Sak nr. 7
Innstilling fra finanskomiteen om skatteregler for fusjon og fisjon av selskaper (Innst.O.nr.36 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.71 (1995-1996))

TALERE:

       Tore Nordtun (A) (ordfører for saken):

       Den foreliggende innstilling, Innst.O.nr.36, omhandler skatteregler for fusjon og fisjon av selskaper. Innstillingen er stort sett enstemmig, men Senterpartiet, SV og RV har innledningsvis noen prinsipielle synspunkter.

       Skattereglene for fusjon og fisjon av selskaper har vært til behandling i finanskomiteen over en viss tid nå. Det er gjennom retts- og ligningspraksis utviklet særregler om at fusjon og fisjon på visse vilkår kan gjennomføres uten beskatning. Denne praksis, som har vært en ulovfestet rett, kan - som kjent fra flere områder - være usikker hvis vi lar den gå videre. Det ble spesielt behov for å se på dette forholdet i forbindelse med skattereformen. Det har oppstått behov for en gjennomgang og ikke minst en presisering av skattereglene, retts- og ligningspraksisen spesielt vedrørende fusjon og fisjon av aksjeselskaper. Slik det har utviklet seg, kan man trygt si at rettstilstanden på dette området har vært uklar, og det har dermed vært behov for presiseringer. Jeg vil klart understreke at forslaget i stor utstrekning bygger på de regler som har utviklet seg gjennom retts- og ligningspraksis når det gjelder fusjon og fisjon av aksjeselskaper.

       La meg si helt klart fra at overføring av verdier fra ett rettssubjekt til et annet ikke bare kan, men skal utløse beskatning etter vanlige regler for realisasjon av de verdiene som overføres. En konsekvent gjennomført beskatning ved omorganisering av selskaper kan bidra til at virksomheter finner en organisasjonsstruktur som er både bedrifts- og samfunnsøkonomisk hensiktsmessig og ikke minst ønskelig. Det er da viktig at vi ikke lager regler som motvirker rasjonelle omorganiseringer av det selskapsrettslige rammeverket rundt en virksomhet. Det er viktig at en er klar over dette, og at det derfor må gjøres visse unntak fra det skattemessige utgangspunktet som jeg nevnte, nemlig at overføring av verdier fra ett rettssubjekt til et annet skal utløse beskatning. Således må nærmere avgrensninger skje ut fra praktiske hensyn, men i aller høyeste grad også ut fra hensynet til å hindre at det oppstår misbruk av slike omorganiseringer. La meg understreke at en forutsetning for å videreføre den praksis det er lagt opp til, må være at fusjoner eller fisjoner med overordnede skattemessige motiver ikke kommer inn under de fritaksregler som jeg tidligere var inne på. Stikkordet her er kontinuitetsprinsippet - som skal praktiseres ved en omdanning. Og begrunnelsen for omdanningen må være hensynet til næringslivets behov for omstilling. Jeg er glad komiteens flertall har vært ganske klare nettopp på dette punkt, idet de understreker at det ikke bør gis anledning til unntak fra realisasjonsbeskatning i større utstrekning enn det som er nødvendig og rimelig for å ivareta dette hensynet.

       Komiteen mener det er et helt klart behov for gjennomskjæringsregler i tilfeller der formålet med en fusjon bare er å spare skatt, eller der dette formålet er helt dominerende i forhold til andre forretningsmessige forhold. Jeg viser da til det jeg sa tidligere, at virksomheten må videreføres for at en fusjon skal kunne gjennomføres uten umiddelbare skattemessige virkninger. Jeg vil understreke at den ulovfestede gjennomskjæringsregel derfor gir utvidet adgang til gjennomskjæring når transaksjonen hovedsakelig tilsikter skattemessige fordeler for de partene som omorganiserer seg. Og det må anses som misbruk dersom skattebesparelse er et overveiende motiv for fusjoner eller fisjoner, dvs. si at vanlige bedriftsøkonomiske hensyn ikke er hovedregelen.

       Vi ser at departementet har vurdert alternativer til dagens regler for å motvirke rene skattemotiverte tilpasninger. En har merket seg at departementet ikke anbefaler videreføring av virksomhetsvilkåret for skattefrihet, og har heller ikke anbefalt en lovfestet lojalitetsstandard til erstatning for dagens ulovfestede gjennomskjæringsregel.

