Sak nr. 5
Innstilling frå næringskomiteen om lov om oppheving av lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank (Integrering av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond) (Innst.O.nr.29 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.15 (1996-1997))

TALERE:

       Unn Aarrestad (Sp) : Eg skal på vegner av ordførar for saka, Peter Angelsen, som er medlem av Lagtinget, gjera greie for innstillinga frå komiteen. I tillegg vil eg koma med nokre presiseringar frå Senterpartiet si side.

       Regjeringa har i Ot.prp.nr.15 lagt fram forslag om at Statens Fiskarbank skal integrerast i SND-systemet. Som det går fram av innstillinga, sluttar nå eit stort fleirtal i komiteen seg til forslaget om å gjera dette frå 1. januar 1997, med dei merknader som er tekne inn i innstillinga.

       Primært ønskte Senterpartiet m.a. å bevara Statens Fiskarbank, men har teke til etterretning at det er fleirtal for integrering av Fiskarbanken i SND.

       Fiskarbanken feira i haust sitt 75-årsjubileum. Banken har gjennom alle desse åra vore svært viktig for fiskerinæringa, og har stått sentralt i utvikling og finansiering av norsk fiskerinæring og som forvaltar av viktige fiskeripolitiske tiltak. På denne måten har styresmaktene kunna påverka og målretta investeringane i næringa i tråd med fiskeri- og distriktspolitiske målsetjingar. I tillegg har banken forvalta viktige fiskeripolitiske tiltak som kondemneringsordningar for fiskefarty og anlegg for fiskemottak og foredling.

       Fornying av fiskeflåten har vore på den politiske dagsordenen lenge på grunn av den høge og stadig aukande gjennomsnittsalderen på store delar av flåten. Integrering i SND vil gi tilgang på tilskotsmidlar frå SND på lik line med landbasert næringsliv, etter dei presiseringane som fleirtalet i komiteen nokså klart har gitt.

       Det distriktsretta investeringstilskotet vil verta innført frå 1. juli 1997. Dette tilskotet og risikolånet ser fleirtalet i komiteen som dei viktigaste tiltaka for å skapa auka fornyingstakt i fiskeflåten. Enkelte område og fleire kystkommunar har falle utanom det distriktsretta investeringstilskotet i SND. Dermed er det fiskerisamfunn som fell utanfor dei distriktsretta ordningane der fiskeflåten er av stor verdi for sysselsetjing og busetjing. Fleirtalet i komiteen føreset med bakgrunn i dette at fiskeflåten får tilgang til det landsdekkjande utviklingstilskotet på lik line med næringslivet på land. Regjeringa vil elles koma tilbake til Stortinget med forslag om gjennomføring av det distriktsretta utviklingstilskotet i revidert budsjett til våren.

       Når nå fiskeflåten skal integrerast i SND, er det viktig at rammene for SND vert auka på dette området, slik at dei vert i stand til å ivareta sine nye oppgåver. Senterpartiet vil koma tilbake til dette i samband med handsaminga av revidert budsjett til våren. Det bør også forplikta andre parti som særleg har gått i bresjen for denne integreringa.

       Senterpartiet var i utgangspunktet mot ei integrering av Fiskarbanken i SND. Me meinte det var betre at Fiskarbanken heldt fram med å finansiera fiskerinæringa. Me har også føreslått betre finansieringsordningar for flåten, men har ikkje tidlegare fått støtte av Arbeidarpartiet og Høgre.

       Senterpartiet meiner det er viktig her å halda på den store kompetansen og lange erfaringa som Fiskarbanken har når det gjeld finansiering av fiskeflåten og som forvaltar av tiltak overfor næringa. Den praksisen Fiskarbanken følgde, der handsaminga av lånesøknadene starta i dei lokale fiskenemndene, har gjort det mogleg å vareta lokale omsyn ved fornying av fiskeflåten.

