Sak nr. 7
Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringar i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror og i lov av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper (Ny markedsordning for melk) (Innst.O.nr.19, jf. Ot.prp.nr.5)

TALERE:

       Sigrun Eng (A) (ordførar for saka):

       Den nye marknadsordninga for mjølk, som vi no behandlar, betyr ei endring av omsetningslova og meieriselskapslova. Dei lovendringane vi gjer vedtak om, gjeld tre hovudelement: eit endra og forenkla prisutjamningssystem, innføring av ei overproduksjonsavgift for all mjølk produsert utover kvote, og tilrettelegging for meieridrift utanom NML-systemet. Med dette blir lovgrunnlaget for den opninga og endringa i mjølkeomsetninga som Stortinget har bedt om, gjennomført.

       Riksoppgjeret har vore eit verkemiddel for å få til mest mogleg lik pris over heile landet. No blir dette prisutjamningssystemet forenkla og lagt utanom Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Hovudelementet, mest mogleg lik pris til bonden, blir tatt vare på med det nye systemet, men det blir enklare, meir oversiktleg og lagt til eit nøytralt organ. Omsetningsrådets sekretariat skal forvalte ordninga med å krevje inn utjamningsavgift og tildele utjamningstilskot for alle meieri i Noreg, anten dei er samvirkemeieri eller private.

       Eg vil understreke at det for Arbeidarpartiet og fleirtalet i komiteen er viktig at bonden oppnår same pris på mjølka - same kor mjølka blir levert, kva ho blir brukt til og kven som er produsent. Mottaksplikta og forsyningsplikta blir ikkje endra. Det skal framleis takast vare på av meierisamvirket.

       Dei to viktigaste elementa for å få til dette, er stadfrakttilskotet og mjølketettheitstilskotet. Begge desse tilskota byggjer på rein omfordeling mellom produsentane ved at sekretariatet i Omsetningsrådet krev inn ei avgift på meieriet sin produksjon og fordeler det. Dette sekretariatet får òg som oppgåve å fordele eit pristilskot på mjølk over jordbruksavtalen og krevje inn den nye overproduksjonsavgifta.

       Endringane i omsetningslova legg òg til rette for at vi kan få nye private meieri ved sida av NML. Det blir altså konkurranse om å motta mjølk og selje mjølk. Likeins blir det lagt til rette for eit enklare system for kjøp og sal av mjølk og mjølkeråvarer mellom meieriselskapa. Det gamle og kompliserte systemet blir altså enklare, meir ope og lettare å kontrollere med dei endringane som vi gjer i omsetningslova.

       Ei anna viktig endring er at Omsetningsrådet får ansvaret for marknadsføringa på mjølkesektoren. Det betyr at vi no får det same administrative opplegget for mjølk som vi har for kjøt og andre produkt. Dette har så langt vore styrt av NML, og kostnaden har vore dekt gjennom Riksoppgjeret.

       Endringa i meieriselskapslova synest å vere lita. Vi opphevar tre lovparagrafar. Det vil legge til rette for å kunne skifte meieriselskap. Til no har det vore praktisk talt umogleg for ein mjølkeprodusent å byte frå eit meieriselskap til eit anna. Med det nye systemet kan mjølkeprodusenten i større grad sjølv bestemme kor mjølka skal leverast.

       Eg vil presisere at all mjølkeproduksjon skal ligge innanfor kvotesystemet. Dagens system med toprisordninga inneber at ein får ein lågare pris for mjølk produsert utan kvote eller utover kvote. Men prisen er likevel høg nok til at store bruk med låge driftskostnader, men utan kvote, kan ha ein lønsam produksjon. Vi har i dag overproduksjon på mjølk. For å halde på kvotesystemet og gjere det ulønsamt å produsere utan kvote har Regjeringa foreslått å endre toprissystemet til ei avgift pålagt mjølk produsert utan kvote. Dette vil verke meir effektivt og rettferdig mot overproduksjon.

       Eg vil òg tilkjennegi det nære samarbeidet som departementet har hatt både med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og med Norges Bondelag. Det same samarbeidet ligg til grunn for dei forskriftene som lovendringa krev. Dagens lover er svært detaljerte og uoversiktlege for alle partar. Det er ein føresetnad at endringane i meieriselskapslova og omsetningslova vil gje eit langt enklare og meir oversiktleg system.

