helårlig petroleumsaktivitet i Barentshavet. I den forbindelse vises det til de ikke planlagte utslippene fra boreriggen Eirik Raude, og om det enkle faktum at et krav om nullutslipp ikke er noen garanti mot uforutsette hendelser.

       Disse medlemmer viser også til at sameksistensutvalget først nylig ble utvidet med miljøfaglig kompetanse på tross av at Stortinget fattet vedtak om dette i Innst.S.nr.249 (2003-2004) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om petroleumsvirksomheten. Utvidelsen inkluderer statlige miljøkompetanse, men ikke miljøorganisasjoner. Disse medlemmer er bekymret for dette, ettersom det betyr at viktig uavhengig kompetanse mangler i et sentralt utvalg og at den etablerte skjevheten med at det kun er næringsinteressen (olje og fisk) av de sivile interessenter som er representert.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2005 utvide sameksistensutvalget med representanter fra miljøorganisasjonene og sørge for at gruppen vurderer kriterier for områder som skal gjøres petroleumsfrie, samt hjemmelsgrunnlag for dette vernet. Gruppen skal også utarbeide en prioritert liste over hvilke områder som er aktuelle for vern på sokkelen og avklare viktige juridiske problemstillinger knyttet til opprettelsen av petroleumsfrie områder. Utvalgets arbeid må koordineres i tid med arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet. »

       Disse medlemmer viser til at i Nordområdemeldingen (Muligheter og utfordringer i nord ( St.meld. nr. 30 (2004-2005)) legges det avgjørende vekt på energi og miljø- og naturressurser som hovedfaktorer i den nye utviklingen i nordområdene og forholdet til Russland. Videre viser disse medlemmer til at revidert nasjonalbudsjett for 2005 foreslås en betydelig styrking av bl.a det regionale nordområdesamarbeidet med blant annet Russland (kap. 197 post 70 og 76). Disse medlemmer påpeker at dette ikke samsvarer med at det samtidig kuttes ytterligere i bevilgningene som skal dekke miljøsamarbeidet innen de nye olje- og naturressursutfordringene. Disse medlemmer viser til at den nye utviklingen i nordområdene krever en kraftig opprusting av norsk miljøinnsats og miljøsamarbeid med Russland og andre land i nord. Raskt økende oljetransport, petroleumsaktivitet og dessuten økt annen skipstransport som vil bli mulig pga. tiltakende is-smelting, vil øke de direkte utfordringene med å bevare og forvalte de levende ressursene og økosystemet i nord. Samtidig må miljøforvaltning, -forskning og -samarbeid utnyttes strategisk som en plattform der Norge kan posisjonere seg politisk og bygge nettverk internasjonalt utenom en energisektor som nødvendigvis vil bli dominert av de tyngste politiske aktørene.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å styrke samarbeidsprosjekter i nordområdene innen miljøkartlegging, -forvaltning og -forskning samt miljøsamarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner. »

       Disse medlemmer viser til at Barentssamarbeidet (Kirkeneserklæringen 1993) spiller i dag en sentral rolle i Norges forhold til Russland. Langs ei grense som markerer dramatiske levekårsforskjeller, er Barentssamarbeidet et velfungerende grenseregionalt samarbeidsforum som er unikt i internasjonal sammenheng. På regionalt nivå er det etablert et variert og utstrakt samarbeid innen næringsliv, utdanning og forskning, miljø og helse, kultur og urfolk, og folk-til-folk-samarbeid. Disse medlemmer mener Norge skal bygge videre på, styrke og utvide det samarbeidet som allerede er etablert gjennom Barentssamarbeidet og Barentsrådet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader og forslag i behandlingen av Nordområdemeldingen (Muligheter og utfordringer i nord ( St.meld. nr. 30 (2004-2005)).

19.3 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)

19.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 11,4 mill. kroner, fra 247,39 til 258,79 mill. kroner. Økningen knytter seg til styrking av miljø- og damtilsynet, økt årsavgift/lisenskostnad for tilgang til kartdata fra Norge Digitalt og etablering av en energimerkeordning for nye bygg og bygg som selges og leies ut, samt periodisk energimerking av alle offentlige bygg over 1.000 kvm. Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det skal etableres en energimerkeordning for nye bygg og bygg som selges og leies ut, samt periodisk energimerking av alle offentlige bygg over 1.000 kvm og at kap. 1820 post 1 økes med 10 mill. kroner til dette. Disse medlemmer støtter dette og understreker at dette er bare ett av flere virkemidler som mangler, og er nødvendige skal Norge lykkes med å redusere energibruken og få til en overgang til fornybare energikilder. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.181 (2003-2004)

       Innstilling fra energikomiteen om forsyningssikkerheten for strøm mv. Disse medlemmer mener at energimerking må følges opp av bedre kunnskap om energibruk og viser til Dok.nr.8:101 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Kjetil Bjørklund og Bjørn Jacobsen om bedre indikatorer for energiforbruk i kommunene. Videre mener disse medlemmer at energimerking bør innføres sammen med stadig strengere krav til energieffektivitet både for sluttbrukerteknologi og for bygninger. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dok.nr.8:53 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H Langeland, Åsa Elvik, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om at det for å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk stilles krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater, maskiner og utstyr.

19.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 2 mill. kroner til restaurering, drift og vedlikehold av Tyssedal kraftanlegg og 12 mill. kroner til subsidiert nettleie. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 1820 post 21 med 2 mill. kroner og kap. 1820 post 73 med 12 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har sluttet seg til arbeidet for å søke om UNESCOs verdensarv-status for kraftanlegget i Tyssedal. Disse medlemmer mener det i denne forbindelse er svært viktig å sluttføre restaureringsarbeidet på anlegget, og støtter derfor forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget ved flere anledninger har fremhevet betydningen av å ferdigstille Tyssedal kraftanlegg uten fordyrende stopp. I B.innst.S.nr.9 (2004-2005) heter det:

       Disse medlemmer viser til at det mangler midler til sluttføring av restaurering av hele anlegget og vil derfor bevilge 900.000 kroner til dette. Det er også nødvendig med drifts- og vedlikeholdsmidler og disse medlemmer vil derfor bevilge 2,0 mill. kroner til dette. Disse medlemmer foreslår å øke/redusere bevilgningen med 2.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 1.500.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

19.3.3 Post 70 Tilskudd til lokale elforsyningsanlegg

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Endringen har sammenheng med lavere søknadsmasse.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