       Eit stort fleirtal i komiteen, alle utanom Framstegspartiet, ser det nå som viktig at den nye fiskerieininga i SND vert sett i stand til å påta seg dei oppgåvene som Statens Fiskarbank tidlegare hadde. Dette fleirtalet ser det også som viktig å vidareføra den store og stadig aukande kompetansen til Fiskarbanken ved integreringa i SND. Ved denne omorganiseringa er det også viktig å ta i vare den kompetansen som finst i Fiskarbanken sin organisasjon.

       Eit klart komitefleirtal meiner at retningslinene frå Fiskeridepartementet må leggjast til grunn for SND si finansiering av fiskerinæringa. Likså er det viktig at hovudstyret i SND vert tilført kompetanse frå fiskeflåten ved ny oppnemning av representantar til styret. Fleirtalet i komiteen vil også streka under verdien fiskerinæringa har for busetjing og arbeidsplassar langs kysten. I denne samanhengen er det viktig å halda oppe regional balanse i utviklinga av fiskeflåten. Samstundes må ein prøva å utvikla ein differensiert struktur når ein prioriterer nybyggingar. Denne målsetjinga må leggjast til grunn ved bruk av alle verkemidla i SND. Dette står altså eit klart fleirtal i komiteen bak.

       Senterpartiet meiner dessutan at SND må ta omsyn til at ein fiskareigd og lokalt eigd flåte må prioriterast - likså lokalt eigd fiskeindustri.

       Til slutt vil eg berre visa til at til våren vil ei evaluering av SND og likså ei sak om at offentlegheitslova også skal gjelda for SND, bli lagde fram for Stortinget. I samband med dette vil me også kunna gi ytterlegare kommentarar til og synspunkt på denne saka og sjå korleis dette verkar på det tidspunktet.

Astrid Marie Nistad (A) : For fiskeria som eiga næring er det ei viktig integrering som vert gjord ved at Statens Fiskarbank vert ein del av det samla statlege verkemiddelsystemet. Det er ein stor fordel for næringa at ho no får tilgang til heile verkemiddelapparatet til SND - Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Og det er ein milepæl at arbeidsplassar på sjøen får tilgang til dei same verkemidla som arbeidsplassar på land.

       I dag har vi ei næring som i store trekk ikkje treng overføringar eller andre støtteordningar frå det offentlege. Dette er av stor verdi for ei næring som er blant våre viktigaste eksportnæringar og distriktspolitiske næringar - ei næring som dannar grunnlaget for busetting og sysselsetting langs kysten. Myndigheitene har ført ein langsiktig og god forvaltningspolitikk for å bygge opp att ressursane i havet. Dette legg grunnlaget for å utvikle ein sunn og god fiskeflåte.

       For Arbeidarpartiet er det viktig at fiskeflåten i prinsippet skal vere eigd av aktive fiskarar. Vi er opptatt av at staten skal vere med og bygge opp ein moderne fiskeflåte. Berre gjennom ei tilfredsstillande samansetning av flåten vil vi kunne halde oppe dei fiskeripolitiske og distriktspolitiske måla som vi i Arbeidarpartiet legg til grunn for denne næringa.

       Statens Fiskarbank har i 75 år vore med på å bygge opp denne næringa, til beste for alle som har hatt arbeidet sitt på havet. I dag ser vi at fiskeflåten vår er for gamal og treng fornying. Problema skuldast manglande fornying av flåten under fiskeressurssvikten på slutten av 1980-talet.

       Det er nødvendig å ha ein kapasitet i fiskeflåten som er tilpassa ressursgrunnlaget, og som også tek distriktspolitiske omsyn. Vi må ha ein flåte som er så fleksibel at den tek vare på busetnaden vår. I tillegg må flåten tilføre foredlingsindustrien på land det råstoffet den treng for å halde oppe ein kontinuerleg produksjon.

       I dag er fiskerinæringa ei av de viktigaste eksportnæringane vi har, og vi ser at den har potensial i seg til å bli endå større og endå viktigare. Men ei vidare utbygging av næringa må bygge på ei berekraftig utnytting av fiskebestanden. Slik kan vi sikre kystens framtidige levekår og velferd.

