| |
TALERE:
Morten Lund (Sp) (ordfører for saken):
Representanten Carl I Hagen foreslår at man i en situasjon der en uravstemning har forkastet et anbefalt forslag, skal unnta fra streik de bedriftene der avstemningsresultatet er for å godkjenne forslaget.
Komiteen har i sine drøftinger kommet til at dette er et meget vidtrekkende forslag. Ut fra at det nå er utredninger i gang i regi av Arbeidsrettsrådet, finner en enstemmig komite at vi ikke ønsker å ta dette forslaget opp til realitetsbehandling nå, og det er enighet om at vi avviser forslaget.
Carl I Hagen (Frp) : La meg først få lov til å ta opp forslaget slik det er gjengitt i innstillingen.
Forslaget går, som saksordføreren riktig beskriver, ut på en endring i arbeidstvistloven med en vidtrekkende betydning. Men det er jo ikke vanskelig! Det er meget enkle prinsipper, det er overhodet ikke vanskelig og komplisert å forstå. Det trengs jo ikke noen utredninger osv. om konsekvenser. Det er meget enkelt! Fortalt på enkelt norsk vil det si at hvis det har vært tarifforhandlinger hvor partenes forhandlingsdelegasjoner er enige og fagorganisasjonens ledelse anbefaler forslaget ved en uravstemning til sine medlemmer, er det en begrensning som innføres for de bedrifter hvor de ansatte stemmer ja til forslaget og vil godkjenne det, ved at et flertall i andre bedrifter ikke skal kunne tvinge dem ut i en streik som de selv ikke ønsker å ha.
For å si det på en annen måte: Hvis det er mange små og mellomstore bedrifter som er involvert i slike forhandlinger og de ansatte er med i fagforeninger som har forhandlet, og de ansatte vet at den økonomiske situasjonen for bedriften er slik at det er lite rom for å kunne få de fantastiske tilleggene og de er redd for sine arbeidsplasser og synes at det forslaget som er anbefalt av ledelsen, er godt, så sier de ja. Skal da f.eks et par-tre store bedrifter med tusener av ansatte, med god økonomi, med så viktige posisjoner at de her i salen omtrent kan true seg til ekstraordinær hjelp fordi de er så store, skal de kunne tvinge en konflikt på de mindre bedrifter som disse bedriftene selv ikke ønsker?
Det vårt forslag går ut på, er at det skal de ikke ha rett til. Her ønsker vi også i praksis litt mer lokaldemokrati. Hvis flertallet i disse vanlige bedriftene er imot streik og synes at forslaget er akseptabelt, skal ikke de som er i en langt bedre og gunstigere situasjon i en stor bedrift med mye politisk makt, kunne tvinge gjennom en arbeidskonflikt. Det er innføring av litt mer demokrati i vårt arbeidsmarked enn det vi har hatt i den senere tid. Hvis man derfor ønsker litt større grad av frihet og selvbestemmelsesrett, og at de som får smake konsekvensen av en beslutning, skal få treffe den, burde man stemme for dette.
Jeg forstår at komiteen ikke evner, makter, tør, vil eller orker å ta stilling til et slikt prinsipielt spørsmål, men skyver det foran seg til helt andre grupper utenfor det politiske liv, som man gjør når man ikke ønsker å treffe vanskelige beslutninger. Jeg synes det er litt leitt. Det er jo ikke noen holdbar begrunnelse at den er vidtrekkende, når den er enkel. Og når det gjelder det at Arbeidsrettsrådet ser på en del ting i arbeidstvistloven, har ikke jeg hørt noe som helst om at de vurderer akkurat det spørsmålet som dette dreier seg om. Jeg synes derfor det er leitt at man unnviker å ta stilling til slike spørsmål og ikke går inn på det i komiteinnstillingen. Jeg får bare ta det ad notam, skrive meg det bak øret og finne det frem i de passende debatter som kommer fremover mot neste høst.
Presidenten: Carl I Hagen har tatt opp det forslag som han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 191)