Sak nr. 8
Innstilling fra finanskomiteen om kraftverksbeskatning, endring av overgangsregler m.v. og forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om å utsette ikrafttredelsen av den nye loven om kraftskatt - lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Innst.O.nr.39 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.10 (1996-1997) og Dok.nr.8:05 (1996-1997))

TALERE:

       Per Olaf Lundteigen (Sp) (ordfører for saken): Denne innstillingen om kraftverksbeskatningen som vi behandler i dag, omhandler to saker - Regjeringens forslag til nye overgangsregler for skattlegging av kraftverk samt stortingsrepresentant Erling Folkvords Dok.nr.8:05 om utsettelse av ikrafttredelsen av den nye loven om skattlegging av kraftforetak.

       Finanskomiteen avgav gjennom Innst.O.nr.62 (1995-1996) sitt syn på ny skattlegging av kraftforetak. Stortingsflertallet - Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre - stod sammen om viktige prinsipielle endringer med innføring av grunnrenteskatt til staten som et viktig element. Regjeringen foreslo å gjøre reglene gjeldende for inntektsåret 1996. Stortinget vedtok imidlertid at den nye skatteregelen for kraftforetak ikke skulle gjøres gjeldende før fra 1997. Denne ett års utsettelsen har gitt mulighet for en rekke skattemotiverte beslutninger i 1996. Den innstillingen vi behandler i dag, gjelder en rekke ulike skattemotiverte tilpasninger.

       Komiteen er enig om å endre omdannelsesloven slik at omdannelse av offentlig eide kraftforetak organisert som forvaltningsbedrift til aksjeselskap ikke skal utløse beskatning når omdannelse er basert på kontinuitet i forhold til skattemessige verdier. Offentlig eide kraftforetak ble i Regjeringens forslag til lovtekst omtalt som virksomhet drevet av fylkes-, herreds- eller bykommune. Lovteksten er i komiteen presisert til også å gjelde interkommunale selskaper.

       Det er ulike standpunkt i komiteen når det gjelder hva som er kraftforetakenes formål i tida framover. Det blir derfor også ulikt syn på hva som er framtidsrettet selskapsform. Stortingsflertallet fra sommerens behandling av kraftskattesaken, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre - og nå også representanten Bråthen - sier at skattereglene bør stimulere til at valg av organisasjonsform treffes ut fra samfunnsmessige motiver snarere enn ut fra reint skattemessige hensyn. Samtidig er Kristelig Folkeparti og Venstre seinere i denne innstillingen med på en merknad sammen med Senterpartiet, SV og RV, hvor det heter at i en samfunnsmessig viktig sektor som produksjon og distribusjon av kraft kan det åpnes for skatteregler som favoriserer offentlig eide kraftforetak i forhold til privateide. Det motsatte kan ikke aksepteres, sier de samme partiene. Arbeiderpartiet er ikke med på denne merknaden.

       Disse merknadene er avklarende for Arbeiderpartiets holdning. For regjeringspartiet er det altså i vår forsyning av elektrisk kraft ikke sterke samfunnsmessige hensyn for å legge til rette for skattemessig favorisering av offentlig eierskap av kraftforetak.

       Dette er en sterk og klar melding overfor de mange i partiet som lever i den tro at Arbeiderpartiets ledelse fortsatt ser på strøm som et offentlig ansvar, og ikke en handelsvare som det skal tjenes mest mulig penger på. For å sikre strømforsyning som offentlig ansvar under et EØS-regime med fri kapitalflyt, er det ut fra Senterpartiets syn viktig å ha ulike virkemidler, inkludert skattemessige.

       Senterpartiet ser offentlige forvaltningsbedrifter eller innbyggereide andelsselskaper som framtidsrettede organisasjonsformer for kraftforetak fordi disse selskapsformenes formål er å gi sikker leveranse av strøm til lavest mulig pris og på like vilkår til abonnentene i sitt geografiske område. Formålet med et aksjeselskap er derimot å maksimere overskuddet, dvs. tjene mest mulig penger på salg av strøm. Offentlig eierskap med slik selskapsform vil derved lett fungere som en skatteoppkrever, i strid med intensjonene for hva som skal være offentlige kraftselskapers oppgaver. Arbeiderpartiets ledelse ser derfor offentlige aksjeselskaper organisert i konsern med en rekke tilhørende underliggende aksjeselskaper på ulike forretningsområder som forbilledlig utvikling.

       For Høyre derimot er det naturlig å se omdanning av kraftselskap til aksjeselskap som skritt nr. 1 i en prosess for videresalg til private konsern. Senterpartiet og RV har i en merknad til omorganiseringen av Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap - BKK - gitt uttrykk for sterke motforestillinger til en slik selskapsorganisering, som er skreddersydd for å svekke folkevalgt innflytelse, og for øvrig legge til rette for offentlig monopolisering eller privatisering av kraftsektoren.

       Det som har gitt komiteen mest arbeid i den foreliggende innstilling, er behandling av overgangsreglene ved salg av kraftverk og aksjer og andeler i kraftverk som finner sted i 1996.

       Et hovedformål med Ot.prp.nr.10 (1996-1997) fra Regjeringens side var å justere overgangsreglene for å redusere de skattemessige motiv til å foreta salg av kraftverk eller selskapsmessige omdannelser av kraftverk i 1996. De skattemessige motivene til å selge kraftverk i 1996 skulle ifølge proposisjonen i all hovedsak fjernes. Regjeringen foreslo å påvirke selgers atferd og dempe salgslysten ved å regulere skattemessige forhold knyttet til kjøper. I den foreliggende innstilling er det stor uenighet om måter for å fjerne skattemotivene for salg i 1996. Gjennom behandlingen i komiteen og stillingstaken til forslagene i denne innstillingen er det avklart at det ikke er enighet om å endre overgangsreglene slik at skattemotivet for salg av kraftverk eller kraftverksandeler i 1996 fjernes. Senterpartiet foreslo å innføre gevinstskattlegging for selger for salg av kraftverk gjennomført etter 4. oktober 1996, uten at dette fikk flertall i komiteen. Flertallet er altså ikke villig til å gjøre det grepet som ville ha fjernet skattemotivet for salg i 1996. Senterpartiet, med tilslutning fra SV og RV, ville gjennomføre Regjeringens intensjon i proposisjonen fullt ut ved å innføre skatt for selger. Flertallet med Arbeiderpartiet i spissen gir inntrykk av at man vil ta bort de skattemessige motiv, men stemmer mot forslag som ville oppnådd dette.

       Komiteens flertall, unntatt RV, er enig i at realisasjonsmåten ikke skal utløse forskjeller i gevinstbeskatningsreglene og vil støtte forslag som forhindrer at realisasjon av driftsmidler skattlegges annerledes enn realisasjon ved omdannelse, fisjon eller fusjon. Hvis selger av kraftforetak eller driftsmidler ikke skattlegges for gevinst, bør kjøper få historisk kost som sin åpningsbalanse. Hvis derimot selger skattlegges for sin realisasjonsgevinst, bør kjøper få adgang til å aktivere sin kjøpesum. Dette sikrer symmetri i systemet og forhindrer skattemotiverte salg.

       Senterpartiet, SV og RV peker i innstillingen på at skattlegging av gevinst motvirker salg av offentlig eide kraftforetak, fordi selger må betale skatt på gevinsten og derved sitter igjen med mindre overskudd etter salget. Når gevinstskatt for selger kombineres med kjøpers rett til å aktivere kjøpesummen, reduseres skatteinntektene til det offentlige fordi de skattemessige inngangsverdier som regel blir høyere for kjøper enn de var for selger. Disse partier viser til at dette er systemet fra og med 1. januar 1997.

       Senterpartiet, SV og RV finner det bemerkelsesverdig at Regjeringen i proposisjonen verken drøfter eller foreslår tiltak som knytter seg til selgers skattemessige forhold. Det tilsiktede mål med proposisjonen er å redusere skattemotiverte forserte salg av kraftforetak. Det mest nærliggende og logiske er da å rette tiltakene mot nettopp selger.

       Hovedproblemet med de skattemotiverte salg av kraftforetak som er prosentlignet i dag, er at selger slipper skatt på gevinsten hvis salget skjer før årsskiftet. Regjeringen søker å løse dette ved å regulere forhold på kjøpers hånd. Ved å redusere de fordeler kjøper får - ikke-adgang til å aktivere kjøpesummen - antar disse medlemmer at Regjeringens idé er at kjøper ikke vil være villig til å by like høy kjøpesum, og at dette i sin tur vil dempe selgers motiv for å selge. Dette er en indirekte og i sin konsekvens lite virkningsfull angrepsmåte fordi salg besluttes av selgeren. Endringsforslaget fra Regjeringen knytter seg bare til kjøpers forhold. I tillegg har Regjeringens forslag liten effekt fordi kjøper vil, uansett om forslaget blir vedtatt, ha adgang til å erstatte selgers historiske kost som sin skattemessige inngangsverdi med NVE-bestemte gjenanskaffelsesverdier etter 1. januar 1997. Gjenanskaffelsesverdier vil som regel være vesentlig høyere enn selgers historiske kost, og effekten på kjøpers bud blir dermed mindre enn forventet, og skattemotivet for forserte salg i 1996 er derved fortsatt i høy grad til stede.

       Disse partier viser videre til at Regjeringens forslag verken drøftet eller inneholdt forslag til regulering av salg der kjøper er privat eiet - altså regnskapslignet i dag - og viser i den forbindelse til at ethvert tiltak som knyttes til kjøpers forhold i denne saken, selvfølgelig må omfatte også tilfeller der kjøper er privat eiet. Regjeringens forslag vil gi en klar konkurransefordel for alle private kjøpere av kraftforetak, dvs. en kraftig stimulans til privatisering.