       Skal vi verte den leiande fiskerinasjonen som vi i Arbeidarpartiet meiner er realistisk, treng vi å samordne verkemidla og prioritere ut frå ein samla heilskap. Difor er samordninga mellom Statens Fiskarbank og Statens nærings- og distriktutviklingsfond eit viktig steg vidare i ei slik heilskapleg tenking. Vi må sjå område som forsking, ressursforvaltning, flåte, havbruk, foredlingsindustri, eksport og marknadsarbeid, leverandørindustri, hamner, infrastruktur og ikkje minst service i samanheng. Til i dag har vi hatt ein tendens til å sjå på fangstleddet isolert utan samtidig å reflektere over landproduksjonen og marknadsmoglegheitene. Skal vi ha suksess i oppbygginga av fiskeflåten, må vi i større grad fokusere på ressursgrunnlaget og på kva forbrukarane eller marknaden etterspør. Dette er dei to viktigaste, men også dei to svakaste ledda i dag.

       Mitt fylkesparti, Sogn og Fjordane Arbeidarparti, har i lengre tid arbeidt aktivt for å få til denne samanslåinga, då ein har sett og ser kor viktig det er å sjå alle ledd i næringa under eitt. Som representant frå dette fylket og Vestlandet er eg glad for denne samanslåinga. Fiskerinæringa på Vestlandet er spydspiss i utviklinga og tek både i bruk ny teknologi og utnyttar fangst-, produksjons- og marknadsmoglegheitene til kvar tid.

       Eg er difor svært glad for den offensive haldninga som vår nye fiskeriminister har til moglegheitene i denne næringa, som uttrykker at vi må sjå næringa som ein heilskap. Berre slik kan vi lukkast med å verte den leiande fiskerinasjonen i verda, som vi ønskjer.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

       Svein Ludvigsen

(H) (komiteens leder): Stortinget nedlegger i dag Statens Fiskarbank. Samtidig er banken inne i sitt 75. driftsår. Dette er dermed både en avslutning og en fortsettelse på en epoke i norsk fiskerihistorie. Høyre ser på avgjørelsen som et positivt bidrag til fremtidens næring, hvilket Høyres standpunkt hele tiden har vært når vi de siste fem-seks årene har tatt til orde for og fremmet forslag i Stortinget om at banken burde integreres i SNDs organisasjon og virkemidler. Jeg er derfor glad for å høre at representanten Nistad på Arbeiderpartiets vegne i dag så sterkt støtter et gammelt Høyre-forslag de flere ganger har stemt imot i denne perioden.

       Banken har spilt en viktig rolle i norsk fiskerinæring, men alt har sin tid. Så også Statens Fiskarbank. Men banken og dens ansatte og tillitsvalgte gjennom 75 år fortjener anerkjennelse og takk fra fiskeri- og kystbefolkningen så vel som fra Stortinget, og de får det i rikt monn.

       Store verdier har de nemlig forvaltet, og de ulike virkemidlene tilpasset tiden og utviklingen over 75 år kan betraktes i fiskeværene og i en av verdens fremste fiskerinæringer langsmed kysten. Sammen har de bidratt til verdiskaping på hav og land - til beste for hele det norske samfunnet.

       Det er imidlertid ikke nedleggelse av en overflødig aktør vi foretar i dag, men mer en fornyelse og modernisering av det offentlige hovedinstrumentet i fiskebåtfinansieringen. Jeg vil likevel nevne at manglende lønnsomhet i fiskebåtleddet er og har vært et hovedproblem i fornyelsen av flåten. Derfor er det grunn til å minne om at det viktigste er å forbedre lønnsomheten for det enkelte fartøy gjennom lønnsom drift. Fiskarbanken og SND kan aldri erstatte lønnsomhet og overskudd på ordinær drift.

