| |
Forsvarssektoren hadde i 2004 et uhjemlet merforbruk på 1.156,3 mill. kroner. Det uhjemlede merforbruket fremkommer ved at alle merinntekter, 635 mill. kroner, trekkes fra brutto merforbruk til delvis dekning av dette, jf. romertallsvedtak 1 Merinntektsfullmakter for Forsvarsdepartementet i saldert budsjett for 2004. Stortinget fattet 5. april 2005, i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.145 (2004-2005) Antegnelser til statsregnskapet og saker til orientering, jf. Dok.nr.1 (2004-2005), et vedtak hvor Stortinget ber Regjeringen uten unødvendig opphold legge frem en egen sak for Stortinget som synliggjør hvordan Regjeringen skal gjenvinne overordnet styring med Forsvarets økonomi.
I St.meld. nr. 29 (2004-2005) Om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004 har Regjeringen redegjort for årsakene til merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004, og for hvilke tiltak Regjeringen og Forsvaret selv har iverksatt for å unngå slikt merforbruk i fremtiden. I Stortingsmeldingen redegjøres det således for hva som var årsakene til at styringen av kostnadene og økonomien kom ut av kontroll i Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon, og for hvordan styringen av disse forhold gjenopprettes. At et slikt betydelig merforbruk kunne oppstå, og først bli identifisert etter at regnskapsåret var avsluttet, er ikke tilfredsstillende. Dette understreker behovet for å iverksette tiltak for å bedre budsjettstyringen på utvalgte områder i Forsvaret. Som varslet i St.meld. nr. 29 (2004-2005) fremmer Regjeringen anbefalinger vedrørende budsjettmessige konsekvenser for 2005 av merforbruket i 2004 i forbindelse med denne stortingsproposisjonen, slik at Stortinget kan ta stilling til dette. Regjeringen ser alvorlig på det uhjemlede merforbruket som fremkommer i Forsvarets regnskap for 2004.
Det vises videre til at Riksrevisjonen ikke fant å kunne godkjenne regnskapet til Forsvarets militære organisasjon for 2003. I forbindelse med Stortingets behandling av regnskapet for 2003 er det redegjort for hvilke tiltak som er blitt iverksatt i Forsvaret for å styrke regnskapsstyringen i Forsvarets militære organisasjon.
Selv om det ikke er direkte sammenheng mellom disse sakene, er det naturlig at de ses under ett i forhold til Stortingets ovennevnte vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.145 (2004-2005). Det vises til proposisjonen for samlet redegjørelse for arbeidet med oppfølgingen av regnskapsrevisjonen 2003, tiltak for å bedre budsjettstyringen og budsjettmessig håndtering i 2005 av merforbruket i 2004.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Senterpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at de økonomiske utfordringene Revidert nasjonalbudsjett gjør rede for på forsvarsområdet er uheldig, men forventet. De økonomiske problemene Forsvaret nå står oppe i skyldes i stor grad at omstillingstempoet har vært for høyt. Dette medlem viser til sine merknader i forbindelse med Langtidsplanen for Forsvaret Innst.S.nr.234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), hvor Senterpartiet uttrykte sterk bekymring over den videre omstillingsprosessen i Forsvaret. Dette medlem er av den oppfatning at takten i omstillingen er for stor og at man på grunn av hastverket kan være i ferd med å påføre Forsvaret nye unødige kostnader, samtidig som prosessen skaper usikkerhet og uklarhet i Forsvarets organisasjon. Dette medlem mener prosessen nå bør konsolideres og at man må ta seg tid til en evaluering av de gjennomførte endringene før nye tiltak iverksettes. Dette medlem viser for øvrig til merknader i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2004-2005).
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 2 mill. kroner gjennom en reduksjon i aktivitetsnivået i Forsvarsdepartementet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen bryter budsjettavtalen med Fremskrittspartiet gjennom det fremlagte forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at det inngåtte budsjettforliket skulle sikre Forsvaret stabilitet og forutsigbarhet i forhold til de utfordringer og oppgaver tidligere års underbudsjetteringer og det såkalte overforbruket for 2004 skal ha en negativ innvirkning på årets budsjett. Disse medlemmer ser det som naturlig og nødvendig å opprettholde forsvarsbudsjettet på det nivå som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer vil derfor opprettholde det nivået som ble vedtatt for 2005. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 135 mill. kroner. Reduksjonen vil i hovedsak bli dekket inn som omtalt nedenfor.
