| |
TALERE:
William Engseth (A)
(ordfører for
saken):
I proposisjonen som vi her behandler innstillingen til, fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag til ny lov om Oppgaveregisteret.
Målsettingen er å samordne og forenkle bedriftenes innrapportering til det offentlige, altså et ledd i arbeidet med å redusere det offentlige skjemaveldet for næringslivet, noe som særlig har vært et ønske fra små og mellomstore bedrifter. Registeret skal ha oversikt over hva slags informasjon ulike offentlige organer henter inn fra næringslivet, og skal være et samarbeidsorgan som både den offentlige forvaltning og næringslivet kan henvende seg til for å få bistand. Det foreslås at Oppgaveregisterets organisasjon og kompetanse reguleres i lov.
Som det framgår av proposisjonen, finner departementet at det etablerte Enhetsregisteret og Oppgaveregisteret innholdsmessig er så forskjellig at det ikke bør reguleres i samme lov. En har derfor funnet det riktig å gi en fullmaktslov som regulerer det mest vesentlige - med muligheter til å gi mer detaljerte regler i forskrift.
Det er vanskelig å få oversikt over hvilken informasjon ulike offentlige organer samler inn. Oppgaveregisteret skal her bidra ved at det lages en fullstendig oversikt over hvilken informasjon det offentlige samler inn fra næringslivet.
Det legges opp til at Oppgaveregisteret i praksis vil ha som hovedoppgave å bistå offentlig forvaltning med råd i forbindelse med utarbeidelse av nye og endrede oppgaveplikter for næringslivet, samtidig som registeret vil være høringsinstans for nye lover og forskrifter som kan medføre oppgaveplikter for næringslivet, og det skal særlig arbeide for at lover og regler utformes på en slik måte at næringslivet ikke får en ny, uforutsett oppgaveplikt å forholde seg til. Overfor næringslivet vil Oppgaveregisteret hovedsakelig fungere som et service- og rådgivningsorgan og som informasjonssentral, der ulike bransjer på en enkel måte kan få rede på hvilke offentlige oppgaveplikter en er underlagt.
Næringskomiteen sier seg i komiteinnstillingen enig med departementet i at det er behov for å samordne og forenkle bedriftenes innrapportering til det offentlige, og at det er behov for å redusere skjemaveldet, slik at næringslivet i størst mulig grad unngår å bruke tid til ikke-verdiskapende oppgaver.
Komiteen ser det som positivt at departementet fremmer en lov som kan bidra til forenklinger både i offentlig og privat sektor, og komiteen presiserer i innstillingen at det klart må framgå av forskriftene at Oppgaveregisteret skal redusere oppgaveplikten for næringslivet ved å sørge for effektiv samordning og utnyttelse av opplysninger som næringsdrivende blir pålagt å gi til offentlige organer.
Det er også positivt at Oppgaveregisteret kan bli en service- og rådgivningssentral for næringslivet, der bedrifter kan få opplysninger om hvilke oppgaveplikter en er underlagt, og komiteen forutsetter at slike opplysninger gis vederlagsfritt til bedriftene.
I tillegg til å skape forenklinger for næringslivet forutsetter komiteen i sin innstilling at registeret også vil bidra til samordning og forenkling innad i den offentlige forvaltning, og mener det må være et mål å unngå dobbeltrapportering og unødvendig merarbeid også i statsforvaltningen.
Komiteen er i innstillingen også opptatt av at Oppgaveregisteret blir tilført økonomiske ressurser for på et tidligst mulig tidspunkt å kunne yte den forventede service både ovenfor næringslivet og den offentlige forvaltning.
I proposisjonen framgår det at det har framkommet motforestillinger til at det skal være innsendingsplikt før en faginstans innfører en ny eller endret oppgaveplikt overfor næringslivet.