       Utlånsvilkårene og rentenivået i banken, som vi politikere har skapt, har de siste årene, kombinert med en omstendelig og spesielt byråkratisk låne- og fornyelsesprosedyre, på flere måter satt Fiskarbankens rolle under press og brakt banken til en viss grad i miskreditt hos fiskebåteierne.

       Altfor lenge har Arbeiderpartiet og Regjeringen nølt i denne saken. Skadelidende er en fiskeflåte som nærmer seg 30-årsalderen i gjennomsnitt. Skadelidende er fiskerne, som kunne hatt en bedre og sikrere arbeidsplass. Og skadelidende er norsk verftsindustri og norske utstyrsprodusenter, som ikke får tilstrekkelig anledning til å vedlikeholde norsk verfts- og utstyrskompetanse.

       I et slikt perspektiv blir fiskeriministerens slagord om at vi skal bli verdens fremste fiskerinasjon, bare et godt slagord i de departementale og politiske kretsene han beveger seg i. Fiskerne på sin side opplever hverdagen på fiskefeltet på en annen måte - fra et altfor gammelt dekk på en altfor gammel båt. Og det blir vanskelig å oppnå verdensmestertittelen hvis det bare er fiskeriministeren og Fiskeridepartementet som har ny båt.

       Trange og mangelfulle økonomiske rammer og virkemidler den siste tiden har synliggjort behovet for å oppdatere virkemidlene for fornyelse av fiskeflåten, og det er det - fornyelse - som er bankens hovedoppgave, selv om banken gjennom årene også har vært tildelt en rekke andre fiskeripolitiske virkemidler. SND som ny aktør på nærmest alle andre sektorer enn fiskebåt har aktualisert integrering, og det var bare et tidsspørsmål når integrering skulle settes i gang.

       Dessverre har Fiskeridepartementet de siste årene hatt en politisk ledelse uten initiativ og kraft til å legge saken fram for Stortinget. Den har vært moden lenge, og i så måte skal den nye politiske ledelsen ha ros for at den straks tok opp denne saken. Høyre har i flere sammenhenger siden 1990 etterlyst saken og fremmet konkrete forslag om og om igjen. Jeg er derfor, som jeg sa tidligere, glad for at representanten Nistad slår fast at vi passerer en fiskeripolitisk milepæl, som hun og hennes kollegaer har stemt imot altfor lenge. Høyre har lenge ønsket en integrering av Fiskarbanken i SND for å gi fiskeflåten adgang til de virkemidler som annet kystnæringsliv og fiskerinæringen for øvrig har tilgang til. Litt etter litt har vi fått tilslutning til dette, og i dag synes det å være allmenn tilslutning til forslaget. Med andre ord: Ting tar tid. Men noen må gå foran i dette huset.

       Det er ikke, og har heller ikke etter Høyres mening vært, noen grunn til å betrakte fiskebåtdrift og eierskap til fiskebåter som så spesielt at det ikke skal sidestilles med andre arbeidsplasser. Oppfordringen nå er at fiskeriministeren på en offensiv måte tar fatt i finansieringsprosedyrene og behovet for fornyelse innenfor alle fartøygrupper.

       Statsråden kan gjøre det i den fiskerimeldingen næringskomiteen i forbindelse med budsjettbehandlingen bad Regjeringen legge fram til våren. Her er nøkkelordene, slik Høyre ser det, at fiskeripolitisk klarering alene skal gi fiskebåteierne tilgang til offentlige finansieringsrammer, kilder og virkemidler på lik linje med utlendinger og andre som bygger fartøy ved norske verft.

       Her må jeg forresten få gi uttrykk for både overraskelse og skuffelse over at fiskeriministeren var så passiv i gårsdagens spontanspørretime da han svarte representanten Jan Petersen om fiskebåtfornyelse. Petersen ønsket forenkling av søknadsprosedyrene. Statsråden sa at han hadde ingen sak på bordet. Eget initiativ var visst lite aktuelt. Og han hadde heller ikke mening om nye regler ville komme, eller om hvilke forbedringer som ville være aktuelle. Jeg håper derfor at statsråden nå vil vise såpass initiativ at når han nå av Høyres leder er blitt gjort oppmerksom på at det er et mangeårig, alvorlig problem, som for øvrig alle andre enn de to siste fiskeriministrene tydeligvis har visst om, vil han ta saken opp og belyse den senest i forbindelse med stortingsmeldingen til våren.