Fremdriften i utbyggingen av Regionfelt Østlandet vil bli noe redusert, og enkelte deler av feltet vil ikke kunne tas i bruk som forutsatt fra høsten 2005. Siden gjennomføringen vil strekke seg over lengre tid, kan utsettelsen føre til at prosjektet totalt sett blir noe dyrere. Det er ikke planlagt at grunnervervet i prosjektet utsettes.
Det videreføres kun planleggingsmidler til tørrdokken på Haakonsvern og helikopterbasen på Sola. Angående tørrdokken på Haakonsvern vises det til egen omtale nedenfor. Forbelastning av grunnen på Sola, som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005), gjennomføres ikke i 2005. Innfasingen av de første NH-90-helikoptrene er, uavhengig av merforbruket i 2004, blitt utsatt på grunn av forsinkelser hos leverandøren. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette medfører at en utsatt etablering av helikopterbasen på Sola vil kunne skje uten større operative, økonomiske eller tidsmessige konsekvenser for Luftforsvaret.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningene over kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg post 47 Nybygg og nyanlegg med 14 mill. kroner slik at kap. 1795 post 01 kan økes tilsvarende for å gi rom en styrking av aktiviteten i Forsvarets musikkorps.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) | ||
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med | 149.000.000 | |
| fra kr 1.359.000.000 til kr 1.210.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen bryter budsjettavtalen med Fremskrittspartiet gjennom det fremlagte forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at det inngåtte budsjettforliket skulle sikre Forsvaret stabilitet og forutsigbarhet i forhold til de utfordringer og oppgaver tidligere års underbudsjetteringer og det såkalte overforbruket for 2004 skal ha en negativ innvirkning på årets budsjett. Disse medlemmer ser det som naturlig og nødvendig å opprettholde forsvarsbudsjettet på det nivå som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer vil derfor opprettholde det nivået som ble vedtatt for 2005. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 18 mill. kroner gjennom reduksjon i administrasjonskostnader og lavere aktivitetsnivå. En midlertidig reduksjon i 2005 vil ikke innebære operative konsekvenser av betydning.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen bryter budsjettavtalen med Fremskrittspartiet gjennom det fremlagte forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at det inngåtte budsjettforliket skulle sikre Forsvaret stabilitet og forutsigbarhet i forhold til de utfordringer og oppgaver tidligere års underbudsjetteringer og det såkalte overforbruket for 2004 skal ha en negativ innvirkning på årets budsjett. Disse medlemmer ser det som naturlig og nødvendig å opprettholde forsvarsbudsjettet på det nivå som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer vil derfor opprettholde det nivået som ble vedtatt for 2005. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 25 mill. kroner ved å trekke inn mindreforbruket fra 2004. Gjenstående bevilgning på posten til være tilstrekkelig til å dekke Norges forpliktelser overfor NATO i 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 16,1 mill. kroner gjennom en reduksjon i de administrative kostnadene og redusert øvingsvirksomhet i Forsvarets operative ledelse. En tilpasning til aktiviteten i forsvarsgrenene innebærer også en reduksjon i øving av den nasjonale kommandostrukturen, samt redusert støtte til den forsvarsgrenvise treningen og redusert eksperimentering under øvelser. Dette vil, som en midlertidig tilpasning i 2005, kunne tilpasses innenfor de justerte øvingsprogrammene uten vesentlige konsekvenser.
