| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra
kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40
minutter, fordelt med inntil 5 minutter på hver gruppe. Videre vil
presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de
enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. - Dette anses
vedtatt.
Roger Gudmundseth (A) (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg ser ikke bort fra at denne saken kanskje også kan gå raskere.
Det er en enstemmig komite som synes dette forslaget har fornuft ved seg. Dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven om forbud mot søndagsarbeid har unntak i lovens § 44 j for bl.a teatre og andre forevisninger og forestillinger. En enstemmig komite peker også på verdien av å kunne nyttiggjøre seg den kunnskapsformidling som ligger bl.a i våre folkebiblioteker, og mener at kommunene selv bør gis frihet til lokaldemokratiske beslutninger om hvorvidt de ønsker å åpne bibliotekene eller ikke. Dette må imidlertid etter komiteens oppfatning også ses i sammenheng med kommunens øvrige disponering av folkebibliotekene hva angår både innkjøp, tilgjengelighet til faglitteratur o.l., og ses i en totalsammenheng i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner hva angår også å disponere den samlede arbeidskraft.
Komiteens flertall peker også på at dette gjelder å åpne bibliotekene for å øke tilgangen av kunnskap på det generelle nivå, og at dette ikke må oppfattes slik at andre gjøremål av administrativ karakter ved bibliotekene skal kunne omfattes av dette unntaket. Likeledes mener et flertall i komiteen at vitenskapelige og faglige biblioteker ikke bør omfattes av unntaket.
Med disse merknader vil jeg anbefale at man slutter seg til en enstemmig komite som i unntaksregelen inntar også bibliotekene for å gi lokaldemokratiet og kommunene selv anledning til å disponere folkebibliotekene til beste for befolkningen.
Morten Lund (Sp) : Det er en enstemmig komiteinnstilling som legges fram om den lovendringen som fire Høyre-representanter har foreslått. Når det er så stor enighet, kan en fristes til å si at her er det noen som prøver å slå inn åpne dører, men det er antakelig nødvendig ettersom Arbeidstilsynet har sagt nei til en søknad fra Trondheim kommune om å holde søndagsåpne bibliotek. Det har ikke vært presisert godt nok da loven ble laget, at dette skal være tillatt, for når det er enighet nå, tror jeg nok at hvis spørsmålet hadde vært tatt opp den gangen loven ble laget, hadde det nok vært enighet, da også. Jeg ser ikke bort fra at hvis en studerer intensjonene til lovmakerne, vil en se at det som gjøres nå i dag, stemmer med det som også var ment i 1977, da loven ble laget. Jeg vil benytte denne anledningen til å si til dem som skal praktisere denne loven, at de skal prøve å være serviceinnstilt og tenke også på de kommunene som f.eks skal yte folk service gjennom bibliotekene, når de leser det som står i lovteksten.
Det har vært en del snakk om dette lovforslaget her nå, og det er vel noen som antakelig vil kunne oppfatte dette som nye signal fra Stortinget. Det er langt fra noe pålegg om at bibliotekene rundt omkring skal holdes åpne, men der det er et stort behov og der kommunene har økonomisk mulighet for det, gis det nå anledning til det, og det synes vi i Senterpartiet er positivt.
Hallgrim Berg (H) : Det er gledeleg at Høgre har fått fleirtal for ei lovendring som gjer det mogleg å få til sundagsopne bibliotek. Då dei fire representantane frå vår gruppe, Jan Petersen, Tore Liltved, Arild Lund og eg, leverte framlegg og grunngjeving for dette, var me ikkje sikre på kva lagnad framlegget eigentleg ville få. Men i dag kan ein slå fast at kampen for eit opnare og meir serviceinnstilt samfunn har tatt eit nytt steg framover. Publikum gler seg tydeleg til denne reforma. Det er ein tankekross at me hittil har kunna gå på kino, teater, konsert og andre kulturtilbod på sundag, kunna sjå på fotball, gå på tur, høyre på radio og sjå på fjernsyn, men altså ikkje kunna gå på bibliotek for å lesa der eller låna med oss ei bok heim. Reint teknisk skjer denne nyvinninga ved at arbeidsmiljølova § 44 j blir endra slik at det kjem inn eit tillegg om at sundagsarbeid er tillatt når det gjeld bibliotek.