       Eg har her gitt orientering om formålet med lovendringane og reknar med at dei forskjellige partia sjølve vil kommentere sine særmerknader.

       Med dette vil eg ta opp innstillinga og tilrå at Arbeidarpartiet si gruppe stemmer mot alle mindretalsforslaga og for innstillinga.

Statsråd Dag Terje Andersen : Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret sist vår gav Stortinget sin tilslutning til en ny markedsordning for melk. Den omfatter også endringer i den eksisterende kvoteregulering - den såkalte toprisordningen.

       Med den odelstingsproposisjon som Odelstinget behandler nå, har Regjeringen fremmet den lovmessige oppfølging av Stortingets vedtak. Lovendringene gir hjemmelsgrunnlag for den nye prisutjevningen og overproduksjonsavgiften. Jeg er glad for at et bredt flertall i næringskomiteen slutter seg til de foreslåtte endringer. Med det vil det være skapt et lovmessig grunnlag for de omlegginger som vil skje på melkesektoren.

       Med endringene blir det skapt mer like konkurransevilkår i meierisektoren, slik vi har i de øvrige sektorer i jordbruket. Det blir også skapt et system som sikrer at all melkeproduksjon blir underlagt kvotesystemet, slik komiteflertallet understreker betydningen av.

       Jeg har merket meg den presisering som komiteflertallet har gjort med hensyn til bruken av § 13 i omsetningsloven overfor de mindre meieriene, og er enig i den.

       Omleggingen av prisutjevningssystemet på melkesektoren er en omfattende og komplisert sak som påvirker fordelingen av de samlede markedsinntekter på sektoren - om lag 9 milliarder kr brutto og om lag 5,5 milliarder kr i utbetaling til produsentene. Det er derfor nødvendig å ha et system som er utprøvd og kvalitetssikret før det settes i verk. Ikke minst er det avgjørende at overgangen til det nye systemet fungerer godt.

       Omsetningsrådet, som skal administrere ordningen, har meddelt departementet at det ikke har vært mulig å foreta en tilstrekkelig gjennomgang og sikring av det materialet som skal ligge til grunn for utjevningen innenfor den tidsrammen som er til disposisjon. Omsetningsrådet har derfor gitt uttrykk for at det ikke vil være forsvarlig å sette det nye prisutjevningssystemet operativt i verk fra 1. januar 1997. Det vil være nødvendig med en overgangsperiode hvor det nye systemet prøvekjøres rapporterings- og beregningsmessig parallelt med at det gamle Riksoppgjøret fortsetter.

       Landbruksdepartementet er på denne bakgrunn kommet til at den operative gjennomføringen av det nye prisutjevningssystemet bør utsettes til 1. juli 1997. I mellomtiden foretas den nødvendige kvalitetssikring ved prøvekjøring slik Omsetningsrådet har foreslått.

       Utsettelsen gjelder gjennomføring av de deler av markedsordningen som er knyttet til prisutjevningen mot meieriene. De deler som gjelder kvotereguleringen og overproduksjonsavgiften, gjennomføres som planlagt fra 1. januar 1997. Det er derfor viktig at de lovendringer som behandles her i dag, kan tre i kraft fra 1. januar 1997 slik som foreslått.

Svein Ludvigsen (H)
(komiteens leder):

       Som det vil fremgå av innstillingen, støtter Høyre forslaget til endringer i loven om ny markedsordning for melk, fordi vi betrakter det å være i samsvar med den politikk vi tidligere har stått for innenfor denne sektoren. Vi legger også vekt på, som saksordføreren redegjorde for, at det er relativt bred tilslutning til lovforslaget fra de ulike aktørene.

       La meg så straks respondere på det statsråden tar opp om iverksettelsen av prisutjevningssystemet fra 1. juli neste år, mens loven fra komiteens side er anbefalt iverksatt fra 1. januar. Komiteen er nå i ettermiddag blitt gjort oppmerksom på at man trenger mer tid, og at det vil være å anbefale at man kvalitetssikrer systemet før det iverksettes. Jeg kan nok bekrefte at en samlet komite ikke har innvendinger mot det og kan gi sin tilslutning til det som statsråden redegjorde for hva angår omlegging av prisutjevningssystemet.

