Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.204 (2006-2007)
Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg av medlemmer til Riksrettsutvalget og Stortingets ansvarskommisjon

oversikt første forrige neste

Riksrettsutvalget

       Riksrettsutvalget utgjør det politiske innslag i Riksretten som også har medlemmer fra Høyesterett. Ifølge Grunnloven § 86 består Riksretten av seks medlemmer valgt av Stortinget - det såkalte Riksrettsutvalget - og fem høyesterettsdommere som skal være de med lengst ansiennitet, inkludert høyesterettsjustitiarius.

       I Dok.nr.19 (2003-2004) s. 47 og 48 sies følgende om medlemmene i Riksrettsutvalget:

       « Etter utvalgets syn bør den norske Riksretten sammensettes på tilsvarende måte som den danske ved at Stortinget velger medlemmer til Riksretten som ikke kan være møtende stortingsrepresentanter. Heller ikke sittende statsråder skal kunne velges som medlemmer av Riksretten. Den svekkelse av det politiske element dette medfører er for så vidt en uunngåelig følge av å styrke uavhengigheten. Det vil likevel være opp til Stortinget - når det velger medlemmer til Riksrettsutvalget - å vurdere hvor tung politisk forankring de enkelte medlemmene av utvalget skal ha. Medlemmer av Riksrettsutvalget kan være tidligere stortingspolitikere eller statsråder, eller de kan være uten politisk bakgrunn og uten klare partipolitiske preferanser. Hvilke personer som bør velges, bør Grunnloven overlate til Stortinget. Det danske utvalget består ofte av nylig avgåtte folketingsrepresentanter eller statsråder, og utvalget mener for sin del at disse er særlig aktuelle som medlemmer i Riksretten.
       Den danske grundloven bestemmer at Folketinget skal velge medlemmer til Rigsretten « efter forholdstal ». Med andre ord sikres Rigsretten en tilsvarende politisk sammensetning som Folketinget - når det sees bort fra Højesterets medlemmer. Det kan spørres om et slikt forholdstallskrav også bør være grunnlovfestet i den norske Grunnloven. At utvalget gjøres politisk representativt, sikrer at Riksretten ikke sammensettes slik at den utnyttes som partipolitisk maktmiddel overfor regjeringen. Utvalget antar imidlertid at det neppe er tilstrekkelig grunn til å legge rettslige bindinger på Stortinget i denne henseende.
       Valget av medlemmer til Riksrettsutvalget bør skje periodisk, ikke i forbindelse med den enkelte riksrettssak. Slik unngås at valget, og dermed sammensetningen av Riksretten, påvirkes av den enkelte sak. I Danmark ble det opprinnelig foreslått at utvalget skulle velges for 4 år av gangen, tilsvarende Folketingets valgperiode. Dette ble i det endelige grunnlovsvedtak endret til 6 år med den begrunnelse at en slik valgperiode i større grad ville sikre Rigsrettens uavhengighet fra de skiftende politiske forhold. Om denne endringen uttaler Ross: « Det er hermed tilkendegivet at de valgte rigsretsdommere sidder i domstolen som repræsentanter for den politiske indsigt og ikke som eksponenter for den til enhver tid bestående politiske magtkonstellation i tinget.» Dette er etter utvalgets syn en naturlig løsning også i Norge, jf. forslag til endring av Grunnloven § 86 tredje ledd. »
       (...)
       « Det bør etter utvalgets syn være tilstrekkelig med 6 medlemmer i Riksrettsutvalget, og det foreslås at det velges 4 varamedlemmer. Det vil etter utvalgets syn ikke være praktisk med personlige varamedlemmer i de tilfeller man har behov for å erstatte noen av rettens legdommere underveis i saken. Noen av varamedlemmene vil måtte følge saken for å kunne tre inn ved eventuelt forfall. Dette vil ikke være mulig dersom man har personlige varamedlemmer med mindre samtlige skulle følge rettsforhandlingene, noe utvalget ikke finner tjenlig. »

       I Innst.O.nr.38 (2006-2007) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen heter det om Riksrettsutvalgets medlemmer:

       « Komiteen understreker at det vil være opp til Stortinget - når det velger medlemmer til Riksrettsutvalget - å vurdere hvor tung politisk forankring de enkelte medlemmer skal ha. Sittende medlemmer av regjeringen eller møtende stortingsrepresentanter kan etter forslaget til ny sammensetning av Riksretten ikke velges til medlem eller stedfortreder. Selv om vararepresentanter til Stortinget ikke er utelukket fra å bli valgt - med mulig forbehold for fast møtende vararepresentanter for statsråder og statssekretærer - bør man slik komiteen ser det, unngå å velge disse. »

Presidentskapets merknader

       Presidentskapet slutter seg til de forutsetninger som er lagt til grunn av utvalget og av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Etter samråd med stortingsgruppene foreslår Presidentskapet følgende medlemmer og stedfortredere til Riksrettsutvalget:

Medlemmer:

Wenche Cumming (Finnsnes),
Bjarne Mørk Eidem (Oslo),
Generalsekretær Eirik Moen (Oslo),
Jorunn Ringstad (Askvoll),
Tor Mikkel Wara (Oslo)
Gunhild Øyangen (Agdenes).

Stedfortredere:

1.Lars Gunnar Lie (Fjell)
2.Knut Hanselmann (Askøy)
3.Kjell Engebretsen (Drøbak)
4.Oddbjørg Ausdal Starrfelt (Bryne).

       Både medlemmene og stedfortrederne oppnevnes for en periode på seks år.

       Presidentskapet viser til at stedfortrederne er rangert slik at første stedfortreder står nærmest til å tre inn dersom et av medlemmene i Riksrettsutvalget har forfall, deretter følger andre stedfortreder osv.



oversikt første neste

Sist oppdatert 24. mai 2007 av Stortingets administrasjon