19.3.4 (NY) Post 71 Tilskudd til kompetanseutvikling mikro- og minikraftverk

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2005 foreslo å opprette en tilskuddsordning til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. Regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene inviteres for å søke midler fra denne ordningen for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro- og minikraftverk. Disse medlemmer ønsker å starte opp ordningen i andre halvår 2005 og bevilger 2 mill. kroner over kap. 1820 post 71 (ny).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.3.5 Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 12 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at forskjellene i nettariff varierer mye fra distrikt til distrikt, og viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mer enn halverte tilskuddet til utjevning av nettariffen i statsbudsjettet for 2005. Dette har medført at flere strømkunder, blant annet en del bedrifter, har fått høyere strømregning. Dette er de kundene som i utgangspunktet betaler en urimelig høy nettariff. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om utjevning av nettariffen med 12 mill. kroner slik at støtten for 2. halvår 2005 kommer opp på samme nivå som i 2004.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det finnes store prisforskjeller for nettleie. Fra og med år 2000 ble det innført en ordning for direkte reduksjon av overføringstariffene til sluttbruker i områder med høyest overføringskostnad. Denne ble av Regjeringen foreslått fjernet uten begrunnelse, men ble økt til 17,5 mill. i budsjettforlik i energi og miljøkomiteen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om en full gjennomgang av nettariffene. Så lenge dagens ordning med nettariffering opprettholdes bør utjevningsordningen formes slik at prisene blir mer lik for sluttbruker. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 22.500.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 22.500.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er svært uheldig at tilskudd til utjevning av nettariffer ble redusert fra 40 mill. kroner på statsbudsjettet for 2004 og til 17,5 mill. kroner på budsjettet for 2005. Tilskuddet gis for å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Dette medlem viser til beregninger som viser at en bevilgning på om lag 40 mill. kroner i året vil gi en god samfunnsøkonomisk virkning og vil medføre en betydelig utjevning av overføringstariffene i de delene av landet som har den absolutt høyeste nettleia. Dette medlem foreslår å øke kap. 1820 post 73 med 22,5 mill. kroner for å oppnå dette.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.4 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.4.1 (NY) Post 50 Energifondet

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i B.innst.S.nr.9 (2004-2005) skrev at de var « bekymret for Enovas samlede aktivitetsnivå i 2005 på grunn av bortfallet av tilsagnsfullmakten til Enova ». Dette har ført til at det ikke er mulig for å Enova å bidra til større investeringer i infrastruktur for vannbåren varme slik det stod beskrevet i Regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer viser videre til at St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. varslet en ny støtteordning for utbygging av fjernvarme, og at detaljene i ordningen skulle presenteres i statsbudsjettet 2005. Dette ble ikke gjort og det er heller ikke fulgt opp i revidert statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen med dette ikke følger opp et av de viktigste tiltakene i Stortingsmeldingen, og stiller seg undrende til dette. Disse medlemmer forutsetter at utbyggingen av vannbåren varme blir prioritert og viser også til Sosialistisk Venstrepartis forslag i innstillingen til forsyningssikkerhetsmeldingen om en lånegarantiordning for utbygging av vannbåren varme. Disse medlemmer minner videre om at det med utgangspunkt i det store påviste omleggingspotensialet og erfaringene med strømkrisen vinteren 2002-2003 er nødvendig å gjøre målene for energiomlegging mer ambisiøse for raskere å forbedre energisystemet i Norge med hensyn på kraftbalanse, klimautslipp og ressursbruk. Disse medlemmer påpeker at det er nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk for å nå klimamålsetningene. Disse medlemmer vil derfor ha en sterkere satsing på ny fornybar energi enn dagens nivå og forslår å øke overføringen til Energifondet kap. 1825 post 50 med 50 mill. kroner for å fremme energiomlegging og miljøvennlige arbeidsplasser innen dette feltet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2005 foreslo å styrke Energifondet med å tilføre midler over statsbudsjettet. De ekstra midlene skal brukes til et eget bioenergiprogram der Enova står for den endelige utformingen av satsingen. Støtte til investeringer i fjern- og nærvarmeanlegg, til installering av vannbåren varme i offentlige bygg og til vannbåren varme og pelletskaminer i privatboliger bør inngå i programmet. Dette vil utvikle varmemarkedet, slik at en større del av det uutnytta trevirket i norske skoger kan bli tatt i bruk. Disse medlemmer foreslår å starte satsingen i andre halvår 2005 og bevilger 25 mill. kroner over kap. 1825 post 50.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.4.2 (NY) Post 60 Nasjonal Agenda 21

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å stimulere kommunene til energisparing og til å ta i bruk nye fornybare energikilder og skape lokale arbeidsplasser med verdiskapning basert på lokale ressurser som bioenergi, spillvarme, vind og varmepumper.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.4.3 (NY) Post 61 Rentestøtteordning for utskifting av PCB-armaturer

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det var Regjeringens mål at « 99 % av alt PCB-holdig elektrisk utstyr i Norge skal være tatt ut av bruk innen 2005 ». Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er nådd. PCB er en svært alvorlig miljøgift. PCB er giftig, kreftfremkallende og kan føre til hud-, lever-, reproduksjons- og nevrologiske skader. Det lagres i fettvev og oppkonsentreres i næringskjeden, slik at nivåene er høyest hos isbjørn og andre rovdyr på toppen av næringskjeden. Det er derfor et viktig miljøpolitisk mål å rense opp etter tidligere bruk av denne miljøgiften. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sitt forslag i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand:

       Disse medlemmer mener at arbeidet må forseres allerede nå og mener det bør gis tilskudd til utskifting av PCB-armaturer i bedrifter, kommuner og fylker siden utskifting av PCB-holdige armaturer gir både ENØK og miljøgevinst og oppnåelse av nasjonalt mål. Disse medlemmer foreslår derfor 20 mill. kroner på kap. 1825 post 76 til en støtteordning med ENØK-krav for utskifting av PCB-armaturer i bedrifter og en ordning med 300 mill. kroner i rentefrie lån med ENØK-krav til kommuner og fylker for utskifting av PCB-armaturer. Dette innebærer 6 mill. kroner til en rentestøtteordning på kap. 1825 post 61.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.4.4 (NY) Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 1825 post 50 og foreslår å øke kap. 1825 post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing og omlegging i husholdninger med 25 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.4.5 Post 71 Tilskudd til energitiltak i kraftkrevende industri, kan overføres

Sammendrag

       Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til støtte av energieffektivisering og energigjenvinning i kraftintensiv industri. Videre foreslås stikkordet « kan overføres » tilføyd på posten.