       Denne fra Regjeringen tilsiktede skattemotiverte virkning er oppsiktsvekkende når formålet med hele denne odelstingsproposisjonen skulle være å ta vekk skattemessige motiver for salg i 1996.

       Senterpartiet, SV og RV mener altså at det beste system er at gevinsten skattlegges på selgers hånd ved enhver form for realisasjon av kraftverksformuen, og samtidig at kjøper får rett til å aktivere kjøpesummen. Dette vil innebære en skattesats på 28 % av gevinsten ved salg av aksjer og andeler, og inntil 55 % av gevinsten ved salg av kraftforetak på selgers hånd. Satsen for kraftforetak er avhengig av det beregnede grunnrenteskattelementet i gevinstskatten. Kjøper skal ha aktiveringsrett for kjøpesummen. Det blir derved de samme regler for perioden 4. oktober - 31. desember 1996 som vedtatte regler for gevinstbeskatning og aktivering av kjøpesum fra og med 1. januar 1997.

       Senterpartiet , SV og RV går derfor inn for å innføre de vedtatte regler for gevinstbeskatning fra og med 4. oktober 1996 i stedet for fra 1. januar 1997. På denne bakgrunn fremmer disse partiene forslag til ny bokstav D i overgangsreglene til skatteloven §§ 19 e, 26 c og 136 annet ledd.

       Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen er uenig i dette fordi de ikke ønsker å ta vekk de skattemotiverte salgene i perioden 4. oktober 1996 - 31. desember 1996. Så enkelt kan det sies, det som skulle ha vært Regjeringens hovedpoeng med hele Ot.prp.nr.10 (1996-1997).

       I proposisjonen sies det oppsiktsvekkende lite om salg av aksjer. På side 2 heter det:

« Videre berører dette bare salg av selve kraftverket og ikke salg av aksjer. Her vil det gjelde vanlige regler for aksjegevinstbeskatning. »

       I brev til Senterpartiets stortingsgruppe av 27. november fra Finansdepartementet sies det:

« Det innebærer at eierne av prosentlignede foretak kan selge deler av aksjene i 1996 uten at det ilegges inntektsskatt av eventuell gevinst. »

       Med denne realitetsavklaring på plass velger likevel flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen, å gå imot Senterpartiets forslag til 28 % gevinstbeskatning på aksjesalg foretatt i 1996, dette til tross for at dette blir regelen fra 1. januar 1997. Komiteflertallet argumenterer mot forslaget om skatt på gevinst på aksjer med at hensynet til stabilitet i de skattemessige rammebetingelser overfor dem som har inngått kontrakter, må veie tyngst. Problemet for komiteflertallet blir da å svare på hvorfor de i det hele tatt endrer overgangsreglene for 1996, da alle endringer kan gripe inn i inngåtte kontrakter.

       Dette er vikarierende argumentasjon i regjeringsklasse. Dette blir helt avslørt i innstillingen, når flertallet heller ikke kan være med på en merknad som går mot skattemotiverte salg av aksjer fra dags dato til 31. desember 1996, slik Senterpartiet subsidiært har foreslått.

       I avisa Kommunal Rapport som kommer på gata i morgen, uttaler økonom Bernt Stilluf Karlsen i Fondsfinans at han regner med å omsette kraftaksjer de siste tre månedene i 1996 for om lag 10 milliarder kr. Som kjent er det ikke bare én aktør i dette meglermarkedet, så omfanget av omsatte kraftaksjer er nok langt større. Bare markedet vil vise hva som blir resultatet. Dette er en ny informasjon, skulle jeg tro, også for Arbeiderpartiet på Stortinget i dag. Det er derfor ikke for seint å snu på dette viktige punktet som gjelder skattefritak for gevinst på kraftaksjer, som stortingsflertallet kan risikere å sikre.

       Det er enighet i komiteen om overgangsregelen til §§ 19 e, 26 c og 136 annet ledd bokstav A nr. 1 første ledd. Denne går ut på at inngangsverdi for avskrivbare fysiske driftsmidler som er særskilte for kraftverk, settes til gjenanskaffelsesverdi, redusert med beregnede avskrivninger for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Flertallet ønsker at anleggsveier, kaianlegg, broer o.l. skal tas inn i inngangsverdiene. Senterpartiet, SV, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse gikk inn for historisk kostnad som åpningsverdi for offentlig eide kraftforetak i Innst.O.nr.62 (1995-1996). Arbeiderpartiet og Høyre undergravde grunnlaget for skatteinntektene fra kraftsektoren gjennom å fravike skattelovens hovedregel om å bruke gjenanskaffelseskostnader istedenfor historiske kostnader. Gjennom flertallets merknad går de enda lenger i denne retning nå.

       Det er enighet i komiteen om at verdsettelse på grunnlag av gjenanskaffelsesverdi ikke skal kunne kreves på driftsmidler av immateriell karakter, f.eks fallrettigheter.

       I stortingsrepresentant Erling Folkvords Dok.nr.8-forslag tas det opp to forhold utover skattemotiverte tilpasninger ved rettighetssalg i 1996 - først spotmarkedspriser som grunnlag for skattlegging istedenfor faktiske priser. Flertallet, Arbeiderpartiet. Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen, forsvarer fortsatt dette. Det er sterkt å oppleve at Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen holder fast ved å skattlegge selskap ut fra fiktive inntekter istedenfor faktiske inntekter fra 1. januar 1997. Senterpartiet, SV og RV peker på at dersom beskatningen baserer seg på annet enn faktiske priser, vil det være et skattemotiv til å øke strømprisene når de kortsiktige børsnoterte priser er høyere enn avtalte priser til abonnentene. Ved nedgang i børsprisene vil dette i langt mindre grad føre til reduksjon i strømprisene.

       Dette er en tilsiktet virkning i et langsiktig perspektiv for energimarkedet, der Regjeringens overordnede mål er internasjonalisering av dette markedet. Dette vil innebære at norske naturgitte konkurransefortrinn i forhold til utlandet vil falle bort. Et minstemål er derfor at Regjeringen sørger for at private husholdninger og andre strømabonnenter og kraftforetakene snarest blir informert om denne virkningen av de endringer av skattereglene som ble vedtatt i juni 1996.

       Senterpartiet og RV gikk i Innst.O.nr.62 inn for at faktiske priser uansett skulle danne grunnlag for skattlegging av kraftforetak. Dette er fortsatt disse partiers standpunkt.

       Det neste punkt, som gjelder skattetilpasning i 1996, er ekstraordinær tapping av vannmagasinene. Senterpartiet, SV og RV peker på at inntektsbeskatning av kraftforetak for 1996 og 1997 innebærer en forskjell i skattebyrde på inntil 55 %, avhengig av eierskap og lønnsomhet i kraftforetaket. Dette gir et sterkt skattemotiv til å tappe vannmagasinene i skatteåret 1996 for å beholde en større del av inntekten i foretaket. Dette er en uønsket virkning av endringene i skattesystemet. Disse partiene kan ikke se at det kunne vært avverget, når skatteforetakenes eiere ble kjent med de vedtatte nye skattereglene for 1997 allerede i juni 1996. Denne skatteendringen er med stor sannsynlighet en medvirkende årsak til dagens lave magasinfyllinger. Situasjonen kan kun løses ved at det offentlige tar tilbake den overordnede kontroll med og myndighet over vannreservoarene for å sikre en samfunnsmessig optimal forvaltning av vannkraftressursene, herunder tilfredsstillende tørrårssikring.

       Regjeringspartiet har ingen merknader til dette viktige punktet. Det illustrerer nok en gang det fravær av folkevalgt innflytelse som Arbeiderpartiet går inn for på saksfelter som er helt sentrale for vår forsyningssikkerhet og beredskap.

       Gjeldsbegrensningsregelens anvendelsesområde er regulert i skatteloven § 19 A-1 Særregler ved beskatning av offentlig eide kraftforetak.

       Hele komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst.O.nr.62 sluttet seg til punkt 2 i skatteloven § 19 A-1 Særregler ved beskatning av offentlig eide kraftforetak. Den omtalte gjeldsbegrensning

« skal gjelde virksomhet som går ut på produksjon, overføring, distribusjon eller omsetning av vannkraft og som drives av stat, kommune eller fylkeskommune. Videre gjelder bestemmelsen aksjeselskap, andelslag eller annen sammenslutning hvor staten, kommuner eller fylkeskommuner direkte eller indirekte eier minst to tredeler av aksjene eller andelene. Komiteen vil peke på at dette også innebærer at forvaltningsbedrifter omfattes av regelen.

       Komiteen viser til at dette innebærer at offentlig eide kraftforetak organisert som f.eks aksjeselskap og offentlig eide kraftforetak organisert som forhandlingsbedrifter likebehandles. Derved skal også gjeldsbegrensningsregelen på 70 % gjelde for forvaltningsbedrifter. »

       Økonomiske transaksjoner trenger altså ikke være foretatt mellom to sjølstendige skattesubjekter for å få skattemessig virkning. Når det kommunalt eide kraftforetaket er organisert som en integrert del av den kommunale forvaltning eller som et bruttoliknet selskap eller sameie, gjelder altså 70 %-regelen. Dersom det mot formodning skulle være tvil om dette, må departementet endre sitt regelverk og sin praksis for å ivareta dette.

       Siste punkt i innstillingen omhandler kommunens videresalg av konsesjonskraft. Her har Senterpartiet fått hele komiteen med på at den gevinst som kommunen eventuelt får ved videresalg til egne innbyggere, eget kraftverk eller andre, ikke skal utløse skatteplikt. Noe annet ville vært i strid med hele formålet med konsesjonskrafta når en vet at konsesjonskraft er vederlag som utbyggingskommunen mottar for de inngrep som utbygging av kraftproduksjon medfører. Ifølge Kommunaldepartementets regnskapsforskrifter er da også kommunens inntekter fra konsesjonskraft benevnt som skatteinntekt.

