Sak nr. 9
Innstilling fra finanskomiteen om oppfølging av nytt skattesystem for rederiselskaper (Innst.O.nr.37 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.11 (1996-1997))

TALERE:

       Einar Steensnæs (KrF)
(ordfører for saken):

       Med denne innstillingen er rederiskatten endelig kommet i havn. Det har vært en lang og omstendelig reise. Mange slags verbale brottsjøer har skylt inn over det flertallet som i dag vil sikre konkurransedyktige rammevilkår for norsk skipsfart gjennom den særskilte beskatningen av rederiselskapene. Og det har vel også dukket opp et og annet skatteteknisk undervannsskjær under seilasen som det har vært viktig å styre unna.

       Ennå står det selvfølgelig igjen å teste hvor godt og hvor treffsikkert en har klart å bygge denne nye skattekonstruksjonen for rederiene. Jeg mener for min del at det forslaget som flertallet vil slutte seg til i dag, har mange av de kvaliteter som må til for å gjøre det nye skattesystemet både robust og slitesterkt. Likevel vil det sikkert være behov for visse justeringer og tilpasninger når en etter noe tid har fått erfaring med hvordan systemet virker i praksis.

       Ethvert skattesystem har sine svakheter. Ethvert skattesystem vil det være mulig å styre unna, i strid med forutsetningene og i strid med alminnelig god skattemoral. Slik vil det selvfølgelig også være med dette nye skattesystemet for rederivirksomheten. Selv om det er lagt ned et betydelig arbeid i å ramme inn den virksomheten som Stortingets flertall har funnet det nødvendig å innrømme særskilte skattevilkår, vil det sikkert være mulig å finne noen skattetekniske og skattejuridiske smutthull i det foreslåtte opplegget. Særlig fordi skatteordningen er helt ny og uprøvd, vil det være naivt å tro noe annet.

       Når slike åpenbare svakheter avdekkes, skal de selvfølgelig rettes opp så raskt som mulig. Jeg vil gjerne presisere at slike opprettinger og justeringer ikke handler om å endre premissene og de skattepolitiske vurderinger som ligger til grunn for det nye skattesystemet for rederibeskatning, men det dreier seg om å rette opp utilsiktede skjevvirkninger i strid med intensjonene bak de skattevedtak som er fattet. Her kan selvfølgelig rederivirksomheten selv bidra til å sikre at skatteregimet blir stabilt og robust ved å akseptere og lojalt følge de retningslinjer og forutsetninger som fremkommer både av lovteksten og av merknadene som følger innstillingen.

       Flertallet - som utgjøres av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og de uavhengige representantene med tilslutning fra Fremskrittspartiet - følger med denne innstillingen opp de forslag som disse partiene stod sammen om under behandlingen av rederiskatten i Odelstinget i juni. Skattesystemet er basert på hovedprinsipper som kan oppsummeres i følgende ni punkter:

       For øvrig inneholder de foreslåtte lovbestemmelsene regler for uttreden av ordningen, regler om konsern- og aksjonærbidrag og en rekke andre ligningsmessige bestemmelser som har betydning for beskatning av de løpende inntektene i selskapet under den særlige rederibeskatningen.

       Arbeiderpartiet er ikke enig med stortingsflertallet i dette skatteopplegget og står i prinsippet på det samme syn på rederibeskatningen som partiet gav uttrykk for under behandlingen i juni. Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag i Ot.prp.nr.36 (1995-1996) og mener at disse forslagene ville vært tilstrekkelige for å ta hensyn til skipsfartsnæringens internasjonale konkurransevilkår.

       Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går som tidligere imot alle forslag som innrømmer rederinæringen særskilte skattemessige rammevilkår.

       Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot endringene i selskapsskatteloven som innebærer en innstramning for NOKUS-selskap som ikke kommer inn under den nye skatteordningen. Etter departementets forslag skal det ikke lenger være fradragsrett for underskudd i NOKUS-selskap, men dette underskuddet kan fremføres mot senere overskudd fra samme selskap. Forslaget er begrunnet ut fra symmetrihensyn og for å hindre uønskede skattetilpasninger. Flertallet slutter seg til departementets forslag på dette punkt.

       Denne innstillingen er svært omfattende og har mange detaljer som er nødvendig å ta med når et nytt skatteregime skal etableres. Jeg finner det ikke hensiktsmessig å gå gjennom alle disse punkter i detalj, men vil avgrense meg til noen hovedspørsmål, særlig der flertallet har konkludert annerledes enn det som ble gjort i rammevedtaket fra juni i år.

       Det første viktige punktet gjelder krav til selskapsform. Flertallet har kommet til at alle rederiselskap som skal være med i ordningen, må være selskap registrert etter norsk aksjelovgivning. Dette er også i tråd med hva departementet går inn for. Flertallet er ikke enig i at kontrollhensyn uten videre må tilsi en slik løsning. Alle selskap som er hjemmehørende i Norge, kan bli gjenstand for bokettersyn og kontroll av ligningsmyndighetene. Imidlertid finner vi det rimelig at det kan legges et visst press på alle de selskaper som vil delta i ordningen, og kreves at disse etter en overgangsperiode må være norskregistrerte selskaper. Flertallet går derfor inn for at utenlandske selskaper må være registrert etter norsk aksjelovgivning innen 1. januar år 2000 for å kunne fortsette i ordningen for særskilt rederibeskatning.

       Når det gjelder eie av skip gjennom flere ledd av selskaper, foreslår komiteflertallet, alle unntatt medlemmene fra SV og RV, at det ikke åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper eller NOKUS-selskaper. Når der derimot gjelder aksjeselskaper, mener et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Bråthen at det ikke er nødvendig med en slik avgrensning. Kontroll- og ligningshensyn skulle ikke gjøre det nødvendig å gjennomføre slike restriksjoner.

       Det samme flertallet åpner også for at særskilte beskattede aksjeselskaper også kan eie andeler i selskaper der ikke alle deltakerne hører inn under ordningen. Dette er særlig viktig for at også de mindre rederiene, som gjerne har en sammensatt eierstruktur med både privatpersoner og aksjeselskaper, kan ha muligheter for å komme inn under ordningen.

       Hensynet til de mindre rederiene har også veid tungt når stortingsflertallet går mot Regjeringens forslag om en minste eierandel på 15 %. En slik eierbegrensning vil slå svært uheldig ut for mange mindre rederier hvor eierporteføljen gjennomgående består av relativt små andeler. Det kan imidlertid være behov for en viss opprydding og struktur på eiersiden. Flertallet foreslår derfor at minste eierandel blir satt til 3 %

       Det samme flertallet foreslo også i juni å ilegge rederiene under ordningen en tonnasjeavgift med lovhjemmel i fartøymålingsloven. Flertallet følger nå etter en samlet vurdering departementets tilråding om en tonnasjeskatt med lovhjemmel i skatteloven og med årlige skattevedtak på satsene som for andre skatter og avgifter. Flertallet går likevel mot departementets forslag om at tonnasjeskatten skal løpe for hver dag selskapet eier skipet, uansett avbrudd i driften. Dette mener flertallet er urimelig. Så liten og beskjeden er likevel ikke denne skatten. Den kan løpe opp i ganske store beløp pr. dag for de største skipene. Flertallet mener derfor det må være rett å innrømme skattefritak når dokumentert driftsavbrudd utgjør tre sammenhengende måneder eller mer, og fremmer forslag i tråd med dette.

       La meg til slutt nevne avskrivningssatsen på skip, som Regjeringen nå foreslår nedsatt til 14 %. Det er et høyst urimelig forslag. Vi vet at de fleste, kanskje alle de større rederiene, vil bli omorganisert til selskaper under den særskilte rederibeskatningen. Derimot vil det nok være mange rederier som ikke ser noen hensikt i en slik omorganisering, eller som ganske enkelt ikke vil kunne fylle kravene til omorganisering, og det vil stort sett være de mindre og kanskje noen mellomstore rederier. Det vil da være høyst urimelig om disse skulle betale med lavere avskrivninger på sine skip, dvs. skatteskjerpelse, mens de største rederiene nøt godt av en skattelette. Stortingsflertallet går derfor mot en reduksjon i avskrivingssatsen. Arbeiderpartiet, SV og RV støtter imidlertid Regjeringens forslag.

       Jeg nevnte innledningsvis at rederiskatten endelig er i havn. Jeg vil gjerne få justere noe på denne beskrivelsen og si at det nye skatteregimet for rederibeskatningen nå i hvert fall er satt under segl med god bør. Selvsagt er det et og annet punkt som må justeres, men nå er hovedkursen satt. Med disse rammebetingelsene, sammen med et senere positivt vedtak som jeg håper Stortinget vil fatte når det gjelder refusjonsordningen for sjømannsskatt, er det naturlig å ha betydelige positive forventninger til utviklingsmulighetene for en næring som har sterke tradisjoner, og som representerer viktig kompetanse og verdifulle arbeidsplasser langs hele kysten vår.

       Jeg tar opp forslagene nr. 1 - 14 på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Gunnar Halvorsen (A) : Saksordførerens framstilling kan virke grei, og det virker nesten som han tror på det han sier. For det Steensnæs tror, er at nå vil rederne komme til å flagge alle båtene hjem. Nå viser det seg i dag at rederne fortsetter å registrere under bekvemmelighetsflagg, så alle disse bestrebelsene fra de borgerlige er altså bortkastet. I tillegg får vi skatteregler som er kompliserte. De er vanskelige å kontrollere, de ansatte sjøfolkene blir ansatt i et management-selskap med dårlig sikkerhet. De kan faktisk bli ansatt i et aksjeselskap med bare 50.000 kr i aksjekapital, og ikke bare er det norske AS, men datterselskap, ja datterdatterselskap som kan delta med liten eller ingen kontroll av kapital og avkastning. Det er bare et krav til deltakelse på 3 %, og vi får et nytt selskaps- eller skattesystem med uttaksmodell. Ja, det de borgerlige har drevet med, har gått så fort at Rederiforbundet har måttet skrive brev til departementet for å stoppe iveren til de borgerlige.

