Sak nr. 1
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i lov av 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (Innst.O.nr.30, jf. Ot.prp.nr.70 (1995-1996))

TALERE:

       Grethe Fossli (A)
(ordfører for saken):

       Komiteen har hatt til behandling Ot.prp.nr.70 (1995-1996), som inneholder forslag til endringer i lov om kontroll med markedsføring av avtalevilkår.

       Forslagene i proposisjonen går ut på følgende: I lovens § 1 første ledd tas begrepet « god markedsføringsskikk » inn. Dette for å klargjøre at også uetisk reklame og misbruk av miljøargumenter i markedsføringen omfattes av bestemmelsen, og samtidig at begrepet både gjelder overfor forbrukere og mellom næringsdrivende.

       Hva er så « god markedsføringsskikk »? Som eksempel sier en i proposisjonen at forbrukerne skal slippe å være mottakere av reklame som etter den alminnelige oppfatning må anses som støtende fordi den krenker den menneskelige verdighet eller tar i bruk virkemidler som virker krenkende.

       § 1 annet ledd om kjønnsdiskriminerende reklame foreslås tilstrammet ved at begrepet « krenkende » byttes ut med « støtende ». Årsaken til at en bruker ordet « støtende », er at utvalget anser dette begrepet for å være mer dekkende for hva kvinner føler, og det er også ment som en lavere terskel for å kunne gripe inn. I tillegg er ordet « utnytter » også tatt inn i lovteksten. § 1 annet ledd blir derfor lydende:

       « Annonsør og den som utformer reklame skal sørge for at reklame ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann. »

       Videre er det foreslått et nytt tredje ledd, som lyder:

       « Ved vurderingen av om første eller annet ledd er overtrådt, kan det blant annet legges vekt på om reklamen, på grunn av utforming, format, omfang eller andre virkemidler, fremstår som særlig påtrengende. »

       Flertallet i komiteen er meget godt fornøyd med de endringer og de tillegg som er foreslått i § 1 i markedsføringsloven.

       Det er dessverre slik at en stadig ser tendenser til at enkelte reklamebyråer og næringsdrivende gjør forsøk på å bruke effekter som er svært aggressive og pågående, og som mislikes sterkt av folk flest. Det er for meg forunderlig at dette skal være nødvendig. Å vise de blodige klærne til en død soldat fra en tragisk krig for å få solgt klær til folk i Norge er etter min mening uverdig og smakløst og vitner om en holdning som jeg håper vi slipper å se. Det samme gjelder bruk av kvinner og menn i reklamen på måter som støter folk flest. Å bruke nakne eller halvnakne kvinner som blikkfang for å få solgt varer burde vi være forskånet for. Det er bare med på å skape holdninger til kropp og kjønn som er negative.

       Det er også foreslått endringer i §§ 13, 14, 17 og 20, og alle disse endringene støttes av flertallet i komiteen.

       Komiteen er gjennom proposisjonen også gjort kjent med at departementet har satt i gang en utredning om virkningene av bruk av tilgift og utlodning i markedsføringsøyemed. I den forbindelse har komiteen bedt om at en også ser nærmere på bruk av rabattkort.

       Bruken av rabattkort i forskjellige former har økt sterkt de senere årene. Forbrukerrådet har engasjert seg i denne problemstillingen, og en ser sterke tendenser til at det blir vanskeligere å sammenlikne prisene de forskjellige næringsdrivende imellom.

       Vi forbrukere har vel best merket dette gjennom bruk av kort i forbindelse med kjøp av bensin til bilen. Ethvert oljeselskap med respekt for seg selv ser ut til nå å ha kort og rabatter i den forbindelse. Spørsmålet er om en ikke flytter forbrukernes oppmerksomhet bort fra produktets reelle pris og over til rabatten som kortet gir.

       Til slutt vil jeg med dette anbefale flertallets innstilling.

       Jeg gjør oppmerksom på at klokken ikke virker.

Grethe Fossli (A) : Spørsmålet fra Kjellaug Nakkim er vel mer av juridisk karakter enn noe som jeg som stortingsrepresentant kan svare på, og når det gjelder juridiske spissfindigheter, er det av og til mulighet for tolking. Det er litt vanskelig for meg å beskrive den store forskjellen, men det å være krenket og det å føle seg støtt er vel da to vidt forskjellige ting. Jeg vil tro at det å føle seg støtt vil gå enda mer på følelsene enn det å være krenket, uten at jeg juridisk kan definere forskjellen.

