| |
TALERE:
Jan Simonsen (Frp)
(ordfører for
saken):
I denne proposisjonen foreslås det enkelte endringer i varemerkeloven, tolloven, patentloven, markedsføringsloven og tvangsfullbyrdelsesloven i den hensikt å gjennomføre TRIPS-avtalen - en avtale som er en del av den nye GATT-avtalen som Norge har ratifisert, og som i det vesentligste stadfester den beskyttelsen av immaterielle rettigheter som er alminnelig utbredt i vestlige industriland.
Regjeringens forslag til lovendringer er med andre ord ikke særlig kontroversielle og støttes av en enstemmig komite.
Det området som det er mulig å problematisere, og som kan ha visse prinsipielle sider, gjelder regelverket rundt Tollvesenets grensekontroll for å sikre immaterialrettighetene. Avtalen forplikter medlemsstatene til å innføre bestemmelser på dette området.
EU har allerede en ordning der rettighetshaverne kan henvende seg direkte til tollmyndighetene for å stanse påståtte varemerkeforfalskede og piratkopierte varer, mens Justisdepartementet for Norges vedkommende foreslår en noe annen ordning der varer bare skal kunne holdes tilbake etter begjæring fra rettighetshaveren og etter en beslutning om midlertidig forføyning truffet av namsretten.
Det er ingen tvil om, slik både Den Norske Advokatforening og Antipiratgruppen i Norge påpeker, at EUs regelverk er mer effektivt enn det regelverket departementet foreslår for Norge.
På den annen side er det heller ingen tvil om at departementets forslag ivaretar rettssikkerhetshensyn bedre enn EUs regelverk.
Svært ofte vil det være slik at hensynet til rettssikkerhet går ut over effektivitetshensyn. I dette tilfellet mener en enstemmig komite at hensynet til rettssikkerhet må komme først. Komiteen er enig med departementet i at forslaget gir en rimelig avveining mellom hensynet til rettighetshavere og deres ønske om å kunne begjære varer holdt tilbake, og hensynet til vareeiere som får varer holdt tilbake, og deres behov for rettssikkerhet.
For øvrig er det grunn til å minne om at det selvsagt vil være mulig å vurdere endringer i tråd med EUs regelverk i fremtiden dersom erfaringen skulle vise at det er denne ordningen som er best.
Under behandlingen av denne saken har komiteen kun fått en eneste henvendelse. Den gjaldt plasseringen i lovverket av forbudet mot bruk av uriktige geografiske betegnelser på vin og brennevin, som departementet foreslår plassert som en ny § 9 i markedsføringsloven. Henvendelsen kom fra en advokat som har lang ekspertise på markedsføringsloven. Han påpeker bl.a de praktiske problemene ved at nåværende § 9, som flere rettsavgjørelser peker på, blir flyttet til ny § 8 a, slik at fremtidige rettsavgjørelser vil henvise til en annen paragraf enn tidligere rettsavgjørelser.
Jeg kan ikke se bort fra at det er et poeng. Brevet fra advokaten er imidlertid oversendt til Justisdepartementets lovavdeling som har hatt anledning til å vurdere både denne innvendingen og andre innvendinger mot plasseringen av denne paragrafen, uten at departementet har endret oppfatning.
Komiteen har, til tross for saklige innvendinger fra denne faglig sakkyndige advokaten, valgt å følge departementets tilrådning. Men jeg synes det skal være nevnt at det finnes saklige betenkeligheter mot departementets valg av plassering av paragrafen. Innholdet er imidlertid udiskutabelt.
I proposisjonen gjør departementet meget pliktoppfyllende og forbilledlig oppmerksom på at Stortinget under behandlingen av EØS-avtalen høsten 1992 bad Regjeringen vurdere om det burde inntas en forskriftshjemmel i patentloven for nærmere regulering av adgangen til å patentere bioteknologiske oppfinnelser. Departementet viser også til at et forslag fra Kristelig Folkeparti om å henstille til Regjeringen å fremme forslag om en slik forskriftshjemmel ble oversendt Regjeringen uten realitetsvotering i januar 1993.
Samtidig opplyser departementet at EU-kommisjonen nå arbeider med et utkast til direktiv om rettsbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser som vil være EØS-relatert.
På denne bakgrunn mener komitemedlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet at det er lite hensiktsmessig å starte arbeidet med norske forskrifter uavhengig av prosessen i EU, ettersom et EU-direktiv selvsagt vil ha stor betydning for eventuelle norske forskrifter på området.
Komitemedlemmene fra Høyre, SV og Kristelig Folkeparti mener at prosessen i EU vil ta lang tid, og at en slik EU-prosess ikke bør være til hinder for at den hittil rådende patentpraksis i Norge nedfelles i forskrifter. SV og Kristelig Folkeparti fremmer forslag om å be Regjeringen lage slike forskrifter som kan ivareta intensjonene i tidligere innstillinger fra stortingskomiteer.
Komitemedlemmene fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti har i tillegg en egen merknad som jeg for egen regning må få lov til å si er noe polemisk i forhold til regjeringspartiet. TRIPS-avtalen gjelder kontroll av varer som tas inn i Norge. Medlemmene fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti mener at departementets positive syn på denne typen grensekontroll går på tvers av den « elles rådande haldninga til grensekontroll » hos Regjeringen.
Jeg antar at representanter fra disse partiene i debatten vil fremlegge dokumentasjon på Arbeiderpartiets og Regjeringens påståtte negative holdninger til grensekontroll av varer og ser med spenning frem til det.
