Hør   Søk   A til Å   Lyd og bilde   Publikasjoner   Kontakt og besøk   Lenker

Bokmål

Budsjettarbeidet i Stortinget

Grunnlova fastset altså at Stortinget rår over statsfinansane, både utgiftene og inntektene. Etter at lov om folketrygd tok til å gjelda i 1967, har budsjettet òg omfatta inntektene og utgiftene som høyrer inn under trygdeordningane. Det er altså Stortinget som løyver pengar, det vil seia stiller pengar til rådvelde for den iverksetjande makta - regjeringa. Stortinget ikkje berre «tillèt» at det blir nytta pengar til eit bestemt formål, men har òg rett til å «påby» det.

Statsbudsjettet (St.prp. nr. 1)

Når Stortinget kjem saman om hausten, er det alltid statsbudsjettet som er den fyrste store saka. Arbeidet med statsbudsjettet pregar heile haustsesjonen. Statsbudsjettet er kanskje det viktigaste styringsmidlet Stortinget og regjeringa har, sidan det fastset rammene for den statlege verksemda det komande året. Stortingsproposisjon nr. 1 (St.prp. nr. 1 - «gul bok») er ei samla framstilling av framlegga frå regjeringa til budsjettvedtak. Statsbudsjettet må leggjast fram innan seks dagar etter at Stortinget er opna. Då gjev finansministeren si utgreiing om budsjettframlegget, den såkalla finanstalen. Der gjer han eller ho greie for kva utfordringar landet står overfor, og kva prioriteringar og tiltak regjeringa vil setja i verk for å møta dei. Finanstalen er ein del av grunnlaget for den etterfølgjande finansdebatten. Samstundes legg regjeringa fram ei stortingsmelding om nasjonalbudsjettet (St.meld. nr. 1). Før budsjettbehandlinga i Stortinget er det lagt ned eit stort forarbeid der alle statsinstitusjonar og delar av statsforvaltninga er med. Finansdepartementet set opp eit samla framlegg til statsbudsjett, medrekna folketrygda, etter at drøftingane mellom departementa og i regjeringa er avslutta. Budsjettet blir formelt godkjent i statsråd hos Kongen og som nemnt overlevert til Stortinget som St.prp. nr. 1.

Arbeidet med statsbudsjettet

Med utgangspunkt i budsjettframlegget frå regjeringa lagar gjerne partigruppene eigne alternative statsbudsjett som er grunnlag for kva dei meiner om fordelinga på rammeområda. Før forhandlingane i finanskomiteen har alle partia meldt frå til komiteen om kva som er primærstandpunkta deira. I Stortinget er det Presidentskapet som gjev innstilling om fordelinga av budsjettkapitla. Innstillinga blir behandla og vedteken av Stortinget i plenum. Presidentskapet fastset (etter at komitéleiarane har hatt høve til å uttala seg) fristane for når komiteane skal leggja fram budsjettinnstillingane sine. Finanskomiteen samordnar budsjettbehandlinga i Stortinget og legg seinast 20. november fram innstilling om nasjonalbudsjettet og framlegg til statsbudsjett medrekna folketrygda (Budsjett-innst. S. I), med framlegg til rammevedtak. Innstillinga inneheld òg framlegga frå dei ulike partia til rammevedtak og blir kalla finansinnstillinga. Samstundes kjem det ei innstilling om skattar og avgifter, utbyttepostar og framlegg til rammetilskot til kommunar og fylkeskommunar (Budsjett-innst. S. nr.1).

Stortinget skal behandla desse innstillingane innan ei veke. Stortinget har så den årlege finansdebatten. I denne debatten får partia høve til å drøfta den økonomiske politikken til regjeringa og omfanget av statens utgifter og inntekter. Politisk sett er denne debatten ein av dei viktigaste i Stortinget. Han får fram hovudargumenta for og mot den
generelle økonomiske politikken regjeringa fører, og viser kva støtte regjeringa kan rekna med å få. Debatten blir avslutta med røysting (votering) over framlegga i Budsjett-innst. S.I og S. nr.1. Summane under alle rammeområda blir fastsette under eitt, i eitt samla vedtak. Rammevedtaket i Stortinget er bindande for den etterfølgjande budsjettbehandlinga.

Budsjettarbeidet i fagkomiteane

I perioden som følgjer, skal fagkomiteane leggja fram innstilling om løyvingar på dei rammeområda dei er tildelte, og denne innstillinga skal omfatta alle kapitla og postane på kvart einskilt rammeområde. Fagkomiteane kan berre omdisponera summar innanfor den vedtekne ramma, dvs. at auka utgifter krev tilsvarande utgiftskutt eller inntektsauke. Budsjettinnstillingane frå fagkomiteane skal behandlast av Stortinget seinast 15. desember. Under handsaminga av desse innstillingane gjer Stortinget endelege budsjettvedtak. Summane under alle postane på eit rammeområde blir fastsette under eitt, i eitt samla vedtak. For at heile budsjettet skal vera ferdigbehandla i tide, blir det sett opp eit stramt tidsskjema. Stortinget har ofte ein svært hektisk periode under budsjettbehandlinga. Til vanleg skil det målt i kroner mindre enn éin prosent mellom framlegget frå regjeringa og stortingsvedtaket. Signala Stortinget gjev gjennom kommentarane og prioriteringane sine, er politisk sett viktige, fordi dei få verknad for komande budsjett. Stortinget gjev mange av løyvingane sine som rammetilskot eller «sekkeløyvingar», slik at det er opp til regjeringa å fastsetja den endelege disponeringa av midlane. Det vedtekne statsbudsjettet blir offentleggjort på Internett (www.stortinget.no).

Revidert nasjonalbudsjett

Ut gjennom året kan regjeringa leggja fram proposisjoanr med framlegg til endringar. Det er gjerne i samband med revidert nasjonalbudsjett om våren at dei mest omfattande endringane skjer. Ein kongeleg samleproposisjon om omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet må leggjast fram seinast 15. mai i budsjettåret, saman med ei stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett (St. meld. nr. 2). Finanskomiteen skal leggja fram innstilling om desse framlegga (Budsjett-innst. S. II) seinast innan andre fredagen i juni. Stortinget behandlar innstillinga og gjer vedtak innan utgangen av vårsesjonen.

Nasjonalbudsjettet
– politisk styringsverkty som gjev oversikt over den samla økonomiske situasjonen til landet og planar og utsikter for framtida.

Statsbudsjettet
– når Stortinget vedtek statsbudsjettet, fastset det statens årlege inntekter (skattar, avgifter og liknande) og utgifter (løyvingar til ulike formål).

---

Sist oppdatert 11.11.2005