Tiltak for å redusere oppdragsrelaterte utgifter i Forsvarets operative ledelse vil berøre oppbygging av fellesoperativ kompetanse og medføre reduksjon i Forsvarets operative ledelses bidrag til utvalgsarbeid, utredninger og konseptutvikling.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen bryter budsjettavtalen med Fremskrittspartiet gjennom det fremlagte forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at det inngåtte budsjettforliket skulle sikre Forsvaret stabilitet og forutsigbarhet i forhold til de utfordringer og oppgaver tidligere års underbudsjetteringer og det såkalte overforbruket for 2004 skal ha en negativ innvirkning på årets budsjett. Disse medlemmer ser det som naturlig og nødvendig å opprettholde forsvarsbudsjettet på det nivå som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer vil derfor opprettholde det nivået som ble vedtatt for 2005. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 21,2 mill. kroner gjennom reduksjon i administrative utgifter, reduksjon i utdannings- og treningsaktivitet, samt redusert øvingsaktivitet for samtlige avdelinger som omfattes av kapitlet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen bryter budsjettavtalen med Fremskrittspartiet gjennom det fremlagte forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at det inngåtte budsjettforliket skulle sikre Forsvaret stabilitet og forutsigbarhet i forhold til de utfordringer og oppgaver tidligere års underbudsjetteringer og det såkalte overforbruket for 2004 skal ha en negativ innvirkning på årets budsjett. Disse medlemmer ser det som naturlig og nødvendig å opprettholde forsvarsbudsjettet på det nivå som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer vil derfor opprettholde det nivået som ble vedtatt for 2005. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 1 mill. kroner på grunn av lavere utgifter til renter for Forsvarets låneordning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 130,6 mill. kroner gjennom reduksjon innenfor styrkeproduksjon, utdanning og trening, inkludert redusert vedlikehold og bruk av ammunisjon. De administrative utgiftene reduseres også, bl.a ved mindre bruk av konsulenter og mindre reisevirksomhet og forsknings- og utviklingsaktivitet som ikke er forpliktet.
Utdanning og trening reduseres ved at augustkontingenten 2005 møter to uker senere enn planlagt. I tillegg, og som et nødvendig ledd i omstillingen, er deler av innkallingen i august 2005 (kontingent 08/05) skjøvet til januar 2006. Dette er en permanent ordning med jevnere innkalling av høst- og vårkontingent, for å ha jevnere forsvarsevne hele året. Ordningen er omtalt i siste langtidsplan. Tiltakene vil gi lavere bemanning og aktivitet ved Hærens utdanningsavdelinger i 2005. Dette medfører noe redusert handlefrihet i bidrag til internasjonale operasjoner i 2006, og for en kortere periode et lavere rekrutteringspotensial til Telemark bataljon. Realiseringen av ambisjonen om en fullt operativ mekanisert brigade ved utløpet av langtidsperioden 2005 - 2008, vil kunne bli tilsvarende forskjøvet.
Tiltakene må ses i sammenheng med at aktiviteten i Hærens jegerkommando, grensevakten og vaktholdet for kongehuset forutsettes opprettholdt. Det foreslås en reduksjon i utdanningsaktiviteten ved Krigsskolen tilpasset Forsvarets behov, og deltakelse på kurs og utdanning i utlandet. Dette medfører en marginal reduksjon i antall unge offiserer i forhold til det som var lagt til grunn for langtidsperioden.
Øvingsaktiviteten reduseres i 2005 ved at Hæren gjennomfører en del av øvelsene i arbeidstiden eller som kommandoplassøvelser med redusert bemanning. Hæren deltok på øvelse Battle Griffin (vinterøvelsen) i mars, og vil delta som planlagt på Iron Sword og Barents Rescue.
Reduksjonen som gjennomføres på drifts- og vedlikeholdssiden, er en konsekvens av det lavere aktivitetsnivået. Det omfatter blant annet redusert ammunisjonsbruk og lavere vedlikeholdsutgifter for kjøretøyer og materiell.