Ei undersøking publisert i tidsskriftet « Bok og bibliotek » nyleg viser stor interesse mellom publikum for denne reforma. Heile 20 % seier at dei helst vil bruka bibliotek på sundagar. Ettersom sundagsope har liten tradisjon i landet, er dette talet 20 % overraskande høgt.
Komiteen hevdar at det ikkje ligg føre tilgjengelege undersøkingar om brukarane sine ønske når det gjeld prioritering av opningstidene. Komiteen rakk truleg ikkje å lesa om denne undersøkinga som vart publisert i april, i tide til dei gav si innstilling 30. april. Undersøkinga viser at folk flest i 1996 var særs godt nøgde med sine lokale folkebibliotek, men ikkje særleg nøgde med opningstidene. Dersom ein set opp ein skala over dei kriteria som gjer at publikum er nøgde med biblioteket sitt, er geografisk plassering, fagkunnskap hjå dei tilsette, serviceinnstilling og bokutval dei fremste kriteria. Når det gjeld opningstidene, kjem dei langt ned på lista på det såkalla « brukertilfredshetsbarometeret », heilt ned på niande plass.
Folk innrettar livet sitt og endrar vanar i takt med og i samspel med endringar i samfunnsutviklinga. Ikkje alle går på tur om sundagane lenger, om dei nokon gong har gjort det. På den andre sida finst det folk som framleis greier å reisa seg frå TV-stolen i dei store sportshelgane, og som sjølve går ut, kanskje for å gå på kino, kanskje for å gå på tur, for å handla litt kanskje eller for å gå på biblioteket. Ja, kvifor ikkje kombinera alt dette i same sveiven når ein først skal ut? Praktiske gjeremål, fysisk fostring, kultur, leselyst og meir bokleg lærdom må vera ei ypparleg blanding.
Til slutt: Dette er ikkje ei skal-lov for kommunen, men ei såkalla kan-lov. Det blir opp til den einskilde kommunen å prioritera dette innafor sine rammer og ut frå den lokale interessa og den lokale trongen. Her treng ein ikkje halda ope heile dagen, kanskje eit par-tre timar kan greia seg somme stader og noko lenger andre stader. Byar og tettstader med mange studentar og elevar vil kanskje gå framom i førstninga, og kanskje trengst ikkje den aller dyraste bibliotekfaglege ekspertisen på denne dagen, men i alle fall må den konkrete iverksetjinga skje med grunnlag i lokale forhandlingar og med respekt for avtaleverket i arbeidslivet. Det som er såkalla « ubekvem » arbeidstid for somme, er kanskje midt i blinken for andre. Eg er samd med leiaren i Norsk Bib-
liotekforening som seier: « Dette dreier seg om publikumsrettede tiltak som må tilpasses mest mulig til befolkningens reelle behov. »
Ei slik haldning frå organisasjonen si side lover det beste for gjennomføringa av ei reform som det no er på høg tid å gjennomføra.
Statsråd Kjell Opseth : Det vil truleg vere kjent for dei fleste at denne saka har sin bakgrunn i ein søknad frå Trondheim kommune om dispensasjon i forhold til arbeidsmiljøloven § 44 om forbod mot søndagsarbeid. Denne søknaden vart avslått av Direktoratet for Arbeidstilsynet. Den vart klaga til departementet, som etter gjeldande lov måtte avslå søknaden. At denne saka no får ei lukkeleg løysing her i salen, er i realiteten berre positivt. Vi hadde nok i alle tilfelle tatt fatt i dette i departementet. Det ville nødvendigvis teke noko lengre tid, for vi må sende slike saker til høyring i samsvar med lov- og regelverk vedteke i dette huset. Gjennom denne måten å løyse det på går ein rundt den slags formalitetar.
