| |
For å styrke arbeidet med sikkerheten for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer bør det opprettes en stilling som sikkerhetsrådgiver ved Statsministerens kontor. Til dekning av merutgifter i 2005 til den nye stillingen, foreslås bevilgningen under kap. 20 Statsministerens kontor post 1 Driftsutgifter økt med 0,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Ansatte i Finansdepartementet som i perioder arbeider som spesialutsendinger ved ambassader eller delegasjoner i utlandet, dekkes f.o.m. 2005 fullt utover Utenriksdepartementets budsjett, mens deler av lønnen tidligere ble dekket av Finansdepartementet. Som følge av dette, foreslås det en reduksjon av bevilgningen under kap. 1600 Finansdepartementet post 1 Driftsutgifter med 0,7 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 101 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å øke innsatsen for å avdekke skatteunndragelse og vil derfor foreslå en økt bevilgning til 11 mill. kroner til 19 nye årsverk hos kemnerkontorene. Samtidig foreslås det å bevilge 21 mill. kroner til skattetaten slik at det kan opprettes 38 nye årsverk. Det vises videre til kap. 440 post 1, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til to nye årsverk i Økokrim for å følge opp økonomisk kriminalitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1600 | Finansdepartementet (jf. kap. 4600) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 10.300.000 | |
| fra kr 225.770.000 til kr 236.070.000 » |
Budsjettmessig ansvar for en tollsambandsmann tilknyttet Norges ambassade i Madrid i Spania, er f.o.m. 2005 overført fra Toll- og avgiftsdirektoratet til Utenriksdepartementet. Som følge av en korreksjon av rammeoverføringen i forbindelse med dette, foreslås det at bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter økes med 0,1 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med samme beløp.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Altinn
Det vises til omtale av Altinn i
St.prp. nr. 1 (2004-2005) og
St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, kap. 3.7.3.
Altinn er en internettbasert innrapporteringskanal til det offentlige for
næringslivet og privatpersoner. Altinn ble satt i drift i februar 2004, og
skatteetaten er den største brukeren. Det er fortsatt behov for
videreutvikling knyttet til skatteetatens bruk av Altinn, bl.a for å bedre
brukervennligheten og utvikle nye funksjonaliteter. Det skal bl.a utvikles
elektronisk flyttemelding, forbedrede aksjonærregisteroppgaver og bedre
skjemaer for rapporteringer fra næringsdrivende. For å sikre en rask
framdrift for utbedringstiltakene, foreslås det å øke bevilgningen under
post 1 Driftsutgifter med 7,5 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtalen
av arbeidet med å redusere næringslivets oppgavebyrde knyttet til
innrapportering til statlige etater i avsnitt 3.7 i
St.meld. nr. 2 (2004-2005).
Deltakermodellen
I Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv., foreslås det endringer i beskatningen av enkeltpersonforetak og deltakerlignende selskaper (deltakermodellen).
Endringene medfører økte kostnader for skatteetaten, hovedsakelig som følge av behov for utvikling av systemteknisk løsning og kjøp av ekstern bistand i tilknytning til dette. I tillegg vil det påløpe kostnader til informasjon, opplæring, kontrollarbeid og drift.
Total kostnadsramme ved innføringen av deltakermodellen er anslått til 37,6 mill. kroner over perioden 2005-2007. Anslaget er usikkert. Det vil også påløpe varige driftskostnader ved innføringen. Størrelsen på driftskostnadene vil bli lagt fram i budsjettforslaget for 2006.
I 2005 vil skatteetaten ha behov for 5 mill. kroner til å dekke utgifter til valg av teknisk løsning og informasjon til skatteyterne. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner til dette formålet.
Samlet foreslås bevilgningen under posten økt med 12,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å øke innsatsen for å avdekke skatteunndragelse og vil derfor foreslå en økt bevilgning til skattetaten på 21 mill. kroner, slik at det kan opprettes 38 nye årsverk. Samtidig foreslås det å bevilge 11 mill. kroner til 19 nye årsverk hos kemnerkontorene. Det vises videre til kap. 440 post 1, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til to nye årsverk i Økokrim for å følge opp økonomisk kriminalitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1618 | Skatteetaten (jf. kap. 4618) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 33.500.000 | |
| fra kr 3.243.300.000 til kr 3.276.800.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer har gått imot skattereformen, og mener en videreføring av dagens system er en bedre løsning for næringslivet inntil man finner en god skattemodell.
Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende økning på 7,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1618 | Skatteetaten (jf. kap. 4618) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 7.500.000 | |
| fra kr 3.243.300.000 til kr 3.250.800.000 » |
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at tiltakene for å redusere omfanget av svart økonomi må intensiveres. Dette vil bedre finansieringen av offentlige velferdstiltak og bidra til å styrke skattemoralen. Dette medlem viser til at tidligere opplysninger fra skatteetaten tyder på at ekstra kontroll kan generere ekstra skatteinntekter tilsvarende ti ganger den økte ressursinnsatsen.
Dette medlem vil derfor foreslå en økt
bevilgning til skatteetaten på 15 mill. kroner. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1618 | Skatteetaten (jf. kap. 4618) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 27.500.000 | |
| fra kr 3.243.300.000 til kr 3.270.800.000 » |
Bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter dekker bl.a skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter. Utgiftene til tvangsfullbyrdelse ligger an til å bli høyere enn forutsatt, særlig fordi gebyrnivået i 2005 er høyere enn forutsatt. Videre har statens andel av innkrevingskostnadene i månedsoppgjørene med skatteoppkreverne økt. Det foreslås derfor en økning av bevilgningen med 6,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det vises til tidligere omtale av SKARP-prosjektet (Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving), senest i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Kostnadsrammen for prosjektet er på 963,9 mill. 2005-kroner. Planer og budsjett for prosjektet er nylig revidert. Revisjonen medfører at fordelingen av bevilgingsbehovet mellom årene 2005-2007 må endres. Total kostnadsramme for prosjektet ligger fast.
For 2005 er det bevilget 125,5 mill. kroner til prosjektet, mens utgiftsbehovet er på 181,9 mill. kroner. Av merbehovet på 56,4 mill. kroner dekkes 8,5 mill. kroner av overført bevilgning fra 2004. Resterende beløp 47,9 mill. kroner foreslås dekket ved omdisponering fra post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Omdisponeringen kan gjennomføres på grunn av forsinkelser i investeringsprosjekter under denne posten.
Bevilgningen under posten foreslås økt med 47,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen under post 45 Større utstyrsanskaffelser med 47,9 mill. kroner, jf. omtale under post 22 Større IT-prosjekter.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving, presenterte utvalget en rekke ikke-organisatoriske forbedringsforslag til nærmere vurdering. Et flertall på fem medlemmer gikk ellers inn for statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen, mens mindretallet på to medlemmer gikk inn for fortsatt kommunal organisering. I den påfølgende høringsrunden gikk et stort flertall av kommunene inn for en fortsatt kommunal løsning.
I NOU 2004:12 ble ikke konkrete løsninger og praktiske konsekvenser av å statliggjøre skatteoppkreverfunksjonen nærmere beskrevet. Det ble heller ikke foretatt en nærmere vurdering av forbedringstiltak som innebærer sterkere statlige styringsgrep innenfor en fortsatt kommunal organisering. Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet, i egenskap av faglig overordnet myndighet for skatteoppkreverne, om å foreta en oppfølgende utredning av disse to alternativene. Utredningen vil foreligge ved utgangen av 2005. Departementet legger vekt på at kommunesektoren deltar.
Komiteen tar dette til etterretning.
Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet foreta en samlet gjennomgang av skatteetatens organisering. Formålet er å se på etaten som en helhet og vurdere roller, oppgavefordeling og saksflyt mellom organisasjonsenheter og -nivåer for å sikre en best mulig oppgaveløsning og ressursutnyttelse. Nye systemløsninger som er innført de senere årene, har blant annet gjort mange oppgaver mer stedsuavhengige. I utredningen skal det derfor bl.a vurderes hvordan en annen organisering kan gi mulighet for å flytte oppgaver internt i etaten. Utredningen skal videre behandle alternativer til dagens organisering av etaten, for eksempel organisering i større regioner.
Utredningen skal forholde seg til hovedelementene i det pågående moderniseringsarbeidet i staten, som er å fremme brukerorientering, forenkling og effektivisering. Skattedirektoratet vil oversende sine vurderinger og forslag til Finansdepartementet i løpet av høsten 2005.
Komiteen tar dette til etterretning.
Senter for statlig økonomistyring og Utlendingsdirektoratet har inngått avtale om leveranser av regnskapstjenester mv. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Driftsutgifter med 1,1 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 1 Driftsutgifter.
Det foreslås videre å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 4,1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale nedenfor.