Hærens utgifter til å forberede operasjoner i utlandet vil reduseres ved å benytte Telemark bataljon som styrkebrønn. Avdelingen avslutter sitt engasjement i NATO Response Force 4 sommeren 2005, og er deretter planlagt deployert som det norske bidraget til International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan fra sommeren og ut 2005. Dette reduserer avdelingens kostnader til drift i Norge over kap. 1731. Norge vil i den perioden Telemark bataljon er deployert ha et noe lavere antall personell på beredskap som hurtig reaksjonsstyrke. Fra Forsvarets side planlegges det i dette tilfelle å inngå beredskapskontrakter for inntil én kompanistridsgruppe for delvis å oppveie dette.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen bryter budsjettavtalen med Fremskrittspartiet gjennom det fremlagte forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at det inngåtte budsjettforliket skulle sikre Forsvaret stabilitet og forutsigbarhet i forhold til de utfordringer og oppgaver tidligere års underbudsjetteringer og det såkalte overforbruket for 2004 skal ha en negativ innvirkning på årets budsjett. Disse medlemmer ser det som naturlig og nødvendig å opprettholde forsvarsbudsjettet på det nivå som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer vil derfor opprettholde det nivået som ble vedtatt for 2005. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Det foreslås en omdisponering av 10,0 mill. kroner fra denne posten til kap. 1710 post 47 for å sikre rask etablering av Heimevernsdistrikt nr. 14 (HV-14) på Drevja. For øvrig foreslås det ingen endringer i bevilgningen til Heimevernet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 138,1 mill. kroner ved en reduksjon i administrative utgifter til reiser og kurs, samt overtid i konsernstaben i Forsvarets logistikkorganisasjon og i administrasjonen av Forsvarets lufttransportsystem. Forslaget får ingen vesentlige konsekvenser for FLO.
I tillegg vil det bli en reduksjon innenfor Forsvarets lufttransportsystem gjennom færre rettighetsreiser for vernepliktige grunnet endret innkallingsmønster i Hæren. Utover dette foretas det en utrangering av eiendom, bygg og anlegg i Forsvarets logistikkorganisasjon, samtidig som bruk av materiell fra Forsvarets logistikkorganisasjons leveranser i 2004 vil redusere behovet for tildeling av midler i 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen bryter budsjettavtalen med Fremskrittspartiet gjennom det fremlagte forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at det inngåtte budsjettforliket skulle sikre Forsvaret stabilitet og forutsigbarhet i forhold til de utfordringer og oppgaver tidligere års underbudsjetteringer og det såkalte overforbruket for 2004 skal ha en negativ innvirkning på årets budsjett. Disse medlemmer ser det som naturlig og nødvendig å opprettholde forsvarsbudsjettet på det nivå som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer vil derfor opprettholde det nivået som ble vedtatt for 2005. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med totalt 70,0 mill. kroner ved å tilpasse fremdriften av materiellinvesteringer i 2005.
For å kunne håndtere forskyvninger til senere budsjettår, vil det måtte skaffes handlingsrom i perioden etter 2005. Etableringen av dette handlingsrommet vil bl.a berøre prosjektene 5026 Pansrede spesialkjøretøy - brukt materiell og 5036 Panserbekjempelse middels rekkevidde. Forslaget vil ha noe betydning for innfasingen av den vedtatte struktur ved at enkelte deler av den ikke vil kunne realiseres fullt ut innenfor perioden 2005-2008. De høyest prioriterte materiellinvesteringene vil bli søkt skjermet.
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst.S.nr.7 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996). Prosjektet skulle tilføre Hærens mekaniserte brigader pansrede brukte spesialkjøretøyer innen år 2007 og tilføre Forsvarets innsatsstyrke - Hær pansrede brukte spesialkjøretøyer av typen M-113. Det er levert rundt 200 vogner av en planlagt leveranse på inntil 523 vogner.
Av prosjektets kostnadsramme på 1.132 mill. kroner, var det gjenstående 637 mill. kroner ved inngangen til 2005, hvorav en betydelig andel er juridisk forpliktet. Det var for 2005 planlagt med blant annet leveranse av diverse materielltyper for å opprettholde en viss fremdrift i prosjektet i 2005, samt utsendelse av anbudsdokumenter for leveranse og integrering av nye motorer i 2006 og 2007. Arbeidet var planlagt gjennomført ved utvalgte sivile bedrifter og ved Forsvarets tunge verksteder.
Forsvarsdepartementet har til hensikt å redusere omfanget av prosjektet. Det kan bidra til at Forsvaret får et visst investeringsmessig handlingsrom senere i planperioden 2005-2008. Utbetalingene i 2005 omfatter allerede inngåtte forpliktelser og vil gå mot bedrifter som er gitt oppdrag om å utvikle en av prototypene. Denne vil bli levert i henhold til kontrakt.