       Komiteen foreslår endring i skatteloven § 26 første ledd for å sikre skattefritak ved videresalg av konsesjonskraft. Hele komiteen - unntatt RV - går mot å utsette innføring av loven fordi ytterligere utsettelse ville føre til enda flere skattemotiverte tilpasninger.

       På vegne av Senterpartiet, SV og RV tar jeg opp forslagene nr. 1 og 2.

       Tore Nordtun (A) : Jeg ble overrasket over saksordførerens innlegg i kveld - det var ikke mye optimisme å spore når det gjelder den store rikdommen vi har til disposisjon i Norge i tiden framover. La meg gå igjennom dette, for saksordføreren var inne på privatisering.

       Staten gjennom Statkraft eier i dag ca 30 % av kraftproduksjonen. Kommuner og fylkeskommuner eier ca 55 % og private ca 15 pst, og av disse 15 % eies ca to tredjedeler av Norsk Hydro. Med andre ord: Det er en betydelig offentlig eierandel når det gjelder kraftproduksjonen i Norge. Og det er jo ingen som pålegger et AS å maksimere sin profitt, slik det ble fremstilt her. Det er opp til det enkelte AS, hvis det er den eierformen man velger, å legge opp sin profil.

       Når Per Olaf Lundteigen her går ut med et generalangrep på Arbeiderpartiet, må jeg spørre: Hvorfor snakker ikke han til sine egne kommunestyrerepresentanter og fylkestingsrepresentanter? De planlegger også disse tingene, og de planlegger egentlig samfunnsøkonomiske grep innenfor kraftproduksjonen som jeg i mange tilfeller synes er rimelige og riktige.

       Jeg vil til slutt også minne Per Olaf Lundteigen om hvilke regler som gjelder for overdragelse til private og til aksjeselskaper eller andre vannkraftselskaper, og hva det utløser både av forkjøpsrett, konsesjonsbehandling, eventuelt med adgang til å sette vilkår osv. om hjemfall. Det er jo disse styringsredskapene vi har i bunnen.

       Jeg trodde vi nå skulle behandle en justering av skatten, ikke at vi skulle ha en helt ny energidebatt, som det nå synes å legges opp til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) : Det vi nå behandler, er skattemotiverte tilpasninger. Det er uttrykt fra Regjeringen at en ikke ønsket slike skattemotiverte tilpasninger. Det er sagt fra regjeringspartiets representanter i komiteen at en heller ikke ønsker det. Men så gjør en i praksis det motsatte. En stemmer ikke for de forslag som kunne tatt vekk de skattemotiverte tilpasninger. En stemmer ikke mot de forslag som i dag fører til at det skjer forhastede vedtak i en rekke kommunestyrer - uten offentlig diskusjon, uten at innbyggerne er klar over konsekvensen av det. Det er sterkt å oppleve at regjeringspartiet her legger til rette regler som i en trang økonomisk situasjon for kommunene fører til at en rekke rådmenn, ordførere og kommunestyrerepresentanter kaster seg inn i forhastede salg som det i ettertid kanskje vil vise seg at det hadde vært svært klokt å drøfte grundigere i et marked som til de grader er oppadstigende.

       Tore Nordtun sier at det er opp til det enkelte aksjeselskap om en vil maksimere sin profitt eller ikke. Ja, det er klart at en også kan lage et aksjeselskap med formål å drive sosial veldedighet, men da er det jo mer naturlig å velge en annen selskapsform, for vi har jo selskapsformer som er lagd nettopp for det formålet. Det bør jo være et visst samsvar mellom formål og den selskapsform en velger. Og jeg merker her med interesse at Arbeiderpartiets skattepolitiske talsmann ikke tør å si klart fra hva som er Arbeiderpartiets framtidsrettede selskapsform på denne viktige sektoren.

Erna Solberg (H) : Gjennom en rekke innlegg i forskjellige debatter har Per Olaf Lundteigen åpenbart for oss sitt syn på hvilken styggedom aksjeselskap er. Det får være én debatt. Jeg har lyst til å minne om at aksjeselskap kanskje først og fremst velges ut fra behovet for å begrense ansvaret til den aksjekapitalen som er satt inn i den egenkapitalen de enkelte bedriftene har, og at det ikke er de store formålsforskjellene som avgjør valget av selskapsform.

       Men jeg er mer interessert i å få vite litt om hva det er som foregår i dagens marked som etter Senterpartiets syn er så fælt. Hva er det ved alle de « omdønningene » vi nå ser, som er så utrolig vanskelig å leve med? Vi har jo omtrent ikke sett ett eksempel på at det er solgt til private. Fra Høyres side kan vi si dessverre, for vi mener en rekke kommuner har valgt lavere bud enn det man burde gjort, for private kunne ha bydd høyere, og har i noen tilfeller bydd høyere. Vi er i en situasjon hvor det ikke er sikkert at vi har en perfekt struktur innenfor kraftsektoren, og det blir vel heller ingen dommedag av at den strukturen endres på.

       Vi er enige om at vi skulle gjøre noe med disse motivene for hvor fort dette skal skje og motivene som oppstår på grunn av at vi har forskjøvet iverksettelsen av kraftverksbeskatningssystemet med et år. Ser ikke Senterpartiet at det medfører et problem å innføre gevinstbeskatning fra 4. oktober? Gevinstbeskatningen som er foreslått, er basert på et regnskapslignet system, ikke på et prosentlignet system. Den er basert på at man skal fastsette inngangsverdier som man i dag ikke vet, og som vi vet kommer til å koste mange penger og mye byråkrati å få fastsatt. Hvordan skal man vite hva som er gevinsten i denne sammenhengen? Og hva med dem som har solgt og ikke har reforhandlingsklausuler?

Per Olaf Lundteigen (Sp) : Jeg er enig i at aksjeselskapsformen i forhold til forvaltningsbedriftformen er en klar fordel på det punktet at den begrenser ansvaret. Men hvis man er opptatt av å finne selskapsformer som både begrenser ansvaret og gir mulighet til å føre videre forvaltningsbedriftens forse, nemlig ikke å maksimere fortjenesten, kunne en velge andelslagsformen, som nettopp kombinerer de to hensynene.

       Representanten Solberg spør om hvorfor det er så fælt det som skjer. Representanten var sjøl inne på at hun hadde nok noen betenkeligheter ved den hastigheten som en del endringer nå skjer med. Hvis representanten ikke hadde det, hadde det vært unaturlig av partiet Høyre å være med på de innstramminger for salg i 1996 som Høyre vitterlig er med på.

       Det som gjør at Senterpartiet har en klar holdning til denne strukturendringen, er at det skjer i dag en konsentrasjon - en monopolisering - av en bransje som over tid utvikles til en pengemaskin, og hvor det er sentralt at de verdiene som kraftverkene skaper, i størst mulig grad kommer de menneskene til gode som har skapt dem. Det er derfor uklokt å legge opp til en slik politikk i dag.

       Det siste spørsmålet fra Solberg var hva som måtte til hvis en skulle innføre gevinstbeskatning på aksjer fra 4. oktober 1996. Jo, det som da måtte til, var at en fastsatte inngangsverdiene tidligere enn 1. januar 1997. De skal fastsettes 1. januar 1997, men måtte da fastsettes tidligere, slik at en realiserte prinsippet.

Einar Steensnæs (KrF) : Representanten Lundteigen har argumentert ganske inngående om sitt forslag om en gevinstbeskatning datert tilbake til 4. oktober. I liten grad gjorde saksordføreren seg umaken med å gå inn på hvilke uheldige bivirkninger det kunne gi i kontrakter som allerede er inngått. Jeg vil gjerne utfordre saksordføreren til å reflektere litt over hvilke konsekvenser av negativ art som kan oppstå dersom det viser seg at allerede inngåtte salgskontrakter er inngått på feil premisser fordi Odelstinget gjør andre vedtak.

       Kristelig Folkeparti er også veldig bekymret for forhastede salg som kan skje ut fra opplysninger som er ufullstendige i forhold til vedtak i Stortinget. Men vi har også et forhold å ivareta når det gjelder det kommunale selvstyret. Det reiser seg selvfølgelig spørsmål i kjølvannet av saksordførers innlegg, hvor en er bekymret for at rådmenn og kommunestyrer skal kaste seg over salg og gjøre beslutninger en er uenig i. Det melder seg et spørsmål om en bare skal godta det kommunale selvstyret når en er enig i de beslutninger som foretas lokalt, men er imot en slik selvråderett når en ser at det fattes beslutninger i de ulike kommunestyrene som en er uenig i. Jeg vil gjerne utfordre saksordfører på dette punkt, og ber ham detaljere hvordan en vurderer kommunestyrer som ut fra en demokratisk beslutning har kommet til at salg vil være det riktige.

Per Olaf Lundteigen (Sp) : Det har vært og er en enorm aktivitet på dette området, det gjelder milliarder for en rekke fondsselskaper, revisorfirmaer og andre, for her er det store penger å hente. Det blir utført en aktivitet overfor kommuner som har trange kommunekasser, og en går inn på drøftinger om salg av aksjer eller hele kraftverk. Det som er soleklart, er at en i denne prosessen som skjer i en tid hvor aktørene vet at det ligger forslag til behandling i Stortinget, tar skattemessige forbehold i de kontrakter som inngås. Hvis en ikke gjør det, vil de som er med på det, ikke gjøre jobben sin. De uheldige bivirkninger som Steensnæs her spør etter, kan ikke jeg se på det området, fordi slike forbehold er en helt ordinær del av kontrakter av en slik størrelsesorden når en samtidig vet at spørsmål som innbefatter slike kontrakter, er til behandling i Stortinget og ennå ikke er avklart.