Eg vil berre seie at eg er glad for at vi på denne måten gjer biblioteka meir tilgjengelege for publikum, og eg er for så vidt glad for at Høgre på denne måten er med på å gjennomføre Arbeidarpartiet sitt program for den perioden som faktisk ikkje er begynt enno.
Jon Lilletun (KrF) : Kristeleg Folkeparti understrekar søndagen sin spesielle karakter som kviledag, der flest mogleg får høve til å søkje rekreasjon for heile mennesket - både ånd, sjel og lekam.
Frå min eigen barndom hugsar eg at vi nokså jamleg var i kyrkja på søndagen, og etter kyrkjetid opna biblioteket. Mitt første møte med biblioteket var faktisk etter kyrkjetid på søndagen i den lille kommunen der eg voks opp, Vossestrand kommune. Difor er det på ein måte ikkje ein ny tradisjon. Om det var ope fordi loven ikkje var komen den gangen, eller det var på frivillig basis dette folkebiblioteket var drive, det veit eg ikkje, men i alle fall er det på ein måte ein tradisjon for at det går godt an å kombinere det som mange av oss meiner er det viktigaste på søndagen, med besøk på biblioteket.
Kristeleg Folkeparti ser på biblioteka som eit svært viktig offentleg kulturtilbod og stør dirfor forslaget om moglegheit for søndagsopne bibliotek, men legg til grunn at det skal vere ei avgrensa opningstid. Me føreset òg at opningstida blir avgrensa i samsvar med lov om heilagdagar og heilagdagsfred.
Folkebiblioteka er eit verdifullt alternativ til mange andre fritidsaktivitetar, til dømes òg til det som representanten Berg snakket om, at sofaen og fjernsynssjåinga kan hende av og til kunne ha godt av å verte avløyst med ei bok enkelte søndagar, ja for nokon av oss kvar søndag. Biblioteka er med på å stimulera barn og unge til lesing av bøker. Dette medverkar til å auke lesedugleiken og gje verdifulle møte med litteraturen. På biblioteket kan dei òg få del i musikk- og IT-kunnskap.
òg for vaksne er biblioteka ei viktig kjelde til opplysning, kunnskap og litterære opplevingar. Kristeleg Folkeparti ser det difor som viktig at ein legg til rette for best mogleg tilkomst til biblioteka.
På bakgrunn av dette er Kristeleg Folkeparti positiv til at arbeidsmiljølova § 44 j vert utvida med at søndagsarbeid vert tillate når det gjeld bibliotek. Etter gjeldande forståing av denne avgjerda i arbeidsmiljølova er det berre dei arbeidsoppgåvene som er naudsynte for publikumsbetjening, som vert tillatne som søndagsarbeid. Andre gjeremål, t.d. kontorarbeid og anna administrativt arbeid, vert ikkje tillaten, slik komiteens leiar også sa. Vidare går Kristeleg Folkeparti inn for at dei vitskaplege og faglege biblioteka ikkje skal verte omfatta av denne utvidinga i høve til lova.
Ei utviding av opningstida vil nødvendigvis ha økonomiske konsekvensar. Ei utviding av opningstidene må såleis verte sett i samanheng med andre lokale prioriteringar. Men Kristeleg Folkeparti meiner det er rett at det er kommunen sjølv ut frå lokale vurderingar og i samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar som har råderetten over om dei ynskjer søndagsopne bibliotek eller ikkje. For Kristeleg Folkeparti har det vore avgjerande at ein ved å gje moglegheit til søndagsopne bibliotek aukar tilkomsten til eit verdifullt kulturtiltak for befolkninga.
Presidenten: : Flere har ikke bedt om ordet til sak 2.
(Votering, se side 618)