TALERE:
Presidenten: I tilknytning til denne saken har Lagtinget mottatt brev fra Stortingets sosialkomite datert 9. desember d.å. vedrørende Odelstingets vedtak av 25. november 1997 til lov om endringer i folketrygdloven. Brevet er omdelt på representantenes plasser i salen, og presidenten refererer derfor bare komiteens tilråding:
« På bakgrunn av informasjon som er tilkommet under og etter Odelstingets behandling av denne saken, har komiteen merket seg at det er mulig å la folketrygdloven § 3-15 få tilbakevirkende kraft fra 1992. Komiteen har videre merket seg at realiseringen av dette vil kreve ca 1 årsverk, og at Rikstrygdeverket gjennom interne omdisponeringer kan gjennomføre det. På denne bakgrunn har komiteen ingen innvendinger til det vedtak som er fattet av Odelstinget. »
Presidenten foreslår at dette brevet
vedlegges protokollen. - Det anses vedtatt.
Einar Olav Skogholt (A) : Under behandlingen av Ot.prp.nr.24 (1997-1998) ble det i Odelstinget fremmet endringsforslag vedrørende ikrafttredelse av folketrygdloven § 3-15, om justering av pensjonsgivende inntekt for delvis pensjonerte bedriftseiere. Da vedtaket innebar et endringsforslag som ikke hadde vært komitebehandlet, ble saken i samsvar med Stortingets forretningsorden forelagt sosialkomiteen til uttalelse før behandling i Lagtinget.
I en enstemmig innstilling 20. november 1997 gav sosialkomiteen sin tilslutning til Regjeringens forslag om å gi loven tilbakevirkende kraft fra 1995 og ikke fra 1992, slik Stortinget tidligere hadde bedt om. Komiteens innstilling var basert på informasjon og vurderinger fra departementet. Under behandlingen i Odelstinget 25. november ble det fremmet et forslag av stortingsrepresentant Erna Solberg, som innebar å gi loven tilbakevirkende kraft fra 1992. Dette forslaget var i tråd med et enstemmig vedtak fattet i Stortinget 11. juni 1997.
Under behandlingen i Odelstinget 25. november oppfordret statsråden Odelstinget til å støtte forslaget fra representanten Solberg og ikke støtte det forslag Regjeringen hadde gått inn for i Ot.prp.nr.24 (1997-1998) . Saksordfører Britt Hildeng bad statsråden om å orientere om hvilke opplysninger statsråden nå hadde som gjorde at statsråden bad Odelstinget fatte et annet vedtak enn det som først var foreslått. I anmerkningen til saken har sosialkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet uttalt at de:
« understreker statsrådens plikt til å følge opp Stortingets vedtak og ansvar for å gi korrekt informasjon ».
Videre uttaler flertallet at
« det var først når det ble fremmet et alternativt forslag i Odelstinget at statsråden erkjente at Stortingets tidligere vedtak var gjennomførbart og deretter anbefalte at loven fikk tilbakevirkende kraft fra 1992 ».
Jeg mener det er på sin plass også å sitere fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og SVs anmerkning, hvor disse partiene uttaler:
« Disse medlemmer vil understreke at det ville ha vært en fordel om statsråden hadde informert saksordfører om utviklingen i saken. »
Jeg vil be om statsrådens vurdering av den anmerkningen sosialkomiteen har gitt.
Vidar Kleppe (Frp) : I likhet med Arbeiderpartiet vil vi fra Fremskrittspartiets side følge opp merknadene som disse to partiene har, som utgjør et flertall i komiteen. Slik vi ser det, har sosialministeren klart gitt mangelfull og misvisende informasjon til Stortinget når det gjaldt muligheten til å gjennomføre Odelstingets vedtak med tilbakevirkende kraft fra 1992. Det kan godt hende at dette kan skrives på kontoen for en nybakt statsråd, at hun kanskje ikke er så inne i spillereglene på dette området.
Vi i Fremskrittspartiet syns det er viktig at statsråden ser nøye gjennom hva som har skjedd i denne saken og følger dette opp, slik at vi fra Stortingets side ikke risikerer at våre folk ikke kan stole på de opplysninger som er blitt gitt fra statsråden.
Vi håper på bot og bedring, og vi regner med at statsråden vil følge opp på dette område, og at saksforberedelsene overfor Stortinget for ettertiden vil være bedre enn i dette tilfellet.
