Innst.S.nr.239 (2005-2006)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forhold vedrørende Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal

Vedlegg 11.

Referat frå open høyring om

Forhold vedrørende Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal

Høyring tysdag 6. juni 2006:

Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen tysdag den 6. juni 2006 kl. 15.15

       Sak:

Forhold vedrørende Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal.

       Møteleiaren : På vegner av kontroll- og konstitusjonskomiteen vil eg ønskje alle velkomen til denne høyringa. Tema for høyringa er tilhøva omkring Innovasjon Norges tilskot til oppstart av dørfabrikk i Årdal. Bakgrunnen for saka er at Innovasjon Norge i styremøte 1. februar i år gjorde vedtak om å løyve 79 mill. kr i tilskot og lån til Dooria Årdal AS og til SIVA Dooria Eiendom AS til etablering av ein dørfabrikk i Årdal. Tilsvarande søknad vart avslått i Innovasjon Norge sitt styremøte 15. desember 2005.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen skreiv den 28. mars i år brev til nærings- og handelsministeren og bad om innsyn i dokumenta i saka. I brev frå departementet datert 11. mai vart saksdokumenta oversende. Dette omfattar hovudsakleg dokument til styremøte i Innovasjon Norge 15. desember 2005 og 1. februar 2006. 16. mai 2006 opna komiteen ei eiga sak for Stortinget.

       Dei hovudproblemstillingane som komiteen ønskjer å bli orientert om under høyringa, er:

       Komiteen har invitert følgjande til høyringa:

       Komiteen har valt å dele høyringa i to delar - ein open del og deretter ein lukka del. Bakgrunnen for dette er at hovuddelen av saksdokumenta komiteen har fått oversendt er lagd under teieplikt i medhald av forvaltingslova § 13 og lov om Innovasjon Norge § 27. Komiteen ser det slik at det er mest rett at høyringa vert lukka når Innovasjon Norge skal høyrast. Statsråden vil delta i både den opne og den lukka delen av høyringa.

       Det vil bli teke stenografisk referat frå høyringa, og referatet frå den opne delen av høyringa vil følgje som vedlegg til komiteens innstilling til Stortinget.

       Komiteen vonar at denne høyringa vil gi naudsynte opplysningar om saka og naudsynt bakgrunn for å trekkje dei rette konklusjonane i innstillinga til Stortinget. Dei prosedyrane som er fastsette i reglementet for opne kontrollhøyringar, vil bli følgde. Det betyr at dei som er inviterte, får halde ei innleiing. Etter det får representantane frå dei ulike partia høve til å spørje ut dei inviterte. Saksordføraren, som er Per-Kristian Foss frå Høgre, får sleppe til først.

       Eg ber om at svara blir så korte og konsise som råd er, slik at vi får stilt flest moglege spørsmål. Skulle det bli tid til overs, kan det hende at det blir krympa inn på tidsskjemaet. Dei impliserte må altså vere budde på å møte til andre klokkeslett enn det som står i programmet som er utsendt.

       Så vil eg også be om at vi skrur mobiltelefonen heilt av. Det er ikkje godt nok å ha dei på « stille ». Det kan verke inn på lydanlegget dersom dei står på. Eg skal gi beskjed når vi kan skru dei på igjen.

Høyring med nærings- og handelsminister Odd Eriksen

       Møteleiaren : Då er vi klare til å starte opp, og eg vil først ønskje statsråd Odd Eriksen velkomen. Han har med seg departementsråd Per Sanderud og ekspedisjonssjef Jan Farberg. Velkomen til dykk også.

       Statsråden får først 10 minutt til si innleiing.

       Statsråd Odd Eriksen : Takk, komiteleder.

       Utgangspunktet for denne saken har vært kjent lenge. Den 2. august 2001 avslo Miljøverndepartementet klagen fra Hydro om endring av utslippstillatelsen for Årdal Metallverk.

       Årdal står overfor en stor omstillingsutfordring. Hydro skal legge ned deler av sitt aluminiumsverk. De har fått strengere krav til utslipp og må fase ut Søderberg-teknologien. Det betyr at lokale arbeidsplasser forsvinner. Det er svært vanskelig for et samfunn som Årdal.

       Omstillingsutfordringene i Årdal har, som sagt, vært kjent lenge. Derfor fikk Årdal full omstillingsstatus i mars 2004. Omstillingsstatusen skulle i utgangspunktet vare fram til 2006, men den er forlenget ut 2007.

       Det har vært et politisk ønske fra to år tilbake, før min tid, om å bidra i omstillingsprosessen i kommunen. Stortinget bevilget sågar egne midler til omstillingsarbeidet. Det fikk Arbeiderpartiet og Bondevik-regjeringen til i budsjettsamarbeidet. Jeg minner også om at saksordføreren for denne saken den gang satt på pengesekken i Bondevik-regjeringen. Med de erfaringene som jeg har, vet jeg at det er en ikke ubetydelig posisjon å inneha.

       Denne regjeringen er opptatt av omstillingsarbeidet i Årdal. Jeg har møtt representanter for Årdal kommune flere ganger, og jeg har hatt møter med Hydro. I disse møtene har jeg fått innblikk i arbeidet som ble gjort for å møte disse utfordringene, for å skape nye arbeidsplasser.

       Det har vært jobbet mye med omstilling lokalt. Spesielt er Årdal Utvikling og Årdal Framtid AS viktige. Hydro er medeier i Årdal Framtid. De har et aktivt samarbeid med kommunen og lokale fagforeninger. Og de har hatt løpende kontakt med myndighetene.

       Men omstilling er ikke bare et lokalt ansvar og et ansvar for bedriftene. Arbeiderpartiet har lang tradisjon for å mene at også nasjonale myndigheter må ta ansvar når større omstillinger er nødvendig.

       Arbeiderpartiet sørget derfor, sammen med de tre daværende regjeringspartiene, for en bevilgning på totalt 100 mill. kr til omstillingen i Årdal og Høyanger. Det fikk vi flertall for. Og som sagt: Jeg er glad for at daværende finansminister var med på laget. Rundt 70 mill. kr av midlene er forutsatt å gå til Årdal. Midlene skal sikre ny næringsvirksomhet og et bredere næringsgrunnlag. Dette var Stortingets intensjon med midlene.

       Første halvdel av midlene ble bevilget i revidert budsjett 2004. Da forutsatte Stortinget at Innovasjon Norge og SIVA skulle delta aktivt i omstillingsarbeidet. Andre halvdel ble bevilget i 2005. Midlene ble begge gangene bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

       Omstillingsmidlene ble tildelt Sogn og Fjordane fylkeskommune. Det er Innovasjon Norge som, på vegne av fylkeskommunen, behandler, kvalitetssikrer og tar beslutning om søknader fra bedriftsrettede prosjekter.

       Arbeidsdelingen mellom myndighetene og Innovasjon Norge er klar. Innovasjon Norge er et særlovsselskap. Selskapet forbereder, behandler og tar beslutninger i enkeltsaker. Departementet deltar ikke i saksbehandlingen. Nærings- og handelsdepartementet er heller ikke klageinstans for beslutninger fattet av Innovasjon Norge.

       Innovasjon Norge er uavhengig og fatter beslutninger på grunnlag av faglige vurderinger. Jeg forholder meg konsekvent til denne organiseringen. Det er Innovasjon Norge som tar beslutninger i enkeltsaker.

       De respektive departementene gir overordnede politiske føringer for hvordan Innovasjon Norge skal forvalte midlene Stortinget bevilger. Det gjøres gjennom årlige oppdragsbrev, kontaktmøter, foretaksmøter og regelverkene og retningslinjene for de ulike ordningene og bevilgningene.

       Dette er styringsprinsipper som Stortinget har sluttet seg til, og som det har vært bred enighet om i Stortinget.

       Jeg vil sterkt understreke at departementet heller ikke har deltatt i saksbehandlingen i Innovasjon Norge i denne konkrete saken. Innovasjon Norge har orientert departementet om saken underveis.

       Første gang Nærings- og handelsdepartementet ble orientert om Dooria-prosjektet var, meg bekjent, under den forrige regjeringen, i august 2005.

       Det har også vært kontakt under denne regjeringen. 16. desember 2005 fikk vi en e-post fra ordføreren i Årdal hvor han ber om et møte for å diskutere omstillingsarbeidet og Doorias mulige etablering.

       19. desember 2005 fikk vi oversendt brevet fra Innovasjon Norge til Dooria hvor det framgikk at Innovasjon Norge, med foreliggende forutsetninger - jeg understreker, med foreliggende forutsetninger - ikke kunne støtte Dooria. Det ble altså fattet et avslag på foreliggende grunnlag.

       Tidlig i januar i år ble departementet orientert om at Innovasjon Norge hadde hatt et møte med Dooria og Hydro Aluminium. Jeg hadde også møte med Årdal kommune, hvor de informerte om omstillingsarbeidet. Jeg kommenterte da brevet fra Innovasjon Norge, med utgangspunkt i at det i brevet ble åpnet for ny vurdering hvis prosjektet ble forbedret. Jeg kommenterte også SIVAs rolle.

       Jeg vil også gjerne nevne brevet som gikk fra Kommunal- og regionaldepartementet til Innovasjon Norge 25. januar. I brevet ble retningslinjene for bruken av de statlige omstillingsmidlene presisert.

       Det står i brevet at det legges vekt på at Innovasjon Norge på selvstendig grunnlag må gjøre en faglig vurdering av enkeltprosjekter. De må avveie mellom bedrifts- og samfunnsøkonomiske hensyn.

       Brevet ble sendt fordi Sogn og Fjordane fylkeskommune og Årdal Framtid hadde uttrykt at de mente det negative vedtaket ikke var i tråd med Stortingets forutsetninger. Brevet klargjorde retningslinjene for bruken av de offentlige omstillingsmidlene til Årdal og Høyanger.

       I denne perioden har det selvfølgelig vært muntlig kontakt mellom administrasjonen i Innovasjon Norge og departementet. Jeg har personlig hatt et behov for å være godt oppdatert i denne saken.

       For meg og Regjeringen var og er omstillingen i Årdal en viktig sak, men jeg vil understreke at jeg ikke har hatt kontakt med styret i denne saken.