       Når det så gjelder å få til bedre og like konkurransevilkår i meierisektoren, er det et ledd i å la hele jordbruket bli mer konkurranseutsatt. Det mener Høyre vil tjene både jordbruket, bonden og forbrukeren så vel som samfunnsøkonomien. Andre deler av jordbruksproduksjonen er langt mer konkurranseutsatt enn denne sektoren, og vi ser at også melkesektoren blir påvirket.

       La meg også nevne at næringskomiteen var på Toten på mandag. Der hadde vi gleden av å møte bønder og produsenter, først og fremst potetbønder og produsenter av kålrot, jordbær og annet innenfor grønt og bær. Vi ser at disse produsentene står for både tiltakslyst, nytenkning og konkurransevilje. Sånt bør vi få mer av utover bygdene, og det tror jeg at dagens lov vil bidra til.

       Vi ser også at den slags holdninger vokser fram innenfor melkesektoren. Nordås Gårdsmeieri og Synnøve Finden AS er eksempler i så måte. Men det er ganske selvsagt at i en næring som har vært så beskyttet og så regulert, vil enkelte oppfatte det nærmest som sjokkbehandling. Fra Høyres side har vi ikke noen glede av å sjokkere, men vi mener at utviklingen tilsier strukturtilpasninger og økt konkurranse. Jeg viser også i denne forbindelsen til Høyres merknader i Innst.S.nr.93 (1995-1996) om ny markedsordning for melk. Næringslovutvalget har også uttalt seg til fordel for en oppmyking og deregulering av melkesektoren til fordel og til beste for så vel fremtidsrettede produsenter som norske forbrukere.

       Høyre legger for øvrig til grunn for sin politikk innenfor melkesektoren at det må legges til rette for frittstående meierier og en mer rasjonell struktur i norsk melkeproduksjon. Jeg viser i den forbindelse igjen til Innst.S.nr.93, hvor vi klart sa fra at vi ønsker å legge til grunn bl.a at vi skal ha omsettelige kvoter innenfor hver region på denne sektoren, vi ønsker å legge til rette for frittstående meierier innenfor Riksoppgjøret med grunnlag i ervervet kvote, og vi ønsker at meieriloven § 5 skal endres slik at melkebønder lettere kan skifte mellom meieriselskap. I tillegg sa vi klart fra at konsekvensene av en eventuell avvikling av Riksoppgjøret, eller av at enkelte melkeprodusenter ikke underlegges Riksoppgjøret, skal utredes og legges fram sammen med den øvrige gjennomgangen av Riksoppgjøret. Og det siste vi sa i den innstillingen, var at Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret måtte utvides med representasjon fra Administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet for å sikre vedtak som ivaretar både forbruker- og produsentinteresser. Jeg nevner disse punktene som vi hadde som forslag den gangen, fordi det ligger som en del av det politiske fundamentet for at vi støtter innstillingen.

       Med det anbefaler jeg Høyres gruppe å stemme for innstillingen og mot de mindretallsforslagene som ligger der, og jeg understreker igjen at Høyre har full forståelse for det statsråden dro opp om ønsket om å utsette iverksettelsen av omlegging av prisutjevningssystemet.

Syver Berge (Sp) : Grunnlaget for lovendringsdebatten vi har i dag, er ynsket frå stortingsfleirtalet om forenkling av Riksoppgjeret og auka konkurranse innafor mjølkeomsetninga.

       Mjølkeomsetninga er regulert gjennom omsetningslova for jordbruksvarer og meieriselskapslova, eit lovverk som har verka gjennom 60 år.

       Lovverket skal no endrast, og det skal byggjast opp ei ny marknadsordning for mjølkeomsetnaden. Stortingsfleirtalet har òg vedteke at det skal bli høve til kjøp og sal av mjølkekvotar, eit vedtak Senterpartiet ikkje støtta.

       Dei endringane som no vil skje innafor mjølkesektoren når det gjeld lov og regelverk, blir utfordrande for næringa, og det blir utfordrande for dei som skal få ansvaret for å følgje med slik at lovene og regelverket vil verke ut frå dei målsetjingane som Stortinget har.

       Senterpartiet vil streke under at samvirkeprinsippa som går på mottaksplikta og leveringsplikta, ikkje blir svekte. Same kvar ein bur og produserer mjølk, må retten til å levere mjølk haldast oppe. Og at same kvar ein bur i landet som forbrukar, skal det likeså vere tilgang på mjølk og mjølkeprodukt til nokolunde lik pris. Leveringsplikta som samvirkemeieria i dag har, gjev tryggleik for dei som er busette - og som vil busetje seg - ute i distrikta. Det er med andre ord ein god distriktsfaktor.

