Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.88 (2000-2001)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om samtykke til ratifikasjon av en protokoll av 30. november 1999 til om langtransportert grensekryssende av 13. november 1979, som gjelder reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon

[pdf-format]

KILDEDOK.: St.prp. nr. 87 (1999-2000)

DATO: 2000-12-12

UTGIVER: Energi- og miljøkomiteen

SIDETALL: 3

       Til Stortinget

       Miljøverndepartementet viser i proposisjonen til at konvensjonen om langtransportert grensekryssende luftforurensning av 13. november 1979 er en rammeavtale som har til mål å verne mennesker og miljøet deres mot luftforurensning. Konkrete forpliktelser er nedfelt i protokoller til konvensjonen. Fire protokoller som inneholder forpliktelser om kontroll og reduksjon av utslipp gjelder i dag. Norge er part i alle fire protokollene, som er:

INNHOLD

Komiteens merknader

Forslag fra mindretall

Komiteens tilråding


-Protokoll av 8. juli 1985 om reduksjon av svovelutslipp eller av den mengde av svovel som krysser nasjonale grenser, som trådte i kraft 2. september 1987. Partene er i denne protokollen forpliktet til å redusere sine utslipp av svoveldioksid (SO2) med minst 30 % fra 1980 til 1993.
-Protokoll av 31. oktober 1988 om kontroll av utslipp av nitrogenoksid eller av den mengde av nitrogenoksid som krysser nasjonale grenser, som trådte i kraft 14. februar 1991. Partene er i denne protokollen forpliktet til å stabilisere sine utslipp av nitrogenoksid (NOx ) innen 1994, sammenlignet med utslippene i 1987.
-Protokoll av 18. november 1991 om kontroll med utslipp av flyktige organiske sambindinger eller grensekryssende mengder av slike, som trådte i kraft 29. september 1997. Partenes generelle forpliktelse i denne protokollen er å redusere utslippene av flyktige organiske sambindinger (VOC) med 30 % innen 1999, i forhold til utslippene i 1989 (eller et annet år mellom 1984 og 1990).
-Protokoll av 14. juni 1994 om videre reduksjoner av svovelutslipp, som trådte i kraft 5. august 1998. Partene har i denne protokollen ulike forpliktelser, alt etter hvor skadelige utslippene deres er for områder i Europa som tåler lite forsuring i forhold til kostnadene med å redusere utslippene i de enkelte landene. Norge er i protokollen forpliktet til å slippe ut maksimalt 34.000 tonn svoveldioksid (SO2) årlig fra og med 2000.

       I tillegg er finansieringen av det europeiske måle- og evalueringsprogrammet (EMEP) fastlagt i en egen protokoll av 28. september 1984.

       En ny protokoll om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon ble vedtatt under et møte i Styringsorganet for konvensjonen 30. november 1999. 27 stater undertegnet protokollen ved dette tilfellet, og Norge var blant disse. 4 stater har undertegnet etter dette. Alle medlemsstatene i EU, de fleste europeiske stater med overgangsøkonomi, USA og Canada er blant de statene som har undertegnet protokollen.

       Protokollen, som trer i kraft når 16 parter har ratifisert den, regulerer de nasjonale utslippene av svoveldioksid (SO2 ), nitrogenoksid (NOx ), ammoniakk (NHx ) og flyktige organiske sambindinger med unntak av metan (NMVOC).

       Proposisjonen er utarbeidet i samarbeid med Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet.

       Som vedlegg til proposisjonen følger protokollen i engelsk originaltekst og oversatt til norsk. Det er i proposisjonen gjort rede for forhandlingene, forutsetningene i protokollen, de tekniske kravene, innholdet, gjennomføring i Norge og økonomiske og administrative konsekvenser.



oversikt neste


Sist oppdatert 9. juni 2006 av Stortingets administrasjon