       1. februar fikk Nærings- og handelsdepartementet beskjed fra Innovasjon Norge om at styret hadde vedtatt å støtte Dooria-prosjektet. Det videreformidlet jeg under mitt besøk i Årdal i siste halvdel av februar. Etter dette har kontakten mellom departementet og Innovasjon Norge om denne saken dreid seg om henvendelser fra Stortinget, media og andre interessenter.

       Lokalsamfunnet, næringslivet, kommunen, Hydro og virkemiddelapparatet har lagt ned en betydelig innsats for å skape nye arbeidsplasser i Årdal. Stortinget har støttet opp under omstillingsarbeidet gjennom en større bevilgning som nødvendigvis også må gå til enkeltbedrifter.

       Innovasjon Norge har i denne saken, som i mange andre, måttet gjøre vanskelige vurderinger knyttet til konsekvenser for bransjen for øvrig. Jeg skjønner godt at den type valg vil kunne være kontroversielle.

       Etter min vurdering er imidlertid denne saken behandlet innenfor gjeldende retningslinjer og av et kompetent fagorgan. Og jeg er glad for at man gjennom samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige organer og Norsk Hydro takler omstillingsutfordringene i Årdal på en god måte, komiteleder.

       Møteleiaren : Tusen takk skal du ha.

       Då går vi over til spørsmålsrunden. Eg gjer merksam på at det blir spørjaren som styrer tida - møteleiaren vil altså ikkje blande seg inn i den diskusjonen som måtte bli mellom utspørjarane etter kvart.

       Eg må også gjere merksam på at når vi kjem fram til Framstegspartiet sin tur, gir eg frå meg klubba til nestleiaren, Inge Ryan, mens eg stiller spørsmål på vegner av Framstegspartiet.

       Då startar vi med saksordføraren, Per-Kristian Foss, frå Høgre. Du har 10 minutt - ver så god!

       Per-Kristian Foss (H) : Takk skal du ha.

       Jeg skal ikke gå inn på den lange forhistorien, heller ikke på den brede politiske enigheten det er om at nasjonale myndigheter har en jobb å gjøre i omstruktureringsprosesser av denne typen, men på de spørsmål som komitelederen reiste i utgangspunktet, som også statsråden sa han kunne forstå var kontroversielle - altså den strukturelle avveiningen.

       Men først spørsmålet om medvirkning og ansvar: Kan Årdal-samfunnet, statsråd, takke Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen for at Dooria bygger en ny dørfabrikk i Årdal?

       Statsråd Odd Eriksen : Hvorvidt Årdal-samfunnet kan takke Arbeiderpartiet - da må man nok se tilbake i tid. For det er vel ingen tvil om at det var Arbeiderpartiet som i Stortinget tok initiativ til og fikk bevilget - gjennom samarbeid med de tre daværende regjeringspartiene - nødvendige midler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett som ble kanalisert via fylkeskommunen til Innovasjon Norge, som da gjorde det mulig for Innovasjon Norge å behandle en søknad og fatte et positivt vedtak.

       Per-Kristian Foss (H) : Spørsmålet gikk ikke på støtten til fylkeskommunen, men på dørfabrikken Dooria konkret.

       Statsråd Odd Eriksen : Ja, det er som jeg sier, at det var Arbeiderpartiet som i Stortinget tok initiativ til at Stortinget bevilget pengene, da sammen med de daværende regjeringspartiene.

       Per-Kristian Foss (H) : Så det betyr at det er grunnlag for den uttalelsen som statsministeren kom med den 1. mars 2006, nemlig:

       På spørsmål om han sikter til dørfabrikken her, svarer Stoltenberg bekreftende på det. Jeg skjønner at den uttalelsen til Stoltenberg har et godt grunnlag.

       Statsråd Odd Eriksen : Ja, Arbeiderpartiet tok initiativ og fikk til bevilgninger fra Stortinget til omstilling i Årdal. På bakgrunn av det har statsministeren sine ord i behold, ja.

       Per-Kristian Foss (H) : Fylkesordføreren i Sogn og Fjordane, som også tilhører et av regjeringspartiene, uttalte samme dag som styrets andre beslutning forelå, at han « den siste tiden har jobbet intenst med å påvirke styret ».

       Har næringsministeren vært en del av den påvirkningen?

       Statsråd Odd Eriksen : Som jeg sa i mitt innlegg - jeg har ikke hatt kontakt med styret i denne prosessen, og det er styret som har fattet beslutninger på et selvstendig grunnlag.

       Per-Kristian Foss (H) : Så de orienteringer som har vært mellom departementet og Innovasjon Norge har altså kun skjedd på administrativt nivå?

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg har ikke hatt kontakt med styret i Innovasjon Norge i den saken. Jeg har hatt kontakt med administrativt nivå, som har oppdatert meg i utviklingen av saken - av en rent orienterende art.

       Per-Kristian Foss (H) : Da går vi videre til en litt annen side av temaet, nemlig statsrådens uttalelse om at han forutsatte at Innovasjon Norge hadde gjennomført en analyse av dørmarkedet før støtte ble gitt til oppstart av dørfabrikk i Årdal.

       Mener statsråden at en slik analyse kan gjøres like godt av uavhengig ekspertise som av administrasjonen i Innovasjon Norge selv? Det er mitt første spørsmål. Grunnen til spørsmålet er at administrasjonen i Innovasjon Norge hele tiden har ment at det var riktig å gi støtte, mens styret i første omgang vendte tommelen ned.

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg har stor tillit til at de vurderingene Innovasjon Norge gjør, er basert på et faglig grunnlag.

       Vi må også huske på, som jeg understreket i mitt innlegg innledningsvis, at avslaget som først ble gitt, ble gitt på foreliggende grunnlag. Styret sa også at de forutsatte at administrasjonen i Innovasjon Norge fortsatte dialogen med sikte på å komme fram til et bedre prosjekt.

       Per-Kristian Foss (H) : Ja. Vi vil under den andre delen av høringen sannsynligvis komme noe mer tilbake til hva som har forandret seg fra første til andre gangs behandling.

       Men synes statsråden at det hadde vært en idé for administrasjonen i Innovasjon Norge å eventuelt kontakte fellesorganisasjonen for dørfabrikkene i Norge for å innhente opplysninger om markedet?

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg tar til etterretning at styret i Innovasjon Norge har behandlet denne saken sammen med administrasjonen i Innovasjon Norge, og at de er kommet fram til et resultat. Jeg forutsetter at den behandlingen har skjedd på en tilfredsstillende måte, og har ingen grunn til å betvile at det har skjedd.

       Per-Kristian Foss (H) : Men synes statsråden at det er tilfredsstillende at den henvendelsen til dørfabrikkene skjedde etter at konklusjonen var truffet - ja faktisk et par måneder i ettertid?

       Statsråd Odd Eriksen : Det er en vurdering som er gjort av Innovasjon Norge, og som jeg ikke har grunnlag for å kunne ha noen negativ oppfatning om.

       Per-Kristian Foss (H) : Departementet har altså ingen kvalitetssikring av prosessene i Innovasjon Norge i forhold til gjeldende bestemmelse for behandlingen?

       Statsråd Odd Eriksen : Innovasjon Norge er et særlovsselskap som fatter beslutninger på eget grunnlag. Departementet er heller ikke klageinstans for de beslutningene som tas i enkeltsaker. Når Innovasjon Norge har gjort det vedtaket de har gjort, har jeg ingen grunn til å tro at det ikke er skjedd i henhold til gjeldende retningslinjer.

       Per-Kristian Foss (H) : Departementet driver med andre ord ingen løpende kvalitetssikring av behandlingsprosessen i Innovasjon Norge?

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg vet ikke om departementsråden kan kommentere det som har vært praksis i den type saksbehandlinger?

       Per Sanderud : Det får kanskje Jan Farberg også støtte opp om, siden jeg har vært her såpass kort.

       Vi foretar ingen kvalitetssikring av enkeltbeslutninger, og heller ikke av denne har vi foretatt noen kvalitetssikring i etterkant. Hvis vi skal gjøre noen kvalitetssikring, må det gjøres av systemene og ikke av enkeltsaker.

       Per-Kristian Foss (H) : Ja - men muligens med utgangspunkt i enkeltsaker?

       Per Sanderud : Ja, det er klart at det vil være dialog med selskapet og departementet hvis det kommer opp tilfeller hvor vi mener det har vært en utilfredsstillende behandling. Da er det naturlig å ha en dialog om det. Det har det ikke vært i denne saken, det kan jeg være konkret på.

       Per-Kristian Foss (H) : Er departementet fornøyd med den måten som Innovasjon Norge i denne saken har innhentet informasjon om markedet for ulike dørtyper på - tatt i betraktning at det nå har vært offentlighet omkring det?

       Statsråd Odd Eriksen : Som jeg sa innledningsvis, har jeg forståelse for at det kan skape reaksjoner når det fattes vedtak i den type saker. Men jeg har ingen grunn til å betvile at Innovasjon Norge har håndtert denne saken på en profesjonell og tillitvekkende måte.

       Per-Kristian Foss (H) : Takk.

       Jeg går over til siste deltema innenfor dette området, nemlig forholdet til EØS-reglene. Har departementet, som har konkludert med at alt er innenfor EØS-reglene, i sin vurdering tatt med den samlede offentlige støtte som Dooria har mottatt, eller vil motta, i tilfellet Årdal?

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg vil gjerne overlate ordet til ekspedisjonssjef Farberg.

       Jan Farberg : Det påligger i utgangspunktet Innovasjon Norge i enhver sak å sikre seg at den støtten man gir, er innenfor EØS-regelverket og de godkjente støttesatsene. Vi har basert oss på den informasjonen vi har fått fra Innovasjon Norge om prosjektet, de tall som foreligger, inklusiv den støtten som er gitt, og har konkludert med at de støttebeløpene ligger innenfor statsstøtteregelverket, ja.

       Per-Kristian Foss (H) : Takk for svaret.

       Et av kriteriene for at støtten eventuelt er utenfor regelverket, er at det kan være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene, altså en konkurransevridning mellom bedrifter i ulike land.

       Synes ikke statsråden at hans uttalelse om at denne bedriften ellers ville ha vært etablert ikke i Årdal, men i Sverige eller Finland, vil underbygge en slik påstand om at det er en reell konkurransevridning mellom EØS-land?

       Statsråd Odd Eriksen : Det vil være umulig å bygge svaret på tallmateriale i dette tilfellet. Jeg vil gjerne få lov til å komme tilbake til svaret i den lukkede høringen, for ikke å komme i skade for å si noe som ikke bør sies i den åpne høringen.