       Det er trygt at ein samla næringskomite, bortsett frå medlemene frå Framstegspartiet, framhevar at målet med dagens ordning og dei lovendringane som blir gjorde, er at det skal gjeve alle mjølkeprodusentar i landet gode inntektsmoglegheiter. Dette er ei sterk formulering som vi i Senterpartiet er glade for. Likeså er det ein grunnleggjande føresetnad at all meireridrift blir underlagd gjeldande kvotesystem i mjølkeproduksjonen, og lovframlegget legg òg vekt på at alle meieriselskap skal handsamast likt i høve til prisutjamninga. Vidare skal alle mjølkeprodusentar ha produksjonskvotar som skal tilpassast det produksjonsnivået ein har i dag.

       Det er også verdfullt om ein får til eit lovverk som ikkje motarbeider at foredlinga av mjølk skjer ute i distrikta, slik at verdiskapinga ved foredlinga vil skje i nærleiken av der ein har primærproduksjonen. Når det gjeld § 13 i omsetningslova, merka eg meg det statsråden der sa, og eg er tilfreds med det. Denne paragrafen gjev høve til å gje forskrifter om fritak frå omsetningsavgifta og utjamningsavgifta, og den lovformuleringa passar ikkje inn i dei målsetjingane som no ligg til grunn for den nye marknadsordninga om likebehandling. I utgangspunktet hadde nok Senterpartiet heller sett at § 13 hadde gått ut. Derfor er det klokt av komitefleirtalet å markere at denne paragrafen skal brukast i hovudsak overfor små meieriselskap som mottek mindre enn 500.000 liter mjølk.

       For å styre ordninga som vi i dag vedtek lovgrunnlaget for, skal det setjast ned eit utval. Det er viktig at dette utvalet har god meierifagleg kompetanse. Ut frå dette meiner Senterpartiet at Norske Melkeprodusenters Landsforbund bør ha to representantar i utvalet. Samansetnaden blir da meir i tråd med slik samansetnaden var når det galdt samarbeidsrådet for riksoppgjeret, noko eg tolkar som ein føresetnad for det nye utvalet.

       Når det gjeld organiseringa av faglege fellestiltak, som t.d. husdyrkontroll, meiner Senterpartiet at dette er ordningar som departementet må ta opp til drøfting med dei partane det gjeld, for å kome fram til praktiske løysingar.

       Den nye marknadsordninga for mjølk er omgripande sett på bakgrunn av at det lovverket som no blir endra, har verka i 60 år. Derfor må endringane av lovene og regelverket følgjast nøye opp i starten, slik at omlegginga innafor mjølkesektoren skjer ut frå dei målsetjingane som går fram av innstillinga som vi i dag har til diskusjon i samband med dei lovendringane det skal gjerast vedtak om.

       Ut frå dette godtek vi i Senterpartiet at ikraftsetjinga når det gjeld prisutjamningssystemet, blir utsett. Eg tykkjer det er klokt å vere sikker på at dette vil fungere godt. Eg har merka meg at ein vil gripe fatt i bl.a dette med prisutjamningssystemet, det trur eg er rett, slik at ein får rydda ein del av desse uklårleikane av vegen.

       Når det gjeld innlegget til representanten Ludvigsen frå Høgre, vil eg tru at Høgre og Arbeidarpartiet har ulikt syn når det gjeld privatisering av meieridrifta. Eg vil hevde den påstanden at det er ikkje alt som blir rimelegare ved å privatisere, når vi ser på samansetjinga her, t.d. dette med inntransporten av mjølka og at vi kanskje får bygt opp nye anlegg i område der vi allereie har dekning når det gjeld å ta imot mjølk og foredle den. Eg er derfor glad for at vi enno har styringsmekanismar slik at ikkje heile mjølkesamvirket kjem under full marknadsstyring.

       Eg tek opp forslaga frå Senterpartiet og SV som står på side 5 i innstillinga.