Samlet foreslås bevilgningen under post 1 Driftsutgifter økt med 5,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Posten omfatter utgifter til omstilling av etaten og utgifter til rådgivning og kompetanseutvikling innenfor samfunnsøkonomiske analyser mv. Det er bevilget 4,1 mill. kroner til rådgivnings- og kompetanseutviklingsaktiviteter. Beløpet foreslås overført til post 1 Driftsutgifter, slik at post 21 kun benyttes til omstillingskostnader i forbindelse med etableringen av Senter for statlig økonomistyring.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Refusjoner for 2003 etter den tidligere, begrensede ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner, føres over post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det uttalt:
| « Enkelte kommuner har ikke sendt refusjonssøknad for 2003 i tide, og det kan derfor bli aktuelt å fremme forslag om tilleggsbevilgning i forbindelse med en budsjettrevisjon i 2005. » |
Det foreslås nå å øke bevilgningen for 2005 med 80,238 mill. kroner til dekning av forsinkede krav for 2003. Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til kommuner (kap. 571) og fylkeskommuner (kap. 572). Det vises for øvrig til omtale i avsnitt 3.3.4 i St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet for 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I henhold til lov av 12. desember 2003 nr. 108 kompenseres kommuner og fylkeskommuner for all merverdiavgift på anskaffelser. Også private og ideelle virksomheter omfattes i noen grad av kompensasjonsordningen.
Fordi omfanget av kompensasjonskrav er usikkert og ikke kan påvirkes av forvaltningen, foreslås det at stikkordet overslagsbevilgning blir tilføyd bevilgningene under kap. 1632 post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, og kap. 1632 post 72 Tilskudd til private og ideelle organisasjoner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 21 Komiteens tilråding.
Det vises til omtale under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 1 Driftsutgifter, vedrørende overføring av flere oppgaver knyttet til innkreving av misligholdte studielån fra Statens lånekasse for utdanning til Statens innkrevingssentral. Det er lagt opp til at oppgaveoverføringen skal foretas i to faser, og at hele omleggingen skal være fullført i 2009. Første fase av omleggingen skal starte innen utgangen av 2005 og medfører at aktiviteter tilsvarende 15 årsverk overføres fra Lånekassens hovedkontor i Oslo til Statens innkrevingssentral i Mo i Rana. Merkostnadene for Statens innkrevingssentral i 2005 er anslått til 9,4 mill. kroner, hvorav engangskostnadene utgjør 3,6 mill. kroner og driftskostnadene 5,8 mill. kroner. I engangskostnadene inngår blant annet utgifter til opplæring, utvikling av grensesnitt og konvertering av saker. Driftskostnadene omfatter blant annet kostnader til lønn, husleie og utskriving av krav.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter med 9,4 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter med 12,3 mill. kroner. De økte utgiftene er knyttet til innkreving som utføres for eksterne oppdragsgivere. Bevilgningen under kap. 4634 post 2 Refusjoner foreslås økt tilsvarende.
Samlet foreslås bevilgningen under posten økt med 21,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen under post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner med 18,2 mill. kroner til 225 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Posten omfatter gebyrinntekter ved utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn for skattefogdkontorene. Det foreslås at bevilgningen under post 1 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) økes med 12 mill. kroner. Økningen skyldes helårsvirkningen av at rettsgebyret og multiplikator for begjæring om tvangsfullbyrdelse økte fra 1. juli 2004, og virkningen av at multiplikatoren for avholdte utleggsforretninger økte fra 1. januar 2005, samtidig som multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelse ble ytterligere økt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Posten omfatter gebyrinntekter ved utleggsforretninger som skattefogdkontorene selv utfører. Det foreslås at bevilgningen under post 5 Gebyr for utleggsforretninger økes med 12,5 mill. kroner. Økningen skyldes de samme forhold som er nevnt ovenfor under post 1 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen).
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen under post 2 Refusjoner med 12,3 mill. kroner som følge av høyere inntekter fra innkreving som utføres for eksterne oppdragsgivere. Bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter foreslås økt tilsvarende.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Basert på nye inntektsanslag foreslås det å øke bevilgningen under post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Basert på nye inntektsanslag foreslås det å øke bevilgningen under post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statsbyggs påvirker post 30 med netto 17,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445 post 24, underpost 3 Avskrivninger. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 17,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om at det skal være fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk og at særfradraget for alder og uførhet økes med over 1.000 kroner til 19.368 kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under post 70 med 33 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. endringene disse avtalepunktene medfører på kap. 571, 572 og 5700.
Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om at det skal være fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk og at særfradraget for alder og uførhet økes med over 1.000 kroner til 19.368 kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under post 72 med 131 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. endringene disse avtalepunktene medfører på kap. 571, 572 og 5700.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer
følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5501 | Skatter på formue og inntekt | ||
| 70 | Toppskatt mv., nedsettes med | 33.000.000 | |
| fra kr 20.044.000.000 til kr 20.011.000.000 » | |||
| 72 | Fellesskatt, nedsettes med | 131.000.000 | |
| fra kr 106.860.000.000 til kr 106.729.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skattefradraget for pendlere, fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegget for sjøfolk bør gjeninnføres. Videre går disse medlemmer inn for å øke særfradraget for alder og uførhet fra 18.360 kroner til 19.368 kroner. Videre foreslår disse medlemmer å øke innsatsen for å avdekke skatte- og avgiftsunndragelse, noe som vil føre til økte inntekter til staten. Disse medlemmer går også inn for å øke formuesskatten for dem med de største formuene, ved å redusere aksjerabatten ved formuesskatteligningen fra 35 % til 25 %.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5501 | Skatter på formue og inntekt | ||
| 72 | Fellesskatt, forhøyes med | 464.000.000 | |
| fra kr 106.860.000.000 til kr 107.324.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at skatteskjerpelsene vedrørende fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegget for sjøfolk likevel ikke bør gjennomføres fordi disse skattereglene må sees på som en del av lønnsvilkårene. Disse medlemmer viser dessuten til at disse gruppene arbeider under spesielle forhold og ikke uten videre kan velge en annen mat enn den som til en hver tid serveres. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre ordningen med virkning for hele 2005.
Disse medlemmer viser videre til viktigheten av mobil arbeidskraft ettersom befolkningen i Norge bor spredt. En skatteøkning på dette området kan føre til at mobiliteten blant pendlere blir redusert, hvilket igjen kan medføre knapphet på arbeidskraft i deler av landet og på enkelte prosjekter. Dette kan igjen gi økt lønnspress og redusert verdiskapning. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å videreføre fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost med virkning for hele 2005. Dette utgjør samlet et proveny på 340 mill. kroner. Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor dette er innfridd.
Disse medlemmer viser til at pensjonister ikke fikk like store skattelettelser som lønnsmottakere som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer ønsker å rette opp denne skjevheten for å sikre flest mulig en god alderdom. Disse medlemmer foreslår derfor å øke særfradraget for alder og uførhet for denne gruppen fra 18.360 kroner til 20.360 kroner med virkning for hele 2005. Dette utgjør et proveny på 190 mill. kroner. Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor dette er delvis innfridd og særfradraget er økt til 19.368 kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 530 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 530 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5501 | Skatter på formue og inntekt | ||
| 72 | Fellesskatt, nedsettes med | 530.000.000 | |
| fra kr 106.860.000.000 til kr 106.330.000.000 » |
Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Disse medlemmer viser til lovforslag i
Innst.O.nr.125
(2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslagene om å gjeninnføre fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, fradrag for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk, og økt særfradrag for alder og uførhet.
Disse medlemmer viser til forslag
ovenfor.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det foreslåtte økonomiske opplegget fra Senterpartiets side vil bidra til en betydelig nedgang i ledigheten. Dette medlem vil særlig peke på økte bevilgninger på 1,1 mrd. kroner til helseforetakene. Basert på et forsiktig anslag vil dette ha en sysselsettingseffekt på 1000 årsverk. Videre foreslås en satsing på vei og veiinvesteringer. Sysselsettingseffekten av dette anslås til 1.000 årsverk. I tillegg mener dette medlem at en langt mer offensiv næringspolitikk vil bidra til 700 flere årsverk. Dette gir etter dette medlems oppfatning rom for økte skatteinntekter med 110 mill. kroner.
Dette medlem vil videre påpeke at økt innsats mot svart arbeid slik dette medlem har foreslått under kapittel 17.4 vil bidra til økte skatteinntekter på anslagsvis 150 mill. kroner. Dette medlem viser videre til forslag om å gjeninnføre fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost, og skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk. Dette medlem viser også til forslag om endret særfradrag for alder og uførhet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5501 | Skatter på formue og inntekt | ||
| 72 | Fellesskatt, nedsettes med | 175.000.000 | |
| fra kr 106.860.000.000 til kr 106.685.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til disse medlemmers forslag om å gi samboere full likestilling med ektefeller i arverettslig sammenheng.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5506 | Avgift av arv og gaver | ||
| 70 | Avgift, nedsettes med | 5.000.000 | |
| fra kr 1.876.000.000 til kr 1.871.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til disse medlemmers forslag om å øke merverdiavgiftssatsen på mat til 12 %.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5521 | Merverdiavgift mv. | ||
| 70 | Avgift, forhøyes med | 210.000.000 | |
| fra kr 149.450.000.000 til kr 149.660.000.000 » |
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er en prioritert samfunnsoppgave å redusere sukkerinntaket, særlig blant barn og unge. Dette bør etter dette medlems oppfatning skje dels gjennom avgiftspolitikken, og dels gjennom tiltak for å forbedre barn og unges kostvaner. Dette medlem viser til egen merknad og forslag i kapittel 9.6.3 om en ordning med gratis frukt og grønt i skolen.