       Men jeg vil gjerne gi ordet til Farberg.

       Jan Farberg : Som saksordføreren påpeker, er jo nettopp dette med hensynet til konkurransevridning utgangspunktet for EU-regelverket, og at statsstøtte i utgangspunktet er forbudt. Så har man definert noen klare unntak fra dette, nettopp ut fra samfunnsmessige hensyn. I dette tilfellet er det da de enkelte ordninger som notifiseres til ESA, EFTAs overvåkningsorgan, og som der godkjennes å være i overensstemmelse med de unntak som er gjort fra dette - i dette tilfellet er det jo fra godkjente ordninger, altså ordninger som er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan.

       Per-Kristian Foss (H) : Det er jeg klar over, men mitt spørsmål var egentlig om det ikke er egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene når statsråden sier at alternativet til en etablering i Årdal er etablering - av samme fabrikk - i Finland eller i Sverige. Det må vel kalles samhandel. Vi ber ikke om noen tallmessig begrunnelse for det, bare hvorfor man mener at det allikevel kan være innenfor EØS-reglene, rett og slett.

       Statsråd Odd Eriksen : Departementsråden ... ?

       Per Sanderud : Det er klart at enhver støtte vil gi en bedrift en fordel, men da innenfor det regelverket som er EØS-legalt. Det samme vil gjelde i Sverige og i Finland. Hvis de eventuelt skulle etablere seg i Sverige og i Finland, vil det altså påvirke samhandelen, i den forstand at man ville fått import av dører fra Sverige til Norge hvis en hadde etablert seg i Sverige.

       Slik sett er det jo på en måte riktig at hvis dette er egnet til å påvirke en lokalisering, vil det kunne få den konsekvensen - som du sier - at det også vil få konsekvenser for noen varestrømmer, men det er det jo tatt høyde for i det regelverket som er legitimt, innenfor statsstøtteregelverket slik det er. Men det er åpenbart at hvis en bedrift etablerer seg i et land fordi støtteforholdene eller andre forhold er bedre, så vil det påvirke varehandelen i en eller annen forstand. Men vi oppfatter at dette er legalt, ikke sant, så lenge det ligger innenfor det statsstøtteregelverket som foreligger, og som er definert i kroner, for å si det slik.

       Den juridiske vurderingen som er gjort i virksomheten, er basert på at dette totalt sett ikke har den effekten som gjør at dette ...

       Møteleiaren : Tida er då ute, men statsråden får ordet til ein kort merknad.

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg vil også understreke, saksordfører, at Dooria selv har sagt i sine vurderinger til Innovasjon Norge at det er sannsynlig at den offentlige støtten ville ha vært større ved etablering i Sverige og i Finland enn den vil være i Norge.

       Møteleiaren : Då er tida ute.

       Vi går til neste utspørjar, som er Svein Roald Hansen frå Arbeidarpartiet. Deretter er det Framstegspartiet.

       Svein Roald Hansen (A) : Takk for det, leder.

       Statsråden sa i sin redegjørelse at Innovasjon Norge orienterte departementet om Dooria-prosjektet første gang i august 2005. Det avslaget som ble gitt ved første gangs behandling, på det grunnlaget som da forelå, ble vel gitt 19. desember. Kan statsråden huske når han ble orientert etter at han tiltrådte - 17. oktober, var vel det?

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg mener å ha vært orientert om styrets vedtak 19. desember.

       Svein Roald Hansen (A) : Det betyr altså at statsråden ikke var orientert om prosjektet før styret hadde sagt nei første gang - og slik sett neppe har mye fadderskap til dette prosjektet.

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg kan i hvert fall bekrefte at jeg har lite fadderskap til prosjektet (munterhet), men jeg vedkjenner meg godt resultatet.

       Svein Roald Hansen (A) : Jeg har et spørsmål til.

       Jeg forstår av redegjørelsen og av det regelverket som foreligger, at det er Innovasjon Norge som behandler, som går igjennom, og som har ansvaret for å kvalitetssikre når det gjelder både prosjektets realiseringsmuligheter, statsstøtteregelverket osv. Og jeg går ut fra at det ikke er uvanlig at departementet holdes orientert om den type prosjekter, særlig når det er bevilget spesielle omstillingsmidler. Hvis departementet under denne orienteringen skulle oppdage at det her foreligger noe som kan bryte med f.eks statsstøtteregelverket eller andre forhold, har departementet da en formell mulighet til å gripe inn i beslutningsprosessen i Innovasjon Norge?

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg vil be departementsråden om å svare på dette spørsmålet.

       Per Sanderud : Det er klart at vårt egentlige utgangspunkt er at dette skal være i henhold til statsstøtteregelverket. Og det er jo også så enkelt at er det for mye statsstøtte, skal den betales tilbake. Og det er klart at da vil vi ta kontakt og påpeke dette overfor Innovasjon Norge.

       Så er det jo også slik at det jo ikke nødvendigvis alltid er en eksakt vitenskap hva som er lovlig, og hva som ulovlig, men det er klart at er vi i tvil, vil vi selvfølgelig ta en diskusjon og bruke våre juridiske rådgivere på dette.

       Svein Roald Hansen (A) : Da har jeg i grunnen bare ett spørsmål til. Det er om departementet - i hvert fall administrasjonen - kan bekrefte at det er ganske vanlig at det holdes orientert om prosjekter i slike sammenhenger, og særlig hvor det har vært avsatt spesielle midler til omstilling i et lokalsamfunn, eventuelt andre saker.

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg kan iallfall bekrefte at det er løpende og god kontakt mellom departementet og Innovasjon Norge, og det har det vært over tid. Det er også en form for å kvalitetssikre beslutningene som tas i ulike saker.

       Men det er også slik at når det er særlig vanskelige saker - som denne saken, helt åpenbart - der Innovasjon Norge har måttet foreta vanskelige avveininger, så har det vært god kontakt mellom Innovasjon Norge og departementet. Men det er Innovasjon Norge som på selvstendig grunnlag har tatt beslutningene i denne saken.

       Svein Roald Hansen (A) : Da har jeg ikke flere spørsmål, leder.

       Inge Ryan overtok her som møteleder.

       Møtelederen : Takk skal du ha.

       Da er det Lodve Solholm fra Fremskrittspartiet som er neste utspørrer, og deretter er det SV.

       Vær så god!

       Lodve Solholm (FrP) : Takk, leiar.

       Det forundrar meg då litt at statsråden ikkje kjenner så mykje til saka.

       Det gjeld det avslaget som vart gitt av styret 19. desember - utan at vi no skal få det referert. Det er unnateke offentlegheit, så vi skal ikkje sitere det. Men det er sterke grunngivingar for å seie nei, som vart gjort i styremøtet den 15. desember. Undrar det ikkje statsråden at plutseleg, to månader etterpå, var dei sterke argumenta ikkje lenger rådande i saka, og styret snudde totalt om? Det er eit spørsmål i og med at statsråden var orientert heile tida. Det er mitt første spørsmål. Undrar det ikkje statsråden at det vart ei 180 graders vending?

       Statsråd Odd Eriksen : Først og fremst må det bero på en misforståelse at jeg ikke kjenner saken godt. Jeg kjenner denne saken meget godt.

       Så er det også slik at det i det første styrevedtaket ble gitt avslag på foreliggende grunnlag, hvor styret også ber administrasjonen om å drøfte videre med Dooria med sikte på å komme fram med et forbedret prosjekt. Det har administrasjonen i Innovasjon Norge åpenbart gjort, og de la da fram saken for styret for andre gangs behandling.

       Lodve Solholm (FrP) : Poenget er jo at administrasjonen sa ja begge gongene til denne søknaden, slik som eg oppfattar det. Styret sa nei første gongen med veldig klare grunngivingar. Etter mitt skjøn vart heile prosjektet radbrekt av styret. Plutseleg, to månader etterpå, gjer styret heilomvending etter nok ei innstilling - ja - frå administrasjonen si side. Det er då det forundrar meg at ikkje statsråden vart forundra over ei slik 180 graders vending.

       Statsråd Odd Eriksen : For det første - og det vil helt åpenbart Innovasjon Norge komme tilbake til i sin høring - la administrasjonen i Innovasjon Norge fram positiv innstilling for styret til første gangs behandling.

       Lodve Solholm (FrP) : Det var det eg sa.

       Statsråd Odd Eriksen : Så avslo styret på foreliggende grunnlag og gav en oppskrift på hvordan man skulle jobbe videre dersom man kunne fremme et forbedret prosjekt.

       Til andre gangs behandling for styret la administrasjonen fram saken uten innstilling. Så de la ikke fram positiv innstilling to ganger. De la fram saken uten innstilling. Innovasjon Norges styre behandlet saken og kom fram til et positivt vedtak. Jeg legger til grunn at styret har tatt beslutninger på et selvstendig grunnlag.

       Lodve Solholm (FrP) : Så over til ei litt anna sak. I og med at statsråden sa at det er Innovasjon Norge som styrer dette heilt sjølv, er det slik å forstå at dersom dette prosjektet ikkje skulle gå, er heller ikkje departementet ansvarleg for eventuelt å gå inn med nye midlar, slik at dette prosjektet eventuelt då går over ende i Årdal? Er det slik å forstå?

       Statsråd Odd Eriksen : Ja, det er slik å forstå. Men departementet har heller ikke i denne fasen gått inn med midler i Årdal. Det er Innovasjon Norge, som har innvilget en søknad, Stortinget har gitt sin bevilgning til.

       Lodve Solholm (FrP) : Ja, men det er trass i alt regjering og storting som fyller på potten til Innovasjon Norge til kvar tid. Det er det som ligg i botnen for spørsmålet. Vil det bli eit påfyll av potten dersom dette prosjektet ikkje skulle gå slik som føresetnaden er no?

       Statsråd Odd Eriksen : Det ligger ingen føringer som tilsier noe slikt. De midlene som er tapt, er tapt i henhold til de reglene som gjelder.

       Lodve Solholm (FrP) : Då har eg ikkje fleire spørsmål, leiar.

       Lodve Solholm tok her igjen over som møteleiar.

       Møteleiaren : Vi skiftar roller fort her - no er det på med den andre hatten. Eg gir ordet til SV sin representant, Inge Ryan. Deretter er det Kristeleg Folkeparti.