       I 2004 brukte kraftintensiv industri 33,4 TWh elektrisitet. Dette tilsvarer om lag 28 % av den samlede norske kraftproduksjonen. I tillegg brukte denne industrien betydelige mengder kull og koks. Samtidig som energi er en vesentlig innsatsfaktor gir industriprosessene betydelige mengder overskuddsenergi i form av spillvarme og avgasser. Økt satsing på energieffektivisering og energigjenvinning i kraftintensiv industri kan derfor bidra til å redusere energikostnadene og gi økte inntekter fra salg av overskuddsenergi.

       Enova SF som forvalter støttetiltakene for energiomleggingen har et eget program rettet mot energibruk i industrien. I 2005 har Enova satt av 75 mill. kroner til programmet. Et hovedprinsipp for forvaltningen av Energifondet som finansierer energiomleggingen, er at ulike prosjekter skal konkurrere om støtten på like vilkår på tvers av ulike teknologier og sektorer. Enovas mål for forvaltningen av Energifondet er å bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 12 TWh/år innen 2010.

       Erfaringen med prinsippene for forvaltningen av Energifondet er at en oppnår gode resultater. De samme prinsippene bør derfor også legges til grunn for den ekstra støtten som foreslås bevilget til kraftintensiv industri. For å sikre koordinering med det eksisterende programmet for redusert energibruk i industrien, foreslås det at bevilgningen forvaltes av Enova.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er igangsatt prosjekter for å utnytte spillenergi fra flere av de aktuelle bedriftene i Rana tilsvarende minimum 250 GWh.

       Disse medlemmer mener det vil være målrettet industripolitikk å koble investeringer i energigjenvinning til overgangsordninger for Rana-industrien. Statlig støtte til investeringer i miljøeffektiv energibruk er ikke i strid med EØS-avtalen.

       Disse medlemmer viser til at bortfallet av myndighetsbestemte kontrakter i Rana fra 6. april 2005 vil gi økte inntekter for Statkraft på 250-350 mill. kroner pr. år. Det vil være naturlig å koble disse økte statlige inntektene til et økt engasjement for ENØK og gjenvinning i prosessindustrien.

       Disse medlemmer viser til at PIL og Enova i 2002 kartla et potensial for ENØK og energigjenvinning i norsk prosessindustri på mer enn 6 TWh. En aktiv politikk for å utløse dette potensialet kan både bidra til en bedre energiforsyning, lavere miljøutslipp og styrking av en rekke bedrifter og lokalsamfunn.

       Disse medlemmer vil vise til avtalen mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene av 16. februar 2005:

       Disse medlemmer konstaterer at avtalen er fulgt opp når det gjelder bevilgningen til miljøteknologi ved Fundia Armeringsstål.

       Disse medlemmer mener bevilgningen på 10 mill. kroner til ENØK og spillvarme er altfor beskjeden, både for å utnytte mulighetene i den kraftkrevende industrien generelt og for å møte utfordringene i Rana spesielt.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå en bevilgning i tillegg til Regjeringens forslag på 20 mill. kroner til satsing på ENØK og utnyttelse av spillvarme i kraftintensiv industri over kap. 1825 post 71.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.4.6 (NY) Post 76 Støtteordning for utskifting av PCB-armaturer

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 1825 post 61 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.5 Kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4827)

19.5.1 Post 50 Administrasjon

Sammendrag

       Stortinget reduserte ved behandlingen av budsjettet for 2005 bevilgningen til drift av Gassnova med 3,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

       Gassnova står foran viktige oppgaver når det gjelder utforming av et nytt gassteknologiprogram og utlysning og behandling av søknader. Det er videre viktig at Gassnovas finansielle situasjon gjør det mulig for virksomheten å ha en aktiv og synlig rolle ovenfor relevante aktører og interessegrupper når det gjelder gasskraft med CO₂ -håndtering.

       For å styrke Gassnovas arbeid foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1827 post 50 med 2 mill. kroner. Utgiftsøkningen foreslås dekket inn fra avkastningen på fondet for miljøvennlig gassteknologi, jf. forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1827 post 51.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til svar på spørsmål nr. 53 fra Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, om CO₂ -injeksjon i oljefelt. Disse medlemmer er opptatt av å realisere slike prosjekter, ikke minst med tanke på at CO₂ -utslippa i Norge nå ligger ca 10 % over våre Kyoto-forpliktelser. I svaret fra departementet står følgende:

       Disse medlemmer viser til at et bredt flertall i Stortinget gjentatte ganger har uttrykt ønske om å få til CO₂ -injeksjonsprosjekter, og bedt Petoro om å ha spesielt fokus på dette i arbeidet i de ulike lisensene, jf. forrige budsjettinnstilling under kap. 1815 Petoro:

       Disse medlemmer mener Gullfaksfeltet illustrerer at det begynner å bli tidskritisk å føre en mer aktiv politikk fra Regjeringens side for å få realisert CO₂ -injeksjon på de oljefeltene dette er mulig, inklusiv Gullfaksfeltet. Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennom ulike tiltak bidra til at det i 2006 tas investeringsbeslutning på Gullfaksfeltet slik at det tas i bruk CO₂ -injeksjon for økt oljeutvinning. »

       Disse medlemmer viser til at Gassnova skal jobbe med CO₂ -teknologi og ønsker at deres mandat også inkluderer prosjektering av CO₂ infrastruktur. Disse medlemmer øremerker en økning på 5 mill. kroner på kap. 1827 post 50 til dette, og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.5.2 Post 51 Overføring til innovasjonsvirksomheten

Sammendrag

       I saldert budsjett 2005 ble avkastningen fra fondskapitalen for annet halvår 2004 budsjettert til 45,9 mill. kroner. På grunn av avrunding ble denne summen satt noe for lavt. Avkastning av fondet for miljøvennlig gassteknologi for annet halvår 2004 var på 46.277 260 kroner. På denne bakgrunn og som følge av forslaget om å dekke inn økt driftsbevilgning til Gassnova fra avkastningen fra fondet, (jf. omtale under kap. 1827 post 50) foreslås det å redusere bevilgningen for 2005 med netto 1,62 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.6 Kap. 4811 Statoil ASA

19.6.1 Post 90 Salg av aksjer

Sammendrag

       I februar 2005 gjennomførte Olje- og energidepartementet et salg av totalt 117,65 mill. aksjer i Statoil ASA. Statens eierandel i Statoil er etter salget 70,9 %.