Dette medlem viser videre til forslag i kapittel 2.5 om å innføre full merverdiavgiftssats på alkoholfri drikke tilsatt sukker. Dette medlem viser videre til svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 1 fra Senterpartiets stortingsgruppe, hvor det framgår at en slik avgiftsøkning har en provenyvirkning på om lag 280 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5521 | Merverdiavgift mv. | ||
| 70 | Avgift, forhøyes med | 280.000.000 | |
| fra kr 149.450.000.000 til kr 149.730.000.000 » |
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener avgiftsnivået på alkohol bør prisjusteres, og viser til forslag om dette i kapittel 2.6.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5526 | Avgift på alkohol | ||
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, forhøyes med | 50.000.000 | |
| fra kr 9.653.000.000 til kr 9.703.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har lagt frem Dok.nr.8:66 (2004-2005) om fleksible drivstoffpriser og i tillegg forslag om en umiddelbar avgiftsnedsettelse og viser også til sin omtale i B.innst.S.nr.II (2004-2005) Kapittel 11.
Disse medlemmer mener det er urimelig at Norge som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter som stiger med økende oljepris, samtidig som vi har større avstander og lavere befolkningstetthet, og derfor et dårligere kollektivtilbud enn de fleste andre europeiske land, også skal ligge på topp når det gjelder drivstoffavgifter. Disse medlemmer ønsker å redusere avgiften fra 1. juli. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen under kap. 5536 post 76 med 820 mill. kroner i forhold tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5536 | Avgift på motorvogner m.m.: | ||
| 76 | Avgift på bensin, nedsettes med | 820.000.000 | |
| fra kr 9.341.000.000 til kr 8.521.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet ønsker å redusere avgiften fra 1. juli. Disse medlemmer
foreslår å redusere bevilgningen under kap. 5536 post 77 med 430.000.000
kroner, tilsvarende 430.000.000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5536 | Avgift på motorvogner m.m.: | ||
| 77 | Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med | 430.000.000 | |
| fra kr 4.990.000.000 til kr 4.560.000.000 » |
Disse medlemmer viser til forslag til endret vedtak i kapittel 2.6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad i B.innst.S.nr.II (2004-2005), kapittel 11.5.2 og forslag i Innst.O.nr.125 (2004-2005) om å innlemme treforedlingsindustrien og silde- og fiskemelindustrien i lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser på linje med andre bransjer som omfattes av loven. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen på kap. 5543 post 70 nedsettes med 33,0 mill kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5543 | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | ||
| 70 | CO2 -avgift, nedsettes med | 33.000.000 | |
| fra kr 4.047.000.000 til kr 4.014.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en strategi for økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel dempes. Disse medlemmer foreslår at kunstgjødselavgiften gjeninnføres fra 1. juli 2005, med et anslått proveny på 25 mill. kroner, for å oppnå dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5545 | Miljøavgifter i landbruket | ||
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler, forhøyes med | 25.000.000 | |
| fra kr 75.000.000 til kr 100.000.000 » |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at mange barn og ungdommer får i seg skremmende mye sukker, særlig gjennom brus og godterier. Det høye sukkerinntaket har en rekke uheldige konsekvenser for de unges helse, blant annet er forekomsten av diabetes og overvekt økende. Mye sukker kan dessuten føre til svekket konsentrasjon og læreevne. Dette medlem vil motvirke en slik utvikling gjennom høyere avgifter på varer med sukker i sammen med informasjon og produktmerking om helserisiko.
Dette medlem mener det er riktig å innføre høyere avgiftssats på sukker og sukkerholdig drikke for å finansiere en ordning med gratis frukt og grønt i skolen.