       Ver så god, Inge Ryan!

       Inge Ryan (SV) : Takk for det, leder!

       De fleste spørsmålene er vel stilt og svart på, men jeg kunne tenke meg å stille ett spørsmål til næringsministeren. Det er jo slik at grunnen til at dette har blitt en sak, er at andre produsenter av dører er redde for at det blir overetablering, og at arbeidsplassene forsvinner. Det er det som er årsaken til at dette har blitt en såpass betent sak som det har blitt. Vi kjenner dette fra fiskeindustrien, fra hotellbransjen osv., at man av og til kommer borti dette med overetableringer. Det er på en måte som med skinnfellen. Det er slik at når en drar den i én retning, blir det lite igjen på den andre siden.

       Spørsmålet mitt til næringsministeren er: Er næringsministeren bekymret for at det kan bli overetablering innenfor dørproduksjon etter at man får en etablering på plass i Årdal?

       Punkt to: Er det gitt noen føringer fra politisk ledelse overfor Innovasjon Norge for at man skal unngå denne typen eventuelle overetableringer?

       Statsråd Odd Eriksen : La meg si det slik at de reaksjonene som har kommet i etterkant av Innovasjon Norges beslutning, gir åpenbart grunn til en viss bekymring. Men jeg legger til grunn at de beslutningene som Innovasjon Norge har gjort, er basert på reelle avveininger og vurderinger, og at beslutningene som sådanne står på egne føtter. Så vet vi også, som åpenbart også Innovasjon Norge vil komme inn på senere i høringen, at den utviklingen vi ser i bransjen og i markedet for den typen produksjon, gjør at det vil være kontinuerlige strukturendringer og press på strukturene, som man i dag ikke kan si hvordan vil se ut i tiden framover.

       Når det gjelder risiko for overetablering, ligger det i Innovasjon Norges formålsparagraf at dette også er hensyn man skal vektlegge når man foretar ulike avveininger og tar beslutninger.

       Møteleiaren : Då går vi vidare til Kristeleg Folkeparti. Dagfinn Høybråten, ver så god!

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Statsråden sa at han for så vidt vedstod seg resultatet av denne prosessen. Han vedstod seg, så vidt jeg skjønte, også attesten fra sin sjef, statsministeren, som sa at næringsministeren hadde fått på plass tiltak i Årdal. Samtidig har han gjort det klart at han ikke har deltatt i saksbehandlingen, departementet har ikke deltatt i saksbehandlingen. Han har gjort det klart at han ikke har forholdt seg til styret, men departementet har forholdt seg til Innovasjon Norges administrasjon. Det har vært en dialog. Statsråden har kommentert avslagsbrevet. Han har kommentert SIVAs rolle i forhold til administrasjonen, må jeg forstå, i Innovasjon Norge. Kan statsråden med enkle ord si hva som har vært hans budskap i kommunikasjonen med Innovasjon Norge i denne saken?

       Statsråd Odd Eriksen : Det er helt riktig at det har vært en god dialog og kontakt mellom departementet og Innovasjon Norge ved Innovasjon Norges administrative ledelse. Den har sitt utgangspunkt i at jeg følte behov for å være oppdatert om hvordan de håndterte det oppdraget de har fått med hensyn til å delta aktivt i omstilling av Årdal-samfunnet. Og forhåpentligvis har den kontakten, den dialogen og de drøftelsene som har vært mellom departementet, meg og Innovasjon Norge, bidratt til at man har funnet konstruktive løsninger for de utfordringene Årdal-samfunnet står overfor.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Ja, men jeg spurte: Hva har vært statsrådens budskap i dialogen?

       Statsråd Odd Eriksen : Budskapet har helt tydelig vært at Innovasjon Norge er gitt et oppdrag, og at det er viktig at de, sammen med involverte parter, finner fram til ordninger og løsninger som ivaretar de behov Årdal-samfunnet har. Hva det måtte være, er det ikke gitt noen føringer i forhold til, men jeg mener at det arbeidet som Innovasjon Norge har gjort, har bidratt til et godt resultat for de menneskene som nå blir ledige når Søderberg-teknologien nå fases ut.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Får jeg spørre på en annen måte: Så statsråden hadde ikke et budskap om at man måtte finne en løsning i forhold til Dooria-saken, i sin kontakt med Innovasjon Norge?

       Statsråd Odd Eriksen : Nei, jeg har ikke instruert Innovasjon Norge i enkeltsaker.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om det er slik at statsråden ikke hadde det budskapet i sin kommunikasjon med Innovasjon Norge om at man måtte finne en løsning med Dooria.

       Statsråd Odd Eriksen : Nei, min kontakt har ikke bidratt til - eller sagt på en annen måte: Jeg har ikke i min kontakt sagt at de måtte finne én bestemt løsning i Dooria-saken.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : OK.

       I lov om Innovasjon Norge, som er et særlovsselskap, som statsråden nevnte, står det i § 1 at « Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet ». Mener statsråden at Innovasjon Norge gjennom å gi støtte til etablering av en ny dørfabrikk i Årdal har ivaretatt dette formålet på en god måte?

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg har tillit til at de vurderingene Innovasjon Norge har gjort i forkant av beslutningen, ivaretar de hensyn som Høybråten nå viste til.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Så hvis det viser seg at etableringen i Årdal fører til en nedleggelse av arbeidsplasser i Lyngdal og Bindal, eksempelvis en nedleggelse av Bindalsbruket, som fort kan innebære en arbeidsledighet på 30 % i kommunen, så har Innovasjon Norge fortsatt bidratt til å fremme samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet?

       Statsråd Odd Eriksen : Det er jo en problemstilling jeg må ta stilling til når den foreligger. Jeg vil ha vanskelig for å gå inn i den type spekulasjoner allerede i dag.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Har statsråden i det hele tatt noen vurdering av risikoen for at så skulle skje?

       Statsråd Odd Eriksen : Beslutningen til Innovasjon Norge bygger på en totalvurdering, og i den vurderingen ligger det ikke en forutsetning om at dørfabrikker i Norge skal legges ned på grunn av en mulig etablering av en dørfabrikk i Årdal.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Er det ikke en fare for det, slik statsråden ser det?

       Statsråd Odd Eriksen : Det vil til enhver tid være en fare for at bedrifter legges ned, og det kan skyldes ulike forhold. Men det er ingenting som tilsier at bedrifter skal legges ned som følge av den beslutningen Innovasjon Norge har tatt.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Takk.

       Møteleiaren : Då overlèt vi scenen til Senterpartiet og Magnhild Meltveit Kleppa - 5 minutt.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Takk, leiar.

       Eg vil ta utgangspunkt i at Innovasjon Norge er eit særlovsselskap og må vurdera slike saker på sjølvstendig grunnlag. Kva vurdering gjer statsråden i forhold til akkurat det? Kva effekt har det at Innovasjon Norge er eit særlovsselskap, i forhold til det å føra ein aktiv næringspolitikk i og overfor omstillingskommunar?

       Statsråd Odd Eriksen : Det er nok min mening at Innovasjon Norge kun kan være et virkemiddel for å realisere en politikk som politikerne legger til rette for. Det er nok også min mening at de vurderinger som Innovasjon Norge gjør, blir gjort av et kompetent fagorgan, hvor de faglige avveiningene blir tillagt betydelig vekt. Slik sett mener jeg nok at det er riktig at Innovasjon Norge gjennom sin organisering er gjort på en slik måte at vi som politisk myndighet ikke skal instruere dem i enkeltsaker.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Samtidig understrekar du at det har vore jamleg kontakt mellom departementet og Innovasjon Norge. Då vil mitt neste spørsmål vera: Er det noko ekstraordinært at det har vore kontakt i ei sak som dette, eller er det vanleg at det er denne typen kontakt, f.eks i samband med omstillingsarbeid?

       Statsråd Odd Eriksen : Nei, det burde være - og det skal være - veldig naturlig at den kontakten er til stede, både av hensyn til at det er kompliserte saker, og også av hensyn til at de politiske ambisjonene om f.eks omstilling blir ivaretatt. Det kan også være slik at man fra politisk side kan komme med innspill og bidrag som det er fornuftig å ta med i de faglige vurderingene når beslutninger skal tas.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Så kan det jo av og til høyrast ut som om dette er den einaste dørfabrikken i dette landet som det nokon gong har vorte gitt støtte til frå Innovasjon Norge. Kan du seia noko om om det er tilfellet?

       Statsråd Odd Eriksen : Nei, det er gitt mer - og mindre - støtte til de ulike fabrikkene i landet, og det vil vi kanskje kunne komme tilbake til i sum i den lukkede høringen, eventuelt kunne Innovasjon Norge bidra med mer detaljer i forhold til dette.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Så har eg eit spørsmål til. Det kan godt vera at òg det eignar seg betre i neste sekvens. Men eg vil gjerne at du seier noko om kva konsekvensar du eventuelt ser for forbrukarar, for andre produsentar, når Dooria får offentleg støtte.

       Statsråd Odd Eriksen : Som sagt er ikke Dooria-fabrikken den eneste som har fått offentlig støtte. Det er gitt betydelig støtte til andre dørfabrikanter også. Vi vet også at det skjer mye i markedet, også av strukturkarakter. Den dialogen som har vært ført mellom departementet og Innovasjon Norge i denne saken og i mange andre saker, er på mange måter av overordnet karakter og skal kunne synliggjøre at de beslutningene som tas i enkeltsaker, vil påvirke strukturer og markedet generelt. Hva som vil kunne være konsekvensene i denne saken, vil jeg ikke ha noe kvalifisert svar på - i forhold til hva det vil bety for forbrukerne.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Takk.

       Møteleiaren : Då ser eg at vi har litt tid, så saksordføraren kan få eit og eit halvt oppfølgingsspørsmål.

       Per-Kristian Foss (H) : Jeg vet ikke om statsråden i sitt svar viste til støtten til godseier Løvenskiold på 1970-tallet, og om han synes at det historisk sett fremstår som et strålende eksempel på omstrukturering av bransjen. I så fall tror jeg det er grunn til å være overrasket. Eller om han viste til den støtten - og det er jo ikke noen hemmelighet - på 2,5 mill. kr til Bindalsbruket som ble gitt i 2004, så vidt jeg husker.