       Hvis representanten Steensnæs er opptatt av dette, at det er de inngåtte kontraktene som er hovedpoenget, er det svært rart at ikke Kristelig Folkeparti er med på å innføre gevinstbeskatning på aksjer fra dags dato, fram til 31. desember, slik at en dermed kunne forhindre at det runet som nå er i ferd med å utvikle seg, skulle fyllestgjøres.

       De som sitter med disse verdiene, ser jo at det er vesentlig å få solgt dem i løpet av 1996 dersom de har tenkt å selge. Med andre ord: Det kan være skattemessige motiver for eventuelt salg i løpet av 1996. Motivet for salg, som er omtalt i proposisjonen, ligger selvfølgelig her hos selgeren fordi selgeren i år vil unngå skatt på gevinst ved salget.

       De nye skattereglene som vi nå forhåpentligvis får på plass i kveldens møte, vil kunne motvirke disse skattemotiverte salgene. Etter de nye skattereglene vil selgeren bli ilagt inntekts- og grunnrenteskatt på eventuell gevinst ved salg av kraftverk, mens kjøperen kan legge til grunn anskaffelsesverdien, altså kjøpesummen, som historisk kostnad i den skattemessige åpningsbalansen.

       I denne innstillingen går flertallet inn for at kjøper ikke får anledning til å aktivisere kjøpesummen, men at driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det selgende foretaket legges til grunn som historisk kostnad isteden. En slik bestemmelse vil fjerne de skattemessige motivene knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996 ved at det ikke er mulig for kjøperen å velge overdragelsessummen i 1996 som historisk kostnad i den skattemessige åpningsbalansen. Dette vil dessuten medføre en skattemessig likebehandling mellom salg og omdannelse av kraftverk. Komiteens flertall er enig i at skattereglene ikke skal ha som virkning at salg av offentlig eide kraftforetak framskyndes, verken i løpet av 1996 eller senere. Det er en utilsiktet virkning av de reglene for kraftverksbeskatning som ble vedtatt i juni 1996. En framskynding av skattereformen med virkning fra 4. oktober 1996 vil medføre at inngåtte kontrakter om salg etter 4. oktober 1996, da de nye skattereglene ble varslet, blir stilt overfor nye rammebetingelser. Og flertallet, som Arbeiderpartiet er med i, synes det er uheldig ut fra hensynet til stabilitet i de skattemessige rammebetingelsene å endre spillereglene etter at spillet er satt i gang.

       Jeg vil understreke at disse endringene innebærer at det ikke er mulig for kjøperen å velge overdragelsessummen i 1996 som historisk kostnad i den skattemessige åpningsbalansen. Dette vil føre til skattemessig likebehandling mellom salg og omdannelse av kraftforetak.

       Når det gjelder eiere av private foretak, skal de følge regelen om ordinær gevinstbeskatning, og komiteens flertall har ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi for driftsmidlene i kraftverk vist til at adgangen til å kreve gjenanskaffelsesverdi som inngangsverdi også må omfatte f.eks anleggsveier, kaianlegg, broer, taubaner o.l. som en del av kraftverket. Dette er gjort for å presisere hva som var flertallets oppfatning i forbindelse med Ot.prp.nr.23.

       Når det så gjelder andre temaer som er tatt opp under komiteens behandling, vil jeg spesielt henlede oppmerksomheten på gjeldsbegrensningsregelens anvendelse, særlig da ved beskatning av offentlig eide kraftverk. Dette var også en sak som ble berørt i forbindelse med behandlingen av Innst.O.nr.62 tidligere i år. Det vi nå gjør, er å presisere at bestemmelsene også gjelder aksjeselskap, andelslag eller annen sammenslutning hvor staten, kommuner eller fylkeskommuner direkte eller indirekte eier minst to tredjedeler av aksjene eller andelene. Dette vil innebære at offentlig eide kraftforetak organisert som f.eks aksjeselskap og offentlig eide kraftforetak skal likebehandles. Dette var også meningen tidligere. Derfor skal også gjeldsbegrensningsregelen på 70 % gjelde for forvaltningsbedrifter. Det har vi også sagt tidligere, så dette er en presisering.

       Det var enstemmighet fra komiteens side på alle punkter når det gjelder komiteens tilråding på side 10 i Innst.O.nr.39. Og i § 26 første ledd bokstav c har komiteen tilføyd « utover omsetning av konsesjonskraft » - også Arbeiderpartiet var med på det den gangen.

       Dette er en utvidelse av det vedtaket som flertallet gjorde i forbindelse med Innst.O.nr.62 (1995-1996), innstillingen fra finanskomiteen om skattlegging av kraftforetak. Jeg viser til komiteens tilråding på side 88, § 26 c. Ved en nærmere gjennomtenkning av det er vi, Arbeiderpartiet - og jeg har grunn til å tro det øvrige flertallet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre - nå kommet til at vi i kveldens møte må stemme mot « § 26 første ledd bokstav c skal lyde » i I.

       Hovedspørsmålet til Tore Nordtun er: Vil han innrømme at det forslaget fra departementet som Arbeiderpartiet har sluttet seg til, er utilstrekkelig hvis hensikten nettopp er å forhindre at det å spare skatt er det viktigste motiv for å fremskynde salg før årsskiftet? Dette fremgår nemlig av mange av de beslutningsdokumenter som foreligger i kommunene til avgjørelse i disse dager, og da er det viktig å få Arbeiderpartiets vurdering. For oss er det totalt uforståelig at de ikke kan støtte det forslaget som Lundteigen som saksordfører har referert.

Tore Nordtun (A) : Eilef Meland tok innledningsvis i sin replikk opp en del av saksframstillingen og -behandlingen i komiteen. Når det gjelder behandlingen i komiteen, var det stort arbeidspress. Jeg sa også da jeg tok opp vårt standpunkt nå til § 26, at det her var noen ord som vi måtte gå dypere inn i, og på grunn av avgivelsestidspunktet fikk ikke undertegnede oppklart dette før nå.

       Det er viktig uansett hvilket skatteregime som legges på plass, at man har forutsigbarhet og stabilitet. Jeg understreker at man ikke skal ha et skattesystem som er urettferdig og vilkårlig osv., men det skal legges større vekt på stabilitet. Det er ikke det jeg er ute etter, men det var visse opprettinger man måtte gjøre her på grunn av at det kunne bli for stor fart på salget.

       Jeg ser helt tydelig det poenget som Meland har, at de prosentlignede kraftverk nå i en periode, fra 4. oktober og fram til 1. januar, unngår 28 % i gevinstbeskatning på det aksjesalget de gjør. Ja, jeg ser det. Men det er stort sett her offentlige kraftforetak og offentlige selskaper som selger til andre offentlige, og jeg tror kommunalpolitikerne og fylkespolitikerne som sitter i disse kraftverkstyrene, utmerket godt vet hva de gjør.

       Og jeg må helt til slutt si at det er mange kommuner og fylker som har sittet i ganske mange år med disse aksjene hvor gevinsten har vært null, men de har hatt konsesjonskraften og andre ting som ligger i det kjølvannet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) : Det har vært stor forvirring i Arbeiderpartiet og hos Tore Nordtun i denne saken, og det er noe vi til fulle får bekreftet nå. I siste replikken sa Tore Nordtun at salget fra offentlige til offentlige selskaper ikke var så farlig. Der er det ikke noen grunn til å ta vekk skattemotivet. Tidligere har vi altså opplevet proposisjonen, hvor Regjeringen ikke la opp til å ta bort skattemotivet for salget fra offentlige til private, så dette begynner snart å bli komplett.

       Ellers vil jeg korrigere Tore Nordtun på et punkt han var upresis på, når det gjelder gjeldsbegrensningsregelen. Det står i en enstemmig komiteuttalelse:

       « Komiteen viser til at dette innebærer at offentlig eide kraftforetak organisert som f.eks aksjeselskap og offentlig eide kraftforetak organisert som forvaltningsbedrifter likebehandles. Derved kan også gjeldsbegrensningsregelen på 70 % gjelde for forvaltningsbedrifter. »

       Og forvaltningsbedrifter er da en del av kommunen og ikke en egen økonomisk-juridisk enhet.

       Det er oppsiktvekkende at Arbeiderpartiet nå snur i salen på spørsmålet om konsesjonskraft; det skal jeg la ligge til neste replikk. Men representanten Nordtun snakket om « forutsigbarhet og stabilitet ». Jeg har lyst til å spørre ham om hva som pr. i dag er Tore Nordtuns standpunkt til en del viktige spørsmål. Han sa ifølge Sunnmørsposten den 5. desember 1996 i forbindelse med salg av aksjer:

       « Kommunepolitikerne har latt seg duppere av rådmenn og revisorer til å tro at de kan selge nå og spare millioner i skatt. Vi har hele tiden sagt klart fra om at vi ikke vil ha noe av den slags skattemotivert salg av kraftselskap. Det har vi hele tiden ønsket å sette en stopper for og jeg er fornøyd med at det nå ser ut til at vi får det til, sier Arbeiderpartiets saksansvarlig for kraftverksbeskatningen, Tore Nordtun. »

       Spørsmålet mitt er: Mener Tore Nordtun det samme og har han de samme holdninger i dag som den gang han uttalte seg til Sunnmørsposten, fire dager før komiteen avgav sin innstilling?

Tore Nordtun (A) : Det er ikke så merkelig at saksordføreren sier at det er stor forvirring osv. Jeg ser ikke denne forvirringen, men en må erkjenne, og det må også saksordføreren ta innover seg, at det er uenighet om kraftverksbeskatningen i Norge. Det var det også da vi behandlet hovedregimet for kraftverksbeskatningen i juni i inneværende år. Saksordføreren tar en omkamp på dette - og det aksepterer jeg fullt ut. Jeg mener at forutsigbarhet og stabilitet i kraftmarkedet er viktig også når det gjelder beskatning. Det er ikke små verdier vi rår over her.

