Hør   Søk   A til Å   Lyd og bilde   Publikasjoner   Kontakt og besøk   Lenker

Nynorsk

Stortingets budsjettarbeid

Ifølge Grunnloven er det Stortinget som bestemmer over statens finanser, over både utgiftene og inntektene. Etter at lov om folketrygd trådte i kraft i 1967, har budsjettet også omfattet inntekter og utgifter som hører inn under trygdeordningene. Det er altså Stortinget som bevilger penger, det vil si stiller penger til rådighet for den utøvende makt - regjeringen. Stortinget ikke bare «tillater» at penger brukes til et bestemt formål, men har også rett til å «påby» dette.

Statsbudsjettet (St.prp. nr. 1)

Når Stortinget trer sammen om høsten, er det alltid statsbudsjettet som er den første store saken. Behandlingen av statsbudsjettet preger hele høstsesjonen. Statsbudsjettet er kanskje det viktigste styringsmidlet Stortinget og regjeringen har, og gjennom budsjettet fastlegges rammene for statens virksomhet i kommende år. St.prp. nr. 1 (Stortingsproposisjon nr. 1 – «gul bok») er en samlet fremstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak. Statsbudsjettet må legges frem innen seks dager etter Stortingets åpning. Da holder finansministeren sin redegjørelse om budsjettforslaget, den såkalte finanstalen. Der gjøres det rede for hvilke utfordringer landet står overfor, og hvilke prioriteringer og tiltak regjeringen vil sette i verk for å møte disse. Finanstalen er en del av grunnlaget for den senere finansdebatten. Samtidig legges det frem en stortingsmelding om nasjonalbudsjettet (St. meld. nr. 1). Forut for stortingsbehandlingen er det lagt ned et stort forarbeid hvor alle statsinstitusjoner og deler av statsforvaltningen trekkes inn i budsjettarbeidet. Finansdepartementet setter opp et samlet forslag til statsbudsjett, medregnet folketrygden, etter at drøftingene mellom departementene og i regjeringen er avsluttet. Budsjettet godkjennes formelt i statsråd hos Kongen, og blir overlevert til Stortinget som St.prp. nr. 1.

Arbeidet med statsbudsjettet

Med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett utarbeider gjerne partigruppene egne alternative budsjetter, og disse danner grunnlag for hva de mener om fordelingen på rammeområdene. Før forhandlingene i finanskomiteen har alle partiene meldt fra til komiteen om hva som er deres primærstandpunkter. I Stortinget er det Presidentskapet som avgir innstilling om fordeling av budsjettkapitlene. Innstillingen behandles og vedtas av Stortinget i plenum. Presidentskapet fastsetter (etter at komitélederne har hatt anledning til å uttale seg) fristene for når komiteene skal avgi sine budsjettinnstillinger. Finanskomiteen samordner Stortingets budsjettbehandling, og avgir senest 20. november innstilling om nasjonalbudsjettet og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden (Budsjett-innst. S. I), med forslag til rammevedtak. Innstillingen inneholder også de ulike partienes forslag til rammevedtak og blir kalt finansinnstillingen. Samtidig avgis innstilling vedrørende skatter og avgifter, utbytteposter og forslag til rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner (Budsjett-innst. S. nr.1).

Stortinget skal behandle disse innstillingene innen en uke. Stortinget avvikler så den årlige finansdebatten. I denne debatten får partiene anledning til å drøfte regjeringens økonomiske politikk og omfanget av statens utgifter og inntekter. Politisk sett er denne debatten en av Stortingets viktigste debatter. I debatten presenteres de viktigste argumentene for og imot regjeringens generelle økonomiske politikk, og den viser hvilken støtte regjeringen kan regne med å få. Debatten avsluttes med votering over forslagene som er fremsatt i Budsjett-innst. S.I og S. nr.1. Beløpene under samtlige rammeområder fastsettes under ett, i ett samlet vedtak. Stortingets rammevedtak er bindende for den etterfølgende budsjettbehandlingen.

Fagkomiteenes budsjettarbeid

I perioden som følger, skal fagkomiteene avgi innstilling om bevilgninger innen de rammeområdene de er tildelt, og denne innstillingen skal omfatte alle kapitler og poster innenfor det enkelte rammeområde. Fagkomiteene kan bare foreta omdisponeringer innenfor den vedtatte rammen, dvs. at økte utgifter må medføre tilsvarende utgiftskutt eller inntektsøkning. Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal behandles av Stortinget senest 15. desember. Ved behandlingen av disse innstillingene gjør Stortinget endelige budsjettvedtak. Beløpene under samtlige poster innenfor et rammeområde fastsettes under ett, i ett samlet vedtak. For at hele budsjettet skal bli ferdigbehandlet i tide, blir det satt opp et stramt tidsskjema. Stortinget opplever ofte en svært hektisk periode under budsjettbehandlingen. Vanligvis skiller det målt i kroner mindre enn én prosent mellom regjeringens forslag og stortingsvedtaket. Signalene Stortinget gir gjennom sine kommentarer og prioriteringer er politisk sett viktige, fordi de kan få betydning for kommende budsjetter. Stortinget gir mange av sine bevilgninger i form av rammetilskudd eller «sekke-bevilgninger», slik at det er opp til regjeringen å foreta den endelige disponeringen av midlene. Det vedtatte statsbudsjettet blir publisert på Internett (www.stortinget.no).

Revidert nasjonalbudsjett

Endringer som skjer gjennom året, kan fremmes av regjeringen som proposisjoner. Det er vanligvis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om våren at de mest omfattende endringene skjer. En kongelig samleproposisjon om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet legges frem senest 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett (St. meld. nr. 2). Finanskomiteen avgir innstilling om disse (Budsjett-innst. S. II) senest innen annen fredag i juni. Stortinget behandler den og gjør vedtak innen utgangen av vårsesjonen.

Nasjonalbudsjettet
– politisk styringsverktøy, gir oversikt over landets samlete økonomiske situasjon og gir planer og utsikter for fremtiden.

Statsbudsjettet
– ved å vedta statsbudsjettet bestemmer Stortinget statens årlige inntekter (skatter, avgifter og lignende) og utgifter (bevilgninger til forskjellige formål).

---

Sist oppdatert 27.10.2005