       Mitt spørsmål er egentlig knyttet til følgende: Har statsråden innsikt i styrets begrunnelse for å snu og gjøre om til et positivt vedtak? Statsråden sa i et tidligere svar at det ikke forelå noen innstilling fra administrasjonen til det styremøtet.

       Statsråd Odd Eriksen : Jeg kan bekrefte at jeg har innsikt i de beslutningene som Innovasjon Norge har, men vil overlate til Innovasjon Norge å svare på hvilke avveininger og vurderinger de har gjort i forhold til de beslutninger de selv har tatt.

       Så vil jeg gjerne understreke at det første avslaget var gitt på foreliggende grunnlag med noen føringer til administrasjonen om å jobbe videre med Dooria, for å få et forbedret prosjekt. Det har åpenbart skjedd i forhold til den beslutningen som ble tatt ved annen gangs behandling.

       Per-Kristian Foss (H) : Bare en liten oppklaring i forhold til at du bruker uttrykket « foreliggende grunnlag ». Er det ikke alltid slik at styret, også i Innovasjon Norge, fatter en beslutning på foreliggende grunnlag? Man kan jo ikke ha noe annet grunnlag, eller var dette spesielt i denne saken?

       Statsråd Odd Eriksen : Det er sannsynligvis ikke uvanlig at en sak ikke blir tatt til endelig behandling, og at det må gjøres forbedringer i en sak. Men denne saken var ikke avslått - som det av og til kan gis inntrykk av - ved førstegangs behandling.

       Møteleiaren : Då er tida for dette over. Ønskjer statsråden nokon ytterlegare kommentarar som han føler han ikkje har fått fram så langt?

       Statsråd Odd Eriksen : Nei, takk.

       Møteleiaren : Då er vi ferdige med denne sekvensen, og vi gir plass til dei neste inviterte, som er Bindalsbruket og Dooria.

Høyring med dørfabrikkane Bindalsbruket AS og Dooria AS

       Møteleiaren : Då ser det ut som vi er på plass. Eg vil ønskje representantar frå dørvarebransjen velkomen. Komiteen har invitert administrerande direktørar frå Bindalsbruket, Dooria og Nordic Dørfabrikk. Administrerande direktør i Nordic Dørfabrikk, Aage Larsen, har meldt forfall på grunn av sjukdom.

       Velkomen til Knut Arild Løvdal frå Dooria AS og Svein Ove Risnes frå Bindalsbruket - du har med deg rådgivar Alexandra Plahte og styremedlem Frithjof H. Plahte. De får ordet først, og eg foreslår at de får 5 minutt kvar, ein frå kvar bedrift, og så overlèt vi spørjinga til dei andre etterpå. - Ver så god.

       Svein Ove Risnes : Jeg takker for det. Da vil jeg gi ordet for en innledning til Frithjof H. Plahte.

       Frithjof Plahte : Ærede kontroll- og konstitusjonskomite. Jeg vil takke for at vi fikk lov å komme og ble invitert hit for å dele vår bekymring for de konsekvensene som vi ser av den planlagte offentlige støtten til en etablering av dørfabrikk i Årdal.

       Alle er enige om at det er viktig for lokalsamfunnet Årdal at det skapes og sikres nye arbeidsplasser der, men målet må likevel være at etablering og nye arbeidsplasser ikke medfører tap av minst like mange arbeidsplasser andre steder i landet, og til dels i svært mye mer sårbare lokalsamfunn. Finansieringen som det legges opp til her, vil resultere i en betydelig konkurransevridning med den totale støttepakken som er her. Prosjektet er neppe samfunnsmessig lønnsomt. Vi er ikke mot konkurranse, men det må skje på like vilkår. Det er ikke tilfellet her. Hadde man bidratt til etablering innenfor en næring med gode økonomiske marginer, kunne vi forstått en vurdering av å redde arbeidsplasser et sted på bekostning av noe lavere overskudd for andre i bransjen. Men dørproduksjon i Norge er en bransje med svært små økonomiske marginer, og konsekvensene for de øvrige aktørene er derfor ikke redusert overskudd, men bortfall av arbeidsplasser.

       Vi vil kort redegjøre for Bindalsbruket og lokalsamfunnet i Bindal - det ligger på Sør-Helgeland - og de konsekvensene som etableringen i Årdal vil få for oss, og hvordan vi har opplevd prosessen så langt.

Først kort om Bindalsbruket. Det ble etablert i 1915 og ligger i Bindal kommune, Sør-Helgeland i Nordland fylke. Bedriften er en ren fullsortiments dørfabrikk, sysselsetter 120 personer og har en omsetning på rundt 100 mill. kr. Vi er en hjørnestensbedrift og den største industriarbeidsplassen i hele regionen - den eneste i kommunen - og jeg tør si at Bindalsbruket er distriktspolitikk i praksis. Kommunen har ca 1 750 innbyggere, og utviklingen i folketallet er negativ. Også Bindal er definert som ensidig industrikommune.

       Omsetningen av dører i Norge består av ca halvparten import, noe som ikke er et resultat av manglende produksjonskapasitet hos norske produsenter, men det er en følge av prispresset fra lavere produksjonskostnader i utlandet. Vi har ca 8 % andel av totalmarkedet for dører, og det tilsvarer omkring 15 % av samlet norsk dørproduksjon.

       Hvilke konsekvenser får så etablering av en dørfabrikk for Bindal? Kommunen har i dag en arbeidsledighet på 2,8 %. Det er ikke høyt i forhold til landsgjennomsnittet, men det vil øke helt momentant til ca 30 % hvis Årdals etablering gjennomføres og hjørnestensbedriften forsvinner. Ledigheten går da opp i 30 %

       I vårt lokalsamfunn er det ikke grunnlag for ny næring til erstatning for dette, og det sier seg selv at nedleggelse av vår eneste industriarbeidsplass får konsekvenser for øvrige arbeidsplasser på en så dramatisk måte at hele lokalsamfunnet raseres. Det faktum at dette er en moderne bransje, og at en ny aktør har svært begrenset inntjeningspotensial, gjør at styret i Innovasjon Norge må ha sett hvilke dramatiske konsekvenser etableringen vil kunne føre til for andre.

       Så litt om prosessen: Hva skjedde mellom 15. desember 2005 og 1. februar 2006? Det er ingen endringer i bransjen. Hvorfor ny dørfabrikk? Markedet er allerede strukturert. Det finnes kun to store, norske produsenter innenfor de to produktsegmentene som Dooria visstnok skal produsere. Hvis man ønsker én sterk, norsk leverandør, synes det underlig for oss å ikke fokusere på de store, eksisterende norske produsentene som har lønnsomhet, kompetanse og evne til omstilling. Det virker som om Innovasjon Norge i sitt styrenotat 1. februar 2006 både undervurderer og avsier en slags dødsdom over Bindalsbruket, Nordic og andre, ettersom de i argumentasjonen for Dooria sier at Dooria fremstår som « eneste norske alternativ ».

       Møteleiaren : Då er tida ute.

       Då gir vi ordet til Knut Arild Løvdal.

       Knut Arild Løvdal : Takk, leder.

       Det har vært gitt litt ulike framstillinger av Dooria i denne prosessen, så jeg vil gjerne begynne med å fortelle at Dooria er et selskap som har lange tradisjoner i norsk byggevarebransje. Det ble etablert i 1946. Det var Moelven Industrier som den gang etablerte Moelven Bruk, vestlandsavdelingen, i Nordfjord i Sogn og Fjordane.

       Dooria har hovedsakelig norske eiere, og majoriteten har adresse i Sogn og Fjordane. Selskapet har et mål om å bli en av de ledende dørleverandørene til det nordiske byggevaremarkedet. Vi har langt på vei lyktes med den strategien. Vi er i dag nr. 2 i Norden.

       De siste årene har Dooria hatt god vekst og god salgsutvikling, og vi har derfor behov for å øke produksjonskapasiteten innen en del av dørsegmentene som vi produserer. Dooria var i gang med å vurdere en etablering i Sverige eller i Finland da vi ble kontaktet av Årdal Framtid AS, som er et utviklingsselskap eid av Årdal kommune og Hydro. De bad oss om å vurdere Årdal som alternativ lokalisering for ny fabrikk. I lag med dem fant vi en løsning som gjør at Dooria blir et mer norsk konsern enn det har vært fram til nå, helt i tråd med våre eieres ønsker.

       Da må jeg bare raskt få lov til å fortelle at Dooria har fire fabrikker i Sverige, og vi har en liten fabrikk i Skottland, i tillegg til fabrikken i Utvik - som altså er selskapets vugge, så å si.

       Mer enn 50 % av produksjonen i Årdal vil være produksjon som vi flytter til Årdal fra utenlandske underleverandører til Dooria, eller fra våre datterselskap i Sverige. Om lag 70 % av produksjonen i Årdal vil gå til eksport. Dersom Dooria ikke hadde bygd ny fabrikk i Årdal, ville en slik produksjonsenhet ha blitt etablert i Sverige eller i Finland.

       Dooria ville uansett solgt disse dørene til sine norske kunder. Den eneste forskjellen er at de industri- og kompetansearbeidsplassene som nå blir etablert i Årdal, hadde blitt lagt til Sverige eller til Finland.

       Takk!

       Møteleiaren : Ja, takk.

       Då gir eg ordet til saksordføraren, Per-Kristian Foss frå Høgre. - Ver så god.

       Per-Kristian Foss (H) : Jeg har tre-fire spørsmål - først til Dooria.

       Vil dere si noe om den forventede produksjonskapasiteten ved fabrikken i Årdal som man nettopp har redegjort for? Hvordan forventer dere å avsette produktene som skal produseres i Årdal? Jeg hørte hva man sa avslutningsvis, men ligger det noen klausuler i støtten fra Innovasjon Norge som tilsier at dere ikke kan forandre på det?

       Knut Arild Løvdal : For det første kan jeg fortelle at det ikke ligger noen klausuler i støtten fra Innovasjon Norge.

       Vi produserer og leverer til kjøperne i det nordiske byggevaremarkedet. De fleste av våre kunder, som er de ledende kjedene og entreprenørene, gjør nordiske innkjøp. De forhandler altså på vegne av sine avdelinger og sine datterselskaper i samtlige av de nordiske landene. Ut fra de markedsandelene som vi da har i Norge og i de andre nordiske landene, som vi forventer å ha, regner vi med at situasjonen vil være omtrent som jeg har beskrevet.