       Men la meg til slutt knytte et par kommentarer til utenlandske selskaper. Fusjoner over landegrensene må ses på som en viktig del av norsk næringslivs utvikling, og skatteleggeren bør ikke unødig hindre en slik utvikling. Det er klart at aksjonærenes skattemessige bosted er det avgjørende for om norsk skatteplikt for realisasjonsgevinst blir aktuelt. En utenlandsk bosatt aksjonær rammes normalt ikke av norske regler om aksjegevinster og trenger derfor heller ikke slik lempninger som kan være aktuelle for norsk bosatte aksjonærer.

       Utenlandske selskaper som anses hjemmehørende i Norge, har full skatteplikt til Norge på lik linje med andre norske og norskeide selskaper. Fusjonering eller fisjonering av slike selskaper bør derfor skattemessig i aller høyeste grad likebehandles med de norskregistrerte selskapene. Det som her foreslås, er at selskaper som er skattepliktige i Norge, etter skatteloven fortsatt skal være likestilt med norskregistrerte selskaper for å kunne foreta skattefrie fusjoner eller fisjoner i medhold av de reglene vi forhåpentligvis nå i kveld får på plass.

       Det er klart fra vår side at utenlandske selskaper med fast driftsselskap i Norge bør likestilles med de norskregistrerte selskapene når vi ser på mulighetene for å foreta skattefrie fusjoner og fisjoner.

       Denne innstillingen omfatter aksjeselskaper og likestilte selskaper samt deltakerlignende selskaper og sameie. Flertallet har merket seg at departementet tar sikte på å komme tilbake med forslag til regler for omdannelse fra en selskapstype til en annen, f.eks omdanning av ansvarlig selskap til kommandittselskap eller aksjeselskap. Det er viktig å komme tilbake til disse spørsmålene, for en ser ikke bort fra at også framover i tid vil dette med ren skattemotivert omorganisering stadig være en kilde til tvil - og man kan også si strid.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Senterpartiet er einig i at det er rett å lovfesta reglar for skatt for fusjons- og fisjonstilfelle, framfor framleis å ha ein mindre tilgjengeleg retts- og likningsadministrativ praksis.Vi legg vekt på at Regjeringa fleire stader viser til forslag til ny aksjelov, som tidlegast vil bli vedteke neste år. Vi meiner at det ville vore meir ryddig å behandla desse skattereglane for fusjon og fisjon i samband med den store revisjonen av aksjeloven. Vi foreslo utsetjing i komiteen, men fekk ikkje fleirtal for det framlegget. La meg òg seia at det spela då inn for vår del at Stortinget i ein travel haustsesjon ikkje på same måten som på andre tider av året hadde høve til å gå nøye inn i f.eks eit forslag som det som ligg her.

       Regjeringa sitt opprinnelege forslag til aksjelov vart avvist av stortingsfleirtalet. Det vil no bli utarbeidd klare reglar for innhaldet av skiljet mellom allmenne, børsnoterte og private aksjeselskap, slik det f.eks er i USA, der er informasjonsplikt og verdifastsetjing eksempel på tilhøve som vert ulikt vurderte i dei formene for aksjeselskap vi finn i amerikansk lovgiving. Og Regjeringa skal òg kome tilbake med forslag til reglar for omdanning frå ein selskapstype til ein annan, f.eks omdanning frå ansvarleg selskap til kommandittselskap og aksjeselskap.Vi meiner det ville ha vore forsvarleg å venta eit års tid, òg for aktørane i næringslivet. Då ville eksisterande regime, basert på dagens retts- og likningspraksis, fungert eit år lenger.

       Vi vil ikkje gå inn på alle tema i denne omgang, vi kjem til å sjå på fleire sider, òg på dei reglane som vert vedtekne i dag i neste runde. Men la meg understreka at når vi no fylgjer opp det Regjeringa her føreslår, deler vi ikkje fullt ut Regjeringa si grunngjeving om å ta hensyn til næringslivet sitt behov for omstilling. Vi ynskjer ikkje at det er det som skal vera førande for om det skal gjevast fritak for skattlegging.