Komiteen slutter seg her til departementets vurderinger, og mener det er svært viktig at Oppgaveregisteret gis de nødvendige fullmakter til å vurdere samordningsmulighetene før en ny oppgaveplikt pålegges næringslivet. Uten at Oppgaveregisteret gis en slik mulighet, vil det etter komiteens mening ikke være mulig å følge opp intensjonen i lovframlegget.
I innstillingen viser også næringskomiteen til departementets vurderinger av personvernet og taushetspliktlovgivningen.
Komiteen understreker i sin innstilling at bruken av registeret ikke må bidra til å svekke personvernet, og har merket seg at Oppgaveregisteret skal holde oversikt over hvilke offentlige organer som har samordnet opplysninger.
Den registrerte må ha en ufravikelig rett til å få vite hvilke opplysninger de ulike offentlige etater har samlet inn, og næringskomiteen er enig med departementet i at Oppgaveregisteret vil kunne forebygge misbruk og spredning av overskuddsinformasjon.
Det er først og fremst opplysninger knyttet til næringsvirksomhet som skal samordnes i forbindelse med Oppgaveregisteret, og komiteen understreker i sin innstilling som svært viktig at den enkelte bedrift kan være trygg på at den offentlige forvaltning ikke bidrar til å spre sensitiv informasjon av økonomisk og konkurransemessig art, og at samordning av oppgaveplikter bare skjer i de tilfeller hvor de aktuelle offentlige etater i utgangspunktet har lovhjemmel til å innhente opplysningene. Både for næringslivet og det offentlige er det svært viktig at Oppgaveregisteret fungerer etter intensjonen.
Etableringen av Oppgaveregisteret kan gi ny kunnskap og bedre forståelse for hvordan statsforvaltningen fungerer. En framtidig evaluering av Oppgaveregisteret kan også gi grunnlag for å vurdere om den operative bruken av registeret også har avdekket andre forenklingsmuligheter i offentlig forvaltning - utover det som har å gjøre med samordning av oppgaveplikter.
På denne bakgrunn mener næringskomiteen i innstillingen at Oppgaveregisteret dersom det fungerer etter intensjonen, også kan bli et viktig styringsverktøy og korrektiv for utviklingen av forvaltningen i åra framover.
Med dette anbefaler jeg Odelstinget å slutte seg til næringskomiteens enstemmige innstilling.
Svein Ludvigsen (H) (komiteens leder):
Jeg slutter meg til den fremstilling som saksordføreren hadde av saken, og understreker at det er en samlet komite som anbefaler loven vedtatt.
Høyre støtter altså intensjonen bak opprettelsen av Oppgaveregisteret, og vi er svært tilfreds med at en samlet komite i sine merknader har innskjerpet hensikten med loven, nemlig at næringslivets oppgaveplikter skal reduseres, standardiseres, forenkles og samordnes. Vi kunne nok ha ønsket en klarere presisering i lovens § 1 om at loven skal se til at så skjer, men mener at dette må følge loven i praktiseringen av den, i og med at en samlet næringskomite i sine merknader har poengtert dette så sterkt som den har gjort. Høyre legger også vekt på at det fra næringslivets side er ansett at fordelene med den foreslåtte ordningen er langt større enn ulempene.
Jeg viser også til at Oppgaveregisteret skal ha oversikt over hva slags informasjon ulike offentlige organer henter inn fra næringslivet, at det skal være et samarbeidsorgan hvor både den offentlige forvaltning og næringslivet kan henvende seg for å få bistand. Målsettingen er å samordne og forenkle bedriftenes innrapporteringer til det offentlige, dvs. et ledd i arbeidet med å redusere det mye omtalte og utskjelte skjemaveldet. I så måte vil jeg understreke at hovedmålet med nyvinningen ikke må tapes av syne når loven skal praktiseres i virkelighetens verden, nemlig å oppnå en reduksjon av den totale belastningen som ulike oppgaveplikter innebærer for næringslivet, særlig for de små og de mellomstore bedriftene. Dette må departementet etterleve, i og med at hele næringskomiteen, og dermed Odelstinget, legger slike vurderinger inn som en premiss for lovens hensikt og praktisering. Det samme gjelder at informasjon, veiledning og rådgivning skal gis vederlagsfritt til næringslivet, som også saksordføreren sterkt understreket.
