| |
TALERE:
Presidenten: Presidenten vil gjøre
oppmerksom på at det vil bli votering i denne saken når debatten om den er
ferdig.
Dagny Gärtner Hovig (A)
(ordfører for
saken):
Kontroll- og konstitusjonskomiteen støtter Regjeringens forslag om at all forhåndsstemming fra og med neste års valg skal skje i regi av Postverket. Dermed innføres det en betydelig endring i måten å gå til valg på.
Spørsmålet om å innføre adgang til poststemming ble drøftet og avvist i 1984. Det ble reist på nytt i forbindelse med loven om folkeavstemning i 1994. Den gang var det for kort tid, men Stortinget vedtok noe senere å be Regjeringen vurdere poststemming nærmere fram mot stortingsvalget i 1997.
Å innføre forhåndsstemming i regi av Postverket vil gjøre det enklere å forhåndsstemme. Tilgjengeligheten blir bedre, noe som særlig vil merkes i mer spredtbebodde strøk. Komiteen er noe avventende til forventningene om at dette vil øke valgdeltakelsen, og personlig tror jeg nok at det er mer sammensatte årsaker til synkende valgdeltakelse enn tilgjengelighet til valglokalet. Nye rutiner som gjør det enklere å stemme, vil allikevel være et gode.
Det er, basert på erfaringene fra Finland og Sverige som allerede har poststemming, all grunn til å vente at en betydelig andel av velgerne vil stemme på postkontoret før valget i stedet for på valgtinget. I Sverige gjør over en tredjedel av velgerne dette. Det vil si at forhåndsstemming ikke som i dag blir noe man gjør hovedsakelig fordi man er forhindret fra å stemme på valgdagen, men noe mange velger som alternativ til valgtingsstemming.
Som en naturlig følge av det går flertallet, Arbeiderpartiet og Høyre, inn for at forhåndssstemmingen skal være endelig. Det er noe ulogisk i at det skal være naturlig at en betydelig del av velgerne skal inviteres til å stemme to ganger. At det heller ikke er noe behov hos velgerne for å ha denne adgangen, går fram av det faktum at bare 2 promille av dem som forhåndsstemte ved forrige stortingsvalg, stemte om igjen. I Sverige er erfaringen tilsvarende, og der, hvor forhåndsstemming hittil ikke har vært endelig, ønsker man nå å gjøre den endelig nettopp på grunn av de erfaringer man har. Som erfaringen er i Sverige, ville mindretallets forslag føre til et enormt merarbeid og økte kostnader for kommunene og valgstyrene og dessuten forsinke valgresultatet med ett til to døgn. Alle forhåndsstemmene, som da selvfølgelig vil bli mangedoblet i antall, ville nemlig måtte telles etter valgtinget uansett om bare noen ganske få hadde stemt på nytt.
Jeg har en viss ideologisk forståelse for argumentet om at velgerne skal kunne stemme på valgtinget etter bl.a å ha fulgt valgkampen. Men det er det jo full adgang til for dem som ønsker å vente. Jeg vil anta at poststemming f.eks i juli bare er aktuelt for dem som allerede har bestemt seg for hva de skal stemme på.
Det jeg har mer problemer med å forstå, er at de partier som er imot endring i dagens ordning med forhåndsstemming, i det hele tatt går inn for poststemming. Det man da gjør, er nærmest å invitere en stor del av velgerne til å stemme to ganger. Det er ellers verdt å merke seg at det til en viss grad er nettopp de partiene som har ivret mest for poststemming, som ikke er villig til fullt ut å ta konsekvensen av det nye systemet.
Det andre nye i proposisjonen er innføring av obligatorisk valgkort ved forhåndsstemming. Dette kortet er som kjent godt innarbeidet i flere kommuner, bl.a i Oslo, og er til stor nytte både for velgerne, med informasjon, og for stemmemottakeren. Det forenkler håndteringen av forhåndstemmene og reduserer mulighetene for feil.
Utsteding av valgkort skjer på grunnlag av manntallet, og fristen for ferdigstillelse av manntallet må derfor settes tidligere på året. Til det bidrar også at komiteen går inn for å starte forhåndsstemmingen den 15. juli i stedet for den 10. august. Når det gjelder manntallet, har komiteen merket seg at KS's Valgforum, som representerer de største kommunene, har uttalt seg til fordel for et sentralt utarbeidet manntall basert på Folkeregisteret, i stedet for dagens ordning der kommunene har ansvaret og endringene skjer manuelt. Komiteen forutsetter at departementet vil vurdere dette videre.
Komiteen slutter seg selvsagt til at manntallsavkryssingen ved forhåndsstemming kan skje elektronisk dersom valgstyrene ønsker det. Selv om vi aksepterer at det skal kreves samtykke, forutsetter vi at de kommuner som ønsker det, kan fortsette forsøk med elektronisk avkryssing på valgtinget. Det vil etter min mening være nokså meningsløst at et enkelt tilfelle, der feilen for lengst er funnet og forklart, skulle blokkere for videreutvikling og bruk av edb i valgsammenheng - bruk av edb er helt vanlig i registerbehandling for øvrig.
Nyordningen med poststemming betyr at kommunene ikke lenger får noen utgifter til forhåndsstemming, men at de til gjengjeld vil få betydelige merutgifter bl.a til trykking av materiell. De prisoverslag for reformen som er beregnet, er bekreftet med betydelig usikkerhet, ettersom de delvis avhenger av hvor mange som vil benytte seg av poststemming. Det faktum at komiteen har forlenget tiden for forhåndsstemming i forhold til forslaget, vil sannsynligvis også øke utgiftene noe. Komiteen ber derfor om å få tilbakemelding om kostnadene for staten og kommunene etter valget neste høst.
Helt til slutt: Det har vist seg at proposisjonen inneholdt en del feil, noe som har ført til en del ekstra arbeid for Stortingets sekretariat så vel som for departementet. Komiteen er imidlertid tilfreds med at statsråden i brev av 20. november 1996 uttrykker at han ikke er fornøyd med så mange feil i en proposisjon, og at han vil gjøre det han kan for at det ikke skal gjenta seg.