| |
TALERE:
Erna Solberg (H) (ordfører for saken): Innst.O.nr.22 inneholder forslag til omlegging av skattleggingen av utenlandske artister som opptrer i Norge.
Det er en etterlengtet proposisjon vi her behandler. Den har vært omtalt et par ganger i forbindelse med avgiftsvedtakene i Stortinget i løpet av inneværende periode. Den er etterlengtet av finanskomiteen fordi den i dag eksisterende honoraravgiften som ilegges utenlandske artister, etter hvert har fått så mange fritakspunkter at det oppstår klare tegn på urettferdig behandling av arrangører, og uro knyttet til måten honoraravgiften har vært ilagt på.
Jeg ser også av proposisjonen at departementet finner at den uthulingen som etter hvert har skjedd når det gjelder skattleggingen av utenlandske artister, har medført at vi ikke lenger følger opp våre internasjonale forpliktelser knyttet til det faktum at vi skal beskatte utenlandske artister som opptrer i Norge.
Når det gjelder selve omleggingen, er det stort sett bred enighet i finanskomiteen. Vi er enige om hvem som skal betale skatt og hvem som skal ha fritak, vi er enige om prosentsats og skattegrunnlag, men vi er litt uenige om hvor langt vi skal trekke føringene for hvordan man eventuelt skal finansiere kostnader knyttet til å håndheve denne ordningen. Men stort sett får altså Regjeringen tilslutning til den omleggingen den har foreslått. Omleggingen er som sagt nødvendig fordi det i dag finnes ca et nittitalls arrangører og konsertlokaler som har fritak. Som enkelte tidligere har tatt opp med finanskomiteen, slår det ut på følgende måte: For en artist som kommer til Norge, skal det, avhengig av konsertlokalet man velger den ene dagen, betales honoraravgift, mens man neste dag får fritak. Arrangørene opplever at om man velger å ha et utradisjonelt konsertlokale, skal det betales 30 % honoraravgift, mens man, dersom man hadde valgt det store konsertlokalet, hadde fått fritak. Det skal vel ikke være slik at skattesystemet skal bidra til å bestemme hvilke konsertlokaler det er lønnsomt å bruke f.eks når det gjelder festivaler, som gjennomføres i flere av landets byer.
I dag er situasjonen at honoraravgiften er 30 % for artister som opptrer på oppdrag fra andre, mens den er 15 % for artister som arrangerer tilstelningene selv. Forslaget i proposisjonen går ut på å senke den til 15 % for alle. Det betyr i praksis at for en del utenlandske artister og arrangører av konserter med utenlandske artister, først og fremst, vil dette fremstå som en skattelettelse, men samtidig vil de institusjoner som i dag har hatt fritak, oppleve en skatteskjerpelse eller en utgiftsøkning.
Komiteen henviser til at de økonomiske konsekvensene både for statsinstitusjoner og andre som får økonomisk støtte, bør vurderes nærmere i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Det vil passe også i forhold til ikrafttredelsestidspunktet for denne loven. Vi vil da komme tilbake til spørsmålet om man bør kompensere og eventuelt hvor mye man skal kompensere dem som i dag opplever å få en økt utgift knyttet til at de fleste større internasjonale stjerner nok opererer med et fast nettohonorar, ikke med et honorar som er uavhengig av hvilken skatt de blir ilagt i det enkelte land.
Vi har på et par mindre punkter dissens i komiteen. Det viktigste punktet er at mindretallet har foreslått en annen formulering av § 4. Vi er blitt gjort oppmerksom på at hensikten med å formulere lovparagrafen slik ikke ville bli imøtekommet uansett, fordi skattevedtaket må fattes hvert år. Det betyr at vi ikke kommer til å ta opp mindretallsforslaget, men heller stemme for innstillingen. Bakgrunnen for ønsket om å ha et mindretallsforslag var å markere at det er en sterk sammenheng mellom det å lage et utvidet skattegrunnlag i form av en bruttoskatt og å ha en lavere inntektsskattesats enn det som er vanlig for norske artister. Dette gjelder spesielt av hensyn til de artister som arrangerer selv. De får ikke fradrag for alle utgifter de måtte ha til arrangementet. Det er derfor viktig at man ser skattesatsen i klar sammenheng med hvilket skattegrunnlag man har. Vi regner med at signalet om at de to tingene henger nøye sammen, er sendt til Finansdepartementet gjennom innstillingen. En eventuell endring av skattesatsen vil iallfall for enkelte partier medføre at man ikke vil være sikker på om utformingen av skattesatsen som en bruttoskatt vil være den riktige utformingen.