       Denne innstillingen legger opp til at det ikke skal være så attraktivt for kjøper å gjøre sin handel nå, før 1. januar 1997. Men, som jeg sa tidligere i et svar på en replikk fra representanten Meland, jeg ser selvfølgelig at det for de prosentlignede selskapene kan være motiver for å selge aksjene sine før 1. januar. Det ser jeg tydelig.

       Når det så gjelder min uttalelse til Sunnmørsposten, står den ved lag. Jeg bygger på det som proposisjonen sier, nemlig at man vil ta høyde for at man skal unngå de mest ekstreme salgene nå.

Eilef A Meland (SV) : Vi er inne på det viktigste punktet i innstillingen. Derfor er det viktig å gå litt videre på det - ikke minst fordi representanten Nordtun gav en innrømmelse av at det fortsatt eksisterer skattemessige motiver til utsalg av kraftverk før den 1. januar 1997, dvs. at departementets beskrivelse av at deres forslag er tilstrekkelig, ikke er korrekt. Det gis således en innrømmelse av at prosentlignede verk, i motsetning til regnskapslignede, kan selge uten gevinstbeskatning i løpet av dette år. De kan også selge til private interesser, og således er spørsmålet: Hvordan vil Arbeiderpartiet uttale seg hvis det selges kraftverk også til private interessenter, når de selv erklærer at de er imot privatisering?

       Ellers synes jeg at den vending debatten har fått, er interessant, nemlig at departementets forslag erkjennes fra Stortinget ikke å være tilstrekkelig i forhold til det formålet de selv har formulert.

Tore Nordtun (A) : Med hensyn til de skattemessige motivene for salg, som representanten Meland tok opp igjen i sin replikk nå, viste jeg bl.a til det brevet som Senterpartiet fikk når det gjaldt spørsmålene fra komiteen. Verken departementet eller finansministeren, som er ansvarlig, har lagt skjul på at vi her er inne på at de prosentlignede selskaper som nå selger aksjene sine, vil slippe gevinstbeskatning på 28 %. Det står åpent i brevet. Det er ikke lagt skjul på at vi her er i nærheten av at noen kan ha motiver for å gjennomføre salget. Det er ikke noen innrømmelse, for det står i brevet. Av den grunn har vi selvfølgelig drøftet situasjonen, men vi har vurdert ulempene med å gripe inn på det området og muligheten for å gjøre noe med det - jeg tenker da spesielt på åpningsbalansen - så får vi da heller se om det skjer en del salg her. Jeg er kjent med at det gjør det. Men jeg er også kjent med at både kommunepolitikere og fylkespolitikere fra ulike partier drøfter dette inngående, og siden det er lokal selvråderett på dette feltet også, får de da gjøre de disposisjoner som de synes er mest hensiktsmessig. Jeg legger spesielt til grunn det som jeg sa tidligere i en replikk, at det er aksjene vi snakker om - eventuelt salg av disse - og ikke konsesjonsbestemmelsene.

       Når det gjelder Arbeiderpartiets standpunkt til privatisering, trodde jeg det var vel kjent, også for representanten Meland, hva vi mener om det, og hvilken behandlingsmåte vi mener det skal være ved salg til private.

       Videre står det:

       « Når Kvinnherad kommune ikke vil ta risikoen for BKKs forbehold skyldes det frykten for at salget ikke skal bli sluttført før etter årsskiftet. »

       Det kommer ikke til å bli den siste meldingen om dette, og Arbeiderpartiet velger altså åpent i denne sal å si at det er helt greit, når formålet med den saken som vi behandler i dag, var å ta vekk de skattemotiverte salgene som er kommet som følge av at Regjeringens forslag om å innføre kraftskatteregler fra 1. januar 1996 ble utsatt til 1. januar 1997.

       Så sier Tore Nordtun at det ikke er så attraktivt for kjøper å kjøpe nå. Sannheten er jo at den som kjøper et kraftverk, får anledning til å sette opp verdiene til gjenanskaffelsesverdi fra 1. januar 1997, og at det derved blir en sterk gevinst ved å kjøpe til historisk kostnad i 1996, men få verdiene oppskrevet fra 1. januar 1997. Er ikke representanten Tore Nordtun klar over at det er forholdet når det gjelder kjøp av hele kraftverk?

Tore Nordtun (A) : Per Olaf Lundteigen kom igjen tilbake til salgene, og det er jo det som er hovedpoenget i den innstillingen vi nå behandler.

       Når det gjelder forholdet mellom Lyse Kraft og Sunnhordland Kraftlag, er jeg også kjent med det som representanten Lundteigen tok opp. Jeg er kjent med budet på aksjene fra Lyse Kraft til Sunnhordland Kraftlag, men jeg må samtidig spørre representanten Lundteigen, som forfekter det lokale selvstyret nærmest til fingerspissene, om han nå vil gå med et diktat til Sunnhordland Kraftlag og til Kvinnherad kommunestyre og si: Dere er bak mål i deres vurderinger. Hvis kommunestyret i Kvinnherad mener at dette er den riktige måten å behandle aksjene i Sunnhordland Kraftlag på - jeg tror det er mellom 10 % og 12 % de skal selge - må det være opp til det kommunestyret og Sunnhordland Kraftlag. Det er ikke et salg til private, det er et salg til Lyse Kraft, og det er en del som blir solgt i Sunnhordland Kraftlag og Kvinnherad kommune.

       Når Per Olaf Lundteigen igjen spurte om vårt forhold til privatisering osv., gjentar jeg: Det er vel kjent hvor Arbeiderpartiet egentlig står i det spørsmålet. Jeg henleder også oppmerksomheten på de bestemmelsene som ligger til grunn når det gjelder salg av aksjer og størrelsen på dem i forhold til vilkår som blir satt, og hvor de skal behandles.

Presidenten: Presidenten ser at Lundteigen ber om replikk nok en gang. Presidenten vil da be om at Lundteigen leser hva som står i forretningsordenens § 37.

       Hr. Meland har bedt om ordet for annen gang, og i og med at det er åpnet for fem replikker med svar, får Meland ordet til replikk.

       Eilef A Meland (SV)
(fra salen):

       Jeg faller inn under samme regel som Lundteigen, og avstår fra replikk.

       Erna Solberg (H) : Dette er blitt en interessant, generell energipolitisk debatt. Jeg har bare lyst til å minne om at det ikke er sånn at vi først og fremst kontrollerer leveransene til den enkelte forbruker eller pris gjennom eierskap, men vi gjør det gjennom en rekke andre virkemidler vi har, bl.a gjennom monopolkontroll på nettvirksomheten. For Høyres vedkommende er det ikke eierskapet som er den viktigste kontrollfunksjonen, men de andre reguleringsmekanismene i dette spørsmålet.

       Men det er altså ikke den generelle energipolitiske debatten det skal legges opp til når det gjelder de vedtak vi er invitert til å fatte i dag. Da Stortinget i vår behandlet det nye kraftverksystemet, innebar det at vi også utsatte ikrafttredelsen av den store reformen for kraftsektoren. En slik utsettelse var etter vår mening nødvendig på det tidspunktet. Det ville ha vært umulig å gjennomføre beskatningssystemet i 1996, når en tenker på det store arbeidet som bl.a fastsettelse av åpningsbalanser ville medføre. Utsettelsen medfører likevel enkelte overgangsproblemer som det har vært nødvendig å ta hånd om, bl.a gjennom de forslag som er fremmet i Ot.prp.nr.10.

       Fra Høyres side mener vi at det er riktig at en slik overgangsordning ikke skal medføre urimelige muligheter til skattetilpasning gjennom salg og kjøp. Det betyr ikke at vi lever i den naive tro at vi ikke vil få skattetilpasninger knyttet til store skattereformer som den type reform vi nå har på kraftverksbeskatningen, hvor vi altså går fra et prosentlignet til et regnskapslignet system inklusiv gevinstbeskatning.

       Spørsmålet for vårt vedkommende har vært om de overgangsproblemene vi står overfor, vil medføre langsiktige, urimelige virkninger. Etter vår mening vil en slik urimelig virkning være hvis det var ubegrenset mulighet for et kraftselskap ved kjøp av kraftverk o.l. å kunne fastsette kjøpesummen som historisk kostnad ved inngangen til det nye skattesystemet. Det ville innebære klare brudd med den generelle tanken om at man skal opprettholde skattemessig kontinuitet ved eierskifte, hvis ikke skal det utløses en gevinstbeskatning. For oss vil det å innføre en gevinstbeskatning allerede i hele eller deler av 1996 være uaktuelt, fordi det ville ha medført like store byråkratisk vanskelige ordninger som de som var begrunnelsen for at vi ikke kunne innføre skattesystemet for 1996. Derfor synes vi det opplegget Regjeringen har laget, hvor man legger skattemessig kontinuitet til grunn ved at nye eiere går inn i gamle eieres skattemessige posisjoner nå, at man altså ikke kan oppskrive avskrivningsgrunnlaget med den kjøpesum man har betalt ved inngangen til det nye skattesystemet. Dette oppfatter vi som en god løsning for å tette igjen deler av det hull som er oppstått som følge av at gjennomføringen av det nye kraftverkbeskatningssystemet ble utsatt med ett år. Men det er bare tetting av deler av et hull, og noen større ambisjon har vi heller ikke hatt.