       Arbeiderpartiets forslag om å bruke dagens skatteregler med en avskriving på 23 % ville for mange redere vært bedre, spesielt for nyetablerte og mindre selskap med gjeld. Mitt spørsmål til Steensnæs er: Ville det vært bedre å avvente en bred utredning, slik Regjeringen la opp til, og fått et bredt forlik om en avskrivningssats f.eks på 23, 24 eller 25 %? Og svar meg ikke, Steensnæs, at vi har foreslått 14 %, for det er på grunn av det systemet dere nå har innført, og som vi ikke ønsker.

       Beklager.

Einar Steensnæs (KrF) : Først må jeg få si at det å ha tro på ting - på alle plan og i enhver forstand - er positivt, og jeg har faktisk god tro på at denne ordningen for rederibeskatning virkelig skal virke etter hensikten.

       Det er riktig, det som representanten Gunnar Halvorsen sa om at det har vært en reduksjon i antall skip under NIS, men hvis en ser på tonnasjen, vil en se at det er en økning, med andre ord: Mindre skip under NIS går ut av registeret. De kondemneres eller flagges ut, men det kommer nye båter inn i NIS, og de er større. Det er altså en positiv effekt av dette. Så må jeg også si at jeg gjerne tror at vi allerede har forhåndsregistrert en positiv virkning av de vedtak som rederne antar at både Stortinget og Odelstinget skal gjøre. Men jeg vil nok for min del vente til ut i 1997 og kanskje også ut i 1998 før jeg vil forvente å se den store og viktige positive effekt av dette. For meg er det viktig at rederne flagger hjem, og jeg har den forventning, og den tror jeg hele Stortinget og Odelstinget skal ha, til den norske rederstand at effekten av det som nå er gjort, blir at vi skal se flere norske skip under det norske flagg. Men ordningen er flaggnøytral, fordi vi skal styrke norsk skipsfart uansett flagg; for alle båtene bidrar jo til å styrke norsk skipsfartsnæring. Vi får nå et system som er flaggnøytralt, slik også våre konkurrentland har det.

       Jeg får gå rett på det siste spørsmålet til Halvorsen, og det gjaldt dette med avskrivingssatsene. Jeg vil mene at Regjeringen har hatt den tid som er nødvendig for å vurdere alternative forslag til det forslaget som nå foreligger. De kunne f.eks vurdert Idé- og ressursgruppens forslag. De valgte ikke å gjøre det. De valgte å komme til Stortinget med et forslag som var helt håpløst, og da måtte Stortinget finne på en bedre løsning. Det er den som foreligger i dag.

Reidar Johansen (SV) : Kristelig Folkeparti har en lang tradisjon i å ta svake grupper i forsvar. Sosiale og økonomiske mobbeoffer har hatt høy prioritet når Kristelig Folkeparti har hevet sin røst. Nå i adventstida er det tydeligvis på tide å ta opp igjen denne gode tradisjonen fra Kristelig Folkepartis side. Det er i denne tradisjonen vi må forstå Kristelig Folkepartis utrettelige kamp for å bedre en av de mest utsatte yrkesgruppene i dette landet, nemlig den norske rederstand. Mobbeofferet, norske redere, behøver i sannhet denne støtte. Det kan ikke oppfattes som annet enn et godt og varmt håndslag fra en partivenn til en annen når saksordføreren nå står i spissen for et gigantisk julegratiale til presidenten i Rederiforbundet, og de behøver det nok!

       Synes virkelig representanten Steensnæs det er riktig og i tråd med hans politiske bakgrunn og tradisjon å være med på å gi en slik skattegavepakke til en av de mektigste yrkesgruppene i dette landet, slik Kristelig Folkeparti er med på i denne saken? Hvordan rimer det med rettferdig fordeling, som Kristelig Folkeparti taler så høyt om? De som har mye, skal få mer. Denne effekten burde Steensnæs kjenne godt til.

       I debatten om skipsfart og rederskatten i juni stilte Steensnæs høye moralske krav til og appellerte til norske redere om at nå måtte de bli hjemme. I dag melder NRK at de fortsatt flagger ut. Hvordan tolker representanten Steensnæs det? Er det dogmet utakk er verdens lønn, eller er det av sine egne man skal ha det?

Einar Steensnæs (KrF) : Nå fortsetter representanten Johansen å bygge opp under den misforståelsen at det dette skattesystemet går ut på, er å beskytte de « feite lommebøkene til rederne » - for å bruke et litt uærbødig uttrykk - eller som Johansen sier det, gi et julegratiale til rederne. Det er ikke det det dreier seg om i det hele tatt. Det det dreier seg om, er å gi en næring som har stor kompetanse, og som har stor betydning for sysselsettingen - også i representanten Johansens fylke - en mulighet til å kunne konkurrere på like vilkår i et aggressivt internasjonalt marked. Det er det dette dreier seg om. Og jeg vil minne representanten Johansen om at i det gamle systemet var det slik at rederne kunne fremføre underskudd i næring mot inntekt i andre selskaper, som førte til at svært mange av rederne opererte med nullskatt i ligningsprotokollene. Det var en lite ønsket ordning. Nå får vi ryddet opp i dette, slik at hver krone rederne tar ut av rederiene, blir beskattet på vanlig måte, som for alle andre arbeidstakere.

       Når det så gjelder spørsmålet om utflagging, svarte jeg utfyllende på det i en replikk til representanten Gunnar Halvorsen, men da var muligens representanten Reidar Johansen noe uoppmerksom. Men jeg har sagt at det er ingen reduksjon totalt sett av norskeide båter i NIS hvis en ser på tonnasjen. Det er riktignok en reduksjon, etter min hukommelse så langt statistikken gjelder for 1996, på fem båter, og det er et beskjedent antall, men tonnasjen øker. Men så vil jeg gjenta det jeg sa til representanten Halvorsen, at også representanten Johansen får vente til 1997 og 1998 før en ser resultatet og hva det vil innebære. Jeg har det håp at dette skal innebære flere norske skip under norske flagg.

Tore Nordtun (A) : Som representanten Steensnæs sa i sin replikk nå, var dette noe av det vi må komme tilbake til, og det tror jeg så absolutt.

       Mitt spørsmål til Steensnæs går på valutaspekulasjon. Mindretallet i finanskomiteen - og mindretallet vil bli flertall i denne sal i kveld - foreslår at valutagevinster og tap ikke skal regnes med i netto finansieringsinntektene som kommer til løpende beskatning. Slik oppfatter jeg denne innstillingen. Med andre ord kan selskaper innenfor ordningen skattefritt drive valutaspekulasjon. Dette vil etter min oppfatning kunne innebære at selskap som reelt sett ikke driver med rederivirksomhet som et hovedområde, kan falle inn under ordningen om fritak for løpende overskuddsbeskatning. Mitt spørsmål til representanten Steensnæs er: Har jeg tatt helt, grundig feil slik som jeg leser mindretallet, som vil bli flertall her i dag? Min konklusjon er at det åpenbart er tilrettelagt for valutaspekulasjon med den 3 %-andelen.

Einar Steensnæs (KrF) : La meg først få lov til å presisere det representanten Nordtun innleder med, nemlig at vi må komme tilbake til noen av disse paragrafene når systemet har virket en tid. Jeg vil ikke bidra til å skape usikkerhet omkring dette skattesystemet. Det skal være stabilt og forutsigbart, men jeg har også presisert at dersom det oppstår skjevvirkninger som ikke har vært tilsiktet, må Odelstinget være forberedt på å gjøre de nødvendige justeringer. Så langt vil jeg gå på den veien.

       Når det så gjelder valutagevinster, kan det ikke være nytt for representanten Nordtun at det har vært et viktig spørsmål under vurderingen av de finansielle forhold rundt rederibeskatningen. Flertallet har kommet til at valutainntektene bør regnes med under driftsinntektene fordi valutaen er så nært knyttet opp til drift og eie og kjøp av skipene. Det betyr altså at driftsmidler som har valutatap, kommer inn under ordningen, dvs. den gir ikke noe fradrag, mens gevinsten på gjelden vil komme til ordinær beskatning. Hvis valutainntektene antar slike størrelser at det slår inn i finansinntektene, vil jo uansett netto finansinntekter komme til ordinær beskatning. Med andre ord: Så lenge valutainntektene går til å drive selskapet, vil de ikke bli ordinært beskattet, men alle finansinntekter for øvrig blir løpende beskattet. Jeg ser derfor ikke noen muligheter for at rederiene gjennom det representanten Nordtun kaller valutaspekulasjoner, skulle utvikle seg til en slags form for finansielle sparekasser. I så fall har skattesystemet mekanismer som fanger inn slike gevinster og beskatter dem ordinært.

       Jeg vil understreke at Arbeiderpartiet står fast på sitt primære syn, at hensynet til en nøytral, effektiv og rettferdig beskatning tilsier at det ikke innføres en uttaksmodell for rederiene. Men vi tar til etterretning at stortingsflertallet står fast på sitt forslag fra juni om særordninger for rederiene, begrunnet i hensynet til norske rederiers internasjonale konkurransesituasjon.