       Per-Kristian Foss (H) : Det betyr altså at dere kan gjøre som dere vil. Dere har ikke bedriftsøkonomisk bundet dere til noen spesielle typer dører som skal produseres i Årdal, og dere kan flytte produksjonen mellom de bedrifter, de enhetene, dere har i Norden, helt fritt - selvfølgelig?

       Knut Arild Løvdal : Ja, med et visst forbehold, og det er at maskinoppsettet er av en slik karakter at det ikke kan brukes på hvilken som helst type dørproduksjon.

       Per-Kristian Foss (H) : Jeg merket meg at Innovasjon Norge er av den oppfatning at Dooria er eneste norske alternativ til å ta opp konkurransen som norsk fullsortimentsleverandør i det nordiske markedet. Men det er en oppfatning som jeg forstår bestrides av iallfall Bindalsbruket, og senest i et brev som vi mottok for et par dager siden fra Nordic, som ikke er til stede her i dag. Er dere av den oppfatning at dette er en uomtvistet vurdering fra Innovasjon Norge, og kjenner dere igjen vurderingen fra 30 år tilbake? Siden dere har eksistert i så mange år, regner jeg med at dere kjente igjen den samme vurderingen fra 1970-tallet.

       Knut Arild Løvdal : Det siste spørsmålet er jeg ikke sikker på om jeg forstår engang, men jeg kan heller svare på det første. Dooria er den eneste av de nevnte som har status som hovedleverandør, meg bekjent i hvert fall, til noen av de nordiske entreprenørene, altså da snakker jeg om Skanska, Selmer og andre, eller til noen av de nordiske eller nordiskeide byggevarekjedene. Dooria har en sterk markedsposisjon i Norge. Vi har en enda bedre markedsposisjon i Sverige, som er vårt største marked. Vi har en markedsposisjon i Finland og i Danmark. Det er en forutsetning for å bli kvalifisert til å være nordisk leverandør at en har en tilstedeværelse i alle de nordiske landene. Det har Dooria.

       Per-Kristian Foss (H) : Med denne sterke markedsposisjonen, hvorfor har dere da vært nødt til å gå igjennom en kriseemisjon for noen få år siden, og ny tilførsel av egenkapital mellom de to behandlingene i Innovasjon Norges styre nå?

       Knut Arild Løvdal : Nå er det du som velger å kalle det kriseemisjon. Den første var våre eiere som kom inn med et mindre beløp. Så er det jo en lenge planlagt emisjon som nå er gjennomført. Men det er riktig likevel at Dooria hadde veldig dårlige resultat, særlig i 2003. Vi gjorde et oppkjøp i Sverige som påførte oss et betydelig underskudd. Nå er den situasjonen snudd, og i 2005 hadde Dooria et godt resultat både på drift og før skatt. Samtlige av disse enhetene, også de som har påført oss tap, gir nå gode overskudd.

       Per-Kristian Foss (H) : Det neste spørsmålet behøver du kanskje ikke svare på, men hvis du vil: Var banken av den oppfatning at den siste styrkelsen i egenkapitalen var en nødvendighet, uansett støtten fra Innovasjon Norge?

       Knut Arild Løvdal : Doorias styre gjorde et vedtak for ett og et halvt år tilbake, der man gav uttrykk for at man ville ha inn en betydelig andel ny egenkapital. Det vil jeg vel trygt kunne si at banken var enig i. Det skal mye til at banken er negativ til slikt.

       Per-Kristian Foss (H) : Ja, det er lov med understatements også her, for å si det slik.

       To spørsmål til Bindalsbruket.

       Kan dere kommentere spørsmålet om fullsortimentsleverandør til det nordiske marked? Er det avhengig av en slags form for - jeg kan jo ikke denne bransjen som noen spesialist, så her må dere korrigere meg - men jeg trodde det var Danmark som opererte med slik kongelig hoffleverandørstatus. Kan dere også levere til Skanska og andre store forbrukere?

       Svein Ove Risnes : Ja, det kan vi absolutt, og vi har gode forutsetninger for å konkurrere på det nordiske markedet, vi også.

       Bare som en liten kommentar her: Både Bindalsbruket og Nordic har i de senere årene investert betydelig i nytt produksjonsutstyr og kapasitet nettopp for å være en tilbyder i det norske og det nordiske markedet. Nå er det ikke slik at alle kjedene har gått nordisk. Det er en prosess over tid, og det er klart at den prosessen er vi også forberedt på å ta og være med på.

       Per-Kristian Foss (H) : Det samme skriver Nordic i brevet til oss. De sier at de har investert kolossalt mye. De hevder til og med å være « Norges største dørprodusent », jeg bare siterer fra brevet. Dette får dere selv strides om. Jeg skal ikke blande meg inn i det. Men de bekrefter også at de har investert. Og med den investeringsvirksomheten som har vært nå både i Nordic, i Bindalsbruket og planlagt i Dooria, hva er da grunnlaget for Innovasjon Norges og Doorias påstand om at det mangler kapasitet på produksjonssiden, altså at det er etterspørsel etter dører i Norge, vi skal ikke spesifisere hvilke, som ikke kan tilfredsstilles? Det er en del av deres begrunnelse i søknaden til Innovasjon Norge.

       Svein Ove Risnes : Vi skjønner ikke den begrunnelsen, for vi har i utgangspunktet behov for mer marked. Vi har egentlig kapasitet nok, så vi kan godt ta mer produksjon både på klassede dører i Norge og i det nordiske markedet, og på ytterdører.

       Per-Kristian Foss (H) : Takk, da har ikke jeg flere spørsmål.

       Møteleiaren : Då gir eg ordet til Arbeidarpartiet og Svein Roald Hansen.

       Svein Roald Hansen (A) : Takk, leder.

       Jeg viser også til det brevet som vi har fått fra Nordic Dørfabrikk hvor det bl.a står:

       Jeg vil gjerne høre Løvdals kommentar til det utsagnet, siden dere da planla å ekspandere, om ikke i Årdal, så hadde det blitt et annet sted.

       Knut Arild Løvdal : De ledende aktørene, som altså er kundene våre, er på utkikk etter og etterspør klart og tydelig flere alternativer til nordiske leverandører. I dag finnes det ett slikt alternativ i tillegg til Dooria, og det er markedslederen Westwood. Norsk dørbransje har vært preget av økende import. I dag er importen inn til det norske byggevaremarkedet på dører på om lag 50 %. Jeg snakket med Tore Gran i NTL på vei ned hit i dag, og de siste tallene viser at når en tar med innerdører, så er den andelen kraftig økende. Problemet er ikke mangelen på kapasitet, men mangelen på konkurransedyktig kapasitet. Og som det ble sagt fra Bindalsbruket her i sted, er det problemer med lønnsomheten i samtlige norske fabrikker, mer eller mindre. Dooria har en klar målsetting om å få til effektive, konkurransedyktige produksjonsenheter, spesialiserte sådanne. Da må man ned i en direkte lønnsandel på 10 %, eller under det. Det er kun mulig hvis man får kjøre relativt standardiserte volum i spesialiserte fabrikker.

       Svein Roald Hansen (A) : Kan jeg da spørre hvorfor man valgte Årdal, når man, så vidt jeg forstår, iallfall kanskje ville fått noe bedre støtteordninger i Sverige, og med et lønnsnivå som er lavere i Sverige enn i Norge?

       Knut Arild Løvdal : Hvis jeg får ta det siste først, er nok de samlede kostnadene for å ha folk ansatt i Norge og Sverige ganske sammenliknbare. Det er mange årsaker til at Årdal ble valgt, men jeg har lyst til å framheve at Dooria er et norsk selskap med utgangspunkt i Sogn og Fjordane. Vi har eiere fra Sogn og Fjordane, og det er nok stor grad av lokalpatriotisme som gjør at man har brukt så mye tid for å få til den etableringa i Årdal.

       Svein Roald Hansen (A) : Jeg har for så vidt ingen flere spørsmål, men jeg så at Frithjof Plahte ble avbrutt i sin innledning, så hvis jeg har et par minutter igjen, vil jeg gjerne la ham få mulighet til å ta de poengene han ikke rakk, hvis han vil.

       Møteleiaren : Om du gir han to minutt, blir det akkurat fem minutt på deg.

       Frithjof Plahte : Da takker jeg for det.

       Ja, la meg gå på dette med hvorfor dørfabrikk-markedet er allerede strukturert. Nevnte jeg det?

       Svein Ove Risnes : Ja.

       Frithjof Plahte : Samfunnsøkonomiske beregninger er foretatt og viser netto bidrag, det er sant, men kun på virkningene for Årdal og det nære området der. Negative konsekvenser for resten av landet er overhodet ikke tatt inn i regnestykket. Det er urealistisk å tro at man kan skape nye arbeidsplasser i Bindal etter en eventuell nedleggelse av hjørnestensbedriften, og vi undres over hvorfor vi som en sentral del av bransjen ikke er blitt spurt. Det har vært nevnt her tidligere at NTL ble forespurt først etter at beslutningene var tatt.

       Avslutningsvis vil jeg nevne at vi under et møte med Innovasjon Norge 20. mars i år ble fortalt at Dooria-prosjektet var et prosjekt de var kommet altfor sent inn i, at prosessen var kommet for langt, og at det var et prosjekt de svært gjerne skulle vært foruten.

       Inge Ryan overtok som møteleder.

       Møteleder : Takk skal du ha.

       Da er det Fremskrittspartiet ved Lodve Solholm.

       Lodve Solholm (FrP) : Først til Dooria. Det er snakk om at lønsemda var veldig marginal. Betyr det at denne fabrikken ikkje hadde blitt starta opp om det ikkje var for det store beløpet som de har fått frå Innovasjon Norge?

       Knut Arild Løvdal : Dooria har klart å forbedre sin lønnsomhet ganske dramatisk. Vi har god lønnsomhet i dag. Vi har alle våre anlegg nettopp på grunn av at vi har drevet målrettet arbeid, der spesialisering og mye bedre kapasitetsutnyttelse og automatisering er bærende elementer. Denne fabrikken har vi behov for, fordi vi har hatt en god vekst de siste åra, og vi trenger produksjonskapasitet. Vi var, som sagt, i gang med å vurdere etablering i Sverige eller i Finland da vi ble bedt om også å vurdere Årdal som alternativ lokalisering.