       Som sagt, for oss er det avgjørende at det settes grenser for den helt urimelige reklamen, og for oss er det også spesielt viktig at barn får et særskilt vern. Vi vil nok få erfare at vi får en debatt senere også når det gjelder reklame rettet mot barn i fjernsyn, og det er i hvert fall min oppfatning at barn skal vernes mot reklame, uansett om den er direkte rettet til barnet eller til den voksne. Det bør være en markeringsfri sone når det gjelder å beskytte barn.

       Markedsføringen hjelper forbrukerne med produktinformasjon. Uten mye av den reklamen vi har i dag, ville ikke forbrukerne kunne få den produktinformasjon som man er avhengig av å kunne få. Den hjelper også den enkelte forbruker til å kunne orientere seg om faktiske kvaliteter og priser i markedet. Derfor er det viktig at reklamen er edruelig og veiledende.

       Høyre er også enig i at reklamen ikke skal fremme diskriminering eller nedsettende vurdering av det enkelte kjønn. Men vi må få lov til å komme med det lovutvalget selv har sagt, at det i utgangspunktet hovedsakelig var tilfreds med loven slik den er pr. i dag. Men på bakgrunn av en tidligere komitemerknad om reklame, fant man ut at man i forhold til det mandatet man hadde fått, burde vurdere om loven skulle få en mer hensiktsmessig utforming. Så kan man spørre: Er det blitt en mer hensiktsmessig utforming på dette punktet?

       Dersom man skal endre loven, må vi forlange at man finner lovformuleringer som minimerer tvilstilfeller i lovlighetsvurderingen, og som fungerer likt i alle medier. Her opplever vi at verken jurister vi har hatt til høring i komiteen, eller de stortingsrepresentanter som går inn for denne lovendringen, kan gjøre rede for forskjellen på begrepene « krenkende » og « støtende ». Derfor syns heller ikke Høyre at det har noen hensikt å endre lovteksten pr. i dag. Det som ligger til grunn - og som jeg ser som det viktigste - er det lovforarbeidet som foreligger. I mandatet til utredningen i NOU 1995:2 legger man til grunn en viss innskjerping i forståelsen av denne loven. Samtidig sier også Forbrukerombudet at han ønsker at praktiseringen av denne lovdelen - altså den midtre delen av mellomleddet i § 1 - blir håndtert av Likestillingsutvalget, fordi han finner den vanskelig å håndheve. Jeg lurer på hvor hensiktsmessig denne lovendringen er, hvis den blir så finurlig at man mener andre bør håndheve lovverket, ikke de som egentlig skulle gjøre det.

       Et annet ankepunkt vi har er at lovformuleringer som man foretar, faktisk også må få den tilsiktede effekt når det gjelder likestilling. Jeg kan ikke se at det er noen forskjell på den lovteksten som foreligger nå, og den man har hatt tidligere. Hvis man ser på de tilfellene man har hatt i Forbrukerrådet, vil man se at det er nok holdepunkter i den teksten man har pr. i dag. Jeg syns ikke at den lovteksten som flertallet går inn for i dag, ivaretar de hensyn jeg her har nevnt.

       Det har blitt sagt at den nye markedsføringsloven vil bli så vanskelig å praktisere at den vil gi millionbeløp i gratis markedsføring til de firmaer som bryter loven. Når Forbrukerombudet nå skal gripe inn mot modeller med sløret blikk og halvåpen munn, blir mediesirkuset enormt. Det er nettopp slike medieeffekter Hennes & Mauritz og Benetton baserer sine kampanjer på. Vi vil oppleve at motstandere av kontroversielle kampanjer blir disse firmaenes beste venner. Her ligger det en fare for disse to firmaene som er nevnt her, har nettopp spekulert i å legge seg så nær lovens grense, eller trå over den, slik at det blir en enorm reklame i seg selv, uten at man reklamerer for noe.

       På denne bakgrunn kan jeg si at Høyre vil gå imot alle innstramningene i loven, bortsett fra en ting som vi går inn for og mener man bør ta inn, nemlig begrepet « god markedsføringsskikk ». Det syns jeg er helt naturlig å ta inn, fordi det har noe med selvjustis innen faget å gjøre, og det vil kunne være med på å skjerpe loven i den forstand at det også vil dekke likestillingsaspektet. Dette begrepet fanger også opp problemer når det gjelder kjønnsdiskriminerende reklame. Endringen gir egentlig en klarere hjemmel for å sikre at reklamen holder en rimelig etisk standard. Denne standarden må vurderes opp mot det som anses som alminnelige, anerkjente og utbredte normer i samfunnet.