Tor Nymo (Sp) : I dag skal Odelstinget i lovs form gjennomføre TRIPS-avtalen, som er en delavtale i det enorme WTO-avtalekomplekset som ble ratifisert i Stortinget mot slutten av 1994. Tidspunktet passer bra, i og med at den første ministerkonferansen i WTO startet i Singapore i går. Dette gir mulighet til å ta opp enkelte aktuelle sider ved WTO-samarbeidet.
Både USA og EU ønsker å legge stadig mer makt inn under WTO. Det gjelder ikke bare makt overført fra nasjonalstatene, men også fra andre internasjonale organisasjoner, som FN-organisasjonene FAO og UNCTAD.
Ulempene ved å overføre beslutningsmakt til frihandelsorganisasjonen når det gjelder matvaretrygghetsspørsmål, utviklingsspørsmål og miljøspørsmål, faller en lett i øynene. Frihandel kan ikke løse fordelingsproblemene i verden, fordi reell frihandel ikke kan eksistere når det er så store forskjeller mellom landene i verden som det er i dag. En norsk teknologivirksomhet vil alltid kunne konkurrere ut en ugandisk i Uganda dersom de får like vilkår. Forurensningsproblemene kan heller ikke løses når profittmotivet får enda friere spillerom enn nå.
I stedet for å legge større makt og flere spørsmål inn under WTO bør Norge gå inn for å flytte noen ut av organisasjonen. Matvaretrygghet, landbruk og biologisk mangfold er spørsmål som bør reguleres av andre enn en global frihandelsorganisasjon. I handelsregimet under WTO bør det settes grenser i form av regler som tar hensyn til miljøvern og sosiale standarder.
Gjennomføringen av TRIPS-avtalen gir oss nye regler for grensekontroll til sikring av noen immaterialrettigheter. Senterpartiet vurderer det som positivt at en tar i bruk det mest effektive kontrollmidlet i denne kontrollen. Jeg vil peke på det paradoksale i at Regjeringen går inn for å øke grensekontrollen i jakten på krenkende immaterialrettigheter, mens en ser ut til å ønske å fjerne grensekontrollen for personer gjennom Schengen-avtalen, og for sykdomssmitte på kjøtt og levende dyr gjennom utviding av EØS-avtalen utover det området avtalen skulle gjelde for ifølge EØS-proposisjonen, som ble behandlet i 1992. Proposisjonen peker på at regelverket i TRIPS-avtalen om patenterbare oppfinnelser gir rom for å opprettholde patentlovens forbud mot patent på planter og dyr. Samtidig har Regjeringen løpt fra kravet fra Stortinget om å gi forskrifter om patentering av bioteknologiske oppfinnelser, der forutsetningen er at Stortingets behandling av patentspørsmålet fremdeles skal være retningsgivende. Til alt overmål avdekket pressen i forrige uke at Norge i posisjonspapirene til det nevnte ministermøtet i WTO åpner for patent på liv, gjennom at Norge « bør kunne støtte » EUs framlegg om å fjerne TRIPS-unntaket i artikkel 27 nr 3 bokstav b for planter og dyr fra plikt til å godta patenter på alle slags oppfinnelser. Jeg vil gjerne ha statsrådens kommentar til dette posisjonspapiret, med opplysning om denne posisjonen blir opprettholdt på ministermøtet, eller om den nå blir trukket eller endret.
Til slutt vil jeg si at Senterpartiet støtter forslaget fra SV og Kristelig Folkeparti, noe jeg også har meddelt forslagsstillerne på et tidligere tidspunkt.
Anita Apelthun Sæle (KrF) : Denne saka dreier seg om lovendringar for å gjennomføra delar av GATT-avtalen, og det er stor semje om dei fleste punkta. Også patentlovgivinga er berørt, men her vonar eg at vi får fleirtal for det mindretalsforslaget som ligg i innstillinga, og eg tar med dette opp forslaget.
TRIPS-avtalen fører ikkje til noka endring i norsk patentpraksis. Derfor må Stortingets tidlegare behandling framleis vera retningsgivande. Fleirtalet i denne salen har tidlegare bede Regjeringa om å vurdera å utarbeida forskrifter som skulle vera retningsgivande for patentregelverket. Tidlegare justisminister Grete Faremo har stadfesta at slikt arbeid er i gang, og Stortinget hadde grunn til å venta at arbeidet vart ferdig i haust.
Som det framgår av merknaden frå Høgre, SV og Kristeleg Folkeparti, finn vi det kritikkverdig at Stortingets oppmoding ikkje er fylgd opp. Patentstyret har til overmål til behandling tre søknader om patent på naturleg førekommande mikroorganismar, og då er det endå viktigare at vi sikrar at hovudretningslinene i dagens patentpraksis og Stortingets intensjonar vert fylgde opp. Søknadene er dertil kontroversielle, og presist regelverk manglar på dette området.
Etter mange års dragkamp skrinla EU den 1. mars 1995 eit forslag til patentdirektiv. No er det utarbeidt eit nytt forslag, og ein må forventa at det også blir ein langvarig prosess rundt dette direktivet. Det er derfor ingen grunn til at den hittil rådande patentpraksisen i Noreg ikkje skulle nedfellast i forskrifter. Dette er då bakgrunnen for at ein igjen foreslår at Regjeringa utarbeider nemnde forskrifter.