       Vi mener at videreføring av dagens skattesystem justert for de endringene som Regjeringen foreslo i Ot.prp.nr.36 (1995-1996), ville vært tilstrekkelige til å ivareta disse hensyn.

       Nok om den tiden vi har bak oss. I kveldens møte er det innstillingen fra finanskomiteen om justeringer av de flertallsvedtakene som ble gjort i juni, vi har til behandling. Flertallet slutter seg på en rekke punkter til Regjeringens forslag, men på en del hovedpunkter har vi ganske avvikende synspunkter på hvordan skattelempningen for denne næringsvirksomheten i Norge skal reguleres. Jeg vil presisere at avgrensningen på en rekke områder var svært mangelfull, som følge av Stortingets tidligere vedtak, og de endringene som Regjeringen foreslår, tar bl.a sikte på å motvirke uheldige og utilsiktede virkninger av stortingsflertallets opplegg. Etter det jeg kan se, har Regjeringen i denne innstillingen fulgt opp stortingsflertallets intensjoner, men har på en rekke punkter avvikende forslag for å sikre at det nye skattesystemet for rederiselskaper i framtiden får en hensiktsmessig utforming. Når flertallet har valgt å gå inn for regler som ytterligere vil uthule dette regelverket, vil jeg derfor understreke behovet for at det gjennomføres en grundig fortløpende vurdering av denne ordningens funksjonsområder med henblikk på slike effekter, og det mener jeg også saksordføreren understreket i sitt innlegg.

       Jeg vil nå gå inn på en del områder i denne innstillingen hvor Arbeiderpartiet har sterkt avvikende synspunkter i forhold til det som flertallet har lagt opp til. La meg først ta kravet til selskapsform. Her er det slik at begrepet aksjeselskap reiser spørsmål om avgrensning. For det første oppstår det et spørsmål når det gjelder likestilte selskaper, videre et spørsmål når det gjelder aksjeselskap som er stiftet og registrert i utlandet, men som har alminnelig skatteplikt til Norge fordi bestyrelsen befinner seg her, hovedkontoret er her, og spørsmålet er: Skal disse selskapene også omfattes av reglene? Etter Arbeiderpartiets oppfatning skal denne særordningen for rederier bare omfatte selskaper som er stiftet i henhold til norsk aksjelov. En utvidelse slik at også selskaper stiftet i utlandet skal omfattes, vil etter vår oppfatning innebære reduserte kontrollmuligheter for ligningsmyndighetene. Vi kjenner jo alle til at selskaper i utlandet i utgangspunktet ikke er underlagt norsk aksje- og regnskapslovgivning. Flertallet bør være oppmerksom på at gjennomføres dette, vil deltakerne i et slik selskap bli underlagt tre ulike regelsett: ett for norske deltakere innenfor ordningen, ett for norske deltakere utenfor ordningen og ett for deltakere uten skatteplikt til Norge. Selskapene ville måtte utarbeide to ulike skatteregnskap, noe som ville komplisere ordningen betydelig og gjøre mulighetene for kontroll med ordningen meget vanskelig for ligningsmyndighetene. Det er vel ingen i denne sal som er i tvil om at det skattesystemet vi nå er i ferd med å vedta, allerede i utgangspunktet er særdeles komplisert, som jeg her har vist til.

       Jeg vil også henlede oppmerksomheten på dagens aksjelov, hvor det er oppstilt en rekke vilkår i forbindelse med utdeling av utbytte. Reglene er i stor grad nødvendige for at ligningsmyndighetene skal foreta en effektiv kontroll, og derfor er det uheldig at utenlandske selskaper skal lignes etter særregler. Jeg ser at flertallet går inn for en treårsfrist for å omdanne selskap til de nye skattereglene, og jeg får inderlig håpe at det ikke tar lengre tid før de kommer inn i dette.

       Så et annet punkt som jeg mener er en viktig del av denne innstillingen, nemlig kravet til deltakerne. Som en ser av innstillingen, er departementet av den oppfatning at de norske deltakerne må være aksjeselskaper om de skal beskattes etter særreglene, og ikke enkeltdeltakere. Det må allikevel legges stor vekt - for ikke å si avgjørende vekt - på nødvendigheten av et enkelt og oversiktlig regelverk av hensyn den ligningsadministrative gjennomføring. Derfor støtter vi her departementets krav og forslag. Vi foreslår at krav til minste eierandel for norske eiere i deltakerlignende selskaper settes til 15 % - og det er kun eierandel i underliggende selskap og ikke i morselskapet. Selskaper som er avhengig av ekstern finansiering, kan dermed innhente kapital gjennom morselskapet, og dette er derfor ikke noe argument for å redusere kravet til eierandel til langt under 15 %. Mindre eierandel i deltakerlignende selskaper kan, som en kjenner til, oftest få karakter av rene finansplasseringer, og et minstekrav på 3 %, slik som stortingsflertallet nå foreslår, vil medføre at kontrolloppgavene med hensyn til hvem som reelt bør inn under ordningen, åpenbart blir langt mer komplisert, i tillegg til at det etter vår oppfatning i større grad åpnes for misbruk av ordningen. Eksempelvis kan det være opptil 33 selskaper innenfor ordningen som deltakere i et slikt selskap.

       Så til eie av skip gjennom flere ledd, de såkalte NOKUS-selskapene:

       La meg understreke at fra Arbeiderpartiets side er vi helt klare på at det ikke bør åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper, og at de heller ikke kan eie aksjer eller andeler i andre skipseiende selskaper. Igjen vil jeg påpeke det konglomeratet av selskaper som vil kunne oppstå hvis vi åpner for at norske aksjonærer, som ikke er selskaper innenfor ordningen, kan være aksjonærer også i NOKUS-selskap. På samme måten som for deltakerlignende selskaper, vil dette medføre at det må gjennomføres ordinær ligning av NOKUS-selskapet av hensyn til norske aksjonærer også utenfor ordningen. Dette må da skje ved at det opprettes to ulike skatteregnskaper. Igjen veldig komplisert, uoversiktlig og vanskelig for kontrollmyndighetene.

       Krav til selskapets aktiva vil jeg også vie litt oppmerksomhet. Det dreier seg her bl.a om hvorvidt det bør stilles krav om at en viss del av totalkapitalen i selskapet under særordningen må være investert i skip. Jeg vil fra Arbeiderpartiets side bemerke at det er nødvendig for å hindre at selskaper innenfor ordningen driver annen virksomhet enn skipsfartsvirksomhet. Eksempelvis kan et datterselskap med en mindre eierpost og som for øvrig driver aksjespekulasjon, komme inn under særordningen hvis dette ikke vedtas. Det vil etter vår oppfatning derfor måtte understrekes at alternativet til et forbud om å eie aksjer eller andeler, må være et krav om at en nærmest fastsatt andel av totalkapitalen er investert i skip.

       Vi ser store betenkeligheter ved å åpne for at selskaper innenfor ordningen skal kunne eie aksjer, herunder også børsnoterte aksjer, og betenkeligheten blir da enda større dersom det åpnes for at minste eierandel i deltakerlignende selskap og datterselskap innenfor ordningen kun skal være 3 %. Følgene kan lett bli at et større rederi som har opptjent betydelige skattefrie inntekter, ikke trer ut av ordningen dersom samtlige skip selges, så lenge selskapet beholder 3 % eierandel i et kommandittselskap. I slike tilfeller vil det ikke bli foretatt uttaksbeskatning i tråd med forutsetningen, selv om rederivirksomheten i realiteten er opphørt.

       Så til slutt til endringer av avskrivningssatsene for skip. Vi kjenner jo til dagen avskrivningssats, og forslaget er at avskrivningssatsen for skip og fartøyer settes til 14 %, som er forslaget fra Regjeringen og fra Arbeiderpartiet. Jeg viser til at flertallet i denne komiteen gjør disse vedtakene nettopp ut fra rederienes internasjonale konkurransesituasjon, og at det er hovedgrunnen for det nye systemet for skipsfartsbeskatning. En skulle jo tro at behovet for en særskilt høy avskrivningssats i det ordinære skattesystemet for skip i rederier, som kan velge å tre inn i tonnasjeskattesystemet, vil være vesentlig svekket.

       I Ot.prp.nr.36 (1995-1996) foreslo Regjeringen at man skulle sette opp avskrivningssatsen til 23 % for ytterligere å bedre rederienes konkurranseevne. Som kjent vedtok stortingsflertallet særregler for rederier, og derfor må etter vår oppfatning dette forslaget ses i et annet lys i dag. Arbeiderpartiet begrunner dette med at det vil være en rekke skip og fartøyer som ikke kan velge særskilt rederibeskatning etter stortingsflertallets opplegg, og at disse vil bli rammet av et slikt forslag. Vi kan vanskelig se en begrunnelse for å opprettholde avskrivningssatsen på 20 % når vi nå går inn for disse omfattende lempningene for rederiene i forhold til proposisjonen. Særskilt høye avskrivningssatser er begrunnet i rederienes konkurransesituasjon. Når de rederier som i størst grad er utsatt for konkurranse, får innført gunstig skatteregime, blir derfor virkningen av lavere avskrivningssatser sterkt redusert. Vi mener at hensynet til rederier som av ulike årsaker ikke kommer inn under særreglene, må ivaretas med mer målrettede virkemidler.