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst.S.nr.7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Av prosjektets kostnadsramme på 944 mill. kroner gjenstod rundt 780 mill. kroner ved inngangen til 2005, hvorav en betydelig andel er juridisk forpliktet.
Forsvarsdepartementet har til hensikt å få anskaffelsen endret i omfang eller avsluttet. Det vil bidra til at Forsvaret får et visst investeringsmessig handlingsrom senere i planperioden 2005-2008, men kan føre til at utbetalingene i 2005 kan øke noe på grunn av utgifter knyttet til reforhandling mv.
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst.S.nr.7 (1993-1994), jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Forsvaret. Prosjektets siste leveranser var planlagt mottatt og prosjektet terminert i 2005. Det gjenstår å inngå kontrakter om reservedeler mv. Forsvarsdepartementet har til hensikt å forskyve slike reservedelsanskaffelser for 23 mill. kroner til 2006 og 2007.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen.
Flertallet viser til det industrisamarbeidet Norge har med Eurofighter. Samarbeidet er et spleiselag mellom myndighetene og industrien, og gir norsk industri muligheter til kontrakter med Eurofighter. Flertallet ønsker at slike kontrakter for til sammen ytterligere 100 mill. kroner skal kunne inngås. Til sammen vil den statlige andelen da utgjøre 50 mill. kroner, flertallet foreslår en økt bevilgning til dette på 10 mill. kroner i 2005 for å starte denne økte satsningen.
Flertallet foreslår på denne bakgrunn
å øke bevilgningen til kap. 1760 post 45 med 10 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet,
fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | ||
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med | 60.000.000 | |
| fra kr 7.435.000.000 til kr 7.375.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 33,0 mill. kroner hovedsakelig gjennom kostnadsbesparelser ved Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner. Etter avsluttet engasjement i NATO Response Force 4 er det planlagt å benytte Telemark bataljon som styrkebrønn for Battle Group 3, og deler av bataljonen vil deployere til International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan i perioden juli 2005 til januar 2006. For øvrig gjennomføres andre mindre tiltak som vil redusere kostnadene til internasjonale operasjoner.
Fredsavtalen i Sør-Sudan vil bli overvåket av den FN-ledede operasjonen UNMIS. Norge støtter operasjonen ved å stille stabsoffiserer, et sanitetselement, samt et antall observatører. Regjeringen foreslår at norsk deltagelse på om lag tretti personell skal opprettholdes over tid. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner. Tilleggsbevilgningen vil tillate at sanitetselementet erstattes av et annet norsk bidrag av tilsvarende størrelse når det som planlagt trekkes hjem etter seks måneders deployering.
Samlet foreslås bevilgningen under posten redusert med 23,0 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at da Stortinget diskuterte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd, ble det vektlagt at fredsarbeid i Afrika skulle være ett av tre prioriterte innsatsområder. Disse medlemmer vil fremdeles understreke at støtten til FN-oppdrag i Afrika er i tråd med oppfordringen fra FN om at rike land må bære en større del av byrden ved FNs fredsbevarende operasjoner.
Disse medlemmer viser også til at Forsvarskomiteen i B.innst.S.nr.7 (2004-2005) jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) stilte seg positiv til en eventuell forespørsel fra FN om bidrag med styrker til Sudan, og at Forsvarskomiteen var av den oppfatning at norske militære bidrag til FN-operasjoner i 2005 gjerne kunne strekke seg ut over de ambisjoner som gjaldt for 2004.
