|
Jeg viser til oversendelse fra energi- og miljøkomiteen av 10. november 2006 vedrørende Dok.nr.8:12 (2006-2007). I Dok.nr.8:12 foreslås det at verneforslaget for Trillemarka legges fram for Stortinget, slik at Stortinget får muligheten til å fremme sitt syn på et eventuelt vern. Forslagsstillerne mener at Stortingets intensjoner i barskogmeldingen må følges opp, at grunneierne og andre berørte parter må høres, og at det bør utarbeides kriterier for hvor mye embetsverket kan verne uten at forslaget legges fram for Stortinget.
Tilrådingen fra Direktoratet for naturforvaltning om vern av Trillemarka-Rollagsfjell ble oversendt til Miljøverndepartementet 2. oktober 2006. Departementet gjennomfører nå en grundig sluttbehandling av saken. Jeg har i høst blant annet avholdt et møte i Sigdal med ulike parter i saken, og en befaring i deler av det aktuelle verneområdet.
Verneverdier og andre interesser i Trillemarka-Rollagsfjell er grundig kartlagt også i tidligere faser av saksbehandlingen. Innspill fra berørte parter er sikret blant annet ved etablering av partssammensatte arbeidsutvalg knyttet til fylkesmannens saksbehandling, og ved lokal og sentral høring. Det er etablert en vederlagsordning slik at skogeierne ikke skal bli økonomisk skadelidende i saksbehandlingsperioden. Utbetalingen av vederlag til grunneierne ligger på ca 2,2 mill. kr. årlig. Det legges også betydelig vekt på å skaffe makeskiftearealer i nærliggende områder.
Når det gjelder den videre behandlingen av saken, viser jeg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Miljøverndepartementet. Her framgår det at Regjeringen vil ta stilling til verneomfanget for Trillemarka-Rollagsfjell i 2006. Deretter vil Regjeringen tidlig i 2007 legge fram en sak for Stortinget, med forslag til finansiering av vern av det aktuelle arealet. Vedtak om å legge ut et område som nasjonalpark, landskapsvernområde eller naturreservat er tillagt Kongen i statsråd, som også fastsetter de endelige grenser for og bestemmelser om verneområdet, dets skjøtsel og bruken av det. Slike vedtak kan først fattes etter at alle relevante instanser er blitt hørt gjennom lokal og sentral høring av verneforslaget (jf. naturvernloven § 18).
Spørsmålet om foreleggelse av vernesaker for Stortinget ble også tatt opp i forbindelse med behandlingen av Verneplan for Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene, jf. Dok.nr.8:92 (1995-1996). En slik prosedyre ble den gang avvist av Stortinget, jf. Innst.S.nr.92 (1996-1997).
På denne bakgrunn ser jeg ingen grunn til å avvike fra den saksbehandling som er skissert i St.prp. nr. 1 (2006-2007).