Dette medlem viser til forslag i kapittel 2.6 om økt avgift på alkoholfrie drikkevarer fra 1. juli 2005.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5556 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. | ||
| 70 | Avgift, forhøyes med | 70.000.000 | |
| fra kr 1.028.000.000 til kr 1.098.000.000 » |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til eget forslag og merknad i kapittel 2.6 om økt avgift på sukker.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5557 | Avgift på sukker | ||
| 70 | Avgift, forhøyes med | 10.000.000 | |
| fra kr 212.000.000 til kr 222.000.000 » |
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å fjerne grunnavgiften for engangsemballasje for PET-flasker fra 1. juli 2005. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5559 | Avgift på drikkevareemballasje | ||
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med | 25.000.000 | |
| fra kr 474.000.000 til kr 449.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader i
B.innst.S.nr.II
(2004-2005) kapittel 11.2.2 og til finansministerens svar på spørsmål fra
komiteen vedrørende grunnavgiften på engangsemballasje, der det pekes på at
en slik endring må godkjennes av ESA fordi det skiller mellom
engangsemballasje i form av plastflasker og aluminiumsboks. Disse medlemmer
går imot dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Avgiften ønskes fjernet for PET-flasker fra 1. juli. Begrunnelsen er at avgiften er konkurransevridende i forhold til gjenfyllbar emballasje og at avgiften ikke lenger har noen miljømessig begrunnelse slik også Regjeringen anfører i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Disse medlemmer viser også til at det i etterkant har kommet forskningsrapport fra TØI (Transportøkonomisk institutt) som har ført ytterligere bevis på at denne avgiften ikke kan begrunnes miljømessig, men snarere bidrar til økte CO2 -utslipp som følge av mer tungtransport. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 25.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 25.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor dette er innfridd.
Disse medlemmer viser til forslag til
endret vedtak i kapittel 2.6.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at grunnavgiften på engangsemballasje i første omgang økes med 20 øre pr. emballasjeenhet. Begrunnelsen for forslaget er de stadig økende mengdene med engangsemballasje som introduseres i det norske markedet, og at det åpenbart er behov for sterkere incitamenter for å få bryggerinæringa til å i stedet satse på ombruksemballasje. Disse medlemmer understreker at dette er god miljøpolitikk, både ved at det stimulerer til mindre bruk av engangsemballasje og økt satsing på retursystemer, men også ved at dette gir økt stimulering til desentralisert produksjon og dermed mindre transport av ferdige produkter og returemballasje.
Videre vil disse medlemmer foreslå å øke den graderte avgiften på glassemballasje med 1 krone pr. emballasjeenhet. I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig peke på den lave resirkuleringsgraden for engangsemballasje som brukes for rusbrus. Dette er et nytt produkt i det norske markedet som medfører stadig økende mengder med avfall, og hvor bransjen så langt ikke i tilstrekkelig grad har vist vilje til å slutte seg til de eksisterende returordningene.
Disse medlemmer viser til forslag til
endret vedtak i pkt. 2.6, og fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5559 | Avgift på drikkevareemballasje: | ||
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med | 4.500.000 | |
| fra kr 474.000.000 til kr 478.500.000 » |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert
nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling
under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til
Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som
følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke
bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteen flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer
følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5571 | Totalisatoravgift | ||
| 70 | Avgift, forhøyes med | 7.000.000 | |
| fra kr 89.000.000 til kr 96.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Inntektene har i årene 2001-2004 ligget høyere enn budsjettet. For 2005 er saldert budsjett 9,5 mill. kroner lavere en regnskap 2004. Det forventes at inntekten i 2005 vil bli noe høyere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås økt med 5,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statsbyggs påvirker post 80 med 39,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445 post 24, underpost 4 Renter av statens kapital. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 39,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å styrke egenkapitalen i Argentum med 200 mill. kroner. Dette reduserer statens renteinntekter med 3,6 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 3,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | ||
| 86 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med | 3.600.000 | |
| fra kr 1.750.140.000 til kr 1.746.540.000 » |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til disse medlemmers forslag om å øke egenkapitalen i Argentum med 550 mill. kroner. Dette vil redusere statens inntekter med 9,9 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen med 9,9 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | ||
| 86 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med | 9.900.000 | |
| fra kr 1.750.140.000 til kr 1.740.240.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
I saldert budsjett for 2005 er det ført opp 64,0 mill. kroner i utbytte fra Den nordiske investeringsbank, basert på samme utbytte som i 2004. Endelig regnskap for 2004 foreligger nå, og den norske stats andel av utbyttet utgjør nærmere 10,5 mill. euro. Basert på kursen pr. 2. mai 2005 tilsvarer dette 85,3 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank post 80 Utbytte med 21,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert
nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling
under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til
Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som
følger av avtalen. I avtalen er det enighet om at det skal være fradrag for
kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritak
for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk og at
særfradraget for alder og uførhet økes med over 1.000 kroner til 19.368
kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen
med 34 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. endringene disse
avtalepunktene medfører på kap. 571, 572 og 5501.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer
følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5700 | Folketrygdens inntekter | ||
| 71 | Trygdeavgift, nedsettes med | 34.000.000 | |
| fra kr 65.700.000.000 til kr 65.666.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Det vises til omtalen under kap. 2650 Sykepenger om at regelverksendringen for arbeidsgivers finansiering av sykepenger ikke iverksettes i 2005. Bevilgningen på kap. 5700 post 72 foreslås på den bakgrunn redusert med 75 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2005 til høsten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert
nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling
under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til
Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som
følger av avtalen. I avtalen er det enighet om at det skal være fradrag for
kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritak
for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk og at
særfradraget for alder og uførhet økes med over 1.000 kroner til 19.368
kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen
med 57 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. endringene disse
avtalepunktene medfører på kap. 571, 572 og 5501.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer
følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5700 | Folketrygdens inntekter | ||
| 72 | Arbeidsgiveravgift, nedsettes med | 132.000.000 | |
| fra kr 92.760.000.000 til kr 92.628.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 8.338,4 mill. kroner.