       Det ble først gjennomført et salg av 100 mill. aksjer til investeringsbanken Merrill Lynch. Statens inntekt fra dette salget var på om lag 10.605,15 mill. kroner. Merrill Lynch videresolgte aksjene i markedet til norske og utenlandske institusjonelle investorer for kr 106,10 pr. aksje. I tillegg gjennomførte staten et salg av 17,65 mill. aksjer til privatpersoner i Norge og EØS-området. Prisen pr. aksje var på kr 106,10 som var den samme prisen som de institusjonelle investorene betalte. Inntektene fra dette salget var på om lag 1.872,65 mill. kroner.

       Inntektene fra salg av aksjer utgjør totalt 12.477,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)

19.7.1 Post 1 Gebyr- og avgiftsinntekter

Sammendrag

       Økte utgifter i forbindelse med miljø- og damtilsynet under kap. 1820 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyr- og avgiftsinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,9 mill. kroner, fra 25,1 til 26 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.8 Kap. 4827 Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1827)

19.8.1 Post 80 Fondsavkastning

Sammendrag

       Avkastning på fondskapitalen for annet halvår 2004 var 46,28 mill. kroner.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen for 2005 med 0,38 mill. kroner, fra 45,9 til 46,28 mill. kroner, jf. kap. 1827 post 51.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.9 Kap. 4829 Konsesjonavgiftsfondet

19.9.1 Post 50 Overføring fra fondet

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert Nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

19.10 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

Sammendrag

       Tabell 19.1 Forslag til endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (mill. kroner)

       Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er økt med 2.600 mill. kroner, fra 22.000 til 24.600 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig følgende forhold:

       Investeringene i Snøhvit er økt med om lag 700 mill. kroner. Dette er i tråd med den økningen i prosjektets budsjettramme som Statoil orienterte om i 2004. Årsaken til at dette ikke ble inkludert i saldert budsjett, er at investeringsanslagene for budsjettet ble utarbeidet før Statoil rapporterte nye anslag for kostnadsrammene. Investeringsanslagene for Snøhvit i 2005 omfatter ferdigstilling av LNG toppside fra Dragados, ferdigstilling av anleggsarbeidet og rørledninger, inndokking av prosessanlegg og startoppkobling av prosessanlegg på Melkøya. I tillegg skal det i løpet av året bores og kompletteres fem brønner.

       Budsjetterte brønninvesteringer for Troll olje er økt med 500 mill. kroner. I det oppdaterte budsjettet er det inkludert tre borerigger i aktivitet i 2005. I saldert budsjett la Petoro til grunn to rigger. Investeringene på Kristin har økt med 500 mill. kroner. Operatør Statoil har oppjustert investeringer for Kristin som følge av et mer omfattende bore- og kompletteringsprogram på grunn av krevende reservoarforhold med høyt trykk og høy temperatur samt økte investeringer i plattform og brønnutstyr. Samtidig er det inkludert nye ressurser i prosjektet som vil bygges ut i 2005. I tillegg forventer Petoro at SDØE-andelen i Kristin økes noe som følge av en pågående rekalkulering av eierandeler før produksjonsstart. Dette vil medføre at SDØE må etterbetale historiske investeringer tilsvarende avviket mellom gammel og ny deltagerandel.

       Investeringene knyttet til Oseberg Sør er økt med i overkant av 200 mill. kroner knyttet til utbygging av J-struktur samt at man som følge av riggstreiken i 2004 har måttet forskyve brønnboringer fra 2004 til 2005. Videre er investeringene på Heidrun økt med om lag 200 mill. kroner grunnet økt boreaktivitet. Utbyggingen av Camilla/Belinda var ikke inkludert i saldert budsjett. Dette skyldes at denne utbyggingen ble behandlet i interessentskapet etter utarbeidelsen av saldert budsjett. SDØE-andelen av investeringer i 2005 knyttet til denne utbyggingen anslås til om lag 200 mill. kroner.

       Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er redusert med 469 mill. kroner. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at anslaget for premiebesparelsen for 2005 er redusert fra 1.200 til 850 mill. kroner. Dette skyldes blant annet at premienivået i forsikringsmarkedet generelt er noe lavere enn for tidligere år og endret forsikringsprogram vedrørende avbruddsforsikring. I avtalen er egenkapitalen økt og karenstiden for driftsstans forlenget, noe som fører til en lavere premie enn tidligere estimert. Videre er anslaget redusert med 119 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2004.

       Det foreslås en bevilgning på 232 mill. kroner under kap. 5440 post 1 Pro et contra-oppgjør. Forslaget har sammenheng med avklarte forhold i pro et contra-oppgjøret knyttet til salget av 6,5 % av SDØE-andelene i 2002.

       Anslaget under kap. 5440 underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 20.500 mill. kroner, fra 118.700 til 139.200 mill. kroner. Oljeprisanslaget er på 300 kroner pr. fat. Dette er en økning på 70 kroner pr. fat sammenlignet med saldert budsjett. Effekten av økte oljepriser motvirkes noe av at anslagene for oljeproduksjonen fra Oseberg sør, Grane, Snorre, Norne og Troll olje er redusert. For SDØE innebærer dette en reduksjon på til sammen om lag 8,2 mill. fat. Dette medfører en inntektsreduksjon på om lag 2.500 mill. kroner. I tillegg er budsjetterte inntekter fra kjøp og salg av tredjepartsgass i henhold til avsetningsinstruksen redusert.

       Anslaget under kap. 5440 underpost 24.2 Driftsutgifter er redusert med 2.000 mill. kroner, fra 21.600 til 19.600 mill. kroner. Kostnader forbundet med kjøp av gass for videresalg er redusert med om lag 1.200 mill. kroner, jf. anslag under kap. 2440 post 24.1. Kostnader knyttet til drift av anlegg er redusert med om lag 800 mill. kroner.

       Kap. 5440 underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er redusert med 200 mill. kroner, fra 1.300 til 1.100 mill. kroner.

       Anslaget under kap. 5440 underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er redusert med 500 mill. kroner, fra 14.900 til 14.400 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak lavere produserte volumer i 2005 enn tidligere forutsatt og justering av reservene benyttet til avskrivningsformål. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.