       At statsråd Sigbjørn Johnsen varslet dette i forbindelse med finanstalen 4. oktober, har også medført at markedet har tilpasset seg de nye reglene. Ut fra de informasjoner vi i Høyre har kunnet innhente, har dette bl.a påvirket salgspriser ved at man i en rekke enkelttilfeller har opplevd at tidligere tilbud er blitt begrenset, og salgsmotivene er nettopp på den måten blitt noe dempet, fordi man altså her får en lavere pris enn det man ville kunne forvente å få hvis vi ikke hadde foreslått å innføre disse reglene. Hvis vi ikke hadde gjort denne endringen, kunne vi stått i en situasjon hvor to kraftselskap seg imellom solgte kraftverk med lik energiproduksjon kun med det formål å sørge for å få et høyere avskrivningsgrunnlag før man begynner beregning av grunnrenteskatten i det nye skattesystemet. Det er den typen tilpasninger vi mener varig ville vært helt urimelig å innføre, og derfor har vi vært enig i at man skal legge begrensninger for denne muligheten.

       På den andre siden kan ikke vi delta i den voldsomme kritikken av de strukturendringene som faktisk skjer i energisektoren. Svært mange kommuner har i lengre tid vært inne på tanken om å selge eller omstrukturere sine eierandeler i kraftproduksjonen, samtidig som flere større energiselskap har ment man burde drive mer effektiv organisasjon og drift ved å etablere større enheter i kraftsektoren. Omleggingen av skattesystemet bidrar til å akselerere denne aktiviteten, men det er ikke etter vår mening omleggingen av skattesystemet i seg selv som skaper interessen for salg av kraftverk i en rekke kommuner, iallfall gjelder det ikke for Høyres tillitsvalgte. En rekke av våre kommunepolitikere har i en årrekke foreslått at kommunene kunne anvende på en bedre måte de penger som har vært bundet opp i kraftproduksjonen. Det har vært et politisk tema som har vært på dagsordenen lenge, ikke et tema som har oppstått av at vi iverksetter et nytt kraftverksbeskatningssystem.

       Jeg har lyst til å understreke at under arbeidet med odelstingsproposisjonen har det vært enkelte høringsinstanser som har ment at spørsmålet om hva som kan anses som særskilte driftsmidler i kraftverk, var noe uavklart i departementets forslag, og at det kunne tolkes som at det ble tolket snevrere i det forslaget som ble lagt frem i Ot.prp.nr.10, enn det som ble gjort da vi behandlet Ot.prp.nr.23 (1995-1996) i vår. Jeg vil få lov til å vise til at et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Bråthen, har spesifisert at bl.a de driftsmidler som man kan kreve igjen anskaffelsesverdi på som inngangsverdi også skal omfatte anleggsveier, kaianlegg, broer, taubaner o.l., som er en del av et kraftverk. Og vi har den forståelsen i Høyre at dette gjelder anleggsveier o.l. som var nødvendige for å etablere kraftverket.

       Angående de øvrige forslagene som omtales i innstillingen, bl.a det temaet som er tatt opp av Erling Folkvord, viser jeg til Tore Nordtuns omtale bl.a av konsesjonskraft. Det er et spørsmål hvor vi ikke føler vi kan gå så langt som det vi står inne med i innstillingen, og vi vil derfor stemme mot forslaget til endring.

       Jeg har også lyst til å påpeke at jeg synes det er noe påfallende at to partier i finanskomiteen velger å gå inn i en detaljert beskrivelse av ett kraftverksalg, slik som Senterpartiet og Rød Valgallianse gjør når det gjelder spørsmålet om salg av Bergen Lysverker til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap og omorganiseringen i BKK. Jeg har nemlig merket meg at en rekke senterpartipolitikere har deltatt i denne prosessen lokalt og stemt for disse omleggingene, og altså ifølge Senterpartiets stortingsrepresentanter har bidratt til at eierkommunene mister råderett både over milliardverdier i kraftverkene og den pengestrømmen som virksomheten skaper. Jeg er ikke sikker på om Senterpartiets lokale tillitsvalgte som har vært på denne omorganiseringen, føler det på samme måten. Og jeg synes det er påfallende at det samme partiet som inngår i en flertallskonstellasjon i Bergen kommune, og som har presset frem salg av Bergen Lysverker til BKK, faktisk utøver en sånn kritikk fra Stortingets side.

       Det gjelder det representanten Erna Solberg sa om BKK. Det vi tar opp i innstillingen, er knyttet til BKKs organisasjonsmodell. Det heter i en pressemelding etter styremøtet i BKK fredag 6. desember:

« Styret beklager sterkt at både Norges vassdrags- og energiverk (NVE) og Nærings- og energidepartementet har avvist den opphavlege konsernmodellen med tre dotterselskap, og kraftproduksjonen som ein eigen divisjon i morselskapet. NVE og departementet har klart sagt frå om at denne modellen er uakseptabel. Dette kom fram i møte som leiinga i BKK har hatt med NVE og departementet. »

       Mitt spørsmål er om representanten Solberg er enig med styret i BKK i den beklagelsen.

       Videre har jeg lyst til å stille et kort spørsmål omkring selskapsformer og Høyre, og det er rett og slett: Hvorfor er Høyre tilhenger av at offentlige kraftverk organiseres som aksjeselskap dersom de skal forbli 100 % offentlig eide selskap, slik Arbeiderpartiet går inn for i en rekke saker?

Erna Solberg (H) : Jeg kan ikke ta stilling til en pressemelding fra og et vedtak i styret i BKK som jeg ikke kjenner til. Jeg bare gjør oppmerksom på at den merknaden som ligger inne, ikke bare omtaler omorganisering av BKK, den omtaler også salget av Bergen Lysverker til BKK i ganske negative ordlag.

       Så til spørsmålet om hva vi synes er det positive med aksjeselskap. I denne sektoren synes vi først og fremst våre lokale tillitsvalgte gjennom våre folkevalgte i kommunene, som vi har stor tillit til, bør få lov til å bestemme selv hvordan de ønsker å organisere selskaper innenfor energisektoren. Vi synes ikke at et 100 % offentlig eierskap er det viktigste for å styre energisektoren. Andre rammebetingelser, bl.a den monopolkontrollen vi har av nettvirksomheten, er vel så viktige for å få levert et konkurransedyktig produkt til kundene. Vi har tro på konkurranse. Vi har tro på den oppsplittingen og omorganiseringen som Senterpartiet var så velvillig å hjelpe oss med å få gjennom i forbindelse med behandlingen av energiloven, med den helt klare prioritering at kundenes behov skal dekkes ved hjelp av markedsmekanismer istedenfor en planøkonomisk modell, som på det tidspunktet fremdeles lå Arbeiderpartiets hjerte nærmest.

       Det er nok sånn at mange av våre tillitsvalgte rundt omkring som er knyttet til lysverker og kraftproduksjonsselskaper, i mange tilfeller føler at aksjeselskapsformen er en bedre selskapsform når det gjelder å drive kraftsektoren, først og fremst fordi den virker begrensende på ansvaret, og man har her klare prinsipper for hvordan man skal ta ut overskudd fra bedriftene. Jeg må innrømme at hvis man ikke ønsker å privatisere og ta ut en del av de « låste » pengene man har i kraftsektoren på den måten, så er det nok rimelig at man får en avkastning på den kapitalen man har satt inn, og mange av våre politikere opplever at en aksjeselskapsmodell gir klarere regler for dette enn andre selskapsformer.

       Jeg er enig med representanten Solberg når det gjelder de tillitsvalgtes ansvar og de tillitsvalgtes myndighet på denne sektoren. Jeg er enig i at en sjøl bør velge den organisasjonsformen som en finner mest hensiktsmessig, og jeg er helt enig i at det er ulike vurderinger i de ulike partier av hva som er den mest hensiktsmessige selskapsform.

       Men det vi drøfter nå, er skattemessige forhold. Det er merknader i komiteens innstilling som går ut på at en skal ha en skattemessig nøytralitet mellom de ulike selskapsformene, og da er det forvaltningsmodellen og aksjeselskap som er de mest aktuelle som vi står overfor. Jeg har da bare lyst til å spørre om det er slik at Høyre oppriktig mener at en i skattemessig sammenheng når det gjelder kraftverkspørsmålet og skattereglene for kraftverk, skal gå inn for at forvaltningsmodellen og aksjeselskap likestilles, slik at det ikke skal ligge spesielle skattemessige motiver her for å endre fra det ene til det andre?

Erna Solberg (H) : Det er ikke slik at helt like skatteregler for et aksjeselskap og et forvaltningsselskap nødvendigvis gir helt like rammebetingelser, fordi styringsformen er ulik, og ansvarsbegrensningen er annerledes. Det betyr i praksis at for å oppnå lik behandling kan det tenkes at det av og til må bli ulik behandling når det gjelder skattereglene, nettopp fordi man ikke har den samme ansvarsbegrensningen. Et eksempel på det er knyttet til kontinuitet og til spørsmålet om salg av f.eks aksjeandeler, hvor salg av en aksjepost i et aksjeselskap de facto ikke medfører at vi endrer den skattemessige kontinuiteten internt i selskapet. Gjør man endringer innenfor et forvaltningsselskap på denne måten, vil en kunne få andre typer endringer. Dette blir generelt, for det er et voldsomt stort tema. Vi er enig i at de skattemessig ikke skal forskjellsbehandles på en måte som gir ulik konkurransesituasjon for de to selskapsformene. Det betyr ikke at en alltid skal ha ordrett de samme reglene for de samme selskapstypene.

       For å fjerne de skattemessige motiver for disse forserte salgstransaksjoner la Regjeringen i oktober fram nye forslag til overgangsregler. Komitebehandlingen har imidlertid avdekket at de reviderte lovbestemmelsene ikke var tilstrekkelige for å oppnå det tilsiktede formål. Derfor er innstillingen ikke enstemmig. Sammen med Senterpartiet og RV kritiserer vi flertallsstøtten til departementets forslag fordi denne løsningen overhodet ikke erkjenner at selgers gevinstmuligheter er drivkraften bak aksjesalgene.