       Per Olaf Lundteigen (Sp) : Hele resonnementet til Arbeiderpartiets skattepolitiske talsmann bygger på å holde prinsippet nøytral beskatning i forhold til andre næringer svært høyt. Og han mente at nøytraliteten er brutt ved å velge en uttaksmodell for rederivirksomhet, som bl.a. Senterpartiet har vært med på i innstillingen. Ja, det er riktig at nøytraliteten er brutt når en har valgt en uttaksmodell.

       Men mitt spørsmål er: Hva er så nøytraliteten i Arbeiderpartiets eget opplegg for rederibeskatning? Er det sånn at avskrivningssatser for skip på 23 % er innenfor det Arbeiderpartiet kaller en nøytral beskatning? Eller var departementets forslag til avskrivningssats som Arbeiderpartiets fraksjon har fulgt opp tidligere, et brudd med nøytraliteten?

       Spørsmålet blir altså: Er det innenfor nøytralitet mellom ulike næringer riktig å innføre avskrivningssatser for rederivirksomhet på 23 %?

Tore Nordtun (A) : Arbeiderpartiet står fast på sitt primære syn: hensynet til nøytral, effektiv og rettferdig beskatning - og det får jeg håpe at jeg begrunnet en del i mitt innlegg. Vi føler ikke at det er et brudd på nøytralitetsprinsippet i forhold til de tidligere reglene om å sette opp avskrivningssatsen til 23 %, som flertallet gikk inn for, og vi så det også ut fra hensynet til at rederivirksomheten er utsatt for en knallhard konkurranse. Vi så utviklingen med hensyn til norske sjøfolk om bord på skipene, og det var også det som var begrunnelsen for at vi ville følge videre opp den linjen og gi en særordning når det gjelder inntak - som skulle være et trepartssamarbeid mellom Rederiforbundet, sjømannsorganisasjonene og staten - i forbindelse med rekrutteringen til denne viktige næringen i Norge i framtiden.

       Når vi nå går inn på en helt ny skattlegging som da er tilpasset - vil flertallet her i dag si - internasjonale konkurransevilkår, mener vi at dette er ivaretatt, og at man kan redusere denne 23 %-satsen og komme inn med mer spesialordninger, spesielt for de skipene som er i norske farvann.

Erna Solberg (H) : Jeg syns det er litt sterkt å høre Arbeiderpartiets talsmann nå stå her og si at 23 % avskrivningssats innebærer fortsatt opprettholdelse av nøytralitet. Ikke engang Høyre, som foreslo 25 % avskrivningssats på skip i forbindelse med skattereformen av 1992, sa at det innebar nøytralitet. Vi begrunnet det med konkurransesituasjonen, og at vi derfor måtte bryte prinsippet om nøytralitet med disse avskrivningssatsene. Sannheten er at Arbeiderpartiet i sitt opprinnelige forslag faktisk har foreslått et solid brudd på nøytraliteten. De har også vist gjennom det de legger opp til i innstillingen, at det de sa da de kritiserte stortingsflertallet i vår, nemlig at det ikke var mulig å gjennomføre det vi hadde i tankene å gjøre, å innføre en form for uttaksmodell, en utsettelse av beskatningen, ikke innebærer et skattefritak for skipsfartsnæringen - det var ikke mulig. Så har de altså vist at det er mulig å gjennomføre det, for de kommer altså i dag til å stemme for en rekke lovparagrafer som også innebærer en uttaksmodell. Det betyr at de altså innrømmer at det er mulig å gjøre det, de er bare uenig i måten en gjør det på.

       Mitt spørsmål til representanten Nordtun er knyttet til det Gunnar Halvorsen sa tidligere i dag, nemlig at man burde ha ventet på denne utredningen om konkurransevilkårene. Skulle vi hatt denne avskrivningssatsen istedenfor å gå rett på et nytt system? Nå har vi jo fått denne utredningen som har tatt opp konkurranseforholdene, nemlig Bergo-utvalgets utredning, « I Norge - for tiden? », og de har foreslått et system. De har ikke kritisert, de har ikke sagt at man ikke skal gi skattelette for rederinæringen eller for skipsfartsnæringen. De har sagt man burde gi skattelette for samtlige næringer som er konkurranseutsatt i Norge, ja faktisk mener de at vi skulle fjerne hele selskapsbeskatningen. Syns Nordtun at det ville ha vært en god idé, eller syns Nordtun det er bedre å håndtere et akutt problem for en vital og viktig næring i Norge gjennom å bryte et nøytralitetsprinsipp, men sikre et skattesystem som gjør at det er næringen vi tar vare på, og ikke rederne?

Tore Nordtun (A) : Først vil jeg beklage at jeg koblet to ting i min første replikk, nemlig avskrivningssatser og refusjonsordning. Det beklager jeg meget sterkt. Men det er mye tall og mange ulike paragrafer å holde rede på her. Men jeg tror man oppfattet hva som egentlig var min argumentasjon i forhold til nøytralitetsprinsippet.

       Som jeg sa innledningsvis i mitt hovedinnlegg, tok vi og tar vi til etterretning at stortingsflertallet har gått inn for en skattemessig særordning for denne næringen. Det tar vi til etterretning. Og vi har da fulgt opp den proposisjonen som Regjeringen har kommet med her, som jo er en videreføring av det som ble gjort i sommer. Men når nå flertallet - slik det ser ut - i kveld vil gå enda lenger enn slik vi oppfattet det som stod i Regjeringens forslag, da er det vi har ført inn våre merknader og ført inn våre paragrafer. For vi syns at kontrollmuligheter og oppfølgingen her blir så komplisert og vanskelig og så uoversiktlig at her må vi ta ett steg om gangen.

       Når det så gjelder Erna Solbergs spørsmål om Arbeiderpartiet nå vil gå inn for at samtlige næringer skal få særordninger, så vil jeg - jeg kunne sagt berolige Erna Solberg, men det kan jeg vel kanskje ikke si. Men Arbeiderpartiet er meget betenkt over å lage særordning etter særordning for ulike næringer. Vi mener at det er den totale konkurransesituasjonen for norsk næringsliv vi må tilrettelegge på en slik måte at de også kan se lyst på i framtiden.

       Jeg brukte jo da en vesentlig del av mitt innlegg til å forklare at på det punktet har flertallet likevel gitt sin tilslutning til dette forslaget gjennom en tre års overgangstid. De tre årene går fort, så jeg hadde jo håpet at vi på dette ene punktet kanskje kunne ha omfavnet hverandre litt. Men jeg måtte altså innse at det ikke kom noen anerkjennelse på det punktet heller. Ingen sårhet for dette!

       Det jeg merket meg i representanten Nordtuns innlegg, var hans sterke argumentasjon mot å kunne gå ned på 3 % minste eierandeler for disse selskapene. Jeg vil gjerne spørre representanten Nordtun: Hvilke selskaper tror representanten Nordtun at han vil favorisere ved å holde oppe en så høy minste eierandel som 15 %? Hvilke selskaper vil lettest kunne tilpasse seg et slikt krav, gitt at et selskap skal hente inn for investering i en båt 6 mill. kr, 60 mill. kr eller 600 mill. kr? 15 % vil si maksimalt seks eiere. Hvilke rederier er det som lettest vil kunne klare den utfordringen? Vil ikke det være de store og mektige rederiene? Og vil han ikke svikte de små i sitt eget distrikt?

       Og så endelig: Angrer Arbeiderpartiet litt på at de ikke grep ressursgruppens forslag til rederibeskatning? Og har de ikke nå fått tilbake i denne salen et skattesystem som de sterkt misliker?

Tore Nordtun (A) : Representanten Steensnæs spurte om mitt manus fra juni ble fremført også i kveld. Det kan jeg forsikre representanten Steensnæs om at jeg ikke har hatt i tankene i det hele tatt. Jeg snakket i aller høyeste grad ut fra den virkeligheten vi står overfor nå i kveldens møte.

       Som Steensnæs sier, er vi også på en rekke punkter enig med det flertallet som vil danne seg i kveld - mindretallet fra komiteen. Men jeg gikk i mitt hovedinnlegg gjennom de punktene hvor vi ser åpenbare svakheter, og vi hadde kanskje forventet at vi kunne justert oss noe sammen.

       Når det gjelder tre års overgangstid, vil jeg si at noe overgangstid trenger man. Om den skal være ett, to eller tre år, kunne vi kanskje ha diskutert, men vi konstaterte at flertallet også hadde gjennomdrøftet det, og det oppstod ikke slike diskusjoner.

       Når det så gjelder en minste eierandel på 3 %, går vi mot det fordi - som jeg sa - det lett kunne bli opptil 33 selskaper innenfor ordningen som deltakere i et slikt selskap. Jeg tror det kunne bli mange andre i frie yrker, men som ikke driver med ren rederivirksomhet, som også ville gå inn der. Jeg tror dette ville gjøre systemet noe usunt, foruten komplisert og lite oversiktlig. Med andre ord: Plasseringsmulighetene for enkelte er veldig store når det gjelder annet enn ren rederivirksomhet.

       Jeg forutsetter dessuten at næringen viser ansvar, at det nye regelverket blir etterlevd som forutsatt, og at det virker etter sin hensikt. I motsatt fall vil det ikke være noen selvfølge at skatteregimet for rederivirksomhet kan videreføres. Uten en lojal oppfølging med sjøldisiplin fra næringens organisasjoner blir det ikke riktig å stille opp for rederibeskatningsreglene. Med de nye skattereglene for rederivirksomhet har norsk skipsfart fått konkurransedyktige rammevilkår, og dermed skulle det være all grunn til å tro på en livskraftig og framtidsrettet rederinæring med mange gode og sikre norske arbeidsplasser.