       Lodve Solholm (FrP) : Kven var det som bad dykk om å vurdere Årdal?

       Knut Arild Løvdal : Det var vel Hartmark, som jobbet for Hydro, som var såkalt matchmaker her, og så var det jo da Årdal Framtid AS som bad om et møte.

       Lodve Solholm (FrP) : Men de hadde ikkje vurdert Noreg som eit alternativ før de fekk den oppmodinga, då var det berre Finland og Sverige som var alternativ?

       Knut Arild Løvdal : Det er riktig, det er fordi vi har en partner i Finland, det finske selskapet Scala, som la fram et tilbud om å overta en av deres fabrikker. Det fulgte med signal om både privat og offentlig finansiering. I tillegg har vi en fabrikk i Nord-Sverige, og de regionene som vi da vurderte for etablering, presenterte også veldig gode støtteordninger.

       Lodve Solholm (FrP) : Så eit spørsmål til Bindalsbruket. De fekk aldri noko spørsmål om å etablere dykk i Årdal?

       Svein Ove Risnes : Nei, det gjorde vi ikke.

       Lodve Solholm (FrP) : De har aldri vore i kontakt med Innovasjon Norge i så måte?

       Svein Ove Risnes : Ikke i forhold til Årdal-saken.

       Lodve Solholm (FrP) : OK, då har eg ikkje fleire spørsmål.

       Så var det denne hatten då.

       Lodve Solholm tok her igjen over som møteleiar.

       Møteleiaren : Då får vi gi ordet til SV og Inge Ryan.

       Ver så god - fem minutt!

       Inge Ryan (SV) : Takk for det. Jeg har jo hatt gleden av å se Bindalsbruket to ganger, faktisk, og da ble det produsert vinduer på Bindalsbruket. Nå skjønner jeg at man har spesialisert seg på dører. Ser dere for dere en mulighet hvis det viser seg å bli overproduksjon i markedet? Har man et alternativ - altså har man tenkt på en plan B, eller er det dører man har såpass mye fokus på nå at det er vanskelig å eventuelt ha en plan B?

       Svein Ove Risnes : Ja, da gir jeg ordet til Frithjof Plahte.

       Frithjof Plahte : I etterpåklokskapens lys kunne man jo ønske at man hadde gjort ting annerledes for mange år siden, men den strategiske bestemmelsen om å konsentrere bedriften om det man virkelig var god på da, nemlig dører, den tok vi. Og det er ikke realistisk å reversere det og heller ikke å kjøre dobbelt, dør-vindu. Nå er dette en høyt spesialisert, moderne, til dels robotkjørt bedrift, og det er ikke noe alternativ.

       Inge Ryan (SV) : Spørsmål 2. Kan dere si noe om kompetansen i bedriften? Altså, noe av det som er avgjørende hvis en skal lykkes innenfor alt næringsliv i dag, er kompetanse. Kan dere si litt om hvorledes situasjonen er når det gjelder kompetanse i bedriften i Bindalen?

       Svein Ove Risnes : Kompetansen er veldig bra. Vi har ansatte som over tid og gjennom historien, for å si det sånn, har jobbet med trebearbeidende sektor innenfor både vinduer og dører, sånn at vi opplever at kompetansenivået på denne type produkter er veldig bra. Vi har jo for så vidt over mange tiår ikke gjort noe annet heller, så vi har god erfaring på det.

       Inge Ryan (SV) : Så et kort spørsmål til Dooria.

       Det er jo en situasjon der vi har distriktsbedrifter som på en måte er i kamp mot hverandre. Og det er en krevende situasjon, for man ønsker jo egentlig at bedrifter skal gå både i Årdal og i Bindalen og i Lyngdal, for den del. Men et spørsmål til Løvdal: Når dere da velger ikke å etablere dere i Sverige, der dere har det største markedet, og der jeg vil tro at det også ble billigere med transport f.eks., kan du begrunne hva som var vurderingen bak at dere da ikke satset på å videreføre produksjonen i Sverige?

       Knut Arild Løvdal: Vi skal videreføre vår produksjon i Sverige i all hovedsak, men vi skal fortsette spesialiseringen av fabrikkene, og vi har, som nevnt, kapasitetsmangel på noen av dørproduktene. Når vi velger Årdal, er det flere årsaker til det. Logistisk ligger Årdal ganske fint plassert, svært sentralt i Sør-Norge. Det er den siste biten her som kan være kronglete, men ellers er det logistisk helt uproblematisk. Årdal har en svært god industriarbeiderkompetanse, det har sterke fagmiljø, og det har et godt nettverk av underleverandører. Det er noen av årsakene til at vi har funnet Årdal attraktivt - i tillegg til det som jeg sa om at våre eiere faktisk hadde et ganske sterkt ønske om at Dooria skulle bli et mer norsk konsern enn det vi har utviklet oss til de siste årene.

       Inge Ryan (SV) : Det siste spørsmålet går til Bindalsbruket.

       Det gjelder Innovasjon Norge: Har dere i Bindalsbruket et bra forhold til Innovasjon Norge? Det het kanskje SND den gangen dere rustet opp. Har dere en bra og god dialog i dag med Innovasjon Norge i forhold til framtidige satsinger og eventuelle investeringer?

       Svein Ove Risnes : Ja, vi opplever at vi har et veldig godt forhold til Innovasjon Norge. Vi har også i tillegg blitt støtte fra Innovasjon Norge til del. Vi fikk i 2004 også 2,5 mill. kr i tilskudd, samt lån på 11 mill. kr i et større investeringsprogram som vi hadde da. Det var jo nettopp med det formål å få økt vår kapasitet, ny produksjonsteknologi, for på en måte å møte det norske og det nordiske markedet.

       Møteleiaren : Då gir eg ordet til Kristeleg Folkeparti ved Dagfinn Høybråten. Ver så god.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Forstod jeg Plahte riktig når han sa at man overhodet ikke var spurt av Innovasjon Norge i forhold til en vurdering av de bedriftsøkonomiske, markedsmessige sidene av denne saken? Og er det i så fall riktig at man heller ikke er spurt av noen av Innovasjon Norges medhjelpere?

       Frithjof Plahte : Ja, det er korrekt. Det er mulig vi har sovet i timen, men vi fikk vår første beskjed om at noe foregikk i Årdal, etter at det positive vedtaket var tatt. Vi er ikke forespurt i noen sammenheng.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Er dere i likhet med bransjeorganisasjonen forespurt i ettertid om dørmarkedet?

       Frithjof Plahte : Nei.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Så har jeg et spørsmål til Dooria: Er det riktig oppfattet at Dooria i sitt opplegg har lagt til grunn underleveranser fra det lokale næringslivet i regionen rundt Årdal? I så fall, hvilke komponenter dreier det seg om?

       Knut Arild Løvdal : Vi har ikke gjort noen detaljert gjennomgang av hvilke underleverandører vi kommer til å velge i Årdal. Det finnes en rekke muligheter innenfor vedlikehold og delleveranser. Men det kan være morsomt å nevne at den mest kostnadskrevende enkeltkomponenten i en ytterdør faktisk er aluminium. Så sånn sett er vi greit lokalisert.

       Dagfinn Høybråten (KrF) : Men er det slik at det ikke er noen konkrete og forpliktende planer om underleveranser som har ligget til grunn for de vurderinger og analyser som er gjort?

       Knut Arild Løvdal : Det er gjort mange vurderinger, og vi har gjort mange analyser, men vi har ikke gjort noen forpliktende avtale. Det ville heller ikke være naturlig. Vår generalforsamling gjorde endelig vedtak om å gå for dette prosjektet 18. mai, så vi har hatt relativt kort tid på oss til å begynne å jobbe med slike avtaler.

       Møteleiaren : Ønskte Alexandra Plahte å svare? Det såg sånn ut.

       Alexandra Plahte : Ja, gjerne. Jeg ønsker å komme litt tilbake til det som vi opplever er kjernen her, og det gjelder nettopp det at det har vært mye diskusjon rundt dette med Årdal som sådan. Vi er jo like opptatt som alle andre av å sikre arbeidsplasser i Årdal. Vår bekymring går på at man velger å etablere en dørfabrikk i Årdal. Det er jo det som er vår bekymring - og med utgangspunkt i at man snakker om samfunnsmessig lønnsomhet.

       Da vil jeg litt tilbake til det som her blir nevnt om at det synes for oss som man primært faktisk ønsker å etablere én stor norsk produsent. Da har jeg litt lyst til - ettersom Per-Kristian Foss var inne på det stikkordsmessig innledningsvis - å se dette i forhold til hva det var som skjedde på 1970-tallet. For det vi frykter, er faktisk at den historien gjentar seg.

       Det som skjedde på 1970-tallet, var i veldig korte trekk at Løvenskiold Vækerø fikk ca 100 mill. kr til å etablere en ny stor dørfabrikk i Nome. Tanken den gang var at man skulle redusere importen, og man skulle ta et større marked i Norge, særlig fra Sverige. Men det som er verd å merke seg, er at markedet den gangen var akkurat slik som markedet er nå. Det var et presset marked med små økonomiske marginer. Da er det interessant å se: Hva var det som skjedde den gangen? Det som faktisk skjedde, var at Løvenskiold etter en tid måtte gi slipp. Det gikk ikke rundt økonomisk. Konsekvensene var at den største hovedkonkurrenten i Sverige kom og kjøpte opp, drev det et par år til man hadde hovedmarkedsandelen, for så å legge ned i Norge.

       Hovedpoenget vårt er at hvis dette skjer igjen, så er konsekvensene faktisk at man gjerne kan tenke og tro at man på den måten skal hindre import, men man risikerer at resultatet faktisk er både økt import og ikke minst bortfall av en rekke arbeidsplasser. Konsekvensen var at vi greide oss, heldigvis, gjennom en tøff akkord, men veldig mange andre måtte nedlegges. Dette ønsker vi ikke skal skje igjen.

       Jeg har bare lyst til å si én ting til, for jeg synes det er litt rart med hensyn til det vi snakker om nå om Innovasjon. Det står uttrykkelig på Innovasjons nettsider - riktignok om nyetableringer, men det forteller noe om hva som skal legges til grunn i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt - bl.a.:

       For meg forteller det fryktelig mye at når man snakker om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, så nytter det ikke bare å få tall. Selvfølgelig kan man få positive tall hvis man isolert sett ser ett sted, men man har et ansvar i forhold til å se på landsbasis. Og kom ikke her og si at det ikke får dramatiske konsekvenser hvis lokalsamfunnet vårt blir nedlagt. For det blir det hvis fabrikken forsvinner. Da er det ingenting igjen.