Stortinget ga i forbindelse med salderingen av 2005-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å redusere departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt bevilgningene til nettobudsjetterte virksomheter med til sammen 112,8 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon av bevilgningen på kap. 2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departementene, jf. omtale i avsnitt 1.4. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kap. 2309 som dermed er økt med 112,8 mill. kroner til 8.451,2 mill. kroner.
I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet 2005 ba Stortinget Regjeringen legge fram forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettet 2005 om en utvidelse av Skattefunn til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats innenfor en ramme på 70 mill. kroner. Det fremmes forslag om en tilskuddsordning under Nærings- og handelsdepartementet og en kompensasjonsordning under Moderniseringsdepartementet. Forslagene utgjør til sammen 70 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 2309 reduseres derfor tilsvarende.
I tillegg til endringene omtalt ovenfor, foreslås det å redusere bevilgningen til ymse utgifter med 1.978,2 mill. kroner. Dette må ses i lys av at statsbudsjettets utgifter i forbindelse med reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og lønnsoppgjør mv. forventes å bli lavere enn tidligere antatt. I Revidert nasjonalbudsjett 2005 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2004 til 2005 nedjustert med 3/4 prosentpoeng, fra 4 % i Nasjonalbudsjettet 2005 til 3 1/4 %. En reduksjon av lønnsveksten med 3/4 prosentpoeng vil isolert sett redusere statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag 1 1/2 mrd. kroner.
Inkludert tilbakeføring av 112,8 mill. kroner knyttet til innsparingsfullmakten, foreslås bevilgningen på kap. 2309 post 1 ymse utgifter redusert med 2.048,2 mill. kroner. Regnet i forhold til bevilgningen i saldert budsjett, innebærer dette en nedsettelse av bevilgningen på 1.935,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert
nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling
under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til
Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som
følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen på kap. 2309 post 1 med 950 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag. I tillegg viser disse medlemmer til at det er enighet
om gi Regjeringen fullmakt til å spare inn 78,2 mill. kroner, og at denne
innsparingen midlertidig tas fra kap. 2309 post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2309 | Tilfeldige utgifter | ||
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 3.076.400.000 | |
| fra kr 8.451.191.000 til kr 5.374.791.000 » |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget samtykker i at det spares
inn til sammen 78,2 mill. kroner på departementenes drifts- og
investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24) samt på
nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den
endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og
poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Ny
saldering av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å
redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 78,2 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 78,2 mill. kroner til kap.
2309. »
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 2309 post 1 med 950
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, slik regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet også gjør i avtalen om revidert nasjonalbudsjett. I
tillegg vil disse medlemmer gi Regjeringen fullmakt til å spare inn 84,5
mill. kroner, og at denne innsparingen tas fra kap. 2309 post 1. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 84,5 mill. kroner til
kap. 2309.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2309 | Tilfeldige utgifter | ||
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 3.084.700.000 | |
| fra kr 8.451.191.000 til kr 5.366.491.000 » |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget samtykker til at det spares
84,5 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter
(postene 1-49, unntatt post 24) samt på nettobudsjetterte virksomheter.
Regjeringens gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om
fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2005.
Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med
84,5 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster,
tilbakeføres 84,5 mill. kroner til kap. 2309. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir
subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett
med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på
denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Forsvaret i 2004 hadde et overforbruk på 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at det er viktig for framtidig budsjettdisiplin at overforbruk ikke dekkes inn gjennom økte bevilgninger, og fremmer derfor forslag om at Forsvaret pålegges å dekke inn hele overforbruket i 2004 på budsjettet for 2005. Bevilgningsforslaget legges under kap. 2309 post 1 Ymse utgifter, og Regjeringen gis fullmakt til å fordele kuttet. Disse medlemmer påpeker at det finnes effektiviseringspotensial mange steder i statsadministrasjonen, og foreslår derfor et generelt kutt på 100 mill. kroner i statsadministrasjonen utenom Forsvaret og helseforetakene som har fått spesifikke effektiviseringskrav. Regjeringen får fullmakt til å fordele kuttet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Stortinget samtykker i at det spares
inn 556 mill. kroner på Forsvarets budsjett. Regjeringen gis fullmakt til å
foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på
kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse
med ny saldering av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 556 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 556 mill. kroner til
kap. 2309. »
« Stortinget samtykker i at det spares
inn 100 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29,
unntatt post 24) med unntak av Forsvaret. Regjeringen gis fullmakt til å
foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på
kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse
med ny saldering av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til
kap. 2309. »
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2309 | Tilfeldige utgifter | ||
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 3.654.200.000 | |
| fra kr 8.451.191.000 til kr 4.796.991.000 » |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert
nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling
under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til
Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som
følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke
bevilgningen til kap. 5309 post 29 med 160 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 5309 | Tilfeldige inntekter | ||
| 29 | Ymse, forhøyes med | 160.000.000 | |
| fra kr 850.127.000 til kr 1.010.127.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at det er behov for å styrke incentivene til å investere i egen virksomhet. Økt innovasjon og nyskaping er et uttalt mål. For å nå dette trenger Norge en politikk som utløser investeringskapital fra private investorer.
Disse medlemmer vil videre vise til at vi i Norge har svært mange selvstendige næringsdrivende og aktive småbedriftseiere. Et skatteregime med fritak for formuesskatt på arbeidende kapital vil kunne bidra til å videreutvikle disse bedriftsmiljøene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme forslag om fritak for formuesskatt og arveavgift på arbeidende kapital etter den svenske modellen. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det er behov
for å føre en mer aktiv seniorpolitikk. Dette er ikke minst aktualisert
gjennom Stortingets vedtak om pensjonsreformen (Innst. 2004-2005) hvor et av
målene er å forlenge arbeidslinja.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til B.innst.S.nr.11 (2004-2005) hvor komiteen skriver: « Komiteen er av den oppfatning at en egen Stortingsmelding nå bør utarbeides for å sette dette viktige området skikkelig på den politiske dagsorden (...) ». Komiteen fremmet følgende forslag: « Stortinget ber Regjeringen iverksette et arbeid med en egen Stortingsmelding om seniorpolitikk ».
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har vært en pådriver i arbeidet med å sette
seniorpolitikken på den politiske dagsorden, og vil ta stilling til de ulike
forslag under behandlingen av Stortingsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil videre påpeke at mange eldre arbeidstakere skyves ut av arbeidslivet. Dette er dårlig samfunnsøkonomi, og ikke minst dramatisk for de det angår. Disse medlemmer mener derfor det bør tas en helhetlig gjennomgang av aktuelle incentiver for en mer aktiv seniorpolitikk. Et av de mest aktuelle tiltakene er redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 55 år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2006 legge fram en helhetlig gjennomgang av incentivordninger for en mer aktiv seniorpolitikk, herunder redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere under 55 år. »
Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at andelen enslige er sterkt økende, og at mange i denne gruppen sliter med svært høye bo- og levekostnader. Disse medlemmer viser til initiativ fra flere partier om en politikk for enslige. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har varslet en egen Stortingsmelding om livsvilkår for enslige i Norge.
Disse medlemmer fremme følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag for Stortinget om et eget skattefradrag for enslige. »
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet ønsker å utvide ordningen med skattefrihet for gaver til frivillige organisasjoner mer enn det Regjeringen har foreslått. Dette medlem har merket seg at muligheten for skattefradrag har bidratt til sterk økning av slike gaver, og at det i 2004 ble gitt skattefradrag til 600.000 nordmenn for en samlet gavesum på 1,1 mrd. kroner - nesten en fordobling fra 2003.
Dagens regler krever at selskap, stiftelse eller sammenslutning som kan motta slik gave har nasjonalt omfang samt at stiftelse må ha mottatt offentlig støtte det aktuelle år. Dette medlem mener slike krav er uheldig, og at det må være virksomhetens art som må bestemme hvem som omfattes. Dette medlem mener det er uheldig at Stiftelsen Arken i Stavanger som driver et arbeid for gatebarn i flere land ikke skal kunne motta gaver på slike vilkår når andre organisasjoner med samme virksomhet er godkjent i dag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at ordningen med skattefritak for gaver for skatteåret 2005 kan omfatte alle allmennyttige og ikke-kommersielle frivillige organisasjoner. »