       Når det gjelder forståelsen av god markedsføringsskikk, viser Markedsføringslovutvalget bl.a til EUs rådsdirektiv 89/552/EØF. Direktivet påpeker at fjernsynsreklame ikke skal være kjønnsdiskriminerende. I den norske fortolkningen bør alle reklame medtas, ikke bare fjernsynsreklame. Markedsføringslovutvalget mente for øvrig, som jeg har sagt tidligere, at bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame i hovedsak er tilfredsstillende i dag.

       Høyre har også nå gått til det skritt å foreslå opphevelse av §§ 4 og 5. Dette har sin bakgrunn i at Næringslovutvalget allerede i 1990 foreslo å oppheve begge disse paragrafene. De pekte i brevet, som også ble oversendt til Markedsføringslovutvalget, på seks momenter som bakgrunn for opphevelse av disse to lovparagrafene. Jeg kunne ha sitert dem, men jeg skal ikke oppta tiden til Stortinget med det. Jeg vil bare henvise til side 30 i NOU 1995:2, hvor alle disse seks punktene står, og de er alle i overensstemmelse med Høyres syn. Derfor foreslår vi at forbudet mot tilgift og utlodning i markedsføringsloven oppheves. Dagens lovtekst gir en rekke tolkningsproblemer, og den rammer så vidt at den er i strid med folks rettsoppfatning. Regjeringen sier at de skal komme tilbake til disse to paragrafene, og også flertallet i Markedsføringslovutvalget viser til den flora av rabattkort som finnes. Det tilsier at de egentlig ønsker å sette forbud mot alle rabattkort, men de er kommet til at det kan man ikke gjøre. Jeg er redd for at det kanskje blir resultatet når det gjelder §§ 4 og 5.

       §§ 1 og 2 dekker allerede forbrukernes behov for beskyttelse mot urimelige utslag av tilgift. Dagens lovtekst leder til en rekke tolkningsproblemer, og den rammer så vidt ofte at den er i strid med folks rettsbevissthet, og derfor går vi inn for opphevelse av forbudet. Jeg tar da opp dette forslaget.

Presidenten: Kjellaug Nakkim har tatt opp det forslaget hun refererte til. Ellers vil presidenten gjøre oppmerksom på at det er Odelstinget som fører forhandlinger nå, og ikke Stortinget.

       Presidenten vil foreslå at dette møtet nå avbrytes, og settes igjen kl. 14.30 for fortsatt behandling av sak nr. 1. - Det anses bifalt.

       Jorunn Hageler (SV) : SV støtter forslagene til endringer i loven om kontroll med markedsføring og avtalevilkår i Ot.prp.nr.70 (1995-1996). Utviklinga av en stadig mer pågående og aggressiv markedsføring har vist at det er nødvendig med diverse innstramminger i loven. Jeg er derfor glad for at forslagene blir vedtatt i dag, og at høringsinstansene har vært nesten samstemt positive til endringsforslagene.

       Endringene innebærer bl.a at begrepet « god markedsføringsskikk » tas inn, og vil omfatte bl.a uetisk reklame og misbruk av miljøargumenter i markedsføringa. Begrepet vil gjelde både i forhold til forbrukerne og i forhold mellom næringsdrivende. Det må være snakk om krenkelser av grunnleggende moral- eller etikkoppfatninger som antas å være felles for majoriteten av norske innbyggere. Dette innebærer at markedsføringa ikke må være diskriminerende i forhold til rase, religion eller nasjonalitet. Menneskers religiøse eller politiske overbevisning må ikke krenkes.

       Det vil heller ikke være tillatt å oppfordre til miljøskadelig atferd eller atferd som truer sikkerheten eller sunnheten. Det er også fint at en nå vil kunne stille strengere krav til markedsføring rettet mot barn. Forbrukerombudets adgang til å bringe saker av prinsipiell karakter inn for Markedsrådet utvides til også å gjelde saker om fjernsynsreklame.

       Når det gjelder bruk av miljøargumentasjon i markedsføringa, mener departementet at begrepet « god markedsføringsskikk » vil gi en klarere hjemmel for inngrep, mens Justisdepartementet har pekt på at markedsføringsloven bør utformes med sikte på å tjene som et aktivt virkemiddel for å fremme en bærekraftig forbruksutvikling. Jeg er enig med Justisdepartementet og er derfor glad for at Barne- og familiedepartementet utreder og arbeider videre med Justisdepartementets forslag. Når det gjelder regulering av miljømerker, ser jeg at man forutsetter at de endringer som nå foreslås, vil være dekkende. Jeg håper det er tilfellet, for det er ikke tvil om at bruken av miljømerker etter hvert kan være mer villledende enn veiledende for forbrukerne.