       Samtidig som vi behandler denne proposisjonen, har toprisforhandlingene mellom organisasjonene og staten startet. Her skal, i tillegg til toprisordninga og eventuelt den nye overproduksjonsavgifta, ordninga for omsetning av melkekvoter forhandles fram. Den lovteksten vi i dag behandler, omhandler ikke direkte ordninga med omsettelige kvoter. Men loven omhandler den nye toprisordninga som skal framforhandles samtidig. I disse forhandlingene fastsettes hvilket tak for melkeproduksjonen vi skal ha. Da blir det også klargjort hvor stor mengde melk som eventuelt vil kunne bli gjenstand for omsetning.

       Jeg synes statsråden i denne debatten burde svare på hvem som skal bære kostnadene når det gjelder disse kvotene som skal selges og kjøpes. For det første vil dette systemet bety at noen bønder faktisk får en merkostnad når de kjøper kvoten. For det andre må noen bære kostnadene også for den kvoten som kanskje blir solgt, men ikke nødvendigvis kjøpt umiddelbart av andre. Uansett om det blir bøndene eller staten som skal bære denne kostnaden, vil det bidra til å øke kostnadene i jordbruket. Dette forholdet har så vidt jeg vet, ikke vært særlig debattert. Men for dem som er opptatt av å få ned kostnadene i jordbruket, og for dem som ønsker billigere priser til forbrukerne, vil det være av stor interesse å få svar på dette.

       Noen kommentarer til de enkelte paragrafer.

       I § 6 foreslår Regjeringa hjemler som skal bidra til utjamning av prisforskjeller som skyldes geografisk betingede forhold og ulik anvendelse. Etter SVs oppfatning er dette ei for snever formulering, og vi foreslår derfor, sammen med Senterpartiet, at det i lovteksten heller skal hete « forskjellar i lønsemd » i stedet for « prisskilnader ». SV vil hevde at lovhjemmelen må utvides på denne måten, slik at en også kan bruke utjamning som et aktivt virkemiddel for å kunne nå andre politiske mål, generelle distriktspolitiske mål, bl.a det å sikre verdiskapinga ute i distriktene.

       Det samme ønsker vi, sammen med Senterpartiet, å gi uttrykk for når vi går imot å oppheve § 10 og foreslår en alternativ formulering som presiserer dette med mottaksplikta i sterkere grad enn det Regjeringa og flertallet går inn for. Vi foreslår videre, sammen med Senterpartiet, at tilskottsordningene knyttet til markedsordninga for melk skal dekkes over departementets eget budsjett.

       Til slutt har jeg noen kommentarer til meieriselskapsloven. SV har i to ulike sammenhenger foreslått ordninger som vil gjøre det enklere for nedleggingstruede meierier å tre ut av et meieriselskap. Vi har ønsket å åpne for dette innafor de ordningene som i dag eksisterer, bl.a riksoppgjøret, og ikke nødvendigvis ved å endre loven som sådan. Vi synes derfor det er unødvendig å oppheve §§ 5-7. Vi kunne heller tenke oss å legge inn en ankemulighet for de meierier som er nedleggingstruet, og vi har fremmet forslag om det.

       I tillegg mener vi det er riktig innafor meieriselskapsloven å pålegge meieriselskapene å samordne inntransporten der slik samordning vil gi vesentlige reduksjoner i transport og transportutgifter. Når det gjelder miljøhensyn, synes det for oss innlysende at det burde være mulig å ivareta disse ved en slik bestemmelse, og vi foreslår en ny § 8 som omhandler dette.

       Til slutt vil jeg ta opp de forslaga SV har fremmet i innstillinga.

       I samband med jordbruksoppgjeret i juni vedtok Stortinget prinsippa for ny marknadsordning for mjølk. Kristeleg Folkeparti streka under i den innstillinga vi då handsama, at det måtte vera ein føresetnad for den nye marknadsordninga at all meieridrift vart underlagd det gjeldande kvotesystemet i mjølkeproduksjonen. Dette punktet har Regjeringa følgt opp i framlegget til lov, og det ser eg som positivt.

       Kristeleg Folkeparti gjekk mot innføring av omsetjelege mjølkekvotar, og eg syner i den samanhengen til Innst.S.nr.287 (1995-1996).

       Det andre Kristeleg Folkeparti understreka, var at mjølkeomsetnad og meieridrift skulle skje på vilkår som er likeverdige og kan samanliknast. Det vil seia at ein treng ei prissetjing av produkta som i størst mogleg grad gjev dei ulike aktørane same høve til forteneste og betaling for mjølk. Dette meiner eg også at lovendringa i stor grad fylgjer opp.