       Anslaget under kap. 5440 underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er redusert med 200 mill. kroner, fra 7.700 til 7.500 mill. kroner. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til faste kapitalkostnader og gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.

       Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat er økt med 23.400 mill. kroner, fra 73.200 til 96.600 mill. kroner.

       Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 72.600 til 93.401 mill. kroner, en økning på 20.801 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i oljesektoren er en svært sterk vekst i investeringene, anslått til over 20 % fra fjorårets høye nivå. Faren for at det utvikler seg flaskehalsproblematikk innenfor denne sektoren inkludert underleverandører er stor. Sammen med den sterke økningen i boliginvesteringene øker dette faren for presstendenser innenfor bygg- og anleggssektoren.

       For å motvirke slike problemer vil disse medlemmer foreslå å redusere nivået på oljeinvesteringene.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

19.11 Kap. 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet

19.11.1 Post 80 Utbytte, Statnett SF

Sammendrag

       Det er i saldert budsjett 2005 budsjettert med 360 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetaling i 2005 for regnskapsåret 2004.

       Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2004 ble på 411 mill. kroner. For regnskapsåret 2004 settes utbyttet til 90 % av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2004 med 9,9 mill. kroner, fra 360 til 369,9 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.12 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

19.12.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det budsjettert med 4.877 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2005 for regnskapsåret 2004. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamling 2005 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2004.

       Konsernets årsoverskudd for 2004 ble 24.916 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil står det at styret har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 % av konsernets årsoverskudd i henhold til USGAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45 og 50 %. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner. På denne bakgrunn har styret i Statoil foreslått et ordinært utbytte på 3,20 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2004, mot 2,95 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2003. I tillegg har Statoils styre foreslått et ekstraordinært utbytte på 2,10 kroner pr. aksje. Totalt utbytte pr. aksje blir dermed 5,30 kroner. Dette utgjør om lag 46 % av årsoverskuddet. Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 11. mai 2005. Den norske stat eier 1.535 712.598 aksjer i Statoil ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil beløper seg dermed til 8.139 mill. kroner.

       På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2004 med 3.262 mill. kroner, fra 4.877 til 8.139 mill. kroner. I henhold til Lov om Statens Petroleumsfond inngår utbytte fra Statoil ASA i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og dermed i Petroleumsfondets inntekter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.13 Andre saker

19.13.1 Anmodningsvedtak nr. 144 (2004-2005) - elektromagnetiske felt fra kraftledninger

Sammendrag

       Det vises til følgende anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.9 (2004-2005):

       Vedtak nr. 144, 9. desember 2004:

       Ved Helse- og omsorgsdepartementets brev av 22. september 2004 til Statens strålevern ble det fastsatt mandat og nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere gjeldende forvaltningsstrategi om elektromagnetiske felt og helse. Fristen for arbeidsgruppens rapport ble satt til 1. juni 2005. Brevet ble utarbeidet i samråd med Olje- og energidepartementet.

       Ut fra arbeidsgruppens omfattende mandat, var det etter Olje- og energidepartementets vurdering ikke forsvarlig å fremskynde den stramme fristen for arbeidsgruppens rapport, som tidligere er fastsatt til 1. juni 2005.

       Ved Olje- og energidepartementets brev av 26. juni 2005 (OBS) ble Statens strålevern derfor bedt om å levere en delrapport for Regjeringens første tilbakemelding til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett våren 2005. Brevet ble utarbeidet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. De to departementene ba Statens strålevern som ansvarlig for ledelsen av arbeidsgruppen, og i samråd med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), om følgende redegjørelse, anslag og beskrivelse:

       Statens strålevern har oversendt delrapporten ved brev av 23. mars 2005.

       Olje- og energidepartementet viser til redegjørelsen i delrapporten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de spørsmål som er reist om elektromagnetiske felt fra kraftledninger og helse etter at arbeidsgruppen har avgitt sin rapport 1. juni 2005. Det vises til proposisjonen for redegjørelse.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Vedtak nr. 144, 9. desember 2004.

       Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke kom med en slik vurdering i Revidert budsjett våren 2005. Regjeringen anfører som årsak at de har satt en frist 1. juni 2005 for en arbeidsgruppe som skal konkretisere og utdype forvaltningsstrategien vedrørende elektromagnetiske felt fra høyspentledninger. Mandatet og en delrapport fra arbeidsgruppen er gjengitt i St.prp. nr. 65 (2004-2005). Disse medlemmer viser til at arbeidsgruppen skal:

       Disse medlemmer understreker at Stortingets vedtak også sier: «Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer» og at det ligger i vedtaket at det er mulig at forvaltningsstrategien vedrørende elektromagnetiske felt fra høyspentledninger må endres og at dette heller ikke ligger innenfor gruppens mandat å vurdere. Dens oppdrag er « en konkretisering og utdypning av forvaltningsstrategien ». Mandatet til arbeidsgruppen burde derfor ha vært utvidet i tråd med Stortingets vedtak. Siden Regjeringen først vil komme tilbake med saken i statsbudsjettet for 2006 er det naturlig at arbeidsgruppen jobber videre med dette. Disse medlemmer viser også til at det er nødvendig å se på om staten bør gå inn i spleiselag for å få fjernet eksisterende høyspentlinjer i boligfelt (jf. Årumsaken), og for eventuelt bidra med midler slik at utbyggere lettere kan velge jordkabling, ved utskiftning og nybygging av linjenett, og ber Regjeringen foreta en vurdering av dette også i statsbudsjettet for 2006.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeidsgruppen også vurderer et nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer og endringer i forvaltningsstrategien vedrørende elektromagnetiske felt fra høyspentledninger. »

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 foreta en vurdering av om staten bør gå aktivt inn i spleiselag med utbyggere for å få til jordkabling av høyspentledninger i tilfeller hvor det er usikkerhet og utrygghet omkring strålingsfaren jf. Årrumsaken. »

19.13.2 Anmodningsvedtak nr. 145 (2004-2005) - krafttilgang til industrien i Mo i Rana

Sammendrag

       Det vises til følgende anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.9 (2004-2005):

       Vedtak nr. 145, 9. desember 2004:

       Regjeringens arbeid med oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 145 har blant annet omfattet møter med Prosessindustriens Landsforening (PIL), Industriforum Nord (en regional interessegruppering), LO-utvalget for prosessindustrien i Nordland, Nordland fylkeskommune og Rana kommune. Innovasjon Norge har hatt møter med bedriftene i Mo i Rana. Regjeringen har foretatt en nøye gjennomgang av de deler av EØS-regelverket som aktualiseres av Stortingets anmodningsvedtak. Dette gjennomgås i i proposisjonens pkt. 3.17.2.2.