       Siden fiskeriministeren i går sa at han ikke hadde noe utkast til nytt regelverk til behandling på sitt bord, kunne jeg forresten fristes til å be ham i dag bekrefte at han nå kjenner til behovet. Og trenger han da ytterligere ideer, kan vi selvfølgelig tilstille han det. Men kunne ministeren bekrefte at dette vil være et viktig tema i den meldingen som kommer, ville nok flere enn jeg sette pris på det.

       For øvrig viser jeg til at det er en enstemmig innstilling som legges frem fra næringskomiteen, som også saksordføreren sa. Men når virkemidlene skal behandles i en annen sammenheng, vil det nok kanskje være større uenighet om dem. Jeg vil også ved en senere anledning komme tilbake til virkemidlene og omfanget av dem. Første skritt er å vedta integreringen. Neste skritt er å få til virkemidler som virker, og at den fiskerikompetansen Statens Fiskarbank har, blir videreført i det nye systemet. SND trenger helt klart den kompetansen, og styringsorganene i SND trenger næringens kompetanse. Så får vi se til at også SND skjønner det. Jeg håper i hvert fall at fiskeriministeren bidrar til at begge de to kompetansemiljøene blir å finne i SND i fremtiden. I motsatt fall får Stortinget og næringskomiteen ta det aspektet opp i vårens evaluering av SND og om nødvendig bidra til å sette tingene på plass også innenfor dette feltet. Fiskerinæringen har nemlig ikke råd til å miste verken Fiskarbankens kompetanse eller næringens kompetanse i det arbeidet som SND nå skal settes til å gjøre på vegne av fiskerinæringen.

Reidar Johansen (SV) : SV har ved en rekke anledninger markert sin motstand mot at Statens Fiskarbank skulle innlemmes i SND. Vi vil i dag stemme mot opphevelse av lov om Statens Fiskarbank. Vi registrerer dessverre imidlertid at Regjeringa har et flertall bak den odelstingsproposisjonen vi behandler nå.

       SV har vært særdeles kritisk til hvordan SND til nå har forvaltet de fiskeripolitiske virkemidlene de har hatt til disposisjon. Betydelige offentlige midler har gått til bedrifter og indirekte til fartøy som har hatt et driftsgrunnlag og en fiskeripolitisk tenkning som etter SVs syn har stått i motsetning til både nasjonale og internasjonale fiskeripolitiske utsagn og forpliktelser om ei bærekraftig utvikling. SND har villig åpnet pengepungen bare prosjektene har vært store nok og mest mulig vertikalt integrert. Dette er ikke og har ikke SV vært enig med SND med i. Vi kan bare forklare Regjeringas og fiskeriministerens ønske om å ha nærmere kontroll med den fiskeripolitiske linja i SND som et symptom på at SNDs praksis heller ikke har hatt full oppslutning i regjeringspartiet. SV er imidlertid ikke enig i Regjeringas intensjoner for å rette opp dette misforholdet. SV fremmer derfor i dag et forslag om at hele den fiskerifaglige sentrale delen i det nye SND blir overført til og lagt inn under det system som allerede er etablert ved Statens Fiskarbanks hovedkontor i Bergen, i form av et SND fisk-kontor.