       Departementets forslag knytter seg utelukkende til kjøpers skattemessige vilkår. Uten en lovendring vil kjøper kunne legge hele overdragelsessummen til grunn som skattemessig åpningsbalanse. Dette ville i så fall gitt et avskrivnings- og friinntektsgrunnlag som kjøper kunne nyte godt av til å redusere framtidige skattebetalinger.

       Det er på dette punkt at departementet vil foreslå regelendring ved at driftsmidlenes anskaffelsesverdi hos selger skal danne grunnlag som historisk kostnad for kjøper. Som avsluttende begrunnelse for denne overgangsregel skriver departementet:

« En slik bestemmelse vil fjerne de skattemessige motivene knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996,... »

       Det omstridte punkt i innstillingen gjelder nettopp hvilken forebyggende effekt denne overgangsregelen har på mange kommuners planer om framskutt salg av eierandeler i kraftverk. Vårt klare inntrykk er at flertallets lovformulering ikke har avlyst eller forhindret rene skattemotiverte transaksjoner.

       Forklaringen på dette forhold er at problemet angripes i feil ende, kjøpers og ikke selgers skattemessige betingelser. Dette skjer til tross for at departementet i et tidligere avsnitt oppstiller følgende erkjennelse:

« For en potensiell selger av et kraftverk er det dermed sterke skattemessige motiver til å framskynde et eventuelt salg, slik at det kan gjennomføres i løpet av 1996. »

       Dette perspektivet om det foreligger lokalpolitisk vilje til salg kombinert med utsiktene til ekstraordinære situasjonsbetingede inntekter, er selve grunnlaget for transaksjonen. Likevel konsentrerer departementet seg om kjøpers skattemessige vilkår og forsømmer totalt overveielser knyttet til gevinstbeskatning.

       Hva er hovedproblemet? Jo, at kraftverk som i dag er prosentlignet, kan selges ut før årsskiftet uten at gevinsten skattlegges. Det politiske flertall i komiteen avslår endog å innføre ordinær gevinstbeskatning.

       Et slikt standpunkt må fortone seg som totalt uforståelig. Når man bekjenner seg til målet om lovregulering for å forhindre skattemotiverte salg av eierandeler i kraftverk, kreves samsvar i forhold til de operative forebyggende bestemmelser som man anbefaler blir gjort til vedtak. Dette er ikke tilfellet, derfor fortsetter kommuner og fylker å planlegge å fremskynde aksjesalg før årsskiftet. Flertallet har gjennom innstillingen bekreftet at fortjeneste på salg av offentlige eierposisjoner er skattefri fram til 1. januar 1997. Deretter kan gevinster bli beskattet med opptil 55 % marginalskatt.

       Flertallsinnstillingen som gjøres tilbakevirkende fra 4. oktober i år, har ikke vært avskrekkende på disse planene, den har således ikke vært effektiv.

       Interessen for oppkjøp er verken bortfalt eller synderlig svekket. At overgangsbestemmelsene griper regulerende inn i verdsetting av åpningsbalansen for kjøper, viser seg å være tidsbegrenset. Departementet bekrefter i korrespondanse med komiteen nemlig at kjøper til tross for at denne bestemmelsen er innført, kan velge å benytte gjenanskaffelsesverdi på et senere tidspunkt. Dette vil innebære en etterfølgende rett til oppregulering, å fastsette en høyere verdi enn det som blir pålagt i overgangsreglene.

       Når dette reises som et vesentlig spørsmål, en vesentlig innsigelse, svarer departementet følgende:

« En slik regel ville bety en skattemessig forskjellsbehandling mellom overdratte og ikke overdratte kraftverk ».

       Her er departementet bekymret for forskjellsbehandling, men innstillingen viser hvor selektive slike prinsipielle bekymringer er. Ved å sammenligne private regnskapslignende foretak før og etter overgangen til nytt skattesystem fremkommer nettopp ulikebehandling som ellers benektes.

       Salg av private eierandeler gevinstbeskattes før årsskiftet i motsetning til eierandeler i offentlig eie. Ved kjøp kan privat eide kraftverk benytte overdragelsessummen som åpningsbalanse, som også står i motsetning til vilkårene ved offentlig eierskap. Likevel snakker man om likebehandling og forskjellsbehandling. Det nye skattesystemet for kraftforetak har utløst en hektisk aktivitet på eiersiden. Det foretas omdannelser, kapital og lånetransaksjoner og ikke minst salg av eierandeler.

       For de partiene som utgjorde flertallskonstellasjonen ved behandlingen i juni, bør dette være et tankekors, fordi den dominerende begrunnelse er skattetilpasning ved overgang til et nytt skattesystem. De overgangsregler som ble vedtatt i juni, var ikke tilstrekkelige for å forhindre eller begrense skatteplanlegging i kraftsektoren.

       En rekke energiverk tilbakefører store andeler av egenkapitalen til eierkommunen, med erstatning av ansvarlig lånekapital i samme størrelsesorden. Departementet har foreløpig ikke oversikt over omfanget av denne tapping av egenkapital i kraftselskapene. Skattereformen har gjort det lønnsomt for eierne å trekke ut egenkapital og derved øke gjeldsandelen i kraftforetaket.

       Sluttresultatet er et lavere skattegrunnlag i kraftkommunene, mens eierkommunene tjener på denne transaksjonen.

       En av de mest fantasifulle formene for skattetilpasning finner vi i Sandnes kommune. Gjennom å vedta et tidsbegrenset fritak for skatteplikt for det kommunale energiverk oppnår Sandnes kommune både høyere rammetilskudd fra staten og et større aksjeutbytte.

       På spørsmål fra Stavanger Aftenblad 28. november 1996 til Finansdepartementet om dette konkrete tilfellet svarer statssekretær Marianne Andreassen at denne type skatteplanlegging vil staten be seg fri for.

       Imidlertid er også denne tilpasningen innenfor lovens grenser. Overgangsbestemmelsene regulerer ikke vilkårene for å innvilge skattefritak fram til 1997.

       For å sammenfatte SVs hovedstandpunkt i foreliggende innstilling: Ikke minst på bakgrunn av flertallsinnstillingen vil en utsettelse av ikrafttredelse, slik som representanten Folkvord foreslår i Dok.nr.8-forslaget, bare forsterke de problemene vi har trukket frem og omtalt.

       Dernest bør det være åpenbart at komiteinnstillingen ikke oppfyller, ikke tilfredsstiller de målsettinger som flertallet formulerer. Derfor er det ikke effektive tiltak som i dag vedtas. Man forhindrer ikke den skatteplanleggingen man ville bekjempe, man unngår ikke salgstransaksjoner med skattemessige gevinster som hovedmotiv.

       Jeg nevnte i debatten tidligere, i et replikkordskifte, at vi var skuffet over departementets proposisjon, både faglig og politisk. For å følge opp den vurderingen vil jeg nevne at komiteen, slik saksordføreren har gått igjennom, har vært nødt til å rette opp en rekke ting, også i lovformuleringene. Av de tingene som komiteen har satt på plass, kan jeg også nevne spørsmålet knyttet til likestilling av kraftverk. Det har skjedd en avklaring i en enstemmig komite, hvor de ulike former for organisasjon, aksjeselskap, offentlig eide kraftforetak og forvaltningsbedrifter, likebehandles. Dette var viktig, ikke minst på bakgrunn av punktet knyttet til gjeldsbegrensningsreglene. Jeg er glad for at komiteen gir en klar innstilling på dette punkt.

Einar Steensnæs (KrF) : Det viktigste forholdet som jeg vil kommentere i denne innstillingen, som for øvrig også omfatter et forslag fra representanten Erling Folkvord om utsettelse av ikrafttredelse av den nye loven, gjelder forslagene til overgangsregler ved salg av kraftverk i 1996.

       Kristelig Folkeparti legger vekt på at energi er en viktig del av infrastrukturen i et samfunn. Det er derfor ikke holdbart at kraftproduksjon og kraftdistribusjon underkastes vanlige markedsmessige vurderinger som en hvilken som helst annen handelsvare. Kristelig Folkeparti ser derfor positivt på at det offentlige har hånd om store deler av kraftproduksjonen og kraftdistribusjonen, slik tilfellet er i dag, og mener at skattereglene gjerne kan inneholde elementer som favoriserer et slikt offentlig eierskap. Derfor gir det et helt feil signal dersom skattereglene i seg selv bidrar til å fremskynde salg av offentlig eide kraftverk. Så langt er det vel bred enighet i Stortinget.

       Det er også enighet om at det bør være symmetri i forholdet mellom en eventuell gevinstbeskatning på selgers hånd og den åpningsbalanse som innrømmes kjøperen av kraftverket. Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget fra departementet om å endre overgangsreglene slik at det er driftsmidlenes anskaffelsesverdi i det selgende foretaket som skal legges til grunn som historisk kostnad ved alle former for realisasjon, også omdannelse, fusjon og fisjon. Dermed forsvinner et viktig skattemessig incentiv for et forsert salg i 1996, ved at kjøper ikke kan velge overdragelsessummen i 1996 som historisk kostnad.

       Det er for øvrig ikke vanskelig å se de skattemessige incentivene som kan stimulere til et forsert salg av kraftverk i 1996 som følge av forskjellen i gevinstbeskatningen i 1996 i forhold til 1997, og det har da også vært tema gjennom store deler av denne debatten. Men å gi overgangsreglene en tilbakevirkende kraft fra 4. oktober med full gevinstbeskatning, slik Senterpartiet, SV og Rød Valgallianse foreslår, kan Kristelig Folkeparti likevel ikke anbefale og støtte. Et slikt vedtak vil ganske sikkert gi urimelige utslag i mange tilfeller der kontrakter om slikt salg allerede er inngått, og ikke alle salg har blitt gjennomført med den klausul som saksordfører i svar på replikk mente å kunne forutsette. En slik tilbakedatering svekker også tiltroen til lovgivningen, når slike endringer skjer med tilbakevirkende kraft, og gir også mindre forutsigbarhet i rammebetingelsene for næringslivet. Etter mitt syn griper også et slikt forslag dypt inn i den kommunale selvråderetten, hvor uenig en enn kan være i det som skjer av slike salg og salgsforberedelser i disse dager. Det kommunale selvstyret må en forholde seg til også når det kolliderer med eget syn og egne vurderinger. Det er likevel forholdet til stabilitet og forutsigbarhet som Kristelig Folkeparti i særlig grad har vektlagt under vurderingen av saken. Vi kan derfor ikke støtte forslaget fra Senterpartiet, SV og Rød Valgallianse om 28 % gevinstbeskatning gjeldende fra 4. oktober i år.