       Det London-baserte konsulentselskapet CRU Strategies Ltd (CRU) har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet vurdert vilkårene for den kraftintensive industrien og treforedlingsindustrien internasjonalt, med hovedvekt på EØS-området, jf. pkt. 3.17.2.3 i proposisjonen. I pkt. 3.17.2.4 i proposisjonen oppsummeres Regjeringens vurderinger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dette anmodningsvedtaket omhandler seks bedrifter i Mo i Rana, Rio Doce Manganese Norway AS, Fesil Rana Metall KS, Fundia Armeringsstål AS, Mo Industripark AS, Eka Chemicals AS og Rana Gruber AS. Bedriftene har om lag 1.000 ansatte og ytterligere 700 arbeidsplasser er direkte knyttet til driften. Flertallet viser til at Regjeringen kalkulerer med at bortfallet av de langsiktige myndighetsbestemte kraftkontraktene fra 6. april 2005 vil medføre økte kraftkostnader i størrelsesorden 250-350 mill. kroner årlig.

       Flertallet mener dette dokumenterer at situasjonen for industrien og arbeidsplassene i Rana kan bli dramatisk dersom myndighetene ikke viser vilje og evne til å finne løsninger.

       Flertallet konstaterer at Regjeringen ikke har vist vilje til å følge opp vedtaket om å finne overgangsløsninger for kraftleveranser til Rana-industrien. I en situasjon der det bør letes etter muligheter og egnede virkemidler ser Regjeringen kun begrensninger og hindringer for løsninger.

       Flertallet mener det er svært vanskelig for norsk industri å inngå langsiktige kraftkontrakter som holder mål internasjonalt og at dette vekker alvorlig uro og usikkerhet i mange bedrifter og lokalsamfunn. Heller ikke de to siste kontraktene som er inngått i 2005, av henholdsvis Sør-Norge Aluminium og Fesil ASA, markerer noe gjennombrudd i så måte. Det vises til børsmelding fra Fesil ASA sendte ut 25. april 2005:

       Flertallet mener dette bekrefter behovet for overgangsløsninger for kraftleveranser til Rana-industrien og til andre bedrifter som i nær framtid mister myndighetsbestemte kontrakter. Flere av bedriftene har hatt gode produktmarkeder de siste par årene, men prisene i flere av metallmarkedene er allerede på vei ned.

       Flertallet mener det er viktig for Norge å videreutvikle en kraftintensiv industri når mange av produksjonsanleggene er lagt nær kraftkildene, slik tilfellet er i Mo i Rana.

       Flertallet mener det må vurderes bruk av hjemmelen i Oda protokoll 3 for å åpne for lavere energikostnader til utvalgte bedrifter i begrensede geografiske områder. Så lenge det begrenses klart til utvalgte bedrifter i svært begrensede geografiske områder, antar flertallet at det vil være lettere å få de andre landene med på en slik ordning.

       Flertallet viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.213 (2004-2005) om etableringen av et eget marked for industrikraft. Flertallet mener det er viktig og nødvendig å få økt krafttilgang og etablering av et auksjonsbasert industrikraftmarked der forsyningssikkerhet inngår som en komponent i avtalene.

       Flertallet viser til svar fra Regjeringen der det med henvisning til punktet « Et marked for industrikraft » i St.prp. nr. 65 (2004-2005) anføres at

       Flertallet viser til at begrunnelsen for et industrikraftmarked handler om å sikre kraftintensiv langsiktige rammevilkår som vil bidra til en forbedret regional og nasjonal forsyningssikkerhet og økt fleksibilitet i det norske kraftsystemet.

       Flertallet mener det derfor vil være viktig å få til overgangordninger som kan gjøre det mulig for Rana-industrien å overleve inntil et nytt kraftregime er på plass, jf. vedtak om et nytt industrikraftmarked. Overgangsordningene må omfatte kontraktsformer som allerede er godkjent i ESA, og som er basert på markedsvilkår.

       Flertallet viser til at Regjeringen i Innst.S.nr.213 mener at en ordning med industrikraftmarked er i strid med EØS-avtalen. Flertallet viser til at Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som frem til 10. juni skal vurdere nettopp et industrikraftmarked sett i lys av EØS-regelverk. Flertallet mener det er underlig at Regjeringen konkluderer før ekspertutvalgets konklusjoner er klare.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar Regjeringens omtale til orientering.

19.13.3 Anmodningsvedtak nr. 360 (2003-2004) - oppdekningsplikten

Sammendrag

       Ved behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. 18. mai 2004 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. Innst.S.nr.181 (2003-2004):

       Vedtak nr. 360, 18. mai 2004:

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse for dette.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det trengs en bred gjennomgang og endring av nettleiekostnadene og nettstrukturen for elektrisitet i Norge. Det er stor variasjon mellom de forskjellige nettområdene i Norge med hensyn på forholdet mellom det faste årlige beløpet og det variable leddet. Prisforskjellene på overføringstariffene kan være på flere tusen kroner til privatkundene, flere titusener for småbedrifter og flere hundretusener for større bedrifter. Tilskuddene til utjevning av dette har så langt vært lave og har ikke medført at nettariffene har blitt sammenlignbare. Skal man få en mer rettferdig og forutsigbart nettleiesystem i Norge trengs et nytt reguleringsregime.