       Frå Kristeleg Folkeparti si side er det vesentleg å understreka at denne lovendringa har hatt brei tilslutnad i høyringsinstansane på dei viktigaste punkta. Både Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Meierier og dei meieriprodusentane som er utanom samvirke, gjev i store trekk sin tilslutnad til lovendringane.

       Den overordna målsetjinga om at ein skal ha ein marknadsregulator slik at forbrukarane vert sikra fersk mjølk til nokolunde lik pris same kvar dei bur i landet, og at produsentane får betaling for produkta sine, er etter mitt syn bra ivaretekne med den lova vi i dag handsamar.

       Sjølvsagt vil det vera usemje om kva som ligg i « like vilkår », særleg mellom dei som er knytte til samvirke, og dei utanom. Derfor har Kristeleg Folkeparti vore med på å understreka at det er viktig at ein legg til grunn at meieriselskap med tynn produksjon/tynt forbruksgrunnlag og store avstandar får høve til å gje ein utbetalingspris til produsent på linje med meieriselskap i meir konsentrerte produksjons- og forbruksområde.

       Å ta i bruk eit system med overproduksjonsavgift på produksjon utover den kvoten den einskilde produsenten er tildelt, ser vi frå Kristeleg Folkeparti si side som ei god erstatning for det noverande toprissystemet. Eg meiner eit slikt system vil gjera det lettare å styra produksjonen som går føre seg utafor samvirkemeieria. Eg vil leggja til at det er avgjerande for tilliten til kvoteordninga og ei slik produksjonsavgift at ingen kan lura seg unna ansvar for produksjonsreguleringa.

       Omsetningslova § 13 gjev i dag departementet fullmakt til å gje forskrift om fritak frå omsetningsavgift og utjamningsavgift i einskilde tilfelle.

       Kristeleg Folkeparti sitt primærstandunkt er at § 13 eigentleg burde gå ut for at lova skal vera i samsvar med den nye marknadsordninga, og av omsyn til likehandsaming. Når vi likevel ikkje gjer framlegg om det, er det fordi eit så breitt fleirtal i komiteen har samla seg om at slike fritak berre skal nyttast i spesielle tilfelle og i høve til mindre meieriverksemder. Derfor er det frå komiteen si side sett eit tak på 500.000 liter mjølk når det gjeld dette spørsmålet. Statsråden gav uttrykk for at han hadde merka seg den presiseringa som er gjord av fleirtalet når det gjeld § 13, og det synest eg er positivt.

       Elles vil eg gjera klårt at frå Kristeleg Folkeparti si side har vi ingen merknader til den orienteringa statsråden gav om prosedyren for implementering av lova neste år.

       Eg har også merka meg at meieriselskapa og samvirkemeieria skal endra eller har endra vedtektene slik at dei er i samsvar med konkurranselova. Dermed har vi fått eit system som burde tena både forbrukar og produsent i framtida.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Reguleringen av markedene for melk har stort sett foregått internt i meierisamvirket frem til i dag. Regelverket har virket i to generasjoner bygd på særordninger og privilegier. Fremskrittspartiet har lenge vært kritisk til det bestående system og fremmet forslag til endringer, bl.a fordi strenge reguleringer ikke gir god nok ressursutnyttelse. De siste årene har det heldigvis blitt flere som ønsker en mer effektiv meierisektor, og som ønsker at forbrukerne skal tilgodeses med lavere priser.

       Vi har vært positive til det utredningsarbeid som er utført med det mål for øye å få etablert nye rammebetingelser for meieridrift. Vi er positive til det som nå gjøres for å oppnå mer effektive og rasjonelle løsninger. Regjeringens forslag om en ny markedsordning for melk er et skritt i riktig retning mot mer konkurranse og færre reguleringer i meierisektoren. Men det er nødvendig å gå langt lenger enn den nye markedsordningen som bare legger til rette for mer like konkurransevilkår med andre sektorer i jordbruket.

       Vi mener den primære melkeproduksjonen og meierivirksomheten må baseres på sunne økonomiske prinsipper for å oppnå en mer rasjonell og effektiv melkesektor. Dermed kan struktur og rasjonalitet prøves på en helt annen og revolusjonerende måte enn innenfor den foreslåtte markedsordning. Et fungerende markedssystem i meierisektoren hvor aktørene konkurrerer etter markedets lover, vil være gunstig samfunnsøkonomisk. Kostnadene ved å produsere de forskjellige produkter vil i langt større grad reflekteres i prisene. Dette vil fremtvinge en fordeling av produksjonen som vil fremme en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. I en situasjon hvor Norske Meierier konkurrerer på fritt grunnlag med private meierier, vil det utvikles konkurranse både om melkebønder og sluttbrukere.