I denne sammenheng vil jeg spesielt gjøre statsråden oppmerksom på den merknaden komiteen har tatt inn om at næringslivet aktivt må trekkes inn i utformingen av forskriftene når Oppgaveregisteret konkret skal utvikles og utformes. En samlet komite ber departementet ta initiativ til at næringsorganisasjonene trekkes inn i det videre arbeidet med utviklingen av registret, og jeg ber statsråden bekrefte at så vil skje, likeså hvordan hun ser på de praktiske håndgrepene som må gjøres i denne sammenhengen.
Jeg synes også det er grunn til å påpeke at når Oppgaveregisterets organisasjon og kompetanse reguleres i en egen lov, må det gjøres visse lovendringer i taushetspliktlovgivningen for å kunne åpne for en viss utveksling av informasjon mellom offentlige organer. I så måte vil vi i Høyre understreke viktigheten av personvernhensynene i denne saken. Problemstillingen dukker opp når det er snakk om å samordne informasjon statlige organer imellom. De fleste næringsdrivende sender inn oppgaver til de ulike statsorganene uten tanke på hvilket statsorgan som er adressat. « Staten » oppfattes som en enhet, og informasjonsutveksling mellom statsorganene anses vanligvis som uproblematisk.
For næringslivet skal Oppgaveregisteret gi seg utslag i mindre tidsbruk til utfylling av oppgaveplikter ved at de slipper å sende inn den samme informasjonen til flere statlige etater. Departementet viser til at selv små reduksjoner i oppgavepliktbelastningen for næringslivet vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster på kort og lang sikt. Høyre er derfor enig i at det om en tid må foretas en evaluering i form av en kost-nytteanalyse av Oppgaveregisteret.
Til slutt: Hvis man i departementene nå kunne ha som målestokk for Oppgaveregisterets suksess hvorvidt småbedriftene opplever en enklere hverdag, dvs. bruker mindre tid til utfylling av skjemaer og mer tid til produktivt arbeid, så er meget vunnet ved dette nye Oppgaveregisteret. For i Høyre er vi av den klare formening at det ikke er noe mål i seg selv å opprette et register med full oversikt over alle statlige skjemaer, dersom ikke dette kommer næringslivet til gode i hverdagen.
Lars Gunnar Lie (KrF) : Sjølv om dette er ei samrøystes innstilling frå næringskomiteen, finn eg det naudsynt å presisera ein del sider ved lovframlegget.
For det første syner eg til den utgreiinga saksordføraren gav. Den var svært god. Eg sluttar meg til det som han gav uttrykk for. Det er òg viktig å merka seg at det er skapt forventingar i næringslivet til at dette skal medverka til at oppgaveplikta for næringslivet vert redusert. Derfor er det svært viktig at departementet merkar seg sjølve målsetjinga og dei formuleringane som komiteen har teke inn. Det er premissar som ein samla komite legg til grunn for at dette skal kunna fungera skikkeleg og godt for næringslivet.
Når det gjeld sjølve organiseringa, vil også eg understreka at det er viktig at næringslivet vert med og får høve til å påverka og vidareutvikla Oppgaveregisteret på ein god måte. Det har også vore litt otte for at formuleringa om høvet til å kunna ta betaling, også skulle gjelda opplysningar frå registeret. Derfor har komiteen funne det naudsynt å leggja inn setninga: « og forutsetter at slike opplysninger gis vederlagtsfritt til bedriftene ».
Til slutt vil eg leggja til at det er viktig å få dette registeret i funksjon, slik at vi kan vera i stand til å sjå resultat. Når vi ser resultata, kan vi også bedømma effekten av dei, og effekten må vera god i høve til næringslivet. Det er det vi er opptekne av.