       Når det gjelder kjønnsdiskriminerende reklame, er jeg svært godt fornøyd med den skjerpelsen i loven som foreslås. Begrepet « støtende » vil være mer dekkende enn det noe mer gammelmodige « krenkende ». Det er bra at terskelen for å gripe inn blir noe lavere, og at ordet « utnytte » tas inn i lovteksten.

       Det kan vel ikke herske tvil om at reklamen er blitt stadig mer kjønns- og kroppsfiksert, noe jeg tror spesielt unge jenter påvirkes av, og både kvinner og menn støtes av. Menneskesynet i et samfunn påvirkes av reklamen, og kjønnsdiskriminerende reklame underminerer det loven stiller opp av verdier, som likeverd, respekt og ikke-utnyttelse av manns- og kvinnekroppen. Det vil nå bli anledning til å gripe inn i forhold til reklame som bruker menneskekroppen, gjerne i poserende stillinger, til å trekke oppmerksomheten til markedsføringstiltaket på en måte som er egnet til å svekke det generelle menneskeverdet.

       Jeg er også glad for at det nå i sterkere grad enn før blir anledning til å gripe inn mot særlig påtrengende reklame på offentlige steder, f.eks reklame på såkalte superboards, reklame på busser og trikker osv. Det er viktig å understreke at også reklame på TV er ment å omfattes av bestemmelsen. Jeg skal ikke gå inn på alle forslagene til endringer, men vil bare uttale at jeg er glad for at forbudet mot reklame for politisk budskap og livssyn blir vurdert nærmere av Kulturdepartementet, siden det hersker en del uklarhet på området etter at Sivilombudsmannens spørsmål til Markedsrådet fikk rådet til å omgjøre sitt vedtak om AF-reklamen i TV2.

       Til slutt vil jeg kort omtale forslaget fra SV og Kristelig Folkeparti om å be departementet utrede spørsmålet om innføring av avgift på omsetning av reklame. De to partiene har tidligere foreslått å innføre en avgift på 3 % på omsetning av reklame. Dette forslaget ble nedstemt. Det er merkelig at ikke andre partier engang ser behovet for å utrede spørsmålet, når vi vet at det i Sverige har vært en slik avgift på reklame og annonser siden 1972. Der er avgiften 4 % på annonser i dagspressen og 11 % på annen reklame, og inntektene er anslått til ca 1 milliard kr årlig. Vi foreslår selvsagt ikke utredning av spørsmålet om innføring av avgift på omsetning av reklame for å skaffe flere penger i statskassa, men fordi en slik avgift kan medføre begrensing av reklamestrømmen. Alle vet vel hva denne flommen av reklame, spesielt på denne tida av året, innebærer både av kjøpepress og forbruksøkning.

       Jeg vil til slutt ta opp forslaget fra SV og Kristelig Folkeparti, som er inntatt i innstillinga.

       Det er nå over 20 år siden vi fikk markedsføringsloven. Loven har ikke tidligere vært gjenstand for en generell gjennomgang til tross for at utviklinga på dette feltet har vært betydelig. Ikke bare har omfanget av reklamen økt, men det har også skjedd mye når det gjelder markedsføringsformer og -metoder, og reklamen preger vårt liv på en helt annen måte i dag enn den gjorde for bare få år tilbake.

       Både Sverige og Danmark fikk sine markedsføringslover på samme tid som oss. Begge landene har nylig hatt en totalgjennomgang som har resultert i helt nye lover på dette feltet. Det er imidlertid store likheter i våre regelverk. Både i Sverige og Danmark har begrepet « god markedsføringsskikk » blitt tatt inn, noe som vil klargjøre at uetisk reklame rammes. I tillegg vil miljøargumenter i markedsføringa og oppfordring til miljøskadelig atferd bli omfattet av begrepet.