Ellers ser vi i Fremskrittspartiet, i likhet med Arbeiderpartiet, det som en selvfølge at statsråden tar ordet og redegjør for denne saken.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Ot.prp.nr.24 er ein samleproposisjon som omhandlar endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover. Proposisjonen vart fremja den 6. november 1997. Kap. 4 gjeld delingsmodellen - justering av pensjonsgjevande inntekt for delvis pensjonerte bedriftseigarar, forslag om endringar i § 3-15 om pensjonsgjevande inntekt. Endringane vil gje rom for revurdering av uførepensjon for aktive eigarar som blir mellom 50 og 100 % uføre og som delvis held fram i arbeid. Odelstinget har etter framlegget frå Regjeringa vedtatt at endringane skal gjevast tilbakeverkande kraft.
Hovudspørsmålet i kveld gjeld sosialministeren si handtering i høve til om endringa skulle gjerast gjeldande frå 1995 eller 1992. Eg føreslo i proposisjonen 1995 og tilrådde 1992 i Odelstinget.
Mi førebuing overfor Stortinget når det gjeld iverksetjingstidspunktet har ikkje vore god nok. Kapittel 4.5, som omhandlar « ikrafttredelse, økonomiske og administrative konsekvenser », skulle ha innehalde ei meir omfattande drøfting både av moglegheiter og vanskar enn slik det vart lagt fram.
Eg har i proposisjonen referert frå eit brev frå Rikstrygdeverket som er datert den 1. september, og som grunngjev at det er « ikke mulig » å gi endringane verknad tilbake til 1992. I forkant av debatten i Odelstinget den 25. november gjekk eg nøyare gjennom det åtte sider lange brevet. Mi vurdering blei då at « ikke mulig » var for sterk språkbruk. Dette sa eg i innlegget mitt i Odelstinget.
Når eg endra standpunkt fordi eg gjekk nærare gjennom saka, skulle eg meldt frå til ordføraren for saka om det. Frå mi side vil eg streka under at eg vil gjera mitt til at det blir betre, at det blir ein meir ryddig kontakt mellom departementet og komiteen, og at det i høve til Stortinget sitt arbeid blir gjeve alle relevante opplysningar.
Så vil eg gjerne heilt til slutt understreka at eg er glad for at Lagtinget no samrøystes sluttar seg til ei løysing som gjer at dei få som tilbakeverknadstidspunktet får følgjer for, får høve til å be om ei ny vurdering av si sak når det gjeld uførepensjon.
Ola D Gløtvold (Sp) : Jeg skal ikke referere altfor mye fra sosialkomiteens behandling av denne saken, det har vært referert en del allerede. Men jeg har lyst til å påpeke, som presidenten også refererte, at det er en enstemmig tilråding fra komiteen.
Jeg har også lyst til å gå litt inn på den merknaden som er fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der vi refererer til hva som skjedde i Odelstinget i møtet den 25. november, hvor statsråden allikevel kunne opplyse at det var mulig å la folketrygdloven § 3-15 få tilbakevirkende kraft. Av den grunn kunne Odelstinget gjøre vedtak etter Stortingets
intensjon i denne saken med hensyn til det som skjedde i juni i 1997. Vi har også sagt at det ville ha vært en fordel om statsråden hadde informert om utviklingen i saken, slik statsråden nå sa. Til slutt vil jeg bare referere til den enstemmig tilrådingen, der det står at:
« På denne bakgrunn har komiteen ingen innvending til det vedtak som er fattet av Odelstinget. »
Jeg regner med at vi da kan gjøre vedtak.
Einar Olav Skogholt (A) : Jeg vil takke statsråden for hennes innlegg, hennes svar.
Jeg vil også få understreke at jeg tror ikke statsråden hadde noe bevisst ønske om å tilbakeholde opplysninger overfor komiteens medlemmer.
Jeg vil uttrykke glede for at vi er ferdig med behandlingen av denne saken, og ser fram til et positivt, godt og konstruktivt samarbeid med statsråden i tiden framover.
Vidar Kleppe (Frp) : Som representant for et parti som så langt i denne stortingsperioden har holdt sin hånd over den nye sentrumsregjeringen, synes jeg det står respekt av at statsråden har beklaget dette, og at vi for ettertiden slipper å oppleve det vi har opplevd i denne saken.
Det som tross alt er det viktigste i saken, er som statsråden selv var inne på, disse menneskene som blir omfattet av dette regelverket, at de får behandlet sine saker på en best mulig måte. Og vi har selvsagt tillit til at sosialministeren vil følge dette opp på en grundig måte - hvis det mot all formodning skulle bli problemer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Lovbeslutningen blir som bifalt av begge ting i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.