       SV har ved en rekke anledninger fremmet forslag om å bedre finansieringsmulighetene for den norske kystfiskeflåten. Vi har i disse sammenhengene presisert to forhold. For det første at det ikke må tilføres offentlige midler til utbygging og/eller modernisering av den havgående flåte hvor det blir lagt til rette for ombordproduksjon. Vi har vært tilfreds med det nivået på bevilgningene som i dag går til den øvrige havgående flåte. Vi har likeledes i Stortinget foreslått at det heller ikke må stilles offentlige subsidier til rådighet for bygging av utenlandske havgående fiskefartøyer ved norske verft. Denne holdninga viderefører vi i dag overfor det nye finansieringssystemet fiskeflåten vil få tilgang til, bl.a gjennom forslag nr. 1.

       Det andre forholdet vi har presisert i denne innstillinga, er at sjøl om vi primært hadde sett at Statens Fiskarbank hadde blitt videreført med et videre mandat enn i dag, måtte de fartøygruppene vi prioriterer, ha fått tilbud om de samme finansieringsordninger som det øvrige næringsliv har tilbud om gjennom det distriktspolitiske verktøyet SND. Vi støtter derfor på andre premisser enn flertallet at kystfiskeflåten nå får tilgang til de samme typer virkemidler som næringslivet for øvrig får gjennom SND.

       Jeg tar opp de to forslag vi har fremmet i innstillinga.

       Når Statens Fiskarbank har fungert så godt, meiner eg det skuldast den nære kontakten - eg understrekar det - leiinga og fagfolka i banken har hatt med utøvarane i næringa, og at Fiskarbanken har bygd på og hatt som føresetnad at eigedomsretten til båt og bruk har vore hos fiskarane.

       Når vi frå Kristeleg Folkeparti si side primært har gått imot integreringa i SND, har vi grunngjeve det nettopp med at den store kompetansen, kunnskapen om og nærleiken til fiskerimiljøet som Statens Fiskarbank har, ville kunna svekkjast ved at Fiskarbanken vert ein del av ei større eining. I tillegg må eg vel kunna konstatera at viljen til å auka rammene totalt ikkje har vore sterkt framme frå fleirtalet i denne sal.

       Kristeleg Folkeparti vil i dag stø framlegget ut frå at vi med det er med på å leggja politisk breidd bak dei merknadane som er tekne inn i innstillinga, og som eg reknar med at fiskeriministeren har merkt seg. Kristeleg Folkeparti ynskjer at når no integreringa av Fiskarbanken vert eit faktum, må denne eininga i SND byggja på den fagkunnskapen som er i Fiskarbanken i dag. Vidare meiner vi at den interne organiseringa må verta lagt opp slik at kontakten til fiskeflåten kan oppretthaldast og vidareutviklast. Eg ser oppretting av regionkontor i Tromsø i ein slik samanhang, og det same gjeld kontora i Bodø, Ålesund og Bergen.

       At fiskeflåten no får tilgang til heile verkemiddelapparatet i SND, bør kunna gjera det mogleg å få litt fortgang i fornyinga av fiskeflåten - ei fornying som det er svært vikig at vi kjem i gang med. Men skal det lukkast, og at ein ikkje får investeringsstopp rett over nyår, må ein få ei avklåring så snart som mogleg av kva type investeringar og tiltak som fiskeflåten får tilgang til frå 1. januar 1997. Eg finn det naturleg at investeringar som kan betra tryggleiken i flåten og betra råstoffhandsaminga om bord, må ha prioritet i ei slik avklåring.

       Til sist vil eg tilrå at Kristeleg Folkeparti sine representantar røystar for innstillinga.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Norsk fiskerinæring er en livskraftig eksportnæring som er i både stadig utvikling og fremgang. Men for at vi skal kunne utvikle næringen videre, må en del forhold legges bedre til rette. I forhold til flåten er den største utfordringen å få til en fornyelse, noe også flere av representantene har vært inne på. Gjennomsnittsalderen i den helårsdrevne flåten over 13 m nærmer seg 30 år. Også i havfiskeflåten har man hatt en sterk økning i gjennomsnittsalderen de siste 10 - 15 årene - selv om situasjonen har isolert sett er bedre. Dette er selvfølgelig en utfordring, ettersom vi ønsker en moderne og hensiktsmessig flåte. Og det er en utfordring som næringen og myndighetene sammen må ta.