Øystein Hedstrøm (Frp) : Det offentlige skjemaveldet overfor bedriftene har nådd et betydelig nivå og medfører betydelige utgifter. Disse kostnadene kan deles inn i følgende: Bedriftenes egen arbeidstid medgått for å innhente de relevante opplysninger og føring av skjemaer. Det er kommet flere anslag over kostnader for dette fra Næringslovutvalget og Rasjonaliseringdirektoratet, og det dreier seg om beløp i milliardklassen. Det er også kostnader med å bearbeide opplysningene i de offentlige etater som ønsker informasjonsinnhenting. Det dreier seg også om betydelige beløp. Det er også en kostnad ved det forhold at skjemavelde og byråkrati generelt oppfattes som et problem for potensielle næringsdrivende og leder til færre nyetableringer.
Særlig i de små bedrifter kan nyskapning hemmes dersom man har følelsen av at mye tid og krefter går med til å fylle ut offentlige skjemaer. I en 20-årsperiode i Norge ble det gjentatte ganger nedsatt nye utvalg som skulle se på en forenkling av offentlig datainnkreving, men svært lite skjedde som betydde noe i praksis for små og mellomstore bedrifter.
Norge var i ferd med å komme i bakleksa fordi man i mange andre land var opptatt av å begrense rapporteringsplikten, eller sagt på en annen måte: gi eget lands bedrifter et konkurransefortrinn fremfor norske bedrifter.
Det første konkrete skritt på veien for å forenkle og redusere skjemaveldet i Norge kom ved etableringen av Enhetsregisteret i 1995. Men en kan ikke tro at et slikt grunndataregister kan fikse alt. Enhetsregisteret vil være ett av flere virkemidler for å angripe skjemaveldet - ett av flere tiltak for å oppnå en reduksjon av bedriftenes oppgaveplikt. Vi må dessverre innse at papirflommen fra det offentlige er som et mangehodet troll, og vi må ikke tro at det drepes bare ved å innføre et grunndataregister. Derfor stiller Fremskrittspartiet seg positive til etableringen av et oppgaveregister. Det gjør også de organisasjoner som representerer de næringsdrivende. Her blir det påpekt at næringsdrivende påføres urimelig tyngende og tidkrevende byrder som følge av oppgaveplikter til offentlige organer. De næringsdrivende har særlig reagert på dobbeltrapportering og manglende samordning mellom statlige organer.
Bedriftene har et stort behov for raskt å få informasjon, råd og veiledning om eksisterende oppgaveplikter. Næringslivets Skjemaråd og de ulike næringsorganisasjoner vil også ha behov for å få informasjon om opplysninger de er pålagt å gi til det offentlige.
Fremskrittspartiet har store forventninger til det nye Oppgaveregisteret. Nå kan bedriftenes innrapportering til det offentlige samordnes og forenkles. Næringslivet vil, om registeret fungerer etter intensjonen, få mindre belastning gjennom færre skjemaer. Samtidig kan registeret ivareta visse servicefunksjoner overfor bedriftene, gi råd og informasjon om hvilke oppgaveplikter de er underlagt.
Fremskrittspartiet ser det som svært viktig at det nå tas et nytt skritt i kampen mot skjemaveldet. Ved en systematisk gjennomgang av rapporteringsplikten og med konstruktive forslag til forenklinger kan det være betydelige beløp å spare. Selv om det kontinuerlig foregår et forenklingsarbeid, skjer det også en del utenfor Norges grenser som kan tyde på at omfanget av skjemaer kan øke. Jeg tenker da på EUs krav om detaljert næringslivsinformasjon.
Vi får håpe at et samarbeid mellom næringslivets organisasjoner og myndighetene vil gi de ønskede resultater.