Disse medlemmer støtter forslaget om
en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner for å støtte norsk deltagelse i den
FN-ledede operasjonen UNMIS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen bryter budsjettavtalen med Fremskrittspartiet gjennom det fremlagte forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at det inngåtte budsjettforliket skulle sikre Forsvaret stabilitet og forutsigbarhet i forhold til de utfordringer og oppgaver tidligere års underbudsjetteringer og det såkalte overforbruket for 2004 skal ha en negativ innvirkning på årets budsjett. Disse medlemmer ser det som naturlig og nødvendig å opprettholde forsvarsbudsjettet på det nivå som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer vil derfor opprettholde det nivået som ble vedtatt for 2005. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å styrke Forsvarets musikkorps. Disse medlemmer viser til at de faste kostnader knyttet til korpsene utgjør en stor del av korpsenes nåværende budsjetter og foreslår at bevilgningen økes med 14 mill. kroner slik at de kan ha en større utadrettet virksomhet og for å styrke musikkorpsenes stilling. Den økte bevilgningen dekkes inn ved å omdisponere 14 mill. kroner fra kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg til kap. 1795 post 1 Driftsutgifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1795 | Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 14.000.000 | |
| fra kr 154.583.000 til kr 168.583.000 » |
Omleggingen av Forsvaret har medført utfordringer for kommuner som blir berørt. Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Forsvarsdepartementet utarbeidet et opplegg for å støtte de kommunene som blir hardest rammet. Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (2004-2005) en bevilgning i 2005 på 40,5 mill. kroner. Stortinget reduserte denne bevilgningen til 19,5 mill. kroner under behandlingen av budsjettet. I lys av at omleggingen har medført utfordringer for noen kommuner, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til 39,5 mill. kroner i 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til reduksjonen i kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål post 60 Tilskudd til kommuner, som ble foretatt i B.innst.S.nr.7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til de utfordringer som omleggingen av Forsvaret får for enkelte kommuner etter at Forsvaret reduserer sin aktivitet, og viser som eksempel til kommunene Evje og Hornnes i Aust-Agder fylke og Rissa i Sør-Trøndelag fylke.
Disse medlemmer slutter seg til
tilleggsbevilgningen i proposisjonen på 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet støtter forslaget om å øke posten med 20 mill. kroner. Mange kommuner blir hardt rammet av omstillingsprosessen som pågår i Forsvaret. Forsvaret har et ansvar for å bidra til en positiv utvikling i disse lokalsamfunnene.
Disse medlemmer vil påpeke at det er svært uheldig når staten ikke følger opp sine forpliktelser overfor forsvarskommuner som har blitt rammet av omstillingen. Evje og Hornnes kommune fikk i forbindelse med nedlegging av Evjemoen militærleir i 2001 tilsagn om 7,5 mill. kroner årlig t.o.m. 2007. Men for 2005 kuttet staten uten forvarsel sitt bidrag til 3,6 mill. kroner. Disse medlemmer vil be om at rammene må holde seg uforandret på 7,5 mill. kroner årlig for resten av perioden, og at det skjer en korrigering av årets tilskudd slik at omstillingsarbeidet kan fortsette som planlagt.
Riksrevisjonen påpekte i forbindelse med gjennomgangen av Forsvarets regnskap for 2003 at det var avdekket et avvik i inngående balanse for 2003 som det ikke var redegjort for, og at mellomværendet med statskassen derfor ikke var korrekt. I forbindelse med omleggingen til nytt lønns- og regnskapssystem i Forsvarets militære organisasjon ble det derfor foretatt en avstemming av regnskapet i 2004. Det ble fastsatt en ny inngående balanse for 2004 på 71,6 mill kroner. Utgående balanse for 2003 var på 280,2 mill kroner. Det oppstod derved en differanse på 208,6 mill kroner, som Forsvaret skylder statskassen og som må gjøres opp.
Forsvarets militære organisasjon har gjennomført en rekke tiltak for å avklare avviket, uten at dette har lykkes.
Forsvarets militære organisasjon gjorde i forbindelse med overgangen til nytt regnskapssystem et grundig arbeid med å identifisere og fastsette ny inngående balanse for 2004. Alle posteringer i forhold til denne er sporbare og regnskapene vil fra 2005 fortløpende bli avstemt for å unngå at det på nytt oppstår slike differanser og avvik i mellomværendet med statskassen.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at Forsvarets mellomværende med statskassen (gjeld til statskassen) blir avskrevet med 208,6 mill. kroner mot konto for forskyvning i balansen. Forsvarets mellomværende med statskassen bringes med dette i samsvar med fastsatt inngående balanse for Forsvarets militære organisasjon. Det vises til forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII under kapittel 21 Komiteens tilråding.