Til slutt bare noen ord om de økonomiske og administrative konsekvensene. Grunnen til at vi i forbindelse med samtlige nye lovproposisjoner og andre forslag har lagt inn et spørsmål om å få vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene, er å gi Stortinget en oversikt over hva de faktiske økonomiske og administrative konsekvensene er. Når departementet velger å være meget vagt i anslaget knyttet til kostnadene, men sier at en antar kostnadene vil kompenseres med nedbygging i Toll- og avgiftsdirektoratet, mener vi fra Høyres side at vi får ta dem på ordet og si at det er en forutsetning. Hvis det skulle kreves en merinnsats, eller man skulle få merutgifter knyttet til omleggingen av denne ordningen, synes vi det burde ha vært klarere spesifisert i proposisjonen. Så vi lar altså den antakelsen som departementet har lagt til grunn, være en forutsetning for den videre budsjettmessige behandlingen av merutgifter knyttet til omleggingen.
Tore Nordtun (A) : Lov om skatt på honorar til utenlandske artister har vært til gjennomdrøfting en stund. Det er ingen tvil om at det har vært et stort behov for lovendringer på dette punkt, og bevisene for det blir bare større og større etter som årene går.
Regelverket om honoraravgiftene hjemler imidlertid i dag en rekke unntaksregler for denne avgiftsplikten, og av den grunn var det helt klart at ordningen var - og er - overmoden for revisjon. Den oppfyller heller ikke de internasjonale forpliktelsene som følge av skatteavtaler vi nå også har inngått med en rekke andre land.
Det er helt klart at denne innstillingen, som heldigvis komiteen er enig om, viser at omlegging vil kunne medføre økte utgifter for de arrangører som i dag har fritak fra honoraravgiften. For artister som i dag omfattes av honorarordningen, vil endringen medføre betydelige skattelemper. Det er noen arrangører som i en overgangsperiode vil komme dårligere ut enn tidligere. Vi gjør Regjeringen oppmerksom på dette. Det gjelder institusjoner som i dag har totalt fritak for denne avgiften. Komiteen sier i en flertallsmerknad at den vil be Regjeringen gjøre visse vurderinger om dette spørsmålet i statsbudsjettet for 1998.
Med denne omleggingen av inntektsbeskatningen forutsetter man også at man legger til grunn en streng praksis i forhold til godkjenning av hva som skal anses som unntak. Bruttobeskatningen som vi nå går over til for artister, har sin basis i artistoppholdet i Norge. Man er enige om at det kun skal være unntak for bruttobeskatningen når det gjelder utgifter til reise, kost, losji og agentprovisjon. Det er på denne bakgrunn - det må ses i sammenheng - at skattesatsen nå er foreslått satt til 15 % for alle. Komiteen er enstemmig på dette.
Så de økonomiske og administrative konsekvenser, som også saksordføreren var inne på. Det er etter vår oppfatning ikke i en slik sak som dette - en skattelovsak - at vi skal gjøre budsjettvedtak.
Når det så gjelder klagefristen, har også vi i Arbeiderpartiet gått inn for en endring av den til seks uker, ikke tre uker, som Regjeringen foreslo. Det er kort begrunnet ut fra praktiske hensyn til hvor disse artistene oppholder seg. En god del har et ganske omflakkende liv, og de må få tid nok til å få posten fram før de kan protestere.
Lovforslaget som vi nå vedtar, erstatter lov av 5. april 1963 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere. De mange fritakene vi har hatt, faller nå, som jeg tidligere har sagt, bort. Det er bare ved offisiell kulturutveksling det nå foreslås unntak fra reglene for honorarer til utenlandske artister. Artistbegrepet vil fortsatt være vidt, som det har vært tidligere, og vil omfatte kunstnere, underholdningsartister og idrettsutøvere som får honorar for opptreden her i landet. Loven er tenkt skal tre i kraft fra og med inntektsåret 1998, og for de arrangører som pr. i dag har inngått skriftlig avtale om arrangementer i 1998, kan fritak for avgift også gis i 1998.
