| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, mener meldingen gir en god gjennomgang av FNs 59. generalforsamling. Komiteen har merket seg Regjeringens oppfatning om at denne generalforsamlingen var et mellomår, men at det likevel har vært viktige utviklingstrekk i dette året. Komiteen har videre merket seg at Høynivåpanelets (HLP) rapport og forberedelsene til toppmøtet i 2005 var toneangivende for diskusjonen både i plenum og i komiteene. Komiteen har også merket seg at situasjonen i Irak, og de erfaringene FN har gjort seg der, fortsatt preger organisasjonen.
Komiteen viser til at åpningen av generalforsamlingen var preget av en rekke høyprofilerte arrangementer på utviklingssiden. Blant disse var toppmøtet om sult og fattigdom, som ble arrangert av presidenten i Brasil, Lula da Silva, sammen med presidentene i Frankrike og Chile og statsministeren i Spania, og møtet om den sosiale dimensjonen ved globalisering (den såkalte Somavia-rapporten) som presidentene i Finland og Tanzania holdt. Komiteen har merket seg at de to møtene satte fokus på behovet for nye politiske grep på globalt plan for å møte utfordringene ved globaliseringen, og mener at det er positivt. Komiteen har også merket seg at den britiske utenriksministeren kalte inn til eget møte om statsminister Blairs Afrika-kommisjon.
Komiteen har ellers merket seg at det ikke var mange store utviklingspolitiske saker på dagsorden på selve generalforsamlingen, og at holdningen var avventende i forhold til at status for tusenårsmålene skulle gjøres opp i år. Komiteen vil her understreke det positive i at det ble vedtatt en resolusjon om FNs operasjonelle utviklingsaktiviteter.
Komiteen har merket seg at selv om generaldebatten i år i stor grad ble dominert av spørsmålet om reform av Sikkerhetsrådet, var debatten mye bredere enn i 2002 og 2003, da Irak overskygget de fleste andre temaer. Det er etter komiteens syn svært positivt at utviklings- og miljøspørsmål fikk mer fokus og tyngde i denne debatten enn tidligere. Komiteen har imidlertid merket seg at likestillingsspørsmål om mulig var enda mindre på dagsorden i denne generaldebatten enn i de to tidligere år. Komiteen mener det er viktig at det arbeides for at likestillingsspørsmål blir en mer sentral del av generaldebattene i årene fremover. Komiteen vil her vise til merknader fra en enstemmig komité i Innst.S.nr.93 (2004-2005) om viktigheten av å prioritere likestillingsperspektivet i utviklingspolitikken.
Komiteen har merket seg at generaldebatten klart gav til kjenne det syn at sammensetningen av Sikkerhetsrådet må gjenspeile dagens geografiske realiteter på en bedre måte. Komiteen har videre merket seg at reformspørsmålene også preget debatten i 1. komité. Komiteen mener det er positivt at Norge er bedt om å videreføre sin rolle som tilrettelegger for de organisatoriske spørsmålene i sammenheng med toppmøtet som skal finne sted i New York 14.-16. september 2005. Komiteen viser her til FNs generalsekretærs rapport « In Larger Freedom » som ble lagt frem i mars i år, og som blant annet baserer seg på rapporten fra Høynivåpanelet og rapporten fra FNs tusenårsprosjekt (« Sachs-rapporten ») om status for oppnåelse av FNs tusenårsmål.
Komiteen har merket seg at rapporten kommer med viktige forslag til reform av FN, blant annet på det sikkerhetspolitiske området, på det sosiale og økonomiske området og når det gjelder menneskerettigheter. Utfordringen, slik komiteen ser det, er nå å sikre at vi faktisk får en reform av FN slik at organisasjonen får den nødvendige legitimitet og blir mer handlekraftig og bedre i stand til å møte de utfordringer den står overfor. Komiteen mener det er behov for større åpenhet omkring de norske posisjoner i reformprosessen. Det er etter komiteens syn viktig at Regjeringen gir rom for offentlig debatt og involverer det sivile samfunn i forberedelsene i så viktige spørsmål.
Komiteen vil i den sammenheng
understreke at det i den pågående prosessen frem mot toppmøtet arbeides
aktivt for å sikre en bredest mulig agenda og substans for møtet. Komiteen
vil vise til at vi nå har en historisk mulighet til å styrke FN og å gjøre
organisasjonen mer effektiv. Det er derfor etter komiteens syn viktig at
det fra norsk side arbeides aktivt, sammen med land vi har felles interesser
med, for å oppnå en bredest mulig reform av FN.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Dok.nr.8:59 (2004-2005), jf. Innst.S.nr.203 (2004-2005), hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet la fram forslag om å be Regjeringen utrede internasjonale skatter som alternative og supplerende inntektskilder til FN, hvordan disse kan utformes i praksis og forslag til hvordan og hvor slike internasjonale initiativer kan tas. Disse medlemmer viser til at blant andre EUs finansministre har tatt til orde for en frivillig beskatning av flyruter for å finansiere FN, og at en rekke andre forslag er lansert internasjonalt for å skaffe FN en mer stabil finansiering. Disse medlemmene mener Norge som en tradisjonelt sterk støttespiller for FN, burde spille en mer aktiv rolle i å fremme og følge opp slike forslag.