       Myndighetenes rolle ligger først og fremst i at vi må skaffe rammebetingelser som gjør det mulig for utøverne å drive lønnsomt og rasjonelt, og at vi har vel tilrettelagte finansieringsordninger. Det offentlige virkemiddelsystemet er i denne sammenhengen en viktig faktor. Jeg vil ikke legge skjul på at jeg er rimelig tilfreds med det forslaget vi har lagt fram om integrasjon av Statens Fiskarbank i SND. Jeg tror det er en viktig videreutvikling av den rolle som Statens Fiskarbank har hatt gjennom disse 75 årene, at den kommer inn i den samlede enheten som er i SND. Jeg legger også veldig stor vekt på at fiskeflåten på denne måten vil bli sidestilt med norsk næringsliv for øvrig ved at den får tilgang til alle SNDs virkemidler.

       Samtidig legger vi altså opp til en videreføring av kontraheringstilskuddet. Etter min vurdering gir dette en klart bedre finansieringsordning enn den vi tidligere har hatt. Når det gjelder framdriften i saken, er jeg for så vidt tilfreds med merknadene om den nye regjering fra representanten Ludvigsen. Dette er imidlertid også en sak som har vært jobbet med tidligere. Jeg kan forsikre om at man har hatt en intensjon om å nå fram til et resultat. Men når det gjelder tempoet, var det lagt fram på dagen fire uker etter tiltredelsen, så vi har i hvert fall prøvd å gripe fatt i saken.

       Noen merknader til forslaget: Fiskarbanken går altså inn i SND fra årsskiftet og jeg er tilfreds med at en har fått en så bred tilslutning i Stortinget rundt integreringen og om innretningen av de ulike virkemidlene. Flåten får fra samme dato adgang til alle SNDs virkemidler med unntak av det distriktsrettede investeringstilskuddet, hvor iverksetting skjer fra 1. juli.

       Jeg er tilfreds med at et så bredt flertall i Stortinget på disse punktene har sluttet seg til Regjeringens forslag, og at man har så bred enighet om at flåten skal ha tilgang også til investeringstilskudd.

       Samtidig åpner det en del problemstillinger i forhold til kapasitetsutvikling, distriktsbindinger og annet, som vi trenger noe mer tid for å legge på plass. Det er årsaken til at Fiskeridepartementet i tiden fram til framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett vil arbeide videre med de problemstillingene og med den konkrete utformingen av regelverket.

       Forslaget om integrering av Fiskarbanken i SND innebærer på mange måter en ny virkelighet når det gjelder virkemidlene, ved at en nå får tilgang til det samme spekteret av virkemidler som næringslivet for øvrig. Det har lenge vært et mål, og jeg har merket meg at flertallet i komiteen nettopp har understreket viktigheten av det. Jeg vil likevel minne om at det ikke er det offentlige og det offentlige virkemiddelapparatet alene som kan fornye den norske flåten. Det skal være et viktig bidrag, men tilstrekkelig egenkapital og gode inntjeningsmuligheter er like viktige betingelser som må være oppfylt.

       Ved siden av flåtens tilgang på hele virkemiddelspekteret, er den andre viktige fordelen ved integrasjon av Fiskarbanken i SND den mulighet som man nå får til å samordne de ulike virkemidlene overfor alle ledd i næringen. For å få full effekt av denne samordningen anser vi i likhet med komiteens flertall det som viktig med en enhetlig og konsistent fiskeripolitisk styring av virkemiddelbruken overfor alle ledd i næringen. Det er også en helt klar en forutsetning at Fiskeridepartementet skal gi overordnede fiskeripolitiske retningslinjer som skal gjelde for SNDs virksomhet overfor alle ledd i fiskerinæringen.