       Som saksordføraren her var inne på, er det vanskeleg å avgjera i kva grad skattemessige motiv er avgjerande eller ikkje for om ein fusjon eller fisjon blir gjennomført. Det er viktig at selskapsmessige endringar inneber skattemessige vurderingar, men det er altså òg viktig å vera klar over at ei subsidiering av nye selskap kan påskunda vedtak om fusjon eller fisjon utover det som følgjer av andre forhold enn skattestimulering. Vi har då streka under i vår merknad at vi føreset at det blir lagt til grunn ei streng skjønsutøving ved bruken av reglane.

       Det er eit punkt her som gjeld fusjon og fisjon av utanlandske selskap med norske deltakarar. Senterpartiet gjev si støtte til at skattefridom i slik samanheng er avhengig av konkret søknadsbehandling etter omdanningslova. Vi står i lag med SV og RV på dette punktet. Vi ynskjer ikkje reglar som legg opp eller stimulerer til store einheiter eller monopolliknande næringspolitiske strukturar. Det fører ofte i sin tur til sentralisering og svekkjer distriktsforankra sysselsetjing. Vi har nyleg sett eit eksempel på dette i samband med fusjon mellom RGI og Aker.

       La meg òg minna om at det kan vera nyttig for Stortinget å få ei orientering om dei framtidsperspektiva som ligg føre på dette området i EU-samanheng. Det kan vel vera moglegheit for at EU vil vedta eit direktiv, det såkalla tiande selskapsdirektivet. Desse tre partia ber om for det fyrste at Stortinget i eit eigna dokument legg fram ei årleg generell orientering om departementet sin praksis i forhold til søknader frå utanlandske selskap med norske deltakarar, saker som er behandla med heimel i omdanningslova, og vi tykkjer det er naturleg i ein slik samanheng også å ta med ei orientering om korleis departementet ser på framtida i forhold til dette tiande selskapsdirektivet.

       Så vil eg berre ta opp det forslaget som desse tre partia står saman om.

       Til grunn for SVs standpunkt til den skatterettslige behandling av fusjoner og fisjoner ligger prinsippet om at all overdragelse av eiendeler, rettigheter og ombytting av aksjer skal betraktes som realisasjon og derved være skattepliktig.

       Imidlertid har det utviklet seg en retts- og ligningspraksis som i stor grad innrømmer unntak fra denne hovedregelen. Dagens rettspraksis er ikke lovfestet. Derfor er det et behov for både en fornyet gjennomgang og vurdering med sikte på avklaring og lovfesting av hvilke regler som skal gjelde ved ulike typer av fusjoner og fisjoner. SV reagerer på at når dette kompliserte feltet av forretningstransaksjoner endelig skal underlegges klare lovbestemmelser, velger departementet med få unntak å foreta en ytterligere liberalisering av skattefritaksmulighetene som har utviklet seg gjennom rettspraksis.

       To overordnede hensyn står mot hverandre når den skattemessige behandling av fusjoner og fisjoner skal vurderes.

       En gjennomgående forutsetning for at fusjon eller fisjon kan foretas uten umiddelbar beskatning, er at det foreligger kontinuitet på eiersiden. Vilkåret bør altså være at eksisterende eierforhold og skatteposisjoner videreføres etter omorganiseringen. I løpet av de siste årene er det tydelig at hensynet til næringslivets organisering og strukturendring har fått større vekt i de juridiske og politiske vurderingene.

       SV har på utvalgte steder i innstillingen markert motforestillinger til denne tendensen til oppløsning og undergraving av skattepolitiske prinsipper som etter hvert underordnes strukturpolitiske målsettinger. Oppkjøp, fusjoner og eierkonsentrasjon med sentralisering av virksomhet og innflytelse er en pågående prosess innen de fleste næringer, fra fiskeri til industri og handelsvirksomhet.

       Til tross for tilslutning og understrekning av eierkontinuitetsprinsippet går flertallet på akkord når retningslinjene skal utformes i lovbestemmelser.

       Departementet hadde i det opprinnelige utkast formulert regnskapsmessige krav, slik det er beskrevet i kap. 2 i proposisjonen. Til tross for Justisdepartementets vurderinger er også denne form for begrensning av skattefriheten frafalt. Dette standpunktskiftet er betegnende for den imøtekommende holdning overfor næringslivets interesser.