       I den offentlige debatten om de nye skattereglene for skipsfartsbeskatningen rettes det stadig anklager mot oss som har bidratt til reglene, og det hevdes at vi har gitt skattelettelser til den norske rederstanden.

       Jeg vil understreke at rederne gjennom rederiene etter de nye skattereglene må betale vanlig skatt på alt som tas ut av selskapet, og for tiden vil det si 28 % skatt fra første krone.

       Hvordan får Senterpartiet og Lundteigen det til å rime med sine store ord om rettferdig fordeling at den mektigste gruppa i dette landet nå skal få en gigantisk skattegavepakke? Hvordan får Senterpartiet og representanten Lundteigen det til å stemme med sine store ord om kamp for de svakeste i samfunnet, når de samme rederne står klar til å innkassere gavesjekken fra bl.a representanten Lundteigen & co., og så flagger de fortsatt ut? Hva vil representanten Lundteigen si når han får se konsekvensene av det han sjøl er med på: Et lite eierselskap registrert i Norge - et lite management-selskap - som kanskje hyrer noen norske sjøfolk, mens rederne sjøl bor i et eller annet skatteparadis og fartøyene gjerne er flagget inn i Liberia, Panama eller Honduras? Dersom dette er Senterpartiets sjølstendighetslinje i denne saken, må jeg stille spørsmålet: Har man flagget ut sjølstendighetslinja under ett eller annet bekvemmelighetsflagg?

Per Olaf Lundteigen (Sp) : Jeg har ikke fått kalde føtter, og det har heller ikke Senterpartiet. Dette er Senterpartiets sjølstendighetslinje på dette punktet.

       Det som var interessant å høre, var at representanten ikke gikk inn på hva som er SVs svar på den situasjonen vi er inne i. Hvis det er slik - og det er vel representanten enig i - at det til de grader er en internasjonal konkurranse når det gjelder rederivirksomhet på de internasjonale hav, at konkurrerende rederier ikke betaler skatt, skulle det vært interessant å høre hvilken skattleggingsform SV ønsker å realisere - og i tilfellet om SV i det hele tatt ønsker å ha sjøfolk og rederivirksomhet i Norge.

       Men hovedpoenget til representanten var min pekefinger mot blårussen. Ja, den står fortsatt ved lag. Det er den blårussen som er ute og flytter penger og kjører fra det ene selskapet til det andre til sin egen fordel. Det vi her gjør - og det syns jeg Sosialistisk Venstreparti burde se nærmere på - er at vi gjennomfører en uttaksmodell som er slik at dersom kapitalen akkumuleres i selskapet slik at den utvikler arbeidsplasser og utvikler selskapet, så kommer den ikke til beskatning. Men den dagen midlene tas ut av selskapet, innføres det en beskatning. Det er en forbilledlig modell som sikrer virksomhet i selskapet - sikrer ikke virksomhet utenfor selskapet uten at det må betales skatt av det.

Tore Nordtun (A) : Jeg merket meg Per Olaf Lundteigens korte hovedinnlegg, der han egentlig la stor vekt på frihet for næringen også til å kontrollere seg selv. Jeg vil sitere fra en merknad i innstillingen som Senterpartiet er med på:

« Disse medlemmer vil understreke at det også påhviler næringen selv et stort ansvar for å påse at det nye regelverket virker etter hensikten. »

       Kan Per Olaf Lundteigen fortelle meg om noen andre næringer som egentlig har så flotte regler med seg i sekken at de skal kontrollere seg selv? Og videre til det: Er det da slik at vi fra Senterpartiet kan vente at den formuleringen også blir brukt når det gjelder andre næringer i Norge? Jeg synes det er meget oppsiktsvekkende.

       Mitt andre spørsmål gjelder beskatning av finansinntekter med fullt fradrag for gjeldsrenter. Det er helt uvanlig at Senterpartiet tidligere har vært med på noe slikt, slik de foreslår at alle gjeldsrenter innenfor normert gjeldsandel på 30 % av totalkapitalen skal være fradragsberettiget i netto finansinntektene - altså bidrar mindretallets forslag til at rederiselskapene på mange måter blir skattefrie sparekasser for finansinntekter opp til et visst nivå. Er dette også de nye tonene i Senterpartiets linje? Det var ikke akkurat de tonene vi hørte i debatten om kraftverksbeskatningen for noen øyeblikk siden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) : Fra Arbeiderpartiet blir det framstilt slik at det er noe spesielt å pålegge eller invitere næringer til en sjølkontroll, og til å invitere næringens organisasjoner til å engasjere seg slik at intensjonen med reglene skal bli gjennomført. Det er absolutt ikke noe spesielt. Vi har sett en rekke næringer som i vår blandingsøkonomi har fått regler og ordninger som har vært gitt for å fremme et bestemt formål, og så viser det seg at en ikke har vært seg ansvaret bevisst - en har ikke brukt reglene eller brukt midlene etter det formål en skulle. Det har jo ført til at forståelsen i opinionen for de regler og for de bevilgninger som har vært gitt, har falt bort. Det jeg sa, var at hvis næringen ikke her er seg sitt ansvar bevisst, vil dette systemet regulere seg sjøl på den måten at det ikke lenger er forståelse i den norske opinionen for å ha slike regler for norsk rederivirksomhet som er helt nødvendige for å forsvare den og for å utvikle den. Da står en i den situasjonen som en antagelig ville gjort hvis en hadde gjennomført SVs forslag, nemlig at vi ikke hadde hatt noen rederivirksomhet her i landet.

       Så var det til slutt spørsmålet fra representanten Tore Nordtun om vi ville innføre skattefrie sparekasser. Senterpartiet er tilhenger av at en skal ha skikkelig egenkapital. Det er nødvendig for at en skal ha myndige mennesker, og at en skal ha selskaper som kan utvikle seg. Det er da klart at en gjennom en uttaksmodell inviterer til å beholde kapitalen i selskapet, og dermed er det bedre muligheter til å spare. Det er nemlig hele formålet. Men hvis en kommer på at en skal ta kapital ut av selskapet, da inntrer beskatning, og det er et prinsipp som Senterpartiet har stor forståelse for.

Reidar Johansen (SV) : Representanten Lundteigen var veldig opptatt av alle disse som flytter penger i samfunnet. Det er jo vel og bra. Men hva innebærer det opplegget representanten Lundteigen nå er med på å skaffe flertall for? - Nettopp at de som ønsker det, kan flytte disse pengene gjennom fikse skatteopplegg, gjennom å utnytte en rekke hull i et skatteopplegg som jeg tror skal få Lundteigen til å sove særdeles urolig de første årene, når han ser effekten av dette.

       Så til det jeg må kalle en åpenbar misforståelse, og det gjelder uttaksmodellen. Uttaksmodellen er en modell der man faktisk skattlegger det man tar ut. Men den uttaksmodellen Senterpartiet henviser til i denne saken, er en modell der rederne skal få ta ut maksimalt uten noen skatt. Når representanten Lundteigen appellerer til næringen og viser til den manglende forståelsen i opinionen, så er jeg spent på å se når Senterpartiet føler trykket fra opinionen sterkt nok til kanskje å angre på noe av det de har vært med på. For jeg tror representanten Lundteigen etter hvert vil måtte stå tidlig opp for å klare å tette igjen alle de hullene som han nå legger opp til, og som nødvendigvis vil måtte tettes for ikke å få de verste utvekstene av skatteletteriet.

       Jeg kan ikke unnlate å vise til det faktum at en rekke større redere vil få stor glede av det flertallet nå i kveld sannsynligvis vedtar. Eksemplene som Arbeiderbladet viste til i juni i år, viser at i f.eks rederiet Bergesen d y, der vil de største eierne, Petter C. G Sundt og Morten Bergesen, med stor sannsynlighet få ut et tosifret millionbeløp i skattelette takket være Senterpartiets holdning i kveld. Det er mulig at det samsvarer med rettferdig fordeling.

Per Olaf Lundteigen (Sp) : Det må være en åpenbar misforståelse hos SV når det her forsøkes framstilt som at det ikke skal betales skatt av de penger som tas ut av selskapet. Det er helt klart for alle at dersom det tas én krone ut av selskapet, skal det betales 28 % skatt. Teknisk er det løst på den måten at det er selskapet som betaler skatten. Derigjennom sikrer vi at om eierne er fra det ene eller andre landet, så blir de likebehandlet. Det var en av de viktige årsakene til at det prinsippet ble valgt. Så den villfarelsen håper jeg ikke føres videre.

       Ellers kan jeg bare understreke at Senterpartiet har ingen spesiell forståelse for folk som flytter penger - raske penger, kalde penger, fikse skatteopplegg. Det viser vi i de vedtak vi er med på her i dag, og det viser vi ellers i denne salen. Vi har sagt at dersom det nå viser seg at slike utvekster kommer, så er det mange som har et felles ansvar for å gjøre noe med det. Dersom det skjer, er det klart at representanten Johansen kan få rett i at dette er et skattesystem som ikke har livets rett. Men det som vil vise om dette har livets rett, er framtida. Hvis framtida viser at skattesystemet er med på å trekke rederivirksomhet tilbake til Norge, er hensikten oppnådd, og på det punktet vil Senterpartiet følge nøye med. For skjer det, så er det etter det som er intensjonen, og det håper jeg at det er mange krefter som er med på, ikke minst blant de fagorganiserte på skipene.

       Prinsippskissen er i stor grad fulgt opp. Men departementets gjennomgang fulgte ikke prinsippskissen så helt og klart som vi hadde ønsket, selv om de gjorde en del arbeid som var vesentlig for å få gjennomført ordningen.