Per Olaf Lundteigen (Sp) : I dag er det kompliserte regler for avgift på honorarer for utenlandske kunstnere. Forslaget er en klar forenkling som vil behandle ulike artistgrupper likt. Utenlandske artister skal betale en bruttosats på 15 %, og Senterpartiet er enig i en slik lik sats. Men de nye skattereglene vil føre til at artister som er skattepliktig etter dagens system, vil få en betydelig skattelempning. Dermed vil dette indirekte også føre til en bedret økonomisk situasjon for arrangører av slike opptredener, og det er sikkert en positiv utvikling at vi på den måten kan styrke kulturaktivitetene. For de arrangører som i dag har fritak for honoraravgift, eksempelvis Kongsberg Jazzfestival, vil skattereglene føre til økte utgifter, ved at kunstnerne vil kunne kreve høyere honorarer når de må betale 15 % bruttosats. Derfor vil jeg understreke komiteens merknad, hvor alle, unntatt Bråthen,
« ber om at de økonomiske konsekvensene og en eventuell økonomisk kompensasjon for disse institusjonene vurderes nærmere i statsbudsjettet for 1998 ».
Etter Senterpartiets syn kan dette naturlig gjøres ved at en spesifikt angir de økonomiske konsekvensene i forhold til de enkelte kulturinstitusjonene i samband med statsbudsjettet for 1998, slik at konsekvensene framgår av de skatteendringene som vi gjør i dag.
Eilef A Meland (SV) : Som saksordføreren har redegjort for, er det påtrengende behov for en omlegging av systemet for beskatning av utenlandske kunstnere som opptrer i Norge. Dagens ulike skattesatser og fritaksordninger tilfredsstiller ikke krav om likebehandling av utenlandske artister. Avhengig av arrangørforhold i Norge kan utenlandske artister møte to ulike avgiftssatser og endog fritak for skattlegging.
Komiteen er enig med departementet i at denne situasjonen er uholdbar. Derfor gis det støtte til at det innføres én skattesats, som vedkommende artist blir trukket etter. For SV har det vært viktig å bedømme virkningene av systemomleggingen, med oppmerksomheten rettet mot de institusjoner eller organisasjoner som i dag er fritatt for skatteplikt. Flertallet i komiteen har derfor pålagt departementet å utrede de økonomiske konsekvensene for de institusjoner og organisasjoner som mottar deler av sine inntekter via statstilskudd.
Komiteen har mottatt henvendelser fra Den Norske Opera, Norsk Jazzforbund og Norsk Jazzforum m.fl. For SV er det åpenbart at når det dokumenteres økte utgifter gjennom skattlegging av honorarer for utenlandske artister, må dette forholdet rettes opp gjennom tilskuddsordningene. Hensikten med skatteomleggingen har ikke vært å forringe de økonomiske mulighetene for disse institusjonene. Det er derfor vi har en politisk forpliktelse om å følge dette opp ved budsjettet for 1998.
Einar Steensnæs (KrF) : Jeg kan slutte meg til det representanten Meland sa avslutningsvis, selv om det ikke skal drives budsjettforhandlinger gjennom den lovgivningen som i dag skal behandles. Forutsetningen må jo være at institusjonene isolert sett ikke kommer dårligere ut på grunn av en slik lovendring, men vurderingen av hvordan dette budsjettmessig skal behandles, må vi jo få komme tilbake til.
Jeg tok ordet fordi en i § 2 i lovforslaget, hvor en definerer hva som forstås med en utenlandsk artist, har lagt til grunn en ganske omfattende forståelse av hva dette innebærer. Det står bl.a.:
« Med utenlandsk artist forstås ... aktivitet som idrettsutøver eller ved opptreden med religiøst, politisk, sosialt eller veldedig innhold. »
Jeg fant det nødvendig å gjøre en henvendelse til Finansdepartementet for å få avklart hvorvidt dette betyr at utenlandske sangevangelister som tar opp kollekt i møtet, nå uten videre blir omfattet av denne definisjonen. Jeg har for så vidt fått et tilfredsstillende svar fra finansministeren, hvor det går klart fram at en forkynner må kunne benytte sang/tale på tradisjonell måte uten at dette skal karakteriseres som artistvirksomhet. Så langt er dette greit. Men det er viktig for meg å understreke at jeg legger til grunn at loven i seg selv ikke innebærer noen innstramming i forhold til gjeldende praksis.
Når det gjelder kollekt, vil jeg også peke på det praktiske problem at kollekt gjerne tas opp i et møte som en kombinasjon av en godtgjørelse til vedkommende sanger, artist om en vil, og som en støtte til den organisasjonen som denne artisten er knyttet til. Da må det være praktiske ordninger som gjør at beskatningen av det utmålte honoraret ikke blir urimelig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 159)