       Vi har i de seinere åra sett en utvikling i retning av stadig mer kjønns- og kroppsfiksert reklame, der særlig kvinna brukes som blikkfang. Denne uheldige utviklinga er direkte i strid med målene for Regjeringas likestillingspolitikk fordi den i ekstreme tilfeller bygger på en oppfatning av kvinna utelukkende som et nytelsesobjekt. Dette bidrar derved til å svekke kvinners anseelse i sin alminnelighet. Loven har ikke fullt ut bidratt til å forhindre denne utviklinga. Derfor seg jeg behov for å klargjøre og til en viss grad skjerpe dagens bestemmelse på dette feltet. Jeg vil presisere at bestemmelsen ikke har noe med bluferdighet eller sømmelighet å gjøre, men stiller derimot krav om at reklamen framstiller både kvinner og menn med alminnelig respekt.

       Jeg registrerer at Høyres medlemmer mener at begrepet « god markedsføringsskikk » fanger opp problemene med kjønnsdiskriminerende reklame. Det er teoretisk sett ingen ting i veien for at man kunne inkludere et forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame i begrepet « god markedsføringsskikk ». Det ville imidlertid kreve betydelige klargjøringer i forarbeidene. Jeg ser det som en klar fordel at vi har en egen uttrykkelig regel på dette feltet, som også er lettere tilgjengelig enn slike forarbeider vil være. Den vil også tydeligere enn begrepet « god markedsføringsskikk » angi lovens grenser. Når det gjelder de øvrige innvendingene mot bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame, vil jeg vise til det jeg har sagt allerede.

       Mye av dagens reklame oppfattes som svært påtrengende av mange mennesker. Enorme reklameplakater, såkalte superboards, preger i større og større grad vårt utemiljø. Men også TV-reklamen bidrar. Det er, slik jeg ser det, ikke bare reklamens innhold vi blir påvirket av, men også dens format, plassering, hvilket medium som benyttes, eller bruken av andre virkemidler. Ved å ta inn disse kriteriene i loven vil det klargjøres at reklamen må vurderes ut fra det totale inntrykket den gir. Bestemmelsen er ment å ha en skjerpende virkning.

       Straffebestemmelsen er foreslått utvidet til også å ramme uaktsom overtredelse av vedtak. I dag kreves det stort sett forsett med visse unntak. Dette innebærer at det ofte er svært vanskelig å motbevise en påstand fra markedsføreren om at han eller hun ikke trodde reklametiltaket var i strid med vedtaket. Bestemmelsen innebærer at Forbrukerombudet og Markedsrådet må påse at vedtaket er klart og presist formulert, slik at det går klart fram hvor grensen går. Den som ønsker å balansere på grensen av loven, må imidlertid sjøl bære risikoen for dette.

       Jeg har også merket meg flertallets anmodning til departementet om å se nærmere på bruken av rabattkort. Bruken av slike kort har, som det riktig er påpekt tidligere i dag, økt sterkt de siste åra.

       Departementet deltar i dag i en nordisk arbeidsgruppe som utreder spørsmål omkring rabattkort og kundelojalitet. Utredninga vil antakelig foreligge tidlig på nyåret, og jeg vil da selvfølgelig studere og gå nøye gjennom den.

       La meg til slutt komme med noen generelle bemerkninger.

       Utviklinga med hensyn til markedsføring har endret seg veldig raskt i løpet av de siste åra. Ny teknologi og økt aktivitet over nasjonale grenser har bidratt til dette. Vi kan ikke lenger se markedsføring som et isolert nasjonalt fenomen. Derfor er også spørsmålet satt på dagsordenen i flere internasjonale organisasjoner. Vår deltakelse i den europeiske integrasjonsprosessen setter oss i stand til å iverksette effektive virkemidler. Komiteens medlemmer har også reist en rekke problemstillinger som må vurderes nøye. Jeg ser derfor for meg en fortløpende vurdering av loven og vil komme tilbake med eventuelle forslag når det blir nødvendig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet ...

       - Hallgrim Berg får ordet. Beklager, det har ikke presidenten notert.

       Hallgrim Berg (H) : Takk. Eg teikna meg på talarlista før pause, så eg håpar at det er i orden?

       Eg kjenner trong for å uttrykkja ein viss tvil og ein viss skepsis til den entusiasmen og det gravalvoret som er uttrykt i prosessen som har ført fram til Ot.prp.nr.70 og dagens innstilling.