Statsråd Grete Knudsen : Det har i over 20 år vært arbeidet med forsøk på å forenkle skjemaveldet, og det tidligere Rasjonaliseringsdirektoratet utredet allerede i 1978 hvor mye tid bedriftene brukte på å fylle ut ulike skjemaer til den offentlige forvaltning. I 1988 kom det en offentlig utredning om det samme. I 1991 opprettet Næringslovutvalget, som arbeider med regelverksforenkling for næringslivet, en arbeidsgruppe som skulle se på dette, og arbeidsgruppen kom da frem til at man burde opprette et permanent organ som skulle administrere forvaltningens overordnede samordningsarbeid. Også Statskonsult har utarbeidet flere rapporter om det samme, slik at dette temaet har faktisk stått på den politiske dagsordenen i mange år uten at det har ført til synlige konkrete resultater. Men den informasjonsteknologiske utvikling har først nå gjort det mulig å få til noe som virkelig monner. Nå er det endelig i ferd med å skje noe på denne fronten, og vedtakelse av loven vil være et viktig skritt i dette arbeidet.
Det er grunn til å skryte litt av Norge i så henseende, for vi er faktisk fremst på dette området. Og så vidt jeg vet, er vi det første landet som får et så avansert teknisk register som Oppgaveregisteret. I den forbindelse vil jeg nevne at flere andre land nå viser interesse for å etablere tilsvarende registre i sine land.
Som et ledd i Oppgavepliktprosjektet opprettes en permanent database der samtlige oppgaveplikter til den offentlige forvaltning skal registreres. Databasen er lagt til registrene i Brønnøysund, og den er også nå ferdig utviklet.
I proposisjonen er foreslått de lovendringer som må til for at vi skal kunne redusere antall oppgaveplikter gjennom samordning av opplysninger mellom offentlige organer. Under utarbeidelsen har departementet vært i kontakt med Datatilsynet, og bl.a på grunn av Datatilsynets konsesjoner var det nødvendig å innføre en samordningsplikt for de offentlige etatene. Den enkelte bedrift som nå ønsker å vite hvor den innsendte informasjon ble distribuert innen forvaltningen, vil kunne få dette opplyst ved henvendelse til Oppgaveregisteret. Denne ordningen bidrar også nå til at vi ivaretar hensynet til personvernet.
Jeg har også merket meg at komiteen på sikt ønsker at departementet skal vurdere om loven bør gjøres gjeldende for all offentlig forvaltning. Det vil vi selvsagt vurdere, men i første omgang mener vi at det er riktig at vi får høste noe erfaring med registeret slik det nå er foreslått, før vi tenker på å utvide det. Vi befinner oss her i ukjent terreng, og vi bør ta ett skritt av gangen.
Jeg ser også at komiteen advarer mot at Oppgaveregisteret blir et nytt rapporteringsorgan som næringslivet må forholde seg til. Dette vil ikke føre til noen økt byråkratisering for næringslivet, tvert imot. Videre ser jeg
også at komiteen ber departementet ta initiativ til at næringslivsorganisasjonene trekkes aktivt inn i arbeidet. Til det vil jeg si at det allerede er etablert en slik kontakt mellom Oppgaveregisteret og næringslivsorganisasjonene, og vi skal styrke disse båndene ytterligere. I tillegg til sin hovedfunksjon med å bistå den offentlige forvaltnings samordningsarbeid, skal også Oppgaveregisteret overfor næringslivet hovedsakelig fungere som serviceorgan og informasjonssentral der næringslivet på en enkel måte vil får rede på hvilke offentlige oppgaveplikter nettopp de er underlagt. Og som også komiteen forutsetter, vil denne tjenesten være gratis.
I forbindelse med samordningsarbeidet vil det ganske sikkert oppstå et behov for etter hvert å endre lover og forskrifter. Dette arbeidet vil måtte ta noe tid, og Regjeringen har derfor foreslått at registeret først skal evalueres etter fem år, nettopp på grunn av at vi må følge opp med ulike forskrifter og lovverk. Jeg ser at komiteen ber departementet vurdere en evaluering på et tidligere tidspunkt, og det vil jeg selvfølgelig vurdere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 619 f.)