Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.225 (2006-2007)
Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking i den 61. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av den 60. generalforsamlinga i FN


oversikt første forrige neste

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at temaet for generaldebatten 2006 var « gjennomføring av et globalt partnerskap for utvikling ». I sitt siste åpningsdebattinnlegg som generalsekretær fokuserte Kofi Annan på sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter. Komiteen har merket seg at reformprosessen i FN var et gjennomgående tema for generaldebatten. Høynivåpanelet, som ble ledet av blant andre statsminister Jens Stoltenberg, overleverte rapporten « Delivering as One ». Den foreslår et mer enhetlig FN på landnivå. Hensikten er både å bedre organiseringen av alle organisasjonens enheter og å skape en mer effektiv organisasjon i de landene hvor FN yter bistand på ulike områder. Komiteen vil peke på viktigheten av at rapporten særlig setter fokus på kvinne- og likestillingsdimensjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremholde behovet for en egen kvinneorganisasjon i FN. Dette blir støttet av FNs nye generalsekretær.

       Komiteen vil understreke FN-systemets viktige rolle i utviklingsarbeidet. Skal FNs tusenårsmål om bekjempelse av den absolutte fattigdommen bli nådd, må rike land bidra sterkere, og utviklingsland må følge opp med godt styresett og kamp mot korrupsjon. Komiteen har med bekymring notert seg at det i forhandlingene om årets korrupsjonsresolusjon viste seg at enkelte land ikke er villige til å ta i bruk nødvendige virkemidler. Komiteen mener korrupsjonsbekjempelse må gis høy prioritet i arbeidet for å nå Tusenårsmålene.

       Komiteen er tilfreds med at arbeidet med utvikling av Fredsbyggingskommisjonen har fått støtte og at det ble avholdt åpningsmøte i 2006. Norge ble valgt til en av nestlederne for kommisjonen. Norge har bidratt med 200 mill. kroner til Fredsbyggingsfondet, som etter komiteens mening vil være et viktig instrument for å få prosessene og arbeidet i gang. De landspesifikke innsatsene som er iverksatt i forhold til Sierra Leone og Burundi, vil være viktige for å vise at Fredsbyggingskommisjonen har en funksjon. Komiteen understreker at det i dette arbeidet er viktig med kobling til Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 og at kjønnsperspektivet kommer inn i Fredsbyggingskommisjonen.

       Komiteen viser ellers til at det under sesjonen i FN denne gang ble satt fokus på nedrustning, og at Norge reiste spørsmål i forhold til klaseammunisjon. FN er en viktig arena for denne type diskusjoner og dialog på et område hvor det finnes en rekke interessemotsetninger og allianser. På sikkerhetsområdet består problemene i Midtøsten, Irak, Iran og i Darfur. Komiteen vil understreke betydningen av en bred tilnærming for å komme videre i arbeidet for konfliktløsning og ikke-spredning av atomvåpen. Diplomatiske forhandlinger - ikke bruk av vold og terror - er avgjørende for å få til fredelig konfliktløsning.

       Komiteen vil peke på det positive i at FN tar initiativ i debatten om migrasjon, og at man i den sammenheng arrangerte en egen høynivådialog i New York i september 2006 for å drøfte utfordringene i krysningen migrasjon og utvikling. Komiteen har merket seg at utviklingsministeren la vekt på at kvinner og barns rettigheter skal løftes frem i det videre arbeidet med migrasjon og utvikling.

       Komiteen ser det som positivt at Norge tok opp behovet for å diskutere illegitim gjeld. Komiteen har merket seg resolusjonen om ekstern gjeldskrise reiste debatt mellom vestlige land og G77-gruppen, og at det var tunge forhandlinger rundt spørsmålet om utvidelse av eksisterende og nye gjeldssletteordninger.

       Komiteen er tilfreds med at Norge har hatt en aktiv rolle i diskusjonene om miljø og bærekraftig utvikling, og at norske innlegg i denne sammenheng fremhevet truslene som ligger i klimaendringene. Komiteen merker seg ellers at diskusjonene rundt resolusjon om klima var krevende og at resultatet ble skuffende.

       Komiteen understreker viktigheten av Regjeringens innsats for å bekjempe bruken av skadelige fiskemetoder i sårbare områder og å få slutt på ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Komiteen viser videre til Regjeringens arbeid for å få framgang i arbeidet med å fastsette yttergrensene for kontinentalsokkelen i samsvar med FNs havrettskonvensjon. Komiteen slutter seg til arbeidet fra norsk side, også gjennom FN, for å styrke utviklingslandene i denne prosessen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Norges aktive arbeid for å endre internasjonale patentavtaler slik at de bedre støtter opp om intensjonene i konvensjonen om biologisk mangfold. Flertallet understreker at Norge bør ha en grunnleggende restriktiv holdning til oppfinnelser som gjelder planter og dyr, og at utviklingsland fortsatt skal ha anledning til å forby slike patenter, i samsvar med TRIPS-avtalen. Rett til tradisjonell kunnskap, og bondens rettigheter til å avle videre på planter og husdyr fra egen gård, må sikres.

       Komiteen har merket seg vedtaket om en konvensjon for funksjonshemmede som et nytt og positivt bidrag i arbeidet for menneskerettighetene. Grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter finner fortsatt sted i mange av FNs medlemsland.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, noterer på den andre siden som et tilbakeslag at vedtaket om urfolkskonvensjonen, som ble gjort av Menneskerettighetsrådet, ble utsatt etter initiativ fra den afrikanske gruppen.

       Komiteen mener derfor at det er viktig å styrke både FNs menneskerettighetsarbeid og Norges engasjement gjennom andre internasjonale kanaler, bilateralt og ved å støtte frivillige menneskerettighetsorganisasjoner.

       Komiteen mener det er viktig at FNs generalforsamling har sterkt fokus på kvinner og likestilling, og peker på at rapporten om vold mot kvinner fikk mye oppmerksomhet i debatten. Fokuset på kvinners reproduktive helse er viktig knyttet opp mot FNs tusenårsmål og gjennomføringen av disse.

       Komiteen ser det også som positivt at Norge har tatt en aktiv rolle og fungerer som pådriver for å sikre ikke-statlige organisasjoner som representerer lesbiske og homofile, observatørstatus i FN på lik linje med andre organisasjoner, og i tråd med menneskerettighetskonvensjonenes åpne og inkluderende helhetsperspektiv.

       Komiteen ser det som viktig at fokuset på situasjonen i Vest-Sahara opprettholdes. Komiteen vil derfor gi en sterk tilslutning til FNs arbeid for å finne en varig og rettferdig løsning som er akseptabel for alle parter. Målet må være at den sahawariske befolkningen får realisert sin rett til selvbestemmelse gjennom en folkeavstemming, i tråd med folkeretten og FNs vedtak.



oversikt første neste


Sist oppdatert 1. juni 2007 av Stortingets administrasjon