       Som det fremgår av det foreliggende offentlige utredningsarbeid, er de økonomiske realiteter bak mange aktuelle fusjoner ikke kontinuitet på eiersiden, men en egenkapitaltransaksjon. Likevel er det gjennomgående trekk at flere typer fusjoner og fisjoner skal godtas uten skattemessige virkninger. Det er all grunn til å advare mot denne oppmykning av rettspraksis. Såkalt bedriftsøkonomisk optimal organisering blir opphøyet og overskygger både samfunnsmessige mål og skattemessige tilpasninger.

       Det er bemerkelsesverdig at departementet verken vil foreslå et virksomhetskrav eller en lojalitetsstandard for å innkretse de skattemotiverte omdannelsene. Som det fremgår av innstillingen fra komiteen, er SVs dissenser innarbeidet i utvalgte paragrafer. Dessuten vil vi støtte det forslaget som er fremsatt av Erling Folkvord angående § 53 i loven.

       Eg vil også - etter at det eventuelt blir nedstemt - stemme mot forslaget om å oppheve § 53 første ledd sjuande punktum med den ordlyden som den i dag har.

       For det første var vi opptatt av at vi kanskje også burde ha innarbeidet i lovverket fusjoner eller fisjoner med utenlandske partnere når vi først var i gang. Men etter at statsråden hadde vært i komiteen, og vi var blitt orientert om det lave antallet saker som faktisk er behandlet, følte vi oss også trygg på at det kunne være like greit å ha dagens behandlingsmetode fremfor å lage et lovverk for et såpass lite antall. Det betyr ikke at vi er enig med Senterpartiet i at man skal ha en streng praksis. Vi mener at hovedtankene i det vi her gjør når det gjelder innenlands handling, også skal være til stede når det gjelder partnere fra utlandet.

       Det andre punktet som vi mener det er viktig å få gjort noe med, er det punktet som ikke er ferdigbehandlet, nemlig muligheten til fusjoner mellom ulike typer selskapsordninger. Vi har forstått at dette er under arbeid. Vi synes at det hadde vært greit å få alle tingene på bordet på en gang, men vi synes iallfall ikke at det bør nedprioriteres å få gjort noe med muligheten til å fusjonere mellom to ulike selskapsformer uten å måtte gå veien om å omdanne selskapene til samme selskapsform. Det er komplisert, og vi kunne gjort det med enklere regler på dette området.

       Utover det er innstillingen stort sett en oppfølging av det regelverket som i dag eksisterer, et nødvendig regelverk som vil bli forenklet ved at man nå også vil finne det tilgjengelig innenfor skattelovgivningen. Etter min mening er det helt feil å mene at man ikke burde fulgt med i den faktiske bedriftsmessige utviklingen. Hadde vi hatt et skattesystem som stengte for bedriftsutviklingen, ville det også stengt for muligheten til å satse på trygge og varige arbeidsplasser og på den norske konkurranseevnen.

       Derfor synes vi det er viktig at vi følger opp målsettingen med at det er de bedriftsmessig overordnede vurderingene som skal legges til grunn for hvorvidt man må ha realisasjon før man inngår en fusjon eller fisjon. Vi synes derfor at der departementet først og fremst gjør feil, er at de har skapt uklarhet om en videreføring av dagens praksis gjennom å innføre en ny gjennomskjæringsregel i § 8-7 nr. 4, istedenfor å bruke den allerede eksisterende rettspraksis, som også eksisterer på mange andre områder, nemlig den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Det er lang praksis på hvor gjennomskjæring bør skje i disse sakene. Det betyr at - selv om det er et skattemotiv innblandet i en fusjon eller en fisjon - hvis det bedriftsøkonomiske er det overordnede, bør man legge det overordnede motivet til grunn og ikke kreve realisasjon. Det er faktisk slik at etter skattereformen av 1992 er behovet blitt betraktelig mindre for å bruke denne type regler.

       Et av de viktigste punktene i forbindelse med skattereformen av 1992 var at man fjernet veldig mange av de skattemessige motivene som hadde innarbeidet seg, og som var interessante i forbindelse med fusjon og fisjon. Det viser seg også at saksmengden er blitt langt mindre etter skattereformen. Det virker derfor noe påfallende at man på dette tidspunktet skal gå inn og legge opp til noe som kan virke som en innstramming, eller i alle fall virke forvirrende, ved å etablere en ny rettspraksis basert på nye lovregler.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 343)