       Det er nesten bare mindretall i finanskomiteen i denne innstillingen, men det mindretall som sannsynligvis blir flertall, har gjort en del endringer knyttet til regelverket slik Finansdepartementet hadde foreslått det. Først og fremst har det vært viktig for oss at det skulle være mulig å gjennomføre selskapsomorganiseringen slik at man kunne komme innenfor regelverket innen 1996, at det skulle være mulig å gjøre dette også ved etablering av datterselskap, og at det skulle være mulig også for selskaper, i alle fall i en overgangsperiode, som er norske skattesubjekter, som altså er selskaper registrert i utlandet, men som ellers alltid beskattes i Norge og hvor bokettersyn faktisk gjennomføres med jevne mellomrom, at også de selskapene skulle komme inn under ordningen. Det er nemlig selskap som er etablert av ulike grunner, bl.a muligheten for å få kapitalpakker i tidsrom hvor kapitalmarkedet i Norge ikke var like velvillig til å finansiere skipsfarten.

       Det har også vært viktig for oss å få et system som tar vare på det faktum at skipsfarten er en internasjonal næring som først og fremst ikke omsettes i norske kroner, men omsettes i valuta. Den omsettes i ulike typer valuta, for det er ikke først og fremst trafikk mellom norske havner og andre havner - 95 % av norsk skipsfarts oppdrag og de områder de går i, er utenom norske havområder, og den store delen av omsetningen deres foregår i internasjonal valuta. En av grunnene til at vi derfor har ment at valuta skulle være inne som driftsmidler i denne ordningen, har nettopp vært at dette i en veldig stor grad er en valutanæring.

       Formålet med å innføre denne ordningen var ikke først og fremst å se flere norske skip under norsk flagg - det har vært en positiv bieffekt. Formålet med denne ordningen var å gi norske rederier konkurransedyktige vilkår fordi vi var opptatt av å beholde hele det maritime miljøet som er knyttet til rederivirksomheten på land og til tilstøtende leverandørindustri og tjenesteyting. Vi har oppfattet rederinæringen - altså selve den fastlandsbaserte aktiviteten - som en så viktig bit for å opprettholde den clusteren at det var god grunn til å sikre oss at vi beholdt den delen i Norge. For dessverre må jeg si at det vi så før vi fattet dette vedtaket, var at mer og mer av rederivirksomheten - ikke bare båtene - flagget ut og ble etablert i andre land. Jeg håper derfor først og fremst at vi stopper det, at vi kanskje får en tilbakeføring av både skip og en del av virksomheten, og at vi videreutvikler hele den maritime sektoren i vår økonomi.

       Men jeg har lyst til å si at det vi har gitt, er konkurransedyktige vilkår, det er ikke like vilkår i forhold til det man har i andre land. For fortsatt er det slik at norsk rederinæring skal konkurrere med land hvor man har skattefritak. Det er ikke skattefritak vi har gitt gjennom denne ordningen, det er først og fremst en skatteutsettelse ved at så lenge man beholder pengene innenfor rederiet, innenfor det selskapet som driver rederivirksomheten, og ikke tar det ut til eierne, vil man opprettholde skattefrihet. I det øyeblikk man flytter pengene ut, inntrer skatteplikt på lik linje med det som ellers gjelder.

       Jeg synes at det konstrueres uhyggelig mange problemer som ikke eksisterer, ikke minst av representanten Nordtun. Det er ikke sånn at det her går an liksom bare å lage sparekasser. Jeg går ut fra at det er de gamle tannlegekommandittselskapene som her spøker i bakhodet - man kunne få store fradrag på annen virksomhet ved å investere i et KS som drev innenfor shipping. Det er ikke slike ordninger som innføres. Det er helt soleklart at hele formålet med denne ordningen er at man skal nå rederiene, man skal nå dem som driver faktisk skipsfart. Hvis det ikke drives skipsfart i selskapet, er det heller ikke lov å være innenfor disse skattereglene. Og det er ikke verre enn at de ulovfestede gjennomskjæringsreglene som vi ganske ofte diskuterer, kan brukes hyppig for å fortelle at dette er et selskap som ikke driver den type virksomhet som faktisk er forutsatt for å komme innenfor disse skattereglene. Jeg tror derfor at en del representanter ser spøkelser på høylys dag stort sett for å forsvare at man fryktet innføringen av denne ordningen i vår, og man vil kanskje oppleve at det er langt flere positive virkninger enn det vil bli negative utslag av ordningen. Flertallet har også sagt at skulle det vise seg at enkelte av disse reglene medfører litt for stor åpenhet og skaper problemer, skal vi være med på å dra det inn igjen. Men vi trenger ikke å se spøkelsene før de faktisk er synlig for de fleste av oss. Vi trenger ikke å tette igjen teoretisk tenkbare hull hvis vi ikke tror at det blir noe problem i det hele tatt.

       En av de tingene som skuffet oss da Regjeringen la frem proposisjonen, var forslaget om å nedsette avskrivningssatsene. Det blir rett og slett - for å si det sånn - litt barnslig å si at i mai var vi for en avskrivningssats på 23 %, men nå er vi bare for 14. Den første og største effekten av dette ville være at samtlige rederier i Norge ble presset gjennom hele den omorganiseringsprosessen det er å komme innenfor disse skattereglene. Det synes ikke vi skal være nødvendig. Vi vil foreslå at vi opprettholder dagens avskrivningssatser, fordi det vil være rederier som faktisk vil synes at det er for byråkratisk å gå inn i den særskilte rederibeskatningen, og som ikke ønsker å bli presset inn fordi avskrivningsmulighetene deres blir mindre, og fordi andre redere har fått en bedre ordning.

       Det jeg synes er litt leit, er at man ikke har skjønt at det samme prinsippet burde gjelde for NOKUS-selskaper når det gjelder muligheten for underskuddssamordning med annen inntekt. Når det bare er Høyre og representanten Stephen Bråthen som nå går inn for å opprettholde dagens regler for NOKUS-selskap, synes jeg det er beklagelig, for jeg mener at endringene for selskaper innenfor den særskilte skipsfartsbeskatningsordningen ikke skulle medføre endringer i rammebetingelsene for dem som velger ikke å gå inn.

       Til slutt bare noen ord knyttet til spørsmålet om rente- og gjeldssamordningen med finansinntekter. Det kunne vært logisk en del av det som departementet foreslår, hadde det ikke vært slik at rederinæringen er en svært krevende næring når det gjelder å ha likviditet. Veldig mange rederier ser det som formålstjenlig for å opprettholde den likviditetsandelen som er nødvendig, å opprettholde lån også i situasjoner hvor de har positiv egenkapital og faktisk også finansielle reserver. En erfaring som rederinæringen har gjort i turbulente tider da de har blitt tappet for stor kapital, er at dette sikrer dem buffere som det ellers ville være vanskelig å oppnå hvis markedene først rakner over noen år. Vårt formål har vært å se på dette som del av det driftskonseptet som det er viktig for skipsfarten å ha. Hvis det skulle vise seg at dette blir utnyttet i for stor grad, er vi villig til å komme tilbake igjen til disse reglene. Men det går under samme betraktning: Vi trenger ikke å stenge for disse tingene før vi faktisk får konstatert at det er et overforbruk av denne typen regler eller en illojal tilpasning.

       Vi vil støtte det mindretallet som Høyre er nevnt i i denne innstillingen - med unntak av ett punkt knyttet til NOKUS-underskuddsreglene, hvor vi har markert i innstillingen at vi kommer til å stemme mot.

Eilef A Meland (SV) : Etter at innstillingen om skattesystemet for rederiselskaper ble avgitt, er den offentlige presentasjon og omtale relativt likelydende.

       Et utvalg av sitater fra pressen kan illustrere den allmenne bedømmelse. I Aftenposten heter det: « Rederiene fornøyd med årets julegave. » Stavanger Aftenblad skriver: « Einar Steensnæs vil gi rederne medhold ». Dagens Næringsliv, som har gitt løpende beretninger som de betegner som en « Rausere rederiskatt », konkluderer følgende:

« Stortingets behandling av forslaget til rederiskatt fører til stadig gunstigere ordninger for rederiene. Viktige forslag til begrensninger som AP-regjeringen har lagt inn, blir effektivt fjernet av det borgerlige stortingsflertallet. »

       Disse utvalgte sitater gir et dekkende inntrykk og er en god illustrasjon av den politiske prosess for skattefritak for rederiselskaper i den avsluttende fase.

       I mitt hovedinnlegg om skipsfartsbeskatningen den 18. juni analyserte jeg hvordan en pengesterk næringsgruppe hadde fått tilfredsstilt sin særinteresse gjennom å fremstille denne særinteresse som et politisk budskap for det allmenne, det nøytrale og det samfunnsmessig riktige. I ettertid vil nok denne skattesaken bli vurdert som et klassisk tilfelle i litteraturen av en vellykket lobbyvirksomhet. Fra skattereformen ble vedtatt i juni 1991, hvor skipsfarten ikke vant forståelse for skatteprivilegier, til våren 1996 skjedde det en systematisk påvirkningsprosess overfor mellompartiene. Som en mer humørfylt digresjon til denne prosessen stod det et oppslag i Dagens Næringsliv med overskriften: Ingen snakker med Meland. - Det var ikke ment som en fornærmelse, men hos undertegnede var det intet å hente på dette området.