       Allerede før Stortinget bad om at det skulle legges fram en stortingsmelding om fiskeripolitikken, gjorde jeg det i ulike sammenhenger kjent at jeg tar sikte på at vi fra Regjeringens side skal legge fram ulike strategidokumenter - ett eller flere - rundt utviklingen av flåte, industri og de ulike leddene i næringen. Utgangspunktet er at den politikk som Stortinget eventuelt gir sin tilslutning til, selvfølgelig også skal være det som er grunnlaget for de årlige fiskeripolitiske retningslinjene.

       Selv om det ikke vil være aktuelt å gå inn og styre på enkeltsaksnivå, ser vi det likevel, ut fra næringens spesielle karakter og store distriktspolitiske betydning, som nødvendig å gi klare retningslinjer om hvilke fiskeripolitiske prioriteringer og vurderinger som må gjøres ved bruk av de generelle virkemidlene. Det er også særlig viktig at vi vil kunne gi de samme signalene til hele næringen. Struktur og kapasitet på land og sjø må nødvendigvis være samordnet og gjensidig tilpasset dersom vi skal kunne virkeliggjøre næringens samlede potensial.

       Vi har klare målsettinger om at vi skal ha en variert struktur både på land og sjø, noe som naturligvis må gjenspeiles i bruken av virkemidler. Fiskerinæringas betydning langs kysten og fiskeriavhengigheten i ulike regioner er også forhold som gjør det nødvendig med særskilte føringer i retningslinjene.

       Jeg har for øvrig merket meg det forslag vedrørende ombordproduksjon som representanten Johansen tok opp i sitt innlegg. Jeg vil vise til at det i retningslinjene for Statens Fiskarbank i en årrekke har vært manet til varsomhet ved bruk av virkemidler til fartøy som driver eller planlegger å drive ombordproduksjon. De to siste årene har det vært lagt til grunn at slike fartøy ikke skulle kunne tildeles kontraheringstilskudd. Departementet vil fortsette denne restriktive linjen overfor fartøy som driver ombordproduksjon, også etter at SND overtar ansvaret for fiskebåtfinansieringen. Jeg vil antyde at det kanskje kunne være hensiktsmessig at representanten vurderte en oversendelse til Regjeringen av det forslag som her ligger.

       Jeg har merket meg at det fra representantene, i likhet med fra departementet, har vært en sentral målsetting at den fagkunnskapen og den erfaringen Fiskarbanken representerer, blir tatt vare på og blir videreført innenfor SND. Det er derfor satt som en forutsetning at alle ansatte i Fiskarbanken skal følge med over i SND, og at alle Fiskarbankens kontorer skal knyttes til SND-kontor. Med det ønsker man å videreføre flåtekompetansen fra fiskarbanksystemet, samtidig som man legger til rette for å bygge på med kompetanse i forhold til de øvrige delene av fiskerinæringa og muligheten for å se dette i sammenheng. Målet er at disse kontorene etter hvert skal ha en helhetlig fiskerikompetanse som muliggjør en desentralisert forvaltning av SNDs virkemidler.

       Alt i alt mener jeg, i likhet med flertallet i næringskomiteen, at det framlagte forslag er et viktig steg i riktig retning på veien mot en nyere, sikrere og mer tidsriktig norsk flåte, og at det er en viktig prinsipiell avklaring at fiskeflåten skal ha tilgang til de samme virkemidler som det øvrige næringsliv.

       Jeg noterte med interesse statsrådens merknader om begrensninger i finansieringsordningen i forhold til fartøy som skulle settes i stand til å drive ombordproduksjon. Jeg har registrert departementets håndtering av enkelte konkrete saker på det området den siste tida, og jeg må bare si for SVs vedkommende at fram til Stortinget skal stemme over disse forslagene, vil vi vurdere nøye den henstillinga som er kommet fra departementet. Jeg har også registrert at her bør det i realiteten, hvis man tar hensyn til ulike partiers program, være et flertall for å effektuere en slik politikk når det kommer til praksis.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, se side 310 f.)

       Gunnar Skaug gjeninntok her presidentplassen.