       Eg synest det er grunn til å stilla det grunnleggjande spørsmålet: Kva slags krav bør det stillast til god lovgjeving? Eg meiner at ei lov bør ha den verknaden som lovgjevaren siktar mot. Ho bør leggjast opp slik at ho skreller bort meir tvil enn ho skapar. Kva den eigentlege skilnaden mellom « krenkjande » reklame og « støytande » reklame er, veit ikkje eg. Debatten har heller ikkje gjeve avklaring på kvifor lova skal endrast på dette punktet; korkje ordførar for saka eller statsråden sitt innlegg klargjorde dette. Dette varierer sjølvsagt med kven som ser, og det varierer truleg ein god del mellom generasjonane. Grensetilfella vil vera mange og tolkingsrommet stort. I departementet sit det fleire personar med kvar sin vesle paragraf som dei skal handheva og halda i hevd, slik at dokumenthaugen i alle fall ikkje blir mindre på deira bord.

       Ein del årsverk vil òg kunna skapast for å diskutera kva som er kjønnsdiskriminerande reklame og kva som ikkje er det; like eins kva som må til for at menneskeverdet skal trugast og kva som må til for at t.d. ein mann kjenner seg uthengd som individ og åndsvesen pga. ein deodorant eller eit etterbarberingsvatn. Kjønns- og kroppsfiksert reklame kan sikkert vera ei påkjenning for enkelte, og sjølvsagt bør ikkje ein person framstillast som verdilaus utover det å ha eit tiltrekkjande ytre. Men eg har likevel problem med å karakterisera ein annonsetekst som kjønnsdiskriminerande fordi om ei kvinne seier at ho ikkje har fått med seg at Turid Birkeland er blitt kulturminister. Som forbrukar og potensiell bilkjøpar derimot er denne kunden i annonseteksten meir oppteken av at prisen på eit aktuelt bilmerke har gått ned. Vedkommande annonse var etter mitt syn generelt dum - berre for å ha sagt det. Og eg har folk i min eigen familie som ikkje kan tenkja seg å kjøpa dette bilmerket etter denne annonsen.

       Eg ser godt det poenget at det i dette tilfellet ikkje var ein mann som opplyste at han ikkje følgjer med i det aktuelle persongalleriet på det politiske området. Og det er mogleg det framleis finst ein tendens i ein del reklame som sorterer klokskap og mindre klokskap etter maskuline og feminine kriterium, og om det er riktig, er det framleis eit mål for alle å streva etter likeverdet.

       Lovgjeving bør også som prinsipp fungera likt i alle media, slik representanten Nakkim sa. Det som er uetisk eller støytande i avis, må sjølvsagt vera det også i fjernsynet, på kinoreklamen, på plakatbukkar, i postreklamen eller på større veggreklame. Etikken må vera den same i alle media.

       Lovgjeving bør heller ikkje skapa unødvendig gratisreklame for dei firma som bryt eller balanserer på lovgrensa. Ved at styresmaktene og offentlege instansar set tolkingsgrensene for trongt i høve til det ein kan kalle folkejuryen og allmenn oppfatning, vil det bli mediespetakkel og god reklame for dei firma det gjeld.

       Dette er slett ingen lett materie. Men eg synest det er ein tankevekkjar at der folk flest ser ut til å villa ha reklame med assosiasjonar til flørt, venleik og virilitet, må offentleg sysselsette gripa inn med påtale eller bot. Det som eit bevisst lite mindretal oppfattar som fråstøytande, kan eit fleirtal normalt oppfatta som attraktivt og tiltrekkjande. Kanskje dei går til det skritt at dei kjøper produktet sjølv fordi reklame, masseproduksjon og moderne massedistribusjon har gjort det billeg nok for lommeboka til stadig fleire.

       Lovgjeving må heller ikkje bli slik at god internasjonal reklame blir utelate her heime. Som representanten Kjellaug Nakkim oppsummerte det i sitt innlegg: Ei lov må fungera og ei lov må vera tenleg.

       Til slutt eit praktisk spørsmål. Den nye lova skal gjelde frå den tid Kongen avgjer. Her bør det minnast om at reklamekontraktar blir inngått lang tid i førevegen, kanskje opp til eit år før ho kjem på prent eller på skjermen. Ikkje minst gjeld dette dyre investeringar i form av film- og fjernsynsreklame. Eg vonar at statsråden vil merka seg dette, slik at ikkje ressursar og arbeid vil måtta bli vraka til inga nytte. Eit høveleg tidspunkt for innføring av lova bør då tidlegast vera 1. januar 1998, om ein då ikkje bør gjera som med postlova av 1930.

Presidenten: Har presidenten da oversett noen som ønsker innlegg i sak nr. 1? - Det har han ikke og dermed er debatten om sak nr. 1 avsluttet.

       (Votering, se side 236)