       Når det så gjelder representanten Folkvords forslag, inneholder dette i tillegg til utsettelsesforslaget også betraktninger omkring spotmarkedspris som grunnlag for skattlegging av kraftforetak og dessuten en betraktning om hvilke virkninger skattesystemet har på salg av kraft og derav følgende nedtapping av vannmagasinene. Kristelig Folkeparti slutter seg til argumentasjonen og vurderingene som ligger i flertallsmerknaden med hensyn til å nytte spotpris i beregningen av grunnrenten. Visse industrikontrakter unntas fra en slik prissetting ved at kontraktsprisene legges til grunn. På denne måten er det også tatt tilbørlig hensyn til industriens eget behov for sikre kraftleveranser med konkurransedyktige priser.

       Når det gjelder det konkrete forslag om utsettelse av lovens ikrafttredelse, kan ikke Kristelig Folkeparti støtte dette, og står her sammen med hele den øvrige komite, bortsett fra forslagsstilleren.

       Når det gjelder forslaget om videresalg av konsesjonskraft til kommunens egne innbyggere, viser jeg til innlegg fra representanten Tore Nordtun. Jeg vet likevel ikke om vi ved å stemme mot § 26 første ledd bokstav c, slik den nå er formulert, vil få den endelige gode løsning og avveining mellom ulike hensyn på det området vi her vurderer. Jeg vil likevel ut fra en samlet vurdering anbefale Kristelig Folkeparti å stemme mot denne paragrafen.

       Med disse merknadene slutter jeg meg for øvrig til innstillingens øvrige tilrådinger.

       For det første er Kristelig Folkeparti i innstillingen med på formuleringer hvor det står at det de gjør forhindrer skattemessige tilpasninger. Det står i innstillingen fra flertallet flere steder. Og da spør jeg om han nå erkjenner at det ikke er dekning for den formuleringen etter det han selv sa, nemlig at Kristelig Folkeparti ikke kan anbefale gevinstbeskatning. Han forsvarer det i forhold til kommunalt selvstyre, og da er det et spørsmål med etisk innhold: Er det riktig å skrive at man forhindrer noe som man ikke forhindrer?

       Spørsmål nr. 2 knytter seg til at det nå gjentas at man griper inn i et kommunalt selvstyre ved å gi reglene tilbakevirkende kraft. Da er det naturlige oppfølgingsspørsmålet i forhold til representanten Steensnæs' angrep på mindretallet: Hvorfor deltar Kristelig Folkeparti selv i formuleringer som nettopp griper inn i det kommunale selvstyret - også med tilbakevirkning fra 4. oktober - idet innstillingen er endret på en rekke områder? Hvorfor betrakter ikke Steensnæs det like prinsipielt betenkelig som det Senterpartiet, SV og RV gjør? Det må jo være konsekvens i det man gjør!

Einar Steensnæs (KrF) : Det var to forholdsvis skarpe formuleringer fra representanten Meland!

       Når det gjelder det første, vil representanten Meland hevde at jeg ikke har dekning for å kunne si at vi gjennom vår innstilling motvirker et uønsket salg av kraftverk ut fra skattemessige forhold. I mitt innlegg viste jeg til at vi står sammen med flertallet om å endre overgangsregelen slik at det er driftsmidlenes anskaffelsesverdi som skal legges til grunn i åpningsbalansen, og mente at det var et incentiv for å hindre slikt uønsket salg.

       Så er det riktig at et mindretall har foreslått at det også skal legges gevinstbeskatning på et slikt salg gjeldende fra 4. oktober i år. Det har jeg også i mitt innlegg klart gjort rede for hvorfor Kristelig Folkeparti går mot. Jeg mener det er uhensiktsmessig i forhold til de forutsetninger som selger hadde da dette salget ble gjort, og at ikke alle kontrakter kunne ta det forbehold at slike endringer kunne bli gjort gjeldende. Jeg mener derfor jeg har full dekning for å si det jeg sa. Jeg mener at jeg der har fått balanse også i forhold til den viktige avveining med hensyn til å finne virkemidler for å motvirke et uønsket salg på den ene siden, men på den andre siden å gi forutsigbare, trygge rammevilkår for et slikt salg.

       Når det så gjelder det andre forholdet, mener jeg å kunne stå på trygg grunn og si at jeg etisk har mine ord i behold i forhold til det jeg har sagt. Når det gjelder dette virkemidlet, er jeg enig med representanten Meland i at også det er gitt tilbakevirkende kraft, men det er forskjeller på konsekvenser og på hvilken måte en griper inn i det kommunale selvstyret på. Prinsipielt har for så vidt representanten Meland rett i at vi har deltatt når det gjelder slike virkemidler med tilbakevirkende kraft, men virkningen, inngripenen og omfanget i det kommunale selvstyret er vidt forskjellig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) : Jeg ble overrasket over den siste svarreplikken fra representanten Steensnæs. Han sa at endring av de kostnader som en legger inn i åpningsbalansen for kjøper, ikke skulle påvirke situasjonen. Jeg har et eksempel fra Buskerud Energi AS, som har fått redusert sitt verks verdi med nærmere 400 mill. kr som følge av denne endringen. Så det har jo i høyeste grad påvirket de beslutninger som var i ferd med å fattes.

       Så til mitt spørsmål. Det ble sagt her at dette skulle motvirke de skattemotiverte salg, og det var endog sagt at en skulle ta bort de skattemotiverte salg. Det som skjer ved salg av hele kraftverk, er jo at kjøper får en åpningsbalanse lik selgers historiske kostnad for 1996. Men så skjer jo det pr. 1. januar 1997 at kjøper kan legge til grunn gjenanskaffelseskostnad istedenfor den historiske kostnad. Og så langt jeg er kjent med, vil gjenanskaffelseskostnaden for de fleste av våre kraftverk - unntatt noen helt få, eksempelvis Alta - ligge langt over den historiske kostnad. Så mitt spørsmål er: Erkjenner representanten Steensnæs at når en regulerer dette på kjøpers hånd istedenfor på selgers hånd, foreligger det fortsatt skattemotiv til salg av hele kraftverk i 1996?

Einar Steensnæs (KrF) : Ja, jeg har ingen problemer med å erkjenne det forholdet som Per Olaf Lundteigen nå tar fram, nemlig at hans forslag som Senterpartiet, SV og RV står bak, vil virke mer prohibitivt med hensyn til et salg. Men jeg har veid det hensynet mot hensynet til å gi forutsigbare rammer i skattesystemet, og jeg har også veid dette hensynet mot den plikt vi har til å påse at det kommunale selvstyret fungerer. Jeg har også påpekt at en rekke kontrakter er blitt inngått uten at en kunne forutsette at slike endringer vil bli gjort gjeldende. Det har da vært den avveiningen som til slutt har ført til den konklusjon at jeg ikke har kunnet støtte det forslaget som saksordfører fremmer.

       Det er slik, som det vel også har gått fram av debatten, at dei endringane i overgangsreglane som vart lanserte av Regjeringa då statsbudsjettet vart lagt fram i begynninga av oktober, ikkje fjernar den skattemessige motiveringa til å føreta sal og omdanning av offentleg eigde kraftverk nå i haust. Kraftskattreforma som vart påstått å skulle vere nøytral i forhold til selskapsform, har verka som ein motor for å dra i gang den første etappen på det som ligg an til å bli den store privatiseringsprosessen i Noreg i dette århundret.

       RVs syn er at vi må få tilbake politisk, samfunnsmessig styring med den nasjonale ressursen som vasskrafta er. Det betyr at det er nødvendig å omarbeide energilova - vi treng ei anna energilov, som ikkje er bygd på marknadsliberalistiske prinsipp. Og vi må forhindre at det nye kraftskattregimet trer i kraft. Det nye kraftskattregimet betyr bl.a at det blir innført straffeskatt frå januar på dei kraftselskapa som er villige til å levere straum f.eks til hushaldningane billigare enn det som til kvar tid er børspris. Dermed vil sjølve skattereglane verke til å presse prisane oppover, i ein situasjon då mange politikarar har påstått at dei ikkje ønskjer at prisane går oppover.

       Derfor er det berre det standpunktet som RV har inntatt, at ein må utsette iverksetting av kraftskattregimet, som kan gi oss moglegheit til å stanse den negative utviklinga innanfor kraftsektoren. RV ønskjer å utsette iverksettinga fordi vi ikkje ønskjer at det skattesystemet skal tre i kraft i det heile. Vi ønskjer ei utsetting for å få ein periode der ein kan få oppsummert dei skadeverknadene som den nye energilova har gjort sidan den begynte å gjelde, og der vi kan få ein offentleg debatt om korleis vi skal gjenvinne folkevald styring over ein vasskraftsektor der målet er samfunnsnyttig og ikkje snever bedriftsøkonomisk fordel for dei ulike statlege eller private kapitalistane som til kvar tid er eigarar av vasskraftressursane.

       På dette grunnlaget tar eg opp RVs forslag.

Presidenten: Erling Folkvord har tatt opp det forslag han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 346)