       Møteleiaren : Då seier vi takk der, og gir ordet til Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Takk, leiar.

       Eg har to spørsmål, og dei går til begge to. Eg vil gjerne høyra dykkar vurderingar i forhold til norske dørfabrikantar, og i kva grad de her berre konkurrerer om dei same kundane. Kan de seia noko om det? Betyr f.eks geografi noko som helst? Er det andre faktorar som betyr noko?

       Svein Ove Risnes : Jeg kan si litt om det fra Bindalsbruket.

       Når det gjelder ytterdører, er det slik at vi har fire produsenter i Norge i dag. Det er to store aktører. Bindalsbruket er én av de store, og vi har Gilje, eller Nordoor, som er den andre store aktøren. Det er klart at vi konkurrerer både mot norske markeder og kjeder, og vi går på samme type kjeder som har en norsk status, men som også over tid nå vil gå mer nordisk. Det er da viktig for oss at vi er i en posisjon som gjør at vi kan gå nordisk. Det er også det vi ønsker i vår strategi.

       Når det gjelder klassede dører, som Dooria også har planer om, er det klart at det da blir seks produsenter i Norge. Nordic og Bindalsbruket er pr. i dag de største i Norge av produserende, og vi går på de samme kundene.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Har Løvdal den same oppfatninga?

       Knut Arild Løvdal : Hvis jeg får lov: Jeg synes det er litt underlig at vi sitter og diskuterer det som skjedde på 1970-tallet, og slike ting. Det vi burde gjøre, er jo å se framover. Hvis vi da skal lene oss til fagmiljøet, kan vi konstatere at Retail Institute of Scandinavia, som er en av de ledende i vår bransje, spår at bransjen i løpet av få år vil være preget av et fåtall ledende nordiske kjeder og entreprenører. Vi ser allerede i dag at tyske kjeder og entreprenører inntar det nordiske markedet med kraft. Jeg tror ikke problemet er at norske dørfabrikker utkonkurrerer hverandre. Jeg tror problemet er at trenden som vi allerede har sett, vil fortsette, nemlig at utenlandske aktører utkonkurrerer de norske leverandørene hvis ikke vi klarer å omstille oss og tilpasse oss. Det er nemlig ikke slik at vi velger kundene våre - det er faktisk kundene som velger hvem de vil handle med. Jeg konstaterer at Dooria i dag har kapasitetsmangel fordi vi er ønsket. Så tror jeg det er opp til hver enkelt å konkurrere på de vilkårene som kundene gir oss.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Men då er det altså slik at sal til eige nærområde er av beskjeden betydning for begge to - er det slik?

       Knut Arild Løvdal : Slik jeg ser det, er det behov for et antall internordiske leverandører som betjener de store kjedene og entreprenørene. I tillegg er det behov for et antall mer regionale eller nasjonale nisjeleverandører. De vil alltid ha sin plass. Dooria produserer 500.000-600.000 dører. Vi er avhengige av å produsere store serier effektivt. Vi er ikke så fleksible som jeg vil forvente at Bindalsbruket er. Derfor mener jeg at disse virksomhetene kompletterer hverandre mer enn at man konkurrerer med hverandre. Det synes jeg også bekreftes av at vi henter hjem nesten 60 % av produksjonen fra utlandet til Norge, og om lag 70 % av det vi produserer i Årdal, skal til eksport. Da er det ikke så veldig mye igjen som kan ødelegge for Bindalsbruket, vil jeg påstå, så jeg tror det kan se framtiden lyst i møte.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Eg trur Risnes vil kommentera. Vil du det?

       Svein Ove Risnes : Bare en liten kommentar i forhold til det med markedet. Bindalsbruket opererer i et marked i Norge i dag, og der er det x antall kjeder. Enkelte av kjedene har gått nordisk, ikke alle - det er en struktureringsprosess som pågår over tid. Over tid er det klart at forventningene vil være at det er leverandører som stiller krav om at det er leverandører både innen det norske og det nordiske markedet. Og med de små marginene vi opererer med i dag i bransjen, er det klart at hvis vi ikke får produksjonsvolum i forhold til de investeringene vi har gjort, blir det veldig marginalt, og det er marginalt for oss pr. i dag. Det kan ha som konsekvens store underskudd og nedleggelse av arbeidsplasser.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Mitt siste spørsmål. Kan de utdjupa litt meir i forhold til dette med eksport? De har peikt på ein brøk her, 50/50. Korleis vurderer de utsiktene til å auka norsk produksjon totalt sett, altså auka norsk eksport totalt sett, dersom produksjonen no totalt blir auka?

       Møteleiaren : Vi må be om litt korte svar no, for tida er allereie oppbrukt.

       Svein Ove Risnes : OK, kort svar: Vi vurderer de utsiktene som gode. Vi har gode forutsetninger fra Bindalsbrukets side til å øke den andelen, for vi har både produksjonskapasitet og de riktige produktene som skal til.

       Knut Arild Løvdal : Dooria selger jo allerede hoveddelen av sin produksjon i utlandet, og, som jeg har sagt, vi forventer å eksportere en vesentlig del av vår produksjon ut av Norge. Vi har også i løpet av de siste årene erfart at gjennom den spesialiseringen og det forbedringsarbeidet vi har drevet, er vi i stand til å konkurrere med leverandører fra Øst-Europa og fra det øvrige Europa. Så vi har tatt markedsandeler, særlig i Sverige, på bekostning av produsenter i lavkostland.

       Møteleiaren : Då er tida for den sekvensen omme, og vi kan få eit par oppfølgingsspørsmål frå saksordførar.

       Per-Kristian Foss (H) : Jeg skal avgrense meg til ett. Men jeg vil bare si at grunnen til at vi trekker frem historien fra 1970-tallet, er at den er klassisk, nemlig at staten bruker 100 mill. kr på å få en norsk produsent fjernet fra markedet, med som resultat økt svensk markedsandel. Og det er vel ingen som har uttrykt at det er målet med det man nå driver med. Så poenget er kanskje å lære av egne feil, selv om de er fra 1970-tallet.

       Løvdal sa at alle bedriftene i dette markedet har problemer med lønnsomheten. Kan han da skjønne at statsstøtte, lån og tilskudd i størrelsesorden 79-80 mill. kr til én bedrift kan påvirke lønnsomheten også i forhold til andre bedrifter, med de indirekte virkninger det vil ha på prissettingen hos den som får reduserte kostnader?

       Knut Arild Løvdal : Hvis jeg først får lov til å si at vi altså har fått 13 mill. kr i støtte, to lån på henholdsvis 10 og 20 mill. kr, det øvrige er gitt til SIVA, og vi skal leie bygget fra SIVA på helt ordinære vilkår.

       Så til den andre delen av spørsmålet. Jeg mener at for det norske byggevaremarkedet vil situasjonen være uendret, fordi Dooria uansett vil levere til våre kunder i Norge. Hvis ikke produksjonen blir lagt til Årdal, vil vi av kapasitetshensyn måtte etablere slik produksjon i Sverige eller Finland.

       Per-Kristian Foss (H) : Det er vel ikke prisregulering på dører i Norge, så dere står fritt til å prissette deres dører i forhold til konkurrentene - gjør dere ikke det?

       Knut Arild Løvdal : Vi forhandler med våre kunder, kjedene og entreprenørene, om årsavtale, slik som alle andre, og blir enige om pris, ja.

       Per-Kristian Foss (H) : Og det er tøffe forhandlinger, skjønner jeg?

       Knut Arild Løvdal : Det er det for alle.

       Per-Kristian Foss (H) : Takk.

       Møteleiaren : Då er vi ferdige med den sekvensen.

       Då gir eg kvar av dykk høve til, i inntil 2 minutt, å få seie det de føler de ikkje har fått sagt så langt i høyringa. Vi kan kanskje la Dooria starte, sidan det var de som starta i stad. Ver så god!

       Knut Arild Løvdal : Takk, leder, men jeg føler egentlig jeg har fått sagt det viktigste.

       Møteleiaren : Då er det Bindalsbruket - ver så god!

       Alexandra Plahte : I utgangspunktet har vi vært gjennom mye av dette. Som sagt, hovedbekymringen vår er nok en gang hvilke dramatiske konsekvenser dette får for lokalsamfunnet vårt - ikke minst i forhold til at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt og vi ikke en gang er blitt forespurt.

       Vi har også lyst til å nevne et par andre punkter. Blant annet sier styreleder i ÅFAS, Bjarne Reinholdt fra Hydro, at Dooria-prosjektet er det eneste prosjektet av noe størrelse som kan realiseres innenfor den tidsrammen som er pålagt av miljømyndighetene med hensyn til utfasing av Søderberg-teknologien. For oss tyder dette på at fristen for Hydros nedleggelse har blitt brukt som en tidsfrist for etablering av ny virksomhet i Årdal.

       Slik vi ser det i etterkant, er det fremkommet særlig to hovedargumenter med tanke på endring av det opprinnelige negative vedtaket, og det går på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og behovet for strukturering. Jeg skal ikke si så veldig mye om det, men bare minne om igjen at det vi har sett, er at de samfunnsøkonomiske beregningene som faktisk er gjort, overhodet ikke hensyntar noe som helst hva gjelder konsekvenser andre steder i landet - det er isolert sett for Årdal og samfunnet i Årdal.

       I forhold til strukturering i bransjen mener vi, som vi har vært inne på her, at bransjen allerede er strukturert. Det er faktisk kun noen få store hovedprodusenter i Norge. Vi vet at det er en bransje med små økonomiske marginer. Vi vet at inntjeningspotensialet for en ny aktør er minimalt. Da synes vi det er underlig at man i stedet for å satse på de leverandørene som allerede er der, faktisk velger å etablere på nytt. For det er ikke kapasitetsproblemer i bransjen.

       Møteleiaren : Tusen hjarteleg takk skal de ha alle saman for at de kom!

       Då tek vi ti minutts pause, så vi får gjort klart til lukka høyring.

---

Sist oppdatert 16. juni 2006 av Stortingets administrasjon