       Meieriene er den delen av næringsmiddelindustrien som er minst konkurransedyktig sett i relasjon til EU. Her har vi ikke engang hatt intern konkurranse. Norske Meierier har hatt en unik monopolsituasjon. De har hatt tilnærmet 100 % markedsandel for konsummelk, smør og produkter som rømme og fløte. Når vi nå går mot et mer åpent Europa hvor landene gradvis tilpasses mer konkurranse på de fleste sektorer, kan våre meierier om noen år kunne bli de store taperne. Derfor bør vi også hos oss få et system som er tilpasset 1990-årenes utfordringer. Et system slik vi opplever det i dag, med for høy produksjonskapasitet, for mange ansatte, som er lite effektivt og for mye produsentstyrt, har ingen fremtid i et EU-marked.

       Fremskrittspartiet ønsker å behandle meierinæringen og andre næringer fullstendig likt. Vi ønsker at driften skal baseres på sunne økonomiske prinsipper, ikke på subsidier, transportstøtte og detaljreguleringer. Vi tror det finnes nok av kreative krefter som kan stå på egne bein hvis de slipper å være bastet og bundet av tilskudds- og reguleringsordninger. Jeg er sikker på at vi har kreative miljøer mange steder som har evnen til å finne på noe positivt og nytt. For en håndfull millioner kan driftige bønder få et komplett minimeieri med pasteurisering, homogenisering og pakking. Driftige bønder som ønsker å levere ferske meieriprodukter til lokale forretninger eller retter seg inn mot nisjeprodukter og turisme, bør ønskes velkommen - ja det er utallige muligheter i markedet. Nordås Gårdsmeieri har bevist at markedet er der. Det private engasjement som er blitt vist rundt flere nedleggingstruede meierier, er tegn på at nye virksomheter kunne ha kommet i gang hvis det ikke hadde foreligget etableringshindre.

       For å gi Meierisamvirket konkurranse på pris må det sannsynligvis etableres meierier med store produksjonsvolumer. Sannsynlige etableringssteder vil først og fremst være i nærheten av byer og tettbygde strøk. Produsentene får da muligheten til å levere konsummelk direkte til supermarkeder, bedrifter og institusjoner. Matvarekjeder i Norge har gitt uttrykk for at de ønsker å stimulere til kjøp av meieriprodukter fra private meierier. Budskapet har lenge vært det samme: Norsk ost og norsk melk er for dyr - høye priser bidrar til at melk taper i konkurransen med juice og mineralvann. Her ønsker man konkurranse for å oppnå lavere priser både for kjedene og forbrukerne. Dette er synspunkter i tråd med hva Fremskrittspartiet mener.

       Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, referert i innstillingen.

       Lovendringene åpner for konkurranse utenfor samvirkesystemet og fjerner i prinsippet toprissystemet, men innfører en overproduksjonsavgift. Det er klart at disse lovendringene vil endre måten bonden må tenke på, og også hvordan meierisamvirket vil måtte forholde seg. Nå har landbrukssamvirket hatt konkurranse på kjøtt, egg og andre produkter, slik at samvirkebevegelsen burde kunne greie denne utfordringen også på melk.

       Det som blir spennende å se, er hvordan lovendringen og omsettelige melkekvoter vil virke om noen år. Jeg greier ikke å se helt klart hvordan det vil forholde seg med meieristrukturen, antall bønder, størrelse på bruk og om vi i fremtiden har melkeproduksjon som en sterk distriktsnæring.

       Meieriene har gjennomgått en sterk strukturendring og rasjonalisering. Nedlegging av meierier har vært nesten daglig kost i mange år, og monopolet har kunnet ta de avgjørelser som det har funnet formålstjenlig, uten å se til andre enn seg selv.

       Når det nå åpnes for konkurranse, må også samvirket se til hva konkurrentene vil gjøre, og dette korrektivet synes jeg er positivt. Jeg tror ikke konkurranse vil føre til billigere eller bedre melkeprodukter, men kanskje til et større mangfold og et lokalt sortiment.