Under behandlingen av Forsvarets salg av Østre Bolærne ba Stortinget bl.a om en oversikt over de forsvarseiendommer som skal avhendes der allmennhetens muligheter for friluftsliv og kulturhistorie berøres. I Miljøverndepartementets omgrupperingsproposisjon for 2004-budsjettet - St.prp. nr. 25 (2004-2005) - går det frem at Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom, i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og Statskog SF, utarbeider en liste over eiendommer som går ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt bør beholdes i offentlig eie for å kunne brukes og tilrettelegges for allment friluftsliv. Det står videre at en vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene av dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Det vises til proposisjonen for nærmere orientering om saken.
I St.prp. nr. 25 (2004-2005) legger Regjeringen til grunn at Statskog SF kan kjøpe eiendommer som har interesse for allmennheten, og hvor det i tillegg er et kommersielt utviklingspotensial. Det foreslås derfor en tilføyelse/omformulering av gjeldende romertallsvedtak vedrørende avhending av fast eiendom som gir Statskog SF anledning til å kjøpe forsvarseiendom aktuell for frilufts- og/eller kulturformål til markedspris før de eventuelt legges ut for salg i markedet, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette vil først kunne skje når det er avklart at det ikke foreligger annet statlig behov for eiendommen, og dernest at berørte fylkeskommuner eller kommuner ikke ønsker å kjøpe eiendommen til markedspris. Det legges til grunn at for de eiendommer Statskog SF eventuelt ønsker å kjøpe, vil det ikke være behov for egne tilleggsbevilgninger.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak XVI under kapittel 21 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de tiltak som er fremmet i proposisjonen knyttet til Forsvarets merforbruk i 2004. Disse medlemmer vil videre vise til Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2004-2005) og den beskrivelse som der er fremmet av Regjeringen som årsaksforklaring. Disse medlemmer vil vise til forsvarskomiteens innstilling til St.meld. nr. 29 (2004-2005), der også tiltakene for bedret økonomistyring beskrevet i Revidert nasjonalbudsjett er kommentert.
Disse medlemmer vil også slutte seg til de budsjettmessige tiltak for 2005 som Regjeringen fremmer for å dekke inn deler av fjorårets merforbruk.
Det vises til Stortingets beslutning om at det skal investeres i en ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern i henhold til Innst.S.nr.232 (2001-2002) med en samlet kostnad på 235 mill. 2002-kroner, tilsvarende 262 mill. 2005-kroner. Innenfor denne rammen la Stortingets flertall til grunn at dokken har byggestart i 2004 og ferdigstilles i 2006.
I tråd med Stortingets vedtak er prosjektering satt i gang. Det er innhentet anbud på ombygging og utvidelse av tørrdokken på Haakonsvern. Resultatene er evaluert, og i forhold til forprosjektets kalkyle ligger de innhentede anbudene langt over den kostnaden som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling. På grunn av den store økningen i prosjektets kostnader, ser Regjeringen det som nødvendig å utsette byggeprosjektet inntil utredning om omdanning av Forsvarets logistikkorganisasjon, Divisjon tungt vedlikehold (FLO/TV) til aksjeselskap er sluttført.