       Disse medlemmer mener det er en rekke forhold med hensyn på nettstrukturen i Norge som bør gjennomgås. I 2002 varierte det faste årlige beløpet varierte for husholdninger fra 403 kroner til 3.224 kroner. Ethvert fastbeløp gir en høyere gjennomsnittlig kilowattimepris jo lavere det årlige forbruket er. Følgelig vil et høyere fast årlig beløp gi større forskjell på gjennomsnittsprisen når man sammenligner en abonnent med lavt forbruk med en abonnent med høyt forbruk. For to abonnenter som bruker henholdsvis 20.000 kilowattimer og 10.000 kilowattimer årlig vil småforbrukeren ha en gjennomsnittspris som er 2 øre/kilowatttimer høyere enn storforbrukeren hvis det faste beløpet er 400 kroner. Hvis det faste beløpet er 3.200 kroner derimot, vil småforbrukeren ha en gjennomsnittspris som er hele 16 øre/kilowattime høyere enn storforbrukeren. Hvis man ønsker at gjennomsnittsprisen for en småforbruker skal være så nærme som mulig gjennomsnittsprisen til en storforbruker, må fastbeløpet være lavt. Disse medlemmer ønsker dette. Disse medlemmer viser for øvrig til Dok.nr.8:66 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik og Hallgeir H Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til for å stimulere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til for å stimulere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling. »

       Disse medlemmer påpeker at for den enkelte forbruker vil besparelsen i kroner ved å redusere strømforbruket være større jo lavere det faste årlige beløpet er. Hvis man ønsker å motivere til strømsparing og installering av alternativ oppvarming som ikke bruker elektrisitet, er det fordelaktig med et lavt fast beløp. En forbruker, som for eksempel vil investere i utstyr for alternativ oppvarming som halverer strømforbruket fra 20.000 kilowattimer til 10.000 kilowattimer i året, vil med det laveste faste beløpet (400 kroner) ha hele 1.400 kroner mer årlig til å nedbetale investeringen med sammenlignet med en forbruker med det høyeste faste beløpet (3.200 kroner).

       Disse medlemmer mener videre at for å redusere behovet for nyinvesteringer i nettet bør forbrukere stimuleres til å legge om deler av energibruken til andre energibærere enn strøm og dermed redusere både el-forbruket og sitt eget og nettets effektbehov. Dette vil redusere marginalkostnadene i nettet og bør derfor stimuleres til gjennom oppbyggingen av nettariffen. Det er også et viktig prinsipp at de som legger om energibruken skal oppnå en merkbar besparelse på strømregninga. Det er derfor viktig å finne ordninger som ikke fører til at de som bor i små leiligheter får svært høy strømregning på grunn av høy fastavgift. Tilsvarende må de som reduserer effektbehovet sitt få en lavere nettleie. Forbrukere som unngår høyt effektforbruk i perioder med svært høye belastninger av nettet, bør kunne ha et lavere fastledd. Det må derfor innføres en modell for nettleien som er knyttet til det faktiske effektbehovet hos den enkelte abonnent.

       Disse medlemmer mener at samtidig som behovet for økt effekt bør reduseres bør investeringene i oppgradering og vedlikehold økes. Dagens inntektsrammeregulering tar i for liten grad høyde for å sikre nyinvesteringer i nettet, nødvendig vedlikehold og beredskap, jf. rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, publisert 1. oktober 2003.

       En gjennomgang og endring av nettstrukturen i Norge bør derfor framskaffe et bedre system for å sikre oppgradering vedlikehold og beredskap av nettet.

       Disse medlemmer er kjent med at nettariffen for uttak av kraft varierer mellom de ulike nettselskapene. Årsaker til dette er blant annet naturgitte forhold som klima, topografi og bosettingsmønster, samt nettselskapenes kostnader til overliggende nett. Tariffen varierer som følge av dette over hele landet, men det er ikke noe klart mønster i variasjonene. Det er videre til dels meget store lokale variasjoner på grunn av oppdelingen av nettområder og nettselskapers ansvarsområder. Disse er i stor grad historisk betinget og strukturen (eierforhold og nettområde) er ikke nødvendigvis optimal i forhold til en rettferdig kostnadsspredning verken når det gjelder nyinvesteringer, vedlikehold eller effektbelastninger på tilstøtende nett eller sentralnettet. De er heller ikke sammensatt slik at man får en spredning på inntektssiden som tar hensyn til regionale effekter som følge av strukturen i bo- og arbeidsregioner. De regionale nettene bør derfor gjennomgås med hensyn på å foreslå rasjonaliserende og en for forbrukerne mer rettferdig nettselskapsstruktur, uten at det offentlige eierskapet til nettet svekkes.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 å fremme forslag til et nytt regime for nettleiekostnader og nettstruktur for elektrisitet i Norge som bedre ivaretar ENØK-hensyn, oppmuntrer til reduksjon i effektbehov og bedre sikrer oppgradering vedlikehold og beredskap av distribusjonsnettet. Et nytt nettleiesystem må sikre en større likhet i nettleiekostnadene både regionalt og nasjonalt. »

       Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003-2004) om forsyningssikkerhet for strøm ( Innst.S.nr.181 (2003-2004)). Stimulering av ENØK og fornybar energiproduksjon vil bidra til både vekst og arbeidsplasser. Målet om 10 TWh ny energi og vannbåren varme innen 2010 krever satsing på ENØK og bærekraftig energi. Investeringsbehovet er 20-25 mrd. kroner. Dette vil også gi flere tusen nye varige arbeidsplasser. Disse medlemmer mener dette arbeidet kan forseres gjennom økt tilskudd til Enova.

       Disse medlemmer viser til at Norge har et stort uutløst potensial for en bioenergiindustri og vindkraft. Bioenergi vil generere 400 distriktsarbeidsplasser pr. TWh produksjonskapasitet i en industrialisert verdikjede. Med god tilrettelegging kan det bygges ut 1 TWh hvert år de neste 10 åra. Ved å gjøre grep i revidert budsjett som utløses en 1/2 TWh kan det skapes 200 nye varige arbeidsplasser bare i 2005.

       Disse medlemmer mener den viktigste måten vi kan få fart på vind, bioenergi og småskala vannkraft på, er å etablere et pliktig grønt sertifikatmarked hvor produsenter av fornybar energi utsteder sertifikater med den mengde energi de produserer. Energibrukere plikter å kjøpe en viss andel grønne sertifikater for å oppfylle nasjonale mål om produksjon av fornybar elektrisitet og varme. Dette bør innføres allerede i år slik at bransjen får forutsigbare rammebetingelser og kan øke investeringstakten. Staten må også være en pådriver for å få til utvikling av teknologier, systemer og nasjonal kompetanse på miljøvennlig energi.