       I Meieriet Sørs distrikt var det planer om å legge ned meieriene i Arendal, Kviteseid og Setesdal. Produsenter som sliter tungt økonomisk, ble fortalt at nedleggingen ville kunne gi dem noen øre mer pr. liter. Og uten at jeg har forutsetning for å uttale meg, tror jeg at disse meieriene ville blitt lagt ned dersom det ikke hadde vært for at private meierier sa: Legger dere ned, vil vi sterkt vurdere å overta meieriene.

       Endringene som vi behandler i dag, har altså etter min vurdering allerede stoppet nedlegging av meierier i innen meierisamvirket.

       Som sagt er jeg spent på utviklingen. De små gardsmeieriene vil kunne utvikle seg positivt, og med § 13, som gir fordeler for de meieriene som tek imot mindre enn 500.000 liter, vil en ytterligere kunne styrke gardsmeieriene.

       Det som for meg og kanskje for andre er forholdsvis komplisert og litt uklart, er fraktutjevningssystemet. Tidligere var prinsippet at de reelle utgiftene til produsenten ble dekket. Slik jeg har oppfattet det nye systemet, bygger det på et kommunebasert tilskudd for ut- og innfrakting av melk, det såkalte stedfrakttilskuddet.

       Hver kommune vil altså prises til det nærmeste meieriet. De forskrifter som blir utformet for dette kommunetilskuddet, vil, etter det jeg forstår, bli delt i to - ett for innfrakting og ett for utfrakting. Disse vil igjen bli delt i to, en distansedel og en stoppdel. Altså vil tilskuddet som meieriet får, først bli et distansetilskudd på f.eks. 15 øre, og så denne oppsamlingssatsen som bygger på det antallet bønder som faktisk er i kommunen. Her vil også avstanden innen kommunen telle med. Dette tilskuddet kan f.eks være på 20 øre, men dersom det ved kvotesalg eller omfordeling skjer endringer, vil det kunne forandres neste år. Jeg tror derfor at den distriktspolitiske delen er godt ivaretatt.

       Til slutt vil jeg si at dette er en stor reform som kan ha vidtrekkende konsekvenser. Jeg forutsetter derfor at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til produsentene, samtidig som vi nå må høste erfaringer under marsjen.

       At Omsetningsrådet får en fremtredende rolle i markedsordningen for melk, ser jeg som svært positivt. Og når alle berørte parter er åpne og positive for lovendringer, ser jeg optimistisk på fremtiden.

Statsråd Dag Terje Andersen : Jeg fikk et konkret spørsmål fra representanten Reidar Johansen om hvem som skal betale hvis det skulle gå slik at det blir kjøpt inn mer melkekvoter enn det blir solgt. Jeg oppfattet spørsmålet dit hen. Det spørsmålet ble behandlet alt i forbindelse med stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret våren 1996, der det var forutsatt at det skulle dekkes inn ved tilbakeholdt grunntilskudd, dvs. at det dekkes inn over jordbruksavtalen.

       Ellers må jeg i tillegg få lov til å knytte en kommentar til private eller ikke-private meierier. Det har pågått en diskusjon veldig lenge bl.a knyttet til rasjonalisering på meierisektoren - hvorvidt det er mulig for produsenter å opprettholde sitt lokale meieri. Noen steder har det blitt vist den type initiativ. Det vil selvfølgelig i juridisk forstand være snakk om private meierier, men det er i prinsippet også de meierier vi har innenfor samvirket, fordi de verken er statlige eller kommunale. Men det vil altså være en mulighet kanskje for noen produsenter som tidligere har vært en del av et samvirke sammen med andre produsenter, til fremdeles å kunne jobbe sammen ved eventuelt å opprettholde mindre, lokale enheter, hvis det finnes grunnlag for det.

       Med det som utgangspunkt og Syver Berges kommentar om at han trodde nok allikevel det var en forskjell mellom det Arbeiderpartiet og Høyre står for på denne sektoren, vil jeg si at i hvert fall den totale mangel på en distriktspolitisk innfallsvinkel som var i representanten Hedstrøms innlegg, tyder på at det nok er relativt store forskjeller på en del områder i denne sektoren. Og jeg tror fremdeles det er slik at representanten Syver Berge og Arbeiderpartiet på mange områder fremdeles kan finne felles punkter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 201 f.)