       Mange har merket seg den fremskutte posisjon som Kristelig Folkeparti har inntatt. Partiet som bekjenner seg til kampen for de svake, de svakes interesser, fremstår i denne saken som forkjemper for de sterkestes forrett, også til skattemessige privilegier. I 1991-92 var situasjonen stikk motsatt, da var det en klar front mot å innvilge slike særrettigheter.

       Den avsluttende behandling i komiteen har bekreftet den betydelige innflytelse som næringen har hatt på flertallspartienes standpunkt. Jeg har tidligere påvist at denne innflytelsen har vært så sterk at det kan påvises at flertallet har skrevet av Rederiforbundets forslag. Og jeg påviste hvordan en av lovformuleringene var avskrift av Rederiforbundets høringsnotat. Det er nå gått inn som vedtak i Stortinget. Dette gjelder den første utgave av behandlingen.

       De nye skattebestemmelsene gjøres gjeldende for inneværende inntektsår. For kort tid siden gikk det ut en melding fra Rederiforbundet om at utenlandsregistrerte skip nå flagges hjem i takknemlighet overfor den overstrømmende politiske vilje.

       Saksordfører Steensnæs har også holdt en moralsk appell i Stortinget med tilsvarende innhold - riktignok før sommerferien. Disse nye opplysningene skulle fungere som en bekreftelse på hovedargumentet bak skatteamnestiet.

       Imidlertid viser det seg at det statistiske grunnlag for disse observasjoner verken er korrekte eller tilgjengelige. Rederienes flåte blir regnet som norskregistrert selv om de disponerer mange skip under bekvemmelighetsflagg. At det har foregått en hjemføring av tonnasje, er ifølge de siste opplysninger således ikke dokumentert.

       Som nevnt går det borgerlige flertall i hovedsak mot departementets forslag som tar sikte på å unngå skattemessige omgåelser. Arbeiderpartiets talsmann, Tore Nordtun, har gjennomgått de viktigste dissensene og redegjort for sterke motforestillinger. Som eksempel kan jeg trekke fram et par av de omstridte punktene.

       Som et viktig vilkår for å komme inn under ordningen, stiller departementet opp krav om en minste eierandel på 15 %. Dette ble avvist i høringsrunden. Dette ble også avvist av det borgerlige flertall, som senker grensen til 3 % i deltakerlignende selskaper. Selv om dette gjelder underliggende selskap, dvs. at ekstern kapital kan innhentes gjennom morselskapet, står flertallet fast på en så lav minstegrense. Det burde vært kjent at mindre eierandeler i slike selskaper ofte har én hensikt og ofte er av en karakter, nemlig rene finansplasseringer. Alle advarsler - faglige som politiske - blir neglisjert av dette flertallet

       For det andre legges det opp til særregler som ikke bare skal omfatte skip som rederiet eier, men også innleide skip. Flertallet vil også unnta inntekter fra innleie fra ordinær beskatning. Heller ikke her drøftes de problemer som kan oppstå ved internprising. Departementet beskriver f.eks hvordan det kan opprettes et konsernselskap utenfor ordningen som får skattefradrag ved ordinær ligning, mens selskapet innenfor særbestemmelsene får skattefrie driftsinntekter. At flertallet ikke imøtegår noen av disse motargumentene, vurderer dem, omtaler dem, eventuelt forkaster dem, vitner om en lite seriøs behandling.

       Det er grunn til å oppsummere denne saken i fire punkter:

       Og dette får bred politisk oppslutning! Som jeg har gitt uttrykk for tidligere: Denne behandlingen er forstemmende - og i ettertid vil også bedømmelsen bli temmelig hard.

       Igjen blir ferdigskrevne manuskripter et problem for Stortinget og Odelstinget når en ikke lytter til de spørsmål som allerede er stilt i debatten, og som det etter min mening er svart tilfredsstillende på. Jeg må gjenta hva som skjer når en ut av statistikken fra Norges Rederiforbund leser at det er mindre av norske skip innenfor norske registre, altså NIS og NOR. Det er en reduksjon, etter min hukommelse, på fem skip i denne statistikken, men det er en økning i tonnasje. Nå har jeg sagt dette for fjerde gang, tror jeg, og jeg håper at representanten Meland merker seg dette.

       Så fortsetter SV gjennom representanten Meland sin retorikk med hensyn til at Kristelig Folkeparti her kjemper for de sterkes rettigheter mot de svake. Dette dreier seg om rederibeskatning, det dreier seg om en viktig næring som til sammen representerer 70.000 arbeidsplasser, og Kristelig Folkeparti er aktivt engasjert i å sørge for at disse arbeidsplassene kan bestå. Da er man nødt til å innrømme denne næringen slike rammevilkår at den kan overleve.

       Så raljeres det også over at Kristelig Folkeparti har lyttet til Rederiforbundet. Etter min kunnskap holder SV kurs for lobbyister på Stortinget. Så langt har ikke Kristelig Folkeparti kommet, men vi er kommet så langt at vi lytter til synspunkter, og vi forbeholder oss å sortere ut det som ikke passer oss, og det vi ikke er enig i. I dette tilfellet er vi altså enig i noen av de hovedvurderinger som Norges Rederiforbund har kommet med. Derfor har det fått tilslutning i Stortinget, ikke fordi vi ukritisk har fulgt hva de har hevdet.

Eilef A Meland (SV) : Til det første. I mitt innlegg refererte jeg til nyhetene på NRK knyttet til påstanden om at flåten - tonnasje, antall skip - flyttes hjem under norsk flagg. Det var referert til at Rederiforbundet ikke var villig til å frigjøre opplysninger for å kontrollere de enkelte rederiene som har skip både under norsk flagg og under bekvemmelighetsflagg. Nå gjentar Steensnæs det han tidligere sa i debatten, og jeg vil bare invitere ham til å dokumentere det han sier. Jeg har med meg statistikkheftet, og jeg ber ham om å referere de tallene som han mener å vite. Da vil vi lettere kunne vite hva vi diskuterer, men løse påstander holder ikke i en stortingsdebatt.

       Det andre gjelder rettferdiggjørelsen - legitimeringen - av at man her opptar de rikes interesser. Jeg regner med at det treffer en KrF-er i hjertet at man i den grad har gått deres interesser og deres ærend. Da vil jeg bare returnere et spørsmål, som kanskje står og vibrerer i luften: Er det slik at selskap med milliarder i overskudd ikke har råd til å betale en krone i skatt? Det svarte ikke Steensnæs på.

       Aller sist blir det referert til at SV holder lobbykurs. Det er helt korrekt, men vår politiske hensikt gjelder nemlig dem som ikke har organisert interesse - de som ikke når frem, og som ikke kan tale sin sak. Og som den kjente forfatter Albert Camus sa, i overført betydning anvendt på vår egen stilling, at vår oppgave å tale deres sak som ikke har ordet! Derfor holder SV lobbykurs.

Einar Steensnæs (KrF) : Siden representanten Meland og jeg tydeligvis har det samme heftet, burde vi kanskje unngå å bruke Stortingets talerstol til å utveksle informasjon ut fra samme kilde. Hvis representanten Meland har heftet oppslått på samme side som meg, side 9, vil han der finne at når det gjelder sum av antall båter under norsk flagg, har det vært en reduksjon. Båter under norsk flagg er nå på 938, mens en ser at tallet når det gjelder millioner dødvekttonn, har steget noe fra 1. juli til 1. oktober - ikke mye, men det har altså ikke vært en reduksjon når det gjelder flåtestørrelsen.

       Så vil jeg tilføye at dersom en vil gi dette nye skatteregimet en rettferdig bedømmelse, burde en i hvert fall vente til det er innført, og det skjer ikke før presidentens klubbe smeller i bordet her i kveld. Da begynner et interessant løp for norsk skipsfart. Og jeg skal gjerne møte representanten Meland i fremtidige debatter når vi ser hva som skjer. Jeg har forventninger til at dette skal få en positiv utvikling. Men jeg har også sagt at dette ikke er et skatteregime utelukkende for båter under norsk flagg, det er et skatteregime for norskeide båter, hva enten de er under utenlandsk flagg eller de er under norsk flagg. Det viktigste er at de er norskeid, det er det man har lagt vekt på, og der har man da også kommet med en innstramning.

       Så har representanten Meland også problematisert dette med en eierandel på 3 %. Grunnen til at vi har gått med på dette, er at vi vil gi de mindre rederiene anledning til å samle kapital. Det er de største rederiene som vil ha minst problemer med en så stor minste eierandel som 15 %, og det er ikke godt nok svar å si at der kan morselskapet hente inn kapitalen. Et familierederi vil gjerne hente inn kapital uten å få andre eiere direkte inn i familierederiet. Da må kapitalen hentes på det underliggende nivå, og det nivået må være akseptabelt også for småinvestorene.

Eilef A Meland (SV) : Det nye skatteregimet gjør norsk flagg til et bekvemmelighetsflagg. Det var det første.

       Det andre angår den statistikken det refereres til. Tabellen i det heftet Steensnæs selv refererer til, som er utgitt av Rederiforbundet, viser en økning i antall uteregistrerte skip - det vil han ikke benekte - skip registrert utenfor NIS og utenfor NOR.

       Og til det siste: Det forstemmende moment i behandlingen er at alle krav som er rettet fra næringen, mer eller mindre er fulgt opp av flertallet. Det er jo det man legger merke til utenfor dette hus. Selv krav knyttet til flerleddede selskapsformer, underselskaper og kommandittselskaper, går flertallet med på, selv om mindre bedrifter ellers i alle andre bransjer må klare seg fint gjennom ett selskap og uten disse strukturene. Den historiske bakgrunn for disse strukturene er skattetilpasninger - og det burde Steensnæs kjenne til - og da mener jeg at flertallet i det minste burde stått oppreist og sagt at her går en grense. Næringen må nå ha klare linjer, så den også kan underlegges ordinær kontroll - derfor.

