| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes forvaltning av skolebygninger og hvordan staten følger opp sitt ansvar. Det er kommunene som eier og har ansvaret for skolebygningene, mens Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnete ansvaret for at kommunene forvalter sine eiendommer innen gitte rammer.
Komiteen konstaterer at det gjennom årene har oppstått et voksende misforhold mellom statlige velferdsambisjoner og kommunenes yteevne. Dette har blant annet ført til at en rekke vedlikeholds- og utbedringsoppgaver er utsatt eller ikke iverksatt. Kommunenes forvaltningsansvar og forpliktelser i forhold til skolebygg er med andre ord i mange tilfeller blitt nedprioritert i forhold til andre oppgaver.
Komiteen vil understreke kommunenes rett til å prioritere mellom oppgaver innen eksisterende rammer. Denne retten er selve grunnlaget for det kommunale selvstyret. Men samtidig skal elever tilbys et godt arbeidsmiljø i skolebygninger som tilfredsstiller kravene til et forsvarlig skolemiljø.
Komiteen finner det bekymringsfullt når Riksrevisjonen avdekker at 2/3 av de 109 kommunene i undersøkelsen har et dokumentert vedlikeholdsetterslep, at det i liten grad avsettes nødvendige midler til vedlikehold og investeringer, og at det for mange kommuners del, mangler en systematisk kartlegging av tilstanden til de skolebygningene de har ansvaret for. En rekke av skolene med en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende, har brudd på lover og forskrifter som gjelder det fysiske skolemiljøet.
At standarden i for mange bygninger ligger under anbefalt nivå, understreker behovet for en systematisk gjennomgang av denne delen av kommunenes virksomhet.
Komiteen har merket seg at KOSTRA som skal være statens viktigste informasjonskilde for rapportering om kommunal eiendomsforvaltning, ikke gir et godt nok grunnlag for statlig oppfølging.
Videre er, ifølge undersøkelsen, fylkesmannen som forestår oppfølgingen, pålagt å fokusere på kommunenes inntektsside og ikke utgiftssiden. Undersøkelsen viser dessuten at kommunal eiendomsforvaltning er en lite vektlagt oppgave hos fylkesmannen.
Komiteen konstaterer dessuten at heller ikke de såkalte ROBEK-kommunene mottar særlig veiledning eller råd om forvaltning av eiendom.
Komiteen har merket seg beskrivelsen av Eiendomsforvaltningsutvalgets vurdering av den kommunale og fylkeskommunale bygningsmassen i St.prp. nr. 60 (2004-2005) (kommuneproposisjonen) og konstaterer at det kan synes som utvalgets vurdering avviker fra det inntrykk Riksrevisjonens undersøkelse etterlater. Ifølge departementet viste Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse at:
| « 70 prosent av kommunene og nær 80 prosent av fylkeskommunene vurderer selv tilstanden for sin bygningsmasse som god eller meget bra. Det er imidlertid store variasjoner. Kommunale helsebygninger anses å ha den beste tilstanden, deretter følger skolebygningene. Øvrige kommunale bygninger og kirkebygninger vurderes til å være i dårligst forfatning. I fylkeskommunene er det skolebygningene som anses som best, mens de øvrige bygningene anses å være i noe dårligere forfatning. » |
Selv om Riksrevisjonens undersøkelse er basert på datainnsamling for perioden 2001-2003, og Eiendomsforvaltningsutvalget avga sin innstilling i november 2004, konstaterer komiteen at avvikene mellom de to beskrivelsene av skolebygningenes forfatning er store.
Komiteen har merket seg at departementet vil iverksette en rekke tiltak basert på Eiendomsforvaltningsutvalgets utredning og at Riksrevisjonen mener at dette vil gi departementet et bedre grunnlag for å ivareta sitt nasjonale og overordnede ansvar for kostnadseffektiv kommunal eiendomsforvaltning. En videreutvikling av KOSTRA for å sikre bedre informa-sjonstilgang om kommunal eiendomsforvaltning, vil dessuten være et viktig hjelpemiddel i det videre arbeidet.
Komiteen har videre merket seg at Eiendomsforvaltningsutvalget undersøkelse ikke gir noen indikasjon på at et høyere inntektsnivå (høye frie disponible inntekter) fører til en bedre tilstand for bygningene.
Komiteen er likevel av den mening at økte overføringer av frie midler til kommunene, samt andre virkemidler som for eksempel en styrking av ordningen med rentekompensasjon for opprustning av skoleanlegg, vil kunne bidra til å bedre situasjonen for det fysiske læringsmiljøet i skolen.
Komiteen understreker at det er
kommunenes folkevalgte organ som har primæransvaret for kommunesektorens
forvaltning av eiendommer.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet meiner det er viktig at elevane sitt fysiske arbeidsmiljø er innanfor dei grenser opplæringslova kapittel 9a set. Då vedtaka om elevane sine krav på gode fysiske læringstilhøve blei vedtekne låg det, etter desse medlemene si meining, til grunn at skuleeigarane måtte gjennomføre naudsynte tiltak for å oppfylle lova sine krav. Desse medlemene meiner oppfølginga frå skuleeigar si side så langt viser mangelfull evne eller vilje til å ta desse utfordringane på alvor.
Desse medlemene meiner fokuset på elevane sitt fysiske skulemiljø ikkje er sterkt nok og vil derfor understreke eit ønskje om at departementet følgjer dette nærmare og eventuelt kjem attende til Stortinget med forslag til ei nærmere oppfølgjing av dei fylke og kommunar som ikkje ivaretek det ansvaret dei har etter opplæringslova på dette punktet. Desse medlemene vil vidare peike på at det er eit nasjonalt ansvar å sørje for at våre born har godt nok fysisk læringsmiljø. Dersom skuleeigar, som har dette ansvaret, ikkje sikrar oppfølging av nasjonale mål og krav, må nasjonale styresmakter vurdere alternative måtar å følgje det opp.