       Disse medlemmer mener energiloven må endres for å inkludere miljøformål, få bedre styring med svingningene i energiprisen og å få kontroll over de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst. Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:73 (2002-2003) om dette og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en bred gjennomgang av energiloven og i en Stortingsmelding foreslå de nødvendige endringer for å inkludere miljøformål i loven og få bedre styring med svingningene i energiprisen. Loven skal revideres for å legge til rette for å redusere avhengigheten til elektrisitet til oppvarming, bedre konkurransekraften til nye fornybare energibærere, øke mulighetene for bærekraftig energiplanlegging og -omlegging, bedre forsyningssikkerhet for elektrisitet, redusere markedseksponeringen for private forbrukere og å få kontroll over de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst. »

19.13.4 Oljedirektoratets mulighetsstudie om CO₂ for økt oljeutvinning

Sammendrag

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv., jf. Innst.S.nr.35 (2003-2004) uttaler energi- og miljøkomiteen:

       Resultatet av studien er gjengitt i proposisjonen. Regjeringen understreker at studien inngår i det arbeidet Olje- og energidepartementet, i samarbeid med andre berørte departementer, gjennomfører for å etterkomme Stortingets anmodningsvedtak om forslag om hensiktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO₂ som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel. Regjeringens behandling av dette anmodningsvedtaket vil bli fremlagt i statsbudsjettet for 2006.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at konklusjonen til Oljedirektoratet er at CO₂ -injeksjon er mulig, men ikke økonomisk lønnsomt for lisensene på sokkelen i dag. Det er meget gledelig at direktoratet slår fast potensialet og at det er realistisk å utløse det. At det ikke er lønnsomt for lisensene i dag er ingen overraskelse. Utfordringen er å nettopp å gjøre det lønnsomt og det krever tiltak og endrede rammebetingelser. Disse medlemmer registrerer med skuffelse at Regjeringen ikke følger opp Stortingets anmodningsvedtak om forslag til hensiktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO₂ som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel, med et eneste forslag til tiltak og endrede rammebetingelser. Disse medlemmer påpeker at det er ett år siden Stortinget vedtok å be Regjeringen utrede hvordan CO₂ til meroljeproduksjon kan bli mer lønnsomt. Denne rapporten fra OD svarer ikke på det spørsmålet, men viser at det er mulig. Disse medlemmer påpeker at det haster både med hensyn på at tidskritiske muligheter kan forsvinne og fordi en økt utvinningsgrad basert på CO₂ -injeksjon i Nordsjøen kan gi arbeidsplasser, bedret ressursutnyttelse og store miljøgevinster. Disse medlemmer mener derfor dette bør få en høyere prioritet i norsk petroleumspolitikk og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i sin behandling av anmodningsvedtaket om forslag til hensiktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO₂ som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel, som vil bli fremlagt i statsbudsjettet for 2006 vektlegge følgende:

       Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:39 (2003-2004) hvor det pekes på en rekke tiltak som kan øke utvinningsgraden i eksisterende oljefelt på norsk sokkel, og dermed bidra til bedre ressursforvaltning. I forslaget pekes det på at mange samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer av ulike årsaker ikke blir gjennomført. Ulike tiltak der det offentlige kan bidra til realisering av prosjekter som gir økt utvinningsgrad på eksisterende felt i Nordsjøen, gjennomgås. Særlig er det fokus på tiltak som kan bidra til å redusere klimagassutslippene.

       Dette handler først og fremst om fornuftig ressursforvaltning, men vil også bidra til økt aktivitet i oljerelatert næringsliv. Mye handler her om teknologiutvikling, og kan bidra til å gjøre norsk leverandørindustri konkurransedyktig internasjonalt. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 1800 og under kap. 1827 post 50 hvor det framheves at et bredt flertall i Stortinget gjentatte ganger har uttrykt ønske om å få til CO₂ -injeksjonsprosjekter, og bedt Petoro om å ha spesielt fokus på dette i arbeidet i de ulike lisensene.

       Disse medlemmer viser til svar på Spørsmål nr. 54 hvor det står:

       Disse medlemmer viser videre til svar på Spørsmål nr. 53:

       Disse medlemmer mener at dette viser at behovet for samordning og statlig engasjement i etablering av CO₂ -infrastruktur kan være en nøkkel til å realisere CO₂ -injeksjon og ber Regjeringen ta initiativ til dette.

19.14 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

19.14.1 Støtte til overføringsanlegg med svak effektkapasitet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, er kjent med at både tariffering og utbygging av det norske sentralnettet er basert på samfunnsøkonomiske prinsipper og at sentralnettets primære oppgave er å binde sammen regionnettet og områder innenlands, sikre grunnlaget for « markedsmessig balanse » mellom produksjon og forbruk og knytte det norske kraftnettet til det øvrige nordiske elmarkedet.

       Gjennom sentralnettets spenningsnivå og geografiske plassering vil nærhet til sentralnettet bety kostnadsbesparelser for både enkeltbedrifter og områder uten at dette trenger å være tilsiktet. For andre distrikter med ensidig tilførsel (radialer) vil økning av nettkapasiteten kunne være en forutsetning for bedriftsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ber Regjeringen sørge for at det fra og med 2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/nettkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna, Værøy og Røst.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet vil på dette grunnlaget be Regjeringen, gjennom sin funksjon som foretaksmøte i Statnett, vurdere om det fra 2006 bør avsettes et utjevningsfond over sentraltariffen på 30 mill. kroner hvert år. Fondet bør forutsettes benyttet til anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomhet i mindre lokalsamfunn. Det forutsettes at virksomheten er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at fremføring av nettforsterkningen er bedriftsøkonomisk ulønnsom. Fondet bør bidra med anleggsbidrag til overføringsanlegg som tidligere har fått statsstøtte. Fondet bør ikke, akkumulert, overstige 50 mill. kroner.

19.14.2 Overgangsordninger for vindkraft

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at ordningen med grønne sertifikater har blitt utsatt til 2007. Utsettelsen av det norsk-svenske sertifikatmarkedet har skapt ny usikkerhet for utbyggere av fornybar elektrisitet. Etter det dette medlem kjenner til har ikke Olje- og energidepartementet så langt anvist noen tiltak for å opprettholde framdriften i planlagte prosjekter. Heller ikke Revidert budsjett inneholder noen omtale av denne problemstillinga.

       Dette medlem viser til at Enova gjennomførte en overgangsordning høsten 2004 med den hensikt å unngå utsettelser av vindkraftprosjekter i påvente av avklaringer rundt et pliktig grønt sertifikatmarked. Prosjektene ble gitt mulighet til seinere å kunne gå inn i sertifikatmarkedet mot å betale tilbake støtten. Dette medlem mener det må vurderes om den tidligere overgangsordningen bør videreføres, eventuelt om det bør utformes en ny overgangsordning, slik at ikke arbeidet med å bygge ut ny miljøvennlig energi forsinkes eller stopper opp. Dette medlem ber om at denne vurderingen legges fram i statsbudsjettet for 2006.