Gunnar Skaug hadde her gjeninntatt presidentplassen.

       Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Svein Ludvigsen (H) : Forslaget fra alle partier, unntatt Arbeiderpartiet og SV, om et nytt skattesystem for rederiselskaper er ett viktig bidrag av flere i fullførelsen av den skipsfartspolitikken som næringskomiteen satte i gang arbeidet med våren 1994.

       Målet har vært å beholde kompetansen og omfanget i det brede maritim-industrielle nettverket vi har i Norge. Alle parter innser at rederiene er selve motoren som sikrer arbeidsplasser og produksjon så vel i industribedrifter og verft, innenfor maritim teknologisk og skipsfartsøkonomisk forskning, forsikring, megling, klassifisering og finansiering som innenfor rederidrift.

       Kravet har vært at vi skal ha norske skip, utstyr og tjenester som er synonyme med kvalitet, kompetanse og miljøvennlig transport. Til det trengs tålmodig og tilstrekkelig kapital, kompetanse og høyt kvalifiserte eiere og arbeidstakere. Internasjonalt betyr det at Norge skal være pådriver innenfor miljø, sikkerhet, utdanning, sertifisering og sosiale rettigheter. For å lykkes med dette må vi tilby rederinæringen internasjonalt konkurransedyktige arbeidsvilkår, og skatt er et vesentlig element i dette. Det får næringen gjennom flertallsforslaget som blir vedtatt i kveld, mens Arbeiderpartiets forslag og opplegg viderefører forvitringen av skipsfartsnæringen, som alle, inkludert Regjeringens egen idé- og ressursgruppe fastslo var resultatet av den nåværende politikken.

       Starten på dette arbeidet var refusjonsordningen for sjøfolk - et spleiselag mellom myndigheter, sjøfolk og rederier. Tonnasjeavgiften, som vi behandlet tidligere i dag, er et annet aktstykke, og et nytt skatteregime, som vi behandler nå, er et tredje trinn i den skipsfartspolitiske raketten. Dessverre er Regjeringen i ferd med å torpedere helheten med sitt forslag om å gi sjøfolkene på båten gjennom å avvikle hele refusjonsordningen, og dermed la sjøfolkene seile sin egen sjø. Heldigvis er ikke siste ordet sagt i den saken.

       Det er med andre ord offensiv skipsfartspolitikk odelstingsflertallet i kveld vil vedta - i motsetning til skipsfartsminister Knudsen og finansminister Stoltenberg, som anbefaler forvitring og stagnasjon. I så måte håper jeg næringen innser at det er opposisjonen som har gjort jobben, og at alle godordene og velviljen fra arbeiderpartiregjeringen og enkeltstatsråder ikke var verdt mange arbeidsplasser i næringen. Også i skipsfartspolitikken er det resultatene som teller.

       Etter min mening vil kveldens vedtak, hvis alle stemmer rett, rydde av veien usikkerheten og tvilen om mulighetene for å opprettholde og videreutvikle internasjonal rederidrift i Norge. Svaret fra næringen er allerede på vei, før dette vedtaket er gjort, og vi ser en helt ny og positiv holdning i rederikontorene. Solide norske rederier som Wilh. Wilhelmsen og Torvald Klaveness flagger skip hjem, f.eks ble fra juli til november syv norskeide skip på til sammen 300.000 dvt flagget fra utenlandsk flagg til NIS. Flere er underveis.

       Aktiviteten øker, og jeg føler meg trygg på at flere positive ting vil skje i årene som kommer. 80 % av de skipene som norske rederier har i kontrakt, skal under norsk flagg. Det befester Norges posisjon som flaggstat. For tiden har norske rederier en kontraktsmasse på 43 milliarder NOK, tilsvarende 30 % av seilende flåte.

       Med andre ord: Optimismen Stortinget har skapt, viser at fornyelsen av flåten allerede er kommet i gang. Samtidig svarer rederiene på Stortingets ønske om en høykvalitetsflåte ved å spesialisere skipene i retning teknisk avanserte skip - høy pris og kunnskapsintensiv tonnasje med andre ord. Av 96 skip i kontrakt skal 15 bygges ved norske verft til en samlet pris på over 5 milliarder NOK. Igjen ser vi at hele det norske maritim-industrielle nettverket og arbeidsplassene er tjent med et spesielt skatteregime for rederidriften, og de svarer positivt på gode rammevilkår. Det er med andre ord et langt mer nyansert og positivt bilde enn det representanten Meland og NRK i dag forsøker å tegne når de i all enkelhet sitter på Marienlyst og teller båter og overser tonnasje, kvalitet og verdi som suksesskriterier.

       Jeg mener at dagens flertallsforslag til nytt skattesystem også vil bidra til å sikre og videreføre Norges brede offshorevirksomhet og det teknologiske petroindustrielle miljøet. Det vil også støtte et slagkraftig maritimt landbasert næringsliv i dets utfordring til å ta nye og økende markedsandeler globalt. Til gjengjeld krever vi resultater i form av flere arbeidsplasser og større verdiskapning i rederiene og i deres kjølvann. Etter vedtaket i kveld står høstingsfasen og banker på rederienes dør.

       Saken har vært til høring hos oss i næringskomiteen, og komiteen støtter sine respektive partiers standpunkt i finanskomiteen. Som fagkomite og som initiativtaker til saken har jeg og flertallet i næringskomiteen ingen betenkeligheter med å gi honnør og ros til saksordføreren og alle partiene i finanskomiteen, unntatt Arbeiderpartiet og SV, for at de tross alle viderverdigheter fra Regjeringen og Finansdepartement har holdt paragrafene på plass og ikke latt seg forlede til kompromiss og ettergivenhet. Så får heller arbeiderpartiregjeringen ta den bitre pillen og innse at de taper en sak der LO stod sammen med redere, TBL og opposisjonen på Stortinget og kjempet skulder ved skulder.

       Desto mer alvorlig er det at Regjeringen i salderingsproposisjonen foreslår fullstendig nedleggelse av refusjonsordningen. Det Arbeiderpartiet mente var en god ordning i oktober, er blitt overflødig i desember! Forstå det den som kan! Skipsfartsministeren har dessverre enda en gang anskueliggjort at næringen ikke kan feste tillit til henne eller hennes kollega, men derimot til opposisjonen i Stortinget.

       For utfordringen nå er å fullføre hele det skipsfartspolitiske byggverket. Det jaglandske hus skal i alle fall ikke settes på kjøl, synes parolen å være i Arbeiderpartiet. Opposisjonens maritime hus har sitt fundament i et aktivt maritimt miljø, hvor arbeidstakerorganisasjonene er en viktig aktør, og hvor ønsket om å styrke norske sjøfolks konkurransedyktighet er et bærende element.

       Arbeiderpartiet slår handa av sjøfolkene, og reaksjonene har vært sterke fra sjømannsorganisasjonene. Selvsagt har de det, for arbeiderpartiregjeringen overser at endringene i rederibeskatningen selvsagt ikke gjør norske sjøfolk verken billigere eller dyrere enn før. Uten andre tiltak vil norske sjøfolk fortsatt være vesentlig dyrere enn andre europeiske og også asiatiske sjøfolk er. Representanten Nordtun viste i et replikkordskifte tidligere i kveld at han på vegne av Arbeiderpartiet ikke innså denne selvfølgelighet.

       For øvrig visste Regjeringen allerede da de la fram budsjettet i oktober, at det ville bli et nytt skatteregime, så nedleggelsen av refusjonsordningen kan ikke oppfattes som noe annet enn en provokasjon mot arbeidsfolk på båtene i NIS og NOR. Regjeringens forslag er også et eklatant brudd på den samarbeidsavtalen som sjøfolkene, rederne og myndighetene gikk inn i, og som arbeiderpartiregjeringen har stilt seg bak inntil for 2 uker siden.

       I tillegg viser utviklingen at også refusjonsordningen gir resultat. En gledelig økning i antall nordmenn om bord taler sitt tydelige språk. Et skip doblet f.eks den norske andelen av cateringansatte. Av 438 matros- og motormannelever fikk 393 lærlingkontrakt, mens resten fortsetter på skolebenken. Det taler også sitt tydelige språk. Alle som gikk ut fra de maritime høgskolene, fikk jobb. Hvis vi nå avvikler refusjonsordningen, blir sjøfolkene skadelidende, for de er, uavhengig av skattereglene for rederiene, fortsatt 50 % dyrere enn utenlandske kollegaer. Merkompetansen nordmennene besitter, er ikke nok til at de er konkurransedyktige. Det var det klare budskapet sjømannsorganisasjonene lærte seg i næringskomiteen for noen få dager siden.

       I dette trekantsamarbeidet for å øke antallet norske sjøfolk bidrar næringen med praksisplasser, sjøfolkene har redusert sine tariffkrav, og Stortinget har bidratt med refusjonsordningen. Dessverre har Arbeiderpartiet og regjeringen Jagland løpt fra dette ansvaret og latt sjøfolkene i stikken. Jeg har tiltro til at opposisjonen på Stortinget før julaften ringes inn, skal ha satt både Regjeringen og refusjonsordningen på plass. Dermed, og først da, er hele pakken som skal styrke det totale maritime-industrielle miljøet i Norge, på plass.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

       (Votering, se side 348)