I St.prp. nr. 12 (2003-2004), St.prp. nr. 1 (2003-2004), St.prp. nr. 42 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005) er det informert om at man parallelt med prosjekteringsarbeidet gjennomfører vurderinger om bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) for å finne den økonomisk mest fordelaktige anskaffelsen av vedlikeholdskapasiteter for Sjøforsvarets fartøyer. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2004-2005) uttalte forsvarskomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti at alle forhold tyder på at en OPS-løsning vil være både totaløkonomisk lønnsom for Forsvaret og samfunnsøkonomisk mest fordelaktig. Disse komitemedlemmene sa seg derfor enig i at arbeidet med å komme frem til gode OPS-løsninger videreføres. De viste også til at en OPS-løsning åpner for at en ved privat finansiering kan oppnå en større dokk. Arbeidet med å vurdere om det kan finnes gode OPS-løsninger videreføres nå i sammenheng med prosessen knyttet til omdanning av FLO/TV til aksjeselskap. Regjeringen tar sikte på å legge frem alternativer for å løse Sjøforsvarets behov for vedlikehold av større fartøyer i St.prp. nr. 1 (2005-2006). En vil ikke lenger kunne oppfylle Stortingets tidligere vedtak om ferdigstillelse i 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til vedtak og føringer fra Innst.S.nr.232 (2001-2002) jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og Innst.S.nr.234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) når det gjelder bygging av tørrdokk på Håkonsvern. Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.232 (2001-2002), der komiteens flertall mente det er behov for å bygge en utvidet dokk for fregattene i Fridtjof Nansen-klassen ved Håkonsvern. Det daværende flertallet, som inkluderte regjeringspartiene, viste til at fregattene som fases inn i strukturen fra 2005, enten må vedlikeholdes ved Sjøforsvarets egne verksteder, eller ved kjøp av tjenester fra sivil side. Disse medlemmer viser også til vedtaket i Innst.S.nr.232 (2001-2002): « Det investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Håkonsvern. », samt at flertallet la til grunn at dokken hadde byggestart i 2004 og ferdigstilles i 2006.
Disse medlemmer vil videre vise til at det i Innst.S.nr.234 (2003-2004) blir understreket at tidspunktet for start for bygging og ferdigstilling av dokken ikke er gjenstand for ny vurdering.
Disse medlemmer finner det som følge av tidligere føringer i denne saken, uheldig at Regjeringens i St.prp. nr. 65 (2004-2005) konstaterer det faktum at en ikke lenger vil kunne oppfylle Stortingets tidligere vedtak om ferdigstillelse i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ber Regjeringen iverksette en anskaffelsesprosses innebærende en rask og permanent løsning på de utfordringer Forsvaret har når det gjelder transportfly. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at Fremskrittspartiet gang på gang har påpekt denne utfordringen uten at Regjeringen har sett alvoret i situasjonen. Disse medlemmer vil også minne om at det for bare et halvt år siden ble lagt frem et meget gunstig tilbud fra Airbus Military om en kombinert oppgradering av dagens C-130 Hercules og nyanskaffelse av A400M transportfly. Disse medlemmer ønsket den gang at Forsvaret skulle inngå en slik avtale, men vi ble da forsikret av Regjeringen så vel som daværende Generalinspektør for Luftforsvaret, om at Forsvarets transportfly var i perfekt stand. Disse medlemmer vil påpeke at kjøp av nye/nyere transportfly til erstatning for de som nå er mest på bakken ikke vil få noen innvirkning på norsk økonomi da både piloter og vedlikeholdspersonell allerede finnes. Virkningen vil kun være at noen færre aksjer/obligasjoner i Petroleumsfondet byttes med bedre og sikrere transportfly slik at våre NATO-forpliktelser og sikkerheten til norske soldater blir ivaretatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å anskaffe nye transportfly for Forsvaret og fremme forslag om nødvendig tilleggsbevilgning som del av omgrupperingsproposisjonen for statsbudsjettet for 2005. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ber Regjeringen likestille de økonomiske kriteriene for JSF og Eurofighter prosjektene. Slik disse medlemmer ser dagens situasjon mellom Forsvaret og de to nevnte tilbydere av mulig nye kampfly, er det en sterk forskjellsbehandling av de to prosjektene fra Forsvarsdepartementet. Disse medlemmer kan ikke se at den økonomiske innsatsen som har vært gitt til JSF-prosjektet har gitt de ventede resultater i form av oppdrag og teknologitilføring til norsk forsvarsindustri. Eurofighter-prosjektet har gitt oppdrag til norsk forsvarsindustri selv utover de rammer Forsvarsdepartementet har bidratt med. Det har etter disse medlemmers oppfatning fra Regjeringens side ikke vært gjort nok for å øke det industrimessige samarbeidet med Eurofighter. JSF-prosjektet er svært dyrt og etter disse medlemmers oppfatning ikke tilfredsstillende i forhold til de kriterier som ble stilt fra Stortinget for fortsatt samarbeid av dagens karakter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen likestille samarbeidet med Eurofighter og JSF i forhold til økonomi og kriterier. »